hits

desember 2017

Hyllest til blodfersk adventskrim

MESTERDETEKTIVER: Ine Jansen og Trond Fausa Aurvåg i kostelig samspill som selvbestaltede mesterdetektiver. Alle foto TVNorge.

Dette er en hyllest til blodfersk, norsk fjernsynskrim. Nærmere bestemt nå i adventstida. Enda nærmere bestemt: Jul i Blodfjell på TVNorge.

Men rett skal være rett:

I utgangspunktet var det nok reprisen på den hyperkoselige NRK-serien Jul i svingen som gjorde at alle vi med barn i riktig alder har benket oss foran tv-skjermene hver eneste kveld nå i den søte førjulstid.  

For her går det ikke an å fuske, selv om vi strømmer: I advent kan du ikke se hele serien på en helg. Her må du pent sette deg ned hver kveld og se en ny episode, helt fram til julaften. 

Og så, etter at Nure, Linus og ikke minst Åsa har rullet over skjermen i sin tredje reprise, er det tid for årets jule-nyskapning:

Atle Antonsen og Fridtjov Såheim har framtredende roller i familien Soots jakt på søkkrike onkel Conrads arv.

For her, på TVNorge, åpenbares en av de mest vellykkede parodiene jeg har sett på lenge, en varm harselas over alt vi har kjært fra nordisk krim noir og mer internasjonale suksesser.

Her ser du igjen nesten-scener fra The Shining (Ondskapens hotell) og nesten-figurer fra mer tradisjonell Agatha Christie. 

Likevel er det den selverklærte mesterdetektiven Svein Soot (Trond Fausa Aurvåg) i en kostelig parafrase over Varg Veum-filmene som lyser sterkest. Sammen med den danske tapte-postpakker-detektiv Nanna Soot (Ine Jansen)  - i en stram kombinasjon av Sarah Lund fra Forbrytelsen og Saga Noren fra Broen.

Men her er også hele kremlaget med Atle Antonsen, Lene Kongsvik, Jon Øigarden, Fridtjov Såheim og den forholdsvis ferske Kevin Vågenes. Alle i mer eller mindre hysteriske situasjoner, morsomme for barna, men også med rikelige referanser for oss voksne. 

Lene Kongsvik Johansen spilller Liv i Jul i Blodfjell
Lene Kongsvik som livsstilsforfatter og misfornøyd ektefelle.

TVNorge opplyser at første episode til nå er sett av nesten 800 000 (både lineært og digitalt). De øvrige har hatt et snitt på nesten 700 000 pr episode. Det er mye. 

Nå i helga kommer innspurten, og hele familien sitrer av spenning:

For hvor mange ganger skal Svein si "Heeeeeeeelvettte!" nesten like intenst som Helge Jordal gjorde over en lunken russisk pølsegryte i legendariske Orions Belte?

Og kommer Nanna noen gang til å ta av seg strikkagenseren før julen ringes inn? Og ikke minst: Klarer den utspekulerte morderen å stikke av med arven fra søkkrike onkel Conrad?  

Mannen bak er Kjetil Indregard. Foto Aschehoug

Du som kanskje ikke har barn, og har brukt adventstida til helt andre ting: Unn deg akkurat denne adventskalenderen. Noen har satt aldersgrense 12 år på den, men den kan anbefales for voksne også. Gjerne i lystig lag.

Så til slutt: Jul i Blodfjell er bygd på en ide av Kjetil Indregård. Det var han som skrev Jul i Svingen også.

Tilfeldig? Neppe.

Jon Øigarden som utagerende sjarmør.

Støres umulige spagat

UMULIG: Jonas Gahr Støre forsøker å si to ulike ting samtidig. Foto Scanpix.

Problemet til Jonas Gahr Støre i Giske-saken er at han er i ferd med å sette en slags uoffesiell rekord i dobbelkommunikasjon.

Sakene om Trond Giskes forhold til kvinner er i ferd med å bli et politisk drama som kan utvikle seg inn i julen.

I går sa politisk redaktør Kjetil B. Alstadheim i Dagens Næringsliv at Støre har abdisert som partileder ved å la Giske nærmest være saksbehandler for sin egen sak direkte på Dagsrevyen.

I dag sier også Aftenpostens politiske redaktør Trine Eilertsen rett ut at Giske bør trekke seg. Dette er nok det eneste logiske. 

Resultatet av kritikken i mediene er at Jonas Gahr Støre nå er ute i alle kanaler og snakker om hvor alvorlig Arbeiderpartiet ser på Giske-saken. Etter sentralstyremøtet i går kveld sier han at Trond Giske har "svært lite å gå på", og at det kan komme nye varsler mot Giske. Han vil heller ikke utelukke varsler som innebærer politianmeldelse.

Men:

Problemet til Støre og Arbeiderpartiet er at de forsøker å si to forskjellige ting - samtidig.

På den ene siden sier Støre at han tar det alvorlig. Han "skryter" til og med av at aldri har en partileder noen gang kommet med så sterk kritikk mot en nestleder.

Men på den andre siden er det ikke er så alvorlig at Giske bør trekke seg.

Det er dette som er kjernen i Støres umulige spagat. Og som gjør at saken nå ikke bare dreier seg om Giske, men hele dagens lederskap i Arbeiderpartiet.

For de må nesten bestemme seg: 

Enten er ikke denne saken så alvorlig. Da handler den altså ikke om seksuell trakassering eller tilsvarende ukultur som er virvlet opp i kjølvannet av #Metoo- kampanjene. Da må han si det klart og tydelig: "Saken er ikke så alvorlig at Giske bør trekke seg som nestleder".

Eller så er saken alvorlig. Da må Giske uvegerlig ta konsekvensen av det, og trekke seg som nestleder.

Slik den øverste sjefen for Arbeiderpartiet snakker i dag, forsøker han å si begge tingene samtidig.

Det er selve definisjonen på dobbelkommunikasjon.

Når hattene blir mange, og jula setter inn

PÅVIRKET: Partileder Siv Jensen lot seg tydeligvis ikke påvirke av First House-rådgiver Sylvi Listhaug i saken om norsk OL-søknad. Foto: Scanpix

 

Igjen står First House i sentrum for en sak som kan bringe kommunikasjonsbransjen og norsk politikk i vanry. Norges Idrettsforbund (NIF) trenger vi ikke snakke om, de er allerede ferdig kompromittert.

Konkret dreier det seg om offentliggjøringen av million-fakturaene som ble sendt fra First House til den dumsnille onkelen på Ullevaal i perioden 2011-2015. Til sammen sendte byrået regninger til NIF for over ti millioner kroner, og sentralt i Dagbladets avsløring i går står bruken av daværende First House-rådgiver Sylvi Listhaug.

Den store saken som NIF skulle hjelpes til å "vinne", var at Norge skulle søke OL i 2022. Ett av partiene som skulle påvirkes, var Fremskrittspartiet. Og hva var da mer naturlig å bruke enn en sentral Frp-politiker - ja, til og med så sentral at hun satt i partiets sentralstyre?

Slik tenker altså et kommunikasjonsbyrå som ikke akkurat har stått øverst på etikk-pallen siden oppstarten i 2010.

LES OGSÅ: Å bli dradd gjennom søla med utestemme

ELLER DENNE: Keiserens nye First House

For oss tilskuere er dette en underlig historie:

En politiker som sitter helt inne i partiets innerste sirkler blir altså brukt for å drive lobbyvirksomhet mot sitt eget parti. Eller tydeligere: Hun blir betalt av utenforstående for å påvirke sine egne partifeller. 

Selv sier Sylvi Listhaug til Dagbladet at hun i september 2013 ikke visste at hun skulle bli utnevnt til landbruksminister like etterpå. Hun hadde en jobb som måtte "utføres på en profesjonell måte», og erklærte seg dessuten inhabil i alle spørsmål om OL både i partiet og regjeringen, forklarer hun. 

Jammen, da så.

Å erklære seg inhabil når sakene formelt er oppe, er jo bare en selvsagt - men liten side av saken. Hovedsaken er jo alle de uformelle diskusjonene om OL i alle partisammenhenger, og ikke minst den detaljerte kunnskapen om hvilke OL-argumenter som er viktigst for Frp-politikerne. Dette er "innside-informasjon" som selvsagt er gull verdt for kunden. Noe som også utdragene fra fakturaene viser: 

"Arbeid med utkast FrP" , "justering strategi FrP", "Møte gjennomgang FrP-strategi" osv. osv. 

Første spørsmål er hva Sylvi Listhaug selv tenker om dette i dag. Det velger hun å svare formalistisk på.

Andre spørsmål er hvordan First House kunne tillate det den gangen. Mange andre byråer har nemlig etiske regler mot akkurat dette:

  • Noen steder kan man rett og slett ikke bli ansatt som rådgiver dersom man samtidig har sentrale verv i et politisk parti.
  • I andre byråer kan man bli ansatt, men må drive med andre ting enn politikk - for eksempel medietrening eller rådgivning mot bedriftskunder.

Av den åpenbare grunn at hattene kan bli for mange.

Men ikke slik i First House. Her er et sentralstyremedlem i Fremskrittspartiet "en naturlig bidragsyter i arbeidet med å kartlegge holdninger til OL blant ulike målgrupper, spesielt på nei-siden", ifølge First House-sjef Per Høiby.

Og spesielt i Fremskrittspartiet, kunne han lagt til. Men det gjorde han ikke.

Og her er det tredje spørsmålet:

Hva synes det politiske partiet selv om at et betrodd medlem av sentralstyret fikk godt betalt av en kunde for å påvirke dem i et politisk spørsmål? 

- Jeg synes dette er helt uproblematisk, valgte partileder Siv Jensen å si i Politisk kvarter denne onsdag morgenen nå i siste uka før jul, og brukte som bærende argument at Frp jo sa et rungende "nei" til OL-søknad den gangen.

Som om saken lukter bedre av at First House ikke fikk det til, og at Norges Idrettsforbund også her kastet millioner av kroner rett ut av vinduet. 

Her kan Stortinget redde mange liv

NARKOREFORM: Sturla Haugsgjerd i Foreningen Tryggere Ruspolitikk har vært en av pådriverne for å overbevise helseminister Bent Høie (H).

 

Endelig ser det ut som om Stortinget er klar for det første skrittet mot en narkotikareform som kan kan redde hundrevis av liv.

En budsjettinnstilling fra helse- og omsorgskomiteen gjør det klart at det nå er flertall for å avkriminalisere narkotikabruk her i landet. Konkret betyr det at hovedansvaret for rusomsorg og illegale rusmidler overføres fra justis- til helsesektoren.

Det er Høyre, Arbeiderpartiet, Venstre og SV som danner flertallet i komiteen. Frp og KrF er imot. 

Det er viktig å få med seg at flertallet ikke går inn for legalisering, men avkriminalisering. Skillelinjene må selvsagt gås opp, men hovedpoenget er at narkomane skal møtes som det de er: som syke, som pasienter, som mennesker som trenger helsehjelp - ikke straff.

Dette skrev jeg mer inngående om for to måneder siden, da helseminister Bent Høie (H) fikk overrakt 13 tekster for en mer human narkotikapolikk av flere bruker- og pårørendeorganisasjoner:

De narkomane er syke, ikke kriminelle

I dag klokka 13 på fredag den 13. oktober fikk helseminister Bent Høie overrakt 13 tekster om en mer human narkotikapolitikk. Han bør nå benytte sin historiske sjanse til å bli helseministeren som avkriminaliserer narkotika i Norge. Jeg tror de fleste av oss har hatt en nagende mistanke om det: Måten vi behandler narkomane på holder ikke.

 

Det er liten tvil om at kursendringen i narkotikapolitikken vil bli vanskelig. KrF og Frp kommer med vektige innvendinger, blant annet at legalisering kan gi feil signal til ungdommer som gjerne kunne tenke seg å teste for eksempel cannabis. 

Det er mulig.

Men det er også mulig at for noen grupper er det selve forbudet som skaper spenningen, og at et mer avslappet diskusjonsklima gjør det mulig å nå gjennom med bedre informasjon om skadevirkninger.

Det er også mulig at dagens kriminalisering i seg selv er med på å bringe ellers lovlydige ungdommer og voksne over i en gråsone som det bare er kriminelle organisasjoner som tjener på.

I februar skal helse- og sosialkomiteen også på studietur til Portugal. Der finnes nemlig en av hovedbegrunnelsene for nødvendigheten av en ny narkotikapolitikk.

I Portugal har de nemlig sluttet å dø av overdoser. Nærmere bestemt: 

  • I 2016 hadde Portugal, med 10,3 millioner innbyggere, 44 overdosedødsfall.
  • Norge, med 5,2 millioner innbyggere, hadde 266 overdosedødsfall.

Med andre ord: Med en tilsvarende narkotikapolitikk ville det være mulig å tenke seg at antall årlige overdoser i Norge skulle vært 22 - ikke 266.

Det vil si over 200 menneskeliv spart. Hvert eneste år.

Ingen tror at det er så enkelt. 

Men ett eller annet med ruspolitikken i Norge er rav, ruskende galt. Noe som gjør at vi mister altfor mange av våre beste folk hvert eneste år.

Det skal stortingsflertallet ha ros for endelig å ta tak i.

 

Løgn og forbannet statistikk

SSB-RAPPORT: Hva er egentlig fakta bak tallene? 

Begge sider i innvandringsdebatten må skjerpe seg når det gjelder den siste kriminalitets-statistikken fra Statistisk Sentralbyrå.

Statistikken som kom for to dager siden er kontroversiell. Først forlangte SSB en stiv pris for å lage den, noe som av enkelte ble tolket som at de "nektet". Deretter ble den direkte bestilt av Sylvi Listhaug og Justisdepartementet, som også har betalt det den kostet.

Men nå foreligger rapporten "Kriminalitet blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre" - og straks er lurvelevenet i gang:

- Dette viser det vi har sagt hele tiden, innvandrer-kriminaliteten er skyhøy! roper den ene siden.

- Ne-hei! Nordmenn er like kriminelle! roper den andre. 

Det er den britiske statsministeren Benjamin Disraeli som allerede på 1800-tallet skal ha uttalt den berømte setningen: "Det er tre typer løgner: løgn, forbannet løgn, og statistikk".  

Han påpekte dermed hvor lett det er å lese tall slik at de tilfeldigvis passer til det du selv har ment hele tiden. Eller mer direkte: at enkelte bruker statistikken bevisst for å opprettholde myter og usannheter.

Benjamin Disraeli (1804-81)

Til "innvandringsmotstanderne" først:

Vi vet at det er høyere kriminalitet blant menn enn hos kvinner. Vi vet også at det er høyere kriminalitet blant unge menn enn hos eldre menn. 

Når vi da vet at mange innvandrerne til Norge er unge menn, er vi nødt til å sammenlikne dem med norske unge menn. Ellers får vi ikke et riktig sammenlikningsgrunnlag. Dette har SSB gjort, og skriver:

"Helt sentralt her er at unge menn vesentlig oftere begår lovbrudd enn andre grupper. Det er følgelig rimelig å forvente at befolkningsgrupper med en stor andel unge menn er overrepresentert i kriminalstatistikken nettopp fordi de består av en større andel unge menn."

Det er selvsagt de justerte tallene vi må bruke i debatten. Da ser vi at kriminaliteten særlig blant norskfødte med innvandrerforeldre er høyere enn blant andre nordmenn, men ikke så høye som enkelte vil ha det til:

Det er de justerte tallene som er mest sanne, og som må brukes i debatten. Kilde SSB

Så til "innvandringstilhengerne": 

Men noen "innvandringstilhengere" går lenger. De vil også justere for sosioøkonomiske forskjeller, altså klasse, fattigdom eller arbeidsledighet. Det vil si: Hvis de fleste afghanske flyktningene til Norge er fattige, arbeidsledige unge menn - så må du sammenlikne med fattige, arbeidsledige unge norske menn, hevder de. Og vipps - da har du rasjonalisert bort nesten hele den statistiske forskjellen. 

Og slikt er selvsagt fristende å gjøre for de som gjerne vil tenke bare godt om menneskeheten. Slik som svenskene. Men den overhengende faren er at da fortsetter vi bare å lukke øynene for det tallene faktisk kan fortelle oss. 

For selv om man kan forklare tallene ut fra forskjellige variabler, så er det ikke slik at tallene forsvinner

Det er fortsatt slik at unge menn fra Kosovo, Irak og Somalia  er på toppen av kriminalitetsstatistikken i Norge, med iranere og afghanere hakk i hæl:

 

Hos danskene stiger kriminaliteten når vi justerer. Det må bety at det er mange eldre, danske kvinner i Norge. Kilde Nettavisen/SSB

Og dette er nyttig å vite, for disse tallene fra Synøve N. Andersen og de andre forskerne i SSB kan man faktisk bruke til noe:

Man kan sette inn tiltak spesielt rettet mot unge, menn fra Kosovo. Eller Irak. Og ikke minst: man kan mobilisere hele det kosovo-albanske og irakiske miljøet i Norge. For dette vil de antakelig være takknemlig for å bli tatt med på, som kompetente, ansvarlige mennesker. For de synes heller ikke det er noe hyggelig at ungdommene deres topper kriminalitetsstatistikken. 

Synøve N. Andersen har levert viktige tall som kan brukes til noe. Foto SSB

Og så kan vi forske videre: 

Er det slik at kriminaliteten er ulik blant de ulike nasjonalitetene? Er det slik at noen nasjonaliteter står langs Akerselva og selger dop, mens ungdommer fra andre kanter av verden stjeler biler eller materialer fra byggeplassene? 

I så fall er det viktig informasjon. For da trengs kanskje ulike tiltak til de ulike gruppene. 

Et annet viktig punkt: Statistikken viser at kriminaliteten er høyere blant andregenerasjons innvandrere enn blant førstegenerasjon. Hvorfor det? Her trengs det åpenbart mer forskning. 

En gledelig ting: Kriminaliteten både blant første og andre generasjon har faktisk gått nedover de siste 15 årene, selv om den har økt igjen de siste tre.

Den viktigste lærdommen fra tallene er kanskje likevel det som ofte er kronargumentet til den kjente svenske økonomen og tallknuseren Tino Sanandaji, som også har vært i Norge mange ganger:

Tallene dokumenterer gjerne at det ikke står så bra til. Men at de ofte er bedre enn det de verste pessimistene vil ha det til.

Mistroens farlige spiral - faktisk

ELLER DELVIS: Helt feil eller delvis feil? Det er spørsmålet som Faktisk.no burde vurdert litt nøyere.

Om det er slik at det norske debattklimaet er blitt forverret den siste tida, hvem har i så all ansvaret for det?

Jeg har ikke tenkt å forsøke meg på noe faktisk svar på spørsmålet. Men litt nærmere kan vi kanskje komme:

I forrige uke sto Faktisk.no i fokus. Magasinet Side3/Nettavisen hadde skrevet en sak der tittelen ble strukket litt langt, og fikk karakteristikken "Faktisk helt feil". I kjølvannet av dette avdekket jeg systematisk motvilje mot åpenhet, ledende spørsmål og tildels lurvete metoder hos faktasjekkerne.

I diskusjonen som fulgte oppdaget vi noe påfallende:

Vi fikk voldsomme heiarop fra ytterste høyre. Og tilsvarende mistro og motvilje fra venstre. Hvorfor det?

Selve saken handlet om et opprop om tiltak for å redde verden fra miljøkrise. Det var ingen tydelig høyre- eller venstrevinkel  i verken oppropet eller artikkelen som skulle tilsi en slik reaksjon.

Så hvorfor heiet høyresiden i kommentarfeltet så voldsomt på at vi skulle "ta" Faktisk.no?

Og hvorfor var det så mange på venstresiden som nærmest instinktivt skulle forsvare alt Faktisk.no hadde gjort, til tross for den betydelige dokumentasjonen vi la på bordet? 

Jeg tror svaret er foruroligende - og det ble tydeliggjort denne uka, da stortingsrepresentant Mazyar Keshvari (Frp) - ifølge twitter-figuren Forsberg - nektet å svare på spørsmål fra Faktisk.no.  Noe som naturlig nok fikk mange på venstresiden, blant annet Forsberg til å reagere:

Twittermeldingen fra Forsberg. Faksimile

Reaksjonen hans er forståelig, og i dagens dabattklima vil jeg presisere:

Jeg er enig med ham. Jeg synes det ville være foruroligende om en norsk stortingspolitiker kom med påstander i et intervju på Resett, og deretter nekter å gi kommentar til Faktisk.no eller andre aviser etterpå. 

(Keshvari påpeker at dette ikke er korrekt, se presiseringen nederst)

Som politiker skal du vite at uansett hvilket parti du tilhører: De fleste velgerne dine leser aviser, ser på tv, hører på radio hver dag. Å ikke svare på spørsmål fra seriøse medier er ikke bare arrogant. Det viser et udemokratisk sinnelag.

Og, som Forsberg skriver: Det kan bety at vi er på vei mot en mediehverdag som i USA - der en fersk undersøkelse viser at rundt 80 prosent av republikanerne ikke har tillit til de ordinære mediene. Tilsvarende tall for Demokratene er rundt 25 prosent, og viser en så  fullstendig ulik verdensoppfatning at at de to partene omtrent ikke klarer å snakke med hverandre.

Dette farlig.  

Men her har også Faktisk.no selv et ansvar. Noe jeg også påpekte i den forrige "krangelen" mellom Faktisk.no og Nettavisen. 

Faktisk.no ble opprettet i et opprivende klima etter Brexit og den amerikanske valgkampen. Det ble avslørt at falske nyheter ble mer lest enn reelle nyheter, og både Facebook og Google satte i gang tiltak for å stanse flere av de falske "nyhetsnettstedene". Derfor ble også Faktisk.no opprettet. Men siden de tydeligvis ikke fant så veldig mye fake news i lille Norge, så måtte de kaste seg over mer ordinære saker i stedet.

Og dermed har de gjort seg til ambassadører for ørsmå, pedantiske og moralistiske krangler om detaljer og tolkninger. Som denne angjeldende Keshvari:

- Det har aldri vært mer kriminalitet, barnefattigdom og uroligheter, sa han.

Og det er selvsagt feil. Vi kan bare tenke oss hvordan det var på østkanten 1800-tallet. Men også de siste årene har kriminaliteten gått ned.

Men Keshvari har likevel et poeng: Det var nemlig en kraftig økning i kriminaliteten i fjor. 

Noe Nettavisen-blogger George Gooding påpekte i en ørliten twitter-diskusjon med faktasjekkerne.

 

Twitterdialogen på Twitter. Faksimile.

 

Gooding fikk støtte fra noen, men ble også umiddelbart latterligjort. For Gooding har jo tidligere påstått at ikke absolutt alt som har stått om Trump i norske medier er sant, så han er jo helt noldus. Amerikaner og greier. Bare en dust, ifølge "twitter-trollene" - som ofte er like ille som de mer velkjente i kommentarfeltene.

Selv om Gooding har et helt åpenbart poeng:  Med bare ørlite godvilje skjønner vi at det er en talemåte. Alle på Vestlandet har gått ut i stormen og påstått at vi aldri har opplevd en slik vind før - selv om vi alle vet at det var mye verre under nyttårsorkanen i 92.

Det er derfor det blir et så åpenbart selvskudd å bruke det knallrøde kortet for å arrestere en politiker som bare har tatt litt for mye i.

På sine nettsider skriver Faktisk.no at de opererer med en skala på fem karakterer:

  • Faktisk helt sant (grønt)
  • Faktisk delvis sant (gult)
  • Faktisk ikke sikkert (grått)
  • Faktisk delvis feil (orange)
  • Faktisk helt feil (rødt)

Det er derfor det blir så underlig - med tanke på hva som virkelig er falske nyheter, og hvilken skade det kan gjøre på våre demokratier - at Faktisk.no drar fram det knallrøde kortet når en norsk politiker drar det litt for langt i et pågående ordskifte.

Særlig når tilsvarende dra-det-litt-for-langt-tilfeller fra eksempel Audun Lysbakken (SV) og Jonas Gahr Støre påviselig er blitt behandlet mildere med karakteren Faktisk delvis feil (se lenker). 

Vi som leser kommentarfelter har sett det lenge:

Ute på høyrekanten, der mange faktisk trenger en troverdig faktasjekk, er det ikke tillit til Faktisk.no. Der ytres det synspunkter som at "Faktisk.no ble opprettet bare for å kunne knekke rights.no og document.no. Så må de bare "liksom" ta noen andre i tillegg, for å virke troverdig"

Jeg vet at det ikke er slik. Jeg vet at Faktisk.no ble opprettet ut fra et ekte ønske om å kvalitetssikre norske medier, og samtidig hindre at rene falsknerier  skulle få spillerom.

Faktasjekkerne som ikke ville la seg faktasjekke

Faktisk.no ble opprettet for å faktasjekke norsk presse, men vil ikke la seg faktasjekke selv. I stedet tyr de til lurvete snarveier og nekter å vise fram en redelig metodikk som lar seg etterprøve. Nå i november var det Nettavisen som fikk gleden av å bli faktasjekket av Faktisk.no.

 

Men da må Faktisk.no selv arbeide hardt for skaffe seg tillit - i alle politiske leire, og ikke henfalle til tolkninger, detaljer eller rent tøv som at Halloween ikke kommer fra USA - men fra Skottland eller Irland. Og de må for all del ikke skape mistanke om at de selv tilhører en slags venstreside og dermed dømmer politikere på høyresiden strengere. 

Om Faktisk.no skal ha noen funksjon i det norske medielandskapet og i det norske samfunnet,  må de være pinlig nøyaktige. Og passe på at de er rettferdige og nøytrale. Bruke åpne metoder. Og være litt mindre skråsikre. Hvis ikke de klarer dette, bidrar de faktisk til å øke mistroen til norske medier i stedet for å minske den.

Så tilbake til Kesvari-saken, og et morsomt poeng til slutt:

I sin "dom" har Faktisk.no intervjuet instituttleder Heidi Mork Lomell ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo. Hun bidrar med massevis av statistikk, og sier mye klokt. Blant annet blir hun referert slik av journalisten i Faktisk.no

"På generelt grunnlag forteller hun at endringer i kriminalstatistikken ikke alltid gir et riktig bilde på om kriminaliteten faktisk går ned eller opp."

Jeg synes redaksjonen i Faktisk.no bør lese akkurat den setningen en gang til.

For det første innebærer det hun sier at de rent faktisk ikke kan påstå noe sikkert i det hele tatt. For det andre minner det meg om det en lærer sa til meg en gang: Jo mer du vet om et felt, jo mindre skråsikker blir du. 

Hvis han hadde rett i det, betyr det at instituttlederen vet og forstår mye. Mens Faktisk.no ikke skjønner noe som helst. 

 

RETTELSE/PRESISERING: Jeg tok det for gitt at når Faktisk.no skrev at Keshvari ikke ville gi tilsvar til saken, så var det sant. Nå dokumenterer Keshvari at han har svart på spørsmål fra dem i flere ulike mailer. Keshvari sier også at han ikke er blitt kontaktet av andre aviser i saken, og at han følgelig heller ikke har nektet å svare dem. Det blir derfor feil når jeg skrev i den opprinnelige teksten at han skriver seg inn i en nokså stygg Frp-tradisjon, der det blant annet inngår brenning av lokalaviser

 

Hun ville ikke ligge med ham

METOO: Årets person trenger ikke være et navngitt menneske. Både Ebola-bekjemperne og DU har fått prisen tidligere. Faksimile Time. 

 

Amerikanske Time Magazine har kåret #metoo-kampanjen til "Person of the year". Det vil ytterlige forsterke en massebevegelse som kanskje vil endre samspilllet mellom kjønnene for alltid.

I seg selv er det fascinerende med et snart hundre år gammelt magasin som utdeler en så prestistjefull pris for 90. gang - i år. Jeg tror også at dette er en av de prisene som vil bli husket, sammen med for eksempel Charles Lindbergh, Franklin D. Roosevelt, Martin Luther King jr, Michail Gorbatshjov - og Donald Trump. 

Symptomatisk nok het da prisen også tidligere "Årets mann".

#Metoo-kampanjen har feid over den vestlige verden nærmest som en lavine etter Harvey Weinstein-skandalen for bare to måneder siden. Over 50 kvinner har anklaget den berømte filmregissøren for seksuell trakassering, og i kjølvannet fulgte liknende skandaler og oppgjør på løpende bånd.

#Metoo-hashtaggen var brukt før, men i løpet av oktober/november fikk den en slik kraft at - for å si det kort: jeg tror julebordene blir annerledes i år. 

Mange av historiene er svært alvorlige. Mange har fått naturlige konsekvenser, i form av oppsigelser og beklagelser, både i kulturlivet, i næringslivet, og i media. Også her i Nettavisen har vi gått gjennom historikken og rutinene for å være sikre på at vi skal være en god og trygg arbeidsplass. 

Faksimile av ukens Time.

Kampanjen er også blitt kritisert, særlig blant enkelte menn, blant annet fordi den blander alt i samme sekk - både alvorlige overgrep og nærmest bagatellmessige episoder på byen.

Jeg ser det argumentet. 

Men en av de historiene som har gjort inntrykk på meg, var faktisk en som tilsynelatende ikke var alvorlig i det hele tatt:

En voksen kvinne var på reise, og bodde alene på hotell. Etter middag tenkte hun at hun skulle ta seg en tur i baren. Der kom det bort en fyr til henne og sa:

- Du var deilig. Skal vi gå og ligge sammen? 

Det vil du muligens si må være innafor. Han var bare uvanlig direkte, sier du kanskje, og litt frekk og freidig må det vel være lov å være? Det er jo mannen som er jegeren, osv osv. Kanskje han til og med sa det med glimt i øyet? 

Tja. 

Forretningskvinnen avviste ham bryskt. Men fyren fortsatte å henge i baren. Hun syntes det var ubehagelig. Såpass ubehagelig at hun etter en stund gikk på rommet sitt og så på tv i stedet.

Det var hun som forlot stedet. Han ødela kvelden for henne. Det hadde han selvfølgelig ingen rett til. 

Ærlig talt, gutta. Sånn kan vi ikke holde på. Sånt kan vi ikke godta. Sånt vil vi ikke at døtrene våre eller kjærestene våre skal oppleve. Det er ikke de som skal måtte trekke seg unna, og bli fratatt sin frihet av en eller annen tilfeldig fyr som vi andre kanskje bare flirer av eller, hø hø, trekker på skuldrene av.

Det er selvsagt som med mobberne: Det er de som burde gå på rommet.

Støtt våre muslimske venner

FØDT FRI: Fra venstre Nancy Herz, Laial Ayoub, Sofia Nesrine Srour, Dana-Æsæl Manouchehri, Maria Khan, Iram Haq, Amal Aden og Shabana Rehman. Helt til venstre stortingsrepresentant Abid Raja (V). Foto: Mariam Butt (NTB scanpix

 

En undersøkelse fra Holocaust-senteret som ble lagt fram i går, viser hvor viktig det er å skille strengt mellom kritikk av islam og hets mot muslimer.

Rapporten med navnet Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017 ble publisert i går 5. desember. Her kommer det fram at hele 48 prosent av den norske befolkningne støtter påstanden «Muslimer har selv mye av skylden for økende muslimhets».

39 prosent støtter at «Muslimer utgjør en trussel mot norsk kultur», og 31 prosent mener at «Muslimer ønsker å ta over Europa».  27,8 prosent "føler motvilje mot muslimer", og samlet sett er det 19,6 prosent som vil mislike å ha muslimer som naboer eller i vennekretsen.

Ifølge HL-senteret er dette likevel ikke en negativ trend: I 2011 var det faktisk noen flere som ønsket å holde sosial avstand til muslimer.

Undersøkelsen som ble offentliggjort 5. desember

Uansett bekrefter undersøkelsen at mange ikke klarer å skille mellom viktig og nødvendig religionskritikk, og hets mot minoriteter. Dette stiller store krav til kommentatorer og deltakere i samfunnsdebatten, men også til vanlige mennesker på arbeidsplasser og i sosiale sammenhenger.

Nettavisens mange sekulære muslimske bloggere er gode eksempler på presis og innsiktsfull islamkritikk. Både Mahmoud Farahmand, Mina Bai, Shabana Rehman, Sharam Shaygani, Dana Æsel ManouchehriWalid al-Kubaisi og Lily Bandehy er skribenter som gir oss innsikt og kritiserer kulturelle uskikker blant sine egne (trykk på lenkene og les litt, så skjønner du hva jeg mener).

Jeg har tidligere kalt dem Norges viktigste stemmer, fordi det er disse folkene som har størst mulighet til å bidra til en islamsk fornyelse som kan gjøre religionen mer tilpasset våre moderne samfunn. 

Det er vi nødt til å hjelpe dem med. For vi skal alle bo i dette samfunnet - sammen.

LES: Norges viktigste stemmer

Men de samme bloggerne er også det beste beviset på at moderate muslimer er våre venner og allierte i kampen mot IS og andre ekstremister som terroriserer våre europeiske gater.

Og det er mange flere: De skamløse jentene, som særlig Aftenposten fortjenstfullt har trukket fram, og for eksempel stiftelsen Født fri - med før nevnte Rehman, Amal Aden og ikke minst filmskaper Iram Haq i spissen (du kan fortsatt få billetter til Hva vil folk si?).

Forfatter og Fritt Ord-vinner Walid al-Kubaisi har tidligere anslått at kanskje så mange som halvparten av alle muslimer i Norge ikke er medlem i noen moske. Det betyr at mange av dem er omtrent like religiøse som nordmenn flest, og feirer id og andre muslimske høytider omtrent som vi "kristne" feirer jul og påske.

FIKK DU MED DEG DENNE? Klem en muslim, du også

I denne sammenhengen er det nedslående at hele 10 prosent av befolkningen støtter påstanden: «Med tanke på nylige terrorangrep kan trakassering og vold rettet mot muslimer forsvares».

Nei. Det kan aldri forsvares. For på samme måte som norske jøder overhodet ikke har noe ansvar for staten Israels okkupasjon av de palestinske områdene, har heller ikke norske muslimer noe ansvar for islamistisk terror.

Tvert om bidrar hets og vold utelukkende til å hindre integrering, og til å forsinke en nødvendig modernisering av religionen. Om du ønsker at det skal gå fortere, bør du heller sørge for å bli venner med, og støtte alle moderne muslimer der du kan.  

Ikke vær med på å dele konspirasjonsteorier

BOMPENGEKONSPI: Noen tror at noen forsøker å skjule hvem som ansvarlig for bompengesatsene i Oslo.  

 

Vi lever i en tid for konspirasjonsteorier. I helga ble Nettavisen utsatt for en. Heldigvis klarte vi å stoppe den.

Historiker Bård Larsen i den liberale tankesmien Civita hadde i forrige uke en spennende kronikk i VG, der han fryktet at liberalt demokrati er i ferd med å dø. Ett av budskapene var: pass deg for ytterkantene, prøv å tolke ting i beste mening, ellers overlater vi arenaen til ekstremistene.

I helga fikk han støtte av kommentator Sven Egil Omdal i Stavanger Aftenblad fra "den andre kanten", i den innsiktsfulle kommentaren Samfunnets sentrum brister.

Jeg har tidligere vært inne på noe av det samme, i bloggen Fram for den ekstreme middelvei - om forsøkene på å holde seg strengt i midten - og kunne kritisere begge veier om nødvendig.

Men slettes ikke alle er der. Noen er mistenksomme av natur, eller har som grunnholdning at "motstanderen" forsøker å lure, vrenge, vri - og slette. 

Som i helgen, da sykkel-entusiasten Dan Peder Eriksen la ut en melding på Twitter: 

"Nettavisen sletter mine kommentarer på Facebook som viser at det ikke er byrådet i Oslo som bestemmer bompengene i Oslo og Bærum", skriver han. 

Tweeten som førte til 69 retweets og 145 likes.

 

Årsaken skal være at vi ikke har lyst å få fakta på bordet. 

Tweeten er allerede blitt retweetet 69 ganger, og har i skrivende stund fått 145 likes. Uten at verken "likerne" eller "delerne" ser ut til å ta seg bryet med å lese de 10 svarene under - blant annet fra oss i Nettavisen - der vi først lover å sjekke hva som har skjedd - og deretter tilbakeviser påstanden hans. 

De fleste vil se at det er en åpenbar konspirasjonsteori.

For det første har Nettavisen skrevet mer enn de fleste om Oslopakke 3, og hvilke partier som står bak den. For det andre blir Nettavisen som oftest beskyldt for å moderere for lite i debattene på Facebook. 

For det tredje har Nettavisen vært i kontakt med flere partier, inkludert SV og MDG, for å forsøke å få dem til å delta mer i debattene - nettopp for å få en mer balansert, spennende og faktabasert debatt i kommentarfeltene.

At vi skulle ha gått inn i en Facebook-deling og slettet en kommentar om hvilke partier som er ansvarlige for et vedtak, er absurd. Vi sletter eventuelt innlegg på grunn av ordbruk - ikke politisk innhold.

Og ganske riktig: en gjennomgang av den aktuelle delingen av saken "Økte bomprisene: Nesten like mange dieselbiler kjører inn til Oslo" viser at den har fått over 500 reaksjoner og 45 delinger. 

Av alle som har vært inne og kommentert saken, er Dan Peder Eriksen en av de ivrigste.

Facebookdeling med over 500 reaksjoner

 

Til sammen fant vi hele 19 kommentarer og svar fra hans hånd. Ingen av dem er slettet av oss, alle ligger der i beste velgående. Vi kan ikke garantere at det ikke er flere, for det er lett å gå glipp av noen. På Facebook må du trykke på en pil og teksten med for eksempel "6 svar" for å få fram svarene under hver kommentar. 

Jeg vet ikke om det er dette som er årsaken til at Dan Peder Eriksen ikke finner igjen svarene sine. Jeg skulle likevel ønsket at han tok seg bryet med å sjekke litt nøyere før han la ut en åpenbar feilaktig påstand på Twitter - som så begjærlig ble grepet av andre som heller ikke tok seg bryet med å sjekke. 

Nå er det ikke synd på Nettavisen. Vi har alle muligheter til å ta igjen. Vi har ressurser til å gå gjennom og sjekke, og vi kan for eksempel skrive en blogg og fortelle alle om den feilaktige påstanden. 

Men det finnes privatpersoner der ute som ikke har samme muligheten til å ta igjen. Som rett og slett står maktesløse tilbake. For hva skal du som privatperson gjøre? Sende ut en "kontramelding" om at noen sprer falske påstander om deg - som blir lest av noen få personer? Gå ut på gata og rope?

Om du er med på en slik "storm" - som det faktisk er når en tweet får 69 delinger og 145 likes - så kan du aktivt være med å spre falske beskyldninger eller falske nyheter. 

Dette var nettopp en av de tingene høyresidens Bård Larsen og venstresidens Sven Egil Omdal advarte mot i sine kommentarer i forrige uke. Jeg skulle ønske mange leste dem en gang til.

........

OPPDATERING: Hvordan ulike personer i MDG reagerte på den åpenbare konspirasjonsteorien, er talende:  Shoaib Sultan, en reflektert politiker og tidligere ordførerdandidat, sendte straks en melding til Gunnar Stavrum og meg for å høre om dette kunne stemme. 

Mens for eksempel den aldri hvilende Eivind Trædal, innvalgt for MDG i Oslo bystyre, retweetet straks - uten å sjekke noe som helst.

........

OPPDATERING 2: Da har Eivind Trædal vært ute og beklaget på Twitter. Det tjener ham til ære: 

.........

Jeg avslutter med noe av mangfoldet i Dan Peder Eriksens mange kommentarer og svar i helgen. Som du skjønner, de ligger der fremdeles om du vil gå inn og se: 

 

 

 

Verre og verre fra Faktisk.no

Oslo 20170321.Historisk samarbeid mellom VG, Dagbladet og NRK.(f.v.) John Arne Markussen i Dagbladet, Gravejournalist Kristoffer Egeberg, kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen, og Sjefredaktørene Gard Steiro i VG presenterer samarbeidet for å bekjempe falske nyheter på Litteraturhuset tirsdag ettermiddag.Foto: Torstein Bøe / NTB scanpix
FRA ÅPNINGEN: Kristoffer Egeberg flankert av eierne, fra venstre John Arne Markussen i Dagbladet, NRK-sjef Thor Gjermund Eriksen og Gard Steiro i VG. Foto Scanpix

Sjefredaktør Kristoffer Egeberg hevder i et tilsvar til min blogg i går at jeg er "uredelig". Men selve innholdet i kritikken unngår han behendig, og svaret viser dessverre at det står verre til i Faktisk.no enn jeg trodde.

Min uredelighet skal ifølge Egeberg bestå i at jeg bare har sitert utdrag fra en mail - ikke hele mailen. Det kan jeg leve med.

Videre at jeg skal ha kommet med "uriktige" anklager mot Faktisk.no. Da er det pussig at Egeberg ikke engang forsøker å tilbakevise de "uriktige" beskyldningene. 

I stedet forsøker han behendig å snu problemstillingen tilbake til oss, og spør hvorfor ikke jeg har tatt kontakt med med de 107 forskerne som er grunnlaget for deres konklusjon om at vår tittel var "Faktisk helt feil". 

LES MIN KOMMENTAR I GÅR: Faktasjekkerne som ikke ville la seg faktasjekke

LES SVARET I DAG: Uredelig fra Erik Stephansen

Dette er å snu saken på hodet. Denne gangen handler det ikke om hva vi kunne eller burde gjort, det har vi svart på. Vi har til og med vedgått at tittelen var spisset - men ikke "helt feil." Nå handler det om arbeidsmetodene til Faktisk.no.

Kristoffer Egeberg skriver først ironisk at jeg skal ha stilt meg "undrende til at vi i Faktisk.no klarte å få tak i over 40 av forskerne på "bare" to dager".

Nei, det har jeg ikke gjort. Jeg har ikke stusset på at de fikk "tak i dem". Jeg stusset på at de hadde "snakket med" hele 40 forskere på to dager, slik deres journalist hevdet. Da vi ettergikk dette, viste det seg at de hadde sendt mail. Det er som om en av våre journalister skulle skryte av å ha snakket med statsministeren i dag, fordi hun fikk en mail.

Ja, jeg er enig i at dette kanskje er en bagatell. Men jeg mener fortsatt det er lurvete. At Egeberg nå forsøker å vri og vrenge seg unna dette lille poenget, viser at han ønsker å fortsette med snarveiene.

Det er verre.

Så forsøker Egeberg å gjøre narr av at jeg "googlet meg fram til" at forskerne bak oppropet "ikke er kvalifisert til å mene noe om hvordan Nettavisen tolker oppropet". 

Det er heller ikke riktig. De er selvsagt kvalifisert til å mene alt de vil. Men de er ikke kvalifisert til å vite noe spesielt om befolkningsvekst. Dette lærer de faktisk om på Journalisthøyskolen: Det er ikke nok å vise fram en forsker eller professor, de må være relevante for det de uttaler seg om.

I dette tilfellet er det tydelig at de to miljøforskerne ikke har vært med å skrive om befolkningsvekst i oppropet. Men igjen: Dette unngår Egeberg behendig å svare på - i stedet forsøker han seg på en dårlig hersketeknikk.

Så påstår Egeberg underlig nok at "Vi er faktisk helt åpne om våre metoder», - samtidig som han viser til Vær varsom-plakaten om kildevern: «Av hensyn til kildene og pressens uavhengighet skal upublisert materiale som hovedregel ikke utleveres til utenforstående».

Ja ha?

Så Faktisk,no skal altså fortsettte å sjekke faktagrunnlaget bak det som kommer fram i mediene, men som "som hovedregel" nekte å utlevere hva konklusjonen deres er tuftet på?

I så fall er det grunn til å rope alarm til de fire eierne: Vi lever i en tid som krever åpenhet, gjennomsiktighet og transparens. Skal faktisk.no opparbeide tillit, er de nødt til å gjøre seg fortjent til det. Da må de i større grad lene seg mot forsknings-tradisjonen enn den journalistiske tradisjonen. Altså bruke metoder som lar seg etterprøve av andre.

Alle skjønner at en redaksjon som for eksempel jobber med å avsløre korrupsjon, ikke kan avsløre kildene sine.

Men å sammenlikne dette med Faktisk.no er direkte søkt.

Tilbake til Egeberg, som i sitt tilsvar gjentar en modig påstand:  «Vi stiller ikke ledende spørsmål, vi driver ikke cherry picking på sitater, og vi holder ikke tilbake vesentlig informasjon».

For å "dokumentere" dette viser han til en tidligere mail til meg der han forklarer:  

«De to spørsmålene som er stilt til forskerne er hvorvidt man i oppropet ber om at folk skal slutte å få barn, samt hva de mener er hovedbudskapet i oppropet».

Jeg tror de fleste kan se at dette er et indirekte referat av hva forskerne er spurt om, ikke selve spørsmålene - hvordan de er formulert. Dette tror jeg Egeberg også vet. 

Så hevder han at jeg «insinuerer» at det er stilt ledende spørsmål, og gjør et poeng av han nå offentliggjør journalistens «e-post i sin helhet» - som om det skulle tilbakevise noe som helst.

Nei, jeg "insinuerer" ikke. Tvert om dokumenterer mailen vi innhentet  - også i sin helhet - at journalisten begynner det ledende spørsmålet slik: Så vidt jeg kan forstå er det ingen som ber «deg» om å slutte å få barn». Deretter spør hun om de er enig i dette, før hun fortsetter:"Hvis nei, hva mener du at er hovedbudskapet i artikkelen og i oppropet?"

Tviler du, kan du sjekke selv i Egebergs tilsvar.

Altså: Om ikke Egeberg ser at dette er et ledende spørsmål - kan noen i styret eller rådet til Faktisk.no forklare ham det? Om ikke de klarer det, kan noen ved meningsmålingsinstituttene eller universitetene hjelpe dem?

Egeberg unngår også helt å kommentere at de utelot undertittelen da de spurte forskerne om hva de mente. Hovedtittelen på artikkelen var den spissede «16.000 forskere ber deg slutte å få barn". Undertittelen var den mer presise: «- Du må begrense din egen reproduksjon». 

Ja, vi innrømmer at hovedtittelen er spisset. Men sammen med undertittelen gir det et ganske greit bilde av innholdet.  

Jeg tror journalisten lot være å ta med undertittelen for lettere å komme fram til ønsket konklusjon. Men dette hopper Egeberg elegant over. I det hele tatt følger Egebergs tilsvar nokså presist tre hovedstragier:

Forsøk å få fokus over på Nettavisen. Forsøk å vri og vrenge på enkelte poenger. La være å svare på resten. 

Dermed står disse påstandene fra min første kommentar like sterkt tilbake:

  1. TOLKNINGER: "Dommen" fra Faktisk.no bygger på tolkninger, ikke fakta: Først subjektive tolkninger av hva som står i oppropet, dernest en subjektiv tolkning av vår sak og hovedtittel. 
  2. IKKE EKSPERTER: Egeberg gjør narr av at jeg «googlet meg fram til» at de to utenlandske ekspertene som er ført som «sannhetsbevis» ikke er eksperter på befolkningsvekst. Så later han som om det ikke har noen konsekvenser.
  3. IKKE UTTALT SEG OM «FEIL»: De to utenlandske ekspertene har slett ikke uttalt seg om tittelen er«feil» eller ikke. De har svart på om tittelen er «dekkende for hovedbudskapet». Det er to forskjellige ting. Dette velger Egeberg å ikke kommentere.
  4. IKKE DOKUMENTERT: Faktisk.no hevder de har fått svar fra 107 norske forskere som har skrevet under på oppropet. Dette er fremdeles ikke dokumentert. Som fikenblad forsøker Egeberg dekke seg bak Vær varsom-plakaten - som overhodet ikke er relevant i denne sammenhengen.  
  5. REDIGERT UTVALG: Faktisk.no presenterer fremdeles bare et redigert utvalg fra svarene - ikke hele svarene, og ikke svarene fra alle. Dette er nettopp definisjonen av «cherry picking» - som Egeberg hevder de ikke driver.
  6. IKKE HELE TITTELEN: Faktisk.no har ikke forelagt forskerne hele Nettavisens tittel. Dette velger Egeland å ikke kommentere overhodet. 
  7. LEDENDE SPØRSMÅL: Egeberg forsøker å benekte at Faktisk.no har brukt ledende spørsmål. Men i mailen fra journalisten står det klart og tydelig at journalistens konklusjon blir klargjort før spørsmålet i det hele tatt blir stilt. Det er selve definisjonen på et ledende spørsmål.
  8. NEKTER Å UTLEVERE: Faktisk.no nekter fortsatt å utlevere grunnlagsmaterialet for sine undersøkelser. Derfor er det heller ikke mulig å etterprøve resultatet for andre. 

Jeg mener at Faktisk.no er på ville veier. 

De ble opprettet for å motarbeide "fake news" i kjølvannet av Trump og Brexit, og for å sikre tiltroen til norske medier. Men de har kjempet i motvind, og har blitt beskyldt for å drive med småting - og med tolkninger i stedet for fakta.  

Det viktigste er likevel metodene. Vi lever i en tid som krever åpenhet, og her burde vi i mediene - som krever åpenhet av andre - stå i første rekke.

Både mediene og publikum må være trygge på at metodene er redelige, og at de er transparente og mulige å etterprøve. Det er mitt håp og ønske at eierne til Faktisk.no tar dette på alvor, og forklarer hva det innebærer for nåværende ledelse og de ansatte i organisasjonen. 

Svaret til Egeberg antyder at han ikke har forstått dette. Svaret viser at han tvert om har tenkt å fortsette med tolkninger, og at Faktisk.no ikke helt skjønner forskjellen. Det er også tydelig at han ikke har tenkt å gjøre noe med det jeg oppfatter som lurvete metoder.

I så fall gjør Faktisk.no mer skade enn gavn. For å si det slik: Faktisk.no tåler ikke mange slike diskusjoner.