hits

desember 2016

Nrsynt. Trangsynt. Eller direkte svaksynt: Nr pen debatt blir "farlig"

Nettavisen offentliggjorde forrige uke nyheten om at vi i februar skal arrangere konferansen Islam. Innvandring. Ytringsklima. Friske meninger 2017. Det skapte naturlig nok ulike reaksjoner. 

Den merkeligste kom i dag, fra Saksynt-blogger Gunnar Tjomlid. Han mener konferansen er "farlig". Intet mindre.


Gunnar Tjomlid mener en at en pen debatt om islam, innvandring og ytringsklima kan vre farlig.

 

I utgangspunktet visste vi at temaet for konferansen er kontroversielt. Noen av reaksjonene har derfor vrt forutsigbare. Men til Tjomlid frst:

Tidligere, da han var blogger i Nettavisen, var han kjent som en dyktig faktasjekker. Den praksisen synes jeg han burde ta opp igjen. Et godt rd kunne vre frst lese det han kritiserer. Han skriver nemlig:

"Nettavisen arrangerer i februar en konferanse om "Islam og ytringsfrihet". 

Nei, vi gjr ikke det. Konferansen er om islam, innvandring og ytringsklima. Feilen kan se liten ut, men ser ut til vre avgjrende for Tjomlid forstelse. Han fortsetter:  

"En slik konferanse fremstilles som viktig, men i praksis medfrer den bare til at det fiktive premisset som det Rolness kaller vrt viktigste stridstema bare forsterkes. Det er uheldig, og det er farlig.

Det undrer meg ... at Nettavisen velger atter en gang gjre muslimer til den truende part i kampen for ytringsfrihet. De velger arrangere en konferanse for drfte og utfordre en mentalitet som 80 % av befolkningen innehar, men hvor fokuset er p de to-tre prosent utpekte skyldige."

Nei, Tjomlid. Vi gjr ikke muslimer til den truende part. Vi har ikke utpekt muslimer som skyldige. Vi snakker ikke om "oss" og "dem". Tvert imot. Vi skal faktisk diskutere akkurat det du etterlyser, hva den vanskelige innvandringsdebatten gjr med oss.

SISTE NYTT OM KONFERANSEN: Britisk ex-muslim, programleder og kvinneaktivist til Oslo

LES OGS: Rolness skal lede Nettavisen-konferanse

Derfor har Nettavisen en rekke framtredende sekulre muslimer som samarbeidspartnere for konferansen, folk som har omtrent det samme problematiske/ikke problematiske forhold til ytringsfrihet og religion som nordmenn flest. Ett viktig tema for konferansen blir blant annet hva vi kan gjre for f debatten inn p rett spor igjen.

For det er ytringsklimaet som er sentralt p konferansen. 

Nrmere bestemt dagens betente ytringsklima, som gjr at alle springer i skyttergravene, beskylder motparten for de verste motiver, kaller hverandre rasister eller landsforrdere - eller gjr det vi kan for mistenkeliggjre hverandre, uten den minste vilje til lytte til hva den andre parten faktisk har si.

Eller for den saks skyld: det betente ytringsklimaet som gjr at en psttt faktabasert blogger skyter fra hofta og mistenkeliggjr en konferanse han overhodet ikke har satt seg inn i. Og som for virkelig vise hvor galt det kan g, trekker fram synspunkter fra folk som ikke skal delta p konferansen.

Forstr ikke Tjomlid at han selv blir det beste eksempelet p dette betente ytringsklimaet? Et kroneksempel p hvordan vi lar reflekser og fordommer styre synspunktene vre, i stedet for sjekke fakta frst? 

S langt Tjomlid.

For han er ikke den eneste som er redd for debatt. Noen er ogs redde for at fakta om innvandring, eller at muslimer skal kritisere visse deler av sin religion, kan skape grobunn for rasistiske holdninger. Til det er si: 

Nettavisen er en avis som er enig med eidsvoldsmennene, som mente at "Ytringsfrihet br finne sted." Vi tror p pen debatt, ogs om vanskelige temaer. For det er ikke pen meningsbrytning som skaper rasisme. Det er mye farligere forske skjule fakta, forske holde kritiske rster skjult.  

I tillegg er det noen - srlig p venstresiden, av en eller annen underlig grunn, som har en rrende omsorg for at troende muslimer ikke skal f slippe til p konferansen. De har et lite poeng: 

Islamsk Rd blir ikke invitert denne gangen, ikke Islam Net heller, og heller ikke hytstende imamer fra en av Oslos moskeer. Ganske enkelt fordi de er invitert og lyttet til svrt mange ganger fr.

Men det er ikke slik at troende muslimer ikke slipper til. Vre samarbeidsorganisasjoner LIM - nettverket for Likestilling, Integrering og Mangfold og SSI - Senter for Sekulr Integrering representerer bde troende og ikke-troende muslimer.

Og det er et sterkt underkommunisert faktum at nesten halvparten av Oslos muslimer ikke er medlem av noen moske. Jeg mener det er p tide vi lytter til hva de har si.

 

LES OGS: Kan vi ikke snart slutte med dette velmeneriet?

FIKK DU MED DEG DENNE? Hvor lavt kan egentlig en statsrd g?

 

Den misforsttte tegneren

I dag presenteres den pkostede boken In your Face av tegneren Thomas Knarvik, han du vet som tegnet den svenske politikeren Ali Esbati som apekatt. 

Boka er uten tvil interessant, som et slags demokratisk eksperiment, men er dessverre preget av forestillingen om Knarvik som et slags misforsttt geni.


Innbydelsen til dagens presentasjon sammenlikner Thomas Knarvik med Dagbladet-tegneren Finn Graff.
 

Det er Trolltekst og forlegger Nils Horvei som har gitt ut boka, som ogs har ftt forord av Dennis Meyhoff Brink ved instititutt for kunst og kulturvitenskap ved Kbenhavns univsersitet. Det skal borge for den kunstneriske kvaliteten. 

Og la det vre sagt aller frst: Knarvik er en dyktig tegner. Han er fantasifull, stort sett passe og frydefullt frekk, og i enkelte tegninger er han oppe og mler seg med de beste, som Finn Graff, Roar Hagen, Gsta Hammarlund eller Jan O. Henriksen. 

Men allerede invitasjonen fra forlaget viser at det er ett eller annet som tegneren (kanskje ogs forlaget) ikke har forsttt: 

Invitasjonen, som er formet som et julekort, viser Knarviks tegning av Ali Esbati fra tidligere i r, sammen med en tegning av Finn Graff fra 2005.

S skriver forlaget:

2005: Finn Graff tegner politikeren Erna som gris. En samlet presse sttter tegneren. 2016: Thomas Knarvik tegner Ali Esbati som ape. En samlet presse fordmmer tegneren. Hva har skjedd i det norske ytringsklimaet det siste tiret?

Svaret er dessverre ganske kjedelig: Kanskje ingenting. For det er ingenting i de to tegningene som sier noe som helst om eventuelle endringer i det norske ytringsklimaet det siste tiret. 

Fordi tegningene er helt forskjellige, av en penbar grunn:

En av de mest skjellsettende skamplettene i menneskehetens historie er den endelse strmmen av slaver som gikk, hovedsakelig p europeiske skip, fra det afrikanske kontinentet over til det "lovede land" Amerika p 1700-1800-tallet. Det har vrt omfattende slavehandel andre tider og steder p jorden ogs, men dette var industrielt.

Det er dette bakteppet Thomas Knarvik ikke skjnner, eller kanskje rettere: ikke vil skjnne. 

(teksten fortsetter under tegningen)


I enkelte tegninger er Thomas Knarvik frydefullt frekk.
 

Det er nemlig et hav av forskjell p tegne Erna som grisepurke og Carl I. som sprengkt hanngris og Lars Sponheim som ivrig hjelper og befrukter. For det er ikke noe bakteppe her. Det er bare morsomt. Grotesk, ja - men morsomt: Ha ha. Erna som gris! Hagen som prver befrukte henne! Sponheim som luringen bak! 

Det gr inn i en lang og sunn tradisjon, karikere maktmennesker som dyr.

tegne Ali Esbati som apekatt, derimot, tilhrer en helt annen tradisjon. Den tegningen har et helt annet bakteppe. Rett og slett fordi det har vrt en hyst levende, rasistisk praksis i rhundrer framstille svarte eller mrkhudede mennesker som apekatter.   

Enda tydeligere blir bakteppet i den famse tegningen av Haddi N'jie og Trond Giske, der deres felles barn blir framstilt som en apekatt.

I boka forsker Knarvik forklare at han "spiller" p disse fordommene. For han er nemlig ikke rasist, forteller han. Han bare bruker rasistiske fordommer i kunsten sin, for si noe som - ja, hva er det egentlig han forsker si? 

Jeg oppfatter mest av alt at han forsker framstille seg som den misforsttte tegneren, det misforsttte geniet som kan heve seg over vanlige konvensjoner. Og da er det som kjent vi som er dumme som misforstr ham.

Derfor sier ikke de to tegningene noe som helst om ytringsklimaet i Norge i dag, fordi reaksjonene mot apekatt-tegningene sannsynligvis hadde vrt akkurat like sterke i 2005 som i dag. Med en helt penbar grunn.

For ordens skyld: Jeg tror ikke Thomas Knarvik er rasist. 

Det kunne heller ikke falle meg inn ville forby noen av Knarviks tegninger. Tvert om skjnner jeg Fritt Ord som har stttet utgivelsen, antakelig som et slags demokratisk eksperiment. 

Men det er ikke slik at vi er forpliktet til like eller heie p alle kontroversielle ytringer. Det hrer ogs inn under ytringsfriheten si klart og tydelig fra nr vi mener at ytringer blir usmakelige. Og det er her Knarvik skiller seg fra de andre store avistegnerne: Han har ikke fingerspitzgefuhl. Han har ikke flelse, ikke tilstrekkelig teft.

Derfor reduserer han seg selv til ls kanon p dekk - som ingen kan ta alvorlig.


In your Face. Coffee table format. Trolltekst 2016. Kurator og forlegger: Nils Horvei. 251 sider. 

 

 

Kan vi ikke snart slutte med dette velmeneriet?

Siden Slemdal skole i Oslo krever underskrift fra foreldrene for at barna skal f g rundt juletreet i r, bringer vi i dag reprise p denne bloggen fra 27. november i fjor:

 

Friday

Noen veldig velmenende mennesker bytter navn fra juleball til vinterball, og dermed har vi det gende.

 

I gr kunne Nettavisen bringe historien om Runni ungdomsskole i Akershus som dper om juleballet sitt til vinterball, fordi ledelsen og foreldreutvalget (FAU) ved skolen nsker at arrangementet skal vre pent for alle - uansett kultur og religion.

Fra fr har vi hatt skoler som har sluttet med nisseball. Noen har kastet ut juletreet, andre kaller det vinteravslutning i stedet for juleavslutning. Eller lysfest.  

Reaksjonene lar ikke vente p seg. For eksempel i Nettavisens kommentarfelt. Her kan vi lese at dette er et "knefall for islam". "Trist at det norske ikke er godt nok lenger". "Hvorfor skal vi tilpasse oss dem - og ikke omvendt?"

Men hvem er det egentlig som str bak dette - unnskyld uttrykket: tullballet?

Er det virkelig muslimene?

Nei, i alle fall ikke de religise muslimene jeg kjenner. De sender heller barna sine p den ordentlige julefesten i kirka enn p den blasse "lysfesten" i samlingssalen. Og de har ingenting imot nisseluer. Eller juletrr. Eller Lucia-feiring.

Da er det vel ateistene eller de gudlse human-etikerne, da?

Neida, i forrige uke sendte Human-Etisk Forbund ut et ordentlig nissebilde og skrev i Fri Tanke at heller ikke de er motstandere av jula. 

(tektsen fortsetter under bildet)


Human-etikerne er lei av bli beskyld for vre mot jul og Lucia-fest og har sendt ut et ordentlig nissebilde av ledelsen. (Foto:HEF)


Men hvem er det da som str bak?

Ogs her er det en i kommentarfeltet som skisserer en mulighet, og som spr om det kanskje kan vre "noen litt for ivrige nordmenn som tror de gjr muslimer en tjeneste?"

Jeg tror han er inne p noe. Jeg mistenker en udefinert gruppe av svrt velmenende mennesker, noen ekstra tolerante, ekstra forstelsesfulle, som s gjerne ikke vil stte noen.

Noen som er mer katolsk enn paven, om vi skal holde oss i den kristne terminologien, eller enda mer muslimvennlige enn muslimene selv, om du vil.

Jeg tror de er gode mennesker som vil godt. Og egentlig er det jo fortjenstfullt at de nsker alle velkommen, at de vil vre inkluderende og ikke ekskluderende.

Men de er kanskje ikke klar over at de oppnr nyaktig det motsatte av hva de nsker. At de faktisk fyrer opp under fordommer mot mange som gjerne vil ta del i norske juleskikker, som kanskje til og med synes det er riktig artig med disse rde nisseluene ... 

Jeg synes vi n ved inngangen til advent skal bli enige om en ting: De fleste av oss liker jula godt. Vi liker juletrr og nisseluer,  julepynt og glgg, og adventskalendre og Luciafeiring, kakemenn og julemanna - som det heter der jeg kom fra.

Det skal vi holde fast p. Det har jo ingenting med kristendommen gjre, uansett. Vi synes bare det er fint - og det er vel begrunnelse god nok?

S helt til slutt: Det kan hende det finnes enkelte muslimske mrkemenn der ute, som ikke liker dette juletullet og som klager til skoleledelsen. P samme mte som det finnes andre mrkemenn, for eksempel fra Vestlandet, som ikke liker at det skal danses p det fr omtalte skoleballet p Rnni ungdomsskole i Akershus.

Men vi trenger ikke bry oss om dem heller.  

 

#Jul #juletradisjoner #religion #HEF #Nettavisen #ErikStephansen