hits

desember 2015

Usmakelig og sjikans - men frikjent i PFU


"Enhver redaktr har den tvilsomme retten til drite seg ut i offentligheten". Skjermdump iTroms.

Pressens faglige utvalg (PFU) kan av og til vre vanskelig forst.

For eksempel i gr, da utvalget frikjente en lederartikkel i avisa iTroms som utvalget selv mente var bde "ufin, grov, usmakelig og sjikans".

Det var sjefredaktr Stig Jakobsen som tidligere i hst virkelig tok sats og "tok for seg" Hege Storhaug og Human Rights Service (HRS), som han sammenliknet med bde nazisme og Anders Behring Breivik.

Du kan lese lederartikkelen her.

For sitere TV 2s utvalgsmedlem yvind Brigg:

- Dette er noe av det dryeste jeg noen sinne har lest. Det er s nedrig og grovt. Organisasjonen blir beskyldt for vre nazister og man skriver nrmest at de burde vrt skutt, slik man gjorde med NS-medlemmer. Jeg er helt enig i at takhyden skal vre hy nr det kommer til meningsutveksling, men her mener jeg de har gtt gjennom taket.

Eller redaktr Tone Angell Jensen i avisa Fremover:

- Enhver redaktr har den tvilsomme retten til drite seg ut i offentligheten. Og det er det Jakobsen har gjort her. Det er trist se en redaktr bruke de samme ordene og karakteristikkene som de verste nettrollene".

(kommentaren fortsetter under bildene)


Stig Jakobsen sammenliknet Hege Storhaug med Anders Behring Breivik.


Men det er alts den "tvilsomme retten" som gjelder, fortsatt iflge Jensen:

- Det er en stygg leder, men det er vanskelig si at dette er brudd p god presseskikk siden dette er ytringsfrihet i ytterste konsekvens. Det er vanskelig for meg skulle vre med p senke takhyden for pen debatt. Det strir imot alt jeg str for som redaktr.

Og det var ogs dette standpunktet utvalget samlet seg om: at en samfunnsdebattant har lov bruke sterke ord, srlig mot en annen samfunnsdebattant som selv bruker sterke ord.

Jeg har ingen problemer med se at tilhengerne av Hege Storhaug kan reagere sterktmot en slik konklusjon i PFU.

Jeg er selv av dem som mener at artikkelen til Jakobsen var direkte tpelig - selv om jeg er uenig med Hege Storhaug i ganske mye.

Men heldigvis har vi vide rammer for ytringsfrihet her i landet. Og PFU skal ikke vre smakspoliti som synser eller mener fritt. De skal dmme strengt etter pressens etiske regler, ogs kalt Vr Varsom-plakaten.

Om enkonkret ytring ikke rammes av enkonkret regel, skal den heller ikke dmmes.

Det er det samme med juss og drlig oppfrsel: Om din beste venn gr bak ryggen din og baksnakker deg eller er sammen med kjresten din, s er det forferdelig drlig gjort - men det er ikke ulovlig.

Dermed kan vi f den paradoksale situasjonen at enytring som hadde blitt slettet umiddelbart fra Nettavisens kommentarfelt - faktiskkan bli frikjent i PFU.

Det er et paradoks vi lever godt med.

#Presseetikk #Varvarsom #HegeStorhaug #HumanRightsService #Nettavisen #ErikStephansen #PFU

Heia Hadia Tajik


At Hadia Tajik (bildet) tok initiativ til mte Hege Storhaug er en tung symbolhandling. Foto: Paul Weaver, Nettavisen.

Idag vil jeg gi en uforbeholden hyllest tilHadia Tajik.

Jeg har tidligere gitt henne honnr formten hun taklet presset p, da hun i mai irfikk sprsml fra "Jeanette" gjennom Human Rights Service om hvorvidt mannen hennes hadde konvertert til islam da de giftet seg.

Jeg var en av dem som stttet "Jeanette" den gangen, og presset hardest p Tajik om at hun mtte svare. Fordi det var ethelt legitimt sprsml,og fordisprsmlet hadde overordentlig storinteresse for mange unge muslimer.

Det var ikke s f medier og kommentatorer den gangen som deltoki et regelretthylekor mot "Jeanette". Det var bde"hrreisende" og "frekt" sprre om en slik privat ting, mente de. Enkelte syntes ogs det var direkte latterlig.

Les her: Nr VG latterliggjr de svake

Men Tajik syntes ikke det var verken hrreisende eller latterlig. Hun syntes sikkert det var vanskelig, men etter en tenkepause kom hun med et svar som vil bli stende:

"Slik er det: Jeg er muslim. Min mann er ikke muslim."

Videre:

"Andre kan ikke definere min religion for meg. Jeg er fdt med et hode, og liker bruke det. Hvis Gud ikke er enig, blir Hun og jeg ndt til snakke sammen. Lenge."

Og i gr mtte hun altsden kontroversielle innvandringsskeptikerenHege Storhaugfra Human Rights Servicetil intervju hos Aftenposten.

Her kom det fram at Tajik nsker forbud mot hijab i barneskolen. Begrunnelsen hennes er at hijab er et seksualisert plagg, som brukestil dekke over det "attraktive" hret til kvinner. En hijab p en tiring betyr alts at hun kan ses p somseksuelt attraktiv.

I seg selv betyr dette at Hadia Tajik igjen gr foran som moderne muslim, og forsker definere hva det betyr vre europeisk muslim i et vestlig, demokratisk samfunn.

Men selve mtet mellom Storhaug og Tajik er kanskje det viktigste:

Nettavisen-bloggeren HegeStorhaug har lenge vrt selve hat-objektet tildeninnvandringsvennlige "venstresiden" her i landet. En av de frste som satte fokus p det, var Kjetil Rolness isin kronikk Hatet mot Hege for to mneder siden.For det har han ftt atskillig pes.

At Hadia Tajik tok initiativ til et felles intervju med Storhaug, er derfor en tung symbolhandling.

S kan du si at Storhaug kvitterte i gr, med sitt utsagn om at "mange sauser sammen muslimer i en gryte og s rrer de rundt". Dette har nettopp vrt hovedkritikken mot Storhaug, at hun har generalisert - og snakket om "muslimer" som en, udemokratisk, middelaldersk, kvinnefiendtlig gruppe.Min honnr gr derfor til Storhaug ogs.

Om mtet mellom de to kan peke framover mot en tilnrming i den betente flyktninge- og innvandringsdebatten i Norge, s vil det vre svrt kjrkomment. Slike hndslag mellom gruppene er hyst ndvendig og nskelig.

S gjenstr det selvsagt se:

P samme mte som Storhaug har vrt hat-objekt, har ogs Hadia Tajik vrt hat-objekt nummer en - for den innvandringsfiendtlige "hyresiden".

N gr det kanskje an hpe p at noenav de verste haternekan giHadia Tajik rlite kred, de ogs.At de kanskje innser at det muligens ikke stemmer likevel, at hun er en femtekolonist som egentlig i hemmelighet arbeider for slavebinde oss alle og innfre sharialover her i landet. Jeg sier bare:

Heia Hadia!

3 nye ting du vil vite om Facebook


Facebook tillater n bilder av amming, og sier at de alltid hargjort det.(Foto: Facebook)

Facebook har endelig innsett at de trenger forbedre kommunikasjonen motden nordiske offentligheten.

Derforinviterte de denne uka en liten gruppe mediefolk fra Norge, Sverige og Danmark til sitt internasjonale hovedkvarter i Dublin. Ett av temaene den amerikanske giganten hadde behov for belyse, var reglene for hva som er godtatt eller ikke av ytringer - srlig i innvandringsdebatten.

Lesegen sak her: - Facebook bedmmer aldri politisk innhold

Hittil har den internasjonale giganten vrt en slags navnls kjempe. Men iomrdet som kalles "Silicon Dock" iDublin, med 1200 ansatte (og plass til 800 til om ndvendig), fikk vi blant annet mte Policy Manager Siobhan Cummiskeyog Safety Policy ManagerJulie de Baiilencourt for skalte bakgrunnssamtaler. Det betyr at vi ikke kan bruke direkte sitat uten godkjenning etterp.

I tillegg til utdype hvordan de skalte "sikkerhetsreglene" for oss brukere virker nr det gjelder hatefulle ytringer, kom det ogs fram en rekke andre ting som i alle fall var nytt for denne skribenten:

1. Derfor er ikke nakenbilder lov

En vanlig myte, som jeg m innrmme at jeg ogs har holdt meg med, er at destrengereglene for nakenhet erkommet til p grunn av amerikanernes puritanske forhold. Iflge reglene er det ikke lov vise kjnnsorganer, og ikke kvinnelige brystvorter - noe som har frt til en rekke protester mot diskriminering:


Protest mot diskriminering, her ved at en Facebook-bruker legger ut bilder av (lovlige) mannlige brystvorter. (Foto: Facebook)

Men iflge Fadebook har ikke dette noe medamerikanske flelser overhodet. Tvert om fr Facebookmassevis av klagerhelt annetsteds fra, fra(hovedsakelig muslimske) land i Afrika og Asia, der selv bikinikledde kvinner er en alvorlig utfordring.

For mange kvinner her vil det rett og slett vredeleggende for deresrbarhet om deble "avslrt"i vre p for eksempel et dating-nettsted eller et nettsted forbundet med pornografi.

De vil da kunne risikere bde utestenging fra familien, sosial stigmatiseringog regelrett utfrysing.Nakenbilder ville derfor medfre atmange kvinner i denne delen av verden ikkeengang ville vge seg i nrheten av Facebook.Og reglene m vre de samme over hele verden.

Og for at reglene skal kunne overholdes og gi rom for minst mulig tolkning, m de vre enkle: Derfor ikkekvinnelige brystvorter -og ikke kjnnsorganer.

2. Ammebilder er lov

Men det finnes ett unntak . og det er ammebilder.

Et eksempel p bilder som er godtatt er det som liggerverst i denne bloggen, der et godt og varmt yeblikk med en mor med et barn ved brystet er foreviget. Her er en bar brystvorte synlig, noe som alts i slike tilfeller erlovlig.

Her er imidlertidFacebookledelsen bevisst eller ubevisst uklar: P den ene harammebilder alltid har vrt lov. P den andre siden sier bletolkningen av regleneendret for seks-tte mneder siden. Men nyaktig hva som ble endret fikk vi ikke nrmere klarhet i.

(teksten fortsetter under bildet)


Siobhan Cummiskey og Julie de Baiilencourt ved Facebooks internasjonale hovedkontor i Dublin.

3. Facebook trenger et ansikt utad

P ett omrde er imidlertid Facebook-ledelsen ganske klare. De har oppfattet at den noe fravrende rollen de har hatt i norsk offenltighet, eruheldig.Srlig har de kanskje merket seg kommentaren fra generalsekretr Kjersti Lken Stavrum da VG kunne fortelle om at "en navnls kilde i Facebook" hadde beklaget utestengelsen av Hege Storhaug:

Nytt yrke: "Anonym talsperson for globalt selskap verdt milliarder". Ja, er det ikke lovende."

Jeg skrev den gangen i bloggen: Storhaug mot Storebror Facebook

"Bak hennessarkasme ligger etter min mening et dypt alvor.

Facebook er enav verdens, og Norges, strste publisister. Hver dag gir omlag2,5 millioner(!) nordmenn sine innerste tanker, meningerog familiebilder til Facebook.Vi oppfrer oss virkelig som om nettstedet er vr kjrestestorebror.

Men om det skjer noe, da skal du ha takk. Da svarer giganten kun i generelle vendinger,gjennom en anynym talsmann i et svenskpr-byrsom heterSpotlight."

I dagantyder Facebook at de nok har vrt litt for vant med amerikanske tilstander nr det gjelder offentlighet. I USA er det helt vanlig med skalte "spokesmen" for store selskaper, og enkelte finansaviser tar med vilje ut navnet til talspersonen fordi det prinsipielt er selve selskapet som uttaler seg, ikke en eller annen kommunikasjonsrdgiver.

Men n ser alts Facebook at dette ikke funker s bra i de nordiske landene. De trenger ett eller annet ansikt utad.

Facebooks mottoer tross alt "tomake the world more open and connected".