hits

desember 2015

Usmakelig og sjikanøs - men frikjent i PFU


"Enhver redaktør har den tvilsomme retten til å drite seg ut i offentligheten". Skjermdump iTromsø.

 

Pressens faglige utvalg (PFU) kan av og til være vanskelig å forstå.

For eksempel i går, da utvalget frikjente en lederartikkel i avisa iTromsø som utvalget selv mente var både "ufin, grov, usmakelig og sjikanøs".

Det var sjefredaktør Stig Jakobsen som tidligere i høst virkelig tok sats og "tok for seg" Hege Storhaug og Human Rights Service (HRS), som han sammenliknet med både nazisme og Anders Behring Breivik.

Du kan lese lederartikkelen her.

For å sitere TV 2s utvalgsmedlem Øyvind Brigg:

- Dette er noe av det drøyeste jeg noen sinne har lest. Det er så nedrig og grovt. Organisasjonen blir beskyldt for å være nazister og man skriver nærmest at de burde vært skutt, slik man gjorde med NS-medlemmer. Jeg er helt enig i at takhøyden skal være høy når det kommer til meningsutveksling, men her mener jeg de har gått gjennom taket.

Eller redaktør Tone Angell Jensen i avisa Fremover:

- Enhver redaktør har den tvilsomme retten til å drite seg ut i offentligheten. Og det er det Jakobsen har gjort her. Det er trist å se en redaktør bruke de samme ordene og karakteristikkene som de verste nettrollene".

(kommentaren fortsetter under bildene)

 
Stig Jakobsen sammenliknet Hege Storhaug med Anders Behring Breivik.


Men det er altså den "tvilsomme retten" som gjelder, fortsatt ifølge Jensen:

- Det er en stygg leder, men det er vanskelig å si at dette er brudd på god presseskikk siden dette er ytringsfrihet i ytterste konsekvens. Det er vanskelig for meg å skulle være med på å senke takhøyden for åpen debatt. Det strir imot alt jeg står for som redaktør.

Og det var også dette standpunktet utvalget samlet seg om: at en samfunnsdebattant har lov å bruke sterke ord, særlig mot en annen samfunnsdebattant som selv bruker sterke ord.

Jeg har ingen problemer med å se at tilhengerne av Hege Storhaug kan reagere sterkt mot en slik konklusjon i PFU.

Jeg er selv av dem som mener at artikkelen til Jakobsen var direkte tåpelig - selv om jeg er uenig med Hege Storhaug i ganske mye.

Men heldigvis har vi vide rammer for ytringsfrihet her i landet. Og PFU skal ikke være smakspoliti som synser eller mener fritt. De skal dømme strengt etter pressens etiske regler, også kalt Vær Varsom-plakaten

Om en konkret ytring ikke rammes av en konkret regel, skal den heller ikke dømmes.

Det er det samme med juss og dårlig oppførsel: Om din beste venn går bak ryggen din og baksnakker deg eller er sammen med kjæresten din, så er det forferdelig dårlig gjort - men det er ikke ulovlig.

Dermed kan vi få den paradoksale situasjonen at en ytring som hadde blitt slettet umiddelbart fra Nettavisens kommentarfelt - faktisk kan bli frikjent i PFU.

Det er et paradoks vi lever godt med.

 

 

#Presseetikk #Varvarsom #HegeStorhaug #HumanRightsService #Nettavisen #ErikStephansen #PFU

Heia Hadia Tajik


At Hadia Tajik (bildet) tok initiativ til å møte Hege Storhaug er en tung symbolhandling. Foto: Paul Weaver, Nettavisen.

 

I dag vil jeg gi en uforbeholden hyllest til Hadia Tajik.

Jeg har tidligere gitt henne honnør for måten hun taklet presset på, da hun i mai i år fikk spørsmål fra "Jeanette" gjennom Human Rights Service om hvorvidt mannen hennes hadde konvertert til islam da de giftet seg.

Jeg var en av dem som støttet "Jeanette" den gangen, og presset hardest på Tajik om at hun måtte svare. Fordi det var et helt legitimt spørsmål, og fordi spørsmålet hadde overordentlig stor interesse for mange unge muslimer.

Det var ikke så få medier og kommentatorer den gangen som deltok i et regelrett hylekor mot "Jeanette". Det var både "hårreisende" og "frekt" å spørre om en slik privat ting, mente de. Enkelte syntes også det var direkte latterlig.

Les her: Når VG latterliggjør de svake

Men Tajik syntes ikke det var verken hårreisende eller latterlig. Hun syntes sikkert det var vanskelig, men etter en tenkepause kom hun med et svar som vil bli stående:

"Slik er det: Jeg er muslim. Min mann er ikke muslim."

Videre:

"Andre kan ikke definere min religion for meg. Jeg er født med et hode, og liker å bruke det. Hvis Gud ikke er enig, blir Hun og jeg nødt til å snakke sammen. Lenge."

Og i går møtte hun altså den kontroversielle innvandringsskeptikeren Hege Storhaug fra Human Rights Service til intervju hos Aftenposten.

Her kom det fram at Tajik ønsker forbud mot hijab i barneskolen. Begrunnelsen hennes er at hijab er et seksualisert plagg, som brukes til å dekke over det "attraktive" håret til kvinner. En hijab på en tiåring betyr altså at hun kan ses på som seksuelt attraktiv.

I seg selv betyr dette at Hadia Tajik igjen går foran som moderne muslim, og forsøker å definere hva det betyr å være europeisk muslim i et vestlig, demokratisk samfunn.

Men selve møtet mellom Storhaug og Tajik er kanskje det viktigste:

Nettavisen-bloggeren Hege Storhaug har lenge vært selve hat-objektet til den innvandringsvennlige "venstresiden" her i landet. En av de første som satte fokus på det, var Kjetil Rolness i sin kronikk Hatet mot Hege for to måneder siden. For det har han fått atskillig pes.

At Hadia Tajik tok initiativ til et felles intervju med Storhaug, er derfor en tung symbolhandling.

Så kan du si at Storhaug kvitterte i går, med sitt utsagn om at "mange sauser sammen muslimer i en gryte og så rører de rundt". Dette har nettopp vært hovedkritikken mot Storhaug, at hun har generalisert - og snakket om "muslimer" som en, udemokratisk, middelaldersk, kvinnefiendtlig gruppe. Min honnør går derfor til Storhaug også.

Om møtet mellom de to kan peke framover mot en tilnærming i den betente flyktninge- og innvandringsdebatten i Norge, så vil det være svært kjærkomment. Slike håndslag  mellom gruppene er høyst nødvendig og ønskelig.

Så gjenstår det selvsagt å se:

På samme måte som Storhaug har vært hat-objekt, har også Hadia Tajik vært hat-objekt nummer en - for den innvandringsfiendtlige "høyresiden".

Nå går det kanskje an å håpe på at noen av de verste haterne kan gi Hadia Tajik ørlite kred, de også. At de kanskje innser at det muligens ikke stemmer likevel, at hun er en femtekolonist som egentlig i hemmelighet arbeider for å slavebinde oss alle og innføre sharialover her i landet. Jeg sier bare:

Heia Hadia!

 

3 nye ting du vil vite om Facebook

 
Facebook tillater nå bilder av amming, og sier at de alltid har gjort det. (Foto: Facebook)

 

Facebook har endelig innsett at de trenger å forbedre kommunikasjonen mot den nordiske offentligheten.

Derfor inviterte de denne uka en liten gruppe mediefolk fra Norge, Sverige og Danmark til sitt internasjonale hovedkvarter i Dublin. Ett av temaene den amerikanske giganten hadde behov for å belyse, var reglene for hva som er godtatt eller ikke av ytringer - særlig i innvandringsdebatten.

Les egen sak her:  - Facebook bedømmer aldri politisk innhold

Hittil har den internasjonale giganten vært en slags navnløs kjempe. Men i området som kalles "Silicon Dock" i Dublin, med 1200 ansatte (og plass til 800 til om nødvendig), fikk vi blant annet møte Policy Manager Siobhan Cummiskey og Safety Policy Manager Julie de Baiilencourt for såkalte bakgrunnssamtaler. Det betyr at vi ikke kan bruke direkte sitat uten godkjenning etterpå. 

I tillegg til å utdype hvordan de såkalte "sikkerhetsreglene" for oss brukere virker når det gjelder hatefulle ytringer, kom det også fram en rekke andre ting som i alle fall var nytt for denne skribenten:

1. Derfor er ikke nakenbilder lov

En vanlig myte, som jeg må innrømme at jeg også har holdt meg med, er at de strenge reglene for nakenhet er kommet til på grunn av amerikanernes puritanske forhold. Ifølge reglene er det ikke lov å vise kjønnsorganer, og ikke kvinnelige brystvorter - noe som har ført til en rekke protester mot diskriminering:

 


Protest mot diskriminering, her ved at en Facebook-bruker legger ut bilder av (lovlige) mannlige brystvorter. (Foto: Facebook)

Men ifølge Fadebook har ikke dette noe med amerikanske følelser overhodet. Tvert om får Facebook massevis av klager helt annetsteds fra, fra (hovedsakelig muslimske) land i Afrika og Asia, der selv bikinikledde kvinner er en alvorlig utfordring.

For mange kvinner her vil det rett og slett være ødeleggende for deres ærbarhet om de ble "avslørt" i å være på for eksempel et dating-nettsted eller et nettsted forbundet med pornografi.

De vil da kunne risikere både utestenging fra familien, sosial stigmatisering og regelrett utfrysing. Nakenbilder ville derfor medføre at mange kvinner i denne delen av verden ikke engang ville våge seg i nærheten av Facebook. Og reglene må være de samme over hele verden.

Og for at reglene skal kunne overholdes og gi rom for minst mulig tolkning, må de være enkle: Derfor ikke kvinnelige brystvorter - og ikke kjønnsorganer.

2. Ammebilder er lov

Men det finnes ett unntak . og det er ammebilder.

Et eksempel på bilder som er godtatt er det som ligger øverst i denne bloggen, der et godt og varmt øyeblikk med en mor med et barn ved brystet er foreviget. Her er en bar brystvorte synlig, noe som altså i slike tilfeller er lovlig.

Her er imidlertid Facebookledelsen bevisst eller ubevisst uklar: På den ene har ammebilder alltid har vært lov. På den andre siden sier ble tolkningen av reglene endret for seks-åtte måneder siden. Men nøyaktig hva som ble endret fikk vi ikke nærmere klarhet i.

(teksten fortsetter under bildet)


Siobhan Cummiskey og Julie de Baiilencourt ved Facebooks internasjonale hovedkontor i Dublin.

 

3. Facebook trenger et ansikt utad

På ett område er imidlertid Facebook-ledelsen ganske klare. De har oppfattet at den noe fraværende rollen de har hatt i norsk offenltighet, er uheldig. Særlig har de kanskje merket seg kommentaren fra generalsekretær Kjersti Løken Stavrum da VG kunne fortelle om at "en navnløs kilde i Facebook" hadde beklaget utestengelsen av Hege Storhaug:

Nytt yrke: "Anonym talsperson for globalt selskap verdt milliarder". Ja, er det ikke lovende."

Jeg skrev den gangen i bloggen: Storhaug mot Storebror Facebook

"Bak hennes sarkasme ligger etter min mening et dypt alvor.

Facebook er en av verdens, og Norges, største publisister. Hver dag gir omlag 2,5 millioner (!) nordmenn sine innerste tanker, meninger og familiebilder til Facebook. Vi oppfører oss virkelig som om nettstedet er vår kjæreste storebror.

Men om det skjer noe, da skal du ha takk. Da svarer giganten kun i generelle vendinger, gjennom en anynym talsmann i et svensk pr-byrå som heter Spotlight."

I dag antyder Facebook at de nok har vært litt for vant med amerikanske tilstander når det gjelder offentlighet. I USA er det helt vanlig med såkalte "spokesmen" for store selskaper, og enkelte finansaviser tar med vilje ut navnet til talspersonen fordi det prinsipielt er selve selskapet som uttaler seg, ikke en eller annen kommunikasjonsrådgiver.

Men nå ser altså Facebook at dette ikke funker så bra i de nordiske landene. De trenger ett eller annet ansikt utad.

Facebooks motto er tross alt "to make the world more open and connected".