hits

desember 2014

Vi trenger flere lse kanoner p dekk


Vr Varsom-plakaten br ikke gjelde for bloggere.

Presseorganisasjonene hari lang tid hatt en kampanje gende overfor ungdom:"Hvor har du det fra?"

Meningen er ke bevisstheten om journalistikkens arbeidsmetoder og etikk, og srlig ppeke forskjellen p en avisartikkelog mer eller mindre private meldinger p Facebook eller Instagram - eller en blogg.

I gr var debatten kommet til Oslo og Store Studio i NRK, og det er ikke fritt for at pekefingeren kommer fram nr nyhetsredaktren iAftenposten, sammen med ledelsen iNorsk Journalistlag og Redaktrforbundet,skal"belre"ungdommer om kildekritikk.

Srlig fikk bloggeren Annijor (Anniken Englund Jrgensen) gjennomg, fordi hun slengte med leppa og hengte ut Hennes&Mauritz som "versting" etter en studietur om barnearbeid i Asia sammen medAftenposten i vr.

Eksemplet er jo illustrerende for skjringspunktet mellom en hjertevarm blogger som reagerer moralsk, og et serist nyhetsmedium som m kunne dokumentere sine pstander. Men jeg er ikke sikker p om det er bloggeren som skal kritiseres. Like gjerne kan vi si at Aftenposten ikke gjorde en grundig nok jobb.

I Nettavisen har vi et helt annet utgangspunkt nr det gjelder bloggerne.

Vi huser over 300 000bloggere gjennom blogg.no. Dette er bloggere som er "aktive" i den forstand at de har blogget minst en gang i lpet av siste halvr.Disse skriver omtrent 100 000 blogger i mneden.

I tillegg har vide skalte "NA-bloggerne", som er knyttet opp mot redaksjonenep sport, nyheter, politikk og konomi. Disse ca 90 bloggerne skriver 5-7 blogginnlegg om dagen, og blir ofte frontet p forsida.

Et lysende eksempel her erJohn Christian Elden, en av Norges mest kjente forsvarsadvokater, sompubliserte sinblogg "En grei dom" en time og ett minutt etter at Northug-dommen falt i Trondheim tidligere i hst.

Dessuten kommer ca 60 magasinbloggere tilknyttet Side2 og Side3. Her finner du blant Sophie Elise - ogs kjent fra TV-programmet "Bloggerne" p TV2, og fr nevnte Annijor.

Vi mener at bloggerne utgjr et sant demokratisk overskudd. De er del av en viktigdemokratisk utvikling, derfolkets rsthar funnet en vei forbi elitens portvoktere enten de sitter i redaksjonene eller i andreinstitusjoner.

Debatten med slagordet "Hvor har du det fra" er fortjenstfull. Men pressen m ikke tro at vi har noe slags monopol p jus og etikk. Forselvsagt m bloggerne holde seg til norsk lov. Bde injurielovgivningen og markedsfringsloven gjelder.

I tillegg dreier det seg omgod folkeskikk, der srligbudet fra skolegrden om ikke slnoen som er svakere enn deg selv er en god leveregel.

Jeg mener det ville vre en urett bde mot bloggerne og mot demokratiet dersom presseorganisasjonene skal forske ptvinge sine egne "vr varsom"-regler p unge bloggere.

Selvsagt har mange av bloggerne godt av lre om kildekritikk. Men det er ikke p "underskende journalistikk"- omrdet bloggerne kan se av sitt demokratiske overskudd. Det er somfriestemmer somslr mot hyre og venstre - mest muliguten filter.

Srlig i en tid der pressen er i ferd med kvele seg selvmed alt for strenge og byrkratiske tilsvarsregler, trenger vilse kanoner p dekk. Vi trenger flere av dem: Bloggere som kan fyre ls mot urett uansett hvor de finner den; om den er pskolen eller p sminkerommet eller p studietur i Asia.

Det br de f gjre uten krav om tilsvar. Det tler makta og de store internasjonale konsernene og "the chattering classes"inderlig vel.

#Hvorhardudetfra? #NorskPresseforbund #NorskJournalistlag #Vrvarsom #Nettavisen #ErikStephansen

Systematiske skjevheter i Oslo-skolen



Kartet som Nettavisen har laget viser et markant skille mellom st og vest.

I gr ble noen av resultatene fra de nasjonale skoleprvene offentliggjort, og igjen kommer de sedvanlige reaksjonene - fra bde skolefolk og andre:

Det er galt offentliggjre, fordi det brukes bare til uheldig konkurranse skolene mellom. Det skaperdrlig omdmme for skoler som sliter hardt fra fr.

Og det er galt mle, fordidet bare blir uheldig fokus p karakterer, ikke p andre, mer menneskelige verdier.

"Ja, n tar de seg sikkert ordentlig sammen, de skolene som kommer drligst ut",blir det sagt sarkastiskp Twitter, og jeg er enig:Det finnes gode argumenter for ikkeoffentliggjre resultatene. Menargumentene for offentliggjre erbedre.

For det frstehar vi de prinsipielle begrunnelsene:

(fortsetter under bildet)


Skolebyrd Anniken Hauglie (H) styrer en skole delt mellom st og vest. Foto: Hyre

Det er viktig mle. Ellers vet vi ikke hva vi snakker om. Kunnskap er aldri av det onde.

Og det er viktig offentliggjre. En opplyst debatt er bedre enn en uopplyst debatt. Hvis rektorer og skolefolk skal vite, m foreldre og eleverf vite.

S er det selvsagt riktig atprvene ikke mler hvor god elevene er blitt til samarbeide. Eller hvilke sosiale egenskaper de har.Men vi vet om den svakheten. Den kan vi ta hyde for.

Da jeg gikk p Nrvy ungdomsskole ilesund en gang i forrigerhundre, tenkte vi aldri p om Nrvy var en god eller drlig skole.Det var etsprsml som aldri streifet oss. Vi gikk bare pskolen.

Heller ikke foreldrene vrevgde tenke tanken. Lrerne var riktignokgode eller drlige, basert p mageflelse eller rykter, men ikke skolene. Det fantes andre skoler, i andre bydeler og andre byer, men om de var bedre eller drligere enn vr?

Det var rett og slett en utenkt tanke. Rektorene levde i en beskyttet tilvrelse, nesten uten krav. S lenge alt var noenlunde hyggelig, og ingen stakk hverandre med kniv eller sniffet for mye lim p slyden, s var det greit.

N er bevisstheten en annen. Vi kan rekke opp handa p FAU-mte og sprre rektor - hvorfor er elevene s drlig i engelsk, og hvahar du tenkt gjre med det?

Og ikke minst - og her er vi ved den viktigepolitiske begrunnelsen:

Resultatene hjelper oss til se systematiske skjevheter i for eksempel osloskolen.

Forskjellene kan du se her, iNettavisens skolekart over Oslo.

Med ett blikk kan du se at skolene medresultat over gjennomsnittet ligger p vestkanten, mens de medresultat under snittetligger p stkanten.

Hva har politikerne tenkt gjre med det? Kan vi som borp stkantenfinne oss i dette?

Byrdet gjr allerede noe, mentydeligvis ikke nok.Og hvorfor gjres det ikke mer for finne ut av rsakene?Alle skjnner at innvandringen kan vre noe avforklaringen. Det finnes ogs rikelig med historiske rsaker, men de forklarerantakelig ikke alt.

For ikke snakke om landet som helhet,som vi skrev om i gr:

Les: Resultater nasjonale prver fylkesvis

Hva har nasjonale politikerne tenkt gjre med at Finnmark kommer s elendig ut? Og hva har finnmarkingene selv tenkt gjre med det? Har de tenkt st han av - og ta seg en tur p vidda eller p sjen? Eller har de tenkt finne ut hva i all verden rsaken kan vre?

Kunnskap er makt, og de nasjonale prvene gir verdifull kunnskap om en del av skolehverdagen til barna vre. Ikke om alt, men en viktig del. Den kunnskapenm srlig folksom er opptatt av skolens ve og velsrge for bruke, ikke sutre over at enkelte skoler blir stigmatisert.

Dessuten: Det er resultatet som gjr at skolene eventuelt blir stigmatisert, ikke at resultatet blir funnet og offentliggjort.

#skole #skolepolitikk#oslokommune #nettavisen #erikstephansen #