hits

november 2017

Faktasjekkerne som ikke ville la seg faktasjekke

Mediehusene VG, Dagbladet og NRK gr sammen om  faktasjekke det offentlige ordskifte og avslre falske nyheter. Tjenesten Faktisk vil vre tilgjengelig for alle. Kristoffer Egeberg blir ansvarlig redaktr og er her avbildet med deler av prosjektgruppen som har laget tjenesten. fra venstre foran Jari Bakken, Kristoffer Egeberg, Silje Sjursen Skiphamn og Bjrn Reitzer. Bak: Gunn Kari Hegvik, Ola Strmman og Ingrid Reime.FOTO: TORE KRISTIANSEN, VG
LURVETE METODER: En del av staben i Faktisk.no ved oppstarten. Sjefredaktr Kristoffer Egeberg smilende i midten framme. Foto NTB/Scanpix.

 

Faktisk.no ble opprettet for faktasjekke norsk presse, men vil ikke la seg faktasjekke selv. I stedet tyr de til lurvete snarveier og nekter vise fram en redelig metodikk som lar seg etterprve. 

N i november var det Nettavisen som fikk gleden av bli faktasjekket av Faktisk.no. Det ga oss mulighet til et dypdykk som ga overraskende innsikt i manglende empiri, subjektive tolkninger og tvilsomme arbeidsmetoder.

S tenker du kanskje: , spar meg, her er enda en som skal protestere mot en "dom" de har ftt - kan dere ikke bare rette opp og g videre. Men ikke s raskt, er du snill. For dette er verre enn jeg klarer f inn i en beskjeden tittel og ingress.

(En liten advarsel: Dette m ndvendigvis bli langt, detaljert og spissfindig, det er jo det faktasjekking handler om. Men hold ut, det kommer noen rosiner i plsen til slutt.)

Det var 14. november Side3/Nettavisen publiserte en artikkel med tittel Over 16.000 forskere ber deg slutte f barnmed undertittel - Du m begrense din egen reproduksjon.

LES ARTIKKELEN HER:   Over 16.000 forskere ber deg slutte f barn.

LES HELE OPPROPET HER:  Verdens forskeres advarsel til menneskeheten: Et andre varsel.

Men dette kunne ikke stemme, tenkte faktasjekkerne som er finansiert av NRK, TV 2, Dagbladet og VG - og gikk i gang. 

Allerede 16. november er de sikre i sin sak, og sender sin konklusjon til oss:

Det er ikke riktig at over 16 000 forskere ber deg slutte f barn. Forskerne Side3/Nettavisen viser til har skrevet under p et opprop, der de trekker frem befolkningsvekst som ett av mange problemer for jordens brekraft. P bakgrunn av dette oppfordrer de til at folk ikke br f s mange barn at befolkningen ker. For opprettholde befolkningen i Norge m kvinner i snitt f 2,1 barn. Tall fra SSB viser at norske kvinner i snitt fikk 1,71 barn i 2016, noe som alts er under det som skal til for opprettholde befolkningstallet. Side3/Nettavisens overskrift om at forskerne ber deg slutte f barn er derfor helt feil.​

Vi fr tilbud om kommentere "dommen", og det vil vi selvsagt. Jeg gr gjennom saken sammen med journalist Magnus Blaker, og er i utgangspunktet innstilt p argumentere for "delvis riktig" - ut fra at vi kanskje har trukket tittelen litt for langt, at dette med befolkningsreduksjon kanskje ikke gjelder "deg og meg" her i den moderne verden. 

Men s leser jeg oppropet i sin helhet. Og her leser jeg: 

It is also time to re-examine and change our individual behaviors, including limiting our own reproduction (ideally to replacement level at most) and drastically diminishing our per capita consumption of fossil fuels, meat, and other resources.

Faksimile av den utfyllende artikkelen slik den framsto p Side3/Nettavisen. 

Forskerne sier alts uttrykkelig at ogs vi m tenke gjennom vre "individuelle valg" og vr "egen reproduksjon". Dette gjelder ikke bare den 3. verden, men ogs du og jeg. Her i lille Norge.

I klartekst betyr det at jeg, som allerede har tre barn, definitivt m slutte f barn. Ogs du som har to m slutte f barn, iflge oppropet. 

Men ogs de som har ftt ett barn m vurdere begrense seg, iflge forskerne, siden vi "p det meste" m komme opp til det som p norsk kalles erstatningsraten.

Alts at vi maksimum m f 2 barn, helst frre. 

Jeg svarer derfor at tolkningen til Faktisk.no er bde pedantisk og etnosentrisk:

"Vi vil sterkt vil bestride at tittelen er "helt feil", som Faktisk.no hevder. Det er i s fall en svrt etnosentrisk konklusjon. De 16.000 forskerne har gtt ut med en advarsel til menneskeheten. Denne menneskeheten er ogs vi nordmenn en del av. Og selv om nordmenn bare fr 1,7 barn i snitt - alts under erstatningsraten - s er det befolkningsvekst ogs i Norge. Forskerne skriver da ogs eksplisitt at dette ogs gjelder oss."

Og stikkordet her er tolkning. Faktisk.no har sin tolkning. Men vi fastholder at vr tolkning er rett. Ja, det er riktig at tittelen er en spissformulering. Men sammen med undertittelen gir den et presist bilde av innholdet.

Men faktisk.no hrer ikke p det ret, og 17. november offentliggjres "dommen" som sier at Nettavisens tittel er "helt feil." Som sannhetsbevis fres to av forskerne som har vrt med utarbeide oppropet. Blant annet sier professor Bill Laurence ved James Cook University flgende:

"Vi har identifisert overbefolkning som et kritisk problem, men ingen trygler folk om ikke f barn", svarer han p sprsml fra Faktisk.no.

Jaha, ja. Det er alts ordet "trygle" p fronten han reagerer p. Og her innrmmer jeg at meningene kan vre delte. Forskerne skriver tydelig at dette er "andre varsel". Noen vil derfor hevde at det er trygle. Jeg vil kanskje mene at ordet er litt vel fargelagt. Men dette er i alle fall snakk om en tolkning.

Ogs frsteamanuensis Eileen Crist ved Virginia Tech mener at budskapet blir "feiltolket og forvrengt" i overskriften hun har ftt referert, og presiserer at "det viktigste poenget er argumentere for frivillig familieplanlegging". 

h... ja? argumentere for frivillig familieplanlegging er vel ganske likt vr undertittel "Du m begrense din egen reproduksjon"?

"Det er s sprtt og demoraliserende at enhver uttalelse om befolkningsstrrelse kan bli feiltolket", fortsetter hun. Og understreker selv at det er tolkninger det er snakk om. 

Men det er n vi begynner lure for alvor. For n str sprsmlene i k:

De norske faktasjekkerne har tydeligvis oversatt svarene fra de to forskerne fra engelsk til norsk. Vi vil gjerne se hele svaret deres, p originalsprket. Og ikke minst: Har de referert hele vr tittel - alts inkludert undertittelen? 

Men det vil ikke Faktisk.no svare p.

"Du har allerede ftt mer enn nok dokumentasjon bde muntlig og skriftlig fra vr side - bde hvem de er, hva de har blitt spurt om, og hva de har svart," skriver sjefredaktr Kristoffer Egeberg i en mail. 

Nei det har vi ikke. Vi har ikke ftt vite hva de ble spurt om, og ikke hele svaret deres. Det skal jeg komme tilbake til, men frst googler vi de to refererte forskerne:

Bde Laurence og Crist er miljforskere. Laurence er spesialist p tropiske skoger og pvirkning fra landbruk og for eksempel jakt. Crist er spesialist p dyreliv, biomangfold og klimaendringer.

De har alts ikke srlige kvalifikasjoner p befolkningsvekst, og har antakelig ikke vrt med og skrive det som str om befolkningsvekst i oppropet. Men dette kan ikke Faktisk. gi oss svar p.  

Australske Bill Laurence er spesialist p tropisk mangfold og tropisk brekraftig utvikling.

S til forskerne her hjemme:

Faktisk.no skriver at de har vrt kontakt med 39 av de 107 norske forskerne som har skrevet under p oppropet. En av dem er Per Fauchald i Troms. Han er seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning, og er blant annet ekspert p det arktiske kosystemet i Barentshavet. Han formulerer seg slik: 

"Det er en sterkt misvisende tittel. Hovedbudskapet i artikkelen er ikke f folk til slutte f barn, men gjennomfre en brekraftig politikk som ikke delegger livsgrunnlaget p jorda. Befolkningskning er en del av dette sammensatte problemet. Av 13 forslag til tiltak, nevnes tiltak mht. fruktbarhet i ett."

Aha. Jeg skjnner, han mener at forskernes hovedbudskap ikke er f folk til slutte f barn.

Det er vr journalist Magnus Blaker ikke enig i. Det er riktig at oppropet nevner hele 13 ulike tiltak for gjennomfre en brekraftig politikk. Men forskerne skriver tydelig at det ene tiltaket som handler om befolkningsvekst, nrmest er en forutsetning for at de andre tiltakene skal lykkes.  

Derfor har vrt journalist konsentrert seg om dette ene punktet. Han har valgt ut det punktet han oppfatter som tyngst og mest oppsiktsvekkende, og skrevet en utfyllende artikkel om det. Det kalles journalistikk.

At forskere er misfornyd med at journalister ikke fr med seg alt, eller helheten, er klassisk. Og velkjent.

Men det har ingenting med faktasjekking gjre.

Og n insisterer vi p f vite: Hva har egentlig Faktisk.no spurt forskerne om? Har forskerne faktisk lest oppropet de har skrevet under p? Og har Faktisk.no virkelig rukket vre i kontakt med 39 forskere p bare to dager?

Men Faktisk.no vil fremdeles ikke svare p noen av disse sprsmlene.

Som "dokumentasjon" sender de oss 41 navn med mailadresser. Journalisten i Faktisk.no, som jeg lar vre navngi fordi hun antakelig er ganske fersk, skriver at "et flertall" er kritiske. Men flere eksempler p hva de faktisk skriver, vil hun ikke utlevere. Derimot skriver hun:

"Et par av de rundt 40 jeg har snakket med har ogs sagt at de ikke har underskrevet p dette".

Jss, har hun virkelig snakket med 40 forskere i lpet av to dager? Det er imponerende. Men hvordan kan det ha seg at to av dem faktisk ikke har skrevet under p oppropet, selv om de str der? Nei, det kan jo ikke hun vite, sier hun.

Nei. Men noe er hun sikker p:

"Oppropet har de fleste allerede lest, all den tid de har underskrevet p det. Noen har ogs lest artikkelen p nytt.  I tillegg til det har de lest Nettavisens fremstilling, og svart p hvorvidt de mener at det er grunnlag for si at "16.000 forskere trygler deg om slutte f barn"/"Over 16.000 forskere ber deg slutte f barn" ut fra innholdet i oppropet."

Dette gr vi ikke med p. Du kan ikke g ut fra at alle 107 forskere har lest et ni siders langt opprop, selv om de har skrevet under. Kanskje har de tenkt at det sikkert er et godt forml?

Men Faktisk.no str p sitt. Og de holder fast p at de ikke vil svare p hva forskerne er spurt om, alts selve ordlyden.Selv om vi ppeker hvor lett det er stille ledende sprsml. 

Men her er redaktr Kristoffer Egeberg klinkende klar:

"Vi stiller ikke ledende sprsml, vi driver ikke cherry picking p sitater, og vi holder ikke tilbake vesentlig informasjon. Det er ikke slik sjangeren faktasjekk fungerer, og det er ikke slik vi utver den."

Nei vel, nei. 

Det er tid for oppsummere norsk presses flaggskip p faktasjekking:

  • De presenterer et redigert utvalg av sitater, og sier at "et flertall" er kritisk.
  • Det er tydelig at forskerne har svart p hva de mener er hovedbudskap, ikke om en tittel er "feil".
  • De nekter  dokumentere hva forskerne har svart i sin helhet.
  • De nekter dokumentere hvordan sprsmlene deres er stilt.

Men heldigvis tenker vi journalister slik, at hvis vi ikke fr svar fra den ene parten, s fr vi sprre den andre. Og ganske riktig: Allerede den frste forskeren vi spr, sender gjerne den fullstendige mail-utvekslingen mellom Faktisk.no og ham selv.

Her kan vi se at faktasjekker-journalisten frst presenterer seg. S forklarer hun at hun skal faktasjekke en pstand i en tittel (hun tar ikke med undertittelen). Hun skriver at hun har lest bde artikkelen og selve oppropet. Og s kommer det:

"S vidt jeg kan forst er det ingen som ber "deg" om slutte f barn" (...) Jeg tenkte jeg ogs skulle hre med dem som har skrevet under p oppropet: Er det man ber om at folk skal slutte f barn? Hvis nei, hva mener du at er hovedbudskapet i artikkelen og i oppropet?"

Men ledende sprsml? Nei, det hadde ikke Egeberg hrt om. ​I rest my case, som de sier i amerikanske rettsdramaer.

I et siste sprsml skriver jeg til Faktisk at de har vrt litt uklare om hvordan de har vrt i kontakt med forskerne, at de dels skriver om mailkontakt, men at journalisten et annet sted skriver at hun har "snakket med" 40 forskere. Om de kan oppklare? 

Jeg fr svar fra journalisten:

- Jeg har hatt dialog med dem over mail.

- S du har ikke snakket med noen av dem?

- Jeg har snakket med dem via mail.

Jeg gir meg her, forelpig.

Bare en liten oppfordring til styret i Faktisk.no til slutt: Dere m snarest f inn folk som er kompetente p metode, eller forskning, som det kalles ved universitetene. Folk som ikke fristes av snarveier, men driver etter vanlige, redelige metoder som kan etterprves. 

For eksemplifisere: Jeg mener vi har tatt Faktisk.no med buksene nede. Men det er en tolkning. Ikke et faktum.

Nei til bde Hagen og Jagland

IKKE BARE HAGEN: Ogs ledere for internasjonale organisasjoner m nektes adgang til Nobelkomiteen. Foto Nettavisen.

Et mulig kompromiss er dukket opp i "Nobel-floken" p Stortinget: Et nei til bde Carl I. Hagen og Thorbjrn Jagland. Det kan bety bde kt troverdighet til komiteen og et endelig farvel til "fortjente" topp-politikeres medaljeplass for lang og tro tjeneste.

Det er Dagens Nringsliv som i dag kan fortelle om en mulig lsning p Hagen-spetakkelet: 

Iflge avisens kilder kan et flertall p Stortinget p torsdag komme til bli enige om et prinsipp som sier at verken faste eller vararepresentanter til Stortinget skal kunne sitte i Nobelkomiteen. 

Dette skal bde Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre stille seg bak, iflge avisen. Ogs Hyre er villig til se p forslaget, men snuser p et mulig tillegg: Nemlig at hvis forbudet skal gjelde stortingsrepresentanter, m det ogs gjelde ledere i store, internasjonale organisasjoner. 

LES OGS: Nei til Carl I. Hagen i Nobelkomiteen

Tillegget er utelukkende ment ramme Thorbjrn Jagland. Han har siden 2009 har vrt generalsekretr i Europardet - med sttte fra Russland - og her peker kritikerne p at ingen russiske opposisjonelle har ftt fredsprisen i Jaglands periode. 

Ogs Thorbjrn Jagland har uheldig dobbeltrolle. Foto Nettavisen

Jagland selv vil selvsagt avvise at det har noen sammenheng. Men det er ikke poenget. Poenget er at noen kan tro at det er en sammenheng. P samme mte som mange ute i den store verden tror det er koblinger mellom Nobelkomiteen og det offisielle Norge - siden det sitter profilerte stortingsrepresentanter i komiteen. 

Jagland er ikke p valg i r, s han vil ikke "kastes ut" av komiteen om forslaget blir vedtatt. Men p sikt vil det bety at han ikke kan gjenvelges.

Jeg synes dette er et klokt forslag. 

Poenget er sikre at Nobelkomiteen bestr av flinke folk som selvsagt m vre samfunnsengasjerte, men som ikke har for tette bnd mot det norske maktapparatet. Prinsipielt er det da logisk at prinsippet ogs m gjelde det europeiske maktapparatet. 

Slik vil Nobelkomiteen gradvis bli sikret strre uavhengighet, strre troverdighet - og strre prestisje internasjonalt. 

Og det vil kunne bety slutten p den usunne "skikken" om at partiene p Stortinget selv utpeker sine folk til Nobelkomiteen - slik Arbeiderpartiet i sin tid utpekte Thorbjrn Jagland, og Fremskrittspartiet n vil utpeke Carl I. Hagen. 

I stedet vil vi kunne f en virkelig uavhengig komite som kan fortsette dele ut kontroversielle eller mindre kontroversielle priser. Uten skjele til at supermakter som for eksempel Kina skal "misforst" og sette Norge i fryseboksen i revis.

 

Nettavisen sttter ikke hetsen mot Lan Marie Berg

DYKTIG OG MODIG: Nettavisen kan bli flinkere til presisere at Lan Marie Nguyen Berg er en modig, handlekraftig politiker som gjr sitt for gjennomfre akkurat det som hennes velgere har bedt henne om gjre. Foto: Alexander Winger

 

Bilbruken til byrd Lan Marie Nguyen Berg har kt kraftig den siste tiden. rsaken er hensynet til hennes egen sikkerhet, noe som synliggjr et vanskelig dilemma for oss i mediene.

Nettavisen er blant mediene som har satt sterkest fokus p Miljpartiet De Grnnes (MDG) politikk i hovedstaden. Vi har skrevet om parkeringsplasser som tas vekk, samtidig som vi har fotografert prominente politikere p vei mot sine gratis parkeringsplasser i rdhusgarasjen. 

Vi har skrevet om miljprikker som forsvinner, og vi har skrevet om "utekontor" i minusgrader. Kort sagt: vi har skrevet om en miljpolitikk som engasjerer mange, og som provoserer mange.

I den forbindelse fikk Nettavisen denne uken ut tall fra Biltjenesten i Oslo kommune. Naturlig nok er det byrdsleder Raymond Johansen som blir kjrt mest, men den som har sterkest kning er Lan Marie Nguyen Berg. I grsdagens sak forklarer hun at hun ikke kan sette sin egen sikkerhet til side, og at dette er en situasjon hun selvflgelig skulle vrt foruten.    

Det kommer ogs fram at Oslo kommune for halvannen uke siden gikk til politianmeldelse etter flere brev med truende innhold mot byrden.

Mange har reagert p kombinasjonen av kritisk journalistikk og det kende trusselbildet mot byrden. Blant disse er Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajik. P sin Facebook-side skriver hun:

"Nettavisen kan sjlvsagt skrive det dei vil. Men det kan eg og. Denne saka burde handle mindre om at miljbyrden i Oslo kyrer bil, og meir om at hatet mot ho er s voldsomt at ho ikkje kan g leine i vre gater men m kyrast for vere trygg. Det gjer meg forbanna p hennar vegne at ho m endre levesettet sitt berre fordi ho er vald til ta eit politisk ansvar for hovudstaden vr. Ho gjer ein viktig og demokratisk forankra jobb i Oslo, og ho gjer det p vegne av byen sin, og ho gjer det med fleirtalet av partia i bystyret i ryggen. Det str respekt av at ho orker, sjlv om ho betaler ein ganske hg pris for det"

Det er lett vre enig med Tajik her. Det er forferdelig at en politiker i en ellers fredelig hovedstad m kjre bil for kunne ferdes trygt i gatene. Det bringer Berg opp i nesten samme liga som Erna Solberg og Siv Jensen, noe som skulle vre helt undvendig for en byrd.

Mange reagerer p kombinasjonen kritisk journalistikk og trusler. Skjermdump Twitter.

Ogs redaktr Gard Michalsen i Medier24 skriver klokt om dette i dag. 

"Det er naturlig skrive om et tema som engasjerer leserne s mye. Nettavisens lesere er opptatt av bil og snt. Det er riktig. Men leserne virker aller mest opptatt av kritisere, henge ut og hetse en av landets mest lovende unge kvinnelige politikere", skriver han.

Begge setter egentlig fingeren p et dilemma som noen ganger blir krevende: 

P den ene siden er Lan Marie Nguyen Berg en dyktig og fullvoksen politiker som har steget i gradene helt til bli samferdsels- og miljbyrd i Norges hovedstad. Hun utver betydelig politisk makt, og er en tydelig maktperson p et omrde som er viktig for mange, og som vekker sterkt engasjement. 

P den andre siden vet vi at kvinnelige politikere er utsatt for betydelig mer hat og sjikane i kommentarfelt og sosiale medier enn andre. Lan Marie Nguyen Berg er en av disse. Det samme er Hadia Tajik og Sylvi Listhaug.

Noen mener at vi av den grunn burde tatt srskilte hensyn og nrmest skjermet miljbyrden i Oslo for kritikk. Hun har ogs en rekke mannlige "riddere" rundt seg som mener at Nettavisen heller burde fokusere p byrd Raymond Johansen som verste ansvarlig hver gang vi skal skrive om kontroversielle tiltak i Oslo-politikken.

Jeg synes ikke dette siste kravet er srlig klokt. For det frste har det et snev av umyndiggjring over seg. For det andre underslr det medienes soleklare oppgave stille mektige politikere til ansvar - uansett hvem de er.

Men vi kan bli flinkere til presisere at Lan Marie Nguyen Berg har et formelt, demokratisk flertall bak seg i Oslo bystyre, og at tiltakene vi setter skelys p er et resultat av en helt vanlig og legitim politisk prosess.

Vi kan ogs bli flinkere til presisere at Lan Marie Nguyen Berg fortjener respekt for vre en modig, handlekraftig politiker som gjr sitt for gjennomfre akkurat det som hennes velgere har bedt henne om gjre.

Og at alle de som slenger om seg med hatefulle og sjikanerende kommentarer i sosiale medier og kommentarfelt overhodet ikke har vr sttte.

Snart blir vi nrradio alle sammen

ULIKE FORTELLINGER: Medietilsynets leder Mari Velsand m ogs lytte til de historiefortellerne som ikke lenger er der. Foto Amedia.

Medietilsynet skal granske NRKs konkurransevridende effekt - og i dag fikk de innspill fra en samlet mediebransje. Utfordringen er at det finnes minst to "hovedfortellinger" om NRK - som begge er sanne. Og noen historiefortellere som allerede er tause.

Den frste fortellingen om NRK er en udelt suksesshistorie. Det er historien om et NRK som vi alle er glade i, om P3-Morgen, Skavlan, Ingrid Espelid Hovig og Erik Bye.

Om dyktig nyhetsformidling gjennom Dagsnytt og Dagsrevyen, spennende valgprogrammer og dagsaktuelle debatter i Politisk kvarter og Dax18. Og om ruvende sportsbegivenheter og kulturelle storsatsinger. 

Dette er historien om et NRK vi ikke vil miste.

Men den andre fortellingen om NRK er historien om den populre gjkungen som er i ferd med presse de private, ikke-statlige medieaktrene ut av redet. Det er historien om et NRK som i dag sysselsetter 20 prosent av alle norske journalister, eller hver tredje norske journalist utenfor Oslo. Og som snart er like stor alene som de ti strste vrige mediene til sammen.

Dette er historien om et NRK som p sikt kan rasere det norske mediemangfoldet. 

Grafen viser hvordan den stabile inntektskningen til NRK er i ferd med ta igjen de ti strste strste avisene i Norge til sammen. Grafikk: Medier24.

P Medietilsynets innspillskonferanse i dag var NRK-sjef Thor Gjermund Eriksen naturlig nok opptatt av fortelle den frste historien. Om hvor godt NRK oppfyller konsesjonsvilkrene fra Stortinget, og hvor tilfreds det norske folk er med NRK. 

Og ja, denne historien er sann. Men der NRK tidligere oppfylte konsesjonsvilkrene p radio og tv, oppfyller de i dag konsesjonsvilkrene med full og kende tyngde p nett - der ogs alle de andre aktrene forsker etablere seg.:

  • NRK har riksnyheter p nett
  • NRK har sport p nett
  • NRK har underholdning p nett
  • NRK har kulturnyheter p nett
  • NRK har lokale nyheter p nett
  • Og NRK har debatt p nett.

Thor Gjermund Eriksen kjemper om hvilken NRK-historie som skal fortelles. Foto NRK.

 

Det er selvsagt denne konkurransen de var opptatt av, bde Schibsted og Amedia, Dagbladet og lokalavisene, TV 2 og TV Norge, hvordan NRK ved hjelp av statlige kroner blir mer og mer dominerende i et delvis nytt, felles og ferskt nettmarked som antakelig hadde fungert like godt - eller bedre - uten de statlige kronene.  

Slik sett kan du si at vi alle var mtt opp for grte for vr syke mor. Det mest talende var likevel aktrene som ikke var der:

Nrradioene.

Kanskje er du gammel nok til huske frisleppet den gang de lokale "piratradioene" ble lovlige? Den gangen entusiasmen sto i taket over det lokale initiativet som n skulle blomstre og gi kt mediemangfold over det ganske land?

Det ble det ingenting av, med unntak av noen f ideelle nrradioaktrer som driver mer eller mindre p dugnad. For som kjent sto dyktige NRK klar til mte den gryende konkurransen, bde sentralt og lokalt. Og i dag vet vi resultatet:

I dag har vi NRK P1, P1+, P2, og P3, NRK Alltid Nyheter, NRK Klassisk - alle lokalsendingene - og NRK P13, 14 og 15 og jeg vet ikke hva ...

Og ikke misforst: Jeg er blitt svrt glad i min favorittstasjon P13. Men dette handler alts ikke om at NRK ikke er dyktige, eller at vi ikke er glade i NRK, men at de er s store og flinke at de, som i nrradiomarkedet, kan komme til kvele alt tillp til grnt gress i kilometers omkrets. 

Plansjen viser hvordan Google og Facebook er i ferd med ta over hele det digitale annonsemarkedet. Kilde: Schibsted.

 

Skremmebildet stemmer ikke for den generelle mediesituasjonen - enn. Men faktum er at de tre faktorene dyktige folk i NRK, statlige milliarder og Facebook/Google er i ferd med destabilisere det norske mediemarkedet.  

Derfor m Medietilsynets leder Mari Velsand denne gangen ikke hyre inn medievitere eller andre medieforskere som skal underske om det norske folk er fornyde med NRK, eller om NRK oppfyller kravene som Stortinget har satt. Det vet vi.

I stedet br forskerne analysere hva NRK gjr p nett, i hvilket omfang de gjr det, hvorfor de gjr det, og i hvilken grad de like gjerne kunne overlatt store deler av nettmarkedet til andre.

Slik at vi andre ikke ender som "nrradioer" alle sammen, tvunget til sende mer og mer musikk for f endene til mtes.

 

Pengepredikant Jan Hanvold rir igjen

RRENDE: Jan Hanvolds "helbredelseshistorie" begynner rrende. Datteren minner ham derimot om de ti bud. 

Lurendreieren Jan Hanvold har reist seg etter stormen. P sin Facebookside denne uka skryter Jesus-predikanten av at en mann ble momentant helbredet etter bnn p Kongsberg sykehus. Problemet er bare at datteren avskriver det hele som skammelig lgn.

Den straffedmte eieren av Visjon Norge kom srlig i fokus etter NRK Brennpunkts dokumentar Pengepredikanten i fjor hst. Da kom det fram at Hanvold i lpet av 15 r har samlet inn nrmere 1 milliard kroner til sine private selskaper.

Etter den tid har har han ftt mye fokus blant annet p twitter - etter at han klarte stenge ute profilen "Helene Harepus" fordi hun postet kompromitterende videoer av virksomheten hans.

LES OGS: Helene Harepus mot Hanvold

OG DENNE: Frekkhetens ndegave

Denne gangen begynner historien rrende: 

"Det var s sterkt idag da (navn p kvinne) ringte meg ifra Kongsberg, fortalte at (navn p mann) hadde blitt momentant helbredet, da vi ba for han p Kongsberg sykehus. (...) Vi fikk salvet og bedt for han. En halvtime etter p, fikk legene sjokk og alt bedret seg. Idag er han oppe, gr fullstendig helbredet. Og (navn p kvinne) er s takknemlig for at (navn p mann) ble frelst igjennom Visjon Norge."

Hanvold fortsetter:

"Etter at dette miraklet skjedde med (navn), er ogs deres barn tatt imot Jesus, blitt frelst. (navn p mann) som var ddsdmt, oppgitt av legene, er fullstendig frisk. Vi m gi all re til Jesus Kristus. Og vi fryder oss over at vi kan gjre forskjellen, i menneskers liv. En sjel er mer verdt enn hele verden. Og vi gleder oss med (navn p mann og kvinne). Jesus lever."

Problemet er bare at hele historien blir blankt avvist av offerets datter. Hun skriver i kommentarfeltet under Hanvolds oppdatering:

"Det str i de ti bud at det ikke er lov til lyve", skriver datteren i en kommentar som n er slettet.

 

"Jeg er datter av (navn p kvinne), og jeg m si at dette som blir skrevet her er ikke helt sant. Det er ingen leger som hadde gitt han opp. Det at dere skriver at han er fullstendig helbredet stemmer ikke, og jeg synes det er veldig dumt at du lurer andre mennesker til tro det. Han er fortsatt sengeliggende, og det tar lang tid fr han er fullstendig frisk."

"Du kan heller ikke skrive barn i flertall, nr det er flere av oss om ikke tror p det dere skriver. Og meg har dere ikke frelst. (...) Det at dere tar p dere ren for at (navn) er i livet den dag i dag synes jeg er en skam. Det er legene og sykehuset som fortjener ALL re og ros. Det er helt iorden at folk lever i den kristne tro, men det str ogs i de ti bud at det ikke er lov lyve." 

Jan Hanvold har n slettet dette svaret fra datteren fra Facebook-siden sin. Men ogs mange andre er opprrt over dette penbare forsket p ta ren for et "mirakel".

"Hei Jan Hanvold, driver du fortsatt lurer penger av dem som er dende? Skam deg!" skriver en.

"Da Jan fortalte om dette p Viusjon Norge passet han p nevne at "hun er en partner, s vi er ndt til gjre det" ... Samtidig som han grt krokodilletrer og koste seg med hvor flott dette kom til virke", skriver en annen.

Mens det finnes ogs de som er begeistret over alt hva Jan Hanvold og Jesus kan utrette:

"Amen! S fantastisk og hre. Ja, Jesus lever" Halleluja".

Hanvold er tidligere dmt for konomisk kriminalitet. Jeg er blant dem som mener at ogs den nvrende virksomheten til Hanvold burde rammes av straffeloven, i alle fall av markedsfringsloven om villedende reklame. 

I mellomtiden kan du nyte hans oppfordring om "hne djevelen ved gi ham 1500 kroner":

Nei til Carl I. Hagen i Nobelkomiteen

Gardermoen 20140502.Carl I. Hagen (Frp) under Fremskrittspartiet sitt landsmte p Gardermoen fredag.Foto: Vegard Grtt / NTB scanpix
KONTROVERSIELL: At Carl I. Hagen er kontroversiell og egenrdig har alltid vrt hans styrke i politikken. Men ikke i Nobelkomiteen.

Fremskrittspartiets valgkomite foreslr Carl I. Hagen som ny medlem i Nobelkomiteen. Det er minst fire grunner til at han ikke br bli det.

Allerede for seks r siden var Carl I. Hagen utfordrer til Inger-Marie Ytterhorns plass i komiteen. Han led nederlag den gangen, men etter Stortingsvalget i r lanserte han igjen sitt kandidatur.

Skikken er at partiene selv peker ut sine folk. I dag ble det kjent at Fremskrittspartiets valgkomite har byd seg for den tidligere partieierens vilje, og i ettermiddag skal partiets stortingsgruppe ta stilling til forslaget.

Her kommer fire grunner til at de br si nei:

For det frste har Nobelkomiteen lenge lidd under at den er for nrt knyttet opp mot norsk politikk og den norske regjeringen. Utenlandske statsledere og observatrer har rett og slett problemer med forst den norske pstanden om at Nobelkomiteen er uavhengig av regjeringsapparatet. Det er blant annet rsaken til at prisen til den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo frte til relang isfront mellom Kina og Norge. 

Carl I. Hagen er den desidert mest profilerte Frp-eren Norge noensinne har hatt. Og Frp er et sittende, profilert regjeringsparti. Utnevnelsen av den tidligere partilederen vil knytte Fredsprisen enda tettere opp mot den norske regjeringen.

For det andre er Carl I. Hagen fungerende stortingsrepresentant. Reglene tilsier at en sittende stortingsrepresentant ikke kan vre i Nobelkomiteen, nettopp for sikre "uavhengighet" overfor det norske maktapparatet. Hagen er formelt sett vararepresentant, og Fremskrittspartiet ba derfor Stortingets jurister om en vurdering av om han overhodet er valgbar. Den formelle konklusjonen var ikke entydig, men alle regner med at Hagen i denne perioden skal mte mer eller mindre fast bde i utenrikskomiteen og i kontroll- og konstitusjonskomiteen. 

Alle "sunn fornuft" - som Fremskrittspartiet ellers er en slik uttalt tilhenger av - tilsier at han ikke samtidig kan ha troverdighet som "uavhengig" representant i Nobelkomiteen.

For det tredje har Carl I. Hagen aldri bidratt til fred i srlig grad. Han har alltid vrt en kontroversiell politiker - p godt og ondt. Dette har vrt hans store styrke i politikken, og det er hevet over tvil at han har en stor del av ren/ansvaret for at Fremskrittspartiet har vokst seg store og sterke i norsk politikk, og i dag sitter i regjering.

Men det er ikke en polariserende og egenrdig politiker som trengs i Nobelkomiteen. Her trengs frst og fremst medlemmer med evne til finne enighet og samstemmighet - p tvers av tradisjonelle skillelinjer. Her har nettopp Ytterhorn gjort en god jobb. P den mten har hun ogs bidratt til gi Frp legitimitet som et ansvarlig parti som ogs kunne heve seg over hyre/venstre-aksen i norsk politikk.  

For det fjerde er Carl I. Hagen frst og fremst opptatt av seg selv. Dette har blitt mer og mer tydelig med rene, og har kulminert flere ganger - bde de gangen han har vrt direkte illojal mot sittende partileder Siv Jensen, og nr han har nektet drive valgkamp for partiet.

Og fremdeles har det norske folk til gode hre hva godt Carl I. Hagen kunne tenke seg gjre for verden. Idealisten Hagen har vrt vanskelig f ye p. Vi har bare hrt om hvor urettferdig det er at partiet ikke vil gi ham dette siste beinet, hvor mye de skylder ham, og hvor mye han fortjener en slik siste pskjnnelse. Om partiet vil takke ham for innsatsen, br de finne p noe annet. 

sitte i Nobelkomiteen er ikke noen pskjnnelse eller "medalje" til avdankede politikere.

Det er et verv som krever hardt arbeid, god innsikt og ikke minst vilje til samarbeid. Samtidig er det ett av de viktigste vervene for Norges anseelse ute i den store, vide verden. 

Nobelprisen er verdensbermt, og kjemper i dag for opprettholde sin posisjon som "verdens mest  prestisjefylte pris".

gi Carl I. Hagen en plass i Nobelkomiteen er ikke et bidrag til fremme Fredsprisens prestisje og Norges posisjon i verden. Snarere tvert imot.

OPPDATERING: N viser det seg at bde Thorbjrn Jagland (Ap) og got Valle (SV) i perioder satt som faste stortingsrepresentanter mens de var i Nobelkomiteen. Mens Inger-Marie Ytterhorn (Frp) var vararepresentant. Dermed er det ingen tvil om at punkt 2 svekkes vesentlig. 

 

Et virvar av konspirasjoner og vikarierende motiv

GJENSTRIDIG: Hittil har bde avgende direktr Christine Meyer og finansminister Siv Jensen tapt prestisje i denne betente saken.

Siv Jensen gikk hyt ut for sette skapet p plass i SSB-saken. I stedet ble hun stende til spott og spe og bakse med et gjenstridig skap i full offentlighet.

La det ikke herske noen tvil: Hittil har bde Finansdepartementet og Statistisk Sentrabyr (SSB) tapt prestisje og tillit i denne betente striden. Og sjelden har et gammelt jungelord fra papiravisenes tid vrt mer aktuelt: 

Enn har ingen klart vaske seg ren i trykksverte.

Men ellers er jo denne saken frst og fremst full av konspirasjonsteorier, mistro, paradokser - og ikke minst vikarierende motiv. P den ene siden gr for eksempel jusprofessor Mads Andens ut i DN og hevder at Siv Jensen har gjort stor skade bde p SSB, vrt politiske system og det norske samfunnet.

- Det spiller ingen rolle hva som var grunnlaget for den erklrte mistilliten. Dersom det n etableres at SSB-direktren m ha tillit fra finansministeren, er vi kommet p helt galt spor. Dette pner for alle slags former for misbruk i fremtiden, sier Andens til Dagens Nringsliv.

Men som n avdde redaktr Arve Solstad i Dagbladet brukte si til sine journalister:

Om en jusprofessor sier noe som ikke passer, s er det bare finne en annen. 

Og ganske riktig: 

Jusprofessor Geir Woxholth, ogs han ved Universitetet i Oslo, skriver p sin Facebook-side:  At organet benevnes uavhengig, er ikke til hinder for instrukser. Det er helt klart at departementet kan gi enhver form for administrativ instruks om organiseringen av SSB, generell eller konkret.

Til Klassekampen sier professoren at han tror Christine Meyers offentlige angrep p Jensen ble gjort for sikre eget omdmme og en romslig etterlnn.

LES OGS GUNNAR STAVRUM: Ydmykende seigpining

LES OGS ERIK STEPHANSEN: Boksekamp med kjent utfall

- stanse omorganiseringen i pvente av mer kunnskap er helt innenfor ordinr instruksjonsmyndighet. Meyer m ha skjnt at hun ikke kunne bli sittende og valgte g til offensivt motangrep, dels for redde egen re og dels for sikre seg en god sluttpakke. Denne pne forestillingen smaker veldig av taktikkeri, sier Woxholth til Klassekampen.

Hva denne saken egentlig handler om? Tja. En mulig kortversjon er denne:

Norske samfunnskonomer (fra Universitetet i Oslo) har lenge hatt "makta" i SSB, der de blant annet har laget ulike modeller for framtida. Denne makta har blitt utfordret av andre konomer (srlig fra Handelshyskolen i Bergen), som vil bruke mer "moderne" metoder. Tradisjonelt har venstresiden heiet p samfunnskonomene, og hyresiden p NHH-konomene.

Men s viste det seg at de "gamle" modellene gir hyere innvandrerkostnader enn de nye, noe srlig Frp ser seg tjent med f fram. 

Og dermed gikk det i ball for alle.

Dette er selvsagt for enkelt. Men det er liten tvil om at synet p innvandring har farget mange av paradoksene i denne saken, i tillegg til prestisje og srede flelser. For eksempel er deler av Arbeiderpartiet n svrt ivrige med heie p Hyre-politikeren Meyer (de nsker selvsagt ogs gjre mest mulig skade p Jensen).

En av de som etter min mening forsker vre prinsipiell, er tidligere Hyre-statsrd Kristin Clemet i tankesmien Civita. Hun er kritisk til Meyers "seigpining" og stadige smdrypp mot Finansdepartementet, som i flge Clemet "frst og fremst gr ut over SSB".

- Jeg syns ogs det er skuffende at hun selv n sier at hun publiserte noe som, etter hennes mening, ikke holdt ml, fordi hun var redd for bli beskyldt for holde det tilbake pga sine politiske holdninger. Det er jo nettopp slike ting, som la politiske hensyn g foran saklige hensyn, hun foregir ville nedkjempe, skriver Clemet p sin Facebook-vegg.

En annen prinsipiell stemme er redaktr Bjrgulf Braanen i Klassekampen. Han skriver p lederplass:

"Det er tydelig at Meyer ikke har forsttt hva som er poenget med styringsdialogen med departementet. Hun ser heller ikke ut til ha forsttt hvor mye modellarbeidet som SSB utfrer, betyr for Finansdepartementet. (...) SSB er en faglig uavhengig institusjon, men omorganiseringer som berrer samfunnsoppdraget, m godkjennes av departementet. Det er vanskelig se at Finansdepartementet har gtt utover sine fullmakter her. Problemet ser ut til ha vrt at Christine Meyer har misforsttt SSBs rolle og ikke lyttet til styringssignalene."

Det eneste som er sikkert i denne saken, er at den ikke er over. Allerede n er det klart at den kommer til g strake veien til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite.

Her vil vi f hre mer om hemmelige telefonsamtaler, hvem som sa hva, kjennskap og vennskap, srede egoer og hvem som er gift med hvem. Flg med! Flg med!

 

Boksekamp med kjent utfall

Boksekamp med sekundant: Den bergenske kjendisadvokat Dag Steinfeld til hyre. Foto Scanpix.

Tidligere denne uka var konflikten mellom Siv Jensen og SSB-direktr Christine Meyer en farse - p vei mot tragedie. N er det boksekamp p trre nevene. Med kjent utfall.

I denne saken har det vrt ganske mye som egentlig ikke er til tro:

For det frste den noks uvanlige praksisen med tre pflgende mter p finansministerens kontor. Noe mer ydmykende seigpining skal man antakelig lete lenge etter i norsk parlamentarisk praksis.

For det andre at Siv Jensen rett og slett nektet svare p om hun har tillit til Meyer. Det vanlige i slike saker er at statsrden svarer noe slikt som at "statsrden har tillit inntil statsrden ikke lenger har tillit". 

For det tredje kommer "lekkasjene" til NRK torsdag kveld, om at Meyer kom til trekke seg fredag formiddag. I dag blir dette avvist av Meyer selv.

For det fjerde at SSB-sjefen i stedet for trekke seg, tvert imot tok med seg advokat til mtet med finansministeren.

Og for vre litt useris: Dette er ikke hvilken som helst advokat. Dette er selveste "Daffyen" - Dag Steinfeld, bror til NRK-kjendis Hans Wilheim Steinfeld. Dermed er dette ogs blitt en sak mellom Oslo og Bergen. 

Jeg tipper at noen allerede er i gang med skrive bok om de nesten ubegrensede krysslinjene av forskningskritikk, innvandringspolitikk, vikarierende motiver, Bergen Hyre og kjennskap og vennskap i denne saken. Her skal jeg begrense meg til forske mene noe om de fire punktene over:

Det er slett ikke uvanlig at ministre kaller statlige sjefer inn "p teppet" nr noe m ordnes opp i. Vanligvis er det nok med ett mte, s skjnner den aktuelle sjefen eller direktren hvor skapet skal st. Her har enten Meyer vrt en ordentlig stabukk, eller s har Jensen villet ydmyke henne med vilje.

Derimot, at Siv Jensen ikke ville svare p om Meyer hadde tillit, er svrt uvanlig. Jeg kan faktisk ikke huske at det har skjedd tidligere. ikke ville svare, er i parlamentarisk skikk det samme som si at hun ikke har tillit. Derfor ville den opplagte reaksjonen fra Meyers side vre ta sin hatt og g.

En sjef for en statlig etat kan rett og slett ikke bli sittende uten statsrdens tillit. 

Og slik kan det godt hende at NRK tenkte ogs - og trakk den litt for langt da de meldte at "etter det de erfarer kommer Meyer til trekke seg".

Eller s kan vi spekulere videre: Kan hun ha vurdert trekke seg, men ombestemt seg? Kan det ha ringt en vennlig kjendisadvokat fra Bergen og sagt at du m ikke finne p gi deg? N m du bare ta det helt med ro og vente til du fr et ordentlig tilbud om sluttpakke?

Uansett m Siv Jensen ha blitt noks overrasket da Meyer fredag morgen troppet opp med advokat Dag Steinfeld p slep. En ting er ha med seg rdgivere fra sin egen organisasjon, noe helt annet er ha med seg en uforstende advokat. At Jensen da avlyste mtet, er nesten det eneste i denne saken som ikke er rart.

Problemet til Jensen er at Meyer er ansatt i statsrd. Dermed kan hun ikke uten videre sies opp eller avskjediges. Lsningen er nok pne pengepungen, og da kan et rimelig anslag vre ta rslnnen hennes og gange med de fire rene hun har igjen av perioden. 

Det er ingen tvil om hva som blir utfallet av boksekampen. Christine Meyer m g til slutt.

Men Siv Jensen m antakelig ut med opp mot 5,6 millioner kroner for bli kvitt henne. Statistisk sett.

OPPDATERING: P en pressekonferanse i dag sa Siv Jensen at hun allerede torsdag ga Meyer intern beskjed om at hun ikke hadde statsrdens tillit.

OPPDATERING II: Advokat Dag Steinfeld, i Bergen bare kalt  "Daffyen", innfridde forventningene, og vel s det. Se video her: Her tilter det for Christine Meyers advokat.

 

"S mye koster en Trump-mur rundt Norge"

TRUMP-MUR MOT MEXICO: Slik kan det g om Senterpartiet fr stanse"100 prosent av ulovlig innfrt mengde". Foto Scanpix/AFP

Trodde du at byrkrater var kjedelige folk? Da vil du tro om igjen etter ha lest hva Finansdepartementet svarer p et budsjettsprsml fra Senterpartiet.

Det er budsjett-tid, og alle partiene p Stortinget er i full gang med lage sine alternative budsjetter. Dermed fr Finansdepartementet en rekke sprsml, og ett av dem, fra Senterpartiet, ld slik:

"Hvor stor m bevilgningen i statsbudsjettet for 2018 vre, dersom den ansltte andelen beslaglagt hhv l, vin, sprit og narkotika skal utgjre hhv 50%, 70% og 100% av totalt ulovlig innfrt mengde?"

Relativt trt svarer departementet at siden ingen vet hvor mye totalmengden av innsmuglede varer er, er det vanskelig ansl hva 50, 70 eller 100 prosent eventuelt innebrer. 

De bemerker ogs at det ikke er realistisk stoppe "all ulovlig inn- og utfrsel av varer". S kommer det:

" skulle stanse "100 prosent av totalt ulovlig innfrt mengde" vil innebre at absolutt alle reisende, transportmidler, containere, brev/pakker og s videre m stanses og kontrolleres p grensen. Samtidig m 2 366 kilometer grense mot Sverige og Finland stenges fysisk for hindre at noen tar seg over grensen uten bli kontrollert (grensen mot Russland er allerede stengt/kontrollert).

Basert p kostnadsanslag for USAs mur mot Mexico kan prisen for Norges del bli alt mellom 120 og 800 milliarder kroner. Da er det ikke tatt hyde for at byggekostnadene i Norge trolig er hyere enn i USA. Og da har vi enda ikke begynt bekymre oss for vr over 25 000 kilometer lange kystlinje (fire ganger s lang om vi teller med yene)."

Oslo 20171023.Leder Trygve Slagsvold Vedum p Senterpartiets landsstyremte i Oslo.Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
Vil Trygve Slagsvold Vedum klare stanse 100 prosent av all smugling? Foto Scanpix

Men s er det jo det at heller ikke en "Trump-mur" er nok: Her m bde brevduer, tollfalker og mer moderne droneteknologi tas i bruk, iflge departementet.

"All post inn til Norge vil ogs mtte gjennomlyses og pnes. Selv om vi trekker av for postkort fra ferierende nordmenn p de over 40 millioner postsendinger som hvert r distribueres av Posten (i tillegg kommer forsendelser med andre transportrer), tilsier et uakademisk anslag at vi trenger i overkant av 10 000 tolltjenestemenn, bare for kontrollere post og pakker.

Tolletaten er godt kjent med at smuglere er kreative og oppfinnsomme. Det er derfor ikke usannsynlig at brevdueindustrien vil f en oppsving i et slikt regime. P dette omrdet er det lite erfaring i dag, men man kan hpe at et eventuelt slikt problem kan lses med tollfalker eller droneteknologi."

Men heller ikke dette er nok. Her trengs bde bilskannere og kroppsskannere. 

"Hvor omfattende dette vil vre kan ogs illustreres med at alle de nesten 3 500 trailerne som kjrer inn i Norge hver dag, hvorav langt de fleste over Svinesund, vil mtte kontrolleres og skannes. Bare for ta unna gjennomsnittstrafikken vil man trenge over 25 skannere p Svinesund for at ikke kene skal bygge seg opp, og det vil trolig vre behov for omtrent det dobbelte for kunne ta unna trafikken i pressperioder.

I tillegg kommer om lag 9 millioner person- og varebiler som ogs vil mtte gjennom tilsvarende regime dersom 100 prosent-mlet skal kunne ns. Nr Tolletaten i dag har kontroller og stenger E6 slik at alle biler m innom tollstasjonen danner det seg raskt ker over grensen, selv om s godt som alle bilene bare fr kjre rett gjennom kontrollen. Hvor lange kene vil bli dersom alle bilene skal kontrolleres er vanskelig se for seg. Alle personer vil dessuten mtte kroppsvisiteres ved grensepassering og bagasje m gjennomlyses og pnes, og om man skal vre 100 prosent sikker m reisende ogs g gjennom en skalt kropsskanner som viser om man smugler stoff inni kroppen. Med nesten 40 millioner reisende inn i Norge rlig sier det seg selv at dette ikke er praktisk gjennomfrbart."

Kommunikasjonssjef Therese Riiser Waaalen. Foto Finansdepartementet

 

P sprsml vil ikke Finansdepartementet rpe hvem den kreative forfatteren er. Iflge kommunikasjonssjef Therese Riiser Wlen var det flere inne i bildet, bde fra fagavdelingen, kommunikasjonsavdelingen og politisk ledelse. Hun innrmmer at de hadde det ganske morsomt.

Hele svaret fra Finansdepartementet kan du lese her

 

Helt blinde for andres behov

VROOOM: Fra 2019 kommer det EU-krav om at Tesla og andre elbiler utstyres med lyd. 

Om f mneder skal el-bilene utstyres med hyttalere. Det betyr at de enten m si VROOOM - eller kanskje kjre forbi deg for full musikk.

Det er EU som har bestemt at alle nye el-biler skal utstyres med kunstig lyd for advare blinde og svaksynte i trafikken. 

Elbilforeningen er mot forslaget, og mener at dette er som rygge inn i framtida. Det kan vre. Men alle vet at vi m ha biler som kan rygge. Ellers blir vi fort stende der.

Jeg har selv elbil, og skjnner at "min" forening nrmest p refleks er motstander av et pbud som bare rammer elbiler. Pbudet er nemlig "urettferdig" - og gjelder ikke alle de nye stillegende bensin- og dieselbilene.  

-  Da blir det til at man prver gjre elbil til et problem snarere enn en lsning p problemet med utslipp og sty, sier Stle Frydenlund i Elbilforeningen til Aftenposten.

Eventuelt at man selv er med p gjre elbilen til et problem. For snakk om vre blinde for andres behov.

Dette hadde kanskje ikke Elon Musk forutsett. Foto Wikipedia.

I denne saken er det nemlig enda lettere skjnne de blinde og svaksyntes frustrasjon. Mange fler seg utrygge i trafikken fra fr, og de blir selvsagt enda mer usikre nr de ikke kan hre bilene som smyger seg innp dem bakfra.

Da hjelper det lite at 80 prosent av elbilfrerne oppgir at de aldri har opplevd farlige situasjoner grunnet bilens lave lyd. 

Det er jo ikke bilfrernes opplevelse som er interessant her, men fotgjengernes. Dessuten, tallene m vel bety at opp mot 20 prosent av elbilfrerne faktisk har opplevd en farlig situasjon? 

Dessuten er det teknologisk sett ikke noen som helst problemer utstyre nye biler med lydsystemet som trengs. Lovarbeidet er p langt nr fullfrt, og kravet fra EU gjelder bare hastigheter opp til 20 km/t. 

Et lyd-pbud trenger ikke bety at elbilen m lage lyd p folketomme Hardangervidda. Foto: Magnus Blaker/Nettavisen

Lyden skal ikke kunne skrus av, iflge EU, men kanskje kan det godtas med sensorer som slr lyden automatisk p bare nr det er levende vesener i nrheten? Alts at du slipper lyden hjemme p grdsplassen eller i garasjen eller i fullstendig ensomhet p en rasteplass p Hardangervidda?   

Heller ikke hvilke lyder som skal gjelde, er avklart. Noen har mer eller mindre fleipete foresltt musikk, mens andre ppeker at den tradisjonelle "billyden" vil vre foretrekke - for unng en altfor heftig kakofoni i bybildet. 

Noen elbiler har lyd allerede: Elbilen Kia Soul plinger nr den kjrer sakte framover, og summer nr den rygger. Ogs Nissan Leaf, Norges mest solgte, kan lage lyd. Det kan ogs Mercedes'  B-Electric, og Volkswagens e-Up.  

Uansett: her m Elbilforeningen heller g inn i konstruktiv dialog framfor sutre over en mulig ulempe som slett ikke trenger bli det.

Hva mener du? Hvordan kan et slikt lyd-pbud gjennomfres med minst mulig problemer? 

 

Gutta boys i salaten

"Gutta boys" I: Gunnar Bjrkavg med rask bil og raske uttalelser. Foto fra Facebook.

Torsdag skal styret i rverdige Norges Handels- og Sjfartstidende ha ekstraordinrt styremte for diskutere IQ-tester og padling. Kanskje skal de servere scones og te. Slikt kan skje nr konsernsjefen tryner i salaten.

Bakgrunnen er alvorlig nok, men saken har sannelig sine underholdende sider: 

Fr helga gikk konsernsjef Gunnar Bjrkavg i NHST Media Group, som eier Dagens Nringsliv og Morgenbladet, ut mot VGs politiske redaktr Hanne Skartveit. Hun hadde sagt at skjev kjnnsbalanse i konsernstyrer kan fre til en "gutta boys"-kultur. 

Men det var ikke Bjrkavg, som selv har sju menn og null kvinner i sin ledelse, enig i.

- Det er altfor generaliserende. Jeg er ingen gubbe, og jeg er en stolt mann. Jeg er klar til utfordre henne nr som helst p en IQ-test eller padletur eller evne til gode formuleringer. Framtidens toppselskaper er sterkt drevet av innovasjon, tempo og en konstruktiv organisasjonskultur, mente Bjrkavg. 

Tydeligere gr det vel knapt an bekrefte "gutta boys"-teorien. 

Kritiserte "gutta boys": Politisk redaktr Hanne Skartveit. Foto Scanpix

 

Men senere samme kveld angret han seg, og la seg delvis flat da han ble kontaktet av Aftenposten:

- Jeg svarte som sant var nr det gjelder kjnnsfordelingen i konsernledelsen. Det er et faktum som jeg str for. Nr det gjelder utfordringen til Skartveit, s ble det helt feil. Jeg skulle heller ha invitert henne p scones og te og hrt p hennes meninger, sa Bjrkavg da.

Men det hjalp ikke srlig, gitt!

Senere rotet han seg inn i forklaringer om at han akkurat hadde kommet ut fra et srdeles vellykket mte, og at den kvinnelige "talentmengden" var voksende. Politisk redaktr Kjetil B. Alstadheim i Dagens Nringliv gikk til et s sjeldent skritt som skrive en bitende kommentar til sin egen konsernsjef.

Og ogs styreleder og hovedeier Anette Olsen gikk offentlig ut og tok avstand fra Bjrkavgs holdninger.

N vet ikke jeg om Bjrkavg er verre enn andre konsernsjefer. Han er kanskje ikke verre enn ledelsen i konkurrenten Schibsted, som var utgangspunktet for Skartveits kommentar. Og som iflge DN ikke intervjuet en eneste kvinnelig kandidat da ny annonsedirektr skulle ansettes for en tid tilbake.

"Gutta boys" II: Kvinnelige kandidater forbigs best i stillhet. Faksimile DN.

 

rlig talt: Snn kan vi ikke holde p i 2017. Dere kan gjerne g Birken eller kjpe dyre klokker eller skyte store dyr i Afrika for meg, men p jobb er vi serise. Noe annet kan lett bli pinlig, og det vil nok Anette Olsen fortelle Bjrkavg i morgen.

Og til neste gang, gutter, m dere i alle fall huske tidligere DN-redaktr og TV 2-sjef, salig Kre Valebrokks ord:

- Hvis du trkker i salaten, st for Guds skyld stille!

Derfor stoler du ikke p mediene

Mange fellelser i PFU trekker tilliten til mediene ned. Mens kommentarfelt trekker opp. Kilde Norsk Medborgerpanel.

 

Bergen: Tilliten til mediene har sunket, og forskere i Bergen mener n kunne vre med p forklare hvorfor.

Norsk Redaktrforening har hstmte i Bergen, og medieforsker Erik Knudsen ved Universitet i Bergen la fram ferske tall fra Norsk Medborgerpanel.

Dette er et samarbeid mellom UiB og Rokkansenteret, og er nettbaserte underskelser av flere tusen nordmenn som blir intervjuet om aktuelle samfunnssprsml.

Her har de blitt spurt om hva som gjr at de har tillit til, eller eventuelt ikke har tillit til, mediene.

Jeg mener slike underskelser alltid m tas med en klype salt, blant annet fordi folk ofte legger ulike ting inn i begrepene. Og: folk har gjerne tillit til "sitt" medium, men ikke til "mediene".

Likevel er funnene interessante:

Postdoktor Erik Knudsen. Foto Universitetet i Bergen.

Mange etiske overtramp, dvs fellelser i PFU, vil trekke tilliten sterkt ned. Det samme svarer deltakerne dersom mediet flagger sitt partipolitiske syn - srlig om du er uenig med det partiet.

Skalte nyhetsblogger har lav tillit, men det har ogs rene nettaviser uten en papiravis i "bakhnd" (som f eks Nettavisen).

Iflge underskelsen er ogs content marketing negativt.

Det som srlig trekker tilliten opp, er derimot om mediet har kommentarfelt - srlig dersom avisens folk selv er med og diskuterer. Vesentlig for ke tilliten er ogs om mediet har mange lesere.

Om dette kan det sies mye. Blant annet stemmer resultatene her ikke med blant annet hstens store omdmmeunderskelse, der Nettavisen kom helt opp p 6. plass - langt over flere papiraviser. "Tillit" er her et sentral begrep for definere "omdmme".

LES MER HER: Nettavisen fram p omdmmemling

Og nr det gjelder partistandpunkt, for eksempel, menes da de gamle partiavisene - eller gjelder det uavhengige medier som flagger hva de anbefaler i et konkret valg?

Og hva betyr egentlig ha tillit til? Er det det samme som "vre enig med" - eller ikke?

Redaktr Bjrgulv Braanen i Klassekampen. Foto Scanpix

Ett konkret eksempel: jeg har inntrykk av (uten noe empirisk belegg) at mange oppfatter avisa Klassekampen som en "god" eller "redelig" avis, ogs av meningsmotstandere - til tross for (eller kanskje p grunn av) at den er svrt klar og tydelig i sitt politiske budskap.

Her kommer den omtalte sprreunderskelser til kort, og redaktr Bjrgulv Braanen (bildet), nettopp i Klassekampen, var da ogs blant de mer kritiske i paneldebatten etterp.

- I andre underskelser ser vi tydelig at folk p hyresiden har mindre tillit til mediene enn de p venstresiden. Det kommer nok av vr egen berringsangst - srlig i innvandringsdebatten, saker vi ikke kan ta opp, folk vi ikke kan snakke med.

- Da er det nettopp disse sakene vi skal skrive om, og disse folkene vi skal intervjue for ke tilliten til de etablerte mediene, sa Braanen.

Jeg er blant dem som mener vi trenger mer forskning p disse omrdene. Derfor er det spennende at ogs Universitetet i Bergen og Rokkansenteret forsker bore i disse sprsmlene. For en ting er i alle fall sikkert:

Dette er ingen eksakt vitenskap. 

 

NRK mot mediemangfoldet

Kulturminister Linda Hofstad Helleland vil kikke NRK nrmere i kortene.

BERGEN: I gr kom meldingen om at Medietilsynet skal underske om NRK har negative virkninger p det norske mediemarkedet. I dag mtte NRK forklare seg for norske redaktrer.

Styreleder Harald Stanghelle la ikke fingrene mellom da han pnet hstmtet til Norsk Redaktrforening i Bergen i formiddag:

  • De siste 2-3 ra har vrt blant de mest dramatiske i norsk mediehistorie.
  • Norske politikere har vrt overraskende tafatte nr det gjelder tiltak mot internasjonale giganter uten skatteforpliktelser.

Men med Kulturdepartementets marsjordre til Medietilsynet i gr kan det kanskje skje noe. 

- Det er srlig aktiviteten p nett og den digitaliseringen og omstillingen norske medier str i midt oppe i som gjr dette aktuelt, sa kulturminister Linda Hofstad Helleland til DN i gr. 

Og selvsagt er det de skattefrie, amerikanske gigantene som Facebook og Google som frst og fremst skaper problemer for norsk mediebransje. Men deretter kommer et stadig mer dominerende NRK, som nrmest ser ut til ha ambisjoner om st for hele mediamangfoldet alene.  

Jeg har skrevet om dette fr, i bloggen NRK - den store gjkungen

Og like etterp vred Dagbladets sjefredaktr John Arne Markussen temperaturen opp enda et hakk: NRK er politikernes bortskjemte drittunge

Kjernen i problemet er at mens NRK tidligere drev med radio og fjernsyn, s eser de n ut over alle flater og plattformer - srlig p nett, der ogs resten av mediebransjen forsker etablere seg. 

Men der avisene prver ta seg betalt i form av plussinnhold (f eks Aftenposten og Nordlys), eller i form av reklame (f eks Nettavisen og TV 2), s kan NRK legge alt ut gratis p grunn av en geners lisensordning som vokser stdig hvert eneste r - ogs under den borgerlige regjeringen. 

  • Hvordan pvirker det folks betalingsvillighet nr de kan f alt gratis fra NRK?
  •  Hvordan undergraver det andres muligheter til lage god journalistikk?
  • Og hvordan delegger det for andre nr giganten NRK pser ut innholdet sitt gratis og franko til norske mediers hovedkonkurrent Facebook?

Regionredaktr Kai Aage Pedersen forskte under en debatt i dag kalle NRKs aktivitet p Facebook for "moderat". Men det ville ikke Schibsted-redaktr Einar Hlien godta:

Han kunne legge fram tall p at NRK i september hadde lagt ut 133 oppdateringer p Facebook - hver dag.

Hundreogtrettitre poster hver eneste dag. 

Der er jeg enig med Schibsted, det er ikke akkurat moderat. 

Og hvorfor gjr NRK det? 

Jo, ut fra en slags logikk om at alle andre gjr det. Dette er jo den samme logikken vi andre bruker, og kanskje m ta selvkritikk for, fordi vi tr ikke annet. Men hvorfor skal den logikken gjelde for NRK? 

Dette og mange andre sprsml str i k nr Medietilsynet n skal forske analysere ikke bare NRKs positive sider, men ogs negative sider. Andre som vil st i k er norske norske redaktrer og direktrer for forske illustrere situasjonen. 

S er det selvsagt noen som velger misforst diskusjonen, om at dette handler om vingeklippe NRK, eller om svekke NRK. Det gjr det ikke.

Jeg tror tvert om de aller fleste norske medieledere nsker seg et sterkt NRK, p de omrdene der NRK skal vre sterke. Men kanskje betinger det at NRK begrenser seg p andre omrder, alts at de ikke tar ml av seg for st for hele det norske mediemangfoldet alene. 

I frste omgang blir den viktigste oppgaven til Medietilsynet skaffe til veie forskere som kan mediekonomi. Her hjelper ikke generell synsing om hvordan ting burde og kunne vre.

Dette er beinharde konomiske realiteter.