hits

november 2015

Kan vi ikke snart slutte med dette velmeneriet?

Friday

Noen veldig velmenende mennesker bytter navn fra juleballtil vinterball, og dermedhar vi det gende.

I gr kunne Nettavisen bringe historien om Runni ungdomsskole i Akershus somdper om juleballet sitt til vinterball, fordi ledelsen og foreldreutvalget (FAU) ved skolen nsker atarrangementet skal vre pent for alle - uansett kultur og religion.

Fra fr har vi hatt skoler som har sluttet med nisseball. Noen har kastet utjuletreet, andrekaller det vinteravslutning i stedet for juleavslutning. Eller lysfest.

Reaksjonene lar ikke vente p seg. For eksempeli Nettavisens kommentarfelt. Her kan vi lese at dette eret "knefall for islam". "Trist at det norske ikke er godt nok lenger". "Hvorfor skal vi tilpasse oss dem - og ikke omvendt?"

Men hvem er det egentlig som str bak dette - unnskyld uttrykket: tullballet?

Er det virkeligmuslimene?

Nei, i alle fall ikke de religise muslimene jeg kjenner. De sender heller barna sine p den ordentlige julefesten i kirka enn p den blasse "lysfesten" i samlingssalen. Og de har ingenting imot nisseluer. Eller juletrr. Eller Lucia-feiring.

Da er det vel ateistene eller de gudlse human-etikerne, da?

Neida, i forrige uke sendte Human-Etisk Forbund ut etordentlig nissebilde og skrev i Fri Tanke at heller ikke deer motstandere av jula.

(tektsen fortsetter under bildet)


Human-etikerne er lei av bli beskyld for vre mot jul og Lucia-fest og har sendt ut et ordentlig nissebilde av ledelsen. (Foto:HEF)


Men hvem er det da som str bak?

Ogs her er det en i kommentarfeltet som skissereren mulighet, og somspr om det kanskje kan vre"noenlitt for ivrige nordmenn som tror de gjr muslimer en tjeneste?"

Jeg tror han er inne p noe. Jegmistenker en udefinert gruppe av svrt velmenende mennesker,noen ekstra tolerante, ekstraforstelsesfulle, som s gjerneikke vilstte noen.

Noen som er mer katolsk enn paven,om vi skal holde oss i denkristne terminologien, eller enda mer muslimvennlige enn muslimene selv, om du vil.

Jeg tror deer gode mennesker som vil godt. Og egentlig er det jo fortjenstfullt at de nsker alle velkommen, at de vil vre inkluderende og ikke ekskluderende.

Mende er kanskje ikkeklar over at de oppnrnyaktig det motsatte av hva de nsker. At defaktisk fyrer opp under fordommer mot mange som gjerne vil ta del i norske juleskikker, som kanskje til og medsynes det er riktig artig med disse rde nisseluene ...

Jeg synes vi n ved inngangen til advent skal bli enige om en ting:De fleste av oss liker jula godt. Vi liker juletrrog nisseluer,julepynt og glgg, og adventskalendre og Luciafeiring, kakemenn og julemanna - som det heter der jeg kom fra.

Det skal vi holde fast p. Det har jo ingenting med kristendommen gjre, uansett. Vi synes bare det er fint - og det er vel begrunnelse god nok?

S helt til slutt: Det kan hende detfinnesenkeltemuslimske mrkemenn der ute,som ikke liker dette juletullet og som klager til skoleledelsen. Psamme mte som det finnes andremrkemenn, for eksempelfra Vestlandet, som ikke liker at det skaldanses p det fr omtalte skoleballet p Rnni ungdomsskole i Akershus.

Men vitrenger ikke bry ossom dem heller.

#Jul #juletradisjoner #religion #HEF #Nettavisen #ErikStephansen

Nr alle roper p staten


Den som ville tapt mest p omTV 2 flyttet hovedkontoret fra Bergen var Norwegian-direktr Bjrn Kjos (til hyre). Her sammen med nyhetsredaktr Jan Ove rsther.Foto: TV 2

Egentlig er den ganske underholdende, den beinharde maktkampen som i disse dager pgr mellom de strste mediegruppene i Norge - om statens penger.

Frst ute var TV 2-sjef Olav Sandnes, somtruet med legge ned bde nyhetsdekningen og flytte fra Bergen hvis ikke staten kommer inn med mer penger.

Dette fr bde VG-redaktren ogDagbladet-redaktrentil rykke ut gjennom Dagens Nringsliv i dag: Statlig sttte vil fre til at pengene "smitter over" p TV 2s satsing p mobil og nett,frykter de.

Og fr svar fra TV 2s nyhetsredaktr Jan Ove rsther gjennom Twitter:

"St historiefortelling av @torryp og @JAMarkussen i DN i dag. VG og Dagbladet har feit statssttte i form av nullmoms"

La g at alle de kommersielle mediegruppene forlengst ser ut til ha kastet alleprinsipielle holdninger om "redaksjonell uavhengighet av staten"over bord og roper p mer statlige penger.

For de har selvsagt et poeng:P samme mte som NRKs lisenspengerivrig blir brukt p deres mobil- og nettsatsing, vilmer statlige penger til TV 2bli brukt til bygge ut TV 2s digitale satsinger. Noe som er sterkt konkurransevridende i forhold til f. eks VG eller Nettavisen. Samtidig skulle det jo bare mangle at ikke TV 2 ville bruke pengene slik.Linert tv er snart historie.

Derfor er det etfragmentert bilde kulturminister Thorhild Widvey skal forske rydde opp i.

Det ene er at TV 2 driver regelrett utpressing:

En allmenn nyhetsdekning var riktig nok med i selve utlysningsteksten da TV 2 fikk konsesjon for rundt 25 r siden. Men i dag er virkeligheten en annen. Jeg trorTV 2vil tape stort p det, og jeg trorSandnes bare bruker det i et maktspill, men omkanalen nsker bli et nytt TVNorge uten nyheter str den i dag fritt til det.

Da vilWidvey og Hyre bli stende igjen som partiet som la ned TV 2 Nyhetene og strupet mediemangfoldet i Norge.Det er ikke akkurat god hyre-politikk.

TV 2kan selvsagt ogs spare millioner av Norwegian- og SAS-kroner ved legge ned"hovedkontoret" i Bergen. Men som kommentator Kjetil Wiedswang i DN skriver, det vil utlse "en bergensjammer uten like, som f maktpolitikere vil orke".

Dermed gjenstr egentlig bare den beste muligheten: tenke s prinsipielt som mulig - uten legge altfor mye vekt p trengende redaktrer.

PS: Nettavisen er 50 prosent eid av Egmont, som ogs eier 100 prosent avTV2.

#TV2 #TVNorge #NRK #VG #Dagbladet #mediemangfold #Nettavisen #pressesttte #ErikStephansen

NRK tviholder p nasjonalskatten


NRK-sjef Thor Gjermund Eriksen vil nok ikke dele pgodisene fr hanfr klar beskjed fra kulturminister Thorhild Widvey. Foto: NRK


I dag kalte NRK inn til seminar om mediemangfoldet i Norge. Bakgrunnen er kritikken av den dominerende rollen NRK har ftt i forhold til de andre mediehusene, srligmedhensyn til den jevnt kende lisensavgiften. P ti r er lisenspengene omtrent doblet, mens inntektene til de andre mediehusene synker dramatisk.

Et nkkelord er utbyggingen av nrk.no, som daglig ligger i sterk konkurranse med blant andreVG, Nettavisen, Aftenposten og de andre riksavisene, i tillegg til lokal- og regionavisene. Sunn konkurranse, vi du kanskje tro, om det ikke var for at NRKbruker av "ferdige" lisenspenger mens alle vi andre m tjene til livets opphold selv.

Litt er NRK p gli, og srlig ble enkelte samarbeidsprosjekter med lokale medier trukket fram i dag - srlig Nordlys fikk god tid til fortelle om hvordan de kan bygge ut sindominerende rolle i Nord-Norge sammen med NRK.

Men ett av de aller viktigste temaene ble ikke berrt, nemlig selve nasjonalskatten som NRK ser ut til ville verge med sitt eget liv: NRKs arkiv.

Du ville kanskje tro det tilhrte hver og en av oss- hele det enorme arkivet av sport, underholdning, kultur- og samfunnsliv som NRK sitter p.Hele det norske folks historie ligger nedlst i arkivene p Marienlyst, og ikke bare det: Hele herlighetener allerede ferdig finansiert og betalt.

En nrmere definisjon av det norske folks felleseie skal du lete lenge etter.

Men nr NRK-sjef Thor Gjermund Eriksen for sprsml om dette, s str de praktiske problemene i k:

For her er det snakk om kompliserte prinsipielle sprsml, m vi jo skjnne, oguhyre vanskeligerettighethensyn. Han viser ogs til alt det arkivmaterialet som allerede ligger pent tilgjengelig - p NRKs nettsider. Og han maner fanden p veggen om hva som ville skje hvis det bare ble fritt fram:

Da var det nok Google og andre internasjonale giganter som ville komme og forsyne seg. IkkeSunnmrsposten eller andre norske smgutter.

Noe har han rett i. Mye av NRKs arkivmateriale er rettighetsbelagt, for eksempel konserter, filmer, dokumentarer og mye, mye annet.

Men rettigheter er jo vanligvis noe man forhandler om. Dersom man nsker det.

Og jeg tipper atbrorparten av arkivet ikke er rettighetsbelagt,for eksempel nyhetsklipp fra valgnetter,debatter, andre historiske klipp, viktigesportsbegivenheter, NRKs egne programmer.

Ogs det retoriske poenget om alt som allerede ligger pent p nrk.no er jo bare nettopp det, et retorisk poeng. Det er jo ikke hver enkelt seers tilgang det er snakk om, men andre mediers adgang til bruke "fellesarkivet" til lage journalistikk, belyse egne historier, utvide brukenfor ke mediemangfoldet.

S til det siste, skrekken for Google og andre internasjonale mastodonter som ligger der p lur for rane til seg nasjonalskatten: Det m da kunne g an gi tilgang baretil nasjonale aktrer, for eksempelet samarbeid med medier som redigeres i Norge?

I dag er realiteten dette: Om for eksempelNettavisen nsker et lite klipp fra NRK, m vi betale 1500 kroner bare for f arkivet til begynne lete. Verre er det at det gjerne tar to-tre dager finne det, og da erjo det meste blitt uaktuelt.

S er det jo ikke noe vanskelig skjnne NRK-sjefen. Ingen gir fra seg et gode frivillig, srlig ikke en skatt av denne dimensjonen - en skatt som kanskje er NRKs aller strste konkurransefortrinn.

Derfor er det ogsenkelt forst hvorfor dethar s lett for dukke opp praktiskehindringer hver gang dette sprsmlet kommer p bane ...

Men det er alts vr felles historie det er snakk om.En felles skatt somallerede er kjpt og betalt av det norske folk.Sannsynligvis trengs det tydelige fringerfra eieren, alts Kulturdepartementet, fr det skjer noe av betydning.

#NRK #mediepolitikk #kulturdepartementet #Nettavisen #mediemangfold #ErikStephanssen

Hyesterett ber oss om ikke miste hodet


Ulrik Imtiaz Rolfsen i Hyesterett i dag, her sammen med generalsekretr Arne Jensen i Norsk Redaktrforening.

Klokka 13.29 i dag ble det klart at Hyesterett setter foten ned for politietsbeslag av filmopptak hjemme hos regissr Ulrik Imtiaz Rolfsen. Det er en viktig seier for ytringsfriheten i Norge.

Samtidig er det en klar beskjed fra Hyesterett til den norske offentligheten om bevare hodet i dagens opphetede terrortider.

Det var 8. juni i r at Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) dukket opp hjemme hos den kjente filmregissren og tok med seg filmopptak til en dokumentar om den kjente islamisten Ubaydullah Hussain.

Oslo Tingrett og Lagmannsretten kom fram til at beslaget var lovlig, n har Rolfsen ogNorsk Redaktrforening ftt medhold i selveste Hyesterett.

Det betyr at et srdeles viktig prinsipp om medienes rett til kildevern, fremdelesstr. I praksis betyr det at vanlige folk fremdeleskan g til et nyhetsmediumog fortelle noe de vet, uten risikere atjournalisten senere m fortelle om det til politiet.

Det betyr ogs aten varsler ien strrekorrupsjonssakfremdeles trygt kan g tilen avis eller en tv-stasjon med det de vet, uten risikere at politiet senerebeslaglegger materialet og legger det fram i retten.

S langt det prinsipielle i saken. Men ogs i den konkrete saken er kjennelsen gledelig.

Ulrik Imtiaz Rolfsen er en viktig stemme i det stadigheftigere ordskiftet om innvandring, integrering og asylpolitikk.

Med pakistansk far og norsk mor har han en helt spesiell posisjon. Gjennom filmer og TV-serier som Izzat,Taxi og Haramhar han etter eget utsagn dengt ls p det pakistanske miljet, samtidig som han har gitt betydelig innsikt i miljer som er fullstendig fremmede for mange.

- Hvorfor skal jeg vre PR-byr for norske pakistanere? Det str ikke i min stillingsbeskrivelse, har han sagt i tidligere intervju. Den innstillingen har han ogs uttalt i arbeidet med den pgende dokumentaren om jihadisten Ubaydullah Huassain og Profetens Ummah og deres tilknytning tilIS.

Slike filmer og slik journalistikk er viktig, fordi de kan hjelpe oss forst hva som ligger bak de ekstreme holdningene og den ekstreme voldsforherlighelsen.Det er samme holdning som ligger bak nr Nettavisen som en av f norske medier allerede lrdag gjordeet intervju medUbaydulla Hussain om de grufulleterrorhandlingene i Paris.

Samtidig er dagens kjennelse en klar beskjed fra Hysterett om at vi ikke m miste hodet i vr bekjempelse av terroren. Ytringsfrihetenog andre demokratiske friheter er fremdeles brebjelker i vre vestlige samfunn.Hvis visetter dem til side, setter vi osssamtidigp samme niv som terroristene.

Hyesterett sendermed dette ogs et kraftig signal til politikeresom etterParis-terroren vil bombe alt og alle herfra til evigheten.

Hyesterett er rettog slett den kloke, gamle sheriffensom strrolig i dra til saloonen og roper tilmobben p vei ut::

- Hold your horses!

Storhaug mot Storebror Facebook


Hege Storhaug har fremdeles ikke ftt noen forklaring p utestengingen fra Facebook. Ingen andre heller.

"Storebror ser deg"er et avGeorge Orwells mest bermte sitater fra framtidsromanen"1984"- utgitt i 1949.

I dag vil mange si atframtidsvisjonen forlengst er innfrt, ikke minst gjennom vre mange frivilige digitale plogginger - blant annet p Facebook.

Men den amerikanske giganten minner om store, totalitre systemer ogs p andre mter,kanskje srlig i mtende snakkermedsine understter.

Denne ukable Hege Storhaug i Human Rights Service kastet ut av Facebook, angivelig p grunn av en aksjon fra en muslimsk gruppering som skal ha "rapportert" Storhaug forupassende innhold.

Hvem som har gjort det og hvorfor er ikke mitt anliggende her, annet enn at det er en dypt udemokratisk handling somantakelig virker mot sin hensikt.

Det mest interessante er hvordan Facebook velger takle den norske offentligheten, som naturlig nok vil ha svar p hva som har skjedd. Generalsekretr Kjersti Lken Stavrum i Norsk Presseforbund sier det glimrende p sinFacebook-side:

Hege Storhaugs profil p Facebook blir stengt ved en feiltagelse. Noen m svare for feilen. I vr moderne tid, der vi snakker om penhet og transparens, skjer det p denne mten (sitat fra VG):
"- Noen ganger skjer feil og nr de skjer gjr vi vrt beste for rette det s raskt som mulig, sier en anonym talsperson for Facebook p en epost til VG."Nytt yrke: "Anonym talsperson for globalt selskap verdt milliarder". Ja, er det ikke lovende.

Bak hennessarkasme ligger etter min mening et dypt alvor.

Facebook er enav verdens, og Norges, strste publisister. Hver dag gir omlag2,5 millioner(!) nordmenn sine innerste tanker, meningerog familiebilder til Facebook.Vi oppfrer oss virkelig som om nettstedet er vr kjrestestorebror.

Men om det skjer noe, da skal du ha takk. Da svarer giganten kun i generelle vendinger,gjennom en anynym talsmann i et svenskpr-byrsom heterSpotlight.

Det er som om VG eller Nettavisen skulle ha sjikanert noen, eller publisert en faktafeil - og s, nr vi kanskje ble klaget inn til PFU skulle svare:

"Vi skriver over en million ord hver dag. Noen ganger skjer det feil, og nr det skjer gjr vi vrt beste for rette det s raskt som mulig". Hilsen First House p vegne av Nettavisen.

Enkelte hevder at det i USA er vanlig med slike anonyme talsmenn. Det er mulig. Men jeg hper og tror at den skandinaviske samfunnsmodellen ikke er moden for slikt. Jeg hper og tror den amerikanske giganten snart vil bli ndt til revurdere sitt mildest talt uvante forhold til norsk offentlighet.

Hege Storhaug selv har fremdeles ikke ftt noen forklaring fra Facebook. Det er nestenfristende minne om en annen bermtroman - "Prosessen" av Franz Kafka fra 1925.

For spesielt interesserte: Det nrmeste Nettavisen kom den multinasjonale giganten i gr, var en sms-utveksling medPeter Mnster, dansk representant for Facebook i Sverige med tittel Manager Corporate Communications Nordic:

Jeg: Vi br f en kommentar fra Facebook ut over den intetsigende mailen fra Spotlight.

Mnster: Der var en kommentar fra os i den email.

Jeg: Nei, det var bare en generell kommentar. Ikke noe om hva og hvorfor det skjedde i dette tilfellet.

Mnster: Vi kommenterer ikke p konkrete sager. Det mener jeg ogs fremgik?

Jeg: Hvorfor vil dere ikke kommentere p enkeltsaker? Er det riktig at det var mange som rapporterte? Og hvorfor var deres moderator enig i den vurderingen?

Mnster: Det har vi ingen kommentarer til.

PS: Ogs en artikkel iNettavisen ble for noen uker siden blokkert av Facebook, i den forstand at Det store Intervjuet med forfatteren Halvor Fosli ikke lot seg dele. Nettavisen fikk da forsikringer fra Facebook om at det utelukkende var snakk om en teknisk feil, og vi har ingen grunn til tro noe annet.

#Facebook #HegeStorhaug #HRS #Nettavisen #NorskPresseforbund #Medier #Journalistikk #ErikStephansen

Selvpisking som redaktr-underholdning


Kjetil Rolnessfikk rollen somhoffnarr - hansom hjelper til med litt kollektiv selvpisking.

Det kunne blitt bra:

Framfor 120 norske redaktrer ble sosiolog og forfatter Kjetil Rolness invitert til sparke hyt og hylydtmot politisk korrekthet og forutsigbareredaktrer" p hstmtet til Norsk Redaktrforeningen i dag..

Bakgrunnen er selvsagt at han er en av de f som har vget vre en slags kritiker: Frst tok han Human Rights Service i forsvar i artikkelenHatet mot Hege, deretter mente han (forvrig i likhet med denne skribent) at HalvorFoslis bok"Fremmed i eget land" var ganske viktig.

I det store og hele hevdet Rolnes at norsk presse kan ikke, vil ikke, tr ikke skrive om fakta i flyktninge- og innvandringsdebatten.Jeg skal nye meg med hans ene eksempel:

I oktoberarrangerte Norges Unge Muslimer (NUM) i Rabita-moskeen en konferansep Kuben videregende skole i Oslo. En av innlederne var den amerikanske shariaforkjemperen Kamal El-Mekki, en muslimsk hard-liner av saudi-arabisk typesom er for bde steining, slaveri og avkapping av hender.

Hvem ropte alarm?

Ikke VG. Ikke Aftenposten. Ikke NRK eller TV 2. Ikke Nettavisen heller, for den saks skyld. Vi sov i timen sammen med de andre.

Men alts HumanRights Service (HRS). Som etter hvert ogs klarte stoppe den ekstreme imamen fra komme til skolen.

- Det er jo en skandale at dette skulle skje p en norsk skole, menteRolness, oglurte p hva som hadde skjedd hvis en mrkemann av samme kristne kaliber skulle opptre p en norsk skole foranpvirkelige ungdommer.

Rolness mente det haddeblitt ramaskrik, og jeg er tilbyelig til vre enig.

Jeg er ogs enig med noen av hans forklaringer p hvorfor det er slik: At vi er redde for hause oppfordommer mot islam, at mange journalister er gode mennesker som ikke vil skape hat mot innvandrere, at vi er redde for fyre opp ekstremistene, eller at vi lider av berringsangst mot for eksempel HRS..

Antakelig er det mange andre grunner ogs. Men dette fikk redaktrene dessverre aldri tid til diskutere.

I stedet gikk programmet raskt videre til alle skrytehistoriene, der ikke minst Vrt Land-redaktr Magne Henriksen fikk fortelle om den flotte kampanjen tilfluktshjem.no - en serie omnordmenn som fortjentsfult vil pne sine hjem for flyktningene og deres historier.

Men heller ikke da redaktrHelge grimfra fagbladet Journalisten stille sprsml om Vrt Land-redaktrenvirkelig trodde p alle deoppsiktsvekkende flyktninghistoriene, var dettid p timeplanen.

For det var ikke detteredaktrene skulle debattere i dag. Lesgrims kommenteromgodtroende asyljournalistikk her.

S kan man jo alltids unnskylde seg med at noen ganger blir innledere mer aktuelle enn man hadde tenkt p forhnd. Eller mer sannsynlig, atRolness egentlig var tenkt som et slags underholdningsinnslag:

Et innslag mest kjentfra julebordene, avtype offentlig selvpisking - der deltakerne fr seg noen ordentligegrss og freske fraspark til juleribba, slik at deetterp kan nikke megetsigende omden innleide provokatrenat"der tok han oss p kornet, han har jo noen poenger, h h".

Jeg mener det er uheldig behandledebatten om norsk flyktninge- og innvandringsjournalistikkslik. Jeg er ikke av dem som mener at norsk journalistikk p dette omrdet er ille. Den er for eksempel mye verre iSverige. Men vi har noen klare forbedringspunkter.

Jeg tror for eksempel atnoe av den velmenendejournalistikken virker mot sin hensikt.

Og hvis vi ikke kan diskuteredetp et mte i Norsk Redaktrforening, hvor skal vi diskutere det da?

#meder #innvandring #flyktningedebatt #Redaktrforeningen #Nettavisen #ErikStephansen #