hits

november 2015

Kan vi ikke snart slutte med dette velmeneriet?

Friday

Noen veldig velmenende mennesker bytter navn fra juleball til vinterball, og dermed har vi det gående.

 

I går kunne Nettavisen bringe historien om Runni ungdomsskole i Akershus som døper om juleballet sitt til vinterball, fordi ledelsen og foreldreutvalget (FAU) ved skolen ønsker at arrangementet skal være åpent for alle - uansett kultur og religion.

Fra før har vi hatt skoler som har sluttet med nisseball. Noen har kastet ut juletreet, andre kaller det vinteravslutning i stedet for juleavslutning. Eller lysfest.  

Reaksjonene lar ikke vente på seg. For eksempel i Nettavisens kommentarfelt. Her kan vi lese at dette er et "knefall for islam". "Trist at det norske ikke er godt nok lenger". "Hvorfor skal vi tilpasse oss dem - og ikke omvendt?"

Men hvem er det egentlig som står bak dette - unnskyld uttrykket: tullballet?

Er det virkelig muslimene?

Nei, i alle fall ikke de religiøse muslimene jeg kjenner. De sender heller barna sine på den ordentlige julefesten i kirka enn på den blasse "lysfesten" i samlingssalen. Og de har ingenting imot nisseluer. Eller juletrær. Eller Lucia-feiring.

Da er det vel ateistene eller de gudløse human-etikerne, da?

Neida, i forrige uke sendte Human-Etisk Forbund ut et ordentlig nissebilde og skrev i Fri Tanke at heller ikke de er motstandere av jula. 

(tektsen fortsetter under bildet)


Human-etikerne er lei av å bli beskyld for å være mot jul og Lucia-fest og har sendt ut et ordentlig nissebilde av ledelsen. (Foto:HEF)


Men hvem er det da som står bak?

Også her er det en i kommentarfeltet som skisserer en mulighet, og som spør om det kanskje kan være "noen litt for ivrige nordmenn som tror de gjør muslimer en tjeneste?"

Jeg tror han er inne på noe. Jeg mistenker en udefinert gruppe av svært velmenende mennesker, noen ekstra tolerante, ekstra forståelsesfulle, som så gjerne ikke vil støte noen.

Noen som er mer katolsk enn paven, om vi skal holde oss i den kristne terminologien, eller enda mer muslimvennlige enn muslimene selv, om du vil.

Jeg tror de er gode mennesker som vil godt. Og egentlig er det jo fortjenstfullt at de ønsker alle velkommen, at de vil være inkluderende og ikke ekskluderende.

Men de er kanskje ikke klar over at de oppnår nøyaktig det motsatte av hva de ønsker. At de faktisk fyrer opp under fordommer mot mange som gjerne vil ta del i norske juleskikker, som kanskje til og med synes det er riktig artig med disse røde nisseluene ... 

Jeg synes vi nå ved inngangen til advent skal bli enige om en ting: De fleste av oss liker jula godt. Vi liker juletrær og nisseluer,  julepynt og gløgg, og adventskalendre og Luciafeiring, kakemenn og julemanna - som det heter der jeg kom fra.

Det skal vi holde fast på. Det har jo ingenting med kristendommen å gjøre, uansett. Vi synes bare det er fint - og det er vel begrunnelse god nok?

Så helt til slutt: Det kan hende det finnes enkelte muslimske mørkemenn der ute, som ikke liker dette juletullet og som klager til skoleledelsen. På samme måte som det finnes andre mørkemenn, for eksempel fra Vestlandet, som ikke liker at det skal danses på det før omtalte skoleballet på Rønni ungdomsskole i Akershus.

Men vi trenger ikke bry oss om dem heller.  

 

#Jul #juletradisjoner #religion #HEF #Nettavisen #ErikStephansen

 

 

 

Når alle roper på staten


Den som ville tapt mest på om TV 2 flyttet hovedkontoret fra Bergen var Norwegian-direktør Bjørn Kjos (til høyre). Her sammen med nyhetsredaktør Jan Ove Årsæther. Foto: TV 2 

 

Egentlig er den ganske underholdende, den beinharde maktkampen som i disse dager pågår mellom de største mediegruppene i Norge - om statens penger.

Først ute var TV 2-sjef Olav Sandnes, som truet med å legge ned både nyhetsdekningen og flytte fra Bergen hvis ikke staten kommer inn med mer penger.

Dette får både VG-redaktøren og Dagbladet-redaktøren til å rykke ut gjennom Dagens Næringsliv i dag: Statlig støtte vil føre til at pengene "smitter over" på TV 2s satsing på mobil og nett, frykter de.

Og får svar fra TV 2s nyhetsredaktør Jan Ove Årsæther gjennom Twitter:

"Søt historiefortelling av @torryp og @JAMarkussen i DN i dag. VG og Dagbladet har feit statsstøtte i form av nullmoms"

La gå at alle de kommersielle mediegruppene forlengst ser ut til å ha kastet alle prinsipielle holdninger om "redaksjonell uavhengighet av staten" over bord og roper på mer statlige penger.   

For de har selvsagt et poeng: På samme måte som NRKs lisenspenger ivrig blir brukt på deres mobil- og nettsatsing, vil mer statlige penger til TV 2 bli brukt til å bygge ut TV 2s digitale satsinger. Noe som er sterkt konkurransevridende i forhold til f. eks VG eller Nettavisen. Samtidig skulle det jo bare mangle at ikke TV 2 ville bruke pengene slik. Lineært tv er snart historie.

Derfor er det et fragmentert bilde kulturminister Thorhild Widvey skal forsøke å rydde opp i.

Det ene er at TV 2 driver regelrett utpressing:  

En allmenn nyhetsdekning var riktig nok med i selve utlysningsteksten da TV 2 fikk konsesjon for rundt 25 år siden. Men i dag er virkeligheten en annen. Jeg tror TV 2 vil tape stort på det, og jeg tror Sandnes bare bruker det i et maktspill, men om kanalen ønsker å bli et nytt TVNorge uten nyheter står den i dag fritt til det.

Da vil Widvey og Høyre bli stående igjen som partiet som la ned TV 2 Nyhetene og strupet mediemangfoldet i Norge. Det er ikke akkurat god høyre-politikk.

TV 2 kan selvsagt også spare millioner av Norwegian- og SAS-kroner ved å legge ned "hovedkontoret" i Bergen. Men som kommentator Kjetil Wiedswang i DN skriver, det vil utløse "en bergensjammer uten like, som få maktpolitikere vil orke".

Dermed gjenstår egentlig bare den beste muligheten: å tenke så prinsipielt som mulig - uten å legge altfor mye vekt på trengende redaktører.

 

 

PS: Nettavisen er 50 prosent eid av Egmont, som også eier 100 prosent av TV 2.

 

#TV2 #TVNorge #NRK #VG #Dagbladet #mediemangfold #Nettavisen #pressestøtte #ErikStephansen 

  

NRK tviholder på nasjonalskatten


NRK-sjef Thor Gjermund Eriksen vil nok ikke dele på godisene før han får klar beskjed fra kulturminister Thorhild Widvey. Foto: NRK


 

I dag kalte NRK inn til seminar om mediemangfoldet i Norge. Bakgrunnen er kritikken av den dominerende rollen NRK har fått i forhold til de andre mediehusene, særlig med hensyn til den jevnt økende lisensavgiften. På ti år er lisenspengene omtrent doblet, mens inntektene til de andre mediehusene synker dramatisk.

Et nøkkelord er utbyggingen av nrk.no, som daglig ligger i sterk konkurranse med blant andre VG, Nettavisen, Aftenposten og de andre riksavisene, i tillegg til lokal- og regionavisene. Sunn konkurranse, vi du kanskje tro, om det ikke var for at NRK bruker av "ferdige" lisenspenger mens alle vi andre må tjene til livets opphold selv.

Litt er NRK på gli, og særlig ble enkelte samarbeidsprosjekter med lokale medier trukket fram i dag - særlig Nordlys fikk god tid til å fortelle om hvordan de kan bygge ut sin dominerende rolle i Nord-Norge sammen med NRK.

Men ett av de aller viktigste temaene ble ikke berørt, nemlig selve nasjonalskatten som NRK ser ut til å ville verge med sitt eget liv: NRKs arkiv.

Du ville kanskje tro det tilhørte hver og en av oss - hele det enorme arkivet av sport, underholdning, kultur- og samfunnsliv som NRK sitter på. Hele det norske folks historie ligger nedlåst i arkivene på Marienlyst, og ikke bare det: Hele herligheten er allerede ferdig finansiert og betalt.

En nærmere definisjon av det norske folks felleseie skal du lete lenge etter.

Men når NRK-sjef Thor Gjermund Eriksen for spørsmål om dette, så står de praktiske problemene i kø:

For her er det snakk om kompliserte prinsipielle spørsmål, må vi jo skjønne, og uhyre vanskelige rettighethensyn. Han viser også til alt det arkivmaterialet som allerede ligger åpent tilgjengelig - på NRKs nettsider. Og han maner fanden på veggen om hva som ville skje hvis det bare ble fritt fram:

Da var det nok Google og andre internasjonale giganter som ville komme og forsyne seg. Ikke Sunnmørsposten eller andre norske smågutter.

Noe har han rett i. Mye av NRKs arkivmateriale er rettighetsbelagt, for eksempel konserter, filmer, dokumentarer og mye, mye annet.

Men rettigheter er jo vanligvis noe man forhandler om. Dersom man ønsker det.

Og jeg tipper at brorparten av arkivet ikke er rettighetsbelagt, for eksempel nyhetsklipp fra valgnetter, debatter, andre historiske klipp, viktige sportsbegivenheter, NRKs egne programmer.  

Også det retoriske poenget om alt som allerede ligger åpent på nrk.no er jo bare nettopp det, et retorisk poeng. Det er jo ikke hver enkelt seers tilgang det er snakk om, men andre mediers adgang til å bruke "fellesarkivet" til å lage journalistikk, belyse egne historier, utvide bruken for å øke mediemangfoldet.

Så til det siste, skrekken for Google og andre internasjonale mastodonter som ligger der på lur for å rane til seg nasjonalskatten: Det må da kunne gå an å gi tilgang bare til nasjonale aktører, for eksempel et samarbeid med medier som redigeres i Norge?

I dag er realiteten dette: Om for eksempel Nettavisen ønsker et lite klipp fra NRK, må vi betale 1500 kroner bare for å få arkivet til å begynne å lete. Verre er det at det gjerne tar to-tre dager å finne det, og da er jo det meste blitt uaktuelt. 

Så er det jo ikke noe vanskelig å skjønne NRK-sjefen. Ingen gir fra seg et gode frivillig, særlig ikke en skatt av denne dimensjonen - en skatt som kanskje er NRKs aller største konkurransefortrinn.

Derfor er det også enkelt å forstå hvorfor det har så lett for å dukke opp praktiske hindringer hver gang dette spørsmålet kommer på bane ...

Men det er altså vår felles historie det er snakk om. En felles skatt som allerede er kjøpt og betalt av det norske folk. Sannsynligvis trengs det tydelige føringer fra eieren, altså Kulturdepartementet, før det skjer noe av betydning.

 

 

 #NRK #mediepolitikk #kulturdepartementet #Nettavisen #mediemangfold #ErikStephanssen

Høyesterett ber oss om ikke å miste hodet


Ulrik Imtiaz Rolfsen i Høyesterett i dag, her sammen med generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening.

 

Klokka 13.29 i dag ble det klart at Høyesterett setter foten ned for politiets beslag av filmopptak hjemme hos regissør Ulrik Imtiaz Rolfsen. Det er en viktig seier for ytringsfriheten i Norge.

Samtidig er det en klar beskjed fra Høyesterett til den norske offentligheten om å bevare hodet i dagens opphetede terrortider.

Det var 8. juni i år at Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) dukket opp hjemme hos den kjente filmregissøren og tok med seg filmopptak til en dokumentar om den kjente islamisten Ubaydullah Hussain.

Oslo Tingrett og Lagmannsretten kom fram til at beslaget var lovlig, nå har Rolfsen og Norsk Redaktørforening fått medhold i selveste Høyesterett. 

Det betyr at et særdeles viktig prinsipp om medienes rett til kildevern, fremdeles står. I praksis betyr det at vanlige folk fremdeles kan gå til et nyhetsmedium og fortelle noe de vet, uten å risikere at journalisten senere må fortelle om det til politiet.

Det betyr også at en varsler i en større korrupsjonssak fremdeles trygt kan gå til en avis eller en tv-stasjon med det de vet, uten å risikere at politiet senere beslaglegger materialet og legger det fram i retten.

Så langt det prinsipielle i saken. Men også i den konkrete saken er kjennelsen gledelig.

Ulrik Imtiaz Rolfsen er en viktig stemme i det stadig heftigere ordskiftet om innvandring, integrering og asylpolitikk.  

Med pakistansk far og norsk mor har han en helt spesiell posisjon. Gjennom filmer og TV-serier som IzzatTaxi  og Haram har han etter eget utsagn dengt løs på det pakistanske miljøet, samtidig som han har gitt betydelig innsikt i miljøer som er fullstendig fremmede for mange.

- Hvorfor skal jeg være PR-byrå for norske pakistanere? Det står ikke i min stillingsbeskrivelse, har han sagt i tidligere intervju. Den innstillingen har han også uttalt i arbeidet med den pågående dokumentaren om jihadisten Ubaydullah Huassain og Profetens Ummah og deres tilknytning til IS.

Slike filmer og slik journalistikk er viktig, fordi de kan hjelpe oss å forstå hva som ligger bak de ekstreme holdningene og den ekstreme voldsforherlighelsen. Det er samme holdning som ligger bak når Nettavisen som en av få norske medier allerede lørdag gjorde et intervju med Ubaydulla Hussain om de grufulle terrorhandlingene i Paris.

Samtidig er dagens kjennelse en klar beskjed fra Høysterett om at vi ikke må miste hodet i vår bekjempelse av terroren. Ytringsfriheten og andre demokratiske friheter er fremdeles bærebjelker i våre vestlige samfunn. Hvis vi setter dem til side, setter vi oss samtidig på samme nivå som terroristene.

Høyesterett sender med dette også et kraftig signal til politikere som etter Paris-terroren vil bombe alt og alle herfra til evigheten.

Høyesterett er rett og slett den kloke, gamle sheriffen som står rolig i døra til saloonen og roper til mobben på vei ut::

 - Hold your horses!

 

Storhaug mot Storebror Facebook


Hege Storhaug har fremdeles ikke fått noen forklaring på utestengingen fra Facebook. Ingen andre heller.

 

"Storebror ser deg" er et av George Orwells mest berømte sitater fra framtidsromanen "1984" - utgitt i 1949.

I dag vil mange si at framtidsvisjonen forlengst er innført, ikke minst gjennom våre mange frivilige digitale pålogginger - blant annet på Facebook.

Men den amerikanske giganten minner om store, totalitære systemer også på andre måter, kanskje særlig i måten de snakker med sine undersåtter.

Denne uka ble Hege Storhaug i Human Rights Service kastet ut av Facebook, angivelig på grunn av en aksjon fra en muslimsk gruppering som skal ha "rapportert" Storhaug for upassende innhold.

Hvem som har gjort det og hvorfor er ikke mitt anliggende her, annet enn at det er en dypt udemokratisk handling som antakelig virker mot sin hensikt.

Det mest interessante er hvordan Facebook velger å takle den norske offentligheten, som naturlig nok vil ha svar på hva som har skjedd. Generalsekretær Kjersti Løken Stavrum i Norsk Presseforbund sier det glimrende på sin Facebook-side: 

Hege Storhaugs profil på Facebook blir stengt ved en feiltagelse. Noen må svare for feilen. I vår moderne tid, der vi snakker om åpenhet og transparens, skjer det på denne måten (sitat fra VG):
"- Noen ganger skjer feil og når de skjer gjør vi vårt beste for å rette det så raskt som mulig, sier en anonym talsperson for Facebook på en epost til VG."  Nytt yrke: "Anonym talsperson for globalt selskap verdt milliarder". Ja, er det ikke lovende.

Bak hennes sarkasme ligger etter min mening et dypt alvor.

Facebook er en av verdens, og Norges, største publisister. Hver dag gir omlag 2,5 millioner (!) nordmenn sine innerste tanker, meninger og familiebilder til Facebook. Vi oppfører oss virkelig som om nettstedet er vår kjæreste storebror.

Men om det skjer noe, da skal du ha takk. Da svarer giganten kun i generelle vendinger, gjennom en anynym talsmann i et svensk pr-byrå som heter Spotlight.

Det er som om VG eller Nettavisen skulle ha sjikanert noen, eller publisert en faktafeil - og så, når vi kanskje ble klaget inn til PFU skulle svare:

"Vi skriver over en million ord hver dag. Noen ganger skjer det feil, og når det skjer gjør vi vårt beste for å rette det så raskt som mulig". Hilsen First House på vegne av Nettavisen.

Enkelte hevder at det i USA er vanlig med slike anonyme talsmenn. Det er mulig. Men jeg håper og tror at den skandinaviske samfunnsmodellen ikke er moden for slikt. Jeg håper og tror den amerikanske giganten snart vil bli nødt til å revurdere sitt mildest talt uvante forhold til norsk offentlighet.

Hege Storhaug selv har fremdeles ikke fått noen forklaring fra Facebook. Det er nesten fristende å minne om en annen berømt roman - "Prosessen" av Franz Kafka fra 1925.

For spesielt interesserte: Det nærmeste Nettavisen kom den multinasjonale giganten i går, var en sms-utveksling med Peter Münster, dansk representant for Facebook i Sverige med tittel Manager Corporate Communications Nordic:

Jeg: Vi bør få en kommentar fra Facebook ut over den intetsigende mailen fra Spotlight.

Münster: Der var en kommentar fra os i den email.

Jeg: Nei, det var bare en generell kommentar. Ikke noe om hva og hvorfor det skjedde i dette tilfellet.

Münster: Vi kommenterer ikke på konkrete sager. Det mener jeg også fremgik?

Jeg: Hvorfor vil dere ikke kommentere på enkeltsaker? Er det riktig at det var mange som rapporterte? Og hvorfor var deres moderator enig i den vurderingen?

Münster: Det har vi ingen kommentarer til.

 

PS: Også en artikkel i Nettavisen ble for noen uker siden blokkert av Facebook, i den forstand at Det store Intervjuet med forfatteren Halvor Fosli ikke lot seg dele. Nettavisen fikk da forsikringer fra Facebook om at det utelukkende var snakk om en teknisk feil, og vi har ingen grunn til å tro noe annet.

 

   

#Facebook #HegeStorhaug #HRS #Nettavisen #NorskPresseforbund #Medier #Journalistikk #ErikStephansen

Selvpisking som redaktør-underholdning


Kjetil Rolness fikk rollen som hoffnarr - han som hjelper til med litt kollektiv selvpisking.

 

Det kunne blitt bra:

Framfor 120 norske redaktører ble sosiolog og forfatter Kjetil Rolness invitert til å «sparke høyt og høylydt mot politisk korrekthet og forutsigbare redaktører" på høstmøtet til Norsk Redaktørforeningen i dag..

Bakgrunnen er selvsagt at han er en av de få som har våget å være en slags kritiker: Først tok han Human Rights Service i forsvar i artikkelen Hatet mot Hege, deretter mente han (forøvrig i likhet med denne skribent) at Halvor Foslis bok "Fremmed i eget land" var ganske viktig.

I det store og hele hevdet Rolnes at norsk presse kan ikke, vil ikke, tør ikke skrive om fakta i flyktninge- og innvandringsdebatten. Jeg skal nøye meg med hans ene eksempel:

I oktober arrangerte Norges Unge Muslimer (NUM) i Rabita-moskeen en konferanse på Kuben videregående skole i Oslo. En av innlederne var den amerikanske shariaforkjemperen Kamal El-Mekki, en muslimsk hard-liner av saudi-arabisk type som er for både steining, slaveri og avkapping av hender.    

Hvem ropte alarm? 

Ikke VG. Ikke Aftenposten. Ikke NRK eller TV 2. Ikke Nettavisen heller, for den saks skyld. Vi sov i timen sammen med de andre.

Men altså Human Rights Service (HRS). Som etter hvert også klarte å stoppe den ekstreme imamen fra å komme til skolen.  

- Det er jo en skandale at dette skulle skje på en norsk skole, mente Rolness, og lurte på hva som hadde skjedd hvis en mørkemann av samme kristne kaliber skulle opptre på en norsk skole foran påvirkelige ungdommer.

Rolness mente det hadde blitt ramaskrik, og jeg er tilbøyelig til å være enig.

Jeg er også enig med noen av hans forklaringer på hvorfor det er slik: At vi er redde for å hause opp fordommer mot islam, at mange journalister er gode mennesker som ikke vil skape hat mot innvandrere, at vi er redde for å fyre opp ekstremistene, eller at vi lider av berøringsangst mot for eksempel HRS..

Antakelig er det mange andre grunner også. Men dette fikk redaktørene dessverre aldri tid til å diskutere.

I stedet gikk programmet raskt videre til alle skrytehistoriene, der ikke minst Vårt Land-redaktør Magne Henriksen fikk fortelle om den flotte kampanjen tilfluktshjem.no - en serie om nordmenn som fortjentsfult vil åpne sine hjem for flyktningene og deres historier.

Men heller ikke da redaktør Helge Øgrim fra fagbladet Journalisten stille spørsmål om Vårt Land-redaktøren virkelig troddealle de oppsiktsvekkende flyktninghistoriene, var det tid på timeplanen.

For det var ikke dette redaktørene skulle debattere i dag. Les Øgrims kommenter om godtroende asyljournalistikk her.

Så kan man jo alltids unnskylde seg med at noen ganger blir innledere mer aktuelle enn man hadde tenkt på forhånd. Eller mer sannsynlig, at Rolness egentlig var tenkt som et slags underholdningsinnslag:

Et innslag mest kjent fra julebordene, av type offentlig selvpisking - der deltakerne får seg noen ordentlige grøss og freske fraspark til juleribba, slik at de etterpå kan nikke megetsigende om den innleide provokatøren at "der tok han oss på kornet, han har jo noen poenger, hø hø". 

Jeg mener det er uheldig å behandle debatten om norsk flyktninge- og innvandringsjournalistikk slik. Jeg er ikke av dem som mener at norsk journalistikk på dette området er ille. Den er for eksempel mye verre i Sverige. Men vi har noen klare forbedringspunkter.

Jeg tror for eksempel at noe av den velmenende journalistikken virker mot sin hensikt.

Og hvis vi ikke kan diskutere det på et møte i Norsk Redaktørforening, hvor skal vi diskutere det da?

 

#meder #innvandring #flyktningedebatt #Redaktørforeningen #Nettavisen #ErikStephansen #