hits

oktober 2017

Hvem er det egentlig som krenker hvem?

Apropos Jensen-debatten: En femring i USA kan ikke kle seg ut som heltinnen Moana (til venstre), men heller ikke som Elsa i Frost (til hyre) .

 

Fulgte du debatten om Siv Jensen i Pocahontas-kostyme? Ristet du p hodet og tenke at n har det jammen gtt for langt? Da kan du vre glad du ikke bor i USA.

Den norske debatten om Siv Jensens indianerhabitt er bare krusninger i forhold til diskusjonene i USA, srlig n foran den eksploderende halloween-feiringen. Jeg skriver eksploderende, fordi halloween er av de raskest voksende hytider i hele verden, ogs her i Norge.

Men du er kanskje blant de gretne gubbene som fnyser av hele greia, og mener at julebukken fr i tida var mye, mye bedre? 

Da m du bare innse det:

Du er gammeldags, utenfor, pass - ferdig snakka. N er det halloween som gjelder, med knask eller knep, nifse kostymer og  grusomme skrik. Og har du noenlunde folkeskikk, da pner du dra for ungene, lytter til en sang og gir dem litt godteri. For det er bare p gy ... 

Men tilbake til USA, der den skalte identitetspolitikken er kommet mye lenger enn her:

Moana er en sterk jente fra Polynesia som leder sitt folk i kamp mot klimadeleggelser - og lykkes. Men kle ut barnet ditt som henne kan vre krenkende.

 

Tenk bare: hvis Siv Jensen i indianerdrakt er krenkende, hvilke uante krenkelsesmuligheter finnes ikke nr ungene skal kle seg ut til halloween?

For illustrere den korrekte middelklassens kvaler, fortalte nylig New York Post om en mor og hennes fem r gamle datter:

Femringen nsket frst vre utkledd som den polynesiske Disney-figuren Moana. I en blogg p nettstedet raceconscious.org problematiserte moren dette, fordi det kunne oppfattes som "kulturell appropriasjon", alts latterliggjre en annen "underprivilegert" kultur - akkurat slik Siv Jensen skal ha gjort i sitt indianerkostyme. 

Mor og datter gikk derfor vekk fra den sterke og tffe Moana, og vurderte i stedet sndronningen Elsa fra Frost. Men dette kunne oppfattes som forherligelse av hvite, mente moren, og ville kunne gi en slags "beskjed" til den fem r gamle datteren om at hun mtte vre hvit, ha bl yne og lyst, flagrende hr for vre en ordentlig prinsesse.

Til slutt fant mor og datter ut at det beste var kle seg ut som Mikke Mus, da sto de nemlig ikke i fare for gjre narr av noen utsatt gruppe.

Og n gr debatten. For gudbedre, det skal jammen ikke vre lett!

Sn-dronningen Elsa i Frost kan heller ikke brukes som rollefigur, da kan du mistenkes for favorisere hvite.

 

Men ikke misforst: Jeg skjnner hva som menes med motebegrepet "kulturell appropriasjon". Jeg skjnner at urfolk eller andre kan fle det nedlatende om privilegerte grupper stjeler deres kultur og bruker deler av den for spotte eller gjre narr. 

Derfor gr det godt an lytte til sametingspresident  Aili Keskitalo nr hun i Jensen-debatten drar sammenlikninger til hva kulturell appropriasjon kan ha betydd p Finnmarksvidda. Jeg skjnner ogs at mange svarte i Srstatene ikke synes det er spesielt festlig nr godseiere har karneval og gnir skosverte i ansiktet p tjenerne for minnes "gode gamle, dager".

Men jeg skjnner aller best de to indiandersstrene Sonia og Elizabeth Huanca Vold, som i en VG-kronikk i kjlvannet av debatten stttet kostymevalget til finansministeren. For lar vi debatten styres av flelser, kveler vi det frie ord - og forvansker vanlig diskusjon.  

Og vi m frst og fremst huske p dette:

Barn er grunnleggende fargeblinde. Barn som vokser opp med ulik kultur og bakgrunn fr venner av alle slag, og nr en hvit fem r gammel jente vil kle seg ut som en brun heltinne er det selvsagt p grunn av ekte beundring - ikke noen form for misbruk eller latterliggjring.

Vi tror ikke p arvesynden lenger, heller. En fem r gammel hvit jente har selvsagt intet ansvar for hva forfedrene hennes gjorde av grusomheter i kolonitiden, like lite som en fem r gammel indianerjente har noe ansvar for hva hennes forfedre mtte ha gjort mot andre indianerstammer.

Det farligste, tror jeg, er likevel alltid ville ta alt opp i verste mening. Det er det som i frste rekke skaper utrygghet, mistenksomhet og polarisering. 

De aller fleste av oss gjr nemlig det aller meste i den aller beste mening.

Vi nsker ikke sre noen som helst. Men vil gjerne kunne kle ut barna eller oss selv bde til karneval og halloween bare for moro skyld, uten at det skal legges noen dypere mening i det. Sframt vi har alminnelig folkeskikk, selvsagt.

Og ja: jeg vet at jeg selv er en middelaldrende, hvit mann, og angivelig ikke meningsberettiget til sprsml som gjelder andre identitetsgrupper. Jeg tror likevel at skal vi lre oss leve sammen her i landet, m vi alle tle bli krenket litt mer, ikke mindre.   

Husk ogs at det er noe som p engelsk kalles "the racism of low expectations": Alts at noen er s stakkarslige at du for all del ikke m stille krav til dem, eller sre flelsene deres.Du skal ikke se bort fra at ogs det kan vre srende.

Med en slik tankegang kan det faktisk bli uklart hvem som egentlig krenker hvem i denne debatten. 

Hva med litt selvkritikk, Hege Storhaug?

Hege Storhaug blir intervjuet av Nettavisens Magnus Blaker. Foto Paul Weaver.

Human Rights Service (HRS) er i hardt vr. De var millimeter unna miste statssttten, og n forlater ogs vennene dem. Kanskje det er p tide at Hege Storhaug & Co ver bittelitt selvkritikk?

Her i Nettavisen har vi flere ganger pnet spaltene for Hege Storhaug og HRS. Vi hadde Det store intervjuet med henne like fr jul for tre r siden, intervjuet som gjorde at Kjetil Rolness etter eget utsagn utropte seg selv til "djevelkvinnens advokat".

Hun har blogget hos oss flere ganger, og vi hadde det frste intervjuet med henne n da stormen brt ls etter det omstridte dokumentasjonsprosjektet.

Og for presisere: Jeg er blant dem som mener det er riktig viderefre statssttten til HRS. Vi trenger denne stemmen i debatten. Og viktigere: statlig sttte m ikke vre avhengig av om meningene er "innafor" eller ikke. 

LES OGS GUNNAR STAVRUM: Norge tler Hege Storhaug

Men selv om jeg mener vi trenger denne stemmen, trenger jeg slett ikke vre enig med henne. Jeg kan til og med mene at n m Hege Storhaug slutte sutre, og heller forske seg p bittelitt selvkritikk. 

N i helga besluttet for eksempel styret i Senter for sekulr integrering (SSI) at de ikke lenger vil publisere innlegg p rights.no, og ikke lenger vil anse HRS som samarbeidspartner. Vedtaket gjaldt ogs det ytterliggende nettstedet Document og den nye fly-avisen Resett.

Bakgrunnen er at SSI ikke nsker bidra med generell "mistenkeliggjring av mennesker som har en spesifikk religis tro eller tilhrighet". 

Dette er et sterkt signal, som brer bud om at SSI noen ganger synes det er pinlig bli sltt i hartkorn med HRS. Og tro ikke at SSI, som for en stor del bestr av innvandrere og moderate muslimer, har vrt fremmed for islamkritikk selv:  

"Vi har vrt ndelse i vr kritikk av regressive religise krefter og atferd, samt ukultur i innvandrermiljet. Mange av oss har innvandrerbakgrunn og mener at det er helt essensielt snakke pent om slike forhold."

Men skal man fremme integrering, er det ikke bare viktig hva man sier. Det er ogs viktig hvordan man sier det: 

"Vi opplever derimot at en del av deres publikasjoner har skadet og hindret det krevende arbeidet for integreringen. Vi opplever at den harde og generaliserende retorikken inviterer ikke til noe dialog, men heller mer avstand."

Den prinsipielle kritikken fra SSI burde kanskje f bjellene til ringe hos Hege Storhaug og HRS. Kanskje burde ogs kritikken av fotoprosjektet frt til bittelitt ettertanke. 

Men nei. 

I det fr omtalte intervjuet med Nettavisen i forrige uke sier Storhaug at hadde hun visst at "kynismen er s sterk der ute, og viljen til misbruke gode intensjoner er s sterk", s hadde hun heller brukt et annet bilde enn av de muslimske kvinnene p busstasjonen.

De fire muslimske kvinnene og den kulturelle endringen. Faksimile rights.no

- Hvis vi skal ta selvkritikk p noe, s er det for det frste at vi ikke hadde tenkt p at folk skulle komme med en s nedrig tolkning av det vi forskte f til, fortalte hun. 

Javel.

Mange vil nok vre enig i at det er ganske vanlig  vri og vrenge p det folk sier i islam- og innvandringsdebatten. Der har Storhaug et poeng.

Hun m likevel ta hovedansvaret selv for at prosjektet ble oppfattet som det ble. Ogs jeg forsto det som at n skulle HRS-tilhengere landet rundt springe ut p gatene og ta bilder av folk i hijab eller turban eller bare mrk hud. 

Og n i helga gikk de videre, med bildet av skalte "koranklosser" utenfor Oslo City.

Ogs jeg vet at rsaken til betongbarrikadene er alle terroraksjonene i Europa, begtt av forrykte islamister. Men jeg vet ogs at han som sist kjrte en varebil inntil et signalbygg i Oslo sentrum med onde hensikter, var alt annet en muslim. Han var tvert om en forrykt kristenfundamentalist. Slik sett kunne barrikadene like gjerne bli kalt "bibelblokker", eller "kristenklosser", som Joachim Lund i Aftenposten har forskt seg med.

Hovedgreia er dette:

Islamkritikk er viktig og legitimt. Det er viktig snakke om alle problemene som kommer p grunn av kt innvandring, om islamisme og terror. For det er bare slik vi kan lse dem. 

Men det er ikke muslimene som er problemet.

Mange muslimer er tvert imot vre viktigste forbundsfeller i kampen mot islamisme og radikalisering.

Det er deler av religionen som er problemet, ikke menneskene. Det er de moderate muslimene som kan kritisere islam innenfra. Det er de moderne muslimene som best kan rske opp i de eldgamle kulturelle kodene som frer til sosial kontroll, reskultur og i verste fall tvangsekteskap og omskjring. 

Som de skamlse jentene. Som de sekulre bloggerne i Nettavisen. Som ildsjelene i Senter for sekulr integrering, LIM (Likestilling, integrering, mangfold), eller Ex-Muslims of Norway -  bare for nevne noen. 

Dette ser det ut som om HRS ikke har ftt med seg. I stedet lar de seg beruse av jubelen fra hyreekstreme stemmer som ikke klarer  se nyansene i kritikken, eller som rett og slett ikke nsker se forskjell p mennesker og sak, mennesker og religion - eller mennesker og hudfarge.

Dermed virker noen av utspillene til HRS direkte mot sin hensikt:

De sier at de vil sette fingeren p kritikkverdige forhold, men ender bare med at folk fr behov for forsvare de angrepne. 

Hres det kjent ut?

Ja. For det er akkurat samme mekanismen som trer inn nr enkelte overivrige stemmer p den andre siden legger skylden p alt som er vondt og vanskelig p Sylvi Listhaug. Det virker ofte mot sin hensikt det ogs. 

LES OGS: Er det s lurt gi Listhaug skylda for alt?

Jeg skjnner Senter for sekulr integrering godt. De er blitt en toneangivende aktr i den viktige debatten om islam og integrering i Norge. Da nsker de ikke, og kan de ikke, bli omfavnet av krefter med helt annerledes mlsetting enn de selv. 

Det synes jeg Hege Storhaug og vennene hennes burde bruke et minutt eller to til tenke p fr de entret barrikadene igjen.

De narkomane er syke, ikke kriminelle

Bent Hie sammen med Heidi Hagen, Siv Lvland og Janne Andresen - fra henholdsvis LAR-Nett, ProLAR og Foreningen for en human narkotikapolitikk. Foto: Arild Knutsen.

 

I dag klokka 13 p fredag den 13. oktober fikk helseminister Bent Hie overrakt 13 tekster om en mer human narkotikapolitikk. Han br n benytte sin historiske sjanse til bli helseministeren som avkriminaliserer narkotika i Norge.

Jeg tror de fleste av oss har hatt en nagende mistanke om det:

Mten vi behandler narkomane p holder ikke.

Mten vi jager dem vekk fra bysentrum, mten de m gjemme seg vekk p et dass for sette sine skitne spryter, mten de tvinges inn i kriminalitet for finansiere illegale stoffer, mten vi kaster dem i fengsel for sykdommen sin - det holder ikke. 

Vi begynte skjnne det da resultatene kom fra Portugal, som innfrte nye lover allerede i 2001. Narkomani er ikke kriminelt, hevdet portugiserne, narkomani er en sykdom. Dermed mtte de narkomane f helsehjelp, ikke straff og fengsel.

I dag har de nesten sluttet d av overdoser i Portugal. Det vil si, i 2016 var det 44 overdoseddsfall der, i et land med 10,3 millioner innbyggere. I Norge, med  5,2 millioner, dde 266 mennesker av overdose i fjor.

En gang til: I fjor var det 266 mennesker som dde av overdose her i landet. Det er dobbelt s mange som dde i trafikken.

Kan det vre ndvendig? Nei, det holder ikke. Svaret er penbart nei.

Sturla Haugsgjerd i Foreningen Tryggere Ruspolitikk og Bent Hie. Foto: Arild Knutsen.

 

Vi skjnte det egentlig ogs da tidligere utenriksminister Thorvald Stoltenberg og tidligere FN-sjef Kofi Annan sto i spissen for en kommisjon som sa akkurat det samme i 2011:

- Avkriminaliser cannabis, legg nulltoleranse-tankegangen dd og ikke straff personer som bruker narkotika, sa de - i spissen for den topptunge Global Commision on Drug Policy. 

De sa ogs at narkotikahandel var ett av de strste motivene for kriminalitet og oppbygging av mafiavirksomhet over hele verden.

Vi visste at Thorvald hadde personlig erfaring. Vi visste at hans yngste datter Nini var heroinist, og at bde han og statsminister Jens Stoltenbeg visste hvordan det var vre prrende til en som daglig mtte fornedre seg selv og familien. Men vi visste ogs at Nini en gang hadde vrt en livsglad ung jente som 30 r tidligere ble trukket opp p scenen for danse med Bruce Springsteen i Drammenshallen. 

Thorvald Stoltenberg tapte kampen for minstejenta. Nini dde i 2014.

Var det ndvendig? Nei. Svaret er penbart nei.

Tidligere utenriksminister Thorvald Stoltenberg og Nini Stoltenberg. Foto: Terje Bendiksby, Scanpix.

 

Flere av interesseorganisasjonene for en bedre narkotikapolitikk startet denne mneden en aksjon som heter 13 tekster - 13 punkter - 13 dager. Aksjonen hadde sitt hydepunkt i dag, da gruppen av aksjonister overleverte de 13 tekstene til helseminister Bent Hie. Samtidig sto en kronikk p trykk i Aftenposten - underskrevet av en rekke tungvektere p feltet.

Vi er nok mange som br benytte anledningen til lese oss opp. Hre litt p medisinerne. Og ta et oppgjr med egne holdninger. For jeg har en mistanke om vet hva som er grunnen til at vi behandler narkomane som vi gjr:

Vi synes de burde skjerpe seg. Vi synes de er svake. Og ekle. De burde legge seg inn p rehabilitering og slutte med det tullet. Komme seg i jobb. Ta seg sammen. Oppfre seg som ordentlige folk. 

S ser vi bort fra det penbare: At det rett og slett ikke er mulig komme seg ut av det uten kvalifisert hjelp.

At de er syke, men at om de fr ndvendig behandling med den medisinen som hjelper, har de mulighet til et tilnrmet normalt liv - i stedet for ende under en bro over Akerselva med en spryte i halsen.    

Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk, tar selfie med de andre fr mtet med Hie.

 

Vi er mange som burde tenke oss om en gang til.

Vi er etter hvert blitt flinke til normalisere og akseptere psykisk sykdom her i landet. Ikke minst tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik hjalp oss til det. Jeg trekker ikke fram hans navn helt tilfeldig.

For det "moralske" Kristelig Folkeparti er en av de sterkeste motstanderne av en mer human narkotikapolitikk her i landet. Det er de som har sttt hardest p nulltoleransen. Den andre sterke motstanderen er lov-og-orden-partiet Frp.

N er tiden kommet til ogs normalisere narkomani som en sykdom her i landet. For vi vet det egentlig:

I vr moralske fordmmelse og feilsltte tro p straffens betydning gjr vi det bare verre. Vi gjr det vanskeligere slutte. Vi er med p bygge opp mafiavirksomhet. Og vi er  med p skyve hundrevis av mennesker ut av livet hvert eneste r.  

Er det ndvendig? Nei. Svaret er penbart nei. 

 

Nettavisen fram p omdmme-mling

BrandIndex er en lpende merkevaretracker, og resultatene for Q3 er basert p snittet av dataene innhentet siste 12 uker med siste dato 20. september.

 

Nettavisen har i hst gjort et vesentlig hopp i omdmmet blant folk flest, og blir n bedre likt enn begge de store tabloidene VG og Dagbladet. rsaken kan vre Nettavisens gode valgdekning. 

Tallene kommer fram i merkevareunderskelsen til YouGov Brand Index, tredje kvartal, og viser utviklingen blant norske medier. Utvalget omfatter et landsomfattende, representativt utvalgt p 1005 personer over 18 r. 

Frst en advarsel - dette er nemlig en ordentlig selvskryteblogg:

For Nettavisen er hstens sjetteplass svrt gledelig. Den innebrer ikke bare at vi n blir rangert hyere enn "erkerivalene" VG og Dagbladet, men ogs hyere enn de store regionavisene Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fdrelandsvennen - og ikke minst de store "flaggskipene" VG helg og Magasinet (Dagbladet). 

Fremdeles ligger imidlertid Nettavisen godt under Aftenposten og Dagens Nringsliv, samt kategorien "din lokalavis", som alle tradisjonelt ligger svrt hyt p tilsvarende mlinger.

Begge de to toppene taper imidlertid terreng i perioden, mens det er konominettstedet E24 som stiger mest (+ 2,0 poeng). Nettavisen flger hakk i hl (+1,7 poeng), og rsaken kan vre at valgdekningen falt i smak hos store lesergrupper. 

Endring n vs endring Q2: Plansjen viser at Nettavisen er i en srstilling nr det gjelder endring bde i kvalitet og omdmme. Kilde: YouGov

 

Underskelsen faller dels sammen med Arendalsuka, hvor Nettavisen satset mye for prioriterte det vi visste ville bli en spennende valgkamp.

Til sammen hadde vi fem medarbeidere p plass i Arendal. Det er langt frre enn for eksempel store de konkurrentene VG og Aftenposten, men i vr spissede dekning likte leserne srlig disse sakene:

Hadia Tajik om sjokkmlingene: - Jeg ser bare en rsak

Jette Christensen kritiserte Siv Jensen: Men Stre sa akkurat det samme

Terningkast om partilederne: Stre klar vinner av partilederdebatten  

Like etterp tok gjesteredaktrene plass i Nettavisens redaksjonslokaler.

Frst ute var Knut Arild Hareide (KrF) og deretter Rasmus Hansson (MDG), Trond Giske (Ap), Audun Lysbakken (SV) og Siv Jensen (Frp) i de to siste ukene av august. Erna Solberg (H), Trine Skei Grande (V), Marit Arnstad (Sp) og Bjrnar Moxnes (Rdt) kom i begynnelsen av september. 

Alle de ni partiene var representert med selveste partilederne eller nestlederne. Dette sikret verdifulle innspill til redaksjonen, og en allsidig dekning der flere synspunkter kom fram. Srlig likte leserne disse sakene:

Gjesteredaktr Erna Solberg: - Innbyggerne blir fldd

Gjesteredaktr Trond Giske advarer: - En stemme til MDG betyr ikke ndvendigvis et skifte

Gjesteredaktr Bjrnar Moxnes: - Det Sylvi vil du skal glemme

Overordnet image: Kurven gjennom ret viser et sammendrag av positiv/negativ oppmerksomhet, generelt inntrykk, kvalitet, verdi, rykte, tilfredshet og om du vil anbefale Nettavisen til en venn eller kollega. Kilde: YouGov

 

Bloggen til Rdt-lederen var faktisk en av Norges mest leste kommentarer i hele Norge under valgkampen, og toppet delelisten for september. Ogs flere av Nettavisens faste bloggere markerte seg sterkt. I en srstilling str sjefredaktr Gunnar Stavrum, og blant de best likte og leste var: 

Gunnar Stavrum: Sjekk aldri en god Listhaug-historie

Jan Petter Sissener: Stres kommunistiske kamerat

Kjell Magne Rystad: Vedum gir tilbakeskritt

Erik Stephansen: Mot beinhard valgkamp etter valget

Ogs selve kjennskapen til Nettavisen kte vesentlig i perioden. Det som frst og fremst kjennetegner avisen i flge panelet er at vi er oppdatert, informativ, troverdig, kompetent, underholdende og engasjerende.

I flge panelet er vi langt mindre nyskapende, modige, kontroversielle og inspirerende. Vi er heller ikke i utpreget grad irriterende, maskuline eller ensporete.

Det siste kan vi kanskje leve med.

Homo-framgang i muslimske Kosovo

I gr ble det gjennomfrt en historisk gaypride-marsj i Pristina i Kosovo. Historisk, fordi det er frste gang det er gjennomfrt en slik parade i en muslimsk hovedstad.

Paraden telte flere hundre personer og gikk fredelig for seg. Derfor vakte den nok mindre oppmerksomhet enn fortjent, selv om nyheten gikk verden rundt i gr. Her kan du ogs se video av paraden, som blant annet ble stttet av Kosovos president Hashim Thaci og flere tunge organisasjoner i landet. 

Marsjen er srdeles interessant, ogs her i Norge.

For i den hjemlige debatten om innvandring og islam er det srlig to ytterpunkter som markerer seg:

De sterkt innvandringskritiske, som hevder at islam aldri kan reformeres - og en konstant fare for vr kultur og nasjonale srpreg.

De sterkt innvandringsvennlige, som tenker at islam lett kan moderniseres og tilpasses norsk kultur og europeisk vremte. 

Hashim Tasci var ledende skikkelse ogs da Kosovo erklrte seg selvstendig i 2008. I gr tvitret han om gay-paraden..

 

Sannheten ligger som oftest et sted i mellom, men den raske utviklingen i Kosovo gir i alle fall hint om en viss optimisme. Motstanden mot homofili str sterkt bde i islam og i de steuropeiske landene, og selv om den fortsatt str sterkt, srlig p landsbygda, er det betydelige mer liberalt i byene.    

Selv opplevde jeg antiholdningene som utenriksreporter for TV 2 under Kosovo-krigen i 1991. Vi var i den albanske grensebyen Kukes, der tusentalls av flyktninger kom strmmende over grensen fra Kosovo, og hadde flere anledninger til diskutere ulike samfunnssprsml med vr guide og fixer, 25 r gamle Bekim.  

En kveld kom vi inn p homofili-sprsmlet, og ble relativt overrasket da han spontant utbrt: 

- Jeg tror heldigvis ikke det finnes noen homofile her. Hadde jeg mtt en, tror jeg jeg hadde drept ham. 

Den gangen ble vi s perpleks at vi raskt gikk over til neste tema, men Sylo Taraku, som selv kom til Norge som flykting som 18-ring noen r tidligere,  bekrefter utviklingen de siste rene.  

Under Kosovo-krigen i 1999 kom tusenvis av flyktninger over grensen til Albania, Montegro og Makedonia, hvor flere hjelpeorganisasjoner var p plass. Foto Caritas

 

- For ikke mange rene sidene ble kontorene til LHBT-organisasjonen i Pristina angrepet og rasert. Det har ogs flere ganger kommet sterkt homo-fiendtlige uttalelser fra imamer og andre lederfigurer i ulike landsbyer, sier han 

Men etter hvert har de ulike gruppene vget seg fram igjen. Og i dag er det langt lettere vre homofil i det kosovoalbanske og muslimske Pristina enn for eksempel i den serbiske og kristen-ortodokse hovedstaden Beograd.  

 Sylo Taraku ga i fjor ut boken Innvandringsrealisme. Politikkens muligheter i folkevandringens tid, og er i dag rdgiver hos Tankesmien Agenda.

Sylo Taraku er tidligere leder av LIM - Likestilling, integrering og mangfold, som i dag ledes av Nettavisen-blogger Mahmoud Farahmand. Foto Agenda

 

Det er ingen tvil om at islam over store deler av verden er en aggressiv og srdeles sterk motstander av homofile. Det er i alt elleve land i verden i dag som praktiserer ddsstraff mot homofili - alle disse er islamske.   

Srlig den arabiske halvya har utmerket seg med steining og andre barbariske metoder, men ogs land som Iran, Afghanistan og Pakistan har provinser der ddsstraff blir fullbyrdet.

Selv om den "europeiske islam" som praktiseres i land som Albania, Bosnia, Kosovo og delvis Tyrkia er langt mer moderne enn lenger st, er grsdagens pride-marsj gjennom Pristinas gater oppsiktsvekkende.

Kosovo har overveiende muslimsk befolkning. Bde de som gikk i marsjen, og de som s p, er muslimer.

Det gir grunn til forsiktig optimisme.

 

En framtid med frykt, fordommer og fake news

Hvilken spennende duppeditt er det mannen med hatt har i hnden? Hvem er mannen til hyre, og hvor kan jeg f tak i den nydelige kjolen? Snart har du svarene i lpet av sekunder.

 

WASHINGTON: Smarttelefonen er snart historie. Ikke slik at vi vil slutte gjre det vi gjr med smarttelefonene vre i dag. Men selve telefonen vil forsvinne.

Amy Webb er en av verdens fremste trendforskere. P konferansen til Online News Association i Washington n i helga, med 3007 journalister fra hele verden til stede, blir hun mottatt omtrent som en rockestjerne - til tonene av R.E.M.s It's the End of the World as We Know It.

Amy Webb er leder for Future Today Institute, og var i Bergen for to r siden under Mediedagene. I fjor ga hun ut boka  The Signals Are Talking: Why Today's Fringe Is Tomorrow's Mainstream, som raskt gikk inn p listen over Amazons beste bker i 2016.

Hun kaller seg selv "kvantitativ futurist", og i r er det tiende ret p rad hun presenterer sine spdommer basert p uhorvelige datamengder fra hele verden.

SE HELE FOREDRAGET HER: 10 Tech Trends in Journalism

Amy Webb var hydepunktet p ONA17, konferansen til Online News Association i Washington.

 

Og for si det med en gang: Amy Webb har sluttet vre optimist.

Snarere er hun blant dem som mener at alt gr til helvete - om vi ikke snarest begynner gjre noe med det. Stikkord er frykt, fordommer og fake news, synkende tillit og gradvis forvitring av demokratiet som vi kjenner det.

Hovedrsaken er framveksten av kunstig intelligens, som n gr s fort at det snart er altoppslukende. Dermed er vi vi framme ved hennes tre hovedtrender for tiret som kommer: 

Den frste hovedtrenden: Visualisering

For si det slik: Ansiktsgjenkjenning er kommet for bli. I Kina er "smile to pay" i daglig bruk enkelte steder. Bde bankkort, kodebrikker og fingeravtrykk er ute. I stedet betaler du til et kamera som kjenner igjen ansiktet ditt. 

Og Kina som eksempel er ikke tilfeldig. Flere av de n ukjente selskapene som iflge Webb vil komme til dominere det neste tiret, ogs hos oss, er kinesiske. 

De kan nemlig eksperimentere og forske p 800 millioner mennesker med et helt annet avslappet forhold til personvern enn vi er vant med i Vesten. Snart kan maskinene kjenne deg igjen ikke bare p ansiktet, men like gjerne kroppsbygningen og kroppssprket, hvordan du beveger deg. Du kan derfor bli gjenkjent i en menneskemengde, med ryggen til. 

Dette er selvsagt er urovekkende i et storebror-ser-deg-perspektiv. Men bare tenk nr denne kunnskapen kommersialiseres.

I Kina har flere store kjeder tatt i bruk teknologi som gjr at du betaler med ansiktet, eller Smile to pay.

 

For det ene er at teknologien fra dagens smarttelefoner snart finnes i brillene dine, i en ring i ret eller p fingeren din, eller i et bnd rund hndleddet. 

Det andre er at om du lurer p hvem den unge mannen like foran deg er, da sender du bare fra deg et raskt og diskret foto ... - og i neste sekund mottar du informasjon om at dette er den og den, fdt der og da, gift med den eller den - eller hva du ellers mtte nske  vite.

Mannen rett foran deg har kanskje en ny og spennende duppeditt i hnda, og kvinnen med solbrillene har kanskje en kjole du har lyst p. Snart er bde produkt og butikk identifisert, og p et yeblink er varen bestilt og betalt - og kanskje allerede p vei hjem til deg. 

Og tilbake til ansiktsforskningen: Hils p den maskinelle gaydaren - et program som ved analysere 70 000 bilder av streite og skeive mennesker p et dating-nettsted mener kunne si hvem som er hva bare ut fra ett, eneste ansiktsfoto.

Maskinenes vidunderlige verden: Om du analyserer mange nok bilder, kan du kanskje se hvem som er snille og slemme ogs?

 

S til den andre hovedtrenden: ​Stemmen din

Allerede i dag kan du legge inn "Can you take guns into a hotel in Las Vegas?" p Google og f massevis av lenker som svar. Teknologien blir mer og mer presis, men virkelig sving p det blir det nr ogs lyd, eller radio og tv kommer med. 

De fleste av oss har allerede snakket med "Siri", og teknologien er snart s god at vi slutter skrive til maskinene, vi begynner prate med dem p daglig basis. Og de svarer oss med en stemme du nsker.

Eller den kan etterlikne en stemme. For eksempel en tweet av Donald Trump, som en maskin kan lese hyt med Trumps egen stemme - selv om Trump aldri har sagt akkurat dette muntlig. I dag hrer vi forskjell p ekte og fake om vi hrer riktig godt etter, men snart er teknologien s god at du m ha spesialverkty for oppdage det.

Donald Trump leser hyt sin egen tweet - bortsett fra at det gjr han ikke.

 

S kan vi legge til at 3D-teknologien snart er s god at hvem som helst kan bruke eksisterende bilder av Trump og lage det vi tror er ekte, levende bilder - der vi ser med egne yne at Trump leser tweeten hyt.

I dag er teknologien spass skral at vi ser at det er fake, men antakelig ikke i morgen. Og da er vi over p det som er Amy Webbs hovedbekymring:

Den tredje hovedtrenden: Mangel p plitelig informasjon.

For her er det store paradokset: Mens du allerede i dag kan skaffe deg tilgang p mer informasjon i lpet av ett minutt enn du klarer konsumere resten av livet, blir det stadig vanskeligere skille hva som er ekte informasjon, og hva som er falsk.

Dette gir uante muligheter for manipulasjon, og med den amerikanske valgkampen friskt i minne sier Amy Webb at manipulasjon ikke er noe som kan skje, det vil skje. 

Og det verste er, i flge Webb, at 70 prosent av alle amerikanske nyhetsorganisasjoner svarer at de ikke gjr noenting for henge med p den enorme utviklingen skissert i de to frste hovedtrendene. Ikke har de penger til det, og ikke har de skjnt hvorfor det er viktig. 

Men det har andre selskaper, som for eksempel Google, Apple, IBM og Facebook, eller Tencent og Alibaba (kinsesiske). Selskaper som ikke ndvendigvis har urent mel i posen, men som heller ikke har demokratiets sunne utvikling som hovedml. 

Dermed str dagens nyhetsorganisasjoner ikke bare i fare for miste kontroll over distribusjonen. De vil stadig miste markedsandeler til hyfrekvente "nyhetsmaskiner" som i strre grad sender ut tidlige meldinger basert p ubekreftede rykter eller politiske motiver.

Vi klarer ikke lenger finne virkelig troverdig informasjon, eller skille sant fra usant. Resultatet blir mer frykt, mistillit og fordommer - i ulike ekkokamre der en ene "sannheten" snart kan motbevises av en annen.

Internettet vil snart vre lovregulert inn i flere ulike "splinternett" - med strre srbarhet for hacking og desinformasjonskampanjer.

 

For gjre dystopien komplett gjr Amy Webb et poeng av at ogs det pne internettet, slik vi kjenner det, snart er historie.

Allerede i dag er det lovreguleringer p gang som vil legge begrensninger p bde plattformer og distributrer. Lovreguleringen vil vre ulik i ulike land. Dermed er verden snart delt opp i ulike "splinternets". 

Disse ulike splinternettene vil vre srbare for angrep, og vi vil i hyere grad enn i dag bli vitne til store internasjonale kampanjer med desinformasjon. Sannheten forvitrer, i flge Amy Webb, og demokratiet forvitrer.

Om vi alts ikke gjr noe med det.