hits

oktober 2016

Facebook p autopilot mter Norge

Ingen hemmeligheter ble avslrt da Facebook mtte den norske regjeringen og norsk presse til debatt i dag. I stedet mtte vi et Facebook p autopilot - som insisterer p kjre p autopilot ogs i tida som kommer. 


Ordstyrer Sindre stgrd (til venstre), Patrick Walker (Facebook), Jan Thoresen (Aller), Monica Lid (Egmont), kulturminister Linda Hofstad Helleland og Espen Egil Hansen (Aftenposten). 
 

Mange som har seilt over Nordsjen mot Shetland kjenner autopilotens velsignelse. Rett vest for Runde kan du stille inn GPS'en, ta deg et glass hvitvin og holde st kurs mot sr-srvest, rett gjennom Statfjord B, og ikke overta roret igjen fr innseilingen til Lerwick 30 timer senere.

Parallellen er dobbel: 

P forhnd var nok forventningene store. Patrick Walker er Director of Media Partnership i Europe, Middle East and Africa i Facebook, og er tidligere ansatt i bde BBC, Google og YouTube. 

En som vet hva han snakker om, alts, som skulle mte bde kulturminister Linda Hofstad Helleland og blant andre Aftenposten-redaktr Espen Egil Hansen til debatt etter "bilde-tumultene" for noen uker siden.

Eneste som manglet var forfatter Tom Egeland, som startet det hele da han publiserte det bermte Vietnam-bildet og ble kastet ut av Facebook.

Men her mtte vi en Facebook-representant p autopilot, med et forhndsinnvd budskap som verden har hrt mange ganger fr:

Vi er bare et uskyldig teknologiselskap. Vi hjelper bare folk dele og holde kontakten med hverandre. Facebook har ikke noe redaktransvar, for redaktren er dere (pekefinger mot salen), og algoritmene vre hjelper dere bare velge hvilket stoff dere vil ha. For at alle skal vre trygge (safe), har vi regler som alle m etterleve, over hele verden.

Rett nok viste det seg at disse reglene ikke var ufeilbarlige, innrmte han, siden Facebook n har snudd i sprmlet om Nick Uts ikoniske bilde. Og n skal bde "nyhetsverdi", "historisk verdi" og "kulturell verdi" kunne mles opp mot regelen mot nakenhet. 

Men Walker kunne ikke fortelle noe om hva som gjorde at Facebook snudde, hvem som tok avgjrelsen, og hvordan dette vil pvirke redigeringen av Facebook i framtida. 

For her er vi ved kjernepunktet: 

Espen Egil Hansen fra Aftenposten forskte s godt han kunne insistere p at Facebook er et medieselskap, ikke bare et teknologiselskap, som sledes m kunne redergjre for hvilke redaksjonelle vurderinger det tar - og hvem som gjr det, slik at vi kan klage til dem og diskutere med dem. Det m alle andre medier gjre, noe som faktisk er en forutsetning for demokratiet.

Under debatten ble det ogs presentert et krav fra de nordiske presseorganisasjonene i fellesskap, om at innhold som allerede har vrt innom et "presseetisk system", alts en redaksjon, ikke skal kunne fjernes fra Facebook.

Her var Walker med p diskusjonen med interessante problemstillinger: skal det gjelde alle redaksjoner, eller bare de strste? Skal journalister og redaktrer behandles annerledes enn vanlige folk? 

Men ogs denne diskusjonen gjelder reglene.

For Facebook insisterer fortsatt p kunne kjre p autopilot - ved hjelp av regler - gjennom lunt eller opprrt farvann p alle verdenshav.

Om det blser opp, og skipperen m overta roret (og det gjr det, Nordsjen er sjelden stille 30 timer i strekk), skal vi fortsatt ikke vite hvem skipperen er som overstyrer eller tolker reglene. Eller enklere: hvem som er redaktr, og hvilke vurderinger han gjr.

Kanskje er det ikke s rart. For hvis Facebook frst aksepterer at de er verdens strste medieselskap, og til og med har et redaktransvar, vil det f store konsekvenser bde etisk og bemanningsmessig for det 12 (!) r gamle selskapet. 

Kanskje m de begynne skatte ogs.

 

Nr eierne stikker av med pengesekken

Den norske journalistikken har utvilsomt frigjort seg fra partipolitikk og gamle bindinger de siste ra. Men det har sannelig eierne ogs.

 

Papiraviser gir fortsatt gevinst - for noen. Faksimile Medier24.

 

De store eierne skal derfor opptre klokt for unng boomerang-effekt nr politikerne skal finne nye mter styrke norske medier p. 

For ikke mange r siden var de fleste norske riksaviser eid av politiske partier - eller familier med politiske sympatier. Det samme gjaldt lokal- og distriktsavisene, hvor avisfamiliene kanskje sto enda sterkere. Noen tok ikke utbytte i det hele tatt - mens smaksjonrene var storfornyd med en bedre middag p byens beste hotell etter rets hytidelige generalforsamling.

I lpet av 30 r er bildet endret. N har konsernene Schibsted, Amedia, Polaris og danske Aller kjpt opp de fleste avisene. I tillegg til eier danske Egmont TV 2 og halve Nettavisen.

Det er i denne situasjonen at den bedrvelige historien om Dagbladet kan kaste skygge over en hel bransje. 

Trygve Aas Olsen ved Institutt for journalistikk har ogs tidligere skrevet om Dagbladet-eierne, blant annet i boka med den megetsigende tittelen "Sex, drap og drlig ledelse" fra 2010.

I en kronikk i Medier24 i forrige uke forteller han hvordan familiene rundt investor Jens P. Heyerdahl frst klarte utmanvrere de andre gamle eierne, for deretter  tjene 470 millioner p eiendommene.

For riktig nok ble avisa solgt til Aller-konsernet i 2013. Men bare logoen og de ansatte. N er eiendommene ogs solgt, for nesten 1 milliard kroner - hvorav alts 470 millioner gikk rett i lomma p the Heyerdahls.  

Som kapitalister i et fritt samfunn str det selvsagt eierne fritt gjre slikt.

Men budskapet til politikere som akkurat i disse dager skal ta stilling til nye mter sikre mediemangfoldet p, er noks tydelig:

Om vi sttter mediene med penger, er det fare for at de ikke blir vrende der. For det gjelder jo ikke bare Dagbladet.

- Eierselskapet Mentor Media, som eier pressestteavisene Vrt Land, Rogalands Avis og Dagsavisen, ble for ikke lenge siden kritisert for srdeles gunstige lnns- og bonusavtaler til avtroppende redaktr Helge Simonnes.

- Schibsted har mtt kritikk for hvordan finn.no, skapt av rubrikkmarkedene i Aftenposten og flere regionaviser, er blitt skilt ut fra den opprinnelige mediedriften - uten at tilsvarende verdier er tilbakefrt for styrke journalistikken. 

Hvor utbredt eier-skepsisen er, viser den siste TV 2-rapporten som konkurrenten TV Norge/Discovery bestilte av to professorer ved Handelshyskolen i Bergen, en rapport jeg tidligere har omtalt i bloggen Professorer til salgs i tv-krigen. Her blir det sagt mer eller mindre direkte at gi penger til TV 2 er som kaste penger ut av vinduet. For pengene vil bare g direkte videre til Egmont i Kbenhavn, hevdes det.

Jeg deler ikke denne skepsisen mot eierne. Men vi kan vre ganske trygge p at mediepolitikerne p Stortinget flger nye med p hva som foregr i de norske avishus og -hytter. 

Om noen mneder skal ms-utvalget fortelle hvilken medisin de vil foreskrive for den truede dyrearten "norske redaksjonelle medier". Da tler ikke mediene altfor mange Heyerdahl-historier.

 

 

Gule og rde kort p vegne av Gud

Den mest oppsiktsvekkende mediebegivenheten denne uka er kanskje NRK Brennpunkts dokumentar om lurendreieren fra Drammen som tar inngangspenger til Himmelrik og deler ut gule og rde kort p vegne av Gud.

Akkurat slik ekstreme islamister gjr.


Om du har glemt kontanter, tar de heldigvis kort i Himmelen. Skjermdump NRK
 

I arbeidet med dokumentaren om Visjon Norge-predikanten Jan Hanvold har journalistene i Brennpunkt-redaksjonen klart komme p innsiden av Visjon Norge-konglomeratet i Drammen. De har brukt lang tid, har opparbeidet tillit, og latt mannen f snakke seg varm. 

Slik klarer de vise hvordan "Pengepredikanten" de siste 15  har samlet inn rundt 1 milliard kroner. De forteller ogs hvordan Hanvold har beriket seg personlig gjennom et nettverk av private selskaper, der han har sittet p begge sider av bordet under de konomiske "forhandlingene" med seg selv.

Hanvold selv bekrefter at det ikke er faktiske feil i dokumentaren. Men han mener at  klippingen og vinklingen er "hl i huet". Det kan jeg godt forst.

P forbilledlig vis fr nemlig folkene bak dokumentaren fram hvordan en kynisk Hanvold har plassert seg selv ved billettautomaten til selve Himmelriket. Han er for smart til si direkte ut p kamera at 10 000 blanke kroner sikrer deg en plass i himmelen, men budskapet er tydelig nok: 

Du kan ikke bare sitte i godstolen og vente p at noe skal skje av seg selv. Du m gjre noe. Dette "noe" er for eksempel dra kortet hos mannen i den gule vesten der borte. Eller sende inn penger til kontonummeret som kommer opp p skjermen akkurat n. For vil du hste, m du s.

Slik blir Hanvold reneste Kinderegget. Han tilbyr bde frelse, helbredelse og suksess. P den andre siden kan de som ikke gir, bare ha det s godt. De kan bare sitte der i rullestolen sin og lure p hva galt de har gjort for ende slik.

Eller verre:  

Etter Brennpunkt-dokumentaren kom bannbullen i form av en sms til de ansatte: Her blir "den eller de" som har gitt opplysninger til NRK minnet om at Judas gikk og hengte seg etter ha sveket Jesus, og at ogs de "ville f sin fortjente lnn fra Herren, for sitt svik mot Visjon Norge."

Noe som straks fikk Dagen-redaktr Vebjrn Selbekk til rykke ut i lederartikkelen "Jan, Judas og Jesus". Her ppeker han at nr man snakker om et svik i Judas-dimensjoner, hvem er det man sammenlikner seg selv med da?

Og fortsetter:

"Varsleren hos TV Visjon Norge er ingen Judas. Tvert imot fortjener han eller hun ros. Og Jan Hanvold er i hvert fall ikke Jesus."

Vebjrn Selbekk er i denne sammenhengen mer interessant enn de fleste. Han kjenner nemlig godt til flgene av totalitre religise bevegelser. Det var han som mtte ta styten her hjemme, da islamister over hele verden gikk bananas og utstedte ddsdommer under den store karikaturstriden.

Ogs her dreier det seg om folk som opphyer seg selv til Guds sendemenn p jorden, de som liksom "vet" hvordan guddommen tenker, og derfor kan piske kvinner som ikke dekker til kroppen sin - eller dele ut jomfruer i himmelen til martyrer som faller i strid.

Hanvold har ikke truet med drepe noen. Men som Herrens mann p jorden lover han adgang til Himmelriket for de som betaler, og oppfordrer indirekte folk som har "sveket ham" til g og henge seg.

Det er nyaktig samme tenkemte som ligger bak IS og andre islamistiske terrorgrupper. Det er hpe at norske politikere som tidligere har latt seg lokke av Visjon Norges suksess, n ogs kan se den mrke baksiden av denne "herlighetsteologien".

Slik blir NRK Brennpunkt viktig journalistikk.

 

 

Stopp dullingen rundt Johaug

Da Johaug-saken eksploderte i mediene i forrige uke, skrev jeg en blogg med tittel: Hvordan i all verden er det mulig?

N vet vi mer om akkurat det. Men jeg undres fremdeles: Frst og fremst over teamet og apparatet rundt Therese Johaug, som ikke ser at den passive mediehndteringen og dullingen rundt henne bare bidrar til styrke mistanken mot henne og mot norsk skisport.


Norsk skisport ser mer og mer ut som et rullende "Medicine Show". Foto: NTB/Scanpix

 

For selv om vi n vet mer, er ogs sprsmlene blitt flere, bde her hjemme og i utlandet. I dag mener for eksempel en profilert kommentator i svenske Expressen at Johaug n m komme fram fra skjulestedet sitt og utdype akkurat hva som skjedde da hun fikk i seg det ulovlige stoffet Clestobol.

Men nr Nettavisen bringer nsket videre til Johaugs manager Jrn Ernst, er svaret betegnende:

- Det viktigste er hvordan hun har det midt oppi dette, s fr vi ta slike ting etter hvert, sier han. 

Smak p den. Det viktigste er alts hvordan hun har det. 

Nei, det er ikke det.

Selv om jeg fortsatt mener at hun kanskje er uskyldig, og selv om apparatet rundt henne selvsagt skal ta vare p henne, er ikke dette det viktigste. 

For det frste: Hvordan Johaug har det er i alle fall ikke det viktigste for omdmmet til norsk skisport.

For det andre: Det er heller ikke det viktigste for Johaug selv hvordan hun har det akkurat n. Det viktigste for Johaug er hvordan hun lander p beina nr denne saken omsider er over. 

Jeg vet ikke om den hulkende Therese Johaug p pressekonferansen var spontan og naturlig, eller ledd i en bevisst mediestrategi for plassere henne i rollen som uskyldig offer. 


Therese Johaug er ikke et barn. Hun er en voksen forretningskvinne. Foto: NTB/Scanpix

Uansett ble vi invitert til se p henne som den stakkars godtroende skijenta som bare har lyst til g fort p ski. Siden har vi ikke sett henne.

Denne rollen er det n stadig vanskeligere tro p. Srlig i en tid der avslringen av egne rom for inhalering av medisiner i smretraileren fr norsk skisport til se mer og mer ut som et rullende Medicine Show.

I tillegg er rollen kvinnediskriminerende.

Therese Johaug er ikke et barn. Hun er ikke 18. Hun er 28 r og voksen. Hun er ogs en dyktig forretningskvinne, med egen kleskolleksjon og eget management og 37 millioner kroner i likningsformue. 

Vi kan for eksempel tenke oss at toppsjefen i Statoil (som har mindre formue enn Johaug), ble tatt for ett eller annet kritikkverdig. S kom kommunikasjonsavdelingen ut til pressen p gangen og sa at nei, vi kan ikke forstyrre ham med sprsml n. Det viktigste n er hvordan han har det.

En slik uttalelse ville vre absurd.

Fordi det ville vrt forventet av Statoil-sjefen, bde i kraft av sin stilling og helt vanlig rolleforventning, at han "tok det som en mann". Og at han tenkte like mye p selskapet som seg selv.

Det br Johaug ogs gjre. 

Ikke misforst: Jeg skjnner at apparatet rundt Johaug er der frst og fremst for ta vare p henne - ikke det norske skilandslaget.  

Men slik situasjonen er n, bidrar de bare til styrke mistanken om at dette ikke str til troende. At her er det noe som blir skjult. At dette likner mer og mer p et cover up for noe vi enn ikke skjnner.

Som den svenske kommentatoren skriver:  

"Therese Johaug sier alt beror p en tabbe, at hun er uskyldig. At hun ikke har noe skjule. Fint. Bare vis det, da".

 

 

Jenter som ikke eier skam i livet

- Jeg tok av hijaben i august. Jeg var p ferie i Italia, og prvde der frst. Det funket fint. S gjorde jeg det i Norge. Jeg merket det med en gang: Folk smilte mer til meg, og jeg flte meg straks mer som en del av samfunnet. 

 

Sofia N. Srour og Nancy Herz. Jenter som ikke har noe skamme seg over.

 

Muslimske Sofia N. Srour er en av "de skamlse jentene". Jentene som ikke eier skam i livet. De som ikke aksepterer at de har noe skamme seg over. 

Sammen med eks-muslimske Nancy Herz deltok hun i gr p regjeringens integreringskonferanse  i Oslo. Her fortalte Srour blant annet om sitt personlige valg da hun i hst bestemte seg for ta av seg hijaben. 

Hennes historie kan kanskje lre oss nordmenn noe om hijab. I korte trekk gr den slik: 

Sofia N. Srour begynte bruke hijab som 11-ring. Ganske tidlig, alts. Hun ble mobbet for det p skolen, men da skulle hun ihvertfall ikke ta den av. For hun var stolt. Om hun skulle ta av seg hijaben, s skulle det vre hennes valg. Ingen andres. 

S, i sommer var alts tiden kommet. For sikkerhets skyld tok hun den av i utlandet frst. For teste. Det fltes ok. S prvde hun hjemme i Norge ogs, og oppdaget med en gang at folk var mye blidere mot henne, hun flte seg straks mer inkludert. 

Og ikke minst: De samme folkene som tidligere hadde kritisert henne, begynte sttte henne. Og omvendt. Bare p grunn av et lite klesplagg. 

(Teksten fortsetter under bildet)


Sofia N. Srour fr hun tok av seg hijaben. Foto: LinkedIn.
 

Logisk, tenker du. Eller kanskje mener du at historien er banal. Det er den ikke.

Jeg tror den rommer en innsikt som vi enten kan kalle "enkel psykologi" eller "dyp sannhet" om oss mennesker:

Jo mer storsamfunnet kritiserer ungjentene med hijab for bruke hijab - jo mer vil noen av dem tviholde p den. 

Jeg presiserer at jeg n ikke snakker om hijab i politiet, eller hijab p smjenter i skolen. Men om de som enten velger eller ikke velger g med hijab som voksne privatpersoner.

For om de lar seg presse til ta av hijaben, da har de jo ikke tatt noe selvstendig valg. Da har de jo bare byd seg for enda en majoritet. 

- For det er ikke slik at de som bruker hijab er undertrykt, og de som ikke gjr det er frigjorte, sa Srour.  

For dette synspunktet fikk hun full sttte fra Nancy Herz, som var den som innfrte begrepet "de skamlse jentene" i en kronikk i Aftenposten i vr. Herz kaller seg ateist, og oppfordret innvandrerungdommer til vge mer. Vge tenke selv, vge ta sine egne valg.   

- For det finnes bde mild og sterk sosial kontroll. Mange flere m vge snakke med foreldrene sine, sa Herz.

Jeg blir optimist nr jeg hrer slike jenter. 

For det siste ret har det skjedd mye. Mange flere stemmer har kommet til i den norske innvandringsdebatten, bde unge og gamle, kvinner og menn, fra mange kanter av verden, bde her i Nettavisen og i andre medier. 

Og nr de unge jentene entrer arenaen, da kan det g fort. For antakelig sitter det tusenvis av unge, muslimske eller ikke fullt s muslimske jenter rundt omkring i Oslo og i Norge og flger "de skamlse jentene" med argusyne. Mange av dem tenker: Om de kan, da kan kanskje jeg ogs?

Nr de frst bestemmer seg, kan det bli en blge som bres fram av sin egen tyngde, og som det heldigvis ikke er mulig stoppe.

Men de m velge det selv. 

 

--------------------

 

KORREKSJON:

Sofia N. Srour mener at jeg har mistolket henne, og at sitatene fra konferansen er tatt ut av sammenheng - slik at de kan misforsts. Jeg lar henne derfor komme til orde her:

"Jeg har reklamert hverken for eller mot hijab, jeg snakket kun for selvbestemmelsesretten og kritiserte hetsen jeg har ftt p flere fronter.

For meg handlet ikke valget om hva andre (ofte utenforstende) folk mente, tenkte og hvordan de behandlet meg fr/etter mitt personlige valg... valget mitt handlet ikke om tilfredsstille disse menneskene - det var et fritt, personlig valg jeg tok for meg selv, noe jeg uttrykkelig sa p konferansen. Men dette ble jeg selvflgelig ikke sitert p.

Det jeg sa om fle seg inkludert handlet om at jeg synes det var trist at noen mennesker har disse fordommene og ikke-inkluderende holdningene. Det var kritikk rettet mot fordommene. Jeg skyldte aldri p den frivillige hijaben, jeg sttter den."

Professorer til salgs i tv-krigen

Det gr en historie om den legendariske gammelredaktr Arve Solstad i Dagbladet. En journalist hadde nettopp fortalt at en professor mente slik og slik om en sak, uten at det gjorde nevneverdig inntrykk p "Storoksen":

- Det er da ikke noe bry seg om. Det er bare ringe en professor som mener det motsatte!


MOTSATT KONKLUSJON: TVNorge-sjef Harald Strmme og TV 2-sjef Olav T. Sandnes med hver sine "vitenskapelige" rapporter om allmennkringkasteroppdraget.

 

Arve Solstad dde i juni r, men poenget hans er like godt for det. I disse dager fr vi det illustrert i kampen om TV 2, eller rettere sagt kampen om allmennkringkasteroppdraget.

I gr kunne Kampanje fortelle om en rapport fra to professorer ved Norges Handelshyskole i Bergen. Rapporten gr langt i hevde at statssttte til en "liner reklamefinansiert allmennkringaster" i Bergen er bortkastede penger.

I flge professorene vil slik statssttte like gjerne g til kt utbytte for danske Egmont, kjp av dyr tv-sport eller satsing p betalingstjenesten Sumo.

"En indikasjon p dette er at avtalene TV 2 tidligere har hatt, ikke har hindret nedbygging av allmennkringkasterfunksjonen. Blant annet har vi de siste rene sett en betydelig reduksjon av debattprogrammer p TV 2. Videre har journalistiske oppgaver blitt flyttet fra Bergen til Oslo", skriver professorene Hans Jarle Kind og ystein Foros.

Som ogs hevder at TV 2 har drevet elendig kostnadskontroll de siste rene, og at kostnaden med nyhetsproduksjon er betydelig overdrevet.

S dukker jo sprsmlet opp: Er det virkelig en vitenskapelig rapport som hevder dette, eller er det TVNorge-sjef Harald Strmme i Discovery Networks?

Sprsmlet er relevant, fordi det er TV 2s hovedkonkurrent TVNorge og dets eier som str bak rapporten. Det er de som har bestilt den fra NHH, og det er de som har betalt for den. Det gjorde de nok fordi TV 2 for to r siden betalte for en liknende rapport fra NHH.

Den var laget av en tredje professor ved Handelshyskolen, eller rettere sagt en frste, og den hadde nyaktig motsatt konklusjon:

Den fortalte hvor utrolig dyrt det var lage tv-nyheter fra Bergen, og hvilken utrolig fordyrende hemsko det var for TV 2 mtte lage nyheter - i motsetning til for eksempel sin erkerival TVNorge, som droppet nyheter for flere r siden. Og derfor: hvor utrolig viktig det var at staten ga rikelig med statssttte til nettopp TV 2 for at de skulle kunne utfre allmennkringasteroppdraget.

Den gangen beskyldte jeg professor Trond Bjrnenakk og rapporten hans for Mor Nille-logikk i bloggen TV 2 er en sten.

Jeg syntes ogs det var rart at Norges Handelshyskole lar seg bruke p denne mten.

S hrer det med til historien at TVNorge-sjef Harald Strmme og rapporten hans akkurat rekker de siste mtene i det skalte Mediemangfoldsutvalget, som allerede mandag skal sende sine konklusjoner til kulturminister Linda Helleland. Her sitter for vrig Strmme selv, sammen med bde TV 2-sjef Olav T. Sandnes og NRK-sjef Thor Gjermund Eriksen - sammen med vr egen Gunnar Stavrum m/ flere.

Og hvem vet: kanskje er det slik at de to rapportene "jmnar ut sig", og utfyller hverandre og dobler innsikten til utvalget. Eller s kanskje velger utvalgsleder Knut Olav ms kaste begge rapportene i spla. 

 

Hvordan i all verden er det mulig?

S kom bomben: Vr alles Therese Johaug har testet positivt p et stoff som str p listen over forbudte doping-stoffer.

Therese Johaug - selveste kremjenta, den blideste og hyggeligste og steste og raskeste av alle de blide, hyggelige, ste og raske skijentene vre. Selve nasjonalsymbolet p alt som er friskt og naturlig i det friske og naturlige Norge.


Therese Johaug - her like lys og mild som fltemysost.
 

Hvordan i all verden er det mulig?

La meg frst sl fast: Det er selvsagt alt for tidlig si at Therese Johaug har dopet seg. At det er derfor hun har vunnet og vunnet og vunnet. For det er det sikkert ikke. Jeg tror forelpig p Johaug nr hun sier at hun bare har brukt en krem p en solforbrent leppe. 

Og jeg tror p landslagslege Fredrik S. Bendiksen, som sier at Therese Johaug er en "utrolig rettsskaffen person" og at han hadde forsikret henne om at kremen var fullt lovlig bruke. .

Men hvordan i all verden er det mulig?

Det er bare tre mneder siden Martin Johnsrud Sundby ble dmt for brudd p dopingreglene. Han ble tatt for hatt det forbudte stoffet salbutamol i kroppen etter to skirenn i 2014 og 2015.

Han var ogs helt uskyldig, hevdet skiforbundet. Han hadde bare brukt astmamedisinen Ventoline.

Ogs her tok landslagslege Knut Gabrielsen p seg det hele og fulle ansvaret. Han hadde bare misforsttt regelverket, fortalte han. S kom det fram at det var massevis av andre som brukte Ventoline ogs. Ikke fordi de hadde astma. Neida, De bare brukte det.

Hvorfor?

Nei ... det var vanskelig svare p. De bare brukte det.

Jaha.

(teksten fortsetter under bildet)


Therese Johaug p den gripende pressekonferansen etter doping-avslringen. Foto: Scanpix
 

Det er mange som i kjlvannet av Sundby-saken har hevdet at dette bare er toppen av isfjellet - at norske idrettsledere bevisst har tyd grensene til det ytterste - og at n ble de tatt med buksa nede. N vil mange flere hevde det. Og en ting er sikkert:

Omdmmefallet for norsk skiidrett er enormt, og kan rett og slett ikke overdrives. Fallet er s stort at norske skilpere risikerer pipekonsert nr de mter opp til internasjonale skistevner i vinter.

I utlandet risikerer vi n at det etablerer seg som en kjensgjerning at norske skilpere doper seg. I historiebkene str det allerede at Martin Johnsrud Sundby ble tatt i doping. That's it. Det vil det gjre om Therese Johaug ogs - om ikke noe oppsiktsvekkende skulle skje.

For om bare noen r, kanskje bare om noen f mneder, er det ingen som husker forsikringene om at det "bare" var en uskyldig astmamedisin, at det "bare" var en uskyldig leppekrem.

Sundby og Johaug er tatt i doping. Punktum.

P den bakgrunn er det nrmest utrolig hva skipresident Erik Rste sier til NTB i sin frste kommentar etter avslringen:

- Dette er en forferdelig trist dag. N er vi mest opptatt av Thereses og Fredriks ve og vel. Vi str sammen i denne vanskelige situasjonen. Skistyret er bekymret for at norsk langrenn igjen har havnet i en s krevende situasjon ...

Virkelig?

For det er selvflgelig forferdelig synd p dere alle sammen. For at dere helt uforskyldt har "havnet" i denne situasjonen.

I andre bransjer eller andre idretter hadde noen krevd opprydning. At noen for eksempel m kreve at lpere og leger som minimumskrav m gidde sette seg inn i hvilke stoffer som er lovlige og hvilke som er forbudt. At noen m ta ansvar.

P den gripende pressekonferansen tidligere i dag gjorde landslagslege Fredrik S. Bendiksen nettopp det - han trakk seg som landslagslege med umiddelbar virkning.

Likvel gjenstr sprsmlet til resten av det enorme apparatet rundt skijentene:

Hvordan i all verden er det mulig?

 

Fare for svarte TV-skjermer - igjen

I gr fikk vi ny TV-boks i heimen. Den gamle sluttet rett og slett virke, og leverandren sendte oss straks en ny. Dermed mtte vi ha ny kabel, og i hurlumheien som oppsto rundt nye koblinger og adaptere dukket sprsmlet opp:

Hva skal vi egentlig med den dvd-spilleren p hylla der? Er ikke den bare kaste?


Satsingen p Sumo er logisk, men dermed pner ogs TV 2-sjef Olav T. Sandnes opp en ny front i TV-krigen. Foto: Scanpix
 

Jeg vet man skal vre forsiktig med trekke konklusjoner ut fra egne erfaringer.

Men en rask sjekk med nabofamilien viser at de har kastet sin DVD-spiller allerede. Og det underbygges av statistikk fra SSB: I 2015 kom hele 65 prosent av "videobruken" i det norske folk fra ulike strmmetjenester, bare 16 prosent kom fra DVD/Blu-ray. Og tallet er dramatisk synkende.

Fra fr vet vi at vi nesten har sluttet se p liner tv. N er vi i ferd med slutte se p DVD ogs. Begge forholdene gir et klart pekepinn p hvorfor TV-sjef Olav Sandnes var klar og tydelig p ett punkt da den svre innsparingspakken til kanalen ble presentert i forrige uke:

TV 2 skal satse mer p Sumo.

Nrmere bestemt har kanalen en mlsetting om at 750 000 norske husstander skal abonnere p Sumo innen 2020, tre ganger flere enn i dag. Med en pris p 149 kroner mneden vil det gi en inntekt p 1,3 milliarder i ret. Med dagens fall i annonseinntekter kan det fort nrme seg brorparten av de framtidige inntektene.

Men dermed pner TV 2 ogs en ny front i TV-krigen. For dette vil ikke distributrene sitte rolig og se p. Til Dagens Nringsliv sier for eksempel Get-sjef Gunnar Evensen at dersom TV 2 satser ytterligere p egen distribusjon via Sumo, s vil kanskje distributrene begynne lage innhold.

Med andre ord: Legger du deg ut med oss, s legger vi oss ut med deg.

S kan vi kanskje hpe at forbrukerne vil nyte godt av en slik tv-krig: Alle de fire store distributrene i Norge, Canal Digital, Get, Altibox og RiksTV, er sikkert i stand til kjpe programmer p egenhnd. Det vil ke det samlede tilbudet. Det vil ogs skje om TV 2 og TV Norge-eier Discovery satser tungt p egne strmmetjenester.

Men s er det bare det at vi alle husker den knallharde konflikten mellom Canal Digital og TV Norge tidligere i r. Den ga svarte skjermer for tusenvis av abonnenter. For bare tre r siden hadde vi den samme konflikten mellom Canal Digital og TV 2.  

Noen vil sikkert si at jeg overdriver, men faren er overhengende for at et kt konfliktniv mellom sjefene i TV-bransjen igjen kan g ut over forbrukerne i form av svarte skjermer. Det er ingen tjent med.

Ved nrmere ettertanke tror jeg at vi beholder DVD-spilleren litt til. Kanskje fr vi bruk for den igjen. Den kan i alle fall ligge p loftet et par-tre r fr vi kaster den.