First House-partnerne Bjørn Richard Johansen og Per Høiby vil betale tilbake softisen, om ikke rieslingen, Foto: Scanpix
First House fortsetter å sende søknader til offentligheten om å være det mest kontroversielle kommunikasjonsbyrået i Norge.
Fra før er de kjent for sine Kina-kontakter og for å møte enhver kritikk med utestemme. Denne uka ble de mest kjent for softis med strø.
Saken er jo først og fremst morsom. Men den har også en alvorlig og mer prinsipiell side. Først et lite resyme:
For to år siden ga Innovasjon Norge en kontrakt på seks millioner kroner til First House, der målet var å skaffe 300-500 nye arbeidsplasser til Telemark.
Ennå har det ikke kommet en eneste arbeidsplass. Og tidlig i uka kunne NRK Telemark, med god hjelp av offentlighetsloven, avsløre at First House sender regning på en rekke utgifter i tillegg til den månedlige regningen på 115.200.
Her kan vi se at First House-medarbeideren på vei fra Oslo blant annet har stoppet på en Shell-stasjon og kjøpt seg en Red Bull og en softis med strø. Dette er det jo naturlig at skattebetalerne i Telemark betaler, må vite.
På Kongsberg gikk energinivået ned igjen, og nå måtte skattebetalerne spandere en ostepølse og en Snickers og en Polly-bar.
Men dette er jo bare småtteri, sier du.
Litt mer swung ble det på restaurant Lofoten på Aker Brygge i Oslo. Her skulle det bygges nettverk, og da er det jo naturlig med både en treretters middag, noen flasker Riesling og kaffe avec.
Heldigvis drakk Telemarks egen daværende statssekretær Bård Hoksrud bare cola, bedyrer han overfor NRK. Derfor kom totalregningen på "bare" 13.142 kroner for de ni deltakerne, men altså fortsatt i tillegg til de før omtalte seks millionene.
Denne gangen kom First House-sjef Per Høiby raskt på banen med en unnskyldning for å ha vært "umusikalsk". De ville til og med betale tilbake softisen, fortalte han - om ikke rieslingen.
For dette ønsker ikke First House noe særlig blest om. Med god grunn, for det er nå alvoret begynner:
Det ene er at byrået i tilbudet sitt til Telemark fylkeskommune har skrytt hemningsløst av "samarbeidspartnerne" sine. First House-rådgiveren har kjent advokat Geir Lippestad i mange år, heter det, og Lippestads internasjonale kontakter vil jo komme godt med. Dessuten skal de inngå samarbeid med lokale byråer som kjenner Telemark som sin egen bukselomme.
Så viser det seg at samarbeidspartnerne ikke blir brukt i det hele tatt. Og First House kjenner ikke Lippestad. Det var kanskje bare show off for å få jobben. Hva skal man kalle slikt?
Det andre er den overordentlige troen på seg selv - påstanden om at First House skal skaffe 300-500 arbeidsplasser til Telemark ved hjelp av kommunikasjon og "kontakter". Hårete mål er jo flott, men det bør kanskje finnes et visst magemål?
Signalene fra resten av kommunikasjonsbransjen er entydig: First House er blitt en belastning. Seriøse aktører blir stilt helt i skyggen av slik virksomhet, og hånfliren rammer nå en hel yrkesgruppe.
Men softis-latteren vil også trigge en annen debatt:
Bør offentlige virksomheter i det hele tatt bruke kommunikasjonsbyråer?
I Troms Kraft-skandalen, som First House også sto bak, kunne vi se hvor galt det bar av sted når ett offentlig organ bruker offentlige midler på å påvirke et annet offentlig organ.
Og i tilfellet Telemark: Hvis en fylkeskommune bruker seks millioner kroner for å tiltrekke seg arbeidsplasser, da må vel nabofylket gjøre det samme. Hva har man egentlig oppnådd da?
Kanskje vi skal spørre den lille gutten som sa at keiseren ikke hadde klær på seg.
#Firsthouse #kommunikasjon #PR #ErikStephansen #Nettavisen