hits

oktober 2014

S rart at det ikke er annonser her.


Papiraviser lever dessverre ikke av egenannonser (Faksimile)

I en storstilt annonsekampanje slr de norske papiravisene i disse dager et heroisk slag for avisannonsen.

"S rart at du ser p denne annonsen. Det er jo ingen som leser aviser lenger", heter det i en helsides annonse som blant annet sto p trykk i VG sndag.

Tittelen flges opp med: "Ikke tro p alt du hrer. Avisen din lever i beste velgende. Nesten tre millioner av oss leser minst en avis hver dag. Nr du skal treffe det norske folk med budskapet ditt, er valget derfor enkelt."

Det enkle valget er alts annonsere i papiraviser. Det enkle sprsmlet er da:

Hvorfor er det ikke annonser der?

En rask gjennomgang av sndagens VG, der annonsen sto p trykk,viser at sndagens VG er nrmest stvsugd for annonser.

I tillegg til denne ene egenannonsen, er der en helsides annonse til. Den er ogs for VG.

Riktig nok i samarbeid med Kreftforeningen, Brystkreftforeningen og Statoil. Men poenget er at kjper du bilvask for 299 kroner, s sttter du Rosa slyfe-aksjonen - og fr VG p kjpet.

I tillegg er det noe smtteri, dominert av "Vinn med VG", Vektklubben.no (eid av VG), Mteplassen.no (VG og Schibsted) og Mittanbud.no (en tjeneste levert av - ja, nettopp: VG).

Den eneste "ekte" annonsen i hele avisen er en halvside for frjulscruise med Color Line.

Jeg skriver ikke dette i skadefryd. Jeg elsker papiraviser, og var selv med p oppstarten avSndagsDagbladet. At vi klarte sl VG p mlstreken var et avde stolteste yeblikkene i Dagbladets historie.

Det var i papiravisenes gullalder.I Dagbladet kunne vi av og tilvise til rekorder pover 350 000, og VG kom en lykksalig pskeaftenopp i over 600000 solgte aviser.

I vr ble Dagbladets sndagsavis nedlagt.Det offisielleopplaget i fjor var pp beskjedne80 000, mens VGligger rundt160 000.

Les mer her omOpplagstall norske aviser

S har selvsagt Medienes Landsforbund rett i at papiravisen,i alle fall lokalavisen,fremdeles lever. Men pilene peker bare en vei, og den voldsomme digitalesatsingen i blant annet VGog resten av Schibsted er det beste eksemplet p det.

#Opplagstall #Medier #Aviser #Nettavisen #VG #Dagbladet #ErikStephansen

Penger, presse og prinsesse




Mrtha Louise forteller fra ungdomstida. Foto: Kongehuset

I dag kommerMrtha Louise med bok sammen med sin venninne Elisabeth Nordeng. I hovedsak handler boka om engleskolen, et tema jeg helt klart kan styre min interesse for. Det er likevel verdt lne re til prinsessen nr det gjelder ett tema, og det er pressen.

Srlig interessant er et lite avsnitt der hun beskriver ungdomstida:

"Var det en gryende tenringsforelskelse, kom det jammen en mann med kamera hoppende ut fra buskene hjemme hos den stakkars gutten ogs. Venner ble ringt ned i forsket p lure informasjon ut av dem. De ble tilbudt penger og gratis ferier for si bare bitte litt. Dette dreide seg for det meste om den kulrte pressen, men det skal sies at ogs VG hadde sin periode med metoder jeg hper de ikke er stolte av i dag."

Hovedsakelig dreier nok detteseg om Se og Hr, som ble grundig outet aveks-journalist Hvard Melns i hans bok for sju r siden.At VG blir nevnt, er nok fordi detvar i VG spalten "Stemmen og styen fra ditt indre" sto ptrykk.

Det er dennespalten som er bakgrunnen for boka "Stemmen eller styen. Om vre tro mot seg selv", som kommer ut p forlaget Press i dag.

(bloggen fortsetter under bildet)



Ryktet om at norske medier betaler penger forintervjuer og sladderhistorier er hrdnakket. En ting er at ukeblader ogkjendisprogrammer p tvsender kjendiser kostnadsfritt p ferie for skrive omferienog privatlivet deres. Det eretter min mening legitimt.

Noe annet er det betale cashunder bordet for f noen til stille opp til intervju, eller verre - for fortelle en god historie om den siste kjresten til for eksempel en prinsesse.

S vidt jeg vet er det bare ettdokumentert tilfelle av slik intervjubetaling. Det var da Dagbladet betalte for det frste intervjuet med Arne Treholt ifengsel s langt tilbake som 1984.

I tillegghar tidligere Dagbladet-journalist Kre Hunstad fortalt atTomas Quick fikk mellom 5 og 10 000 kroner for et intervju i 1996. Detteer imidlertid benektet av davrende nyhetsredaktr, n sportsredaktr Esten Sther.

Les mer om dette iJournalisten

Heller ikke Mrtha Louise er i nrheten av dokumentere pstandene om betaling.

Hunhar likevel mye si om hvordan det m vre vokse opp under konstant presse-overvking:

"Jeg har blitt forfulgt i bil, p sykkel, til fots, i bt og p ski. Det har vrt menn med kameraer som har hoppet ut fra busker nr jeg har trodd jeg har vrt helt alene. De har ligget med telelinser p motsatt side av sundet p Hank og p Tjme, eller i bter s langt unna at det var umulig oppdage hva som hadde skjedd, fr jeg s bilder av meg selv i bladene uken etter."

En slik beskrivelse av virkeligheten m selvsagt vi som jobber i mediene ta til oss. For dette gjelder ogs om gjre oppveksten levelig forMaud Angelica, Leah Isadora og Emma Tallulah - og ikke minst Marius, Ingrid Alexandra og Sverre Magnus.

Hun skriver ogs om konsekvensene:

"Alt jeg sa i mediene, var nye planlagt. Intervjuer ble forberedt i detalj. Sprsmlene ble gjennomgtt p forhnd s jeg kunne vre tryggere. Talene ble skrevet av andre. Selv skalv jeg alltid i knrne bak talerstolen. Tenk om jeg sa noe feil! Sa jeg noe en journalist kunne henge seg opp i, fikk jeg nemlig hre det. Da ble det debatter i alle kanaler. Alt jeg ytret, hadde konsekvenser jeg ikke selv kunne overskue. Jeg ble etterhvert livredd for si noe som kunne sette i gang debatter. (...) Med rene ble jeg tilsynelatende synligere og synligere, men samtidig ble min stemme tausere og tausere. Til slutt hadde jeg overbevist meg selv om at jeg ikke hadde s mange egne meninger."

Utveien for Mrtha Louiseble som kjent snakke med engler i stedet. Men det er en annen historie.

#MrthaLouise #Nettavisen #Pressen #Medier #VG #Dagbladet #ErikStephansen

Derfor fr vi ikke se Northug i retten i dag


Vi kantrygt g ut fra at det er Coop som har sagt nei til fotografering i retten i dag. Foto: Heiko Junge (NTB/Scanpix)

I dag vil alle Norges nyhetsredaksjoner vre vendt mot Trondheim. De fleste vil ha utsendte journalister der, og landets nettaviser og tv-stasjoner vil vre teppelagt med dagens store sak.

Det er bare en ting som mangler: Bilder av hovedpersonen selv. Bilder av den angrende synder Petter Northugder han str itingretten for motta en skalt tilstelsesdom for dette rhundrets mest omtalte fyllekjring i Norge.

Sannsynligvis er det en PR-rdgiver som str bak, men det skal vi komme tilbake til.

I utgangspunktet er det Domstolloven som sier at det ikke skal tas bilde avden tiltalte i straffesaker.Det er heller ikke tillatt ta bilde av en tiltalt pvei til ellerfra rettslokalet.

Mer om loven her: Fotografering og filming fra rettsmter

Mange vil nikke anerkjennende til et slikt forbud, fordi vi levende kan forestille oss hvilken ekstrapkjenning det m vre bli mtt av hele kobbelet av pressefotografer idet du ankommer rettssalenfor f prvet din sak.

Men det er ikke derfor forbudet eksisterer. Forbudet eksisterer for at ikke domstolens arbeid skal bli hindret av uverdige tilstander.

Likevel har lovenklare unntaksbestemmelser: Domstolen kan oppheve fotoforbudet dersom saken har stor offentlig interesse, og dersomden tiltalte selv nsker det.

At saken har stor offentlig interesse er det nok liten tvil om, men ikke i det perspektivet domstolen tenker p. Her er det viktige hensyn til demokrati og ytringsfrihet lovgiverne hartenkt p, og i den ligaen erNorthug-saken tross alt ikke.

Men Northug kunne alts selv ha valgt oppheve forbudet. Det har han ikke gjort, og her kommerPR-rdgiverne inn:

Det er liten tvil om at Northug selv ville tjene p framst som den angrende synder han har sagt at han er.Underskelser viser jo atvi er villlige til tilgi Northug, men mange er avhengig av kunne se det med egne yne.

Les mer om det her: Sju av ti har tilgitt Northug

Slik sett ville bilder av en angrende synder i retten ha styrket Northugs sak.

Men s kommer hensynet til den store sponsor Coop inn. Og deer ikke interessert i noe bilde av Northug i retten.

rsaken er atet sliktbilde vil g inn i vr kollektive hukommelse, og vil kunne brukes igjen og igjen. Det vil kunnehentes frami vinter, under VM, og til neste vinter. Ikke minst vil det kunne brukes ved siden av logoen til det tidligere samvirkelaget - som ellers er s ivrig etter bli koblet opp motden store skistjernen.

Coop er allerede under hardt press nr det gjelder sponsoravtalen med Northug. Et bilde avNorthug i rettenvil vre selve "bildebeviset" p at Coop faktisk bruker en straffedmtidrettsstjerne til markedsfre butikkene sine.

Derfor har nok kommunikasjonsavdelingen til Coop gitt klar beskjed til Northug-leiren: Her skal vi ikke ha noe fotografering, nei!

#Northug #Coop #Nettavisen #Erikstephansen

Informasjon, informasjon, informasjon!


Bilder som dette kan skape panikk, og m flges opp med fakta. Foto: Abbas Dulleh (AP/NTB Scanpix)

I formiddag landet ebola i Norge, og brtt er situasjonen en annen.

Mens vi hittil har observert fortvilte afrikanere slss mot en nrmest uvirkelig sykdom med Svartedauen-liknende dimensjoner i Afrika, er den plutselig kommet veldig nr.

En kvinnelig feltarbeider utsendt av Leger uten grenser er smittet av det fryktede viruset, og vil fbehandling ved Ullevl sykehus i Oslo. Her vil hun forhpentligvis f den aller beste behandling, slik at hun blir friskigjen.

Ien slik situasjon er det alltid fare for panikk. Bde hos folk flest, som av naturlige grunner er redde.Og hos oss i pressen, som av og til har entendens til hausse opp ting til strre proporsjoner enn det egentlig har.

N er antakelig situasjonen alvorlig nok i seg selv, og daer dettre ting som gjelder: Informasjon, informasjon og informasjon.

De fleste mennesker er rasjonelle og treffer stort sett fornuftige valg - dersom vi har tilstrekkelige kunnskaper om sprsmlene viskal ta stilling til.I de fattigste landene iVest-Afrika, med stor analfabetisme og tro p overnaturlige krefter, er det mange myter om den skrekkelige sykdommen.

Mangel p informasjon er den aller beste grobunnen for at disse mytene skal f spre seg - ogs her i Norge.Derfor m alle ansvarlige parter gjre sitt ytterste for komme ut med all den kunnskapen som finnes p omrdet:

Hvordanhar den norske kvinnen blitt smittet? Hvorfor ble hun smittet, til tross forde strenge sikkerhetsrutinene? Er det fare for at viruset oppfrer seg annerledes her i Norden enn i Afrika? Hvilken behandling fr vi her i Norge, til forskjell fra i Afrika? Hvor stor vil ddeligheten vre her?

Les ogs: Viruset kan forandre verdenshistorien

Og her m myndighetene ikke vre redde for ske rdhos deellers s utskjelte kommunikasjonsbyene.Dette er nemlig en situasjon der de virkelig kan komme til sin rett.

Byrer som Gambit, First House, Burson-Marsteller og Geelmuyden.Kiese bestr nemlig ikke bare av avdankede politikere. Herfinnes fagfolk som er eksperterp kampanjer, og folk som er eksperter p helseinformasjon. Og herfinnesfolk som kan overbevisemyndighetene om at for mye informasjon er svrt mye bedre enn for lite informasjon.

Forhpentligvis harden vestlige verden lrt av aids-epidemien. Den kom ogs fra Afrika, og var ogs i stor grad preget av myter og uvitenhet da dentok av i Norge80-tallet.

Slike myter og uvitenhet skapteikke baretillp til panikk i befolkningen. De skapte ogs helt undige lidelser for de som var rammet. Dette m og kan viunng i dag.

Men da m norske helsemyndigheter og norske medier spille p lag:

Myndigheter ogmedisinske eksperterm vre pne og rlige, og leggefram alle fakta - ogs de som eventuelt kan skape frykt.Dette innebrer ogs vrerlige p detde eventueltikke vet. Det ker troverdigheten.

Ogvi i mediene m vre tilstrekkelig saklige, stille alle de kritiske sprsmlene som er ndvendig, men samtidig passe p ikke hause opp ebola til mytiske dimensjoner.

Vifikk kontroll medaids til slutt. Vi fr sette vrt hp til at moderne legevitenskap klarer det denne gangen ogs.

#ebola #aids#helsedirektoratet #nettavisen #erikstephansen