hits

september 2017

Oslo-skoler latt i stikken

Stovner videregende skole. Innfelt kunnskapsminister Henrik Asheim og rektor Terje Wold. 

Rektor ved Stovner videregende skole fortjener ros for ha sltt alarm om situasjonen ved skolen. Byrdet i Oslo br derimot skjemmes for ikke  ha tatt grep fr kunnskapsministeren n kommer p banen. 

Dagsavisens journalistikk om situasjonen ved enkelte videregende skoler i Oslo flger en klassisk oppskrift:

I uker og mneder har avisens dyktige journalist Karin L. Fladberg skildret situasjonen ved skolene. I artikkel p artikkel har hun tlmodig og standhaftig skrevet om adgangskontroll ved Bjrnholt videregende, dobling i antall voldshendelser mot lrere, verstinglister p opptil 40 elever - og n sist uke om slsskamper og trusler med ks og brekkjern p Stovner.

LES OGS: Nr politiet abdiserer

FIKK DU MED DEG DENNE? Gjenoppretter statusen til mamma og pappa

Denne uken eskalerte saken. I en e-post til skolens ansatte skrev rektor Terje Wold at han n har bedt Utdanningsetaten i Oslo kommune om hjelp.

Jeg skrev at jeg, slik situasjonen var n, ikke kunne tilby ansatte og elever et trygt og godt arbeidsmilj. Jeg ba om hjelp fra Utdanningsetaten for finne lsninger bde p kort og p lang sikt., skriver Wold.

I motsetning til Dagsavisen, har riksmediene nesten ikke omtalt problemene i Oslo-skolene.

Rett nok var vi i Nettavisen frst med omtalen av at lrer Clemens Saers ble alvorlig skadd etter at en elev tok strupetak ved Oslo Handelsgymnasium for tre r siden. Men heller ikke vi har gjort jobben vr med overvke hovedstaden tilstrekkelig. 

Lektor Clemens Saers krever oppreisning av Oslo kommune, blant annet p grunn av mangelfull risikovurdering. Foto Trond Lepperd.

Men de som virkelig fortjener kritikk for unnfallenhet, er Utdanningsetaten. Ikke bare ble Saers sksml p 250 000 kroner etter sykemelding og vedvarende skader rutinemessig avfeid. Senere har treneringen fra kommunens jurister vrt pinlig og tildels skammelig. 

Ogs p de andre omrdene har kommunen gjort altfor lite, motvillig, og altfor sent. 

N har alts konstituert kunnskapsminister Henrik sheim tatt affre og innkaller til hastemte. 

- Eksemplene som har kommet fram, er rett og slett ekstreme og ganske sjokkerende. En rektor skal virkelig ikke mtte si, p forsiden av avisen, at han ikke kan garantere for sikkerheten til lrere og elever. Slik som dette kan vi rett og slett ikke ha det i norsk skole, sier Asheim til Dagsavisen. Og legger til:

- Jeg mener ikke overstyre Oslo, men nsker at vi s raskt som mulig skal mtes for diskutere hvor skoen trykker.

Klarere kan det neppe sies at det nettopp er overstyre han gjr. Henvendelsen fra Asheim har ogs gtt til Oslo-politiet og Justisdepartementet. 

Tone Tellevik Dahl er ansvarlig for unnfallenheten. Foto Paul Weaver.

S kommer selvsagt sprsmlet om hva som kan gjres.

Det er selvsagt lett rope p mer politi og vakthold, noe som tydeligvis er ndvendig p kort sikt i dagens situasjon. P lengre sikt m det derimot settes inn mer positive tiltak, som flere lrere, strre ressurser og mer mlrettet undervisning. 

Skolebyrd Tone Tellevik Dahl fra Arbeiderpartiet, som m ta ansvaret for unnfallenheten, har imidlertid rett i en ting:

Osloskolenes finansieringsmodell, sammen med fritt skolevalg, har utvilsomt frt til en ond sirkel for flere av skolene.

Svake resultater har frt til svak skning, som igjen har frt til frre ressurser for de som er verst stilt. Slik har vi ftt tilnrmet eliteskoler p den ene siden, med opphopning av skoler med svake resultater, uro og problemer p den andre.

Flere av skolene er regelrett latt i stikken.

Dette m ogs den borgerlige politikerne i Oslo ta p alvor. N trengs det frst og fremst hndfast og pragmatisk innsats fra alle parter, uten politiske kjepphester. 

For slik kan vi ikke ha det.

 

Gjenoppretter statusen til mamma og pappa

TV 2-reporter Kadafi Zaman (44) med sin far Chaudhry Mohammad Zaman (73)

Det er noe dypt menneskelig i underskelsen som ble lagt fram av Kunnskapsdepartementet i dag, om andregenerasjons innvandrerungdom som snart har tatt igjen andre nordmenn i fullfre videregende skole.

Det er Statistisk Sentralbyr som er kilde for underskelsen, som i rene tall er forblffende:

For fire r siden var det 70,6 prosent av alle elever som fullfrte videregende skole i lpet av fem r. Andelen av norskfdte elever med innvandrerforeldre som fullfrte var 66,3 prosent.

Fire r senere er tallet for "alle" krabbet opp til 73 prosent. Mens andelen andregenerasjon har kt til hele 72,4prosent. Dermed fr vi en kurve som ser slik ut:

Kilde; Kunnskapsdepartementet

Med andre ord: Gapet er nesten tettet, noe som betyr minst to ting:

For det frste m mange av integreringstiltakene de siste rene rett og slett ha virket, og tusenvis av lrere og andre ildsjeler i skoleverket m ha gjort en kjempejobb.

For det andre m noen av kostnadsberegningene for innvandring vre for negative. En strre del av andregenerasjonen blir positive bidragsytere i nasjonalkonomien tidligere enn skeptikerne tror.

P den andre siden viser underskelsen at fremdeles er det langt frre gutter enn jenter fullfrer. Og at fremdeles henger de utenlandsfdte igjen (se plansje lenger nede).

For menneskeliggjre statistikken har jeg lyst trekke fram en melding som tidligere TV 2-kollega Kadafi Zaman la ut p Twitter for ei uke siden. Bildet viser hans far p ryggen av en hvit hest, i fullt firsprang over de punjabiske slettene for snart 50 r siden.

Meldingen Kadafi Zaman la ut for en uke siden.

"Stolt av hans generasjon. Tffinger som ga sine beste r til Norge", skriver Zaman om en av de mange som kom fra Pakistan p 70-tallet - og som har vrt med og bygge opp dagens norske velferdssamfunn.

Nr forskerne skal forklare motivasjonen til dagens andregenerasjon, er nemlig foreldrene et vesentlig moment. Som forsker Are Skeie Hermansen ved Universitetet i Oslo ppekte p NRK Dagsnytt i dag morges:

Mange av de som kommer til Norge har lav utdanning om vi sammenlikner dem med andre nordmenn. Men de har hyere utdanning enn de fleste i hjemlandet.

Are Skeie Hermansen ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi. Foto UiO

Svrt mange av dem hadde ogs hyere status hjemme.

En vesentlig motivasjon for mange er derfor  gjenopprette foreldrenes status, kombinert med takknemlighetsgjeld for mulighetene de har ftt i Norge. 

S er det selvsagt forskjell p tvers av landene de kommer fram. Innvandrerungdom med bakgrunn fra Marokko og Tyrkia gjr det drligere enn snittet, mens Srst-Asia, srlig Vietnam, gjr det bedre. Den store gruppen fra Pakistan legger seg rundt midten.

Kilde: Kunnskapsdepartementet

At jentene gjr det bra, er ppekt i underskelser ogs tidligere. I denne tabellen ser vi at de norskfdte jentene med innvandrerforeldre faktisk er flinkere til gjennomfre videregende skole enn resten.

LES OGS GUNNAR STAVRUM: Norsk skole gjr gutter til tapere

I en melding til meg i ettermiddag forteller Zaman mer om farens bakgrunn:  

"Han vokste opp i en landsby i Punjab. Gikk frst p skole i nromrdet og s universitetet i storbyen Rawalpindi. (Gordon College) Studerte statsvitenskap, men fikk ikke jobb. Tre kompiser fra landsbyen bestemte seg for reise til Europa i 70. Jobbe noen r og komme tilbake, tenkte de. Derfor ble de kalt for gjestearbeidere. Her begynte han jobbe p Nora fabrikk. Sorterte flasker. Noen r senere fikk han jobb i Sporveien. Frem til han gikk av med pensjon:)"

Nr politiet abdiserer

Skjermdump fra Aftonbladet TV

N er det ikke bare i Norge vi snakker om "svenske tilstander": I helga kunne Aftonbladet skildre rene mafiatilstander i en bydel i Gteborg, der politiet delvis har overlatt til klanledere opprettholde ro og orden. 

Du kan lese reportasjen i Sveriges strste avis og se video her: Politiet lar klanleder lse konflikter

Historien starter for elleve r siden, da situasjonen i bydelen Angered var kommet helt ute av kontroll - med rivaliserende klaner, skuddvekslinger og mordforsk. 

- Vi var tvungna att gra ngot. D ringde vi den mktigaste personen som gick att f tag i, sier Dan Granvik, i dag pensjonert politimann, til Aftonbladet.

Den mektigste mannen var imam Hashem Ali Khan (60), som ogs er overhode for familien Ali Khan i bydelen Angered - med omlag 120 familiemedlemmer.

Og han kunne saktens hjelpe til: 

Om politiet syntes det var litt mye innbrudd i et omrde, kunne det stoppes for en periode. Om det ble for plagsomt med narkotikasalg rett utenfor skolen, flyttet selgerne seg litt lengre unna. Og nr ungdommer kastet stein p ambulansepersonell og brannfolk, fikk han dem til slutte.

Problemet er bare at den samme familien i lpet av de siste to rene er anmeldt for hele 200 lovbrudd, tildels alvorlig kriminalitet som gjelder alt fra narkotika til mishandling til vpenbeslag.

Men flesteparten av sakene blir henlagt, og rsaken er - i flge politiet selv - redsel.  For nr etterforskningen begynner, s trekker folk seg. De tr ikke g i pen konflikt med familien Ali Khan.

- Man mste inse att i de hr omrdena har inte polisen ett vldsmonopol, sier en av dagens politimenn i Gteborg.

Reportasjen om i Aftonbladet har vakt stor oppmerksomhet i Sverige, men er nesten ikke omtalt i Norge. Nettavisen skrev om de 200 anmeldelsene i gr mandag, men ellers har det bare vrt spredte meldinger om saken p sosiale medier.

Faksimile av Aftonbladets historie om Gteborgs mektigste familie.

Den aldri hvilende Kjetil Rolness har naturlig nok fanget den opp p Facebook , og ogs Andreas Halse har skrevet om de prinsipielle sidene av saken. 

Halse er tidligere leder for Sosialistisk Ungdom, og er i dag leder for den fagligpolitiske Svenssonstiftelsen. Han er en av de f p venstresiden ved siden av Arbeiderpartiets Jan Bhler som klart og tydelig tar integreringsutfordringene p alvor. Han skriver p Facebook:

 "Det er noe av det villeste jeg har lest. Den svenske staten bde forstr og aksepterer at den ikke lenger styrer i hele landet. Konsekvensen er at det blir opp til kriminelle klaner opprettholde ro og orden. Politiet som har det de kaller en "realistisk tilnrming til situasjonen" kan tidvis f hjelp av disse, men innser samtidig sin begrensede innflytelse. For eksempel forstr de at det vil vre umulig f bukt med salg av narkotika, men at de kanskje kan anmode selgerne om flytte seg fra skolene. Hvis de spr klanlederene pent alts".

Halse er ogs en av de f p venstresiden som klarer se innvandringspolitikken fra et arbeiderklasseperspektiv: 

"For oppsummere. Du har alts ikke beskyttelse av svensk lov lengre hvis du er bosatt p feil sted i landet. Har du ikke rd til flytte fra disse omrdene er det bare hpe klanene nsker ivareta dine interesser og din trygghet. Selv ville jeg nok foretrukket rettstaten for si det forsiktig."

Debatt om innvandring som markerte pningen av Forskningsdagene 2016. Arrangementet var p Scandic Edderkoppen 21. september 2016.Deltakere:Anne Britt Djuve (Fafo)Knut Red (Frischsenteret)Erling Holmy (SSB)Thomas Hegghammer (FFI)Hanne Caroline S. Iversen (JD)Svein Oppegaard (NHO)Tor-Arne Solbakken (LO)Tino Sanandaji Andreas C. Halse (Sv)Heidi Nordby Lunde (H)Sylo Taraku (Agenda)Ordstyrere:Erik TornesMina Hauge Nrland
Andreas Halse er i dag for leder for Svenssonstiftelsen. Foto Wikipedia

Jeg fr lyst til be alle mine venner p venstresiden om lese det siste avsnittet en gang til:

Om du ikke har rd til flytte fra disse omrdene, om du ikke tilhrer middelklassen som kan dra til "hvitere" bydeler, om du er prisgitt situasjonen der du  er - ja, da m du alts oppleve at politiet gr av eller abdiserer til fordel for klanledere. 

Da er du blitt avhengig av kriminelle for trygge deg selv og din familie. Da fungerer ikke rettsstaten lenger.

Og da kommer det springende sprsmlet:

Om det bare er Sverigedemokratene som snakker hyt om om disse tingene, og det bare er Sverigedemokratene som aktivt vil gjre noe med dem, er det da s rart at Sverigedemokratene fr kt tilslutning?  

N har vi ikke svenske tilstander i Norge, sier du. Og det er riktig:

Vi har ingen bydeler som kan sammenliknes med Rinkeby i Stockholm eller Angered i Gteborg eller Rosengrd i Malm. 

Men ogs vi har problemer som likner. Og ogs vi har politikere som helst vil se en annen vei og snakke om noe hyggeligere. Som ikke vil piske opp stemningen, i frykt for bli tatt til inntekt for uakseptable holdninger.

Jeg tror det er fortielse som skaper uakseptable holdninger.

Derfor honnr til folk som Andreas Halse, som ikke lar seg stoppe av forsk p stigmatisering i egne rekker, men som stadig tr trekke fram saker som i srlig grad burde engasjere bde Rdt, SV og et kriserammet Arbeiderparti.

 

FIKK DU MED DEG: Legg vekk arrogansen og besvergelsene

LES OGS: Makten snakker p Youngstorget

Helene Harepus mot Hanvold

Jan Hanvold i Visjon Norge bruker amerikansk lovgivning for stoppe videoklipp om seg selv. Foto Scanpix.

Pengepredikant Jan Hanvold i Visjon Norge gr drastisk til verks mot sine kritikere. N i helga fikk han fjernet Helene Harepus fra Twitter. 

Hanvold ble srlig kjent etter NRK Brennpunkts reportasje Pengepredikanten i fjor hst. Her kom det tydelig fram hvordan lurendreieren fra Drammen de siste 15 rene har klart samle inn rundt 1 milliard kroner til sitt nettverk av private selskaper.

Jan Hanvold klaget NRKs framstilling av den kyniske virksomheten sin inn til Pressens faglige utvalg (PFU), men ndde ikke fram. Hanvold er nemlig akkurat s skruppells som kritikerne hevder.

LES HER: Frekkhetens ndegave

Men s lenge det ikke er direkte kriminelt samle inn penger til seg selv, s fortsetter Hanvold som fr.

Riktig nok er han tidligere straffedmt for konomisk kriminalitet, men det forhindrer ikke at han n har klart bruke amerikansk lovgivning for f stoppet den anonyme twitterkontoen @smultringer eller Helene Harepus fra Twitter. 

Harepus har spesialisert seg p legge ut klipp fra Visjon Norges sendinger, som viser Hanvold eller medarbeiderne hans i aksjon p tv-skjermen. En av de mest oppsiktsvekkende er denne, med tittel:

- Send 50.000 kroner. Noe kommer til skje:

For dette har Hanvold klaget henne inn for brudd for opphavsretten, og ftt medhold av Twitter - fordi de flger amerikansk lov. Det hrer med til historien at i henhold til norsk lovgivning er Helene Harepus' virksomhet fullstendig lovlig. 

Beslutningen om suspendere Helene Harepus har frt til sterke reaksjoner blant norske Twitter-brukere, som i ren solidaritet har tatt over delingen av Hanvold-materiale.

Du finner noen flere smakebiter her:

 - Gjerrige gr til helvete

Det vakte stor oppmerksomhet da Facebook mtte snu etter protesten mot sensuren av det ikoniske Vietnam-bildet. Det hadde vrt interessant om noen tok seg bryet med utfordre Twitter i sprsmlet norsk eller amerikansk lovgivning.

Inntil videre fr vi sttte Helene Harepus ved dele s mange Hanvold-videoer som mulig ...

Piskeslagene i Teheran m f konsekvenser

Leila Bayat (36) ble tirsdag denne uken belnnet med 80 piskeslag i Teheran for ha drukket alkohol.

Flere norske medier kunne i gr fortelle at en kvinnelig asylsker som ble returnert fra Norge, denne uken fikk 80 piskeslag i Iran. Om det er riktig, m det f konsekvenser. 

Hele poenget med den internasjonale asylordningen er at folk som har behov for det, skal kunne komme i sikkerhet hos andre - i dette tilfellet hos oss.

I hele valgkampen har det vrt et sentralt poeng for de fleste partiene, fra Fremskrittspartiet til Arbeiderpartiet, at vi skal ha en restriktiv asylpolitikk. Valgresultatet viser at velgerne har vrt enig i dette.

Og det er forstelig: flyktningestrmmen fra et par r tilbake skremte mange, og ikke minst "sykkelhullet" gjennom grensen ved Storskog viste at det var behov for kontroll.

Men n er det ting som tyder p at det har gtt for langt.

Historien til Leila Bayat (36) er rett og slett ikke mulig akseptere. Iflge flere kilder ble hun dmt til 80 piskeslag for ha drukket alkohol p en privatfest, fr hun kom seg ut av landet og hit til Norge.

Men dette trodde ikke Utlendingsnemnda (UNE) noe p. Dette til tross for at flere kilder bde i Iran og Norge kunne bekrefte at historien hennes var sann. Hun ble sendt tilbake, og iflge Iran Human Rights ble dommen fullbyrdet i Teheran tirsdag denne uken. 

Se skadene hun pdro seg etter piskingen her.

Ogs innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) har reagert p saken, og sier til Nettavisen at det er helt ndvendig  komme til bunns i hva som har skjedd. 

Det er bra.

Listhaug var mer enn villig til ta ansvar for en streng asylpolitikk i den nylig avsluttede valgkampen. Da m vi ogs kreve at hun tar ansvaret nr noe gr galt. 

Men saken gir ogs grunn til underske nrmere om hele praksisen i UDI og UNE n er blitt for streng - at det politiske presset p saksbehandlerne er blitt for hardt.

LES OGS: Hyt spill av Listhaug

For det er mange som er enig i at vi skal ha en streng, men rettferdig innvandringspolitikk til kongeriket.

Mange, deriblant jeg, har ogs argumentert med at skal respekten for asylordningen opprettholdes, m den ikke kunne misbrukes av folk som ikke har reelt beskyttelsesbehov.  Men poenget er alts at asylordningen skal opprettholdes. At folk med behov for beskyttelse faktisk skal f det.

Ellers har vi ingen asylordning ha respekt for.

N kan det innvendes at akkurat denne saken verken er fatal eller blant de mest alvorlige. 80 piskeslag er tross alt ikke ddelig.

Det er riktig. Men saken viser likevel at i saker som dette gr det ikke an fire p rettssikkerheten og menneskerettighetene. 

Asylpolitikk er blodig alvor. I den daglige kjeklingen om streng eller ikke streng asylpolitikk er det lett glemme at mange av de som kommer hit faktisk er i livsfare. 

Med andre ord: Om vi ikke passer p, risikerer vi sende folk rett i dden.

Det kan vi som nasjon rett og slett ikke leve med, verken rettslig eller moralsk.

Makten snakker p Youngstorget

Mediestrateg Hans Kristian Amundsen er samme mann som i valgkampen leide inn advokat for stoppe en NRK-reportasje om Jonas Gahr Stres eiendomshandel.

Arbeiderpartiet har gtt i seg selv etter valgnederlaget, og Jonas Gahr Stre har bedt medlemmene om hjelp til selvransakelsen. Men jammen er det ndvendig at pressen hjelper til ogs.

VG har i dag en en nesten sjokkerende, men ogs komisk historie:

Da nettstedet Faktisk.no ville faktasjekke Jonas Gahr Stres pstand om at antall helseforsikringer hadde skutt i vret under den borgerlige regjeringen, ble Stres hyre hnd og spinndoktor Hans Kristian Amundsen lei. 

Det var ikke frste gang faktasjekkerne ville sjekke pstander fra partilederen, og n kalte han dem rett og slett inn p teppet i Arbeiderpartiets mest "hellige" mterom p Youngstorget i Oslo, mterom Gerhardsen.

Under portretter av Arbeiderpartiets 18 tidligere partiledere skal Amundsen ha startet mtet med en historisk leksjon om betydningen til flere av de mektige partikjempene, fr han gikk videre til sprsmlet om faktasjekkingen av Stre virkelig var i trd med faktasjekkernes formlsparagraf.

Til stede p mtet 10. august var ogs en faktasjekker fra NRK og tre av Arbeiderpartiets kommunikasjonsrdgivere, blant annet Stres rdgiver Camilla Ryste. 

De tre Ap-rdgiverne satt p den ene langsiden, og de to faktasjekkerne p den andre, mens Amundsen selv satt som "mteleder" p bordenden.

- Jeg trodde vi ble invitert p en uformell kaffe, men opplevde at det heller var som bli kalt inn p teppet, hvor vi p en brysk mte ble bedt om forklare oss. Vi har blitt skjelt ut etter noter p telefon av rdgivere og politikere flere ganger, men denne seansen skiller seg ut, sier Fakta.no-redaktr Kristoffer Egeberg til VG.

Jeg har tidligere skrevet om Arbeiderpartiets "styringsarroganse" i bloggen Legg vekk arrogansen og besvergelsene. Her skrev jeg:

"Fremdeles sitter det i veggene at Arbeiderpartiet har sittet i regjering i nesten 20 av de siste 30 ra. Fremdeles ser partiet p seg selv som "rnen blant partiene" (historiker Jens Arup Seip). Fremdeles kjenner ledelsen Gerhardsen, Lie, Bratteli og Brundtland i ryggen. Og fremdeles fler de seg moralsk overlegne s mange andre."

LES MER HER: Legg vekk arrogansen og besvergelsene

1. mai 1965 i OsloYoungstorgetEinar Gerhardseni taler
Den gang da: Einar Gerhardsen taler p Youngstorget 1. mai 1965. Foto: ukjent, Arbeiderbevegelsens arkiv

Da jeg skrev dette, visste jeg ikke at flelsen av ha Gerhardsen, Lie, Bratteli og Brundtland i ryggen ble tatt helt bokstavelig av partiets kadere. N vet vi at de til og med bruker det aktivt.

Hans Kristian Amundsen er samme mann som i slutten av valgkampen leide inn advokat for stoppe en reportasje i NRK om Stres eiendomsprosjekt i Oslo. Han ble ogs ble opplevd truende av jusprofessor Hans Petter Graver ved Universitetet i Oslo.

Denne telefonsamtalen med Graver har Amundsen i ettertid beklaget. 

Det er bra. Og etter avslringen om "Gerhardsen-mtet" i VG i dag, tror jeg kanskje det burde komme en beklagelse til. 

For Hans Kristian Amundsen er ingen hvemsomhelst i norsk offentlighet: Med erfaring fra bde tidligere Arbeiderbladet og Dagbladet var han sjefredaktr i Nordlys i hele ni r, fr han hoppet over til politikken og ble statssekretr ved statsminister Jens Stoltenbergs kontor inntil avgangen i 2013.

Amundsen kjenner spillereglene mellom presse og politikere bedre enn de fleste. Om det er flere slike "episoder" fra valgkampen, br Arbeiderpartiets ganskingskomite vurdere legge dem fram selv - uten flere avslringer i pressen. Ellers kan selvransakelsen virke noe hul.

Uansett br Amundsen snart innse at det er nye tider n.

Hva mener du? Er dette forsk p maktmisbruk, eller br redaktrene tle spass?
 

NRK - den store gjkungen

NRK og kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen blir en stadig mektigere del av den norske medievirkeligheten. Foto NRK

Viktig melding til politikerne: NRKs konkurransevilkr er n s gode at vr felles rikskringkaster kan bli en gjkunge i norsk medievirkelighet.

Det var nettstedet Medier24 som i gr kunne fortelle at NRK stvsuger markedet for mediefolk og lokker dem til seg med millionlnn - i sterk konkurranse med mediebedrifter som har vrt gjennom dramatiske kutt. 

VGs sjefredaktr Gard Steiro sier det med galgenhumor slik:

- Om alt annet gr drlig, s kan vi i hvert fall tjene penger p drive rekrutteringsbyr for NRK.

Ogs sjefredaktr John Arne Markussen i Dagbladet og nyhetsredaktr Karianne Solbrkke i TV 2 er bekymret over at stadig flere nkkelpersoner blir lokket over til godt betalte jobber hos konkurrenten.  

- Jeg er overrasket over lnnsnivet jeg n ser p Marienlyst, sier Solbrkke.

Nyhetsredaktr Karianne Solbrkke. Foto TV 2

Tradisjonelt er det de kommersielle mediehusene som har vrt lnnsledende i Norge, mens NRK har vrt den "trygge", offentlige arbeidsgiveren. Men situasjonen i mediebransjen er p mange mter paradoksal:

De private mediehusene sliter big time p grunn av fallende annonseinntekter, og har vrt gjennom store kutt. rsaken er delvis at internasjonale konkurrenter som Facebook og Google tar stadig strre markedsandeler, samtidig som de betaler omtrent null i skatt. 

I denne situasjonen er alts NRKs inntekter jevnt kende, slik at NRK-sjef Thor Gjermund Eriksen i ro og fred kan bygge opp en organisasjon som tar over mer og mer av norsk medieoffentlighet. 

Vi ser dette tydelig om vi gr for eksempel fem r tilbake:

I 2011 hadde NRK lisensinntekter p 4,7 milliarder kroner. I 2016 var de kommet opp i 5,5 milliarder - en kning p 17 prosent.

Til sammenlikning hadde VG, den strste tabloidavisen i Norge, samme r inntekter p 1,9 milliarder. I 2016 var inntektene sunket til 1,7 milliarder - en nedgang p 11 prosent.

Enda verre er situasjonen om vi ser utenfor Oslo, for eksempel til Bergens Tidende, som i 2011 omsatte for 950 millioner kroner. I 2016 var inntektene nesten halvert til 520 millioner - en nedgang p hele 45 prosent. 

NRKs lisensinntekter sammenliknet med inntektene til eksempelvis VG og BT. Kilde: rsrapportene

En annen tydelig indikator er antall journalister:

I 2012 hadde Norsk Journalistlag 9.400 medlemmer. Av disse arbeidet 1.750 i NRK. I dag, fem r senere, er det totale tallet p NJ-medlemmer dramatisk redusert til 8.200. Mens antall NRK-journalister er noenlunde stabilt p 1700.

NRKs andel er i dag oppe p hele 21 prosent. Det betyr at hver femte journalist i Norge har NRK-sjef Thor Gjermund Eriksen som verste sjef.

N er det i seg selv ikke negativt at vi har mange NRK-journalister i kongeriket. Det er heller ikke slik at det bare er lnna som lokker. NRK har vrt gjennom en omfattende effektivisering de siste rene, i form av produktivitetskning og profesjonalisering, noe som gir attraktive redaksjonsmiljer. 

Det er heller ikke slik at et stort og livskraftig NRK automatisk gir svakere konkurrenter.

Men n er det tegn som tyder p at konkurransevridningen kan bli uheldig. Det betyr ikke ndvendigvis at NRKs inntekter br strupes. Men at det haster g videre med rapporten som Mediemangfoldsutvalget la fram i vr.

 

NRK trenger folkelig motstand

Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen fr ndvendig motstand fra leder Per Edgar Kokkvold og resten av Kringkastingsrdet.

Det er mange som har argumentert for at Kringkastingsrdet br nedlegges. Grsdagens batalje i rdet viser at det vil vre et feiltrinn. 

Jobben til Kringkastingsrdet er uttale seg om hovedlinjene for programvirksomheten i NRK p vegne av allmenheten. Det har det gjort med vekslende hell, og srlig for et par r siden var det mange som ville legge ned denne "anakronismen" fra en svunnen tid.

De prinsipielle argumentene var greie nok:

Rdet er ikke flinke nok til holde seg til hovedlinjene, men gr av og til langt inn i detaljerte meninger og "flelser" om enkeltprogrammer. Og etter at NRK ble stiftelse, br det i likhet med f. eks TV 2 vre selskapets styre som har ansvar for at programvirksomheten drives i overensstemmelse med konsesjonsvilkrene, sies det.

Det hjalp heller ikke s mye at Kringkastingsrdet samme ret var i hardt vr p to konkrete saker:

Den ene var da Fredrik Skavlan mtte mte i Kringkastingsrdet for forsvare et kritisk intervju med Sverigedemokratenes partileder Jimmie keson. Nettopp et eksempel p hpls "synsing". 

Den andre saken var da rdsmedlem Frank Rossavik, egentlig ganske harmlst, foreslo at NRK burde dyrke fram et milj for satire fra hyresiden, som svar p kritikk mot Salongen.

Forslaget ble vedtatt, og utlste en flom gode vitser om det statsoppnevnte "rdet" utpekt av hyreregjeringen som n skulle plegge NRK lage "hyrehumor."

Regjeringen bestemte seg for opprettholde Kringkastingsrdet, og grsdagens behandling av Faten-saken er et eksempel p rdets eksistensberettigelse. 

Frst de prinisipielle argumentene:

NRK er annerledes enn andre medier i Norge. NRK er det eneste mediet der vi alle m betale, uten adgang til forbehold.

NRK er en av vre siste fellesteiger. Det er det norske folk som eier NRK. Bde de som daglig skjeller ut NRK og vi som er glade i NRK har lov ha s mange meninger om NRK vi bare vil. 

Og at det norske folk trenger en kanal inn til NRK-ledelsen, viser behandlingen av Faten saken i gr. 

LES OGS: NRK forsterket hatet og polariseringen

Fr mtet var s og si samtlige av de 6000 klagene blitt avvist som grunnlse, som deler av en kampanje, eller brungrums produsert av mrke krefter. Frst i gr kom det fram at bare 19 av klagene ble betegnet som hatefulle.

Resten var mer eller mindre godt formulerte synspunkter omkring NRKs rolle i valgprogrammer og hvordan man skal tolke begrepet programleder.

Du kan se opptak av mtet her.

Uten Kringkastingsrdet tror jeg "stormen" mot NRK lett kunne blitt avfeid og "arkivert" av NRK-ledelsen. Vi journalister og redaksjonsledere har lett for bli arrogante og bedrevitere.

NRK er ikke noe unntak her. Og i rdet ble tydelig hvordan NRK selv m bre hovedansvaret for eventuelle misforstelser der ute i det uvitende "folkedypet".

I rdet har det folkelige engasjementet talefre representanter, som bde kan gi kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen ndvendig motstand og "oversette" kritikken slik at den blir forsttt.

Det kan NRK-ledelsen vre glade for at de fortsetter med.

 

PS:

Etter "hyrehumordebatten" i 2015 gikk Kringkastingsrdet i seg selv, og Frank Rossavik foreslo at rdet skulle slutte gjre vedtak - bde fordi gode rd ikke trenger vedtak, og fordi formelle vedtak ga feilaktig uttrykk for at rdet har reell makt.  

Det ville jo vrt en god ironi om rdet gjorde vedtak om ikke  gjre vedtak, s det gjorde Kringkastingsrdet ikke.

Men det har ikke gjort et eneste vedtak siden.

NRK forsterket hatet og polariseringen

Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen tok delvis selvkritikk p dagens mte. Foto: Scanpix

I ettertid er det lett se at NRKs hndtering av Faten-saken dessverre har bidratt til ke polariseringen og hatet mot minoriteter i Norge.

I dag fikk Kringkastingsrdet til behandling de over 6000 klagene p programmet "Faten tar valget".

For presisere frst:

Jeg likte programmet. Les mer her: Faten i sttet

Jeg har ogs kritisert valget av programleder: Les mer her: NRK fortjener likevel hijab-kritikk

N i ettertid, nr programserien er sendt, gr det godt an si at mange av klagene skyter over ml. Men - og det er viktig presisere - det er ikke klagernes feil. 

Det ansvaret m NRK ta alene.

Nestleder i Kringkastingsrdet, forsker Kjersti Thorbjrnsrud ved Institutt for samfunnsforskning i Oslo, hadde i starten av mtet i dag en nrmest drepende gjennomgang av NRKs egen rolle i saken - og hvordan saken etterhvert ble hausset opp til uante dimensjoner:

Det var NRK selv som 4. august la sine Facebook-sider at "P3s nye programleder, Fathen Mahdi Al-Hussaini skal dekke valgkampen!"

I et intervju med Aftenposten 11. august, sier Faten selv:  "Jeg blir den frste programlederen med Hijab"

Ti dager seinere fortalte Aftenposten at det var kommet inn hele 3000 klager til Kringkastingsrdet. Avisen hadde ogs intervju med kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen. Her sier han:

- Jeg ser at det er sterke og mrke krefter som nsker at muslimsk ungdom ikke skal vre synlig", sa han, og la til at mange av klagene var "hatefulle" og at mange nsker  "retusjere bort jenter med hijab fra norsk offentlighet."

I ettertid har NRK-sjefen presisert at han den gangen uttalte seg om klager som var kommet direkte inn til NRK, og ikke om klagene til Kringkastingsrdet. Disse klagene hadde han enn ikke sett.

Det er det ingen grunn til tvile p. 

Men NRK selv tok ingen slike forbehold da Eriksen ble intervjuet i Dagsnytt 18 den 21. august. Programlederen pner med flgende: 

"Aldri fr har Kringkastingsrdet mottatt s mange klager som i saken om Faten Al-Hussaini. Da vi sjekket i stad var det kommet inn 3700 klager. Kringkastingssjef Tor Gjermund Eriksen, er det sant at dere er i ferd med beg landssvik ved ansette en kvinnelig programleder med hijab? "Hvorfor gjr dere slikt mot det norske folk?" Slik lyder en av klagene."

Og Eriksen svarer: - Ja, og dette var jo et eksempel p en som var litt mildere det du refererte til der.

I Dagsrevyen samme kveld: 

"Det er sjalet p hodet til programlederen som har satt sinnet i kok. Venninne: En storm av hat. Fr programmet er sendt er det kommet inn over 3600 klager til NRK"

Her er to ting bite seg merke i:

For det frste gir NRK klart inntrykk av at Faten skal vre programleder i et valgprogram, der hun skal dekke valgkampen ikledd hijab. 

For det andre gir NRK klart inntrykk av at det var en " brun brottsj av hat som n skvalpet inn over drene p Marienlyst", for sitere rdsmedlem Vebjrn Selbekk.

I dag har vi fasiten: 

Av de 6000 klagene som er kommet inn er det nitten - 19 - som blir karakterisert som hatefulle. 

Det er studenter ved NTNU som har kategorisert klagene, og det kan godt hende at vurderingen er for mild. Blant annet har de ikke karakterisert klager som "hatefulle" selv om de inneholder banning, med begrunnelsen at banning er s vanlig at selv Faten banner i programmet.

La oss likevel gange med 10, og si at det var 190 hatefulle klager, eller kanskje til og med 280. Likefullt er konklusjonen at kun et ftall av klagene inneholdt hets eller ekstreme holdninger. De aller fleste klagene var fullt legitime.  

Iflge gjennomgangen var de fleste klagerne opptatt av det de oppfattet som ulik behandling av kors og hijab. Deretter at hijab er symbol p kvinneundertrykkelse og islamisme. Mens mange ogs var opptatt av NRKs dekning og kringkastingssjefens rolle.

Nestleder i Kringkastingsrdet Kjersti Thorbjrnsrud

Akkurat det siste var mange i Kringkastingsrdet opptatt av ogs. Srlig var nestleder Kjersti Thorbjrnsrud ndels:

- Det er ikke bare saklig feil feil fremstille klagene i bs. Det er ogs gal strategi - og skaper kt polarisering og fremmedfrykt, sa hun.

Jeg er enig med henne:

Det gr godt an forst Thor Gjermund Eriksens nske om "ta av" noe av presset mot Faten ved g ut tidlig og kommentere klagene. Det er edelt sttte sine medarbeidere. Jeg forstr ham nr han sier at han ikke hadde noe "moralsk valg", og jeg er ikke i tvil om at han gjorde det i beste mening.

Men i dag ser vi at han faktisk gjorde vondt verre - ogs for Faten, som han forskte hjelpe.

Og da handler det ikke om at han gikk ut og kommenterte, men hvordan han gjorde det.

For en ting er bre at det kommer 10-20 eller 50 hatmeldinger til NRK. Noe helt annet er framstille det som om en ung, kvinnelig programleder har ftt en hel "storm av hat" mot seg fra flere tusen rasende nordmenn som nsker fjerne jenter med hijab fra offentligheten. 

Som Thorbjrnsrud sier:

For det frste er det ikke sant. For det andre er det i betydelig grad med p ke temperaturen og polariseringen i debatten.

Thor Gjermund Eriksen selv kommenterte ikke akkurat dette i dag, men kom med delvis selvkritikk ved innrmme at NRK nok ikke var godt nok forberedt p det som ville komme.

Men fremdeles ser det ut som om NRK ikke skjnner deler av kritikken. 

Sentralt her str begrepet "programleder". 

Rdets leder, Per Edgar Kokkvold, sa at han selv hadde reagert sterkt da Faten gikk ut og sa at "n blir det brk, for jeg er den frste programlederen som bruker hijab."  

- Srlig i en programserie om valget er det jo viktig vre nytral. Selv i programmer med Live Nelvik, eller Fredrik Solvangs "Detektor" er jo dette viktig. Eller bare tenk p debattprogrammene - det ville jo vre utenkelig om noen der skulle bre hijab, sa Kokkvold.

Noe som fikk rdsmedlem Marvin Wiseth til flge opp med at det jo ogs ville vre utenkelig om Ole Torp skulle sitte i programmet sitt med en SV-button.

Og i ettertid er det lett se at det er dette de fleste klagerne har trodd - at det var en slik programleder Faten skulle vre. Og Kokkvold, som er tidligere generalsekretr i Norsk Presseforbund, la til at nr han trodde det, s var det kanskje ikke s rart at andre trodde det.

Akkurat her virker det som om NRK enten ikke skjnner, eller ikke vil skjnne, kritikken.

For i en redegjrelse fra kanalsjef Hkon Moslett fikk rdsmedlemmene vite at P3 nrmest har valgt lage seg sin egen definisjon av begrepet programleder. Noe som alts er selve grunnlaget for misforstelsen. 

For i ettertid er det lett se at Faten slett ikke var noen programleder i vanlig forstand. Tvert om var hun hovedperson i en reality/dokumentar.

Dette gjorde at en rekke av rdsmedlemmene var opptatt av at NRK snarest m gjennomg begrepsbruken sin. Flere var ogs opptatt av det de mente var "retoriske knep" fra kringkastingssjefens side. 

For eksempel sprsmlet fra kringkastingssjefen om rdet mente at  "slike programmer skal kunne sendes".

Her var flere av rdsmedlemmene krystallklare, og ga beskjed om det er "ingen i rdet som mener at folk med hijab ikke skal slippe til. Sprsmlet er om de skal presenteres som programledere". 

Eller som rdsmedlem Torgeir Nrland, forsker ved Universitetet i Bergen, formulerte det. 

- Her har NRK laget en provokasjon av noe som skulle skape forstelse. 

Jeg har sjelden sett et Kringkastingsrd som har vrt s samlet i sin kritikk av NRK.

Og etter min mening er Faten-saken et illlustrerende eksempel p hvordan velmenende hndtering kan f uante konsekvenser - og tvert i mot vre med skape hat og mistillit framfor dempe det. 

Jeg skulle nske at NRK-ledelsen bruker de nrmeste dagene p analysere kritikken grundigere, i stedet for polemisere mot den. 

Legg vekk arrogansen og besvergelsene

Arbeiderpartiet og det rdgrnne alternativet har enda en gang lidd nederlag i et norsk stortingsvalg. Det tror jeg er bra. Partiet kan ha godt av vre utenfor maktens korridorer i noen r til.

I dag er selvransakelsens time kommet for ledelsen i Arbeiderpartiet. Allerede kl 13.00 mtes Sentralstyret, med Jonas Gahr Stre, Hadia Tajik, Trond Giske og partisekretr Kjersti Stenseng i spissen. 

Her skal det slikkes sr. Her skal forklares. Og her skal bortforklares.

Nederlaget er ikke smtteri. Det er det drligste valgresultatet for partiet i opposisjon p 90 r. Unntaket er det elendige valget i 2001, men da satt partiet i regjering. Likevel tror jeg ikke selvkritikken vil stikke dypt. 

Til det er arrogansen i Arbeiderpartiet for stor.  

Fremdeles sitter det i veggene at Arbeiderpartiet har sittet i regjering i nesten 20 av de siste 30 ra. Fremdeles ser partiet p seg selv som "rnen blant partiene" (historiker Jens Arup Seip). 

Fremdeles kjenner ledelsen Gerhardsen, Lie, Bratteli og Brundtland i ryggen. Og fremdeles fler de seg moralsk overlegne s mange andre.

Derfor tviler jeg p om de er s veldig villige til lytte til rd. Her kommer det likevel:

Slutt med besvergelsene. Kom med saklige argumenter i stedet.

Konkret: Neste gang dere diskuterer innvandringspolitikk med Fremskrittspartiet, legg vekk den moralske bestyrtelsen og diskuter heller sak. Ikke kall Sylvi Listhaug for rasist eller nasjonalist eller det som verre er. Si dette klart og tydelig til "stttespillerne" deres i LO og kulturlivet. 

LES OGS: NRK, Ap og Frp var verstingene

Nr Listhaug foreslr lukkede asylmottak, forklar heller rolig hvorfor det kan vre dumt sette folk i fengsel som ikke har gjort noe galt.

rsaken er at det er folk der ute som lytter til diskusjonene deres. De har kanskje tenkt at Listhaug ikke er s dum. Nr dere kaller henne for rasist, kaller dere ogs potensielle velgere for rasister.  Da kan de bli fornrmet. Og de kan finne p stemme p Listhaug, fordi dere tydeligvis ikke tar bekymringen deres alvorlig. 

Nr Sylvi Listhaug drar til Rinkeby, ikke begynn rope og skrike igjen. Foto: Frp

P samme mte:

Nr Listhaug vil at lrerne skal angi elever som har vrt p ferie, forklar heller rolig at lrere er avhengig av tillit for kunne gjre jobben sin - og at de delegger denne tilliten ved opptre som politi eller angivere.

LES OGS: Nei til angiveri

Nr hun vil utfordre menneskerettighetene, forklar heller at disse rettighetene er grunnlaget for vrt demokrati. Forklar ogs hvorfor det er forskjell nr Fremskrittspartiet vil utfordre menneskerettighetene og nr Arbeiderpartiet vil det (dere har det i partiprogrammet, dere ogs). 

Og nr hun drar til Rinkeby, ikke begynn rope og skrike igjen. Fortell heller hvorfor hun i stedet burde vre hjemme og gjre jobben sin som integreringsminister. 

Kom deretter med gode forslag, hva dere vil gjre for lette integreringen. Jo flere konstruktive forslag, jo bedre. Da ser det nemlig ut som om dere er opptatt av det samme som mange av deres tapte velgere er.

Jeg har en teori:

Dere vet at dere har lagt innvandringspolitikken helt opp til Fremskrittspartiets for tekkes velgere p den ene flyen. Dermed m dere bruke retorikken og ordbruken til ta skarp avstand fra Fremskrittspartiet for tekkes den andre flyen.

Eller som Martin Kolberg sier, det m jo vre mye bedre bli kastet ut av snille mennesker enn av slemme mennesker.

Denne strategien er ikke rlig. Og jeg tror mange velgere gjennomskuer den.

S har jeg et rd til:

Jeg vet at dette med skifte ledelse er en mysommelig prosess. Jeg vet at dere m holde sammen i dag og i ukene som kommer, men tanken m begynne modnes. Jeg skrev om den gryende lederstriden allerede for en mned siden.

FIKK DU MED DEG DENNE? Mot beinhard maktkamp etter valget

Jonas Gahr Stre er sikkert en hyggelig mann, og uten tvil en svrt dyktig politiker. Han kan gjre masse bra i partiet. Men br virkelig en multimillionr i Holmenkollsen med uklare pengeplasseringer vre leder for et arbeiderparti?

Dere vet det egentlig godt - dette med liv og lre. Og nr mediene og velgerne begynner interessere seg for det, forsk vre litt ydmyk. Forsk sprre - nr vi frst har valgt en millionr til leder, har vi virkelig gjort alt vi kunne for vre s pen som mulig omkring dette?

Skriv i alle fall ikke truende og arrogante brev til NRK. Og for all del - ikke mt professorer med advokater.

Noen har allerede begynt skylde p rdgiverkorpset rundt partiledelsen. De har ikke nok erfaring, sies det. De har ikke den riktige bakgrunnen. Det synes jeg er feigt. Det er dere som har ansatt dem. 

S vil du kanskje si at det er passe arrogant sitte her og beskylde Norges strste parti for arroganse. Det har du selvsagt helt rett i. 

Men det er godt ment. Godt valg i 2021.

Listhaug og Amundsen kan bli ofret

Bde Sylvi Listhaug og Per-Willy Amundsen kan bli ofret for sikre det borgerlige samarbeidet de neste fire rene.

Allerede i dag tidlig setter de fire borgerlige partiene seg ned for finne ut av hvordan de skal komme seg videre etter grsdagens valgseier over de rdgrnne.  

Partilederdebatten i natt ga ingen klare svar, men det er uten videre klart at veien for Erna & Co kan bli bde kronglete og humpete.

Bde Venstre og KrF er kommet svekket ut av valget. Begge klarte seg s vidt over sperregrensen, og srlig KrF-leder Knut Arild Hareide ligger tilbake p slagmarken med betydelig blodtap. 

Paradoksalt nok kan det derfor vre viktig for Erna Solberg og Siv Jensen blidgjre de to stttekameratene. Ikke bare for takke for godt samarbeid i fire r, men ogs fordi de er avhengig av ha dem med videre.

Det er ingen hemmelighet st Sylvi Listhaug har vrt den store rde kluten for bde Venstre og KrF, srlig for Knut Arild Hareide. Beskyldningen om "imam-sleiking" er bare ett eksempel p det iskalde forholdet mellom de to.

LES OGS: Hyt spill av Listhaug

Uansett skal statsrdene f legge fram sine budsjetter i fred. 

Det vil derfor ikke skje noe som helst fr statsbudsjettet blir lagt fram i oktober.

Men deretter kan det komme endringer.

En mulig lsning kan vre effektivisere Justisdepartementet, som i dag rommer bde innvandrings- og integreringsministeren - og justis- og beredskapsministeren. Pluss fem statssekretrer. 

Dette kan med fordel sls sammen til ett, mer effektivt departement, blir det sagt - og dermed er bde Listhaug og Amundsen i spill. Jokeren som det spekuleres i kan komme inn og ta over begge feltene, heter Per Sandberg.

Sandberg har vikariert for Listhaug tidligere, og han kan vre en god justisminister for FrP.

Et vesentlig hinder for denne lsningen er at Sandberg etter sigende trives som plommen i egget som fiskeriminister. 

Et annet hinder er den delen av "grasrota" i partiet som simpelthen elsker Sylvi Listhaug. Den mulige omplasseringen m ikke se ut som et nederlag for henne, derfor kan det vre avgjrende finne en ny posisjon - enten i regjeringen eller i partiet. En posisjon som gir like hy status, men der hun ikke blir like kontroversiell.

LES: Frps to ansikter

I s mte er det muligens ikke helt tilfeldig at Listhaug i gr kveld ga et intervju til Sunnmrsposten. Her fortalte hun at det ikke var sikkert at hun nsket fortsette som statsrd, og at det "ikke var noen nedtur havne p Stortinget, om det blir utfallet".

Kanskje er dette et oppriktig nske fra Listhaug om slippe unna statsrdansvaret av familire grunner. Eller det kan vre en myk forberedelse til et skifte som kan komme i lpet av hsten. 

Eller det kan vre en skjult bnn om at hennes stttespillere skal bnnfalle henne om ikke gi seg.

Gevinsten for Siv og Erna ville vre formidabel. Med kontroversielle Listhaug ute ville det vre godt mulig f KrF inn i folden igjen.

Ikke ndvendigvis som sttteparti, for der har Knut Arild Hareide malt seg inn i et hjrne, men som en velvillig garantist for borgerlig politikk i fire nye r.

FIKK DU MED DEG DENNE? Valgkampen som sporet helt av

 

Valgkampen som sporet helt av

Heldigvis gr dette "electio horribilis" mot slutten. Valget mandag blir saktens spennende nok. Men valgkampen i hst vil trolig g over i historien som valgkampen som sporet helt av.

Grovt oppsummert kan vi si at valgkampen 2017 har dreid seg om meningsmlinger og skittkasting.

I den siste velsen har Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet vrt verstingene. 

Mer om det seinere. Frst: 

Det var Dronning Elisabeth som for 25 r siden frisket opp igjen det latinske uttrykket annus horribilis. ret 1992 rommet hennes 40-rsjubileum som regent, men var samtidig ret der prins Charles tok ut separasjon fra Lady Diana, prins Andrew skilte seg fra Sara Fergusson, prinsesse Anne skilte seg fra Mark Philips - og Windsor Castle brant ned.

Sammenlikningen halter naturligvis. Men ogs valgkampen 2017 brant fort ned.

Bare noen f ganger ble det tillp til diskusjon om saker. Aller mest har det vrt snakk om mlinger.

P ett vis er det naturlig. Det ligger an til ddt lp, at da blir det selvsagt spennende forske se hvordan det gr. Men i r har det gtt over alle stvleskaft.

Srlig fordi de frreste mediene er opptatt av gjennomsnittet av mlinger, som jo vil gi det sikreste resultatet. I stedet kjrer de fram mlingene de selv har betalt for.

En av verstingene her er faktisk NRK, som sist onsdag brukte fire og et halvt minutt - helt p topp i sin prestisjesending kl 7:30 - p sin egen meningsmling. Hvor de fortalte om Fremskrittspartiets "vitamininnspryting" og tegnet og fortalte og kommenterte.

Det hadde jo vrt helt greit, hvis det ikke var for at absolutt alle endringene i denne mlingen l innenfor feilmarginene.

I klartekst betyr det at endringene er s sm at de kan vre bare tilfeldigheter og ikke betyr noe som helst.

LES MER HER: Fem grunner til at du br vre skeptisk til meningsmlingene

Likevel:

Det er skittkastingen og polariseringen i innvandringsdebatten som har vrt verst. 

Mye av dette handler om Sylvi Listhaug. 

Hun visste selv provosere ved dra p valgkampstunt til Rinkeby. Og hun innfrte en helt ny statsrdsjargong ved hevde at KrF-leder Knut Arild Hareide "sleiket imamer oppetter ryggen".

Vi er ikke vant til at statsrder snakker slik i Norge. 

FIKK DU MED DEG DENNE? Hyt spill fra Listhaug 

Men srlig gikk hun over streken da hun hevdet at AUF-leder Mani Hussaini skal ha sagt at "Frp jubler nr barn drukner i Middelhavet".

Utsagnet er ikke dokumentert. Hussaini selv nekter for ha sagt det, og fr sttte fra flere av de som var til stede - mens tre debattdeltakere mener de hrte det. 

For si det slik: Vi er ikke vant til statsrder som viderebringer udokumenterte rykter heller, srlig ikke slike som medfrer drapstrusler mot den det gjelder.

Men jammen har de gjort s godt de kunne p den andre siden ogs. Og har handler det i hovedsak om Arbeiderpartiet.  

For eksempel Arbeiderpartiets bystyremedlem i Arendal, Gjermund O. Bjrndahl, som kalte Listhaug for "jvla rasistkjerring", og at hun er "rasismens fyrtrn" og "Norges Goebbels".

Eller Are Tomasgrd i LOs toppledelse, som til og med syntes han mtte trekke inn Hyre som nazi-sympatisrer:

"En stemme til Hyre er ogs en stemme til at Listhaug fortsetter p det Vigrid applauderer. Nazister marsjerer i norske gater. Vigrid heier p integreringsminister i Erna Solberg sin regjering. (...) Er det virkelig slik at Hyres velgere n sttter den samme politikken og de samme politikerne som Vigrids leder?

S kommer AUF-videoen i Trndelag:

Over et bilde av en grtende jente p fire-fem r legges sitatet: Deira eige liv betyr ikkje noko for dei. Dei drep seg sjlve og andre.

Selv om AUF utmerket godt visste at Listhaug-utsagnet ikke handlet om barn eller flyktninger. Rett fr hadde hun snakket om terrorangrepene i Barcelona og Finland, og at mesteparten av terroren i Europa har bnd til IS. 

Og hva skal Arbeiderpartiet med fiender, nr de har slike venner:

For eksempel reklamemannen Ingebrigt Steen Jensen, som tidligere i sommer sammenliknet regjeringens politikk med jdeutryddelsen i Warsawa-ghettoen under andre verdenskrig.

Og norsk bokbransjes "grand old man" William Nygaard, som rett og slett mente at Sylvi Listhaug er "den rikspolitikeren som ligger tettest p en autoritr og rasistisk fascisme i norsk politikk i dag."

Intet mindre.

Jeg har tidligere tatt til orde for den "ekstreme middelvei" som metode i innvandringsdebatten. Jeg kan ikke pst at den har vrt srlig seierrik i valgkampen 2017.

LES OGS: Fram for den ekstreme middelvei

Det kan hende jeg har glemt noen eksempler, og fremdeles kan det komme nye utspill som parkerer middelveien. 

I helga for eksempel, fant Fremskrittspartiets stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde det for godt legge ut dette bildet p Facebook:

 

Bildet skulle selvsagt vise den psttte "islamiseringen" av Arbeiderpartiet. Men viser alts elever ved voksenopplringa i Oslo som beskte alle valgbodene p Karl Johan for f en innfring i norsk demokrati. 

Tybring-Gjedde har n slettet bildet fra sin Facebook-vegg. P Twitter fikk han dette svaret fra kontoen "Historiske bilder":

Jammen er det godt det snart er over.

Godt valg!

 

Rettelse: Ingebrigt Steen Jensens sammenlikning med Warsawa-utryddelsene kom i november i fjor. N i valgkampen har han bare advart om et "skjebnevalg".

Jihadister som grter, tyder drmmer og elsker poesi

Visste du at fremmedkrigere og jihadister elsker poesi, er opptatt av drmmetyding og grter masse - sammen?

Det gjorde ikke jeg heller.

Men heldigvis har vi forskere som kan fylle kunnskapshullene. En av dem er Thomas Hegghammer ved Forsvarets forskningsinstitutt, som tidligere har skrevet Jihad i Saudi Arabia. N har han boret dypere i den indre kulturen i de ulike islamist-gruppene, sammen med en rekke internasjonale forskere.

Men disse uhyrene som halshugger gisler for pent kamera kan da umulig ha noen "indre kultur", sier du kanskje. For vi ramler bestandig i den samme fella: Jo mer truende fienden blir, jo mer demoniserer vi dem.

Og jo mindre forstr vi hva som egentlig driver dem, og hva som gjr at de klarer  rekruttere stadig nye grupper av unge menn og kvinner.

En bataljon krigere fra al-Nusrah-fronten, borgerkrigen i Syria.

I et forord skriver redaktr Hegghammer at det mest overraskende er hvor omfattende islamist-kulturen er.

Srlig str poesi sentralt, bde i interne sammenhenger og p ulike nettsteder. Ved siden av brutale videoer av henrettelser og halshugginger, mest til utenlandsk bruk, ligger store mengder poesi til innvortes bruk.

Poesien er ikke nyskapende. Heller legger den vekt p vre tradisjonell, for dermed gjre inntrykk av at den representerer det ekte eller autentiske islam i denne fordervede verden. 

De fleste militre ledere, inkludert den forhatte al-Qaida-lederen Osama bin Laden, er eller var ivrige poeter selv, og forfatterne mener at poesien hittil er blitt misforsttt av vestlige analytikere. Hittil har de trodd at diktlesingen er blitt brukt til "slappe av" etter en hard krigshverdag.

Tvert om mener forfatterne n at poeten er selve historiefortelleren, han som bygger opp nasjonen og nasjonens helter - og som dermed er helt sentral i islamistenes forstelse av seg selv og deres "misjon". Kanskje ikke ulikt skaldene i vr egen norrne historie, slik vi aner dem fra Snorres kongesagaer.

Overraskende for mange er det nok ogs at grt ikke er et tegn p svakhet.

Selv de mandigste krigere kan og br grte hylydt, srlig under lesning av Koranen. Det er uttrykk for sann gudfryktighet. Og om det ikke kommer trer naturlig, hjelper det tenke p alle menneskehetens feil og synder. Om ikke det heller hjelper, br du grte over dine egen mangel p medflelse.

Det bermte fotoet til Alberto Korda er et av historiens mest bermte portretter.
Ibn al-Khattab, "Lven fra Tsjetsjenia", dyrkes som en av de store islamist-krigerne.

Selvsagt har islamistgruppene ogs sin egen estetikk. Vi kjenner godt de svarte flaggene og de svarte draktene. Samtidig er jihadistene tydelig inspirert av andre og tidligere opprrsbevegelser verden rundt.

Det bermte bildet av den argentinske geriljalederen Che Guevara, for eksempel, har gitt inspirasjon ogs til islamister i Syria og Afghanistan. Islamister har ogs stjlet fra det som er blitt kalt "terrorist chic" fra Belfast og Nord-Irland. 

Ogs i musikk og i en omfattende intern filmindustri blir krigerne framstilt forbausende dobbelt. De har ganske riktig et image som hensynslse macho-menn. Men seg i mellom blir personlig ydmykthet og flsomhet verdsatt som de aller hyeste dyder. 

Drmmetyding er helt sentralt for mange, og blir sett p som en intim affre, som gjerne blir diskutert bare to og to eller i mindre grupper. Drmmene blir ofte tatt helt bokstavelig, og ofte som tydelige, konkrete beskjeder fra Gud. 

Thomas Hegghammer er seniorforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt.

I flge Hegghammer har boka har to forml. Det frste er introdusere leseren til dette estetiske universet til jihadistene. Det andre er oppfordre andre til forske mer.

For jihadistene og fremmedkrigerne er selvsagt ikke demoner. De er mennesker. Og skal vi klare bekjempe dem, m vi forst hva som driver dem.

Jihad Culture. The Art and Social Practices of Militant Islamists. Cambridge University Press. 273 sider. Redaktr Thomas Hegghammer.

Ja, det gr an spke med absolutt alt

De to hovedmormonerbrdrene portretteres ellevilt av Kristoffer Olsen og Frank Kjoss. Alle foto Fredrik Arff.

Gr det an spke med absolutt alt? Er det ingen grenser for hva du kan si om andre menneskers religion eller tro?

Svaret p det frste sprsmlet er ja. P det andre nei. 

I alle fall i musikalen Book of Mormon som hadde premiere p Det Norske Teatret i helga.

For i dette Broadway-stykket av South Park-duoen Trey Parker og Matt Stone er det de virkelig store sprsmlene som blir tyset og tullet med og latterliggjort hinsides alle grenser.  

For sitere stykkets oversetter Are Kalv:

"Er dette greitt? Kan ein seie slikt? Kan ein verkelig gjere dette? Er dette i det heile tatt lov?"

Som nr selveste Jesus, med en liten birolle i stykket, snur seg mot en av mormonermisjonrene i Frank Kjoss' skikkelse og sier harmdirrende:

"Du er ein kuk!"

Jeg er ingen teateranmelder, s jeg skal nye meg med si at dette er det frekkeste, dryeste, mest elleville, infame - og samtidig hjertevarme - fyrverkeriet av en forestilling jeg har sett p lenge. 

For her er det mye gapskratte av: 

Mtet med den afrikanske kulturen i Uganda blir ikke helt som mormonerne hadde tenkt.

Av mormonerne, eller Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige  som tror at Jesus dro til Amerika etter oppstandelsen. Av Joseph Smith, som angivelig fant "det tredje testamente" i form av nedgravde gulltavler p 1800-tallet, og ikke minst av misjonrene i hvite skjorter og slips som hvert r sendes ut to og to fra Salt Lake City i mormonerstaten Utah.

Som denne gangen havner i Ugangda, og etter hvert utvikler sin helt egen lille variant av en religion - der bde kampen mot omskjring, skyteglade krigsherrer, Star Wars, Ringenes herre, aids og puling av frosker er sentrale elementer.  

Men gradvis gr det opp for oss at det er ikke mormonerne vi ler av. For om han kunne g p vannet, er det jo ikke s veldig mye rarere at han tok seg en svipptur til Amerika.

For selvsagt er det religion i sin alminnelighet vi ler av. Og ikke religion heller, skjnner vi etter hvert, men oss selv og menneskets evige dumhet og forfengelighet.

Hvordan reagerer s mormonerne p harselasen?

Jo, ved selv betale for helsides annonser i programmet, der det for eksempel str at "N har du sett forestillingen - n kan du lese boka". 

"Er dette greitt? Kan ein verkelig gjere dette?"

Og ikke minst ved st p gata utenfor teatret idet publikum kommer ut, som de gjorde i Oslo i helga, og smile og le og dele ut Mormons bok under slagordet "Boka er alltid bedre".

Slik blir dette "ateistiske kjrlighetsbrevet til en religion" et spark rett inn i samfunnsdebatten. Om karikaturstrid og Charlie Hebdot  og drepte og lemlestede, om hvordan vi skal kunne leve med hverandre og kritisere hverandre og tyse med hverandre uten bli s forbasket krenket hele tiden.

For en ting er jeg sikker p:

Om det finnes en gud, s lo han hjertelig p Det Norske Teatret i helga.