hits

september 2016

N skal Fruhjorth-saken opp til doms

Tirsdag denne uka skal den mye omtalte @fruhjorth-saken opp til doms i Pressens faglige utvalg (PFU). Her kan du lese hvordan de ulike mediene forsker renvaske seg, og hvorfor jeg mener at noen av dem blir felt.

Journalist Mina Ghabel Lunde blir grillet i Dagsnytt 18 etter at hun ble avslrt som ansvarlig eller delansvarlig for @fruhjorth.

 

@fruhjort er Twitterkontoen som spesialiserte seg p sarkastiske meldinger om medier og mediefolk, og som medier24-redaktr Gard Michalsen og VG-kommentator Anders Giver ved felles anstrengelser klarte  "blse" like fr sommerferien.

DETTE ER SAKEN: Journalister p kildejakt

Tidligere Etter Brs-journalist Mina Ghabel Lunde har klaget inn totalt ti medier til PFU etter behandlingen hun fikk av mediene. Flere paragrafer i Vr varsom-plakaten er berrt. Nettavisen har ftt innsikt i "forsvarsskriftene" fra noen av mediene, jeg skal her ta for meg de viktigste mulige bruddene:

SJOKK OG SORG: Mina Ghabel Lunde hevder at hun gikk p tunge medisiner etter et opprivende besk hos legen da hun frste gang ble kontaktet av Medier24. I klagen forteller hun at hun til og med ba Gard Michalsen lese hyt fra resepten hvilke medisiner det var snakk om. Han avviser dette som usant, og sier at grten kom frst da hun skjnte hva saken dreide seg om. Fr det "framstod hun sterk og klar", iflge Michalsen.

Paragraf 4.6 i VVP sier: "Vis srlig hensyn overfor personer som ikke kan ventes vre klar over virkningen av sine uttalelser. Misbruk ikke andres flelser, uvitenhet eller sviktende dmmekraft. Husk at mennesker i sjokk eller sorg er mer srbare enn andre."

Dette er i hy grad et tolkningssprsml, og her blir det ogs et sprsml hvem PFU-medlemmene velger tro p. Det er likevel hevet over tvil at det er mediet, eller journalisten, som har plikten p seg til underske om vedkommende er i balanse - ikke omvendt.

(teksten fortsetter under bildet)

@fruhjorth om seg selv p Twitter

 

SAMTIDIG IMTEGELSE: Om dette sier paragraf 4.14 i VVP: "De som utsettes for sterke beskyldninger skal s vidt mulig ha adgang til samtidig imtegelse av faktiske opplysninger."

Lunde hevder at Medier24 var uryddig, og villedet henne blant annet om publiseringstidspunktet. Dermed fikk hun ikke gitt en fullstendig imtegelse. Lunde ble heller ikke konfrontert med alle beskyldinger, mener hun. Michalsen p sin side mener at hun fikk tilstrekkelig bde tid og tilsvar.

VG, derimot, innrmmer i sitt tilsvar til PFU at de overhodet ikke var i kontakt med Lunde fr de kjrte ut sitt hovedoppslag. Det begrunner de oppsiktsvekkende nok med at Gard Michalsen kontaktet Mina Ghabel Lunde "p vegne av" bde Medier24, VG og Aftenposten, og at Medier24 "samarbeidet med VG og Aftenposten om artikkelen".

Lunde p sin side hevder at Michalsen aldri sa et ord om han representerte VG til henne, og at dette "for vrig er en praksis hun aldri har hrt om fr". VGs versjon er ogs noe annerledes enn hva Michalsen selv skriver i sitt tilsvar, og hva ogs Aftenposten har uttalt i ettertid.

LES OGS: Her kan du lese PFU-klagen i sin helhet

SITERING OG FLGEFEIL: Heller ikke de andre mediene har gitt Lunde mulighet til samtidig imtegelse, men har ukritisk sitert Medier24 og VG. Bergens Tidende forsvarer dette, og hevder det ville vre en "vesentlig innskrenking av videreformidlingsretten" dersom "alle" mtte innhente samtidig imtegelse ved "sekundrpublisering".  

Ogs VG forsker seg p noe liknende, og gjr seg svrt hye og mrke nr de skriver: "Hun synes vre av den oppfatning at det er VG som m kontakte henne for at premisset om samtidig imtegelse skal vre oppfylt. Det er et verdensbilde helt i strid med den praksis PFU har nedfelt gjennom de siste 20 r".

Tja. Det sprs om PFU kjenner seg igjen i dette verdensbildet. Paragraf 2.1 sier at "Den ansvarlige redaktr har det personlige og fulle ansvar for mediets innhold", og det er nok begrenset i hvor stor grad en sjefredaktr kan skylde p andre.

Det er en rekke eksempler p at skalte "flgefeil" blir pdmt av PFU. Blant annet ble Nettavisen s sent som i vr felt for ha videreformidlet en sak fra vr samarbeidspartner Bergensavisen, fordi vi unnlot la en omskrevet idrettsdommer f sjanse til svare p beskyldninger i BA-artikkelen. 

(teksten fortsetter under bildet)


Avslringen av twitterkontoen fikk umiddelbare konsekvenser. (Faksimile fra medier24.com)

 

FEILAKTIGE OPPLYSNINGER: De tte "sekundrmediene" er ogs i faresonen nr det gjelder viderebringe feilaktige opplysninger. Her er det likevel hovedsakelig Medier24 og VG som er i sentrum for klagen.

Bde Medier24 og VG hevdet at Mina Ghabel Lunde alene sto bak Twitterkontoen @fruhjorth. Hun p sin side har hele tiden sagt at hun var del av et kollektiv, at det var flere som sto bak. Hun hevder ogs at de "verste" tweetene som omhandlet DN og tidligere kolleger ikke ble skrevet av henne, men av andre i kollektivet.

Dette tror ikke Medier24 og VG noe p, og begge gr langt i sine tilsvar for sannsynliggjre at Mina Ghabel Lunde var alene.

Men de klarer ikke dokumentere det, og gr derfor over til legge bevisbyrden p henne - ut fra en logikk om at dette er s  sannsynlig at det nrmest ikke er ndvendig dokumentere det.

UETISKE METODER: Mina Ghabel Lunde har i sin klage ogs gtt ut mot det hun mener er uetiske metoder. Her kan bde paragraf 2.2 om "uavhengighet, integritet og troverdighet" og "bindinger" trekkes inn, siden Lunde mener at bde Michalsen og srlig Anders Giver i VG var blant dem som ble mest angrepet av @fruhjorth. Alts at de var ute p en personlig vendetta og dermed inhabile til skrive om saken.

Hun trekker ogs inn paragraf 3.10 om "skjult kamera/mikrofon eller falsk identitet", all den tid VG brukte en slags skjult digital provokasjon da de la ut "fellen" som ledet dem til Lunde. Her innrmmer VG at det var behov for ta "andre metoder i bruk", men unnlater problematisere at dette bare kan gjres i saker av "stor samfunnsmessig betydning".

LES OGS: Nr halve PVU m fratre

LES OGS: Fornrmede journalister med redusert dmmekraft

OMFATTENDE SAK: Fra fr er det kjent at halve PFU m fratre nr PFU skal behandle saken. Det gjelder bde PFU-leder Alf Bjarne Johnsen (VG) og andre fra de innklagede mediene.

De mange vararepresentantene gjr det vanskeligere sp utfallet av klagen, men dette kan sl begge veier: Vararepresentanter er selvsagt ikke s rutinerte, men samtidig er sannsynlig at de vil sette seg ekstra godt inn i denne svrt omfattende og kompliserte saken.

Uansett er dette en typisk skjnnsmessig sak.  Dels vil det vre sprsml om hvem man skal tro p, og dels er det avveininger der det finnes gode argumenter bde den ene og den andre veien.

Jeg personlig tror vi kan vente noen fellelser.

 

 

Derfor vil Uber vinne fram - mens Airbnb m holdes i rene

Forelpig er Uber forbudt i Norge og enkelte andre land, mens Airbnb ser ut til vinne fotfeste over hele verden. Etter en tur til delingskonomiens hjemland:  her er noen grunner for hvorfor den "nye konomien" vil vinne fram til slutt - og hvorfor den br reguleres. 


James Galagher er pensjonert politimann i Denver, og tjener velkomne ekstrapenger p Uber.

For ta det frste frst: 

Jeg har prvd Uber fr, i flge med andre, men n har jeg lastet ned appen selv. Jeg ville se hvordan det var. Kan det sammenliknes med vanlige taxier? Er det trygt nok? Er bilene like bra? 

Rent praktisk tar det fire-fem minutter laste ned appen og registrere seg. Uber skal ha navn og telefonnummer, adresse og epost. Deretter m jeg knytte meg til en paypal-konto. Det skal vise seg vre svrt s praktisk. S er det bare kjre p.

I utgangspunktet vet gps'en i appen akkurat hvor jeg er, s jeg trenger ikke skrive inn noen adresse. Appen viser tilgjengelige biler i omrdet p et enkelt lite kart, og etter ha skrevet inn adressen dit jeg skal, fr jeg sprsml om jeg er villig til dele turen med andre. Med UberPool er prisen for akkurat denne turen 7,12 dollar, mens den vil koste 9,47 dersom jeg vil ha bilen for meg selv.

Jeg svarer at jeg gjerne deler, og etter 15-20 sekunder fr jeg beskjed om at James er p vei i sin Hyundai Sonata og vil vre framme om tre minutter. En person ved navn Gay skal omtrent samme vei. En kuriositet: Jeg fr ogs vite hvilken musikk James hrer p i bilen sin, og kan taste inn mine nsker.

(teksten fortsetter under bildet)

Jeg ser straks bilen til James p kartet, og kan ogs dele kartet med noen hjemme. 

 

Konklusjonen er enkel: I lpet av ei dry uke brukte jeg Uber totalt 17 ganger. I absolutt alle tilfellene var bilene helt ok, noen ganger direkte fine. Sjfrene var alle slags folk, kjrte raskt og greit dit jeg skulle, var hyggelige og vennlige, og med f unntak hentet de meg i lpet av f minutter.

Og jeg flte meg rett og slett tryggere enn i vanlige taxier.

Denne gangen er det den pensjonerte politimannen James som kommer, og jeg fr vite at han har kjrt for Uber i et halvt rs tid. Det er godt komme seg litt ut, forteller han, og hyggelig mte nye folk. Uber tar 20 prosent provisjon for hver tur, og det synes han er greit. Han mener Uber er tryggere ogs for sjfrene, fordi Uber vet hvem jeg er. Etter kjreturen gir vi hverandre karakterer p appen, s folk som ikke oppfrer seg eller sjfrer som kjrer drlig eller har skitne biler raskt blir skviset ut.

Og det beste skjer nr turen er over:

Etter ha sagt farvel taster James inn at turen er gjennomfrt, Paypal overfrer penger automatisk fra min konto, og et millisekund etterp ligger kvitteringen for turen i min mailboks. Ikke noe rot med vekslepenger, ingen sprsml om tips, ingen venting p en kvittering som du kanskje likevel mister p veien mot regnskapskontoret eller vaskemaskinen.

(teksten fortsetter under bildet)

Patricia har Uber som heltidsjobb, og mener hun tjener bedre som sjfr enn som butikkhjelp.

 

Alts er brukervennligheten helt overlegen. Samtidig som jeg tenker at Oslo kunne hatt godt av dette, en hovedstad som i en rrekke har slitt med den kanskje drligste og dyreste taxinringen i hele Europa - og som aldri ser ut til f orden p virvaret av konsesjoner og skattesprsml og taxieiere som lever godt p drlig lnnede sjfrer.

Jeg skjnner at det er problemer med Norges grisgrendte strk. Jeg aksepterer at det offentlige har plikt p seg til opprettholde taxitilbudet over hele landet, og at det her kan vre ndvendig med konsesjoner og reguleringer. Men slike politiske og juridiske utfordringer m vel kunne overvinnes? 

S til Airbnb: 

Airbnb kan vre et stort, flott soverom med tilsttende bad i et vennlig nabolag like utenfor sentrum av Denver, et vrelse som koster 590 kr natta i stedet for 2590 p nrmeste hotell - og som holder minst like hy standard.

Ogs her er brukervennligheten i samme klasse som Uber. Du finner lett et passende sted gjennom appen, spr om det er ledig, bestiller og betaler - med kvittering i mailboksen.

Men det kan ogs vre et bittelite krypinn i en omgjort sentrumsleilighet i San Francisco med 6 bittesm soverom langs en mrk korridor der det ogs finnes et felles do med dusj. 

Alts akkurat det det er - et billig pensjonat med do p gangen.

(teksten fortsetter under bildet)


Kvaliteten p Airbnb varierer enormt, og du klarer ikke alltid gjennomskue bildene. 
 

Og med Airbnb kommer jo ogs skrekkhistoriene, srlig fra historiske byer som Roma, der hele bydeler hevdes vre overtatt av Airbnb-spekulanter som kjper opp leiligheter og bygger dem om. Om tradisjonsrike kafeer og barer som legges ned, mens McDonalds og 7Eleven rykker inn - sammen med endelse rekker av turister med trillebager p vei over tomme brosteinsgater. 

For Roma kan dette bli en tragedie, bde for oss turister og for lokalbefolkningen. 

Og viktigere: N har det jo ikke lenger noe med delingskonomi gjre, men ren spekulasjonskonomi som bare vil gjre enkelte luringer rike og alle oss andre fattigere p kulturelle og autentiske opplevelser.

Derfor strever flere land n med ny lovgivning slik at vi kan unng de utilsiktede utslagene av den nye konomien. Vi fr hpe at politikerne og juristene lykkes med utfordringene her ogs. 

 

Vinn eller forsvinn p tre sekunder

DENVER (Nettavisen): Speed is everything, sier amerikanske mediefolk - men tenker ikke ndvendigvis p OL i Rio. Frst og fremst tenker de at hvis det gr mer enn tre sekunder fr en artikkel lastes opp, s forsvinner nesten halvparten av leserne.

Mange opplever det som s irriterende mtte vente p en artikkel at de rett og slett forsvinner.

 

Derfor handler mye av det som foregr p mediekonferansen ONA16 (Online News Association) her i Denver om hastighet.

For den alminnelige leser er ikke lenger imponert over den "vidunderlige nye verden" av digitale lsninger. Det var i gr vi sa "wow" fordi vi kunne sende et bilde fra en verdensdel til en annen i lpet av sekunder.

I dag skal det skje p millisekunder. Og det holder ikke at telefonen bare er smart. Den skal vre verdensrekordholder i sprint ogs.

Iskald forskning viser at 40 prosent av leserne forsvinner fra en webside dersom det tar mer enn tre sekunder laste den ned.

Srlig har utfordringene vrt store p mobil. Ikke bare har opplastningen vrt treg, men ofte popper det opp noe som ikke skulle vrt der, eller du befinner deg plutselig et helt annet sted p siden enn der du skulle vrt.

Derfor er konkurransen n beinhard for n de 53 prosent av verdens mobilbrukere som sier at de nsker lese nyheter p mobil.

LES OGS: Nr du trenger hjelp til uttrykke flelser

LES OGS: Hva om Facebook dolker oss i ryggen for en neve dollar?

Facebook lanserte sine Instant Articles i fjor, som ogs Nettavisen er med og tester ut i Norge. Og n kommer AMP, eller Accelerated Mobile Pages. Dave Merrell i Washington Post forteller at de opplever tre til fire ganger raskere opplasting til sine mobilsider.

Dermed opplever de ogs tydelige resultater. Blant lesere som har lest en AMP-artikkel, ker sjansen for at de skal komme tilbake til Washington Post i lpet av de neste 7 dagene med 23 prosent.

(teksten fortsetter under bildet)

Hyere hastighet gir mer fornyde brukere, som gjerne kommer igjen.

 

Ogs Nettavisens tekniske avdeling driver og forbereder vre mobilsider for AMP. Frst vil teknologien bli klar p de kommersielle sidene, deretter str redaksjonen for tur.

Verdt merke seg likevel er at forskjellen p "vanlig" fart og AMP eller Instant Articles ikke er fullt s stor i Norge som i andre deler av verden. rsaken til det er at den norske bredbndutbyggingen allerede er kommet ganske langt.

Men et sekund her og et sekund der, det blir fort minutter av slikt.

 

 

Nr du trenger hjelp til uttrykke flelser

DENVER (Nettavisen): Har du av og til problemer med skjnne beskjeden du nettopp har ftt p sms eller Twitter, Messenger eller Facebook? Er det fleip? Ironi? Eller alvor? Er kanskje avsenderen irritert, men har slengt p et smilefjes snn for sikkerhets skyld?   

(De frste eksemplene p skalte emojier)

 

Da kan du trste deg med at dette forskes det n intenst p verden rundt. Nr kommunikasjonsformene vre endres, endres ogs sprket og journalistikken.

For vi er blitt mer muntlige. I en tradisjonell avisartikkel bruker vi fortsatt tradisjonelt skriftsprk. Men p Twitter, Facebook, Snapchat, Instagram, sms og alle de andre sosiale mediene "snakker" vi mer enn vi skriver. Det blir lsere og ledigere. Men vi mister noe vesentlig: nemlig ansiktsuttrykket, mimikken, smilet eller yebevegelsen som gjr at vi forstr meningen bak ordene.

Anjali Mullani fra Fast Company er en av dem som har forsket p akkurat dette. P ONA16, digitalkonferansen til Online News Assosiation i Denver, Colorado, fortalte hun denne uka hvordan den manglende "flelsen" bak ordene gjr oss utrygge.

Nr vi snakker, sender vi ut massevis av sosiale signaler som blir oppfattet av mottakeren, bevisst eller ubevisst. Er vi p "blgelengde", ja - da skjnner vi hverandre.

LES OGS: Hva om Facebook dolker oss i ryggen for en neve dollar?

De store selskapene har selvsagt utfrt bttevis av psykologiske tester allerede. Og de viser at nr de sosiale signalene forsvinner, da blir vi flelsesmessig utrygge. Da fr vi mindre tillit til bde avsenderen og til beskjeden. Blir vi flelsesmessig trygge, derimot, ker tilliten. Da tror vi p budskapet, og tar det ogs gjerne videre til handling.

Det er derfor Facebook nettopp har utvidet "like"-knappen til seks ulike sinnsstemninger. For at vi skal kunne vre mer presise. I videste forstand mener forskerne at den flelsesmessige "koden" kan vre med p styrke den generelle tilliten til mediene, som jo er synkende over store deler av verden.

(teksten fortsetter under bildet)

Delte synspunkter p hjertetegn i tide og utide.

 

S er ikke alle like begeistret for disse hjertetegnene i tide og utide. Enkelte mener de bare er irriterende, og noen vil hevde at hvis du ikke har klart uttrykke deg tydelig nok uten hjelp av slike kunstige stimuli, s fr du prve en gang til.

Men disse kjemper antakelig en tapt sak. Emojien 😂 (smilende fjes med gledestrer) ble kret til rets ord av selveste Oxford English Dictionary i 2015, og antakelig har vi bare sett begynnelsen. Katalogen over nye emojis utvikles stadig, samtidig som det ogs blir eksperimentert med farger og billedlige signaler for uttrykke ofte kompliserte menneskelige flelser.

Ordet emoji kommer for vrig fra det japanske ordet emodʑi (絵文字), som i sin tur er satt sammen av ordene e (bilde) og moji (tegn). (Kilde: Wikipedia).

Skjnner? :-)

 

Her er det bare velge og vrake. Men det menneskelige flelsesregisteret er stort, s det er vanskelig lage emojier som er presise nok.



De menneskelige flelsene er mye sterkere enn intellektet. Er vi utrygge, tar vi ikke inn budskapet.
 

 

 

Hva om Facebook dolker oss i ryggen for en neve dollar?

PALO ALTO (Nettavisen): Her ligger de, alle de internasjonale gigantene, bde Facebook og Google, Apple, HP og Yahoo! -  innenfor et bittelite omrde i Silicon Valley, rundt den vesle byen Palo Alto like sr for San Francisco.

 


Turister fra alle verdens hjrner viser tommel opp utenfor Facebooks hovedkvarter i Palo Alto.
 

Sjelden har s mye makt vrt samlet p en plass. I alle fall ikke s mye populr makt, tiljublet av mennesker over hele verden. For alle liker Facebook, gjr vi ikke? 

 

Jeg er p tur for delta p en mediekonferanse i Denver p stipend fra Norsk Redaktrforening, men har tatt en omvei om San Francisco og Silicon Valley for mte noen av de "nye" mediene vi alle er blitt s avhengige av.

 

Forrige gikk ut med jubel i Medie-Norge. Forfatter Tom Egeland, statsminister Erna Solberg og norske redaktrer hadde seiret over selveste Facebook. Aftenpostenredaktr Espen Egil Hansens forside gikk verden rundt, og til slutt mtte den store, amerikanske giganten bite i gresset for det sregne norske pgangsmotet.

Eller mtte den det?

Fremdeles er det sparsomt med kommentarer fra Facebooks hovedkvarter her i Palo Alto. Hittil har vi ftt vite at de har snudd "after hearing from our community". Ingenting om andre bilder - om dette betyr at de kommer til endre reglene ogs for andre historiske bilder.

(teksten fortsetter under bildet)

Facebooks nye 55 000 kvm store hovedkvarter med parkanlegg p taket. Det gamle hovedkvarteret i bakgrunnen.

Noen synes nok at Facebook har vrt skikkelig greie.  At det gr an snakke til dem, liksom. Andre har ftt en skikkelig yepner. 

For maktforholdene har ikke endret seg. Fremdeles kan Facebook tillate eller ikke tillate akkurat hva de vil av det vi legger ut. Fremdeles er reglene hyst uklare og uforutsigbare. 

Og kanskje m norske redaktrer innse at vi har malt oss inn i et hjrne. At vi har gjort oss avhengige av en distribusjonskanal vi ikke kan stole p, men som kan skalte og valte med oss akkurat som de vil. Og som kanskje til og med vil dolke oss i ryggen for en neve dollar.

For det er liten tvil om at mange av oss har latt oss blende av Mark Zuckerberg og hans altruistiske motto - "to give people the power to share and make the world more open and connected."

Kanskje har de rett de som sier at det finnes ikke noe slikt som en snill kapitalist. Kanskje var Zuckerberg idealist i starten, men at n skal han tjene penger for aksjonrene. 

Det er bde lovlig og hederlig, men vi m slutte behandle Facebook som om Zuckerberg var en gammel kompis fra college. 

Og kanskje har til og med de mest skeptiske rett: I forrige uke var det bildet av napalm-jenta som ble tatt bort.. I morgen er det kanskje et annet bilde. Kanskje et lite flatterende bilde av en amerikansk president, eller en litt for kritisk ytring om den nye president Trump ...

Utrolig, synes du? Tja. Vi vet allerede at Facebook fjerner kart over Kurdistan, eller kritiske artikler om Tyrkias politikk overfor kurderne. For Facebook vil inn i Tyrkia, og da kan de ikke ha innlegg som provoserer den vanlige tyrker, m vite, det m jo vre "trygt"  vre p Facebook.

Og fra fr vet vi at hverken Facebook eller Google betaler en krone i skatt til Norge - til tross for at enkelte analytikere mener at de to gitantene kommer til dra inn nrmere 4 milliarder kroner fra det norske reklamemarkedet i r.

Men hva skal vi gjre?

Forfatteren Tom Egeland har krevd at Facebook m skaffe seg egne redaktrer for hvert land, og at de globale reglene  m tilpasses lovgivningen til hvert enkelt land.

Norsk Presseforbund har bedt norske politikere se nrmere p Oljefondet, for om mulig legge press p et sprk som blir forsttt: Er det virkelig riktig  investere 20 milliarder i et selskap som angriper norske prinsipper for ytringsfrihet?  .

Og forfatteren Eirik Newth har foresltt bringe saken inn for EU. Han mener at felles europeisk lovgivning kan vre veien g, og at EU er eneste instansen som kan vre mektig nok til st opp mot den amerikanske giganten.

Alt dette er gode forslag. I dag er det opplest og vedtatt av Facebook som privat selskap har loven p sin side, at s lenge du aksepterer betingelsene, s m du rette deg etter Facebooks regler.

Men lover kan endres, og dette er nytt omrde. Ett sprsml kan vre: Nr "alle" snart er p Facebook, hva m til for at det sosiale samfunnet defineres som offentlig omrde - et omrde der norsk lov gjelder? 

Uansett: Siste ukes hendelser viser at vi snart br bygge en felles strategi for klare oss uten vre venner i Palo Alto. Norske medier kan ikke vre avhengig av Mark Zuckerbergs gode vilje.

 

 

Nr "radikale" vil sensurere jdisk blogger

Linn Winsnes Rosenborg er en av Nettavisens tffeste bloggere. I gr publiserte hun en blogg med tittel Hvordan er det mulig vre s patetisk og historiels? som - av alle ting - klarte vekke indignerte grynt og krav om sensur fra enkelte "radikale" p venstresiden.

Bloggen ble senere klippet av Dagbladet og presentert der ogs. Om du ikke har lest den, anbefaler jeg deg gjre det n.




I bloggen gr Rosenborg til frontalangrep p de som har tagget og vandalisert minnesmerker over jder som ble deportert og drept av nazistene under 2. verdenskrig.

"En skjebne mer enn 6 millioner jder led. Hvorfor? Fordi de var jder. Hverken mer eller mindre. De var jder, p samme mte som jeg er jde", skriver hun.

Linn Rosenborg er alts selv en ung, kampklar jde. Hun er rasende, og utfordrer dem som skjender minnet om hennes familie og slektninger. Jeg synes hun er rtff. Og modig.

For straks strmmer kommentarene p. I skrivende stund 311 stykker, og den frste er en skalt holocaust-fornekter, en av disse som tror at jdeforflgelsene er en konspirasjonsteori. Rosenborg diskuterer med ham. Flere kommer til, av de aller fleste fr Rosenborg massiv sttte.


 

Og blogger Rosenborg har et prinsipp: hun vil ikke slette noen av kommentarene. Folk skal f se hva som kommer. Faktisk det samme prinsippet som Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajik har uttrykt. Tajik vil heller ikke at redaksjoner skal slette stygge kommentarer om henne.

Men s kommer "Twitter-venstre" p banen. Denne gangen representert ved forlagsredaktr Anders Heger i CappelenDamm. Han synes ikke at slike diskusjoner passer seg, og sender ut p twitter:



Flere twitter-troll henger seg p, pluss ganske mange som tydeligvis ikke helt har ftt med seg hva det dreier seg om - bare at det er noe holocaust-greier i Nettavisen som de sikkert misliker.

Heger og andre mener at Nettavisen har abdisert fra redaktransvaret. Vi skyver bloggerne foran oss, mener de, og lurer p hvem som hadde hatt ansvaret om Rosenborg hadde latt en injurie passere p sin blogg.  

Det svaret er ikke vanskelig: Det er Nettavisen som har redaksjonelt ansvar for alt som blir publisert i Nettavisen. Ogs kommentarene under de redaksjonelle artiklene - og kommentarene under Rosenborgs blogg.

Og vi skyver aldeles ikke bloggerne foran oss. Vi str tvert imot last og brast med dem. Som Rosenborg selv skriver p Facebook:

For vre tydelig: I dette tilfellet respekterte vi bloggerens nske om ikke slette stygge kommentarer. Det betyr ikke at vi gir fra oss redaktransvaret. Injurier eller andre ulovligheter ville blitt tatt bort.

Men saken er at holocaust-fornektelse ikke er ulovlig. Det er heller ikke vaksinemotstand, pstander om at jorda er flat eller all verdens andre konspirasjonsteorier.

Jeg er ikke i tvil om at holocaust-fornektere mtes best i pent landskap. Det er f hendelser som er bedre dokumentert i historien enn massedrapet p rundt 6 millioner jder under krigen. Det finnes vitnesbyrd, befolkningsstatistikk, utryddelsesleire med arkiver, foto, you name it.

Derfor er jeg imponert over folk som Linn Rosenborg, som orker ta diskusjonen med folk som "Terje Ove" i sin egen blogg. Og jeg er imponert over folk som Shoaib Sultan, MDGs ordfrerkandidat og n spesialrdgiver ved Antirasistisk Senter, som kaster seg inn i kommentarfeltene og blir med p diskusjoner med hvem det mtte vre.

Det er ikke sikkert de klarer overbevise "Terje Ove". Men det sitter tusenvis av andre lesere der, ringside, kanskje ungdommer, og flger med i hva som blir skrevet. De m vi overbevise igjen og igjen, med argumenter og dokumentasjon, ikke med fortielse.    

(teksten fortsetter under bildet)


Forlagsredaktr Anders Heger i Cappelen Damm. Foto: Wikipedia
 

Jeg er ikke fullt s imponert over folk som Anders Heger, som aldri ville nedlate seg til delta i en diskusjon i et kommentarfelt, men som heller sitter der i loftsleiligheten sin (for omskrive Karpe Diem) og skriver indignert p Twitter om hvor fle folk er.

Tvert imot er det vel grunn til vre rlite overrasket over hvor lite prinsipiell en forlagsredaktr klarer vre i en debatt rundt ytringsfrihet.

Statsministeren som kan flytte fjell

Erna Solberg har n en enestende sjanse til  skrive seg inn i historiebkene som Norges sterkeste statsminister, statsministeren som kan flytte fjell ...


Historien om det muligens gavmilde landet har allerede gtt verden rundt, her fra CNN.

 

I morgen drar kong Harald og dronning Sonja til Finland p statsbesk. De har enn ikke med seg noe signal til den finske presidenten p et sprsml som kanskje ikke er blant de viktigste i vr tid - men som likevel kan sette Norge og Finland p verdenskartet p grensesprengende vis:

Sprsmlet om Norge vil forre fjelltoppen Halti til vre finske venner i 100-rsjubileumsgave neste r.

I flge signaler fra statsministerens kontor s tenker Erna fremdeles. Jeg tipper hun har lyst. Men at hun fremdeles ikke har ftt med seg juristene i UD laget.  

Egentlig er dette bare en st historie, en historie som allerede har vrt omtalt i flere utenlandske medier, og som kan skape forbausede smil, varme flelser og anerkjennende ord verden rundt om den blir en realitet.

Det er ikke hverdagskost i dagens urolige verden at naboer gir fra seg land - helt frivillig.

Historien startet p 70-tallet da geologen Bjrn Geirr Harsson drev landmling ifor Statens kartverk i grenseomrdene mellom Norge og Finland. Han bet seg merke i at landegrensen gr like under toppen p den 1331 meter hye toppen Halti - p finsk side. Om grensen ble flyttet umerkelig bare om lag 100 meter vestover, ville toppen ligge i Finland - og dermed bli Finlands hyeste fjell!

(teksten fortsetter under kartet)


Kart over omrdet. En umerkelig sving p grensen, og vi er kvitt mange tusen kilo grstein - samtidig som Halti blir Finlands hyeste fjell.
 

Finland har nesten ikke fjell. De har bare tusen sjer og dype skoger. Vi derimot, har nesten bare fjell. Vi har sannelig nok grstein. Vi ville ikke merke det engang, tenkte sikkert Harsson.

Han skrev brev til Utenriksdepartementet, men ble prompte avvist. Ogs i dag er det enkelte som fnyser av ideen. Jusprofessor Carl August Fleischer, for eksempel, viser til Grunnlovens formulering om Norge som et "udelelig rike", og legger til at den som gir bort noe av Norge til og med kan straffes med opptil 21 rs fengsel. 

Andre viser til at sm grensejusteringer foregr hele tida. Kfjord kommune, som "eier" fjelltoppen i dag, har til og med skrevet brev til regjeringen om at de sttter gaveforslaget. Og p Facebook er det allerede en stttegruppe som har ftt rundt 17 000 likes!

La meg frst sl fast at hadde det vrt snakk om Sverige, s hadde det ikke vrt snakk om.

Svenskene er altfor overlegne til f en slik gave, dessuten er de strre enn oss, flere enn oss, og dessuten - ja du vet. Dessuten ville ikke Halti bli Sveriges hyeste fjell, p langt nr.

Men finnene derimot!


Regjeringens offisielle bilde av statsministeren som kan flytte fjell.
 

Finnene liker vi. De har akkurat passe sisu til at vi nikker anerkjennende. De er lillebrdre akkurat som oss, der de ligger i skyggen av den store russiske bjrn. De er flinke med skolene sine. Dessuten drikker de som oss.

Derfor synes jeg vi alle sammen skal hjelpe Erna bli Norges sterkeste statsminister.

Det kan vi gjre ved sette oss ned alle sammen, hvor vi enn er i verden, og hpe og tro at dette kan gjennomfres, at byrkratene og juristene i UD til sist m bite i gresset og innrmme at dette ville vre en flott og storslagen folkegave fra alle oss nordmenn til alle vre finske venner i st, med nske om hell og lykke og nok grstein ogs i de neste 100 r.

Det ville ikke bare vre en vennskapelig gest. Det ville ogs vre et bevis p at tro kan flytte fjell.