hits

august 2017

Faten i sttet

Faten tar valget er godt tv nr det blir snakk om liv og dd i feltuniform. Skjermdump NRK

F programmer har ftt s mye forhndsomtale som "Faten tar valget". I kveld smeller hun til p NRK1: - Jeg er ikke annerledes fordi jeg gr med et jvla stoff p hodet.

Det vil si, programmet har lagt ute p nrk.no siden i ettermiddag, s mange i mlgruppa har nok allerede sett det.

Men vil du se det p den linere gamlemten m du vente til kl 22.05.

Min forelpige konklusjon: 

Velmenende og tildels tff interessevekker, med tendenser til skolefjernsyn.

De fleste har ftt med seg de over 5000 klagene og kontroversene rundt valget av hijab-kledde Faten Mahdi al-Hussaini  som programleder.

Jeg skrev selv en kritisk kommentar om valget av programleder i forrige uke:

LES HER: NRK fortjener likevel hijab-kritikk

S la det vre sagt med en gang:

Min kritikk gr mot NRK-ledelsen, ikke mot Faten. Hun har bare takket ja til en spennende jobb. Og til de som peker p tidligere ytringer om bde flerkoneri, jdehat og ddsstraff.

Hun er ung. Mange av uttalelsene gr tilbake til en tid da hun var 18-19 r. Hun sier selv at hun ikke str for disse holdningene lenger, og ingen skal mtte st ansvarlig for det de mente eller sa i denne alderen til evig tid.

Er du uenig, br du lese Abid Rajas artikkel om den norske verdien gi hverandre en sjanse til

S jeg gir henne en sjanse til, og stiller med blanke ark: 

Mlet med programmet er iflge NRK f unge seere interessert i valget, og srlig ungdommer med minoritetsbakgrunn. En viktig oppgave blir derfor presentere aktuelle emner i valgkampen. 

Frst ute er milj, og derfor drar ungdomsprogramleder Faten til en byhage ved Bjrvika i Oslo, der idealister viser oss at det gr an lage mat midt i byen. Det er viktig nr miljkrisen kommer.

Minst engasjerende er det kanskje i en byhage i Bjrvika. Skjermdump NRK

Deretter drar vi p "dumpster diving" p stkanten i Oslo, der en gruppe ungdommer p sen kveldstid jakter mat i sppelcontainere utenfor matbutikkene. Hensikten er vise at vi kaster altfor mye mat, men det hele blir ganske kjedelig.

S blir det skolefjernsyn, med besk hos voksenprogramleder Fredrik Solvang p kontoret. Han plasserer partilederne p ei snor fra venstre til hyre i hva-mener-du-om-oljeleting-i-Lofoten-og-Vesterlen-sprsmlet, og Faten m velge.

NRK har lagt ut begge de frste programmene, og i program to er det forsvarspolitikk p dagsorden. Faten drar ut i skogen sammen med en gruppe vernepliktige. Men frst m hun inn i feltuniformen og f p seg camo (svart kamuflasje) i fjeset.

Dermed blir ogs hijaben mindre framtredende, og i diskusjonen om liv og dd og viljen til ofre livet for fedrelandet kommer vi for frste gang vi nrmere personen Faten Mahdi al-Hussaini.

Faten forteller at hun ville gitt sitt liv for Norge. Skjermdump NRK

 

-  Jeg trodde jeg var mer lojal mot Irak, som er mitt andre hjemland. Men 22. juli grt jeg s mye. Fordi jeg fant ut at jeg elsker Norge s hyt. Jeg er her. Jeg har like mye kjrlighet som alle andre til Norge. Jeg er ikke annerledes fordi jeg gr med et jvla stoff p hodet, sier hun.

Tft.

Men deretter er det skolefjernsyn hos Fredrik Solvang igjen, hvor vi lrer om NATO og prinsippet om alle for en og en for alle. Faten vil helst ha et nordisk samarbeid, men fr vite at det er helt urealistisk. S m hun velge parti igjen.

Men: Som valgprogram for unge velgere er dette ikke drlig, til tross for lovlig mange forenklinger og tendenser til skolefjernsyn.

LES OGS: Norske redaktrer burde fremme de liberale stemmene

S tar jeg med at det str NRK-ledelsen til re at de har sttt ved programlederen sin gjennom tumultene. Ledelsen kan selvsagt ikke g tilbake p det konkrete valget av programleder i en slik storm. Det ville vre  falle henne i ryggen. Det skal ikke gode arbeidsgivere gjre. 

Neste gang, derimot, br de velge en ung programleder som er mer representativ for norske minoriteter. og som ikke gir "offisiell" legitimitet til et religist/politisk plagg.

Men hvem vet, det er flere programmer, kanskje fr vi vite litt mer om hvorfor hun brer hijab ogs.  

 

Hyt spill fra Listhaug

Med sin Sverige-tur i dag bidrar Sylvi Listhaug igjen til spenne innvandringsdebatten i Norge til det ytterste. Det er hyt spill fra en statsrd som tydeligvis spiller solo i siste del av valgkampen - men som uansett kan sitte igjen som vinner.

Invandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug er elsket og hatet. Ikke bare i det norske folk. Og ikke bare internt i regjeringsapparatet. 

Men ogs internt i Fremskrittspartiet.

Jeg skrev for to uker siden en kommentar om Fremskrittspartiets to ansikter, om de to flyene personifisert gjennom Siv Jensen og Sylvi Listhaug: Den liberale, urbane diplomkonomen fra Oslo p den ene sida, og den innvandringskritiske odelsjenta fra rskog p den andre.

En utblsning fra tidligere FpU-leder Jan Erik Fne i dag tidlig illustrerer splittelsen forbilledlig:

Vi har en integreringsminister som aldri har bidratt til integrere ett eneste menneske. Tvert i mot er mlet skape motsetninger, hat, frykt og mistenksomhet. Og alt kun for sikre seg noen ekstra stemmer p fremmedfrykt og ubegrunnet angst. Det er uanstendig, umoralsk og veldig farlig, skrev den tidligere stortingsrepresentanten p Facebook.

S vil nok mange ile til fortelle at Fne forlot Fremskrittspartiet for lenge siden, like etter de store utrenskningene p Bolkesj i 1994, og at han ikke lenger er representativ for dagens Frp-medlemmer. Det er nok riktig. 

Men spenningen mellom de to flyene eksisterer fremdeles. Og det er tydelig at Sylvi Listhaug spiller et hyt spill, et spill som kan komme til koste regjeringen makten - men som uansett kan bli til Listhaugs fordel.

Jeg skal forske utdype:

Det er ingen grunn til tvile p at Sverige-turen i dag var et nye uttenkt valgkamputspill fra Listhaug og hennes hyre hnd Espen Teigen. 

De visste p forhnd at turen ville f maksimal medieoppmerksomhet. Til alt overml fikk de hjelp fra Listhaugs svenske statsrdkollega (om enn hyst ufrivillig), som begikk den penbare uhflighet avlyste et mte med en norsk minister p kort varsel.

Slik klarte sosialdemokratenes Helene Fritzon skaffe Listhaug sympati p den norske siden av grensen, blant dem som i utgangspunktet har hang til bli sret i sin norske nasjonalflelse.

Og la oss bli enige om en ting ganske lett:

Om Sylvi Listhaug og Espen Teigen virkelig ville til Sverige for lre om svensk integreringsarbeid, hadde de nok enkelt funnet et bedre tidspunkt enn midt i en hektisk valgkampinnspurt. Det er ogs fristende sitere Venstres Abid Raja: 

- Dersom hensikten med integreringsministerens reise til Rinkeby er lre om integrering, burde hun ikke oppske stedet der den har mislyktes, sier han.

S tar vi med at verken Frp-leder Siv Jensen eller statsminister Erna Solberg str p sidelinjen og applauderer Listhaugs "harrytur." til Sverige i dag. 

Mange har til og med vrt ute og etterlyst nettopp Jensen og Solberg: Hvorfor lar de henne fortsette med disse stadige provokasjonene? Hvorfor stopper de henne ikke?

Eller om vi spr p en annen mte: Hvordan vger Sylvi Listhaug utfordre bde sin egen partileder og sin egen regjeringssjef p denne mten?

Jeg tror rsaken er todelt:

De er tause fordi de ikke helt hvordan "Listhaug-effekten" slr ut: P den ene siden skaffer hun partiet mange trofaste stemmer p kjre "innvandringskortet" s sterkt. Men p den andre siden mister de ogs mange - alle de som synes Listhaug gr for langt, og som reagerer slik som tidligere FpU-leder Fne.

Men den viktigste rsaken tror jeg likevel er mer brutal:

De vger ikke. 

Listhaugs posisjon i partiet er blitt s sterk at de rett og slett ikke vger ta henne. Dessuten vet de at Listhaug kan bli en vinner uansett:

Om den sittende regjering vinner valget, kan nemlig Listhaug-flyen sl seg p brystet og hevde at nettopp p grunn av hennes mange uortodokse utspill klarte hun skaffe ndvendig oppmerksomhet omkring folkelige saker. Hennes framtidige posisjon er styrket.

Og om den sittende regjering taper valget, kan det fort bli kamp om ledervervet i Fremskrittspartiet. Der er Listhaug en soleklar kandidat, og med Jonas Gahr Stre som statsminister kan hun hevde at Jensens lederskap har spilt fallitt.

Ogs da er Listhaugs framtidige posisjon styrket.

Oppdatering: Etter at denne kommentaren ble skrevet, hevdet svenske Aftonbladet at den svenske statsrden ble advart mot Listhaugs besk av den norske regjeringen. Det passer nesten for godt til vre sant.

Oppdatering 2: Vi tar vekk nesten i frste oppdatering: Det var ikke sant.

 

NRK fortjener likevel hijab-kritikk

NRK sjef Thor Gjermund Eriksen burde brukt en annen kvinnelig muslimsk programleder enn Faten Mahdi al-Hussaini med hijab.

Uka mest betente sak er uten tvil hijab-kritikken mot NRK. Jeg mener kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen svarer godt for seg om forskjellen p en nyhetsanker og en programleder. Likevel fortjener han kritikk. 

I skrivende stund nrmer det seg 5000 klager mot NRK-programmet Faten tar valget som har premiere 31. august. Det er liten tvil om at vi er vitne til en samlet aksjon, og til flere medier har NRK-sjefen sagt at han er opprrt over klagene.

Jeg er enig med ham i at mye av kritikken er forfeilet. Og for oss som selv jobber i mediene er det lett skjnne NRKs argumentasjon:

For det er en penbar forskjell mellom en nyhetsanker og andre typer programledere. En nyhetsanker skal framst mest mulig nytral, eller objektiv, og skal i minst mulig grad "st i veien" for innholdet i nyhetene som blir presentert.

Derfor forstr jeg avgjrelsen om at Siv Kristin Sllmann ikke fr bruke kors rundt halsen nr hun leser nyheter i NRK Srlandet. Hadde hun derimot ledet et livsstilsprogram, eller et naturprogram for den del, hadde det ikke spilt noen rolle.

Derfor gr det godt an argumentere for at programleder Faten Mahdi al-Hussaini skal kunne bruke hijab i programmet sitt, slik Eriksen gjr.

Men NRK fortjener likevel kritikk for hijab-valget.

Grunnen til det er at NRK med dette gjr det samme som norske medier alltid gjorde fr: Nemlig at hver gang vi ville vite hva innvandrerne mente om dette eller hint, s ringte vi en imam. Slik har norske medier i revis vrt med p gi imamene urettmessig legitimitet og pvirkningskraft. 

Og n gjr NRK det igjen:

De skal lage et program om minoriteter. De har kanskje ikke kunnskap nok om emnet selv, og velger derfor letteste utvei - det mest synlige, selve symbolet p den mest omtalte minoritetsgruppen, en kvinne med hijab.

Uten tenke over, eller kanskje uten vite, at muslimene ikke er den mest representative minoriteten i Norge. Og uten tenke over, eller kanskje uten vite, at de fleste muslimske kvinnene i Norge ikke bruker hijab.

Vi tror det er s mange av dem, med det er bare fordi de er synlige. 

Et forsiktig anslag sier tvert om at kanskje bare 20 prosent av kvinnelige, norske muslimer bruker hijab. Resten gjr det ikke.

Men andelen er kende. Og som s ofte fr, kan det vre lurt lytte til dem som selv vet hvor skoen trykker. Den som etter min mening har skrevet best og mest nyansert om dette, er Nettavisen-blogger Mahmoud Farahmand.

LES MAHMOUD FARAHMAND: Hijab til hodebry

I kortversjon: Det NRK gjr, nr de plukker en kvinne med hijab som programleder, er gi ekstra prestisje nettopp til muslimske kvinner med hijab. Det gir dem ekstra oppmerksomhet, og ekstra legitimitet som muslimer. NRK gir uttrykk for at hijab er normalen for muslimske kvinner.

Det er det ikke. Den som har skrevet mye om hvordan hijaben vokste fram som politisk symbol under Khomeinis revolusjon er Nettavisen-bloggerne Mina Bai og Walid-al-Kubaisi.

LES MINA BAI: Hijab - et kontroversielt uttrykk

LES WALID AL-KUBAISI: Et vitneml mot hijab

Jeg er fullstendig klar over at mange norske muslimske kvinner, kanskje de fleste, ikke mener bruke hijaben slik. Jeg vet ogs mange bruker den fullstendig frivillig, mens de andre streder i verden bruker den frivillig.

Og jeg vet at det finnes mange dyktige kvinner med hijab, deriblant Faten Mahdi Al-Hussaini, som n fr masse undvendig hat p grunn den betente hijab-striden. Eller Iman Meskini, som spiller Sana i Skam.

Og jeg presiserer: Jeg har ingenting mot Faten, tvert om har hun blant annet markert seg som modig og skarp motstander av IS.

Men det er ikke poenget.

Poenget er at for mange muslimske kvinner verden over er det et srdeles viktig frihetssymbol kunne g uten hijab. Slik er det ogs i Norge. 

Derfor burde NRK tenkt seg om en gang til, og valgt en moderne, ung kvinnelig norsk muslim uten hijab til programmet sitt. En som faktisk kunne vre en representativ rollemodell.

Omlag halvparten av norske muslimer er ikke tilknyttet noen moske. Med andre ord: de er ikke spesielt religise. De aller fleste muslimer gr helt vanlig kledd, og de fleste muslimske kvinner i Norge brer ikke hijab.

Det burde NRK snart forst.

PS: Den mest tullete hijab-kommentaren denne uka kom etter min mening fra Arild Rnsen (ogs han Nettavisen-blogger). Han fant grunn til framheve at hijaben var sexy.

Han fikk kontant svar fra Nettavisen-blogger sl Manouchehre. Anbefalt lesning!

LES ARILD RNSEN: Hijab kan vre dritstilig! Rsexy!

Les sl Manouchehri: Ikke lek helt p bekostning av min frihet

Nr journalister skyter seg selv i foten

Bryggesaken til Jonas Gahr Stre vekker sterke flelser blant norske journalister. Foto: Scanpix

Mange har ment og sagt mye om bryggen til Jonas Gahr Stre de siste dagene. Det mest kurise er alle journalistene som peker p at journalisten bak oppslaget i Finansavisen er hyreorientert.

Jeg er blant dem som mener at bryggesaken til Stre ikke er den aller strste bomben i valgkampen.

Bde NHO-leder Kristin Skogen Lund og den konservative Jan Arild Snoen i Minerva har rykket ut til Stres forsvar.

Deres argument er at om alle hadde gjort like mye som Stre i denne saken, s hadde ikke svart arbeid vrt noe problem.

Til det kan svares at saken ikke er avsluttet enda. Fremdeles gjenstr noen sprsml om hva Stre egentlig gjorde den gangen.

Det er ogs legitimt mene at en sentral lederskikkelse i Arbeiderpartiet br gjre mer for sjekke at alt er ok enn du og jeg, selv om han for seks r siden "bare" var utenriksminister og ikke statsministerkandidat.

Men det er ikke poenget mitt denne gangen. 

N vil jeg peke p alle journalistene i sosiale medier, og for eksempel tankesmien Agenda, som oppskjrtet kan fortelle at mannen bak avslringen i Finansavisen, journalist Kjell Erik Eilertsen, er hyrevridd.

Det er han nok. Og nr han er hyrevridd, er det jo klart at han m ha en politisk agenda bak oppslaget. Da er jo saken s penbart del av en drittpakke, og derfor ikke noe bry seg om.

Javel?

N er det slik at professor Frank Aarebrot hvert eneste r legger fram et partibarometer under Mediedagene i Bergen som forteller at norske medier har klar overvekt av journalister med venstresympatier.

Og hvis det er slik at en hyrevridd journalist automatisk har en agenda, m vi vel tro at venstrevridde journalister har det ogs?

skyte seg selv i foten, kalles dette.

 

Disse skal overta Nettavisen i valgkampen

Siv Jensen, Erna Solberg, Jonas Gahr Stre og Audun Solbakken blir alle se som gjesteredaktrer i Nettavisen. Fra NRKs partilederdebatt.

Nettavisen har en stolt tradisjon med politikere som gjesteredaktrer i valgkampen. Denne gangen kommer hele topplaget med Erna og Siv og Jonas og Audun i spissen.

Den frste gjesteredaktren satte seg i redaktrstolen i Nettavisen i august 2009. Navnet var Brd Vegar Solhjell - den gangen kunnskapsminister i Stoltenberg II-regjeringen og ptroppende parlamentarisk leder i SV.

I rets valgkamp var det partileder Knut Arild Hareide i Kristelig Folkeparti som pnet ballet. 

I sin gjesteblogg eller "leder" i gr, sndag 20. august, skrev han at Norske verdier kan ikke tas for gitt. Han tok blant annet inititativ til hjelpe Italia i flyktningekrisen, og ba frstegangsvelger Davy Wathne om si nei til sndagspne butikker.

I morgen, tirsdag 22. august, er turen kommet til Rasmus Hansson,  nasjonal talsperson for Miljpartiet De Grnne. Deretter ser listen slik ut:

Mandag 28. august: Audun Lysbakken, partileder Sosialistisk Venstreparti. 

Onsdag 30. august: Siv Jensen, partileder Fremskrittspartiet og finansiminister. 

Fredag 1. september: Erna Solberg, partileder Hyre og statsminister (blir avlst av kunnskapsminister Torbjrn Re Isaksen halvveis). 

Mandag 4. september: Trine Skei Grande, partileder Venstre.

Onsdag 6. september: Marit Arnstad, nestleder Senterpartiet.

Arbeiderpartiet er ikke helt avklart. Partileder Jonas Gahr Stre studerer kalenderen, og stiller muligens med "reserve" Trond Giske. Partileder Bjrnar Moxnes i Rdt har takket ja, men dagen er ikke endelig fastsatt.  

For Nettavisen sikrer ordningen med gjesteredaktrer en bredest mulig valgdekning, siden vi lar alle partiene slippe til med sine synspunkter og vinklinger p aktuelle saker. Vi fr ogs en unik innsikt i hva partiene er opptatt av i den siste hektiske valgkamp-innspurten

P den andre siden fr politikerne se hvordan verden ser ut fra en valgredaksjon, samtidig som de fr anledning til reagere direkte p nyhetsbildet.

Rollen som gjesteredaktr innebrer at partilederen gr inn som politisk redaktr for en dag. P forhnd har de sendt inn forslag til saker som de vil at vre journalisten skal se nrmere p. De har ogs med seg en "leder" som setter agendaen for dagen. 

Nytt av ret er at gjesteredaktrene ogs fr utdype de redaksjonelle prioriteringene sine i en live lunsjprat p Facebook i samarbeid med Nettavisen Lyd og Anders Hglund, kjent debattleder fra bde P4, TV3 og Kanal 24.

Med seg som sekundant fr Hglund i denne runden med seg sjefredaktr Gunnar Stavrum eller undertegnede. 

Mot beinhard maktkamp etter valget

Vinner Arbeiderpartiet valget, sitter Jonas Gahr Stre trygt som partileder i mange r. Om de taper, kan det derimot g mot knallhard maktkamp i partiet.

Akkurat n i valgkampinnspurten er det hy stemning i Arbeiderpartiet. Interne kilder forteller om stor oppslutning om ledelsen, til tross for katastrofemlingen de siste dagene.

rsaken til det er Jonas Gahr Stres vinner-opptreden p partilederdebatten mandag. Til og med Nettavisen mente at han kom best ut, og internt ble det trukket mange lettelsens sukk over at tkefyrste-stempelet er i ferd med blekne.

LES OGS: Kanskje kommer Tkefyrsten

Men suksess i politikken kan vre kortvarig, og en avstemning blant Nettavisens lesere gir en aning om hva som kan komme. N er det ikke Nettavisens lesere som avgjr hvem som skal bli partileder i Arbeiderpartiet, men resultatet er likevel oppsiktsvekkende:

P sprsml om hvem som br bli leder i Arbeiderpartiet, svarer ca 36 prosent Trond Giske. 33 prosent svarer Hadia Tajik. Og bare 31 prosent Jonas Gahr Stre. I skrivende stund er det avgitt nesten 16 000 stemmer. 

P en Facebook-avstemning er tendensen den samme, bortsett fra at her er det Tajik som leder foran Giske. Ogs her er Stre sist.

N er det skrevet mye om alle forbeholdene vi m ta p slike leseravstemninger. Hovedtendensen gr likevel an kommentere:

Stre framstr ikke som en selvskreven leder i Arbeiderpartiet. Det er tvert om pfallende hvor likt lederen og de to nestlederne blir vurdert.

Stre er verken ekstremt p topp eller ekstremt p bunn. Det kan tyde p at han er utydelig, at folk fremdeles ikke har ftt helt "tak" p ham.

Mlingen ble publisert frste gang 16. august, og etter partilederdebatten har kanskje flere ftt sansen for "frekke-Jonas" framfor "dialog-Jonas".  

Ellers kanskje ikke: Det er ikke sikkert "frekke-Jonas" gr hjem hos alle. Audun Lysbakken risikerer ikke noe p vre frekk, for ingen ser ham som statsminister. Men Stre skal ogs fylle rollen som Statsmann, og da m han vre rolig og sindig.

FIKK DU MED DEG DENNE? Landsmoderen og Statsmannen

Vinner de rdgrnne valget, kan Jonas Gahr Stre bli statsminister for en Raymond Johansen-lignende lsning med Senterpartiet eller MDG p vippen. Da vil hans rolle som sjef i Arbeiderpartiet vre ubestridt.

Men om de taper, sitter Jonas Gahr Stre utrygt. 

Riktig nok har Arbeiderpartiet ingen tradisjon for kaste ledere etter valgnederlag. Samtidig har Arbeiderpartiet aldri vrt noen sndagsskole. 

I tillegg kommer det faktum at partiet i dag har to svrt tydelige nestledere:

Mange gr bare og venter p at Hadia Tajik snart skal rykke opp og "fornye" partiet. Hun har appell langt utover partiets rekker, og har sterke tilhengere internt i partiet.

Men det har ogs Trond Giske. Og flyene i partiet liker ikke hverandre spesielt godt.  Dessuten m trndermafiaen aldri undervurderes.  

Det er Stre-leiren fullstendig klar over.  

 

Er Trump virkelig like ille som Hitler?

Faksimile fra VG 17. august 2017

Er det virkelig klokt sette hitlerbart p Donald Trump p fronten av Norges strste tabloidavis? Jeg tror ikke det.

Det var sikkert mange som stusset over frstesiden p VG i dag. Noen ble kanskje sjokkert, noen ble sinte, mens andre trakk p skuldrene og tenkte at n henter de sommervikarer rett fra rets russekull. Mange synes sikkert ogs at den var knakende god. 

For om denne kjeften splitter USA, kan vi vre ganske sikre p at denne forsiden splitter Norge.

Bakgrunnen for hitlerbarten er Trumps hndtering av demonstrasjonene i Charlottesville 12. august, der en 32 r gammel kvinne ble drept. Konkret forteller VG inne i avisen at borgerrettsforkjemperen Jesse Jackson mener at Trump legitimerer bde Ku Klux Klan og nynazister. 

Og for si dette tydelig frst: 

Jeg er enig med Jesse Jackson i dette. Jeg synes Trumps hndtering av nazi-demonstrasjonene har vrt skandals. Det er foruroligende at en amerikansk president ikke klarer ta klart og tydelig avstand fra organiserte nazister - uten samtidig peke p vold ogs p "den andre siden".

For si det mildt: Det er forskjell p folk som dreper og ungdom som kaster stein mot et G20-mte.

Men selv om vi er redde for Donald Trump og hva han egentlig kan vise seg vre. Selv om han viser foruroligende autoritre trekk. Og selv om vi gjerne vil advare klart og tydelig mot nazisme, s m vi holde tunga beint i munnen.  

Grunnen til det er todelt:

For det frste kan frstesiden virke mot sin hensikt, og skyve folk nrmere Trump-leiren heller enn motsatt. Trump har fremdeles mange tilhengere, bde i USA og Norge, og antyde at alle disse er nazister, er grovt. Noen ganger er slike angrep polariserende, og kan fre til at de slutter rekkene.

Det kan ogs tenkes at helt vanlige mennesker, i likhet med Trump, har reagert p motdemonstrantene. Kanskje mener de at rasende sammenstt mellom nazister og anti-nazister ikke er en god strategi for bekjemte nazisme. De har kanskje tenkt litt i samme baner som Trump. Hvis det er nok til bli beskyldt for vre nazist, er kanskje ikke nazistene s ille, da? 

For det andre er frstesiden p alle mter usaklig, og en bemerkelsesverdig undervurdering av det Adolf Hitler faktisk gjorde. Hitler satte en verden i brann, og gikk industrielt til verk for drepe seks millioner jder. I tillegg til at han systematisk drepte homofile og funksjonshemmede. 

Det har tross alt ikke Trump gjort. Og hver gang vi drar sammenlikningen med Hitler, s bagatelliserer vi disse historiske uhyrlighetene - selv om det ikke er det vi nsker.

- Vi prver ikke si at Donald Trump er Adolf Hitler, sier sjefredaktr Gard Steiro til NRK.  

Neivel. Akkurat det er litt vanskelig forst. Hva skulle hensikten vre da? 

S er jeg enig i at det er viktig holde fokus p Donald Trump og de urovekkende signalene som nesten hver dag kommer fra Det hvite hus.

Men bedre enn karakteristikker er konkrete beskrivelser av hva han faktisk gjr.

 

Har ingen anelse om Trump-effekten


Tidligere Nei-dronning Anne Enger kom med viktig apropos til
Donald Trump og Brexit.

Arendal: Det eneste vi kan vite sikkert om effekten av Trump og Brexit p den norske valgkampen, er at vi antakelig ikke har peiling.

Dette m vre den forsksvise konklusjonen p den store debatten p Arendalsuka onsdag, om folkets opprr mot eliten i Europa og USA, og i hvilken grad det ogs vil rulle over Norge om fire uker. 

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) var selvsagt hyt oppe og representerte igjen "folket" i opposisjon til eliten i byene, For eksempel i kampen mot ulven, som har vrt bakgrunn for begge de strste demonstrasjonene i Oslo i r.  

For her handler det om avstand og avmakt, mente han. Om folk som blir styrt av politikere som selv ikke har bodd p Lten og ikke aner hvordan det er ha en ulv luskende rundt nova. 

LES OGS: Kalde fakta i ulvetider

Eller s handler det om noe helt annet: 

Om for eksempel globalisering og norske byggeplasser, der et hovedverneombud ikke lenger vger seg inn alene, fordi store deler av bransjen er tatt over av kriminelle, som Hadia Tajik (Ap) kunne fortelle.

Eller for hy innvandring, og sentralisering av makt hos byrkratene i EU, som  parlamenterisk leder Harald Tom Nesvik i Fremskrittspartiet trakk fram.

Forskningssjef Asle Toje i Nobelinstituttet viste til at dramatisk urbanisering har forrykket balansen mellom by og land over store deler av verden.

Mens VG-kommentator Frithjof Jacobsen pekte p politikken ikke virker lenger:

At folk blir presset ut av arbeidslivet og boligmarkedet uten at vi har gode lsninger, at politikerne heller ikke kan gi oss trygghet mot terror, at endringene skjer for fort.

Eller kan hende alle disse faktorene spiller inn.

Og at vi egentlig ikke aner hvilke av dem som er sterkest og dermed viktigst for sp om det norske valget 11. september.

For alle synes vre enige om at Trump ble bret fram av et folkelig opprr mot eliten. Det ble Brexit ogs. Men n har vi sett noen mneder med Trump, og mange betakker seg. Samtidig som bde Wilders og Le Pen tapte i Nederland og Frankrike. 

Ingen i panelet prvde seg derfor p noe sikkert svar p hvordan internasjonale strmninger vil sl inn p det norske valget om fire uker. Det vil ikke jeg heller. 

Men den som kom nrmest en vekker, eller historisk parallell, var en tidligere politiker - uten at panelet s ut til la seg merke srlig av det:

Rett fr debatten ble tidligere Senterpartileder Anne Enger intervjuet av mteleder Terje Svab om forrige gang et folkelig opprr tok makten i Norge. Den gangen Norge sa nei til EU, og hva som kunne vre rsaken til det.

Det var et godt grep. For det var mange likheter, mente Enger: 

Ogs den gang ble de undervurdert av eliten, eller ja-sida, og beskyldt for spille bare p flelser. Ogs den gangen valgte opprrsbevegelsen snakke forbi de store mediene. Om de fikk et svrt oppslag mot seg i VG, kunne de juble. For da fikk de tilsendt haugevis av votter og sokker fra strikkende EU-motstandere over hele landet.

Men det viktigste var dette, mente Enger: 

- Vi kunne mer enn dem

Sa alts Nei-dronningen fra 23 r tilbake. Om hun har rett i det, vet jeg ikke. Men kanskje var ja-sida for arrogant? Kanskje trodde de at dette ville bli lett spill?

Uansett kan det vre en viktig pminnelse om ikke undervurdere verken kraften eller kvaliteten i det folkelige opprret som denne gangen har gitt seg utslag i Trump og Brexit.

Er bensinbilen ute av bildet om tte r?

Arendal: Vi m styrke kollektivtransporten i de store byene. Vi m ke kapasiteten p tog og stamveier mellom landsdelene. Og vi m satse p elbiler.

Dette er "folkets dom" i en fersk underskelse gjort av Kantar TNS, og som ble lagt fram p p et mte i Arendal tirsdag om det kommende forbudet mot bensin- og dieselbiler.

Du visste kanskje ikke at det kommer et slikt forbud? 

Joda: et samlet storting har allerede vedtatt at det fra 2025 bare skal selges utslippsfrie nybiler i Norge. Og vi er ikke alene: India har et liknende vedtak fra 2030, og Frankrike og Storbritannia fra 2040. 

Men ogs her er alts Norge best i elbil-klassen. Problemet er bare at det ikke er s lenge til 2025. Faktisk bare tte r. Og hvordan i all verden kommer vi til det utslippsfrie bilsamfunnet p bare tte r? 

Stortinsgvedtaket er ingen spk, det var de enige om bde Terje Aasland (Ap), Ida Lindtveit (Krf), Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim (Sp) og Nikolai Astrup (H)) - som ogs er leder i Stortingets transport - og kommunikasjonskomite. 

Og ogs bransjen tror at det faktisk er mulig: ​

Ulf Tore Hekneby fra bilimportren Harald A. Mller A/S fortalte entusiastisk om en bilpark i full endring, og srlig om alle de store elbilene som er p vei. Familiebilene, SUVene. For dette har bilprodusentene ftt med seg:

Enten forholder de seg til rstallet 2025, eller s kan de glemme det norske markedet.

S ble det ogs tolket positivt at over 30 prosent av folket mener at bygging av ladestasjoner br vre blant hovedprioriteringene i samferdselspolitikken. 

Folkene i Elbilforeningen og Miljstiftelsen Zero, som arrangerte mtet, var selvflgelig entusiastiske, fordi utviklingen hadde gtt ekstremt mye raskere enn de drmte om for bare f r siden.

Tall fra Kantar TNS

I flge underskelsen bestr n over sju prosent av den norske bilparken av elbiler eller ladbare hybrider. I strre byer som Bergen og Kristiansand er tallet enda hyere, noe som har klar sammenheng med bompengepolitikken. 

Og iflge Christina Bu i Elbilforeningen er det frst n at de store nasjonene er begynt komme. I Kina ble det for eksempel solgt 45.000 nye elbiler bare i juni. Dette har kollossalt mye si for utvalget, og ikke minst for innovasjon.

Men alts: Innen tte r skal alle nybiler som selges i Norge vre utslippsfrie, i flge politikerne. I tillegg krever det norske folk at vi satser bde p tog, veier og sykkelstier. 

Hvordan vi prioriterer, har tydelig sammenheng med hvor vi bor. Det er ogs store forskjeller partiene imellom. For eksempel er bilbruken aller viktigst for Frp-velgere og Sp-velgere. Mens Miljpartiet De Grnne ikke overraskende er de ivrigste syklistene. 

Hva tror du? Er det realistisk tro at bensin- og dieselbilene er ute av bildet allerede om tte r? 

 

For ordens skyld: Forfatteren av denne kommentaren eier selv en elbil, og tar toget til og fra jobb.

 

Kanskje kommer Tkefyrsten

Jonas Gahr Stre

ARENDAL: I kveld braker valgkampen ls for alvor, og ett av de store sprsmlene her i Arendal er om Tkefyrsten dukker opp i partilederdebatten.

Mange har allerede skrevet sarkastisk om Arendalsuka, den siste uka i sommerferien der alt som kan krype og g av politikere, kommunikasjonsfolk og journalister drar til Arendal for treffe akkurat de samme folka som de treffer i Oslo resten av ret.

Men i kveld er partilederdebatten, og da det er alvor:

I ukevis har partiorganisasjonene spisset og knadd p budskapene, og partilederne er preppet til det ytterste for framst akkurat slik de nsker framst.

Og det var i den forbindelse debattleder Stein Kre Kristiansen i ettermiddag mente at Tkefyrsten var forsvunnet. Ikke i den forstand at partileder Jonas Gahr Stre (Ap) var blitt mer usynlig, men at han var blitt mindre tkete. 

Og dermed en farligere motstander for statsminister og partileder Erna Solberg (H).

"Statsmannen" er en langt farligere motstander for Erna Solberg enn "Tkefyrsten". Begge foto: Paul Weaver

Ogs Odd Hoen-Sevje, politisk rdgiver p Statsministerens kontor, medgikk at det var en "ny" Jonas Gahr Stre de forberedte Erna Solberg p mte i kveldens partilederdebatt. - som ogs skal inneholde en duell mellom de to.

-  At Stre har jobbet mer med poengene i talene sine, er lett se. I debattene derimot, der han er uten manus, er jeg ikke s sikker, sa han.

Camilla Ryste, kommunikasjonssjef for Arbeiderpartiets stortingsgruppe trodde at tkefyrste-begrepet bare var funnet opp av partikontorene til Hyre og Fremskrittspartiet, men medgikk at de stadig jobbet med sprket til partilederen. Hun mente ogs at det kom en logisk endring i retorikken etter landsmtet i april, siden Stre da hadde klare, politiske vedtak forholde seg til.

Retorikk-ekspert Kjell Terje Ringdal hadde ogs sett en endring p landsmtet, og at det var der den frste one-lineren hadde kommet: 

- Da sa han at "om Hyre privatiserer mer n, s selger de snart Kre Willoch". Og det var jo ganske morsomt, la han til, og antydet at Stre dermed hadde ftt blod p tann.

Lars Erik Grnntun, Kjell-Terje Ringdal, Odd Hoen-Sevje og Camilla Ryste diskuterte personfokus i valgkampen.

Lars Erik Grnntun, leder i kommunikasjonsbyret Gambit og tidligere FrpU-formann, mente at personfokuset var langt tydeligere enn fr, og at dette selvsagt ble forsterket i sosiale media. 

- Nr partikontorene fr snakket om "komme p", s dreide det seg om en dobbeltside i en papiravis. N betyr det bli likt og delt p sosiale medier. Og da kreves det at budskapet ikke har for mye dybde, ikke for mye fakta, men et godt emosjonelt budskap.

LES OGS: Landsmoderen og Statsmannen

S nr du ser et idyllisk bilde i avisa av Jonas Gahr Stre p hytta med barnebarnet i hnden, s vet du hvorfor. Fordi velgerne nsker bli mer kjent med personen, som Camilla Ryste uttrykte det.

S da sprs det hvem vi mter i partilederdebatten i kveld:

Erna Solberg er mer forutsigbar, s hun vil nok forske mte som Landsmoderen. Jonas Gahr Stre vil prve komme som Statsmannen - kanskje med rdt slips i kveld ogs.

Eller kanskje ender han som Tkefyrsten igjen.

 

Frps to ansikter

Sylvi Listhaug (t.h) er blitt en tydelig utfordrer mot partileder Siv Jensen. Foto Scanpix/Paul Weavar

Hvem representerer det egentlige Fremskrittspartiet - Siv Jensen eller Sylvi Listhaug? Og hvem tjener p at skillet mellom de to blir tydelig i valgkampen?

De siste dagene har Fremskrittspartiets to ansikter sttt klarere fram:

P den ene siden Siv Jensen, den liberale, urbane diplomkonomen fra Oslo. P den andre siden Sylvi Listhaug, den innvandringskritiske odelsjenta fra rskog p Sunnmre.

De to flyene i Fremskrittspartiet har vrt i tottene p hverandre fr. Mange vil huske landsmtet p Bolkesj i 1994, senere bare kalt "Dolkesj" - der flere av partiets liberalister ble kastet p hodet ut av partiformann Carl I. Hagen.

Noen r etterp var det den andre flyens tur, da innvandringsmotstanderne Vidar Kleppe og ystein Hedstrm ble frosset ut. 

Denne gangen er det Sylvi Listhaug som utfordrer partilederen. Etter mammapermisjonen har hun preget avisenes forside hver eneste dag, og hver gang er det innvandring og islam som er mlet. 

Noen av utspillene fortjener hun etter min mening ros for, som da hun utfordret den islamske skriftlrde p mtet i Sarpsborg fr helga.

LES OGS: Refleksene mot Listhaug

Andre ganger avslrer hun tydelige anti-liberale holdninger, som nr hun vil ha lrere til bryte taushetsplikten og angi elever p utenlandsferie til myndighetene. Da er det frst og fremst innvandringsmotstanderen som taler, ikke nestlederen i et "liberalistisk folkeparti", som det heter i Prinsipp- og handlingsprogrammet.

Ogs andre ganger er hun forbausende lite prinsipiell til statsrd vre, som nr hun vil nekte hatpredikanter adgang til riket. Noe som i utgangspunktet er en glimrende ide - men som alts kan vre i strid med Grunnlovens paragraf mot forhndssensur. 

FIKK DU MED DEG DENNE?: Nei til angiveri

Den iboende konflikten i Fremskrittspartiet er godt beskrevet i Gunnar Ringheims bok Frp - rett fra levra som kom i fjor. Men ogs Mathias Fischer, som lanserer sin bok Kors p halsen - sannheten om Sylvi Listhaug i dag, forteller om tilfeller der partileder Siv Jensen har mttet rykke ut for dekke over ulike Listhaug-utspill.

Direkte komisk ble mediedekningen foran landsmtet i vr, da VG kunne fortelle om intern maktkamp og et svrt anstrengt mellom de to. Mens Dagbladet viste fram et ordentlig PR-stunt med de to "bestevenninnene" p idyllisk spasertur rundt Bogstadvannet for avsanne alle "personkonflikt-rykter".

Hvem skal vi s tro p?

Tja. Senest i dag torsdag mtte Jensen rykke ut i Politisk kvarter og glatte over Listhaugs utskjelling av samarbeidspartner Hareide dagen fr. Jeg tipper hun ikke akkurat gledet seg til det.

Problemet er nemlig at nr Sylvi Listhaug sier at Knut Arild Hareide "sleiker imamene opp etter ryggen", s klasker de nok hendene p lret og jubler hyt i enkelte Frp-bygdelag rundt omkring. 

Men du kan ogs regne med at i andre strk, og i andre partilag, s finnes det dem som mener at dette er litt uvant sprkbruk for en statsrd. 

Og vr ikke i tvil:

Listhaugs egne kjernevelgere, de svorne tilhengere som str ved henne i tykt og tynt, er sikkert overbegeistret over at Listhaug enda en gang "sier det som det er".

Men p den andre siden har du tvilerne, de mer dannede Hyre-sympatisrene, eller kanskje KrF-velgerne som muligens sto p nippet til hoppe over til Frp, men som n vemmes over et litt for sterkt bilde og tenker at det fr da vre mte p. 

Og det var kanskje disse som var poenget hanke inn i valgkampen.

S sprs det hvem som er flest.

 

Landsmoderen og Statsmannen

Oppmtet p den frste statsminister-duellen mellom Erna Solberg og Jonas Gahr Stre brer bud om en spennende valgkamp. Innholdet i debatten var ikke s opplftende.

Som han sa det, mtelederen p tankesmien Civita frokostmte grytidlig onsdag morgen: I dag kommer vi til bli helt fulle.

Ogs de to duellantene gjorde sitt ytterste:

Statsminister Erna Solberg i grnn og bl sommerkjole med grnn jakke. Jonas Gahr Stre i gr dress og rdt slips. Begge godt forberedt, begge offensive og slagferdige og til tider morsomme.

Og allerede n kan vi dermed ane litt av taktikken og de interne diskusjonene i de to partiapparatene foran den kommende valgkampen. Om vi tolker debatten i dag riktig, skal Erna videreutvikles og framst som Landsmoderen. Jonas skal presenteres som Statsmannen

Men NB, her snakker vi ikke om politikk, men om typer - hvor modellene finnes bde her hjemme og i utlandet. Som landsmoder har du bde Gro Harlem Brundtland og Angela Merkel. Som statsmann med rdt maktslips kan vi trekke fram Helmut Kohl eller Bill Clinton.

Men her er ogs noe av problemet: 

P forhnd var de to duellantene blitt enige om diskutere nringspolitikk, skole og helse. Og p de fleste omrdene er det nesten ikke mulig oppdage forskjellene mellom dem.

Ikke at forskjellene ikke finnes. Men i debatten i dag var det nesten bare i formuesskatten ulikhetene kom fram. Solberg vil ha skattekutt for stimulere nringslivet. Stre tror ikke det virker og vil ha mer skattepenger til andre tiltak. 

Ellers dreier krangelen seg i forbausende liten grad om hva som er mlene - men om hvem som har gjort mest. Stre vil ruste opp de praktiske fagene. Solberg har gjort masse, og det viktigste er f folk til gjennomfre yrkesfagene.

Hvorfor la du ikke fram denne meldingen fr like fr sommerferien? Og hvorfor gjorde ikke dere mer de tte rene dere satt i regjering? 

Enkelte ganger er til og med rollene byttet om:

Hyres statsminister snakker om de som er nederst ved bordet. Mens Arbeiderpartiets statsministerkandidat snakker om hva nringslivslederne p Vestlandet nettopp har sagt til ham.

Civitafrokost er visstnok det nrmeste du kommer Osloeliten.

Det var Senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum som sa at Civitafrokost p Cafe Christiania ved Stortinget er det nrmeste man kommer Osloeliten.

Og hvis vi kan si at Hyre og Arbeiderpartiet er de to strste elitepartiene, vil nok dette vre det strste problemet deres i valgkampen:

Landsmoderen og Statsmannen er for like hverandre. De er nesten som to drper vann, der det bare er lysrefleksene som varierer fra sak til sak. 

Det betyr at valget i hy grad blir et personvalg. Hvem klarer inngi mest personlig tillit? Eller for bruke et sprsml fra gammel Watergate-retorikk:

Hvem av disse to ville du kjpt bruktbil av?

NRK planlegger bare en stor statsministerduell nrmere valget, men forhpentligvis vil vi mte Landsmoderen og Statsmannen ved flere anledninger.

Det mest spennende sprsmlet hittil ser ut til bli hvem som klarer fylle rollene sine best.

 

Nr rikingene br holde munn

Faksimile fra oppslag i Dagens Nringsliv.

Jeg tror f ting skader Hyre og Fremskrittspartiet mer i valgkampen enn sutrende milliardrer p fronten av Dagens Nringsliv.

Igjen er det Stein Erik Hagen som tar p seg den tunge oppgaven snakke velgerne til rette p vegne av de rikeste blant oss. Han gjorde det ogs for to r siden. Da var hans postulat at "I Norge er det vre rik synonymt med det vre utskjelt".

I dag gjentar han det hele i et stort anlagt intervju og frstesideoppslag i Dagens Nringsliv. N heter det at " vre rik er blitt et skjellsord" (bak betalingsmur).

Og ikke minst: "Det er provoserende at norske bedriftseiere (...) blir behandlet som en pariakaste her til lands".

Intet mindre.

For de som kanskje har glemt det, er paria navnet p den laveste, urrbare kasten i det indiske kastesystemet. De urene, de utsttte, de som m bo i egne omrder - til og med utenfor slummen. 

Der er det alts den tidligere Rimi-Hagen fler seg hensatt hver gang han slumper til nevne at han har en del penger.

Formlet med ytringen, ogs denne gangen, er lede oppmerksomheten mot formuesskatten, som Hagen mener virker mot sin hensikt.

Og la meg skynde meg presisere:  

Saklig sett har antakelig Hagen rett. 

Sannsynligvis finnes det mange bedre mter hente inn skattekroner fra velstende mennesker p enn formueskatt. Ogs sentrale Arbeiderparti-politikere har tidligere tatt til orde for en justering av dagens ordning - fordi den ikke virker etter hensikten.

Saklig sett har alts bde Hagen og Hyre her en god sak i valgkampen. 

Problemet er bare at Stein Erik Hagen gjr saken til en symbolsak. Det kan jo for s vidt vre lurt. Men da m man ha gode symboler.

Det er Stein Erik Hagen ikke.

Tvert om, med et lite understatement kan man vel driste seg til si at den tidligere kjpmannen med tilnavnet Rimi-Hagen har enkelte rsm tilbyeligheter til virke pomps.

Allerede tidlig i sin rikmannskarriere ble han kjent for forre prinsesse Mrtha Louise en hest. Ogs ekteskapet med den nesten adelige Mille-Marie Treschow ga ham et skinn av opphyd kongelighet - som s ble forsterket av hans etter hvert legendariske "sparetips" om bytte skjortesnipp hos skredderen i London. 

Det trekker heller ikke symbolikken i riktig retning nr han gruvekkende kan fortelle at datteren faktisk har vrt "ndt" til bo i Sveits i hele tte r for spare 2 milliarder kroner i formueskatt. 

Ok: Jeg beklager denne smule harselas med en som utvilsomt er en svrt dyktig forretningsmann, som har skapt tusenvis av arbeidsplasser, og som utvilsomt har bidratt positivt til norsk kultur- og nringsliv. 

Derfor skal jeg ogs ta med at Hagen har donert betydelige midler til gode forml, blant annet kreftsaken. Han har ogs tidligere  donert betydelige midler til Hyre og de andre borgerlige partiene.

Men som det heter i ordtaket: Hva skal man med fiender nr man har slike venner.

Problemet er at Stein Erik Hagen med sine utspill gr rett inn i klisjeen om den sutrende duksen som bare tenker p seg selv. Han bekrefter venstresidens verste karikatur av de aller rikeste. Og han gjr seg selv til symbol p de som bare vil snike seg unna fellesskapets forpliktelser.

N skal vi selvsagt ikke overdrive Stein Erik Hagens betydning. Men om det hadde vrt valg i dag, skal du ikke se bort fra at flere enn vanlig ville stemme til venstre i det politiske landskapet. Og at utspillet sledes er reneste gavepakken for Arbeiderpartiet, SV og Rdt.

Ikke fordi velgerne er tilhengere av formuesskatt, men fordi de vil ta avstand fra symbolet Stein Erik Hagen.

 

Refleksene mot Listhaug

Sylvi Listhaug. Profilbilde fra Facebook

Sylvi Listhaug er en kontroversiell person. S kontroversiell at enkelte reagerer nrmest p refleks hver gang hun ytrer seg. Det er ikke ndvendigvis Listhaugs feil.

Innvandrings- og integreringsministeren er tilbake fra mammapermisjon, og som ventet har utspillene og reaksjonene kommet tett. 

I forrige uke oppfordret hun lrerne til rapportere elevene sine dersom de var p ferie i hjemlandet, noe som fikk blant annet meg til reagere skarpt i kommentaren Nei til angiveri. Da var det p sin plass reagere.

Men ved inngangen til helga deltok hun p en konferanse mot terrorisme i Sarpsborg, der hun konfronterte den pakistanske hovedtaleren Dr. Muhammad Tahir-ul-Qadri med tidligere uttalelser om ddsstraff for blasfemi. Det fortjener hun kanskje ros for? 

Men nei, i NRK heter det at hun "gikk til angrep mot hovedtaler under arrangement mot ekstremisme". Og Shoaib Sultan, som ofte er en konstruktiv brobygger, mente det var "feil sted" ta det opp.

Les ogs Mahmoud Farahmand: Sekt med statssttte

- Frekkhet er ikke en norsk verdi. Det var ikke noen grunn til si det p den mten til en gjest, mente han i flge NRK.

Jeg mener at reaksjonene p Listhaug er enda et komisk, eller tragisk, utslag av de nrmest betongliknende bsene i innvandrings- og islamdebatten. Enten er du for Listhaug, eller s er du mot henne. Enten er du mot innvandring og islam, eller s er du for.

For det frste: At Listhaug konfronterer en framtredende teolog som tidligere har snakket med to tunger om blant annet ddsstraff for blasfemi (se videoklipp fra dansk tv her) er helt p sin plass. Det er ogs betegnende at mannen ikke ville svare p Listhaugs sprsml, og nektet stillte til intervju etterp. 

For det andre: Det er p tide at vi snart kommer oss ut av bsene. Noen ganger tar Listhaug feil og avslrer holdninger som etter min mening ikke passer i et liberalt samfunn. Noen ganger har hun rett. innrmme dette vil fre til bedre debatter. 

LES OGS: Er det s lurt gi Listhaug skylda for alt?

For det tredje: Vi norske journalister og medier m snart begynne ta de islamske imamene og teologene p alvor. I motsetning til Shoaib Sultan mener jeg vi er altfor hflige overfor bde utenlandske gjester og hjemlige religise ledere. At ikke hovedtaleren i Sarpsborg vakte oppmerksomhet fr Listhaug stilte sine sprsml, er rett og slett en unnlatelsessynd av oss som jobber i mediene.

Norsk presse har heldigvis ikke for vane vre overdrevent rbdige overfor kristne mrkemenn. Muslimske mrkemenn br behandles p samme mte.

 

Nei til angiveri

Sylvi Listhaug ber skolen og lrerne om rapportere til utlendingsmyndighetene. Skjermdump Dagsrevyen.

Sylvi Listhaug foreslr at lrere i den norske skolen br melde fra dersom elever drar p ferie til hjemlandet familien har flyktet fra. Det er et pussig forslag fra en statsrd fra et liberalt parti.

Det er lett forst bakgrunnen for utspillet fra innvandrings- og integreringsministeren: 

UDI har i dag et syttitalls saker der de mistenker at flyktninger har reist p ferie til det landet de har flyktet fra, rett etter at de er innvilget opphold her. Dette strider mot folks rettsflelse, og er med undergrave asylinstituttet. 

Jeg mener derfor det er viktig at UDI tar disse sakene alvorlig. Om folk kan reise p ferie med familien til hjemlandet, er det vanskelig tro at de har vrt s veldig forfulgt og i livsfare der. 

S langt er jeg enig med Listhaug, og ikke med Ann-Magrit Austen i Norsk organisasjon for asylskere (NOAS), som nrmest p refleks gr i forsvar for mulige lovbrudd.

Men enigheten med Listhaug stopper der.  

For som Sylvi Listhaug sikkert lrte p lrerhyskolen, er det ikke alltid slik at mlet helliger midlet. Det hun foreslr er nemlig at skolen og norske lrere skal drive angiveri mot elevene sine. Det br de ikke gjre.

De fleste vil skjnne at skolen og lrerne er avhengig av tillit fra elevene, og dette m selvsagt gjelde alle elevene, ogs de med utenlandsk bakgrunn. En lrer er ansatt for gjre jobben sin som lrer, ikke for vre myndighetenes eller politiets forlengede arm inn i klasserommet. 

Uten sammenlikning forvrig, s bringer utspillet unektelig tankene til st-Tyskland og det forhatte hemmelige STASI-politiet i perioden 1950 - 1990. Ulike kilder anslr at Stasi p det meste hadde over 90.000 ansatte. I tillegg kom over 100.000 skalte informanter, som hjalp myndighetene med informasjon om naboer, kolleger, venner og familiemedlemmer.

Mange av disse var lrere. 

Jeg tror ikke Sylvi Listhaug nsker et slikt samfunn. Men nettopp derfor br hun som statsrd i en norsk demokratisk regjering tenke nyere gjennom hvilke signaler hun sender ut.

Som privatpersoner str vi ansvarlig for vre egne moralske valg. Som privatperson kan jeg velge ringe UDI om jeg fr mistanke om at en psttt forfulgt har vrt p ferie i hjemlandet. Som privatperson kan jeg ogs velge skjule en asylsker som str i fare for bli kastet ut. Det er valg jeg selv m st moralsk, og eventuelt juridisk, ansvarlig for.

Men en lrer er en offentlig tjenesteperson. Og offentlige tjenestepersoner har ulike oppgaver. Leger og sosialarbeidere skal hjelpe folk. Lrere skal undervise folk. Politi og innvandringsmyndigheter skal arrestere og eventuelt kaste ut folk.

Blander vi disse rollene, begynner vi med en gang nrme oss ideologier og samfunnssystemer vi ikke nsker sammenlikne oss med.

Det kler et liberalt parti som Fremskrittspartiet svrt drlig. Det kler ogs en norsk regjering drlig.

 

 

Den gale professoren - 2

Flg med i vr sommerfljetong! I gr om en gal professor i Stavanger! I dag om enda en gal professor fra Stavanger - om han som mener at de dumme ikke br f stemme! 

Myten om "den gale professoren" har mange varianter i folkelige fortellinger. Men jammen finnes de i virkeligheten ogs, og i sommer har de virkelig ftt boltre seg i norske medier. S om du fler at du har gtt glipp av rets heteste sommerdebatter: Fortvil ikke, her er sommerdebatthjelpen!

I gr handlet det alts om Den gale professoren - 1, om han som sendte slibrige meldinger til kvinnelige studenter.  

I dag gr vi videre til Den gale professoren - 2, ogs han fra Stavanger.  Og denne gangen kan vi virkelig slippe den folkelige humoren ls. For ja, noen ganger er det lov le hyt og hjertelig av akademikere og andre skalt lrde. Hr bare:

Kristian Skagen Ekeli, som er professor i filosofi ved Universitetet i Stavanger, har sammen med frsteamanuensis Espen Gamlund i Bergen funnet ut at mange velgere egentlig er for dumme til stemme.  

Kristian Skagen Ekeli, professor i filosofi. Foto: UiS

I en kronikk i Aftenposten mente de i fullt alvor at uvitende, uansvarlige og irrasjonelle borgere har en moralsk plikt til avst fra borgerplikten. De kan nemlig for lite om politikk. Resultatet har vi sett i USA, der alle dummingene klarte f valgt Donald Trump. Derfor, mener professoren og frsteamanuensen, er det ingen grunn til vise demokratisk respekt overfor personer som ikke vet hva de gjr.

Derimot br inkompetente velgere vise andre respekt ved ikke stemme ved hstens valg.

N er det ikke noe nytt gjennom historien at filosofer eller andre frikoplede tenkere kan utvikle fascistoide trekk i sin forakt for vanlige folk som arbeider og sliter med sitt. 

Det som er oppsiktsvekkende, er at de to akademikerne ikke et yeblikk reflekterer over det springende punktet:

Hvem skal bestemme hvem som er for dumme til  stemme?

Man kan jo lett komme i den situasjonen at de som er for dumme til stemme er s dumme at de ikke skjnner selv at de er for dumme til stemme - skjnner?

Hva skal vi gjre da? Opptaksprve kanskje? Hvem skal i s fall lage prven? Hvilke sprsml skal vi stille? Hva er minstekravet?

For vre alvorlig:

Demokratiet har mange svakheter. Men en av styrkene er at det henter innspill og ideer fra alle typer folk, som kan ulike ting: En kjpmann kan noe om konomi. En murer kan noe om fysisk arbeid. En arbeidsledig kan noe om utenforskap. En pasient vet noe om behovet for omsorg. Til og med en filosof kan bidra med noe om han bare skjerper seg litt. 

Derimot kunne det vre fristende be Universitetet i Stavanger om teste sine egne folk med jevne mellomrom. En passende oppgave kunne vre be alle ansatte reflektere over flgende postulat av Fredrik Stabel i legendariske Dusteforbundet:

"En hvilken som helst idiot kan oppdage at han er et geni nr andre forteller ham det. Kun den virkelig geniale er i stand til oppdage det selv."

LES OGS: Den gale professoren - 1

Myten om "den gale professor" lever srlig i science fiction-litteraturen. I denne boka beskrevet av radarparet Jon Bing & Tor ge Bringsvrd.