hits

august 2016

Hva kan vi gjre med Facebook?

Sprsmlet "Hva kan vi gjre med Facebook" er selvsagt litt optimistisk. En mer pessimistisk variant ville vre "Hva kan Facebook gjre med oss?"

Det frste sprsmlet reises p bakgrunn av bachelor-oppgaven til student Hannah Kols ved Mediehgskolen Gimlekollen. Hun har sett nrmer p hva fem norske medier deler p Facebook. Det andre sprsmlet er aktuelt p grunn av  den amerikanske gigantens sensur av bilder og meninger.

Det frste frst:

 

Mediehus som deler flest saker p Facebook som i mindre grad er vesentlig for samfunnsoppdraget (Illustrasjoner fra oppgave).

 

I en artikkel hos Medier24.com ppeker Kols at Facebook spiller en stadig viktigere rolle for hvilke nyheter folk flest konsumerer, og at det dermed kan vre farlig for demokratiet dersom mediene i for stor grad legger ut "uviktige" saker innen "egenpromotering, kjendis, sport, forbruker, kultur/underholdning".

Som vi ser er det VG og TV 2-nyhetene som topper statistikken. Nettavisen er ikke med, men jeg kan ikke tenke meg at vi ville vrt noe srlig bedre enn disse. 

Men i illustrasjonen fra Aftenposten en tilfeldig dag er det tydelig hva folk liker og deler. Det skalte mamma-stuntet fr 623 likes, mens den "viktige" flomsaken fr ett. 


Illustrasjon fra Aftenposten-statistikk en tilfeldig dag.

 

Dette reiser selvsagt sprsml om hna og egget: Legger mediene ut de uviktige sakene fordi det er disse de nsker at folk skal lese, eller blir de lagt ut fordi all statistikk viser at det er dette folk vil ha?

Det er selvsagt det siste. Alle mediehusene har eksperter p dette, og etter hvert har det avleiret seg mye kunnskap om hva du og jeg liker og deler p Facebook. Dermed gir vi deg det du vil ha.

Likevel er det en god observasjon, og enda en pminning om de sosiale medienes funksjon som ekkokammer: Ikke bare gir algoritmene i Facebook deg bare det du vil ha - vi i mediene er aktivt med og forsterker den samme tendensen. 

Dataene er innhentet i lpet av et avgrenset tidsrom, nrmere bestemt i lpet av en uke.

Noen vil kanskje si at et slikt "ukesbilde" er for lite til si noe som helst, men jeg tror de fleste metodelrere vil mene at det er nok til peke p en gyldig tendens.

(Teksten fortsetter under bildet)


Eksempel p sak som ikke er blant de viktigste i verden, men som skaper stort engasjement blant folk flest.


Mer politisk betent blir det imidlertid nr vi gr til det andre sprsmlet: 

Forrige helg kunne Nettavisen fortelle at forfatteren Tom Egeland fikk fjernet ett av det ikoniske bildene han hadde lagt ut p sin Facebook-side, bilder som hadde gjort noe med oss og antakelig ftt konkret, politisk betydning. Ett av dem var Nick Uts bermte bilde fra Vietnam-krigen, bildet som han senere fikk Pulitzerprisen for.  

(teksten fortsetter under bildet)


Khim Phuc var ni r gammel da ett av verdens mest bermte bilder ble tatt i 1972. Hun fikk senere behandling for omfattende napalmskader p huden. (Foto: Nick Ut).

rsaken til at bildet ble tatt vekk var de "generelle reglene om nakenhet" - som Facebook tidligere har redegjort for overfor Nettavisen:

Les ogs: 3 nye ting du vil vite om Facebook

Direkte parodisk ble det da Facebook ogs tok vekk en tekst av Anine Kierulf, en av Norges fremste ekspert p - ja, nettopp ytringsfrihet. Her stilte Kierulf sprsml ved reglene, srlig Facebooks egen unntaksregel om "innhold i undervisningsyemed". Etter min mening er det penbart at det bermte krigsbildet gjerne kunne blitt kategorisert som det.

(teksten fortsetter under bildet)


Facebook beklager at teksten til Anine Kierulf ble tatt vekk. N er den tilbake igjen, sier de.

 

Teksten til Kierulf er n p plass igjen, og i en mail til Nettavisen sier Facebooks Norden-kommunikasjonssjef Peter Munster at "hvor det er mennesker involvert vil det alltid skje feil, og vi gjr det beste vi kan for rette p dem s snart vi blir gjort oppmerksomme p dem." Ut over det vil han ikke kommentere enkeltsaker.

Det er ingen tvil om at Facebook har juridisk rett til gjre hva de vil inne p sitt eget nettsted. Jeg synes likevel det er dypt problematisk, ikke bare fordi det gr ut over din og min ytringsfrihet.

Men ogs fordi norske medier, som tidligere omtalt, daglig sitter og deler hundrevis, kanskje tusenvis av artikler p nettopp Facebook. I tillegg til at en rekke norske medier, inkludert Nettavisen, er blitt ivrige brukere av Instant Articles - der artiklene ikke bare blir delt, men lagt direkte ut p Facebook.

Den puritanske naken-praksisen vil uvegerlig fre til selvsensur, der redigerere og redaktrer etter hvert blir forsiktige med hva de deler eller legger  ut, fordi det blir s mye "hazzle" om noe forsvinner. 

Jeg skrev at tittelsprsmlet er litt optimistisk, fordi det kanskje ikke er s mye vi fr gjort med Facebook. Fordi de er s store, og vi er s sm.

Men Facebook har tidligere godtatt ammebilder etter press fra publikum. N er det p tide at mediene presser p for  stoppe regelrytteriet som fjerner historiske bilder og klassiske skulpturer. Jeg er enig i at det m vre grenser - ogs for gi fra seg redaktransvar.

 

Omdals hersketeknikker

(Denne artikkelen er frst publisert som tilsvar til Sven Egil Omdals spalte Fripenn i Stavanger Aftenblad, Fdrelandsvennen og Adresseavisen)

Du kjenner kanskje fenomenet: du koser deg med en avis og leser gode og innsiktsfulle artikler og kommentarer - helt til du kommer til noe du virkelig har greie p. Da ser du alle unyaktighetene, og alle feilene ...


Sven Egil Omdal bruker hersketeknikk, slurv og juks for  forgifte en allerede forkvaklet debatt. (Faksimile Stavanger Aftenblad)

 

Slik har jeg det n med Sven Egil Omdal. Med sin sylkvasse penn har han vrt en av mine yndlingskommentatorer. Jeg har elsket hans giftige kommentarer og infame poeng.

Men lrdag skriver han om Nettavisens dekning av innvandring og kriminalitet, i kommentaren Faren ved hete Abdil. (Bak betalingsmur - du kan ogs lese Omdals kommentar her.)

Da ser jeg plutselig at kommentaren bare er retorisk form, nesten ingenting innhold. Og at det vesle som er av innhold hovedsakelig bestr av slurv eller juks.

P sedvanlig vis kaller Omdal Nettavisen for en "foringsmaskin for fordommer". Bakgrunnen er en kronikk av politiinspektr Thomas Utne Pettersen i Haugesunds Avis for et par uker siden. Den var ogs gjesteblogg i Nettavisen, og vi fulgte opp med kommentarer fra politikerne. Inspektren fikk frst sttte av statsrdene Anundsen og Listhaug (kanskje ikke overraskende), og s kraftig motbr av Ap-politiker Stein-Erik Lauvss. 

Nettavisen brakte deretter to innsiktsfulle blogger fra en jurist og en forfatter, som begge kom med sterk kritikk av inspektren. I tillegg hadde vi redaksjonelle artikler der vi ved hjelp av tilgjengelig statistikk underskte inspektrens pstander nrmere. Ganske balansert, med andre ord.

S, til sist viste vi et "ukesbilde" fra Oslo tingrett, som viste en klar overvekt av utenlandske navn blant de tiltalte. Det er denne artikkelen som vekker Omdals hellige vrede.

LES OGS: Nr svenskesyken gjr deg dummere enn du er

LES OGS: Borgersrud skaper klima for mer rasisme, ikke mindre

Slurv eller juks nr 1: Omdal skriver at Nettavisen ble s "begeistret for politiinspektrens metode at de gjorde den til sin egen. Alternativt kunne de lyttet til de som allerede hadde plukket i stykker den tendensise statistikkbruken hans".

Det er bare det at det nettopp var i Nettavisen den ble plukket i stykker. Blant annet ppekte advokat John Christian Elden (i Nettavisen) at selvsagt var utlendinger overrepresentert i varetekt, de ble jo varetektsfengslet nettopp pga faren for at de kunne stikke av. Men det fikk visst ikke Omdal med seg, eller det passet ikke inn.

Slurv eller juks nr 2: P samme mte forsker Omdal sl Nettavisen i hartkorn med inspektren fordi han "sauset sammen andekdoter og tendensise statistikker" for vise at "frykt for flyktninger var hyst rasjonell og berettiget."

Men det var jo nettopp Nettavisens journalist som fant fram til statistikken som viser at det ikke er asylskere og flyktninger som ker statistikken, men tvert om europeiske Schengen-borgere. Sjefredaktr Gunnar Stavrum skrev til og med en Nettavisen mener-artikkel som ppekte akkurat dette. Men det fikk visst Ikke Omdal med seg, eller det passet ikke inn.

Slurv og juks nr 3: S gjr Omdal seg morsom over at Nettavisens journalist i artikkelen fra tingretten ogs tok med saker mot folk som nektet godta forelegg for ikke hre p politiet, eller ikke overholdt vikeplikten. "Som alle vet, er vikeplikt en viktig del av norsk kultur", skriver Omdal muntert.

Det er bare det at i forseelser er norske navn i klar overvekt. Om vi ikke hadde tatt med slike forseelser, men bare hadde tatt med straffesaker, hadde tallene sett enda skjevere ut. Men det fikk visst ikke Omdal med seg, eller det passet ikke inn.

Slurv eller juks nr 4: S forsker Omdal la det se ut som om det var Nettavisen som "etter et dgn mtte innrmme at de hadde operert med feil tall."

Nettavisen "innrmmet" ikke noe som helst. Det var tingretten som hadde lagt ut ufullstendige opplysninger om tiltalene p sitt nettsted domstol.no, og som senere utfylte seg selv. Det brakte vi selvsagt videre til vre lesere. Bildet viste forvrig den samme tendensen, om enn noe svakere. Vi tok ogs med tall fra uken etterp, som viste det samme. Men det fikk visst ikke Omdal med seg, eller det passet ikke inn.

S til det vi kan vre enige om: Nettavisens utvalg (bare to etterflgende uker) er noks tynt. Tallene er ikke representative, og de kan ikke brukes til trekke konklusjoner. Men det gjorde vi ganske grundig rede for, og presiserte ganske nye. Premissene var ganske klare: dette var ikke forskning, og ikke statistikk.

Situasjonsbildet fra Oslo tingrett er likevel tydelig nok til peke p et fenomen som burde underskes nrmere. Det mente Shoaib Sultan i Antirasistisk senter ogs.

Her kunne vi alts hatt en interessant diskusjon om metodebruk, slik som vi har p det fleste andre journalistiske omrder. Men det er ikke Omdal interessert i. Han bruker heller sin aller giftigste retoriske evner til mistenkeliggjre "motstanderens" motiver.

Med utilslrt hersketeknikk gjr han sitt ytterste for forgifte en allerede forkvaklet debatt. En debatt der det er omtrent umulig plassere seg i sentrum, men der du nesten uten unntak blir skjelt ut som enten "rasist" eller "landsforrder" straks du pner munnen.

Fordi hver gang noen forsker reise en debatt eller peke p et fenomen, s kommer det alltid en eller annen Omdal-type og slenger en stinkbombe inn  i rommet slik at alle m forlate lokalet.

Stinkbomben kan komme fra venstre eller hyre. Men resultatet er at vi nesten ikke har journalistikk p feltet, fordi journalistene og mediene er redde for ta i problematikken. Vi har nesten ikke forskning heller, fordi ogs forskerne er redde - og politikerne. For hver gang noen foreslr bevilge penger til forskning kommer det noen og mistenkeliggjr motivet.

Jeg synes det er p tide at vi slutter med det. Fakta har aldri skadet noen, heller ikke om de er ufullstendige. For da kan de suppleres med flere fakta.

Det som virkelig skader oss, er den evige mistenkeliggjringen og trangen til dekke over ubehagelige fakta - som igjen skaper mistanke blant folk flest om at mediene og eliten forsker skjule noe. Slik mange har hevdet det er i Sverige. Det er farlig for demokratiet.

Hersketeknikkene til Omdal representerer venstresiden, men jeg vet at store grupper langt inne i SV og Rdt er mkk lei disse evinnelige giftpinnene som gjr at vi aldri kommer ut av skyttergravene.

Det er p tide vi senker skuldrene og setter oss ned og snakker sammen. S kan Sven Egil Omdal og andre "herskere" bale rundt med de gamle fiendebildene sine selv.

Derfor m vi si nei til burkini-forbud

I dag skal den franske grunnlovsdomstolen ta stilling til om burkini-forbudet p Rivieraen er i strid med den franske grunnloven. Samtidig foreslr Aina Stenersen i Oslo Frp innfre burkini-forbud ogs p norske badestrender. Det er minst tre grunner til at et slikt forslag br avvises.


Muslimsk kvinne godt tildekket p europeisk badestrand skaper sterke flelser. Men vi kan ikke forby alt vi ikke liker. Foto: Reuters
 

For presisere frst:

Jeg har stor forstelse for de sterke flelsene som nyskapningen burkini skaper blant badeglade europeere - og blant liberale muslimer. Les for eksempel Nettavisen-blogger Mina Bais sterke argumentasjon for et forbud i bloggen Frankrikes burkini-forbud.

Hennes norsk-iranske bakgrunn gir frstehnds kjennskap til saken, og hun beskriver levende hvordan mange muslimske kvinner utvikler alvorlige komplekser for sin egen hud, kropp, seksualitet og hr p grunn av den patriarkalske kulturen.

Likevel:

For det frste mener jeg forbudet m avvises av rent prinsipielle grunner. I Europa lever vi i frie, liberale samfunn, der verken lovgivere eller ptalemyndighet har noe med hvordan vi gr kledd. Om en kvinne bader fullt pkledd, kan vi godt mislike det. Vi kan ogs argumentere mot det, og sprre hvorfor i all verden hun vil gjre noe s dustete.

Men vi har ingen rett til forby det. Det er ikke statens oppgave bestemme hvordan vi gr kledd.

Det var nok mange som hadde lyst til forby europeiske jenter bade toppls p 70- og 80-tallet ogs, bde i Norge og i for eksempel det noe mer ortodokse Hellas. Men et liberalt sinnelag og et godt lovverk hindret dem.  

For det andre tror jeg det er en taktisk kjempetabbe. De lokale myndighetene i Nice begrunner det med at badeklrne kan skape uro i en tid hvor Frankrike er i alarmberedskap p grunn av terrorangrepene. Forbudet er alts et ledd i en slags kulturstrid mellom "oss" og "dem", mellom vre vestlige demokratier og ekstreme islamske grupperinger.

Men tenk p hvordan dette ser ut for muslimer verden over. Tenk for et propagadaovertak IS og liknende grupper har ftt nr de n kan g rundt med bilder si:

Se! Slik behandler de muslimer i Vesten! Der gr det vpnet politi rundt p badestrendene og beordrer dydige kvinner til kle av seg!

Og det verste er jo at det er sant!

For det tredje tror jeg det er uklokt rent psykologisk. Det er utallige eksempler p at grupper som blir angrepet "utenfra", heller slutter rekkene enn fye seg etter press.

Slik risikerer vi at helt vanlige muslimer, som i utgangspunktet aldri hadde tenkt ikle seg noe burkini, gjr det i ren protest - eller begynner sympatisere med dem som gjr det. Dermed risikerer vi oppn det motsatte av det vi nsker

Den samme mekanismen er kjent fra vr egen historie. Alf Gjsund fortalte tidligere denne uka i Vrt Land om hvordan hans egen menighet, Smiths Venner, tidligere tvang jentene sine til g med dydige, lange kjoler p skolen. Helt til menighetens ledere lempet p reglene, helt frivillig.

"Det ville aldri skjedd dersom det offentlige forskte tvinge dem. Garantert."

Liberale demokratier vil bruke autoritre metoder for vise at vi er liberale demokratier.

Den fella br vi ikke g i.   

 

Borgersrud skaper klima for mer rasisme, ikke mindre

Aslak Borgersrud i Dagsavisen gir seg ikke, og fyrer i dag av et nytt angrep mot Nettavisen i en kommentar med tittel Innvandring i krim og virkelighet.   


Aslak Borgersud begrunner sine utbrudd med at han er antirasist.
 

Les ogs min blogg fra i gr: Nr svenskesyken gjr deg dummere enn du er.

 

Riktig nok har Borgersrud moderert seg kraftig siden i gr. N forklarer han sitt politiske eller moralske ststed med at han er antirasist:

"Jeg er antirasist. Jeg mener undertrykking basert p hudfarge, opprinnelsesland eller religion er urettferdig og livsfarlig. Jeg drmmer om en verden hvor alle kan vre den de er, hvor som helst i verden. Jeg hper at jeg en gang kan bo et sted hvor ingen er redde for hverandre basert p hudfarge eller religion."

S er det bare det at det er jeg ogs. Jeg er ogs antirasist.

Jeg kan forsikre Borgersrud om at jeg er fullstendig enig i det han skriver om undertrykking basert p hudfarge, opprinnelsesland eller religion. Jeg er ogs enig i hans drm om en verden der ingen er redde for hverandre. Jeg er ogs enig i flgende observasjon:

"Og s viser det seg jo gjerne, at folk som er venner med innvandrere eller har innvandrere i barnehagen til barna er mer positive til innvandring, og mindre rasistiske i sine holdninger."

Men s skriver han: 

"Og det gjr nok noe med hvordan jeg skriver."

Det er dessverre her det gr galt for Borgersrud. Han gjr det kanskje i beste mening, han vil kanskje bare godt mot sine medmennesker, og han gjr det kanskje ut fra en oppfatning om et slags moralsk overtak.

Men det gjr ganske riktig noe med hvordan han skriver.

Det gjr nemlig at han kan skjelle ut andre for ikke vre like moralske eller rettferdige som han, han kan mistenkeliggjre andre for motivene de har, og han kan for eksempel f seg til si om folk som er uenige med ham at de "spraymaler virkeligheten med brunt".

Med andre ord: "De som ikke er med meg, er mot meg".

Den ideologien kjenner vi - fra begge sider i debatten. Det er den ideologien som overoppheter og forkvakler den norske debatten og gjr at "rasist" og "landsforrder-skjellsordene fyker over skyttergravene.

Men det som gjr at Borgersrud havner utfor grfta saklig sett, er denne:

"For eksempel mener jeg det er farlig og dumt konstruere tall som viser at innvandrere er mer kriminelle enn nordmenn, hvis det ikke er sant."

Det er bare det at det er sant.

Tallene er ikke konstruert. Tilgjengelig statistikk viser det. Og vre yeblikksbilder fra Oslo Tingrett viser det.

Les ogs: Tiltalte i Oslo tingrett en tilfeldig uke: 35 tiltalte - 8 norske eller nordiske navn.

Les ogs: Oslo tingrett fant flere utenlandske og norske navn 

Hvis vi ikke erkjenner det, men fortsetter benekte og bortforklare i redsel for "gi grobunn for rasisme",  kan vi heller ikke gjre noe med rsakene til det. At det kanskje dreier seg om fattigdom, sosiale forskjeller, utenforskap eller ensidig befolkningssammensetning - hva vet jeg.

Vi vil heller ikke se at vi trenger mer forskning om det.

Les ogs: Her er tallene p utlendinger og kriminalitet

Nettavisens dekning de siste ukene har blant annet ftt fram at det ikke er flyktninger og asylskere som str bak den utenlandske kriminaliteten, men derimot europeere fra Schengen.

Er ikke det ganske nyttig  f fram i "rasisme-debatten"?

Faktum er at fakta aldri skadet noen, selv om de noen ganger er ufullstendige. For da kan de bli mer fullstendige etter hvert.

Det som derimot gjr skade er ulne bortforklaringer og rene fornektelser som gir mistanke om at mediene og eliten i Norge skjuler noe som vanlige folk ikke skal vite om. Slik kan Borgersruds selvrettferdige debattform vre med skape klima for mer rasisme, ikke mindre. Det er her parallellen til Sverige kommer inn.  

Som nyhetsredaktr i Nettavisen har jeg ingen annen agenda enn grave fram mest mulig fakta og skape en god debatt om et vanskelig emne. Det skal Nettavisen fortsette med.

Slik hper jeg skape grobunn for mindre rasisme, ikke mer.

 

 

 

 

 

Nr svenskesyken gjr deg dummere enn du er

Aslak Borgersrud i Dagsavisen er tydeligvis en av journalistene her i landet som helst skulle jobbet i Sverige. Der kunne han stukket hodet i sanden og brukt strutsefjrene sine til sl p tastaturet i forsk p forme virkeligheten slik den egentlig burde ha vrt. 


Mange utenlandske navn i Oslo tingrett. Enkelte er sladdet fordi det er s f med akkurat disse fornavnene i Norge.

 

I gr skrev han om Nettavisen i en kommentar med tittel "Dette er ikke kriminalstatistikk. Det er vill gjetning." Her beskriver han det han mener er et "bunniv for norsk nettjournalistikk".

Intet mindre. 

Det han reagerer p er en av Nettavisens mange artikler om norsk kriminalstatisistikk i denne og forrige uke: Tiltalte i Oslo tingrett en tilfeldig uke: 35 tiltalte. 8 norske eller nordiske navn.

En artikkel som i flge Borgersrud "penbart er skrevet for f leserne til dirre i harme og frykt". 

I en fullstendig faktabasert sak gikk vi gjennom de 35 sakene som var oppe i Oslo tingrett forrige uke. Vi ppekte nyaktig det tittelen sa: At av de tiltalte i forrige uke hadde 27 utenlandske navn, bare tte av de 35 tiltalte hadde norske eller nordiske navn. Vi presiserte at dette gjaldt akkurat forrige uke, og at det ikke var gyldig som generell statistikk. 

Og nei, Borgersrud: Vr journalist s ikke "navn p en tavle". Ogs vr journalist er fullstendig klar over at fornavn ikke er tilstrekkelig til si noe sikkert, og at "en Youssef kan vre norsk eller pakistansk, engelsk eller fra USA". Derfor gikk han selvsagt inn i dokumentene, og kikket nrmere p bde etternavn og andre detaljer. 

Vi presiserte ogs at dette godt kan dreie seg om norske statsborgere, for det sier ikke dokumentene noe om. 

Men du trenger ikke gjre deg dummere enn du er, Borgersrud:

(teksten fortsetter under bildet)


Aslak Borgersrud, kommentator i Dagsavisen. Foto: Scanpix   

 

27 stk Youssef eller Jacek kan selvsagt vre sjette generasjons nordmenn fra Gjvik eller Hjrungavg - alle sammen. Men for de fleste av oss er det penbart at deres primre tilknytning sannsynligvis er annet steds fra. 

Artikkelen gir med andre ord et tilnrmet korrekt tidsbilde av tilstanden i Oslo tingrett akkurat i forrige uke. Etter hvert utvidet vi med et "yeblikksbilde" fra denne uken ogs. Da kunne vi se at av 51 saker var det denne uken 31 tiltalte som hadde utenlandske navn - mens 20 hadde norske eller nordiske. Et klart flertall av utenlandsklingende navn innvrende uke ogs, alts.

Dette er likevel ikke poenget.

Det er ingen problemer innrmme at en artikkel med tall fra en eller to uker er altfor spinkelt til si noe om kriminalstatistikk dersom den sto alene.

Men det gjorde den ikke. Artikkelen gikk inn i en strre reportasjeserie som startet med en kronikk av politiinspektr Thomas Utne Pettersen i Haugesund, som skrev om overvekt av utlendinger i arresten. 

Han fikk sttte av Frp-statsrdene Anundsen og Listhaug, men ble motsagt av Ap-politikeren Stein-Erik Lauvss. Ogs forfatter Tor Inge Vormedal og advokat Silje Christine Hellesen kom med innsiktsfull kritikk av politiinspektrens gjesteblogg.  

P bakgrunn av denne debatten gikk vr journalist nrmere inn i materien. Frst i artikkelen Her er tallene p utlendinger og kriminalitet, hvor bde SSB-statistikk og Kripos-tall viser at Utne Pettersen delvis har rett: Utlendinger er overrepresentert nr det gjelder kriminalitet. 

Men han fikk ogs fram at det ikke er flyktninger og asylskere som er gjengangere p kriminalstatistikken - men helst grupper av mennesker fra Schengen-landene, alts statsborgere i andre europeiske land som for eksempel Polen, Romania og Litauen.

Men disse artiklene og bloggene gadd du kanskje ikke lese, Borgersrud? 

Kriminalstatistikk over nordmenn og utlendinger er et vanskelig felt. P noen omrder fres statistikk med statsborgerskap, mens andre operer med fdeland. Begge deler kan i mange tilfeller gi et skjevt inntrykk.

Det har ogs historisk vrt betydelig motvilje mot f fram slik statistikk. Fordi man har vrt redd for at den kunne misbrukes. Eller for bruke Borgersruds ord: det kan "skape grobunn for rasisme." 

Akkurat som i Sverige, alts.

Derfor gjorde Nettavisen enda et forsk p f fram ytterligere et utsnitt av virkeligheten: Hvordan ser virkeligheten ut i Oslo tingrett akkurat denne uka? Hvordan ser det ut for dem som jobber der akkurat n? Hva kan vi for eksempel lese ut fra navnene p de som str tiltalt?

En slik journalistisk metode er helt vanlig, til og med i store reportasjebker fra Norges mest respekterte utenriksjournalister: Hvordan ser det ut i akkurat denne bittelille delen av Tsjetsjenia akkurat i disse f dagene jeg er der? Slike yeblikksbilder gir likevel innsikt, selv om de ikke pretenderer gi et "statistisk" riktig bilde. Poenget er at du m gjre premisset klart. Det gjorde Nettavisen.

Det vi har presentert er harde fakta. Fakta fra forrige uke, i tillegg til fakta fra denne uka i artikkelen Utenlandske navn i flertall - vi m ikke bortforklare slike tall.  

Og det er ikke fakta som skaper grobunn for rasisme, Borgersrud. Fakta har aldri skadet noen. 

Jeg har tvert i mot full tiltro til at det norske folk tler f servert fakta - selv om faktaene i noen tilfeller er ufullstendige. Og at harde fakta til og med er livsviktig for skape en ordentlig debatt - som igjen er livsviktig for finne gode lsninger.  

Det som delegger og forkvakler enhver saklig debatt er derimot disse evinnelige bortforklaringene, denne fornektelsen og mistenkeliggjringen, denne typisk svenske mten forske kneble motstanderne p ved slynge ut rasismebegrepet i tide og utide. 

Akkurat slik som du, Borgersrud.

Det er du som skaper grobunn for rasisme, ved ville sensurere visse deler av virkeligheten, ved ville definere hva som er "passende" presentere for folk flest, og ved dermed skape mistillit og mistenksomhet til alle norske medier. 

Jeg trodde vi var enige om at det er i Sverige de holder p slik?

 

Les ogs: N m vi sttte de sekulre muslimene

Les ogs: Fornrmede journalister med redusert dmmekraft

Les ogs: Den "dannede" innvandringsdebatten frer til mer vold