hits

juni 2017

Vi m snakke mer om Utya og 22. juli

Hver dag kommer fremdeles rundt 150 mennesker innom 22. juli-utstillingen.


Nyhetsmeldingene i dag preges av regjeringens vedtak om et minnested ved Utya. Og fortsatt kommer det beskende til 22. juli-senteret i Regjeringskvartalet i Oslo.

Det er snart seks r terroren rammet Norge. Frst i gr kunne kommunalminister Jan Tore Sanner presentere vedtaket om at det nasjonale minnesmerket skal bygges p Utykaia, der terroristen gikk om bord i MS "Thorbjrn" etter frst ha detonert bomben i Oslo sentrum.

Reaksjonene har vrt lavmlte. Og godt er det.

Avgjrelsen har vrt av det vanskelige slaget, bde for styresmakter og overlevende, prrende og naboer. Det har vrt mange forslag. Trusler om rettssak. N kan det kanskje se ut som om de aller, aller fleste kan sl seg til ro med at slik blir det.

Fremdeles kommer det folk til 22. juli-senteret i frste etasje av Hyblokka i Akersgata. Hittil har 102.312 mennesker vrt innom senteret, og en vanlig torsdag i juni vil rundt 150 mennesker rusle stille rundt og la minnene komme tilbake. Fra i morgen fredag, i det sommerferien starter, vil besket synke litt - fr det igjen tar seg opp igjen med sommerturister fra alle kanter av landet.

De fleste nordmenn har sterke minner knyttet til den dramatiske julidagen 2011. Ogs de som ikke er direkte berrt. Mange husker akkurat hvor de var og hva de tenkte eller trodde da de frste gang hrte om angrepet. Mange husker dager og netter med nyhetssendinger.

Derfor gjr det s sterkt inntrykk se igjen portretter av de 77 drepte. Igjen grsser det i deg nr du innser at det faktisk er de ekte restene av terrorbilen som ligger der p gulvet. Og at det faktisk var akkurat her det skjedde.

Mange naboer til Utya gjorde en heroisk innsats den dramatiske dagen. Bilde fra utstillingen

P den flere meter lange tidslinjen i utstillingen finner du igjen noen av heltene fra den dramatiske dagen. Srlig gjr bildene av naboer ute i bt inntrykk. Folk som tilfeldigvis var ute p sjen, eller oppholdt seg p campingplassen i nrheten, som uten tanke p eget liv plukket livredde ungdommer opp fra vannet eller tok i mot dem p stranda. 

Derfor skal vi ha respekt for naboer som er redd for at et minnesmerke skal prege omrdet for alltid. Men samtidig skal vi ogs ha respekt for prrende og overlevende som har behov for et sted dra til. Og for nasjonens behov for snakke om det.
 

Utstillingen viser blant annet fram terroristens falske papirer og symboler.


At over 100 000 mennesker har vrt innom utstillingen i Akersgata taler sitt tydelige sprk om at den fremdeles fyller et behov - og at den m sikres et sted vre nr gjenoppbyggingen starter. Om du ikke har ftt den med deg enn, br du benytte anledningen i sommer. 

Da utstillingen pnet for to r siden, var enkelte redd for at den skulle bli et slags "fascistenes Mekka" et slags minnested med massemorderens relikvier. Frykten var forstelig nok. Men slik har det ikke blitt.

Tvert om viser rene som har gtt at vi trenger snakke mer om Utya og Regjeringskvartalet og 22. juli. 

Under rettssaken gjorde forsvarer Geir Lippestad et poeng av at vi ikke mtte demonisere terroristen, eller late som om han var et slags uforklarlig uhyre eller monster. Da ville vi som samfunn ikke lre noe som helst. Det samme forteller boka til sne Seierstad med den talende tittelen En av oss, kret til en av verdens ti beste bker av New York Times i 2015.

Derfor er det fint om vi n kan legge bak oss debatten om hvor minnestedene skal ligge, og heller snakke enda mer om hvordan i all verden det kunne skje. Og hva vi kan gjre for hindre at noe liknende skjer igjen.

Restene av bombebilen ligger fremdeles i nrheten av der eksplosjonen skjedde.



 

Brannene m oppklares n



For andre dgn p rad opplever Oslo bilbranner av samme type som tidligere har rammet svenske byer. Det er av hyeste viktighet at politiet setter inn alle ressurser for finne gjerningsmennene.

Frst brant det i to biler p Furuset. Deretter fikk politiet melding om at seks biler sto i brann i Gamle Oslo. Dette kommer natten etter tre bilbranner p Mortensrud og Hybrten. 

Alle brannene skjer p stkanten, og skaper assosiasjoner til liknende branner i svenske storbyer, som har vrt med p skape uttrykket "svenske tilstander" - en tilstand der politiet tilsynelatende er uten kontroll over gjenger som fr herje fritt i gatene.

N har politiet fremdeles ikke kunnet si noe om motivene eller hvem som str bak brannene i Oslo, men eksperter p omrdet er allerede ute og advarer:  

- Bilbranner og steinkasting er noe vi har sett i Sverige i lag tid, men i Norge er vi ikke vant med det. Det m stoppes, hvis ikke kan det eskalere, sier Inger-Lise Lien, forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress til Nettavisen.

Ogs Anders Magnus, kjent reporter i NRK og mannen bak en reportasje om forholdene i Oslo st i mars i r, var raskt ute p twitter i dag tidlig:


Dette er forstelig. Anders Magnus fikk ordentlig tyn, blant annet av meg, for reportasjen i LrdagsRevyen, der han mer enn antydet at nettopp "svenske tilstander" var kommet til Norge. 

LES KOMMENTAREN HER: NRK med egenprodusert virkelighet

S kanskje har han hatt rett hele tiden?

Det er nok for tidlig si, men nr det gjelder bilbrannene har han utvilsomt et poeng. Og nettopp derfor er det av n strste betydning at politiet yeblikkelig setter inn alle tilgjengelige ressurser for finne ut hvem som str bak.  

Bare i Malm ble det i fjor sommer registrert 89 bilbranner, og politiet sto uten kontroll over store mengder arbeidsledige ungdommer i drlig integrerte bydeler - samtidig som mediene rapporterte om "no go"-soner der politiet ikke vgde seg inn.

Slik er det ikke i Norge, og fremdeles vet vi ikke noe om motivene bak nattens branner i Oslo.

Men det kan vre grunn til tro at det er noen som nsker at vi skal f slike tilstander til Norge. At noen nsker at innvandrings- eller integreringsdebatten skal polariseres ytterligere, og at de nsker kende mistro mellom folk. Slike folk kan finnes i begge ender av skalaen. I s fall m de finnes og stoppes straks - fr de fr sette fyr p hele tilliten samfunnet vrt er bygd p.

Eller det kan vre bare ungdomsgjenger som kjeder seg. 

finne ut av dette snarest mulig har faktisk nasjonal betydning. Det fr vi hpe at politiet har ftt med seg.

 

PFU-kritikk mot Side2



Side2 fikk i dag kritikk av Pressens faglige utvalg (PFU) for omtalen av en PR-kampanje for Max Factor med Tomine Harket.

Side2 er Nettavisens magasin for unge kvinner, og publiserte i mars i r en omtale av Max Factors nye reklamekampanje. Frontfiguren for kampanjen var Tomine Harket, og i artikkelen refererer Side2 til en rekke sprsml og svar (Q&A) redaksjonen hadde ftt fra Max Factor med den populre artisten.  

Artikkelen frte til at Side2/Nettavisen ble klaget inn for PFU av redaktr Harald S. Klungtveit i Filter Nyheter. Han mente at artikkelen kunne framst som reklame, og viste til Vr varsom-plakatens paragraf 2.7 om at redaksjonene skal "unng ukritisk videreformidling av PR-stoff". 

I tilsvaret til klagen mente sjefredaktr Gunnar Stavrum at dette ikke var "ukritisk videreformidling", og viste til at redaksjonen tvert om hadde skrevet tydelig:

Side2 har ftt tilgang til en Q&A med Max Factor og Tomine, hvor hun svarer p ti skjnnhetssprsml.

LES ARTIKKELEN HER: 11 kjappe skjnnhetssprsml med Tomine Harket

Dette mener imidlertid flertallet i PFU ikke er tydelig nok, og at Side2 enda mer eksplisitt burde skrevet at det var Max Factor som hadde laget sprsmlene og svarene.

Her deler utvalget seg: Utvalgsmedlem Eva Sannum mener at Side2 nettopp viser hvor sprsmlene og svarene kommer fra, og fr sttte fra presserepresentantene Liv Ekeberg og Anne Weider Aasen.

Mens PFUs leder Alf Bjarne Johnsen og flertallet alts mener at Side2 ikke i tilstrekkelig grad informerte om at sprsmlene og svarene kom fra kosmetikkprodusneten selv. Flertallet gikk derfor inn for gi Side2 kritikk - en mildere form for fellelse enn brudd p god presseskikk

LES OM KLAGEN OG NETTAVISENS TILSVAR her

LES DAGENS UTTALELSE FRA PFU her

Jeg mener at flertallet i PFU er strenge her. Side2 og Nettavisen tar likevel kritikken til etterretning, og vil selvsagt srge for merke enda tydeligere neste gang.

PS: PFU behandlet i dag ogs en klage mot KK  for samme forhold - og fra samme klager. KK ble felt for brudd p god presseskikk - alts den strenge formen for fellelse. rsaken til det var at KK ikke hadde opplyst om at "intervjuet" med Tomine Harket var tilsendt fra Max Factor.

 

Mer penhet om moskeene



Shoaib Sultan i Antirasistisk Senter reagerer p at Hege Storhaug og Human Rights Service planlegger kartlegge alle moskeene i Norge. Det er hyst forstelig. Han br likevel forske imtekomme Storhaugs mlsetting.

Shoaib Sultan er en av de muslimske stemmene det er verdt lytte til i innvandrings- og islamdebatten. I gr stilte han i Nettavisen for mte  leserne -  bde for debattere i kommentarfeltet og bli intervjuet i en halvtimes tid av Anders Hglund direkte p Facebook.

Frst: Redselen mot Hege Storhaug og Human Rights Service (HRS) er forstelig. Hun er en av dem som virkelig skaper elsk/hat-reaksjoner i store grupper av nordmenn, og har tidligere kommet med enkelte noks anti-demokratiske forslag - der hun i praksis vil avskaffe religionsfriheten i Norge.

LES MER HER: Despoten Hege Storhaug

Derfor er det lett forst Sultan nr han frykter at borgervernliknende overvkingsgrupper med kamera skal st og ta bilder av barn som gr inn eller ut av en moske. Det er heller ingen tvil om at enkelte av Storhaugs tilhengere kunne tenke seg gjre det akkurat slik.

Men Storhaug har strengt tatt ikke oppfordret til dette. Hun har bedt om hjelp til kartlegge moskeer i Norge fordi mange er "penbart svrt bekymret" over den kulturelle endringen av Norge.

Og her har Storhaug et innlysende poeng. 

Det er ingen tvil om at den siste tidens blinde terror mot europeiske byer har skapt frykt og mistenksomhet i store deler av befolkningen. Denne frykten kommer i tillegg til usikkerheten som allerede er der, noe som igjen kan vre med forsterke en ond spiral.

Det beste vpenet mot frykt og mistenksomhet er fakta.

Derfor burde det ogs vre i moskeenes interesse vise mest mulig penhet. Mitt forslag til Shoaib Sultan er derfor at de muslimske menighetene selv - eventuelt i samarbeid med myndighetene - kommer HRS i forkjpet og imtekommer nskene om en samlet oversikt.

Den trenger ikke vre srlig annerledes enn oversiktene som allerede finnes over kristne menigheter i landet.

Oversikt over store og sm norske kirkebygg p origo.no

 

penhet er et viktig redskap mot terror. penhet er ogs et viktig redskap for bygge tillit mellom muslimer og andre nordmenn.

S er det en velkjent sak at tilliten til dagens ledelse i Islamsk Rd er spass tynnslitt, at det neppe kan ventes srlig hjelp derfra. Det er i s fall en utfordring menighetene selv m finne ut av. 

S er jeg klar over at det allerede finnes enkelte oversikter over muslimske trossamfunn, som for eksempel denne listen over moskeer i Norge p Wikipedia: 

Utdrag fra Wikipedias oversikt over 126 moskeer i Norge, fra 2010. N/A betyr at opplysningene ikke er tilgjengelige.

 

Disse oversiktene er imidlertid ufullstendige, og gir ikke svar p mye av det mange lurer p - og som ville vre helt greit ble allmenn kunnskap:

Hva heter menigheten? Hvor mange tilhengere har de? Hvilken trosretning tilhrer de? Hvor kommer den retningen fra, og hva tror de p? 

Shoaib Sultan er tidligere generalsekretr i Islamsk Rd, og tidligere ordfrerkandidat i Oslo for MDG. Han er en som tidligere har vist evne til lytte, og blir av mange oppfattet som en talsmann for moderne muslimer i Norge.

Etter min mening burde Shoaib Sultan i strre grad anerkjenne behovet for mer penhet og fakta rundt muslimske menigheter og moskeer i Norge.

Samtidig som Hege Storhaug i strre grad burde anerkjenne og aktivt forske dempe frykten noen av forslagene hennes skaper blant muslimer i Norge.