hits

juni 2016

Fra Central Park til Color Line Stadion

- Love lies bleeding, synger Elton John til et forventningsfullt publikum p Color Line Stadion i lesund. Eller Funeral for a friend, som lten ogs heter, og det passer i grunnen godt. 

For meg vil Elton John alltid vre indirekte knyttet til en av de mest dramatiske hendelsene i pophistorien.

Sir Elton John blir snart 70 r, men fyrer opp p Color Line Stadion i lesund.  (Foto: Anne Marthe Vestre Berge/Bypatrioten.com) 
 

Vi er mange som har funnet veien til Color Line denne hustrige junikvelden. lesunderne er ikke altfor bortskjemt med superstjerner p besk, s de 17000 billettene har vrt utsolgt i flere mneder.

Det fem mann sterke orkesteret pner med et potpourri. Deretter kommer sjefen sjl ruslende inn. Den britiske poplegenden blir snart 70, men det ser ut som om han holder koken - selv om vestavinden feier over stadion. se ham i hjembyen er en opplevelse i seg selv, srlig fordi jeg har et dobbelt forhold til Elton John:  

Det er jo i ungdomstida musikksmaken "setter seg" for de fleste, og den gangen var den britiske popskriveren litt for sukkerst etter min smak.

Men allerede i 1973 kom han inn i livet mitt. Som nyvalgt musikkansvarlig p Badet Fritidsklubb var Crocodile Rock den frste singelen jeg kjpte. Jeg husker det godt, fordi Steinar p platesjappa til Aarfot ertet med at jeg sikket kjpte den bare p grunn av tittelen.

Et par r etterp gjorde briten med de store brillene en uforglemmelig inntrykk som selveste Pinball Wizard i filmen Tommy The Who.

Men det var for 36 r siden jeg opplevde jeg ham p verdens inntil da strste rockekonsert i Central Park i New York.

(teksten fortsetter under bildet)

Central Park september 1980: Elton John i full blomst som entertainer. (Foto: Erik Stephansen)

ret var 1980, og jeg hadde jobbet to sommermneder p en ungdomsleir for slum-unger i New York. Etter en mneds pflgende haiketur langs stkysten vandret jeg rundt p Manhattan og ventet p fly hjem. Den frste, store gratis sndagskonserten p The Great Lawn mtte jeg selvsagt f med meg.

Allerede om morgenen ba de lokale radiostasjonene folk om la bilen st hjemme. P formiddagen ble det meldt om kdannelser i undergrunnen, og rundt lunsjtider var meldingen klar. Skulle du inn til Manhattan i dag, mtte du g. Alle transportmidler sto. 

Woodstock elleve r tidligere hadde samlet 500 000. Over tre dager. De mest optimistiske n hadde hpt p 100 000. 

Det kom 400 000.

Fredelige. Blide. Feststemte. Med vin og mat og tepper under armen. Og inn p scenen kom Elton John i et slags Donald Duck-kostyme. Folk jubler. Elton John var allerede da kjent for staffasjen. Og for brillene. Konserten ble den reneste idyll. Etter et par timer toppet det seg. N skulle han synge en lt skrevet av en god venn som bor rett bort i gata her, fortalte han - og nikket bortover mot West Side.

S spilte han Imagine, og en fredfylt stemning senket seg over et publikum som sang optimistisk med i refrenget om sharing all the world og brotherhood of man. Der og da ble vi alle hippier.

Tre mneder senere ble John Lennon skutt.

*

Tilbake p Color Line Stadion fortsetter Elton John med Bitch is back, og folk ruller med i regntyet sitt. S flger hiit'ene som perler p en snor: Daniel, Rocket Man, Yellow Brick Road, This is Your Song.

Elton John reiser seg mellom hver sang som en ekte britisk engelskmann. Hans personlige favorittliste over lter han selv har skrevet fortsetter: Sorry is the Hardest Word. I Still Standing.

Elton John presenterer bandet. Han trekker srlig fram trommisen Nigel Olsson, som har vrt fast trommis i bandet siden 1969. Han var nok med i Central Park ogs.

De forsker avslutte med Saturday Night Will Be All Riight for Fighting, men det gr selvsagt ikke. Folk vil ha mer, og hva passer vel bedre en kald kveld enn Candle in the Wind.

Men han gir seg ikke med det, og helt til slutt kommer den - Crocodile Rock. Ringen er p en mte sluttet. Folk har ftt det de kom for: To og en halv time med levende pophistorie. En levende legende som kanskje skal fortsette levere i flere r til.

S kan man lure, hva det er med den fortsatt "sukkerste" Elton John som gjr at han etter 40 r ikke bare er blant de mest folkekjre artistene, men ogs blant popskriverne med "kred"? En forklaring kan vre at han i like mange r har vrt symbol og frontfigur for en homokamp som for ikke mange dagene siden viste sin synlige triumf i Oslos gater.

Men mest av alt handler det selvflgelig om musikalsk kvalitet. Om enkle lter og intrikate arrangementer. Og en menneskelig ekthet som skinner tvers gjennom klisjeene og staffasjen og minner oss p at jammen kunne vi tenkt oss  ha vrt hippier en liten stund til.

Frste gang Elton John kom til Norge, var i 1982 - bare to r etter den legendariske konserten i Central Park i New York. Siden den gangen har han holdt over 30 konserter i Norge. I morgen og lrdag 2. juli spiller han p Sverresborg Arena i Trondheim. Gled dere.

Funeral for a friend/Love lies bleeding. Elton John p Color Line Stadion anno 2016. (Foto: Anne Marthe Vestre Berge/Bypatrioten.com)

Elton John anno 2016 p en litt hustrig Color Line Stadion i lesund. (Foto: Erik Stephansen)


Central Park september 1980: En litt yngre Elton John entrer scenen som Donald Duck (Foto: Erik Stephansen)


Central Park september 1980: Der og da ble vi alle hippier. (Foto Erik Stephansen)


Central Park september 1980: 400 000 mennesker hjelper Elton John holde det grnt. (Foto: Erik Stephansen)
 

Hvis Doremus er den viktigste, str det drlig til

(Denne bloggen ble frst publisert i fagtidsskriftet Journalisten):

I en ellers interessant artikkel om mediekritikk mener tidligere redaktr Hans-Christian Vadseth at Doremus Schafer er "kanskje Norges viktigste mediekritiske rst for tiden". Da str det drlig til.

 

Eksempel p utpreget mediekritikk p twitter. 

 

Jeg har selv vrt innom kommunikasjonsfaget, og bifaller Vadseths hjertesukk om hvordan "uforberedte, arrogante og lite lydhre journalister" kan oppleves fra den andre siden. Jeg er derfor enig i at det er behov for god pressekritikk. Jeg er som kjent ogs enig i at spurven @fruhjorth ikke var verdt dra fram kanonene for.

Men rlig talt, Hans-Christian - har du lest Doremus i det siste?

Brd Larsen i Civita har en anbefalelsesverdig gjennomgang av virksomheten hans i bloggen Patos og inkognito denne uka. Her beskriver han blant annet hvordan den skalt "saklige" mediekritikeren er forfalt til "sarkasmer og utilbrlig avkreving av svar" p sosiale medier. 

Ogs jeg har opplevd Doremus redusere seg selv til et helt alminnelig nettroll p twitter, der han med et hvinende kor at tilhengere stiller sprsml av typen om nr jeg har tenkt slutte sl min kone. Noen ganger er han bare sarkastisk og bllete, andre ganger er han morsom - men langt under nivet til for eksempel @fruhjorth.

I tillegg vil jeg henlede oppmerksomheten mot hva Doremus klarte lire av seg i artikkelen Storm i et parkeringskilt i Journalisten denne uka. Her redegjorde han ordrikt om hvorfor han mente Nettavisen burde dmmes i PFU i Aab-saken. 

Med fare for melde meg p i et pgende norgesmesterskap i arroganse: Dette er s svakt at jeg anbefaler alle lese den.

For her synser Doremus i vei omtent uten en eneste prinsipiell tanke. Iflge Doremus kan nemlig Jarle Aab muligens ha lov til skrive at byrd Lan Marie Nguyen Berg er arrogant. Men ikke norgesmester. Neivel. Hva med kretsmester, da? Er det ok?

Oppsummert mener Doremus at Aab ikke burde hatt lov til ta fullt s hardt i. Og at det ikke var pent av Nettavisen fronte bloggen hans. Og at 500 kroner i parkeringsbot tross alt ikke er s mye. Og at det burde vre viktigere ting skrive om. Javel.

Hydepunktet er nr Doremus mener at "det er noe med proporsjonene" og at man ikke br "hente fram den aller strste stortrommen for enhver sak man nsker engasjement om".

Dette er det jo lett vre enig i. Men hva i all verden har det i PFU gjre?

Heldigvis er ikke PFU et smaksorgan som skal dmme om hva som er lov mene - eller om en blogg er god eller drlig - men et organ som etter vanlige rettsstatlige prinsipper skal forske dmme ut fra skrevne og vedtatte regler.

Og hva handlet egentlig tvisten mellom Nettavisen og MDG om? Et fyldig svar kan du lese i min blogg Derfor vant Nettavisen i PFU. Om du ikke gidder, kan en kortversjon se omtrent slik ut:

Har Aab rett til mene at Berg er arrogant? Ja. Har han dermed ogs rett til gradbye og mene at Berg er norgesmester i arroganse? Ja. Hadde Aab en feil i bloggen sin? Ja. Hadde den avgjrende betydning for at Aab mente Berg var arrogant? Nei. S Aab har fortsatt rett til mene at Berg er arrogant? Ja. Gjorde Nettavisen det som var mulig for rette opp feilen i Aabs blogg? Ja. Inneholdt bloggen sterke beskyldninger som utlste rett til samtidig imtegelse? Nei.  Fikk MDG likevel slippe rikelig til med sitt syn? Ja. S Nettavisen har alts ikke brutt god presseskikk? Nei.

S, for presisere veldig tydelig:

Jeg mener ikke at Berg er norgesmester i arroganse. Jeg mener ikke engang at hun er srlig arrogant. Tvert imot er min personlige mening at brevet hennes var omtrent like arrogant som de fleste brev du fr fra et offentlig kontor.

Men det er ikke poenget.

Poenget er at Jarle Aab mener at Berg er arrogant. Og det er han i sin fulle rett til bde mene og skrive. Nettavisen har ogs full rett til mene at utspillet fra Aab var spass oppsiktsvekkende at det fortjente plass p fronten.

For heldigvis bor vi i et demokrati der man har lov til mene og skrive det man vil - bare man flger visse etiske retningslinjer. Det har Jarle Aab gjort. Og det har Nettavisen gjort - helt uavhengig av hva man ellers mtte mene om Jarle Aabs blogg.

Jeg mener det er forstemmende mtte ppeke et s enkelt faktum i Norge i 2016, srlig overfor pressekolleger og en moralistisk "medierefser" som attptil fr sttte fra "Fritt Ord".

Derfor ble Nettavisen frikjent i PFU

Lederen i Pressens faglige utvalg (PFU) Alf Bjarne Johnsen sa det slik ved avslutningen av saken om Nettavisen og MDG i formiddag:

- Jeg har opplevd en klar forventing i offentligheten om at PFU n skulle ta bloggeren for den sterke ytringen om "norgesrekord i arroganse". Men dette er helt soleklart innenfor hva det er lov mene.


Faksimile av forsiden i Nettavisen om kvelden 15. mai - natten fr 1. pinsedag.
 

Klagebehandlingen mot Nettavisen har bakgrunn i Jarle Aabs blogg Har hun satt norgesrekord i arroganse? fra 15. mai i r. Ordet "hun" ble senere byttet ut med "MDG" i tittelen. 

Bloggen omhandlet miljbyrd Lan Marie Nguyen Berg, men det var Nettavisen-leser og SV-politiker Thor Egil Braadland som klaget avisen inn. P grunn av reglene mtte derfor Berg samtykke til at klagen ble behandlet. Det gjorde hun. N har begge tapt i PFU etter behandlingen i dag. 

Bakgrunnen var et brev til miljbyrden fra bystyrerepresentant Hermann Kopp (H), der han var sterkt kritisk til det han mente var mangelfull merking av en ny MC-parkeringsplass ved Rdhuset - hvor 2800 bilister var blitt btelagt i lpet av noen f mneder. 

Aab mente svaret fra Berg var spass arrogant at det kvalifiserte til deltakelse i et norgesmesterskap, samtidig som han hevdet at det var det sittende byrdet som hadde innfrt parkeringsordningen. Dette viste seg seinere vre feil, ordningen ble innfrt av forrige byrd - noe Aab rettet opp i bloggen MDG hadde snudd likevel. Ogs Nettavisen brakte en sak om morgenen 1. pinsedag med MDGs versjon. 

Nettavisen er enig i at siden bloggen til Jarle Aab ble publisert p Nettavisens front, s har Nettavisen redaksjonelt ansvar for hva som str i den.  Det betyr at det er Nettavisens ansvar kvalitetssikre faktaopplysningene i bloggen. Det er ogs Nettavisens ansvar innhente kommentarer eller eventuelt samtidig tilsvar dersom det framkommer "alvorlige beskyldninger". 

Her er det ingen uenighet mellom Nettavisen og klageren.

Uenigheten bestr i om det er greit mene at noen deltar i et norgesmesterskap i arroganse. Og om hvor alvorlig den ppekte feilen er, og hvor raskt den ble rettet opp.

Om det frste punktet var det ingen uenighet i PFU: Som toppolitiker m du tle sterk kritikk, og Aab var i sin fulle rett til mene at Berg var arrogant. Det har ingen stor betydning for eventuell arroganse at det var forrige eller nvrende byrd som innfrte ordningen. Det sittende byrdet er like fullt ansvarlig for praktiseringen av den.

S til hvordan feilen ble rettet opp: Samtidig som bloggen ble publisert, sendte vaktsjefen i Nettavisen en foresprsel til Miljpartiet De Grnne om de ville kommentere den sterke meningsytringen. Det ville ikke partiet, og svarte at "Vi kommer tilbake til dere i morgen". 

Senere p kvelden ble feilen om hvem som hadde innfrt ordningen ppekt av samboeren til byrden, Eivind Trdal, p Facebook og via sms. Hans pstand var naturlig nok vanskelig f verifisert om natten, men p bakgrunn av Facebook-meldingen ble artikkelen MDG slr tilbake etter kritikk fra Jarle Aab publisert p morgenen 1. pinsedag. 

Noen timer senere ble saken oppdatert, da tidligere samferdselsbyrd Guri Melby, ogs hun via Facebook, bekreftet at det var hun som hadde innfrt ordningen.

Men hvem som har innfrt ordningen er alts ikke avgjrende for Aabs rett til mene at Berg er arrogant. Det er fortsatt hun som er ansvarlig for ordningen, og det er fortsatt hun som har sendt brevet Aab mener er s arrogant.

Som utvalgsmedlem Henrik Syse sa det:

- Jeg har stor sympati for klagen, men jeg finner ikke hvordan Nettavisen skal kunne dmmes uten at det ville bli en vesentlig innsnevring av ytrings- og pressefriheten i Norge.

Og siden Nettavisen hadde gjort det vi kunne for rette opp feilen s raskt som mulig, og at MDG hadde kommet rikelig til orde, ble avisen frikjent p alle punkt: Nettavisen har ikke brutt god presseskikk. 

 

#PFU #presseetikk #blogg #MDG #ErikStephansen #Nettavisen

  

 

Fornrmede journalister med redusert dmmekraft

Det er fortsatt fyr i den journalistiske sandkassen etter at nettstedet medier24.com avslrte DN-journalisten Mina Ghabel Lunde bak twitterprofilen @fruhjorth - hun du vet som spredde anonyme meldinger om kolleger og sjefer og andre mediefolk.


Avslringen av twitterkontoen fikk umiddelbare konsekvenser. (Faksimile fra medier24.com)

 

(I parantes kan nevnes at Ghabel Lunde selv sier at hun bare var en av seks bak pseudonymet, men det er ikke dokumentert. Det kan vi alts velge tro p eller ikke tro p).

I tillegg til redaktr Gard L. Michalsen i Medier24 var blant annet VGs profilerte kommentator Anders Giver sentral bak avslringen. Dette skrev jeg kritisk om i kommentaren Journalister p kildejakt onsdag - og siden har det haglet med avsky- eller sympatimeldinger p sosiale medier. 

Og n har Giver ogs avlagt Nettavisen og meg en visitt i kommentaren Anonyme kolerikere. Foruten en snerten tittel gir han her en god og fornuftig analyse p hvorfor pseudonymet Doremus Schaefer ikke br f sttte og hyllest som anonym medierefser - en analyse jeg er enig i.

Men s sporer det av for Giver, antakelig fordi han s penbart er part i saken om @fruhjorth.

Han er en av dem som ble mest negativt omtalt av @fruhjort. Det var han som tok initiativ til den intense kildejakten. Og det var til overml han som til slutt avslrte henne ved hjelp av et cover up som mildest talt kunne vrt en strre sak verdig.

I kommentaren min kunne jeg sagt som for eksempel redaktr Sigvald Sveinbjrnsson i Bergensavisen. Han skriver at han blir "p grensen til uvel over at bransjens "mektigste" journalister organiserer klappjakt for ryke ut en uskyldig twitter-konto. Er disse journalistene utviklet med s veik rygg br de gjre noe med det".

I stedet forskte jeg stille noen prinsipielle sprsml:

Om det var en insider som kom med anonyme twitterkommentarer om det indre livet i ledelsen i Statoil, ville vi da se det som en oppgave for norske journalister avslre vedkommende?

Om det samme skjedde i politiet?

Giver mener penbart ja - uten forsk p begrunnelser. Han tar seg heller ikke bryet med  gjengi meg korrekt. Han tar sats og skriver: "Under Stephansens definisjon kan ethvert nettroll pberope seg varslerrolle, og ethvert forsk p avslre dem vil vre kildejakt."

Det har jeg aldri skrevet eller ment. Jeg har skrevet at det gr an argumentere for at @fruhjorth er en varsler ut fra posisjonen hennes.  

Grunnen til det er at @fruhjort har sittet sentralt plassert i en redaksjon og snakket stygt om sine kolleger og sjefer, samtidig som hun kommenterte pgende og tidligere skandaler i avisen. Eller som Wikipedia skriver: 

"Varsler er et nyord i norsk som betegner en person som avdekker og varsler om kritikkverdige forhold eller ulovligheter i selskaper, organisasjoner eller offentlige institusjoner der vedkommende har vrt ansatt eller involvert".

Kanskje gr det an si at hun har vrt med p avdekke en kultur innad i DN? 

Selvsagt gr det ogs an argumentere mot, som Giver og en del andre gjr. At hun bare har drevet med skittkasting og sjikane. At hun bare har vrt ondsinnet, og ikke har avdekket noe som helst. 

Jeg ser poenget, selv om det er vanskelig for meg vurdere - siden jeg ikke har lest alle de 1300 meldingene hennes. Det tviler jeg p at s mange andre har gjort heller. 

Men ok, om hun bare har drevet med sjikane og skittkasting, er jeg enig: Da er hun ikke en varsler. 

Men like fullt str det prinsipielle sprsmlet igjen: Hvem skal avgjre om du bare driver med sjikane og skittkasting, eller om det faktisk ligger fnugg av sannhet bak meldingene dine? Hvem skal avgjre om det du sier er viktig nok, og hvem skal avgjre om formen er saklig nok? Hvem skal avgjre om du er en verdig varsler?

Vanligvis er det et sprsml for rettssystemet.

Og jeg vet hvem det ikke br vre:

Det br ikke vre opp til overivrige journalister eller aviskommentatorer. Og i alle fall ikke kommentatorer som selv er blitt fornrmet - og som dermed har personlige interesser og kanskje srede flelser i saken.

Jeg skjnner jo at Michalsen og Giver i ettertid fler behov for  legitimere det de har gjort. Men jeg konstaterer at for eksempel Aftenposten stanset arbeidet med saken, og at en av avisens journalister - som ogs var spesielt uthengt av @fruhjorth - fikk beskjed om legge den vekk. Fordi saken ikke var dokumentert godt nok, og fordi hun var part i saken.

En klok avgjrelse, nettopp fordi srede flelser og inhabilitetet skaper fare for redusert dmmekraft.

Jeg konstaterer ogs at den kolossale "avslringen" av den formastelige @fruhjorth ikke ble publisert i VG, men i enmannsredaksjonen Medier24 - der man naturlig nok har mindre muligheter til second opinion enn i strre redaksjoner. 

Les ogs: Journalister p kildejakt

 

#medier #mediekritikk #VG #medier24.com #Nettavisen #ErikStephansen #DN 

Journalister p kildejakt

Dagens store snakkis i journalistkretser er at en journalist i Dagens Nringsliv har sttt bak en anonym, mediekritisk konto p Twitter med 815 tilhengere.


Faksimile fra Medier24.coms dekning av saken.
 

Det er redaktr Gard L. Michalsen i Medier24.com som har avslrt at det er Etterbrs-journalist Mina Ghabel Lunde i DN som str bak @fruhjorth (Emma Deer). Til hjelpe seg har han hatt bde VG-journalist Anders Giver og til en viss grad en Aftenposten-journalist.

Jeg er den frste til mene at saken er underholdende og delikat. For det er ikke bare kolleger i andre medier som har ftt gjennomg i kommentarer av typen "Finnes det virkelig ikke et mer kompetent og mindre bitterskrullete menneske enn Sidsel Wold blant NRKs 3600 ansatte til dekke Midtsten?"

Hun har ogs gtt ls p sine egne i Dagens Nringsliv:  

(Teksten fortsetter under bildet):


Mina Ghabel Lunde har i dag slettet Twitter-kontoen. Foto fra Facebook-profil. 

 

"- penbart fritt fram for journalister i DN lage bestillingsintervjuer med bestekompisens klienter" er en melding.

"- Imponerende hvor raskt landets beste avismagasin har klart bli det mest tvilsomme. Frst Forsang-fadesen, n dette", er en annen.

Og etter hvert som Butenschn-saken utviklet seg i fjor sommer kom blant annet denne:

 "Og bak enhver mannlig skruppells journalistisk posr str ofte en inkompetent kvinne. Butenschn/Egenes. Henriksen Jrstad/Roang Bostad."

Men n er alts den anonyme @fruhjorth avslrt, og alle kan godte seg.

Eller kan vi egentlig det?

Ved nrmere ettertanke er det en rekke prinsipielle sprsml stille ved denne saken. For eksempel:

Om det var en insider som kom med anonyme twitterkommentarer om det indre livet i ledelsen i Statoil, ville vi da se det som en oppgave for norske journalister avslre vedkommende?

Om noe liknende skjedde i politiet?

Svaret er penbart nei.

Det ville vre fullstendig p jordet gjre noe slikt. I Sverige ville det til og med vre forbudt. Der er det ulovlig drive kildejakt.

Hva er det da som gjr det legitimt jakte p egne mediekolleger? Er det fordi kommentarene har gtt ut over oss?

Norge har ogs en annen anonym "mediepersonlighet" p Twitter. Det er @doremus42 (Doremus Schafer), som har et slags program om at han skal g pressen nrmere etter i smmene. Han blir beskyttet av minst to norske redaktrer, Journalisten-redaktr Helge grim og Dagbladet-redaktr John Arne Markussen, som begge vet hvem han er.

@doremus42 er utfordret av blant annet hervrende sjefredaktr Gunnar Stavrum, som har nektet ham tilsvar p en kommentar, noe som igjen har frt til en anonym klage til PFU - noe som s kan bli en underholdende hodepine fordi anonyme klager ikke er tillatt.

Men forskjellene p de to er penbar: 

@doremus42 er en mainstream synser som kommer med noks ukontroversielle synspunkter. Han ser heller ikke ut til vre en insider, til det er hans betraktninger for alminnelige. Hans behov for anonymitet er derfor vanskelig f ye p.  

Mina Ghabel Lunde derimot, har et penbart motiv for vre anonym. Hun legger seg ut med kolleger. Hun legger seg ut med sjefen. Men hun blir alts aktivt avslrt av gravende journalister som pent skryter av sin metodikk som var det en kommende nominasjon til neste rs SKUP-pris.

Til Media24 sier DN-journalisten at hun "bare lufter meninger jeg ikke kan si under fullt navn". Det er penbart riktig. Det er derfor fullt mulig argumentere med at hun faktisk er en varsler.

Jeg synes @fruhjort har vrt et frekt og frisk pust i mediedebatten - som flere ganger har gitt meg en god latter. Slikt burde vi rett og slett tle ha mer av, ikke mindre. 

S skjnner jeg selvsagt at mange er blitt mektig irritert. Og at det ikke ndvendigvis er etisk eller kollegialt eller arbeidsrettslig riktig det hun har gjort. Men det legitimerer ikke behovet for  skyte spurv med kanoner.  

Dermed gir jeg siste ord til @fruhjorth:



Faksimile fra twitterkorrespondanse mellom Medier42 og @fruhjort.

 

 

N m vi sttte de sekulre muslimene

Av og til gr verden tilsynelatende framover. I dag ba for eksempel Stortinget regjeringen om utrede muligheten for trekke konomisk sttte til trossamfunn som oppfordrer til lovbrudd eller tar imot utenlandsk finansiering fra stater som bryter fundamentale menneskerettigheter.


SV-leder Audun Lysbakken har lenge hatt en pfallende motvilje mot kritisere muslimske mrkemenn. Lovforslaget markerer kanskje en slutt p det. Foto: SV. 
 

Forslaget kom fra SV-leder Audun Lysbakken og SV-represesentant Karin Andersen, og i begrunnelsen sier Lysbakken at vi den siste tida har sett mange modige jenter, stort sett med muslimsk bakgrunn,  som har sttt fram i offentligheten og fortalt om sosial kontroll og bedt politikerne ta et oppgjr med reskultur og konservativ religion.

Mange vil nok si "velkommen etter".

Og det er fristende sitere Nettavisens ikke-religise toppblogger Mina Bai - som i gr kom med flgende utblsning p Facebook:

"Nr vi skriver om hatet til homofile, fr vi det ikke delt av venstresida. Men nr en muslim gjr det, plutselig er de interessert og deler. Nr vi snakket om rekultur (og det har vi snakket om lenge), ingen hrer p. Nr et par muslimske jenter gjr det, plutselig er det p agenda. Klovner!"

Det er lett forst frustrasjonen til Bai, som selv har flyktet fra et muslimsk redselsregime i Iran. Jeg er enig i kritikken hennes av SV-leder Audun Lysbakken og resten av norsk venstreside. De har lenge hatt en pfallende vegring mot kritisere islamske mrkemenn.

Nr jeg likevel velger rose SV for forslaget, er det ut fra det enkle prinsipppet om bedre sent enn aldri. Ingenting hadde vrt bedre om ogs norsk venstreside snart kunne begynne bruke de stolte tradisjonene fra Arnulf verland til rette den samme selvflgelige kritikken mot islam som mot den tiende landeplage kristendommen.

Men nr det er sagt, har jeg ingen tro p at lovforslaget vil fre fram. Det er p grunn av den rent prinsipielle siden av saken: Ytringsfriheten er en av de mest fundamentale rettighetene i et liberalt samfunn. Trosfriheten likes. Din tanke er fri. Det m vi alltid holde fast p.

For ganske fort dukker sprsmlene opp: Er det nok mene at homofile br steines, eller m man aktivt oppfordre til steining for miste statssttte? Og er det nok mene at kvinner skal tie i forsamlingen, eller m man aktivt forby dem snakke?

For det er jo grenselandet som er vanskelig. Bare se p problemene det norske rettssystemet har hatt for f dmt Krekar.

Men her kommer det viktigste:

Nr regjeringen n fr plegg om begynne forberede et forslag for kunne trekke statssttte til ekstreme organisasjoner, vil den penbare lsningen tre tydeligere fram. Nemlig fjerne all statssttte til religis virksomhet. Med den enkle begrunnelse at det du tror p er en privatsak. Du skal ikke ha statssttte for praktisere religionen din. Den fr du finansiere selv.

Arbeidet med et slikt lovforslag vil ogs ke fokuset p den relange, misforsttte sttten til de mange religise gruppene som liksom skal representere muslimer i Norge. Ett eksempel er Islamsk Rd, som krangler slik at de knapt klarer representere seg selv. Et annet er ekstremistene i Islam Net - som krever garantier for fordelaktig omtale for snakke med journalister.

Sannheten er at mange norske muslimer ikke er mer muslimer enn du og jeg er kristne. Statistikken viser at av 106 000 muslimer i Norge er bare 60 000 knyttet til en moske eller et trossamfunn. 46 000 av dem har aldri vrt knyttet til en eneste moske.

Det vil si nesten halvparten.

Og s har du rett i at det fremdeles er et stykke igjen til at den jevne muslim vger st opp mot de religise mrkemennene. Det er kanskje p grunn av den uforholdsmessige posisjonen norske myndigheter har gitt moskeene i integreringsarbeidet.

Det kan det kanskje bli en slutt p, nr til og med SV synes ha vknet fra sin tornerosesvn. Uansett er det n p tide gi aktiv sttte til de ateistiske eller sekulre muslimene, de som nsker leve i et moderne, liberalt samfunn.

Ett eksempel er organisasjonen LIM (Likestilling, integrering, mangfold), med Nettavisen-blogger Mahmoud Farahmand i spissen

Et annet er det nystartede Senter for Sekulr Integrering (SSI), som blir ledet av psykiater Shahram Shaygani og Shakeel Rehman - broren til den mer kjente komiker og Krekar-lfter Shabana Rehman.

Etter hvert kan det komme flere organisasjoner.

Frst nr disse fr tilstrekkelig moralsk og konomisk sttte kan vi hpe p et skikkelig lft i integreringen.