hits

mai 2017

Erna tar p seg boksehanskene



I dag var det tydeligvis slutt: Lenge har bygdepopulisten Trygve Slagsvold Vedum ftt herje med alt og alle som har dress eller kjole i norsk politikk. Men i dag fikk statsminister Erna Solberg nok - og langet et velrettet svingslag tilbake. 

Hittil i valgkampen har Senterpartiets latterblide grdsterrier snakket som om han selv kommer rett fra fjset i Felleskjpet-lue og kjeledress. I utallige debatter har jeg hrt ham harselere over "dresskledde folk p kontor i byen" som symbol p alt som er vondt og vanskelig her i landet.

Som om ikke han selv gr rundt i dress.

Og Vedum har lykkes: hittil har han klatret og klatret p meningsmlingene og levd hyt p politireform og kommunesammensling og lattedrikkende byfolk og generell Europa-skepsis.

SE VIDEOENE: Fr-i-kl-krig p Stortinget

Slik ogs i dag: I malende ordelag la han ut om hvordan statsrdene vknet og tenkte "hva kan jeg sentralisere i dag?" 

- Justisministeren vknet, strakte seg og tenkte er det ikke litt for mange lensmannskontorer i Norge? Jeg tror jeg fr legge ned lensmannskontorene i distriktene.

Og s liknende om helseministeren, landbruksministeren, kommunalministeren og utdanningsministeren - om hvordan de vknet, pusset tennene og tenkte at jeg fr vel "legge ned noen lokalsykehus", eller sl sammen noen kommuner eller skoler. 

Denne harselasen syntes Erna slett ikke var morsom. Hun etterlyste rett og slett en "viss serisitet", og mente at slik latterliggjring fra Stortingets talerstol bare skaper diskreditt for norsk politikk. 

LES OGS: Jeg har vokst opp med fengselsfugler

S tok hun p seg boksehanskene, og lurte p om "representanten Vedum" husket hvordan han en gang hadde spdd at det "ikke ville bli fr i fr-i-klen" dersom hun ble statsminister. 

- Vel, i dag er vi selvforsynt med lammekjtt for frste gang p lang tid, sa Solberg. Og minte om at da Vedum selv var landbruksminister - ja da mtte Norge importere store mengder frekjtt fra utlandet for dekke ettersprselen. 

Og reaksjonene lot ikke vente p seg. Mange godtet seg. Og mange nikket anerkjennende. For dette har vi sett fr: Erna Solberg er god nr hun blir irritert. Hun er god nr hun blir engasjert. Hun er til og med god nr hun blir sint.

Og Vedum?

Han sto tilbake med et noks frete smil.

 

N er det alvor



En tale i et ltelt i Bayern i helga kan komme i historiebkene. Den nord-atlantiske alliansen kan rett og slett g mot slutten. 

Internasjonale aviser er fulle av illevarslende spdommer, og selv om noen kanskje trekker det for langt, er det ikke til spke med nr forbundskansler Angela Merkel for frste gang sier det direkte: 

Vi europeere m ta vr skjebne i egne hender

Bakgrunnen er at Donald Trump har vrt p sin frste utenlandstur som amerikansk president. De siste dagene har han mtt NATO og G7, og der har han tydeligvis gjort inntrykk.

- Tiden da vi fullt og helt kunne stole p andre, er til en viss grad forbi, det er det jeg har erfart de siste dagene, sa Merkel foran 2000 tilhrere like etterp.

Og NATO-eksperten Svein Melby, en av veteranene ved institutt for forsvarsstudier, var raskt ute p Twitter: 

Ogs den tidligere taleskriveren for George W. Bush, redaktr David Frum i The Atlantic, skriver om at tilliten mellom USA og den jevne tysker er p et lavml, og at den n ligger s vidt over Putins Russland. 

Dette kan f store konsekvenser ogs for Norge:

I hele etterkrigstida har artikkel fem i NATO-pakten vrt selve grunnpilaren i europeisk sikkerhetspolitikk: Et angrep p ett av medlemslandene er regne som et angrep p alle, sier den - og srlig for et lite land som Norge har dette i snart 70 r vrt kanskje vr eneste trygghet mot vr store, ofte skremmende nabo i st.  

N ser det ut som om denne garantien er i spill. For det den tyske forbundskansleren egentlig sier, er at vi ikke lenger kan stole -"fullt og helt" p at amerikanerne kommer oss til unnsetning dersom vi blir angrepet. 

Den som kan glede seg aller mest over det, er selvsagt Vladimir Putin. 

N kan det jo ogs finnes positive argumenter for at Europa ikke lenger bare skal vre ukritisk "haleheng" til USA. Men uansett kan helgens toppmter forespeile et storpolitisk jordskjelv vi enn ikke aner konsekvensene av.

Og uansett har Nettavisen-blogger  Simen A. Johannessen rett nr han sier at vi heretter br bruke mindre tid p gjre narr av Donald Trump.

For n er det alvor.

Pasientsikkerhet, sannhet og slseri

Styreleder Ann-Kristin Olsen i Helse Sr-st mottar Slseriprisen 2016 av Skattebetalerforeningens Karine Ugland Virik.

I april ble Helse Sr-st tildelt Slseriprisen av Nettavisen og Skattebetalerforeningen. I mai har helsegiganten vrt i fokus for manglende pasientsikkerhet, og en IT-direktr mtte g. Tilfeldig? Neppe.

Begge saker handler om offentlig kompetanse (eller inkompetanse) nr det gjelder IT. Og begge saker handler om anbudsregler som antakelig ikke er gode nok. 

Helse Sr-st er vrt strste helseforetak, med hele 35 sykehus og ansvar for hele 2,8 millioner mennesker. 

Frst rntgen: I 2013 kjpte Helse Sr-st nytt datasystem for radiologi, eller rntgenbilder. Vinneren av anbudsrunden var en av verdens strste leverandrer. Carestream Health skulle ha 478 millioner kroner for jobben, som ble beskrevet som "hyllevare". Alts en halv milliard kroner for ferdig teknologi som nrmest bare skulle plukkes og monteres.

I 2016 fortalte TV2 at systemet fremdeles ikke var innfrt p et eneste sykehus. Og de berrte rntgenlegene som hadde forskt deler av systemet, ville skrote hele greia

Som resultat av dette ble Helse Sr-st i april tildelt Slseriprisen av Nettavisens lesere i samarbeid med Skattebetalerforeningen. Da styreleder Ann-Kristin Olsen motvillig mottok prisen 28. april, mente hun prisen var urettferdig - og forsikret om at n var feilene rettet opp, og at n var de p god vei til finne en lsning sammen med leverandrene.   

Bare to uker senere kunngjorde helseforetaket at rntgensystemet var utsatt i ytterligere fem r

Teknologidirektr Thomas Bagley ved Helse Sr-st satt fremdeles tilsynelatende trygt. Mens administrerende direktr Cathrine M. Lofthus var taus som en sters.

Thomas Bagley mtte g fra Helse Sr-st, men har ftt ny statlig toppjobb i Norsk Helsenett. 

S pasientsikkerhet: Men i mai blir direktrene Bagley og Lofthus drevet fra skanse til skanse i en annen sak, om pasientsikkerhet og utenlandske IT-arbeideres tilgang til sensitive opplysninger i forbindelse med at helseforetakets datasystemer skal flagges ut til den amerikanske giganten HPE.

Helseministeren fr misvisende eller mangelfull informasjon, og n er tlmodigheten tilsynelatende slutt: Teknologidirektren m g, og trekker seg ogs fra vervet som styreleder i det heleide selskapet Sykehuspartner. Samtidig stoppes outsourcingen

Utenfra ser dette noe kaotisk ut.

Det ene er de interne problemene som Norges strste helseforetak penbart sliter med. En ledelse som for det frste har et problematisk forhold til pressen, og for det andre har et avslappet forhold til sann og presis informasjon, er sjelden et godt tegn.

Det andre gjelder praksisen med anbud, og her er flere offentlige virksomheter i samme skvis som Helse Sr-st:

Mange vil vre enig i at outsourcing og utsetting p anbud kan gi store konomiske innsparinger. Men en bieffekt er penbart at virksomheten selv risikerer bli tappet for kompetanse, og at interne folk kjemper i for bratte motbakker mot store, veltalende eksterne leverandrer.

Det siste ankepunktet er at pris kan bli tillagt for stor vekt i forhold til kvalitet og leveransesikkerhet. Veireno og sppelkaoset i Oslo er kanskje det mest nrliggende eksempelet p det. 

Ann-Kristin Olsen er tidligere politimester, fylkesmann og sysselmann p Svalbard.

 

Frekkhetens ndegave


I flge seg selv har pastor Jan Hanvold i Visjon Norge mange ndegaver. En av dem er frekkhetens.

Mange vil huske Brennpunkts glimrende dokumentar Pengepredikanten i fjor hst, der det kom fram at Hanvold de siste 15 rene har samlet inn over 1 milliard kroner. De flittigste giverne er ufretrygdede og minstepensjonister.

LES OGS: Gule og rde kort p vegne av Gud

Men tro ikke at det er disse som er ofrene i denne saken, eller andre som i god tro har gitt penger til Hanvolds eiendomsimperium. Nei, det er selvsagt Hanvold det er synd p - denne gode mannen fra Drammen som helt uskyldig er blitt uthengt til spott og spe av skruppellse journalister som vrir og vrenger p alt. 

Heldigvis ble dette tvet i dag kontant avvist av Pressens faglige utvalg (PFU). 

For selv om Hanvold tidligere har sagt at dokumentaren ikke inneholder feil, kom han plutselig p andre tanker da han s hvilket spetakkel det ble da virksomheten hans ble tatt med ut i dagslyset. I ettertid har han derfor via advokat psttt brudd p hele tte paragrafer i Vr varsom-plakaten. Spass m det vre.  

Det mest kurise er kanskje at Hanvold i fullt alvor mener at det ikke var relevant opplyse i dokumentaren at han tidligere er straffedmt for konomisk kriminalitet.  

Les hele klagen og partenes tilsvar her.  

Hovedessensen i klagen fra lurendreieren i Visjon Norge er at han ble lokket med p falske premisser, og at han ikke kom til orde for svare p pstandene som kom fram.  

Dette har programskaper Bjrn Olav Nordahl tidligere svart p i Kringkastingsrdet, hvor han ogs forklarte at Hanevold samarbeidet med NRK tett opp mot sending.   

- Hanvold fikk 16 sprsml med undersprsml en og en halv uke fr jeg selv intervjuet ham. Han tok selv opptak av intervjusituasjonen for kunne ha dokumentasjon p at vi ikke kryssklipte ham. Men han har ikke brukt noe av det materialet i etterkant s vidt jeg kan se. Han var invitert til se den ferdige filmen to uker fr sending. Da var han her i lokalene og mtte en redaktr, undertegnede og en klipper. Vi skiltes som ganske forlikte. S har han valgt en annen kommunikasjonsform etter at han skjnte dette tok av i sosiale medier, sa Nordahl i flge fagbladet Journalisten.

Den underligste frekkheten er likevel at TV-predikanten, som selv lever av og p TV, ikke nsket  la behandlingen i PFU bli strmmet p nettet - slik at tilhengere og/eller motstandere selv kunne flge med og bedmme utvalgets arbeid og synspunkter.

Nei, det er rart med det:

Nr du ikke har regien selv, er det atskillig vanskeligere vre fast i troen p at Gud eller lykken skal st den kjekke bi.

17. mai Forever!


Nettavisen-blogger Trym Riksen spdde denne uka at 17. mai-feiringen slik vi kjenner den snart kan ta slutt. Som sannhetsvitne bruker han en nobelprisvinner i konomi. Jeg tror at begge tar feil.

Argumentasjonen til Riksen i bloggen Nasjonalstatens fall er spennende nok. Han viser til en kronikk i DN (bak betalingsmur), der den amerikanske konomen Robert Shiller snakker om nasjonalstatens fall som den neste "rettferdighetsrevolusjonen" - en revolusjon som bygger p kt kommunikasjon:

Jo mer vi kjenner til og vet om hverandre, jo mer vil ulikhetene i verden mtte opphre. Vi godtar nd og fattigdom s lenge den er langt unna. Nr den kommer nrmere, bde fysisk og i vr bevissthet, vil privilegiene innenfor nasjonalstatens grenser mtte opphre.   

Ogs andre argumenter str i k: Miljet krever globale lsninger, og ogs handelen trives best nr ulogiske regler, forskjellige valutaer og lokale sregenheter bygges ned. Det er jo dette globaliseringen handler om. 

Men s skriver han: 

"Eller har konomene problemer med se helheten? Er deres utdannelse og trening egnet til forst dem som elsker nasjonalstaten? Hvor mange konomer finnes det som s logikken i for eksempel brexit?" 

Nettopp. For mennesket er ikke ndvendigvis et rasjonelt vesen.

At britene ville forlate EU kan ha bde rasjonelle og irrasjonelle rsaker.

 

Etterhvert er det kommet mange forklaringsmodeller p hvorfor britene stemte mot EU. Drlig vr den dagen er en av dem, mens hovedstrmmen helst forklarer det med "nasjonalistenes" opprr mot "globalistene":

Globaliseringen har gtt for langt, eller for fort, mener mange, og store grupper har heller ikke ftt smake fruktene av den. Snarere tvert imot: Mens vre middelklasse nyter godt av billige, polske hndverkere - fler store grupper av britiske (eller norske, for den del) hndverkere seg presset ut av jobbene sine av de samme folkene.

Dette er rasjonelle argumenter, men da er det ogs lett f tilslutning til den gamle nasjonsbyggingen og tradisjonelle verdier igjen - selv om det i noen tilfeller bare er symbolpolitikk. 

Et annet eksempel kan vre K'en i skoleverket. Mens det for noen f r siden bare var KrF som ville ha inn igjen kristendom som eget punkt i livssynsfaget, krever n til og med VG p lederplass at K'en m tilbake p grunn av kristendommens sentrale plass i den viktige kulturarven. 

rsaken er antakelig innvandringen, og en kende bekymring for islam. Vi fler oss truet, og den frste refleksen er vende seg mot den trygge og gode tradisjonen - for n er det igjen "vi" mot "dem". Selv om det mest logiske i mtet med autoritre religioner, i alle fall etter min mening, kanskje ville vre ske mer mot sekularisering og verdslige verdier.

P samme mte som bunaden har overlevd, vil ogs flagget og 17.maifeiringen overleve i uoverskuelig framtid. Foto Scanpix.

 

Globaliseringen har nok ftt seg et forelpig skudd for baugen i og med Brexit og andre "folkelige" reaksjoner. Men jeg tror likevel at Trym Riksen og nobelprisvinneren har rett i at utviklingen mot en mer overnasjonal verden ubnnhrlig vil fortsette. Fordi vi tross alt skjnner at det er logisk og fornuftig.

Men nettopp derfor vil de nasjonale symbolene bli enda viktigere. Jo mer nasjonalstaten blir tappet for reell betydning, jo mer vil vi springe ut p gatene for feire vr egenart. Og nr er den beste dagen for gjre det? P 17. mai, selvsagt!

Derfor tror jeg at nasjonaldagen og flagget og bjrkestammen vil overleve og kanskje til og med bli styrket - selv om bde nasjonalstaten og til og med det norske sprket gradvis vil kunne miste sin betydning. Slik at vre barn og barnebarn om noen r med den strste selvflgelighet vil g rundt i 17. mai toget og rope:

17. mai Forever!