hits

mai 2017

Erna tar på seg boksehanskene



I dag var det tydeligvis slutt: Lenge har bygdepopulisten Trygve Slagsvold Vedum fått herje med alt og alle som har dress eller kjole i norsk politikk. Men i dag fikk statsminister Erna Solberg nok - og langet et velrettet svingslag tilbake. 

Hittil i valgkampen har Senterpartiets latterblide gårdsterrier snakket som om han selv kommer rett fra fjøset i Felleskjøpet-lue og kjeledress. I utallige debatter har jeg hørt ham harselere over "dresskledde folk på kontor i byen" som symbol på alt som er vondt og vanskelig her i landet.

Som om ikke han selv går rundt i dress.

Og Vedum har lykkes: hittil har han klatret og klatret på meningsmålingene og levd høyt på politireform og kommunesammenslåing og lattedrikkende byfolk og generell Europa-skepsis.

SE VIDEOENE: Får-i-kål-krig på Stortinget

Slik også i dag: I malende ordelag la han ut om hvordan statsrådene våknet og tenkte "hva kan jeg sentralisere i dag?" 

- Justisministeren våknet, strakte seg og tenkte «er det ikke litt for mange lensmannskontorer i Norge? Jeg tror jeg får legge ned lensmannskontorene i distriktene.»

Og så liknende om helseministeren, landbruksministeren, kommunalministeren og utdanningsministeren - om hvordan de våknet, pusset tennene og tenkte at jeg får vel "legge ned noen lokalsykehus", eller slå sammen noen kommuner eller skoler. 

Denne harselasen syntes Erna slett ikke var morsom. Hun etterlyste rett og slett en "viss seriøsitet", og mente at slik latterliggjøring fra Stortingets talerstol bare skaper diskreditt for norsk politikk. 

LES OGSÅ: Jeg har vokst opp med fengselsfugler

Så tok hun på seg boksehanskene, og lurte på om "representanten Vedum" husket hvordan han en gang hadde spådd at det "ikke ville bli får i får-i-kålen" dersom hun ble statsminister. 

- Vel, i dag er vi selvforsynt med lammekjøtt for første gang på lang tid, sa Solberg. Og minte om at da Vedum selv var landbruksminister - ja da måtte Norge importere store mengder fårekjøtt fra utlandet for å dekke etterspørselen. 

Og reaksjonene lot ikke vente på seg. Mange godtet seg. Og mange nikket anerkjennende. For dette har vi sett før: Erna Solberg er god når hun blir irritert. Hun er god når hun blir engasjert. Hun er til og med god når hun blir sint.

Og Vedum?

Han sto tilbake med et nokså fårete smil.

 

Nå er det alvor



En tale i et øltelt i Bayern i helga kan komme i historiebøkene. Den nord-atlantiske alliansen kan rett og slett gå mot slutten. 

Internasjonale aviser er fulle av illevarslende spådommer, og selv om noen kanskje trekker det for langt, er det ikke til å spøke med når forbundskansler Angela Merkel for første gang sier det direkte: 

Vi europeere må ta vår skjebne i egne hender

Bakgrunnen er at Donald Trump har vært på sin første utenlandstur som amerikansk president. De siste dagene har han møtt NATO og G7, og der har han tydeligvis gjort inntrykk.

- Tiden da vi fullt og helt kunne stole på andre, er til en viss grad forbi, det er det jeg har erfart de siste dagene, sa Merkel foran 2000 tilhørere like etterpå.

Og NATO-eksperten Svein Melby, en av veteranene ved institutt for forsvarsstudier, var raskt ute på Twitter: 

Også den tidligere taleskriveren for George W. Bush, redaktør David Frum i The Atlantic, skriver om at tilliten mellom USA og den jevne tysker er på et lavmål, og at den nå ligger så vidt over Putins Russland. 

Dette kan få store konsekvenser også for Norge:

I hele etterkrigstida har artikkel fem i NATO-pakten vært selve grunnpilaren i europeisk sikkerhetspolitikk: Et angrep på ett av medlemslandene er å regne som et angrep på alle, sier den - og særlig for et lite land som Norge har dette i snart 70 år vært kanskje vår eneste trygghet mot vår store, ofte skremmende nabo i øst.  

Nå ser det ut som om denne garantien er i spill. For det den tyske forbundskansleren egentlig sier, er at vi ikke lenger kan stole -"fullt og helt" på at amerikanerne kommer oss til unnsetning dersom vi blir angrepet. 

Den som kan glede seg aller mest over det, er selvsagt Vladimir Putin. 

Nå kan det jo også finnes positive argumenter for at Europa ikke lenger bare skal være ukritisk "haleheng" til USA. Men uansett kan helgens toppmøter forespeile et storpolitisk jordskjelv vi ennå ikke aner konsekvensene av.

Og uansett har Nettavisen-blogger  Simen A. Johannessen rett når han sier at vi heretter bør bruke mindre tid på å gjøre narr av Donald Trump.

For nå er det alvor.

Pasientsikkerhet, sannhet og sløseri

Styreleder Ann-Kristin Olsen i Helse Sør-Øst mottar Sløseriprisen 2016 av Skattebetalerforeningens Karine Ugland Virik.

I april ble Helse Sør-Øst tildelt Sløseriprisen av Nettavisen og Skattebetalerforeningen. I mai har helsegiganten vært i fokus for manglende pasientsikkerhet, og en IT-direktør måtte gå. Tilfeldig? Neppe.

Begge saker handler om offentlig kompetanse (eller inkompetanse) når det gjelder IT. Og begge saker handler om anbudsregler som antakelig ikke er gode nok. 

Helse Sør-Øst er vårt største helseforetak, med hele 35 sykehus og ansvar for hele 2,8 millioner mennesker. 

Først røntgen: I 2013 kjøpte Helse Sør-Øst nytt datasystem for radiologi, eller røntgenbilder. Vinneren av anbudsrunden var en av verdens største leverandører. Carestream Health skulle ha 478 millioner kroner for jobben, som ble beskrevet som "hyllevare". Altså en halv milliard kroner for ferdig teknologi som nærmest bare skulle plukkes og monteres.

I 2016 fortalte TV2 at systemet fremdeles ikke var innført på et eneste sykehus. Og de berørte røntgenlegene som hadde forsøkt deler av systemet, ville skrote hele greia

Som resultat av dette ble Helse Sør-Øst i april tildelt Sløseriprisen av Nettavisens lesere i samarbeid med Skattebetalerforeningen. Da styreleder Ann-Kristin Olsen motvillig mottok prisen 28. april, mente hun prisen var urettferdig - og forsikret om at var feilene rettet opp, og at var de på god vei til å finne en løsning sammen med leverandørene.   

Bare to uker senere kunngjorde helseforetaket at røntgensystemet var utsatt i ytterligere fem år

Teknologidirektør Thomas Bagley ved Helse Sør-Øst satt fremdeles tilsynelatende trygt. Mens administrerende direktør Cathrine M. Lofthus var taus som en østers.

Thomas Bagley måtte gå fra Helse Sør-Øst, men har fått ny statlig toppjobb i Norsk Helsenett. 

Så pasientsikkerhet: Men i mai blir direktørene Bagley og Lofthus drevet fra skanse til skanse i en annen sak, om pasientsikkerhet og utenlandske IT-arbeideres tilgang til sensitive opplysninger i forbindelse med at helseforetakets datasystemer skal flagges ut til den amerikanske giganten HPE.

Helseministeren får misvisende eller mangelfull informasjon, og nå er tålmodigheten tilsynelatende slutt: Teknologidirektøren må gå, og trekker seg også fra vervet som styreleder i det heleide selskapet Sykehuspartner. Samtidig stoppes outsourcingen

Utenfra ser dette noe kaotisk ut.

Det ene er de interne problemene som Norges største helseforetak åpenbart sliter med. En ledelse som for det første har et problematisk forhold til pressen, og for det andre har et avslappet forhold til sann og presis informasjon, er sjelden et godt tegn.

Det andre gjelder praksisen med anbud, og her er flere offentlige virksomheter i samme skvis som Helse Sør-Øst:

Mange vil være enig i at outsourcing og utsetting på anbud kan gi store økonomiske innsparinger. Men en bieffekt er åpenbart at virksomheten selv risikerer å bli tappet for kompetanse, og at interne folk kjemper i for bratte motbakker mot store, veltalende eksterne leverandører.

Det siste ankepunktet er at pris kan bli tillagt for stor vekt i forhold til kvalitet og leveransesikkerhet. Veireno og søppelkaoset i Oslo er kanskje det mest nærliggende eksempelet på det. 

Ann-Kristin Olsen er tidligere politimester, fylkesmann og sysselmann på Svalbard.

 

Frekkhetens nådegave


I følge seg selv har pastor Jan Hanvold i Visjon Norge mange nådegaver. En av dem er frekkhetens.

Mange vil huske Brennpunkts glimrende dokumentar Pengepredikanten i fjor høst, der det kom fram at Hanvold de siste 15 årene har samlet inn over 1 milliard kroner. De flittigste giverne er uføretrygdede og minstepensjonister.

LES OGSÅ: Gule og røde kort på vegne av Gud

Men tro ikke at det er disse som er ofrene i denne saken, eller andre som i god tro har gitt penger til Hanvolds eiendomsimperium. Nei, det er selvsagt Hanvold det er synd på - denne gode mannen fra Drammen som helt uskyldig er blitt uthengt til spott og spe av skruppelløse journalister som vrir og vrenger på alt. 

Heldigvis ble dette tøvet i dag kontant avvist av Pressens faglige utvalg (PFU). 

For selv om Hanvold tidligere har sagt at dokumentaren ikke inneholder feil, kom han plutselig på andre tanker da han så hvilket spetakkel det ble da virksomheten hans ble tatt med ut i dagslyset. I ettertid har han derfor via advokat påstått brudd på hele åtte paragrafer i Vær varsom-plakaten. Såpass må det være.  

Det mest kuriøse er kanskje at Hanvold i fullt alvor mener at det ikke var relevant å opplyse i dokumentaren at han tidligere er straffedømt for økonomisk kriminalitet.  

Les hele klagen og partenes tilsvar her.  

Hovedessensen i klagen fra lurendreieren i Visjon Norge er at han ble lokket med på falske premisser, og at han ikke kom til orde for å svare på påstandene som kom fram.  

Dette har programskaper Bjørn Olav Nordahl tidligere svart på i Kringkastingsrådet, hvor han også forklarte at Hanevold samarbeidet med NRK tett opp mot sending.   

- Hanvold fikk 16 spørsmål med underspørsmål en og en halv uke før jeg selv intervjuet ham. Han tok selv opptak av intervjusituasjonen for å kunne ha dokumentasjon på at vi ikke kryssklipte ham. Men han har ikke brukt noe av det materialet i etterkant så vidt jeg kan se. Han var invitert til å se den ferdige filmen to uker før sending. Da var han her i lokalene og møtte en redaktør, undertegnede og en klipper. Vi skiltes som ganske forlikte. Så har han valgt en annen kommunikasjonsform etter at han skjønte dette tok av i sosiale medier, sa Nordahl i følge fagbladet Journalisten.

Den underligste frekkheten er likevel at TV-predikanten, som selv lever av og på TV, ikke ønsket å la behandlingen i PFU bli strømmet på nettet - slik at tilhengere og/eller motstandere selv kunne følge med og bedømme utvalgets arbeid og synspunkter.

Nei, det er rart med det:

Når du ikke har regien selv, er det atskillig vanskeligere å være fast i troen på at Gud eller lykken skal stå den kjekke bi.

17. mai Forever!


Nettavisen-blogger Trym Riksen spådde denne uka at 17. mai-feiringen slik vi kjenner den snart kan ta slutt. Som sannhetsvitne bruker han en nobelprisvinner i økonomi. Jeg tror at begge tar feil.

Argumentasjonen til Riksen i bloggen Nasjonalstatens fall er spennende nok. Han viser til en kronikk i DN (bak betalingsmur), der den amerikanske økonomen Robert Shiller snakker om nasjonalstatens fall som den neste "rettferdighetsrevolusjonen" - en revolusjon som bygger på økt kommunikasjon:

Jo mer vi kjenner til og vet om hverandre, jo mer vil ulikhetene i verden måtte opphøre. Vi godtar nød og fattigdom så lenge den er langt unna. Når den kommer nærmere, både fysisk og i vår bevissthet, vil privilegiene innenfor nasjonalstatens grenser måtte opphøre.   

Også andre argumenter står i kø: Miljøet krever globale løsninger, og også handelen trives best når ulogiske regler, forskjellige valutaer og lokale særegenheter bygges ned. Det er jo dette globaliseringen handler om. 

Men så skriver han: 

"Eller har økonomene problemer med å se helheten? Er deres utdannelse og trening egnet til å forstå dem som elsker nasjonalstaten? Hvor mange økonomer finnes det som så logikken i for eksempel brexit?" 

Nettopp. For mennesket er ikke nødvendigvis et rasjonelt vesen.

At britene ville forlate EU kan ha både rasjonelle og irrasjonelle årsaker.

 

Etterhvert er det kommet mange forklaringsmodeller på hvorfor britene stemte mot EU. Dårlig vær den dagen er en av dem, mens hovedstrømmen helst forklarer det med "nasjonalistenes" opprør mot "globalistene":

Globaliseringen har gått for langt, eller for fort, mener mange, og store grupper har heller ikke fått smake fruktene av den. Snarere tvert imot: Mens øvre middelklasse nyter godt av billige, polske håndverkere - føler store grupper av britiske (eller norske, for den del) håndverkere seg presset ut av jobbene sine av de samme folkene.

Dette er rasjonelle argumenter, men da er det også lett å få tilslutning til den gamle nasjonsbyggingen og tradisjonelle verdier igjen - selv om det i noen tilfeller bare er symbolpolitikk. 

Et annet eksempel kan være K'en i skoleverket. Mens det for noen få år siden bare var KrF som ville ha inn igjen kristendom som eget punkt i livssynsfaget, krever nå til og med VG på lederplass at K'en må tilbake på grunn av kristendommens sentrale plass i den viktige kulturarven. 

Årsaken er antakelig innvandringen, og en økende bekymring for islam. Vi føler oss truet, og den første refleksen er å vende seg mot den trygge og gode tradisjonen - for nå er det igjen "vi" mot "dem". Selv om det mest logiske i møtet med autoritære religioner, i alle fall etter min mening, kanskje ville være å søke mer mot sekularisering og verdslige verdier.

På samme måte som bunaden har overlevd, vil også flagget og 17.maifeiringen overleve i uoverskuelig framtid. Foto Scanpix.

 

Globaliseringen har nok fått seg et foreløpig skudd for baugen i og med Brexit og andre "folkelige" reaksjoner. Men jeg tror likevel at Trym Riksen og nobelprisvinneren har rett i at utviklingen mot en mer overnasjonal verden ubønnhørlig vil fortsette. Fordi vi tross alt skjønner at det er logisk og fornuftig.

Men nettopp derfor vil de nasjonale symbolene bli enda viktigere. Jo mer nasjonalstaten blir tappet for reell betydning, jo mer vil vi springe ut på gatene for å feire vår egenart. Og når er den beste dagen for å gjøre det? På 17. mai, selvsagt!

Derfor tror jeg at nasjonaldagen og flagget og bjørkestammen vil overleve og kanskje til og med bli styrket - selv om både nasjonalstaten og til og med det norske språket gradvis vil kunne miste sin betydning. Slik at våre barn og barnebarn om noen år med den største selvfølgelighet vil gå rundt i 17. mai toget og rope:

17. mai Forever!