hits

mai 2016

Vet du hvilke bilder barna dine sender fra seg?

Den store medieunderskelsen fra Medietilsynet ble presentert i dag. Den viser at det er dobbelt s mange ungdommer som sender nakenbilder av seg selv til andre i dag enn for fire r siden.

 


Andel ungdommer som har sendt nakenbilder av seg selv til andre. Kilde: Medietilsynet
.
 

Det kan derfor se ut som om de mange nettvett-kampanjene ikke har hjulpet s mye.

I alt er 2888 barn og 2007 blitt spurt i den store Barn- og medier-underskelsen 2016. En av de mest markante endringene som er funnet fra forrige underskelse, er doblingen i utveksling av nakenbilder i aldersgruppen 13 - 16 r.

De fleste jentene forklarer at de sender nakenbilde av seg selv til kjresten sin, mens guttene frst og fremst sender til ei jente som er en venn. Det er like mange gutter som jenter som sender nakebilder.

Tallene viser at rundt 15 prosent av 15-16-ringene har sendt nakenbilder av seg selv til andre.

Det betyr faktisk at to-tre elever i hver klasse p ungdomsskolen har erfaring med dette.

S kan du si at det ikke er s mange. Det betyr jo at hele 85 prosent av ungdommene vre ikke har gjort det. De har alts skjnt hva de utsetter seg for ved gjre det. At det kan bli delt videre, kanskje bli misbrukt eller offentliggjort, og kanskje vre umulig f slettet.

(teksten fortsetter under figuren)


Dette er hva mobiltelefonen blir brukt til, iflge underskelsen. Kilde: Medietilsynet
 

Jeg synes likevel ikke at dette er tall vi kan sl oss til ro med.

Heldigvis viser underskelsen at skolen er kommet mer p banen. I 2012 fortalte 66 prosent av ungdommene at de lrte om trygg og sikker bruk av nettet. N er dette tallet kt til 85 prosent.

Det store sprsmlet er jo likevel hva elevene lrer, og hva de snakker om. Hele 40 prosent av de 16-rige jentene i underskelsen svarer at de har ftt unskede seksuelle kommentarer p nettet i lpet av det siste ret, mot 13 prosent av guttene.

(teksten fortsetter under tabellen)


Slik reagerte ungdommene p de unskede seksuelle kommentarene. Kilde: Medietilsynet
 

Men dette snakker de ikke med de voksne om. Bare seks prosent av de som har opplevd unskede seksuelle kommentarer, snakker med foreldrene sine om det. Bare to prosent snakker med en annen voksen, for eksempel en lrer. Antakelig er det her skolen kan komme inn i sterkere grad.

Andre ting legge merke til:

  •  80 prosent av ungdommene bruker bde Snapchat og Instagram
  •  90 prosent av alle 16-ringer er p Snapchat
  •  7 prosent forteller at de har vrt utsatt for nettmobbing p ukentlig eller mnedlig basis
  •  5 prosent at opplevd trusler p ukentlig eller mnedlig basis.
  • Bde nr det gjelder mobbing og trusler ker dette med alderen, og oppleves mest av 16-ringene.
 

Derfor var det riktig navngi Julio Kopseng

Den tidligere TV-danseren Julio Kopseng ble denne uka dmt til 21 r forvaring, med 10 rs minstetid, for voldtekt og overgrep mot i alt 19 kvinner. Nettavisen har sin del av ansvaret for det.


Faksimile fra Nettavisens oppslag 16. oktober 2014

 

I et pent brev, gjengitt i VG i dag, takker Kopsengs samboer gjennom mange r, Ane Marthe Stavrum, de andre jentene som ogs anmeldte Kopseng.

"Dere var med sette lys over et forferdelig menneske som har gtt i gatene altfor lenge og skadet alfor mange jenter p veien. Takk for at dere ga meg en ekstra sterk stemme. Takk for at dere ga meg ekstra mot til kjempe p. Takk for at dere turte, og hadde mot."

Norske medier har ulik praksis for identifisering av lovbrytere. Nettavisen var det frste riksmediet i Norge som offentliggjorde navnet p Kopseng, da tiltalen ble tatt ut. Det gjorde vi av to grunner:

For det frste for  advare norske kvinner mot en mann som fremdeles kunne vre farlig. For det andre fordi det kunne vre flere kvinner der ute som var utsatt for det samme, men som ikke var klar over at det var samme mann.

(teksten fortsetter under bildet)

Da rettssaken begynte i november 2014 ld tiltalen p voldtekt av ni kvinner i tillegg til de to Kopseng allerede var dmt for.

 

Nettopp dette siste viste seg vre riktig - og viktig. Allerede under de frste dagene av rettssaken i november 2014 ble Nettavisens journalist kontaktet av kvinner som kunne fortelle liknende historier om Kopseng. En av dem er blant dem som n har ftt oppreisning i form av norgeshistoriens strengeste dom mot en seksualforbryter.

Til sammen er Julio Kopseng n dmt for voldtatt 19 kvinner. I tillegg kommer alle som har ftt sakene sine henlagt, fordi bevisene ikke holdt. Etter hvert ble Kopseng identifisert av flere medier, og en hel rekke nye anmeldelser fant veien til politiet.

Sprsmlet om identifisering er alltid vanskelig, og ulike land har ulik praksis. Som fundament for vre vurderinger ligger Vr varsom-plakatens paragraf 4.7:

4.7. Vr varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn p personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold. Vis srlig varsomhet ved omtale av saker p tidlig stadium av etterforskning, i saker som gjelder unge lovovertredere, og der identifiserende omtale kan fre til urimelig belastning for tredjeperson. Identifisering m begrunnes i et berettiget informasjonsbehov. Det kan eksempelvis vre berettiget identifisere ved overhengende fare for overgrep mot forsvarslse personer, ved alvorlige og gjentatte kriminelle handlinger, nr omtaltes identitet eller samfunnsrolle har klar relevans for de forhold som omtales, eller der identifisering hindrer at uskyldige blir utsatt for uberettiget mistanke.

Men vurderingen rundt Kopseng hadde et moment i tillegg. Fr identifiseringen i 2014 var det tipsere som beskyldte oss og andre norske medier for ikke ville identifisere Kopseng fordi han var mrk. De mente vi holdt tilbake vesentlige opplysninger for ikke bli beskyldt for fremme "fremmedhat".

Mange var sterkt kritiske til identifisering. En av dem var Nettavisen-blogger Gunnar Tjomlid, som skrev om Problematisk identifisering av voldtektsforbryter samme dag som vi offentliggjorde navnet:

"- Identifisering kan medfre at flere kvinner skjnner at de ikke er alene og velger g til anmeldelse, sier Stephansen. Det er en god tanke, men rettferdiggjr det g ut med navn og bilde? (...) Jeg synes dessverre Nettavisen trkker over en etisk grense ved identifisere denne forbryteren. Den preventive effekten er hyst diskutabel, men de negative effekter er hyst til stede."

Det skrev alts Gunnar Tjomlid den gangen. Nr vi i dag sitter med fasiten, kan vi si at Nettavisen hadde rett - og Tjomlid tok feil.

Men det betyr ikke at Tjomlids argumenter var feil den gangen. For det var de ikke. Og hans innvendinger er like tunge i dag. Det skal fortsett vre et unntak identifisere lovbrytere, og jeg er helt enig i Vr Varsom-plakatens pbud om vre - ja, nettopp varsom. Men noen ganger er det alts riktig gjre det.

Der jeg er helt enig med Tjomlid, er hans ppekning p Facebook i gr om at dommen mot Kopseng ikke har noe som helst gjre med dagens debatt om innvandring. Kopseng ble adoptert hit som lite barn, og har vokst opp i Norge med norske foreldre.

Han er verken asylsker, flyktning, innvandrer eller representant for en fremmed kultur.

Det er derfor lett gjre Tjomlids ord til mine:

Drittsekker fins i alle kulturer. Vi her i Norge er fullt i stand til fostre vre egne kriminelle p egenhnd.


Facebook-oppdatering fra Gunnar Tjomlid i gr.
 

 

Gult kort i rasismedebatten

Det raser en rasismedebatt over landet. Det startet med at den norsk-svenske politikeren Ali Esbati beskyldte NRK for rasisme, og fortsatte med at kunstneren Thomas Knarvik tegnet Esbati som ape.

N beskyldes Esbati for  trekke rasismekortet i tide og utide, mens Knarvik beskyldes for vre rasist. Jeg mener at begge beskyldningene er riktige, og at begge flyene fortjener gult kort.



Tegningen av Ali Esbati som Thomas Knarvik publiserte p sin Facebook-side.

 

Jeg var selv en av dem som reagerte p Esbatis rasisme-beskyldninger mot NRK etter reportasjene for to uker siden. I Det store intervjuet  forklarte NRK-reporter Anders Magnus hvordan han og kameramannen ble "steinet" vekk fra bydelen Rinkeby, og ville ha seg frabedt  bli kalt rasist.

I ettertid har noen forskt forsvare Esbati. Med at han selv er fra Rinkeby og kjenner stedet. At det er flere forhold enn innvandring som har skapt de uholdbare tilstandene, for eksempel arbeidsledighet og store klasseforskjeller.

Det er antakelig riktig. Men da fr han si det.  trekke rasismekortet uten grunngi det er en bllete hersketeknikk, som utelukkende stempler motstanderen  p typisk "svensk" vis, glimrende ppekt av Nettavisen-blogger Mina Bai her.

Jeg synes Esbati og hans likesinnede skal slutte med det.

De delegger og knebler en viktig debatt. Men like viktig: I tillegg skyver de antakelig mange tvilere vekk fra seg, tvilere som kanskje ellers ville ha hrt p deres mer saklige argumenter.  si at en journalist fra NRK er rasist fordi han forsker lage en reportasje fra en innvandrertett bydel, er fordummende.

Men s kommer tegneren Thomas Knarvik p banen. Han finner ut at han skal tegne Esbati som apekatt, og i teksten under parodierer han Esbatis "Ni ar  rasister, ni, ni, ni ar rasister ...".

Tegningen gjr at Knarviks side blir blokkert av Facebook. Antakelig fordi den er blitt rapportert og definert innenfor Facebooks definisjon av "hate speach".

Jeg synes Facebook skal slutte med det.

Ved blokkere kunstneren gr Facebook rett inn i en farlig tradisjon med sensurere karikaturtegninger, ppekt av blant annet tegneren Per Elvestuen i en kronikk i VG. Jeg misliker sterkt at Facebooks team i Dublin tar p seg en "dommerrolle" de slett ikke skal ha, og en redaktrrolle de selv sier at de ikke har.

Srlig fordi Facebook ikke er pne p hvilke kriterier de vurderer en slik tegning etter, og fordi de gr inn og knebler en norsk debatt. Og fordi de ved blokkere Knarvik gir ham mer oppmerksomhet enn han fortjener.

For sannelig har Knarvik ftt sine forsvarere. For eksempel Kjetil Rollnes, n med Riksmlsforbundets gullpenn, som i likhet med Elvestuen mener at apetegningen gr inn i en stolt satiretradisjon og "tilhrer sivilisasjonen".

Og Nettavisen-blogger George Gooding, som forsker reinvaske Knarvik for rasisme ved ppeke at Esbati er hvit perser - ikke svart afrikaner. Det er nemlig frst nr afrikanere blir framstilt som aper at det blir rasisme, iflge Gooding.

La g at tegningen er "svar p tiltale". Jeg er ofte enig med Rollnes, som mener at norsk venstreside har et merkelig unnfallende forhold til politisk islam. Og jeg har stor sans for Elvestuen og Gooding. De har rett i at karikaturtegninger skal ha et srlig vern. Og at satire skal beskyttes mot sensur.

Men det betyr ikke at karikaturtegninger ikke kan vre rasistiske. En rasistisk tegning kan ikke frikjennes for rasisme bare fordi den er en tegning.

Ogs Knarvik innrmmer at tegningen kan oppfattes rasistisk, om vi tenker banalt. Deretter konstruerer han noen veldig intelligente og kulturpolitiske tanker om hvorfor den likevel ikke skal oppfattes slik.

Men verre blir det nr du oppdager tegningen som Knarvik la ut p Facebook for snart tre uker siden, men som var ukjent for de fleste inntil den ble vist fram p Dagsnytt 18 mandag:

Det er en tegning av en naken Trond Giske som str og holder en apebaby i hendene, mens en naken Haddy N'jie med store aperer henger i Trond Giskes erigerte penis. En apebaby, alts, intet mindre. Tegningen har ftt tittelen "Den hellige treenighet", med forklarende tekst av Knarvik selv:

"Det som kan virke som en logisk brist; at en hvit og en halvape fr en renraset ape, er ingen umulighet. Gener kan "hoppe" over ledd, s en mulatt kan f eks f en helt hvit, eller helt sort. Genes are fun."

 


Knarviks egen kommentar til Giske/N'jie-tegningen.


P Dagsnytt 18 forskte Knarvik  forklare teksten som "satire" over rasismedommen mot han som kalte Haddy N'jie for "halvape". Han forskte ogs  forklare at apebabyen ikke var ment vre babyen til Giske og N'jie, m vite, men alts bare en ape. Den synes jeg han kan dra lenger ut p landet med.

En ting er at Knarvik n plutselig passer inn ogs i Goodings rasismedefinisjon, siden N'jie jo faktisk har afrikansk bakgrunn. Men det er enklere enn som s: henge ut folk p grunn av rase er selve definisjonen p rasisme.

Jeg synes Thomas Knarvik skal slutte med det.

Jeg tror ikke ndvendigvis at Knarvik er rasist. Jeg tror det er ganske f mennesker som faktisk er det. Men i sin iver etter provosere, eller gjre seg selv kjent, tegner han en rasistisk tegning. P samme mte som Hitlers propagandrer tegnet jder med krokete neser. Det gr inn i en tradisjon som ikke er s veldig "sivilisert".

Knarviks tegning av Giske og N'jie er ekkel. Tegningen er fornrmende mot paret, og motbydelig mot det vesle barnet som nettopp er fdt. Derfor vil jeg ikke gjengi den p min blogg. Jeg vil ikke vre med og formidle den.

Javel, Giske er toppolitiker - og m tle mer enn de fleste. Men hva har musikeren og programlederen N'jie gjort? Og barnet? Jeg vet hva min bestemor ville sagt om Knarvik: Han burde skamme seg.

Men legg merke til at jeg ikke vil forby tegningen.

Det gr nemlig godt an mislike noe p det sterkeste, og argumentere heftig mot det, uten ville forby det. Men selv om rasisme ikke br forbys, har Dagsavisens Hege Ulstein uten tvil et poeng i kommentaren Etter apingen: Den mest hplse mten bekjempe rasisme p, er late som om den ikke finnes.

Problemet med Esbatis ubegrunnede rasismebeskyldninger er at de blokkerer en viktig debatt. Det samme er problemet med Knarviks rasistiske tegninger.

Jeg synes vi skal slutte med det.

Debatten om asylpolitikken, om innvandringen, om islams rolle i europeisk og norsk virkelighet er altfor viktig til at vi kan la den bli kidnappet av ytterliggende krefter p begge sider.

Vi m slutte slenge skit mot hverandre. Slutte hvine henrykt hver gang "vre" folk fr inn et ekstra bitende slag.

Jeg vet det er det kjedeligste standpunktet av alle - det i midten. Men det er der vi m vre. For dette er ingen boksekamp. Det er diskusjonen om vre barns felles framtid.

- FN er som et sort hull

Arrangr og grunder Thor Halvorssen la ikke fingrene mellom da han foretok den formelle pningen av Oslo Freedom Forum i formiddag:

- Jeg har stor tro p at FN kan reformeres. Det er p tide at organisasjonen snart viser penhet rundt regnskapene sine, hva de bruker penger p. N er det som sende penger inn i et stort, sort hull.

 


Thor Halvorssen sammen med generalsekretr John Peder Egens i Amnesty Internasjonal (tv) og kvinnerettsaktivisten Manal al-Sharif, som la ut video av seg selv mens hun kjrte bil i Saudi-Arabia i 2011.


Oslo Freedom Forum arrangeres i r for ttende gang i Oslo, og igjen er det norsk-venezuelanske Thor Halvorssen Mendoza som str bak. Under pningen i gr pekte han p det er tre ganger s mange som lider under diktatur i verden i dag, enn som lider sult. Men det er ingen stor folkebevegelse i sving for f slutt p det. Her har FN og politikerne i verden sviktet sin rolle.

Men det henger jo sammen, iflge Halvorssen.

- Noe av det tydeligste bildet du kan se p demokratiutviklingen i verden, er satellittbilder over Korea om natta. Sr-Korea lyser bokstavelig talt opp, som et av de mest moderne, teknologiske og demokratiske landene. I nord er det absolutt mrkt.

I den imponerende deltakerliste finnes ogs den russiske opposisjonspolitikeren Vladimir Kara Murza, som i mai i fjor skal ha blitt forskt forgiftet av den russiske etterretningstjenesten  p samme mte som Alexandr Litvinkeko i London 2006.

(teksten fortsetter under bildet)


Den russiske opposisjonelle Vladimir Kara Murza. 

Han minte om at 2015 var det verste ret for demokratisering p lenge, alts at det gr den gale veien - blant annet p grunn av situasjonen i hjemlandet Russland. Han var opptatt av mytene i Vesten, som det ser ut som altfor mange tror p, at for eksempel Russland ikke er "moden" for demokrati.

- Det er bare tull. Russland er mer enn klar for demokrati. De som blir frstegangsvelgere ved neste valg 2018, ble fdt under Putin. Vi var klar for demokrati da, og vi er klare for det n. Men s lenge har Putin vrt ved makten, og s lenge har det gtt feil vei.

(teksten fortsetter under tabellen)


Demokrati-indeksen 2015, de 12 verste. Nord-Korea og Syria rangert som de absolutt verste i hele verden. (Kilde: Wikipedia)

 

Han fikk umiddelbar sttte fra Halvorssen:

- Det er det samme som blir sagt om Kina, at det er noe srskilt med "kulturen" deres som gjr at de ikke er klar for demokrati. Det er som om vi forsker  "innfre" noe nytt, tanker og ideer som oppsto flere steder p kloden for flere tusen r siden. Det er jo bare se p Taiwan, som har akkurat den samme kulturen og historien som fastlands-Kina.

Til orientering: Russland og Kina ligger som henholdsvis nummer 132 og 136 p Wikipedias demokrati-indeks for 2015, mens Taiwan ligger som nummer 31.

Som du ser av tabellen under, s ligger Norge som nummer en (1), foran Island, Sverige og New Zealand  - s det er ikke alt som har gtt skeis her i landet ...

 





 

 

NOORA ER R! Noora er queen!

Enkelte ganger skjer det yeblikk i film- eller tv-historien som endrer folks liv. Et slikt kan du vre vitne til p NRK i kveld.

- Hva er det du studerer i Stockholm, n igjen? (Fra NRK)

 

TV-serien Skam er blitt vrens store snakkis blant ungdom, og etterhvert ogs blant godt voksne seere. Serien er nyskapende, ogs p den mten at produsenten legger inn sm snutter fra kommende episode p seriens hjemmeside.

Det er en slik snutt p sju minutter som ble lagt ut allerede i gr kveld. Tusenvis har sett den allerede n, mens mange venter til se sekvensen i sin rette sammenheng nr episode 10, sesong 2, sendes i kveld.

Bakgrunnen er flgende:

Denne sesongens hovedperson, Noora, som er blitt diskutert blant fansen fordi hun tilsynelatende har sviktet sin rolle som "sterk" ved forelske seg i seriens  "badguy" og "fuckboy" William,  er blitt utsatt for noe hun ikke burde utsettes for av Nicolai - Williams storebror.

N mter hun overgriperen p kafe, og vi aner hva som kommer nr hun uskyldig spr:

Noora: - Hva er det du studerer i Stockholm igjen?

Nicolai (med selvtilfreds smil): - Internasjonal finans.

Noora: - Du burde valgt juss.

Nicolai: ?

Deretter kommer en forelesning i strafferett som ellers ville gtt seriens mlgruppe hus forbi. Men som n kommer til sitte spikret i tusenvis av unge jenter og gutters bevissthet - og som antakelig kommer til bli diskutert og kommentert i norske klasserom helt fram til sommerferien og lenger enn det.

Om paragraf 204 A om nakenbilder av barn under 18 r, definert som barnepornografi, med strafferamme tre rs fengsel.

Om paragraf 263, om trusler, og paragraf  251 om tvang, strafferamme to rs fengsel.

Og om alkohollovens paragraf 1 til fem, om skjenking til mindrerige.

LES OGS: Noora m slutte rulle med russen

Spass episk er denne leksjonen i strafferett at den kanskje kan f betydning for generasjoner. For dtrene vre, som vokser opp og skal orientere seg jungelen av skikk og bruk og forventninger og press og sosiale medier og venninner og kjrester. Og for snnene vre, som skal det samme - men som i tillegg har et srlig ansvar fordi de er sterkere og ofte eldre.

(teksten fortsetter under bildet)

Manusforfatter Julie Andem og produsent Mari Magnus i Bergen forrige uke.

 

Reaksjonene p NRK-seriens hjemmesider lot heller ikke vente p seg i gr kveld:

"FYYFAEN, NOORA ER R!!", "Attituden hennes er s jvlig bra", "GIIIRL, YOU NAILED IT!", "Skal begynne lese norske lover...", "Noora er queen!", "Han ble slakta s jvlig", "Sjukeste episoden noen sinne!!!", "GIRL POWERRRRRR💯💥"

Det er sjelden NRK fortjener slik uforbeholden ros, men her mener jeg statskanalen oppfyller sin rolle som allmennkringkaster og folkeopplyser p forbilledlig vis.

Ogs rent fortellermessig er det suverent. Noe av det mest ubetalelige er den moderne Nooras ddelige avskjedsreplikk fr hun reiser seg og gr:

- Jeg hadde ikke plukka opp den spa i dusjen da, hvis jeg var deg - for si det snn...

 

 

Noora m slutte rulle med russen

Det er 18.mai og dagen derp - og typisk tid for etterpklokskap. Jeg tar likevel sjansen:


Hva skjer med dtrene vre? Den geniale NRK-serien Skam illustrerer det p glimrende mte. Faksimile fra NRK.
 

 

Etter enda en russetid, med sjokkerte uttalelser fra politiet, lrere som aldri har opplevd maken, og en russ som fikk livet smadret p taket av en russebuss i Bergen, er det p tide sette foten ned:

Noen voksne m gripe inn.

Det er likevel ikke den utagerende festingen og den alkoholrelaterte galskapen jeg er mest bekymret for.

Jeg er mest bekymret for hva som skjer med snnene og dtrene vre.

Aftenposten hadde fr 17. mai-helga en strre reportasje om "russeleker" med suge-konkurranser og jenter ned i 14-rsalderen som fler seg presset til selge sex for innynde seg med russen.

Noe av den samme tematikken blir tatt opp i vrens store snakkis, den geniale TV-serien SKAM p NRK. Og i Bergen i forrige uke hadde jeg gleden av  hre p produsent Mari Magnus og manusforfatter Julie Andem fortelle om bakgrunnen for serien.

Om hvordan de hadde dybdeintervjuet jenter i 15-16-rsalderen p flere skoler over hele landet, og om hvordan navnet Skam var blitt til ved avstemning p audition.

Srlig gjorde det inntrykk hre Andem fortelle at det hun var blitt mest overrasket over, var hvor viktig det var for dagens jenter  f rulleplass ( f vre med p russebuss, min oversettelse).

Da hun selv begynte p videregende, fortalte hun, var det viktigste f seg kjreste. Og det var selvsagt kult om han gikk i tredje.

Men n dreide alt som om f vre med russeguttene rulle, nr du selv var jente og gikk i frste.

- Og det kule med det, var at da kan du ta bilder av deg selv og legge ut p sosiale medier, og vise at du er ute og ruller, sa Andem til en fullsatt sal av voksne mediefolk.

(teksten fortsetter under bildet)


Julie Andem og Mari Magnus som str bak NRK-suksessen Skam.
 

Det er da jeg lurer p hva i all verden som er i ferd med skje med ungdommene vre.

For noe skjedd. De fleste jeg har snakket med som var russ p 70- eller 80- eller 90-tallet er enige om javisst handlet det om utagerende festing og sex da ogs, med da var jentene i like stor grad subjekter som objekter.

Som resultat av flere tir med kvinnefrigjring hadde jentene en lang periode med stor grad av seksuell frihet som hele samfunnet, og ogs guttene, hadde godt av. N er jentene redusert til "bitches" og "horer" som vrsgod skal s til tjeneste for verdens hersker.

Dagens 19-rige gutter har tatt en posisjon som 19-rige gutter slettes ikke har godt av.

Og det er da jeg lurer p:

Hvor er feministene blitt av? Hvor er mdrene til skolejentene og -guttene blitt av? Eller for den saks skyld vi fedrene?

Vi kan sikkert skylde p rpp og hip-hop og massevis av annet. Men n er det p tide ta grep.

Som sagt mener jeg at noen voksne snart m gripe inn stoppe det verste russetullet. Men det viktigste ta tak i er faktisk det forkvaklede kvinnesynet som kommer til uttrykk i hele russekulturen. Det kan vi ikke overlate til 15-16-rige jenter og gutter alene.

Nora og Noora m snarest slutte rulle med russen. Kanskje m russen slutte rulle. Ellers sender vi jentene vre tilbake til middelalderen.

 

PS: Noen formuleringer i bloggen er endret etter gode innspill fra lesere.

Norske journalister driver selvsensur

Driver norske medier selvsensur? Lar journalister vre skrive om ting fordi det kan f uheldige konsekvenser for dem, og lar redaktrer vre sette p trykk fordi det kan bli ubehagelig?


Professor Frank Aarebrot presenterer Medieunderskelsen i Bergen (Foto: Erik Stephansen)

Skal vi tro professor Frank Aarebrot og Den norske medieunderskelsen, er svaret ja. Hele 17 prosent av de spurte journalistene svarer at de driver en viss form for selvsensur. 12 prosent av redaktrene svarer det samme.

Du kan si at dette er lave tall, men egentlig burde jo svaret vre null. For selvsensur er en alvorlig ting. Det betyr at du egentlig nsker ta opp en sak som du synes er viktig, men s lar du vre - p grunn av en eller annen ubehagelig konsekvens.

Nesten hver femte journalist har unngtt ta opp vanskelige saker, og i de fleste sakene dreier det seg om barnevernet. 10 prosent av journalistene, og 19 prosent av redaktrene sier de har latt vre ta opp ubehagelige barnevernsaker.

Deretter fordeler svarene seg slik:

Islam-kritikk: 6 prosent (redaktrene 8 prosent)

Integrering av flyktninger: 6 prosent (redaktrene 4 prosent)

Flyktningkrisen: 5 prosent (redaktrene prosent)

Kvoteringsregler: 3 prosent  (redaktrene 1 prosent)

Klimaskepsis i miljsaker: 4 prosent (redaktrene 4 prosent)

Aarebrot og gjengen hans har ogs spurt hvilke konsekvenser journalistene er redde for, og her svarer 36 prosent at "man blir lett misforsttt". 24 prosent er redd for "stigmatisering fra kolleger", mens 21 prosent svarer at de lar vre av "hensyn til familien".

9 prosent er redd for "stigmatisering fra lesere, lyttere, seere", mens bare 4 prosent opplever "frykt for vold og trusler"

Medieunderskelsen svarer ikke p om utviklingen gr i riktig eller gal retning akkurat p disse punktene, men p et annet felt er underskelsen etter min mening direkte opplftende.


Alle er blitt mindre engstelige for stte noen.

Forskerne har satt opp to ulike utsagn i tilknytning til den allmenne samfunnsdebatten:

A: Det er viktig at alle holdninger i samfunnet kommer fram, selv om det i enkelte tilfeller vil stte noen.

B: Sttende ytringer frer til hatske stemninger i samfunnet og undergraver ytringsfriheten.

I 2014 var 70 prosent av journalistene enige i dette.

I 2016 har dette liberale standpunktet steget til 84 prosent (blant redaktrene 95 prosent).

Publikum vil vre litt mer forsiktige: Her var det 60 prosent enig i A i 2014, noe som steg til 70 prosent i 2016.

Konklusjonen m vre at norske journalister og redaktrer til en viss grad driver selvsensur, noe vi br bestrebe oss p ikke gjre. P den andre siden blir vi stadig mindre engstelige for stte noen.

Det er godt for ytringsfriheten og den allmenne debatten.

Det betyr ikke at norske medier skal skrive hva som helst. Men vi skal ikke ta undvendige hensyn til at noen kanskje kan bli krenket eller at det kan f ubehagelige konsekvenser for oss selv.

 

Vi som logrer for Amerika

Denne uka starter Nordiske Mediedager 2016 i Bergen, med rundt 1800 deltakere og nrmere 100 foredragsholdere.

Ogs i r kommer vi til vende oss mot det forjettede land for finne botemidler som virker eller ikke virker mot katastrofen som har rammet oss alle.


New York Times er ett av verdens mest prestisjefylte medier. Faksimile fra Facebook.

Kriseforstelsen i norske medier har vrt til stede lenge. Kuttrundene likes. For en uke siden holdt Dagbladets John Olav Egeland en innledning p Stortinget med den talende tittelen Snubler vi mot stupet, eller er vi alt si svevet?, hvor han skriver:

"Vi er i fritt fall. Riktignok er det mange i mediebransjen som sier himmelen er skyfri, men det er bare fordi vi enn er i de vre luftlag."

Bakgrunnen er medienes dramatiske inntektsfall, og til pne ballet i morgen har redaktrforeningen hentet inn den amerikanske storkanonen Yasmin Namini.

Namini har hatt en fantastisk karriere siden hun kom som flyktning fra Iran som fem-ring sammen med foreldrene, til hun fikk hovedansvaret for opplag og nye lesere i New York Times for seks r siden.

(teksten fortsetter under bildet)


Yasmin Namini er n frittstende konsulent, og reiser verden rundt og forteller om erfaringene fra New York Times. Foto: LinkedIn
 

Namini er p mange mter "betalingsmurens mor", og kan fortelle mye om hvordan NYTimes n har ulike abonnementer fra 15 dollar til 35 dollar i mneden ut fra ulike tilleggstjenester.

De har ogs lansert NYT Now, en app til 8 dollar i mneden for yngre lesere, og NYT Opinion til 6 dollar i mneden for de som bare vil ha meningsstoffet. Noe av det ferskeste er NYT Cooking, en gratis-app for matglade.

Den internasjonale storavisen har ogs hatt suksess med sin "Times Insider", der leserne blant annet fr bli med (p video) nr avisens stjernejournalister forbereder seg til et intervju med Obama.

Men s sprs det da, hvor mye av dette som kan overfres til norske forhold.

Den norske betalingsmuren rundt de klassiske mediene er vel ikke akkurat en definitiv suksess, og jeg mistenker at norske lesere ikke er s overvettes interessert i hvordan norske journalister jobber heller.

Ikke misforst: Vi har masse lre av internasjonale medier, og jeg har selv vrt p konferanser og studieturer til bde New York, Chicago, London og Dublin for se hvordan de jobber - alle de amerikanske gigantene som er i ferd med ta over vre liv.

Som sjefredaktr Gunnar Stavrum i Nettavisen skriver i bloggen Facebook og Google er ikke vre fiender, som er et tilsvar til John Olav Egeland:

"Betalingsmurene har til en viss grad lykkes i f gamle papirabonnenter over i en ny digital tid. Men de er ogs effektive sperrer mot de yngre som leser nyheter p mobilen. Kua melkes tom uten at gresset gror."

Mitt poeng er egentlig ganske banalt:

Vi er pfallende opptatt av hva de gjr i Amerika, for demme opp for alt de finner p i Amerika.

Kanskje m vi finne p noe nytt helt for oss selv?

 

 

Hjerteskjrende om flyktningbarn

En gripende video fra Rde Kors vekker oppsikt p sosiale medier. Den viser flyktningbarn som leser hyt fra norske kommentarfelt. Ved siden av at den er hjerteskjrende se p, peker den ogs p ett av de strste paradoksene i innvandringsdebatten.


"Hper hele bunten reiser hjem igjen". Foto: Rde Kors.
 

"F ut pakket!"

Muslimer har aldri vrt noen berikelse for noen land, og kommer aldri til blir det

Det er tragisk vre vitne til at Norge fylles opp av kriminelle fremmedkulturelle individer.

"80 prosent av de som kommer n er lykkejegere. De vil ikke ha demokrati, de vil ha penger."

Slike kommentarer er blitt daglig kost for oss som leser kommentarfelt i norske aviser, og liknende dukker nok straks opp i feltet under her ogs. se kommentarene bli lest av flyktningbarn er likevel sterk kost. Noen av dem leser med trer i ynene. Det er alts slik nordmenn tenker om oss?

Det store paradokset er dette:

Mange av de som skriver i kommentarfeltene er bekymret for flyktningsituasjonen. De er redde for at det kommer for mange. De er srlig redde for at mennesker fra muslimske kulturer ikke lar seg integrere i vrt pne, demokratiske samfunn.

Dette er en legitim frykt - som ogs deles av et stort flertall p Stortinget.

Likevel gjr de skalte "gode nordmenn" seg selv en gedigen bjrnetjeneste: For jo flere hatske kommentarer det kommer fra dem, jo vanskelige blir integreringen. Jo mindre nsket en flyktning fler seg, jo mer vil han tviholde p sin egen kultur og vremten der han kom fra.

Egentlig er det fullstendig logisk: Jo mer vi skyver folk fra oss, jo lenger fra oss vil de st.

Det er slik ghettoer oppstr. Det er slik parallellsamfunn oppstr. Det er slik vi er med og skaper grunnlag for utenforskap og terrorisme.

Denne enkle logikken str ikke i motsetning til en streng innvandringskontroll. Den str heller ikke i motsetning til en krass og hyst ndvendig islamkritikk.

Men det gr an ha to tanker i hodet samtidig.

Det gr an ha en streng grensekontroll, og samtidig behandle dem vi slipper inn med verdighet og respekt. Srlig gjelder dette barn som skal vokse opp her.

"Sprk kan stoppe integreringen. Eller starte den. N er det din tur til prate", sier Rde Kors i slutten av videoen.

Det er en sterk pminnelse til oss alle. Ogs til deg som ofte har tenkt at du burde engasjere deg i kommentarfeltet, men hittil ikke har gjort det.