hits

mai 2015

En bnn til den norske kultureliten


Kommentator Martine Aurdal i Dagbladet har problemer med seJeanettes budskap. Foto: Scanpix/privat.

Frst et forsk poppsummering:

Frst kom bloggen til Jeanette, formet som et pent brev til Hadia Tajik. HerspurteJeanette om HadiaTajikvar en "frafallen", eller om ektemannen Stefan Heggelundhadde konvertert til islam.

Etter mye stk p sosiale medier kom etter hvertsvaret fra Tajik, Jeg er muslim, min mann er ikke muslim. Menda hadde kultureliten i mediene allerede rukket fnyse godtog lenge i de etablerte mediene: dette er privat, dette er frekt, den enkeltes tro spr man ikke om.

Kommentator Anders Giver i VG harselerte over stupidekonspirasjonsteorier,og debattleder Martine Aurdal i Dagbladet kunne fortelle om "Storhaugs metode".

Pussig nok nevnte de ikke hovedpersonen selv,Jeanette, som hadde startet debatten. Hun var usynlig. Eller usynligjort.

I stedet gikk begge to direkte p Human Rights Service (HRS) og Hege Storthaug.Jeanettes bloggble nemlig frst publisert p deres nettsider,og dermed kunne de to representantene for kultureliteng rett p yndlingsfienden:

"Mistenkeliggjringen av Hadia Tajik er velkjent", skrev Aurdal.Ikke noe nytt, her alts, og hele saken kunne avfeies:ForHege Storhaugdriver bare med mistenkeliggjring og selektiv omgang med fakta.Hun er fanatisk, og er like dogmatisk som de mest dogmatiske muslimene.Dette er bare nok et forsk fra den kanten p sverte en dyktig politiker som tilfeldigvis er muslim.

Jeg innrmmer: Bloggen til Jeanette kan leses slik.

Eller mer presist: Det er tydelig atbloggen er blitt lest slik.

S skal jeg innrmmeat det er mange poengerikritikken mot HRS og Hege Storhaug. Noen heier p henne, andre snur seg vekk i forakt. Hun er ettypisk eksempelder budbringeren stengerfor budskapet.

Men nettopp derfor utfordrer jeg Giver og Aurdal til lese bloggen til Jeanette en gang til. Forsk lese den uten tenke p HRS. Tenk at dette er en norsk-pakistansk kvinne som ble tvangsgiftet som 16-ring og ble holdt som sex-slave fr hun klarte rmme med sin lille datter. Som n lever i skjul, oger fortvilet. Og sint.

Forsk s lese sprsmlene hennes som retoriske sprsml. For Jeanette mener ikke at Hadia Tajik er en "frafallen", eller at Stefan Heggelund er en "vantro".

Hun bruktebegrepene for vise framde tradisjonelle holdningene, som norske imamer deler, og som mange unge muslimer fremdeles fler seg bundet av. S etterlyste hun Tajiks holdning, og lurte p om hun hadde laget sine egne regler.

Hadia Tajik s poenget. Hun svarte godt og grundig:Ja,hun hadde laget sine egne regler.

"Jeg er fdt med et hode, og liker bruke det. Hvis Gud ikke er enig, blir Hun og jeg ndt til snakke sammen. Lenge".

Dette kalles st som en ple. Dette er et svar som peker framover mot en mulig modernisering av islam, og som mange unge muslimer jubler over.

Men det gjorde ikke i kultureliten i de toneangivende mediene. Der var det fortsattrrende enighetom at dette var frekt - p twitter, i podcaster, i kommentarer. Dette var privat. Kanskje var det til og med dumt av Tajik la seg presse. Og Hege Storhaug snakker vi i alle fall ikke med.

Skunne det stoppet der, men det gjr det ikke, og jeg advarer: dette blir langt.

Forsamtidig som denne debatten gr i Norge, publisererden norske forfatteren Karl Ove KnausgrdEt rasende angrep p Sverigei Svenska Dagbladet, om de svenske Kyplopene.

Kort fortalt: Iflge Knausgrd er kultureliten i Sverige enydekykloper (fantasidyr fra gresk mytologi). De klarerbare tenke svart/hvitt. Enten er du for, eller s er du mot. Han trekker ogs fram alle de som nekter snakke med Sverigedemokratene, og hvoruklokt det er.

"Grunnen til at det fins s mye hat hos kyklopene, og s mye frykt, tror jeg er enkel. Kyklopene vil ikke vite om de delene av virkeligheten som ikke er slik de anser at den burde vre. Kyklopenes statsminister kalte en gang for ikke lenge siden et legitimt part, innvalgt i Riksdagen, for et nyfascistisk parti. Alle vet at det ikke stemmer, men det spiller ingen rolle, for om de mener noe annet i et flsomt sprsml s er de fascister. I et hvilket som helst annet land ville det blitt sett p som en skandale".

Skriver Knausgrd.Somfr et rasende svar fra Jonas Gardell i Expressen, som mener at Knausgrd forsvarer nazismen, og dermed ufrivillig understreker Knausgrdspoeng.

Deretter rykker vr egenErlend Loeut med en forsvarsartikkel for Knausgrd. Det gjr ogs Aftenpostenskulturredaktr Sarah Srheim i artikkelen Noe er rttent i Sverige.

"P den ene siden preges ordskiftet (i Sverige) av en nrmest lammende konsensus eller politisk korrekthet, samtidig som aggresjonsnivet er overraskende hyt", skriver hun.

S spr hun hvordan svenskene havnet der:

"En mulig forklaring kan vre at den svenske offentligheten fungerer som et eneste stort ekkokammer, der de korrekte meningene stadig gjentas og forsterker hverandre, uten at de blir motsagt og utfordret".

Jeg synes dette er godt skrevet, og presist observert.

Men svar det dette med oppdage bjelken i eget ye, da.

For vi ser det s lett i Sverige. Og s gjr vi akkurat det samme selv.

Som forfatteren Jan Kjrstad sier det i sitt tilsvar tll Knausgrd i Dagens Nyheter:

"Kyklopene er dessverre jevnt fordelt i Skandinavia. Den enyde lesningen, tolkningen, eksisterer overalt. Ja, den er ofte en regel. Den kalles til og med tidsnden. Den rdende smaken er nesten alltid kyklopisk".

I klartekst: Nr vi avfeier og nekter forholde oss til Hege Storhaug og HRS i Norge, gjr vi ikkeda akkurat det samme som vikritiserersvenskene for gjre med Sverigedemokratene?

Her i Nettavisen har vi gitt Hege Storhaug plass til en blogg.

Det skulle vre undvendig si det til mediefolk, men: Vi gjr ikkedet fordi vi er enige med henne eller sttter henne. Vi har gitt bloggplass til Akhtar Chaudhry (SV) ogs.

Vi gjr det fordi hun kan ha poenger som er verdt lytte til.

Det mener Fritt Ord, Oslo kommune og BLD ogs,som har gitt pengesttte til HRS.

S kommer omsider bnnen til den norske kultureliten:

Vr s snillog gi litt slakk. Vr s snill ogsluttmed harseleringen med folk som ikke er enige.Slutt med mistenkeligjringen avfolk sommener noe annet.

Srlig i integreringsdebatten trenger vi hre pde mange - ikke de f - og kanskje srlig fra de som har skoen p. Som for eksempel Jeanette, selv om vi kanskje ikke er enig i alt hun sier, heller.

Skal vi klare ta et steg framover er virett og slett ndt komme oss opp av skyttergravene.

-------------------

Les ogs:

Nr VG latterliggjr de svake

Hadia Tajik og det godes fiende

Klem en muslim, du ogs

#HRS #HegeStorhaug #integrering #innvandring #islam #Nettavisen #ErikStephansen

Nr VG latterliggjr de svake


I motsetning til enkelte "toneangivende media"har Hadia Tajik tatt sprsmlet fra Jeanette p alvor. Foto: Hkon Mosvold Larsen, NTB

Hadia Tajik og og hennes ekteskap med Stefan Heggelund har vrt den store saken i sosiale medier den siste uken. Ogs her i Nettavisen, men ikke i de skalt "toneangivende" mediene.

En av rsakene til det fikk vi vite tirsdag. DapubliserteVGen kommentar avden ellers dyktige Anders Giver med tittelen"Jeg bare spr, jeg".

Hersetter han likhetstegn mellom Tajik-saken og en av demesttvetekonspirasjonssakene fra USA. Den om at Obama egentlig skulle vre fra Kenya. Og han sammenlikner medde tullete homo-ryktene rundt Jens Stoltenberg.

Dermed kan han harsellere fritt overhvorkjempegladhaner for at Tajik likevel ikke skal "gjre islam til eneste religion og lovverk nr hun fr makten i Norge". Ogat det likevelikkeer ddsstraff for muslimske jenter som gifter seg medikke-muslimske menn, slik han hadde lest p nettet ...

Det Giver irealiteten gjr, er at han latterliggjr ogtrakasserer en kvinne som selv har vrt offer for tvangsekteskap. En norsk-pakistanskkvinnesom skriver en pen og rlig blogg med sprsml til nestlederen i Arbeiderpartiet. Som definitivt er en svak part. Men som kanskje er litt klnete i selve sprsmlsstillingen.

(bloggen fortsetter under bildet)


Norsk-pakistanske Jeanette skrev bloggen som var utgangspunktet for debatten.

Det er lett se atfor mange er det diskvalifiserende at Human Rights Service og Hege Storhaughar vrt i nrheten av saken. Men slikt m en stor avis klare se gjennom fingrene med.

For detvarikke konspirasjonsteorier Jeanettevar opptatt av.Hun stilteHadia Tajik et modigsprsml, som kanskje kanomformuleres slik:

Iflge tradisjonell islam kan ikkeen muslimsk kvinne gifte seg med en ikke-muslimsk mann. Da blirhun en vantro. Mange muslimske ungdomer lurer p om duer enigi den tolkningen?

Men dette ignorerer VG og Anders Giver. I stedet forteller han hvor utrolig uproblematisk det er at muslimenTajik giftet seg med ikke-muslimen Heggelund. Og hvor utroliglatterlige de er, de som ikke har skjnt dette. Ha ha!

I VGkunne vi ogs lese etinnlegg fra fire kjente muslimske kvinner - Lena Larsen, Amal Aden, Bushra Ishaq og Muniba Ahmad.

Ogs her fr vi lese hvor utrolig uproblematisk giftermleter, og atbare ytterst f muslimer bryr seg om ekteskapet mellom de to politikerne.

Nrmere kommer du ikke den klassiske tv-sketsjen om politimannen som vinker folk videre og sier "Nothing to see here, move on! Nothing to see here!" mens brannen raser bak ham.

I samme klasse kommer Aftenpostens lederskribent i dag, som plutselig har funnet uthvor utrolig uinteressant det er vite hva vre folkevalgte tror p.

I motsetning til VG og Aftenposten,var Nettavisenmed og presset Hadia Tajik i dette sprsmlet.

Les Gunnar Stavrums blogg her: M Hadia Tajik svare p private sprsml?

Les min blogg her: Hadia Tajik og det godes fiende

Det gjorde vi fordisaken jo ikke frst og fremst dreier seg om privatlivet til ekteparet Tajik/Heggelund.Men fordisaken er alvor for flere muslimske ungdommer i Oslo og i resten av landet.

Ikke fordi de ndvendigvis er redde for tvangsekteskap. Men fordi de nsker gjre opprr mot de arrangerte ekteskapene, p nyaktig samme mte som vr egen nasjonalhelligdom Camilla Collettfor 150 r siden.

N har Hadia Tajik svart Jeanette, i et grundig og velformulert innlegg i Aftenposten.

For det frste forteller hun at ja, hun har sin egen tolkning av islam. Hunhar ftt et hode til tenke med, og det liker hun bruke.Hun lar ikke imamene bestemme for seg.Alts er hun p linje medNazneen Khan-strem, somga et intervju til Nettavisen her: - Muslimer kan gifte seg med kristne

For det andrebenytterTajikanledningen til presisere en tidligere uttalelse om arrangerte ekteskap, somenkelte har tolket som om hunforsvarer tvangsekteskap. Det gjr hun ikke.

Jegkan forst omHadia Tajiksynes det var ubehagelig bli presset i denne saken.

Men n har hun svart, og det m bety at hunfaktisk synes det varriktig svare.

Svaret er ogs svrt viktig:

Tajik er en av de moderne muslimene som faktisk kan f definisjonsmakt innenforeuropeisk eller "vestlig" islam i ra som kommer.Hun kan vre en av nkkelpersonene som klarer bidra til modernisere islam, slik at vikanskje kan komme over de voldsomme konfliktenesom har preget vre samfunn de siste rene.

Tajik har lenge vrt et forbilde for mange unge muslimer.Men hun har vrt unnfallende.

N er hun ikke det lenger,og Anders Giver og VG kan vre sikre p at svaret hennes vil bli brukt rundt kjkkenbordene i revis framover. Av ungdommer som slri bordet og sier "Nei, jeg vil gifte meg av kjrlighet! Og jeg er en like god muslim for det! Bare se p Hadia Tajik!"

Jeanette kan vre stolt av ha startet debatten. I Nettavisen er vi stolte over at vi var med og bringe debatten framover. Og Hadia Tajik erantakelig stolt av svaret sitt.

VG har ingenting vre stolt av.

#innvandring #integrering #tvangsekteskap #HadiaTajik #Nettavisen #ErikStephansen.



Hadia Tajik og det godes fiende


Svrt mange unge, norske muslimer har yne og re p stilker for f argumenter de kan bruke hjemme ved kjkkenbordet. Foto: Lise serud (NTB Scanpix)

Fr helga hadde Nettavisen flere reportasjer om blandingsekteskap mellom muslimer og ikke-muslimer.

Det begynte med en gjesteblogg fra Jeanette, en kvinne med opprinnelse fra Pakistan, som tidligere har vrt tvangsgiftet. Hunutfordret Hadia Tajik, og ville ha svar p omhun var blitt en vantro, eller om hennes mann Stefan Heggelundhadde konvertert til islam da de giftet seg tidligere i r.

Hun fikk sttte fra Hege Storhaug i Human Rights Service. Ogs hunhevdet atdet innen alle retninger av islam er umulig for en muslimsk kvinne gifte seg med en ikke-muslimsk mann. Da blir hun selv en vantro.

S viser det seg at detteikke er riktig.

Religionsforsker og islam-ekspert Kari Vogt kunne fortelle at det etterhverter flere imamer som godtar ekteskap mellom muslimer og kristne.

Les intervjuet med Vogt her: - Noen imamer er p glid nr det gjelder blandingsekteskap

Bare i Storbritannia er det n over 20 000 ekteskap mellom personer med ulike religioner. Det finnes selvsagtmange varianter, men i hovedsak ser det ut som ekteskapene blir ordnet p tre ulike mter:

1) Den ikke-muslimske ektemannen konverterer formelt til islam. Detvil si at han blir enpro forma muslim,selv om alle vethan ikke mener det. Et slags offentlig godkjent hykleri, alts.

2) Den ikke-muslimske ektemannen konverterer ikke til islam,men familien lar det vre uklart etterp om mannen har konvertert eller ikke. S aksepterer alle det, og spr ikke mer.

3) S har vi den tredje, og mest moderne. Her fortellerekteparet offentligat mannen ikke har konvertert, og str for det ut fraen modernetolkning av islam - en tolkning som enkelte imamer sttter.

Et slikt ekteskap fortellerhyskolelektor og forlagsredaktr Nazneen Khan strem om i et intervju du kan lese her:- Muslimer kan gifte seg med kristne

Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajik har tilhrt den andre kategorien. rsaken til det kan vre mange og forstelige, blant annet et mulignske om ikke kaste offentlig "skam" over foreldrene.

Jeg er av dem som likevel mener at Hadia Tajik og Stefan Heggelund brg ut og forklare bakgrunnen for sine valg. Rett og slett fordi hun er et forbilde for svrt mange unge norskemuslimer - ungdommer som n sitter med yne og re p stilker for f argumenter de kan bruke hjemme ved kjkkenbordet.

Derforfortjener Heggelund all honnr for at han i dag morges gikk ut p twitter og bekreftet at han ikke har konvertert. Det er et halvt steg videre.

Jeg mener likevel at ekteparetbr ta et halvt steg til. Jeg skjnner at det ervanskelig, og erkjenner at ogstoppolitikere og forbilderkan ha legitimt behov for henvise til privatlivets fred. Og ikke minst ta den tiden de trenger.

Men en "teologisk" begrunnelse p hvorforHadia Tajiksom profilertmuslim har valgt gifte segslik, vil kunne bringe islam-debatten i Norge et sjumilssteg framover.

Jeg skjnnerderimot ikke Hege Storhaug og Human Rights Service sittpenbare behov for "ta" Hadia Tajik for hennes "dobbeltmoral".

At Tajik og Khan-strem og andre gr i bresjen for mer moderne tolkninger av islam er vel utelukkende av det gode? Hva annet kan i strre grad fremmeintegrering og mellommenneskelig forstelseenn ekteskap mellom folk fra ulike kulturer?

Om vi ensidig inisisterer p at islam er "slik" eller "slik" - og alltid tolker alt i verste mening - spiller vi bare ballen over til fundamentalistiske krefter.

Da lar vi det beste bli det godes fiende.

#islam #blandingsekteskap #Tajik #Arbeiderpartiet #Nettavisen #ErikStephansen

Se hvor ufattelig vanskelig vi har det!



Ikke akkurat krisestemning blant de stautetv-sjefene under Mediedagene i Bergen.

Vanligvis er konferanser et sikkert tegn p hvordan det str til i en bransje. Dersom tidene er usikre, gr deltakertallene ned.

Det er naturlig. Dersomkonomien begynner vakle,er ikke frste innskytelsen til sjefene sende massevis av ansatte p hotell for hre foredrag og spise dyre middager.

Da er det hardt arbeid som teller. Demerket det, de som skulle arrangere rets ONS-konferane. Og de merker det p de flesteandre konferanser som har med olje gjre.Og derfor er despente n,arrangrene av innovasjonskonferansen InnoTown juni - som ogs er knyttet opp mot maritim nring og oljeleverandrene p Vestlandet.

Derfor skulle man tro at den svrt skriserammede medieindustrien ogs merket det samme. Men den gang ei.

Forrige uke flommet mediene over av reportasjer fra Nordiske Mediedager i Bergen. Og her var det helt motsatt:

Som plansjen under viser; her hardeltakertallet bare kt og kt - fra litt over 500 deltakere i 2003 tilrekordhye1.860 deltakere i r.


Deltakere p Mediedagene i Bergen fra 2003 til den siste rekordkonferansen n i helga.Kilde: Nordiske mediedager

kningen har rett og slettvrtproposjonalt med klagesangen fra medieeierne - som i r endelig ble belnnet med momsfritak i pningstalen til kulturminister Thorhild Widvey.

Mer om momsfritaket her: Kunstig ndedrett til frisk pasient

Du ser heller ikke srlige krisetegn om du gr til den mest populre journalistkonferansen SKUP (Stiftelsen for en Kritisk ogUnderskende Presse).Men her har det tross alt vrt en liten nedgang de siste fire rene - til tross for en forbausende stabilitet de siste ti.

(Bloggen fortsetter under grafikken)


Antall deltakere p SKUP-konferansen de siste 15 rene. Kilde: SKUP



S kan det selvsagt vre slik at disse konferansene er s fantastisk gode at de tiltrekker seg deltakere som trosser alle konjunkturer. Eller kanskje atframtiden til mediebransjen er s ufattelig komplisert at vi simpelthenbare m bli oppdatert p alt det nye og spennende en konferanse kan bringe - for unng brutal krsjlanding.

En snn tankegang kan vi finne igjen hos mediekommentator Jacob Lund i Aftenposten p lrdag. Han legger ikke fingrene i mellom om hvor uhyrligkrevende det er styre mediebedrifter i dag:

" vre medieleder i dag er som vre en flymekaniker som klamrer seg fast p utsiden av flykroppen i 800 kilometer i timen, og forsker reparere vingene mens flyet raskt taper hyde. Da gjelder det ha med seg verktyet som passer den nye typen bolter. Men hvordan ser de ut?"

Intet mindre.

Kanskje har han rett. Eller kanskje skal vi roe oss ned, og innrmme at viikke har det s forferdeligmye vanskeligere enn andre.

Kanskje er det andre bransjer ogs som sliter med digitalisering og nye tider. Kanskje hadde tannlegene det ogs vanskelig dafolk sluttet f hull.

Vi skal i alle fall passe oss litt for se direkte latterlige ut.

Som for eksempel under tildelingen av alle medieprisene i helga. Dagens Nringsliv har regnet ut at det blir delt ut nrmere 1000 mediepriser i Norge hvert r.

Ett tusen.

"Trodde du mediebransjen var selvopptatt? Over 1000 tingtyder p at du har rett" sier ingressen i en reportasje som garantert kommer til forlenge livet ditt noen minutter.

Om du er heldig kan dulese reportasjen p nettether: Pris bak speilet

Om den liggerbak betalingsmur,s kan du flge meg p twitter (@ErikStephansen) og lese min retweet. Dahar dufri tilgang.

Uansett: Psykologisk forskning p middels lavt niv tilsier at 1000 mediepriser i retenten tyder p ualminnelig hy selvtillit. Elleret egentlig ganske lavt selvbilde.

Kanskje det er derfor vi har slik ubendig behov for fortelle hvor ufattelig vanskelig vi har det. Og hvor utrolig flinke vi er til lage rets avisside, rets nisjenettsted, rets nyskapning osv.

DNs journalister peker p at bibliotekarene i Norge deler ut EN pris i ret. Da krer derets Bibliotek. Det erkanskje fordi de VET at de virkelig kan noe.

#nmd15 #mediedager #redaktrforeningen #presseforeningen #journalistlaget #medier #Nettavisen #ErikStephansen

Kunstig ndedrett til frisk pasient


Nyheten omnullmomsble godt mottatt av de tradisjonelleaviskonsernene i Bergen i dag.

Nye timet mot Nordiske Mediedager i Bergen kom kulturministeren i dag med nyheten om at regjeringen vil g inn for nullmoms p nyheter - ogs de som ligger bak betalingsmur p nettet.

I dag er det bare papiravisene som har ftt denne formen for pressesttte.Det nye er atstaten heller ikkevilkreve inn moms frade tusenlappenedu betaler for et digitalt pluss-abonnement p nettet.

Den store majoriteten av presse-Norge jubler, selvsagt. Fordidette er helt i trd med det detradisjonelle medieeierne - og dermed pressens organisasjoner - selv har nsket.

Jeg mener det er gi kunstig oksygen - og kanskje ogslitt bedvelse p kjpet - til en pasient som i hyden halter litt p ene foten.

For her m det vre lov banne litt i kirka:

Selvsagt sliter de tradisjonelle mediene, men ikke mer ennandre bransjer nr det gjelder omstille seg tilenny, digital virkelighet.. Likevel har medieeierne klart f fullt gjennomslag for sin kriseforstelse.

Selvsagt hres det fint ut gi momsfritak p "det frie ord".

Selvsagt hres det fint ut ikke ville "skattelegge" den frie meningsutvekslingen og nyhetsformidlingen som vi jo alle vet er forutsetninger for et velfungerende demokrati.

Men stikk i stridhensiktener dette en dypt konservativ sttteordning somi beste fall favoriserer de gamle "dinosaurene", i verste fall er til direkte hinder for en ndvendig omstilling.

For du tror kanskje at nr momsen forsvinner, s vil abonnementet p VG + bli tilsvarende billigere? Slik at det skal bli mer attraktivt for deg kjpe det?

Jeg vedder tastaturet mitt pat det ikke vil skje. Sannsynligvis vil alle de 1.5 milliardene fritaket er beregnet til koste, g rett inn isluket til de store konsernene Schibsted, Amedia og Polaris.

Kanskje vil noe av pengene bli brukt til aktivt nybrottsarbeid,forsking og utvikling for omstille seg til den nye, digitale mediehverdagen.

Eller kanskje ikke.

Kanskje blir pengene brukt til et svrt fristende "pust i bakken" - en pause i den lite hyggeligeomstillingsprosessen fra papir til web og mobil. Plutselig blir ikke de ubehagelige sluttpakkeneog omplasseringene s ndvendige lenger. I s fall har momsfritaket virket direkte mot sin hensikt.

Et annet paradoks er at regjeringen n mener ha gitt momsfritak p "nyheter".

Men det er jo ikke nyheter som blir lagt bak desnart momsfritattebetalingsmurene. Det er magasinsakene, samlivspaltene, matoppskriftene og motestoffet. Ikke et vondt ord om denne journalistikken, men det er ikke den som lfter det offentlige ordskiftet og styrker demokratiet.

Vi iNettavisen kanselvsagt beskyldes for grte for vrsyke mor.

SidenNettavisen er gratis for leserne,nyter vi heller ikke godt av det nye momsfritaket. P samme mte som vi heller ikke nyter godt av noen av de andre pressesttteordningene.

Men dette gjelder ikke bare oss: Som Ingeborg Volan, leder for sosiale medier i NRK ppekte i en debatt om medienes framtid her i Bergen i formiddag:

Ingen av nyskapningene i medieverdenen, om det er Facebook eller Snapchat, har kommet fra de tradisjonelle redaksjonelle miljene.

Ingen.

Jeg unner selvsagt mine kolleger i papiravisbransjen litt romsligere dager. Men detregjeringen burde gitt sttte til, varreellnyskapning.Sttte som gikk p journalistikk - ikke hvilke organisasjonsmodeller eller betalingsordninger du har.

Dette ser det ikke ut som om regjeringen har tenkt p i det hele tatt.. Derforframstr den i dag som hpls gammeldags.

Det er ingenting som tilsier at det ikke kan lages kvalitetsjournalistikk i en gratisavis som for eksempel Nettavisen. Det er bare se til britiske The Guardian. Eller amerikanske Huffington Post, uten sammenlikning forvrig.

Det er mange som har pekt p atnettet i stor grad nettopp handler om gratis delekultur. Spr Edward Snowden. Spr Tarek Atia, redaktren i dennystartede"lokalavisa" i Kairo - som ogs er i Bergen i disse dager for fortelle om pressefrihetens kr under den noe forsinkede arabiske vren.

- Folk forventer i dag at nyheter skal vre gratis, sier han.

Det er her framtidsrettede politiere og partier m sette inn sttet for styrke journalistikken og det frie ord. Ikke kaste penger i lomma pgammeldagse aviseiere.