hits

mai 2015

En bønn til den norske kultureliten


Kommentator Martine Aurdal i Dagbladet har problemer med å se Jeanettes budskap. Foto: Scanpix/privat.

 

Først et forsøk på oppsummering:

Først kom bloggen til Jeanette, formet som et Åpent brev til Hadia Tajik. Her spurte Jeanette om Hadia Tajik var en "frafallen", eller om ektemannen Stefan Heggelund hadde konvertert til islam.

Etter mye ståk på sosiale medier kom etter hvert svaret fra Tajik, Jeg er muslim, min mann er ikke muslim. Men da hadde kultureliten i mediene allerede rukket å fnyse godt og lenge i de etablerte mediene: dette er privat, dette er frekt, den enkeltes tro spør man ikke om.

Kommentator Anders Giæver i VG harselerte over stupide konspirasjonsteorier, og debattleder Martine Aurdal i Dagbladet kunne fortelle om "Storhaugs metode".

Pussig nok nevnte de ikke hovedpersonen selv, Jeanette, som hadde startet debatten. Hun var usynlig. Eller usynligjort.

I stedet gikk begge to direkte på Human Rights Service (HRS) og Hege Storthaug. Jeanettes blogg ble nemlig først publisert på deres nettsider, og dermed kunne de to representantene for kultureliten gå rett på yndlingsfienden:

"Mistenkeliggjøringen av Hadia Tajik er velkjent", skrev Aurdal. Ikke noe nytt, her altså, og hele saken kunne avfeies: For Hege Storhaug driver bare med mistenkeliggjøring og selektiv omgang med fakta. Hun er fanatisk, og er like dogmatisk som de mest dogmatiske muslimene. Dette er bare nok et forsøk fra den kanten på å sverte en dyktig politiker som tilfeldigvis er muslim. 

Jeg innrømmer: Bloggen til Jeanette kan leses slik.

Eller mer presist: Det er tydelig at bloggen er blitt lest slik.

Så skal jeg innrømme at det er mange poenger i kritikken mot HRS og Hege Storhaug. Noen heier på henne, andre snur seg vekk i forakt. Hun er et typisk eksempel der budbringeren stenger for budskapet. 

Men nettopp derfor utfordrer jeg Giæver og Aurdal til å lese bloggen til Jeanette en gang til. Forsøk å lese den uten å tenke på HRS. Tenk at dette er en norsk-pakistansk kvinne som ble tvangsgiftet som 16-åring og ble holdt som sex-slave før hun klarte å rømme med sin lille datter. Som nå lever i skjul, og er fortvilet. Og sint.

Forsøk så å lese spørsmålene hennes som retoriske spørsmål. For Jeanette mener ikke at Hadia Tajik er en "frafallen", eller at Stefan Heggelund er en "vantro".

Hun brukte begrepene for å vise fram de tradisjonelle holdningene, som norske imamer deler, og som mange unge muslimer fremdeles føler seg bundet av. Så etterlyste hun Tajiks holdning, og lurte på om hun hadde laget sine egne regler.

Hadia Tajik så poenget. Hun svarte godt og grundig: Ja, hun hadde laget sine egne regler.

"Jeg er født med et hode, og liker å bruke det. Hvis Gud ikke er enig, blir Hun og jeg nødt til å snakke sammen. Lenge".

Dette kalles å stå som en påle. Dette er et svar som peker framover mot en mulig modernisering av islam, og som mange unge muslimer jubler over. 

Men det gjorde ikke i kultureliten i de toneangivende mediene. Der var det fortsatt rørende enighet om at dette var frekt - på twitter, i podcaster, i kommentarer. Dette var privat. Kanskje var det til og med dumt av Tajik å la seg presse. Og Hege Storhaug snakker vi i alle fall ikke med. 

Så kunne det stoppet der, men det gjør det ikke, og jeg advarer: dette blir langt.

For samtidig som denne debatten går i Norge, publiserer den norske forfatteren Karl Ove Knausgård Et rasende angrep på Sverige i Svenska Dagbladet, om de svenske Kyplopene.

Kort fortalt: Ifølge Knausgård er kultureliten i Sverige enøyde kykloper (fantasidyr fra gresk mytologi). De klarer bare å tenke svart/hvitt. Enten er du for, eller så er du mot. Han trekker også fram alle de som nekter å snakke med Sverigedemokratene, og hvor uklokt det er.

"Grunnen til at det fins så mye hat hos kyklopene, og så mye frykt, tror jeg er enkel. Kyklopene vil ikke vite om de delene av virkeligheten som ikke er slik de anser at den burde være. Kyklopenes statsminister kalte en gang for ikke lenge siden et legitimt part, innvalgt i Riksdagen, for et nyfascistisk parti. Alle vet at det ikke stemmer, men det spiller ingen rolle, for om de mener noe annet i et følsomt spørsmål så er de fascister. I et hvilket som helst annet land ville det blitt sett på som en skandale".

Skriver Knausgård. Som får et rasende svar fra Jonas Gardell i Expressen, som mener at Knausgård forsvarer nazismen, og dermed ufrivillig understreker Knausgårds poeng.

Deretter rykker vår egen Erlend Loe ut med en forsvarsartikkel for Knausgård. Det gjør også Aftenpostens kulturredaktør Sarah Sørheim i artikkelen Noe er råttent i Sverige.

"På den ene siden preges ordskiftet (i Sverige) av en nærmest lammende konsensus eller politisk korrekthet, samtidig som aggresjonsnivået er overraskende høyt", skriver hun.

Så spør hun hvordan svenskene havnet der:

"En mulig forklaring kan være at den svenske offentligheten fungerer som et eneste stort ekkokammer, der de korrekte meningene stadig gjentas og forsterker hverandre, uten at de blir motsagt og utfordret".

Jeg synes dette er godt skrevet, og presist observert.

Men så var det dette med å oppdage bjelken i eget øye, da.

For vi ser det så lett i Sverige. Og så gjør vi akkurat det samme selv.

Som forfatteren Jan Kjærstad sier det i sitt tilsvar tll Knausgård i Dagens Nyheter:

"Kyklopene er dessverre jevnt fordelt i Skandinavia. Den enøyde lesningen, tolkningen, eksisterer overalt. Ja, den er ofte en regel. Den kalles til og med tidsånden. Den rådende smaken er nesten alltid kyklopisk".

I klartekst: Når vi avfeier og nekter å forholde oss til Hege Storhaug og HRS i Norge, gjør vi ikke da akkurat det samme som vi kritiserer svenskene for å gjøre med Sverigedemokratene?

Her i Nettavisen har vi gitt Hege Storhaug plass til en blogg.

Det skulle være unødvendig å si det til mediefolk, men: Vi gjør ikke det fordi vi er enige med henne eller støtter henne. Vi har gitt bloggplass til Akhtar Chaudhry (SV) også.

Vi gjør det fordi hun kan ha poenger som er verdt å lytte til.

Det mener Fritt Ord, Oslo kommune og BLD også, som har gitt pengestøtte til HRS.

Så kommer omsider bønnen til den norske kultureliten:

Vær så snill og gi litt slakk. Vær så snill og slutt med harseleringen med folk som ikke er enige. Slutt med mistenkeligjøringen av folk som mener noe annet. 

Særlig i integreringsdebatten trenger vi å høre på de mange - ikke de få  - og kanskje særlig fra de som har skoen på. Som for eksempel Jeanette, selv om vi kanskje ikke er enig i alt hun sier, heller.

Skal vi klare å ta et steg framover er vi rett og slett nødt å komme oss opp av skyttergravene.

 

-------------------

 

Les også:

Når VG latterliggjør de svake

Hadia Tajik og det godes fiende

Klem en muslim, du også

 

 

 #HRS #HegeStorhaug #integrering #innvandring #islam #Nettavisen #ErikStephansen

Når VG latterliggjør de svake


I motsetning til enkelte "toneangivende media" har Hadia Tajik tatt spørsmålet fra Jeanette på alvor. Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB

 

Hadia Tajik og og hennes ekteskap med Stefan Heggelund har vært den store saken i sosiale medier den siste uken. Også her i Nettavisen, men ikke i de såkalt "toneangivende" mediene.

En av årsakene til det fikk vi vite tirsdag. Da publiserte VG en kommentar av den ellers dyktige Anders Giæver med tittelen "Jeg bare spør, jeg".

Her setter han likhetstegn mellom Tajik-saken og en av de mest tøvete konspirasjonssakene fra USA. Den om at Obama egentlig skulle være fra Kenya. Og han sammenlikner med de tullete homo-ryktene rundt Jens Stoltenberg. 

Dermed kan han harsellere fritt over hvor kjempeglad han er for at Tajik likevel ikke skal "gjøre islam til eneste religion og lovverk når hun får makten i Norge". Og at det likevel ikke er dødsstraff for muslimske jenter som gifter seg med ikke-muslimske menn, slik han hadde lest på nettet ...   

Det Giæver i realiteten gjør, er at han latterliggjør og trakasserer en kvinne som selv har vært offer for tvangsekteskap. En norsk-pakistansk kvinne som skriver en åpen og ærlig blogg med spørsmål til nestlederen i Arbeiderpartiet. Som definitivt er en svak part. Men som kanskje er litt klønete i selve spørsmålsstillingen.

(bloggen fortsetter under bildet)


Norsk-pakistanske Jeanette skrev bloggen som var utgangspunktet for debatten.

Det er lett å se at for mange er det diskvalifiserende at Human Rights Service og Hege Storhaug har vært i nærheten av saken. Men slikt må en stor avis klare å se gjennom fingrene med.

For det var ikke konspirasjonsteorier Jeanette var opptatt av. Hun stilte Hadia Tajik et modig spørsmål, som kanskje kan omformuleres slik: 

Ifølge tradisjonell islam kan ikke en muslimsk kvinne gifte seg med en ikke-muslimsk mann. Da blir hun en vantro. Mange muslimske ungdomer lurer på om du er enig i den tolkningen?

Men dette ignorerer VG og Anders Giæver. I stedet forteller han hvor utrolig uproblematisk det er at muslimen Tajik giftet seg med ikke-muslimen Heggelund. Og hvor utrolig latterlige de er, de som ikke har skjønt dette. Ha ha!

I VG kunne vi også lese et innlegg fra fire kjente muslimske kvinner - Lena Larsen, Amal Aden, Bushra Ishaq og Muniba Ahmad.

Også her får vi lese hvor utrolig uproblematisk giftermålet er, og at bare ytterst få muslimer bryr seg om ekteskapet mellom de to politikerne. 

Nærmere kommer du ikke den klassiske tv-sketsjen om politimannen som vinker folk videre og sier "Nothing to see here, move on! Nothing to see here!" mens brannen raser bak ham.

I samme klasse kommer Aftenpostens lederskribent i dag, som plutselig har funnet ut hvor utrolig uinteressant det er å vite hva våre folkevalgte tror på.

I motsetning til VG og Aftenposten, var Nettavisen med og presset Hadia Tajik i dette spørsmålet.

Les Gunnar Stavrums blogg her: Må Hadia Tajik svare på private spørsmål?

Les min blogg her: Hadia Tajik og det godes fiende

Det gjorde vi fordi saken jo ikke først og fremst dreier seg om privatlivet til ekteparet Tajik/Heggelund. Men fordi saken er alvor for flere muslimske ungdommer i Oslo og i resten av landet.

Ikke fordi de nødvendigvis er redde for tvangsekteskap. Men fordi de ønsker å gjøre opprør mot de arrangerte ekteskapene, på nøyaktig samme måte som vår egen nasjonalhelligdom Camilla Collett for 150 år siden. 

Nå har Hadia Tajik svart Jeanette, i et grundig og velformulert innlegg i Aftenposten.

For det første forteller hun at ja, hun har sin egen tolkning av islam. Hun har fått et hode til å tenke med, og det liker hun å bruke.Hun lar ikke imamene bestemme for seg. Altså er hun på linje med Nazneen Khan-Østrem, som ga et intervju til Nettavisen her: - Muslimer kan gifte seg med kristne

For det andre benytter Tajik anledningen til å presisere en tidligere uttalelse om arrangerte ekteskap, som enkelte har tolket som om hun forsvarer tvangsekteskap. Det gjør hun ikke.

Jeg kan forstå om Hadia Tajik synes det var ubehagelig å bli presset i denne saken. 

Men nå har hun svart, og det må bety at hun faktisk synes det var riktig å svare.

Svaret er også svært viktig:

Tajik er en av de moderne muslimene som faktisk kan få definisjonsmakt innenfor europeisk eller "vestlig" islam i åra som kommer. Hun kan være en av nøkkelpersonene som klarer å bidra til å modernisere islam, slik at vi kanskje kan komme over de voldsomme konfliktene som har preget våre samfunn de siste årene.

Tajik har lenge vært et forbilde for mange unge muslimer. Men hun har vært unnfallende.

Nå er hun ikke det lenger, og Anders Giæver og VG kan være sikre på at svaret hennes vil bli brukt rundt kjøkkenbordene i årevis framover. Av ungdommer som slår i bordet og sier "Nei, jeg vil gifte meg av kjærlighet! Og jeg er en like god muslim for det! Bare se på Hadia Tajik!"

Jeanette kan være stolt av å ha startet debatten. I Nettavisen er vi stolte over at vi var med og bringe debatten framover. Og Hadia Tajik er antakelig stolt av svaret sitt.

VG har ingenting å være stolt av.

 

 

#innvandring #integrering #tvangsekteskap #HadiaTajik #Nettavisen #ErikStephansen.  

 



Hadia Tajik og det godes fiende


Svært mange unge, norske muslimer har øyne og øre på stilker for få argumenter de kan bruke hjemme ved kjøkkenbordet. Foto: Lise Åserud (NTB Scanpix)

 

Før helga hadde Nettavisen flere reportasjer om blandingsekteskap mellom muslimer og ikke-muslimer.

Det begynte med en gjesteblogg fra Jeanette, en kvinne med opprinnelse fra Pakistan, som tidligere har vært tvangsgiftet. Hun utfordret Hadia Tajik, og ville ha svar på om hun var blitt en vantro, eller om hennes mann Stefan Heggelund hadde konvertert til islam da de giftet seg tidligere i år.

Hun fikk støtte fra Hege Storhaug i Human Rights Service. Også hun hevdet at det innen alle retninger av islam er umulig for en muslimsk kvinne å gifte seg med en ikke-muslimsk mann. Da blir hun selv en vantro.

Så viser det seg at dette ikke er riktig.

Religionsforsker og islam-ekspert Kari Vogt kunne fortelle at det etterhvert er flere imamer som godtar ekteskap mellom muslimer og kristne.

Les intervjuet med Vogt her: - Noen imamer er på glid når det gjelder blandingsekteskap

Bare i Storbritannia er det nå over 20 000 ekteskap mellom personer med ulike religioner. Det finnes selvsagt mange varianter, men i hovedsak ser det ut som ekteskapene blir ordnet på tre ulike måter:

1) Den ikke-muslimske ektemannen konverterer formelt til islam. Det vil si at han blir en pro forma muslim, selv om alle vet han ikke mener det. Et slags offentlig godkjent hykleri, altså.

2) Den ikke-muslimske ektemannen konverterer ikke til islam, men familien lar det være uklart etterpå om mannen har konvertert eller ikke. Så aksepterer alle det, og spør ikke mer.   

3) Så har vi den tredje, og mest moderne. Her forteller ekteparet offentlig at mannen ikke har konvertert, og står for det ut fra en moderne tolkning av islam - en tolkning som enkelte imamer støtter.

Et slikt ekteskap forteller høyskolelektor og forlagsredaktør Nazneen Khan Østrem om i et intervju du kan lese her:  - Muslimer kan gifte seg med kristne

Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajik har tilhørt den andre kategorien. Årsaken til det kan være mange og forståelige, blant annet et mulig ønske om ikke å kaste offentlig "skam" over foreldrene. 

Jeg er av dem som likevel mener at Hadia Tajik og Stefan Heggelund bør gå ut og forklare bakgrunnen for sine valg. Rett og slett fordi hun er et forbilde for svært mange  unge norske muslimer - ungdommer som nå sitter med øyne og øre på stilker for å få argumenter de kan bruke hjemme ved kjøkkenbordet.

Derfor fortjener Heggelund all honnør for at han i dag morges gikk ut på twitter og bekreftet at han ikke har konvertert. Det er et halvt steg videre.

Jeg mener likevel at ekteparet bør ta et halvt steg til. Jeg skjønner at det er vanskelig, og erkjenner at også toppolitikere og forbilder kan ha legitimt behov for å henvise til privatlivets fred. Og ikke minst ta den tiden de trenger.

Men en "teologisk" begrunnelse på hvorfor Hadia Tajik som profilert muslim har valgt å gifte seg slik, vil kunne bringe islam-debatten i Norge et sjumilssteg framover.

Jeg skjønner derimot ikke Hege Storhaug og Human Rights Service sitt åpenbare behov for å "ta" Hadia Tajik for hennes "dobbeltmoral".

At Tajik og Khan-Østrem og andre går i bresjen for mer moderne tolkninger av islam er vel utelukkende av det gode? Hva annet kan i større grad fremme integrering og mellommenneskelig forståelse enn ekteskap mellom folk fra ulike kulturer?

Om vi ensidig inisisterer på at islam er "slik" eller "slik" - og alltid tolker alt i verste mening - spiller vi bare ballen over til fundamentalistiske krefter.

Da lar vi det beste bli det godes fiende.

 

 

#islam #blandingsekteskap #Tajik #Arbeiderpartiet #Nettavisen #ErikStephansen 

 

 

 

Se hvor ufattelig vanskelig vi har det!



Ikke akkurat krisestemning blant de staute tv-sjefene under Mediedagene i Bergen.

 

Vanligvis er konferanser et sikkert tegn på hvordan det står til i en bransje. Dersom tidene er usikre, går deltakertallene ned.

Det er naturlig. Dersom økonomien begynner å vakle, er ikke første innskytelsen til sjefene å sende massevis av ansatte på hotell for å høre foredrag og spise dyre middager.

Da er det hardt arbeid som teller. De merket det, de som skulle arrangere årets ONS-konferane. Og de merker det på de fleste andre konferanser som har med olje å gjøre. Og derfor er de spente nå, arrangørene av innovasjonskonferansen InnoTown juni - som også er knyttet opp mot maritim næring og oljeleverandørene på Vestlandet.

Derfor skulle man tro at den svært så kriserammede medieindustrien også merket det samme. Men den gang ei.

Forrige uke flommet mediene over av reportasjer fra Nordiske Mediedager i Bergen. Og her var det helt motsatt:

Som plansjen under viser; her har deltakertallet bare økt og økt - fra litt over 500 deltakere i 2003 til rekordhøye 1.860 deltakere i år.


Deltakere på Mediedagene i Bergen fra 2003 til den siste rekordkonferansen nå i helga. Kilde: Nordiske mediedager

 

 

Økningen har rett og slett vært proposjonalt med klagesangen fra medieeierne - som i år endelig ble belønnet med momsfritak i åpningstalen til kulturminister Thorhild Widvey.

Mer om momsfritaket her: Kunstig åndedrett til frisk pasient

Du ser heller ikke særlige krisetegn om du går til den mest populære journalistkonferansen SKUP (Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse). Men her har det tross alt vært en liten nedgang de siste fire årene - til tross for en forbausende stabilitet de siste ti.

(Bloggen fortsetter under grafikken)


Antall deltakere på SKUP-konferansen de siste 15 årene. Kilde: SKUP

 



Så kan det selvsagt være slik at disse konferansene er så fantastisk gode at de tiltrekker seg deltakere som trosser alle konjunkturer. Eller kanskje at framtiden til mediebransjen er så ufattelig komplisert at vi simpelthen bare bli oppdatert på alt det nye og spennende en konferanse kan bringe - for å unngå brutal kræsjlanding.

En sånn tankegang kan vi finne igjen hos mediekommentator Jacob Lund i Aftenposten på lørdag. Han legger ikke fingrene i mellom om hvor uhyrlig krevende det er å styre mediebedrifter i dag:

"Å være medieleder i dag er som å være en flymekaniker som klamrer seg fast på utsiden av flykroppen i 800 kilometer i timen, og forsøker å reparere vingene mens flyet raskt taper høyde. Da gjelder det å ha med seg verktøyet som passer den nye typen bolter. Men hvordan ser de ut?"

Intet mindre. 

Kanskje har han rett. Eller kanskje skal vi roe oss ned, og innrømme at vi ikke har det så forferdelig mye vanskeligere enn andre.

Kanskje er det andre bransjer også som sliter med digitalisering og nye tider. Kanskje hadde tannlegene det også vanskelig da folk sluttet å få hull.

Vi skal i alle fall passe oss litt for å se direkte latterlige ut.

Som for eksempel under tildelingen av alle medieprisene i helga. Dagens Næringsliv har regnet ut at det blir delt ut nærmere 1000 mediepriser i Norge hvert år.

Ett tusen.

"Trodde du mediebransjen var selvopptatt? Over 1000 ting tyder på at du har rett" sier ingressen i en reportasje som garantert kommer til å forlenge livet ditt noen minutter.

Om du er heldig kan du lese reportasjen på nettet her: Pris bak speilet

Om den ligger bak betalingsmur, så kan du følge meg på twitter (@ErikStephansen) og lese min retweet. Da har du fri tilgang.

Uansett: Psykologisk forskning på middels lavt nivå tilsier at 1000 mediepriser i året enten tyder på ualminnelig høy selvtillit. Eller et egentlig ganske lavt selvbilde.

Kanskje det er derfor vi har slik ubendig behov for å fortelle hvor ufattelig vanskelig vi har det. Og hvor utrolig flinke vi er til å lage årets avisside, årets nisjenettsted, årets nyskapning osv.

DNs journalister peker på at bibliotekarene i Norge deler ut EN pris i året. Da kårer de Årets Bibliotek. Det er kanskje fordi de VET at de virkelig kan noe.

 

 

#nmd15 #mediedager #redaktørforeningen #presseforeningen #journalistlaget #medier #Nettavisen #ErikStephansen

 

Kunstig åndedrett til frisk pasient


Nyheten om nullmoms ble godt mottatt av de tradisjonelle aviskonsernene i Bergen i dag.

 

Nøye timet mot Nordiske Mediedager i Bergen kom kulturministeren i dag med nyheten om at regjeringen vil gå inn for nullmoms på nyheter  - også de som ligger bak betalingsmur på nettet.

I dag er det bare papiravisene som har fått denne formen for pressestøtte. Det nye er at staten heller ikke vil kreve inn moms fra de tusenlappene du betaler for et digitalt pluss-abonnement på nettet.

Den store majoriteten av presse-Norge jubler, selvsagt. Fordi dette er helt i tråd med det de tradisjonelle medieeierne - og dermed  pressens organisasjoner - selv har ønsket.

Jeg mener det er å gi kunstig oksygen - og kanskje også litt bedøvelse på kjøpet - til en pasient som i høyden halter litt på ene foten. 

For her må det være lov å banne litt i kirka:

Selvsagt sliter de tradisjonelle mediene, men ikke mer enn andre bransjer når det gjelder å omstille seg til en ny, digital virkelighet.. Likevel har medieeierne klart å få fullt gjennomslag for sin kriseforståelse.

Selvsagt høres det fint ut å gi momsfritak på "det frie ord".

Selvsagt høres det fint ut å ikke ville "skattelegge" den frie meningsutvekslingen og nyhetsformidlingen som vi jo alle  vet er forutsetninger for et velfungerende demokrati.

Men stikk i strid hensikten er dette en dypt konservativ støtteordning som i beste fall  favoriserer de gamle "dinosaurene", i verste fall er til direkte hinder for en nødvendig omstilling.

For du tror kanskje at når momsen forsvinner, så vil abonnementet på VG + bli tilsvarende billigere? Slik at det skal bli mer attraktivt for deg å kjøpe det?

Jeg vedder tastaturet mitt på at det ikke vil skje. Sannsynligvis vil alle de 1.5 milliardene fritaket er beregnet til å koste, gå rett inn i sluket til de store konsernene Schibsted, Amedia og Polaris.

Kanskje vil noe av pengene bli brukt til aktivt nybrottsarbeid, forsking og utvikling for å omstille seg til den nye, digitale mediehverdagen.

Eller kanskje ikke.

Kanskje blir pengene brukt til et svært fristende "pust i bakken" - en pause i den lite hyggelige omstillingsprosessen fra papir til web og mobil. Plutselig blir ikke de ubehagelige sluttpakkene og omplasseringene så nødvendige lenger. I så fall har momsfritaket virket direkte mot sin hensikt.

Et annet paradoks er at regjeringen nå mener å ha gitt momsfritak på "nyheter".

Men det er jo ikke nyheter som blir lagt bak de snart momsfritatte betalingsmurene. Det er magasinsakene, samlivspaltene, matoppskriftene og motestoffet. Ikke et vondt ord om denne journalistikken, men det er ikke den som løfter det offentlige ordskiftet og styrker demokratiet.

Vi i Nettavisen kan selvsagt beskyldes for å gråte for vår syke mor.

Siden Nettavisen er gratis for leserne, nyter vi heller ikke godt av det nye momsfritaket. På samme måte som vi heller ikke nyter godt av noen av de andre pressestøtteordningene.

Men dette gjelder ikke bare oss: Som Ingeborg Volan, leder for sosiale medier i NRK påpekte i en debatt om medienes framtid her i Bergen i formiddag:

Ingen av nyskapningene i medieverdenen, om det er Facebook eller Snapchat, har kommet fra de tradisjonelle redaksjonelle miljøene.

Ingen.

Jeg unner selvsagt mine kolleger i papiravisbransjen litt romsligere dager. Men det regjeringen burde gitt støtte til, var reell nyskapning. Støtte som gikk på journalistikk -  ikke hvilke organisasjonsmodeller eller betalingsordninger du har. 

Dette ser det ikke ut som om regjeringen har tenkt på i det hele tatt.. Derfor framstår den i dag som håpløs gammeldags.

Det er ingenting som tilsier at det ikke kan lages kvalitetsjournalistikk i en gratisavis som for eksempel Nettavisen. Det er bare å se til britiske The Guardian. Eller amerikanske Huffington Post, uten sammenlikning forøvrig.

Det er mange som har pekt på at nettet i stor grad  nettopp handler om gratis delekultur. Spør Edward Snowden. Spør Tarek Atia, redaktøren i den nystartede "lokalavisa" i Kairo - som også er i Bergen i disse dager for å fortelle om pressefrihetens kår under den noe forsinkede arabiske våren.

- Folk forventer i dag at nyheter skal være gratis, sier han.

Det er her framtidsrettede politiere og partier må sette inn støtet for å styrke journalistikken og det frie ord. Ikke kaste penger i lomma på gammeldagse aviseiere.