hits

mai 2014

All PR er dårlig PR?

All PR er god PR, sies det - men nå får uttrykket motbør av bransjen selv. I følge Kampanje vurderer det norske PR-byrået Dinamo PR nemlig å skifte navn.


Komiske Ali, eller Mohammed Said al-Sahhaf, var informasjonsminister for Saddam Hussein under Irak-krigen. Foto: YouTube.

 

Årsak? Jo, fordi PR-bransjen i følge prosjektdirektør Berly Lund Grønning i Dinamo PR har fått så dårlig rykte at all PR er blitt dårlig PR.

- Man begynner å bruke litt andre begreper enn «PR-rådgivere» rundt om i bransjen. Det er kanskje et tegn på at PR-begrepet etter hvert har fått veldig mange slag, sier hun.

Så vil kanskje enkelte innvende at PR- og kommunikasjonsbyråene kanskje heller burde gjøre noe med tilliten til bransjen, enn å bytte navn, og det er saktens et poeng.

I en undersøkelse som samme Dinamo PR nylig har presentert, viser det seg at reklamebransjen ligger nederst med 13 prosent, mens den omtalte PR- og kommunikasjonsbransjen bare scorer så vidt høyere - 15 prosent.

Til sammenlikning har hele 60 prosent av alle nordmenn tillit til at myndighetene våre handler til vårt felles beste. 57 prosent har tillit til våre frivillige organisasjoner, mens næringslivet generelt får tillit av 33 prosent.

Nå skal ikke vi i pressen snakke alt for høyt om disse tallene. Den samme undersøkelsen viser nemlig at bare 35 prosent har tillit til mediene.

Det er et lavt tall, og et tydelig signal om at det noe pompøse snakket om pressens "samfunnsoppdrag" kanskje ikke alltid blir forstått.

Les mer om undersøkelsen her:

Men en navnediskusjon er i bunn og grunn en språkdiskusjon, og da er det spennende å observere hvordan vårt daglige arbeidsredskap forandrer seg:

For ikke lenge siden hadde de fleste bedrifter og større organisasjoner sin "PR-sjef". Etterhvert fikk de "informasjonssjefer", og deretter "kommunikasjonssjefer", fordi informasjon ble for "enveis". Informasjonsstrømmen skulle jo gå begge veier - og kommunikasjon høres jo mye flottere ut, ikke sant?

Til og med First House vil jo bare ha bedre kommunikasjon mellom norsk og kinesisk næringsliv.

For mange vil nok PR i dag være nærmest synonymt med reklame - eller kanskje til og med en litt lurere form for reklame enn den du ser tydelig i betalte annonser. Det er derfor en helt forståelig navneprosess de driver med i Dinamo om dagen, til tross for at det gammeldagse begrepet PR faktisk er ganske presist:

Public relations betyr jo bare at bedriften eller organisasjonen skal ha et (helst godt) forhold til samfunnet. Det er både et nyttig, legitimt og edelt formål. 

Men språkets innhold og mekanismer er vanskelig å gjøre noe med, og enda vanskeligere å bli klok på. Bare se på det engelske ordet handicap.

For ikke mange år siden ble en hel gruppe mennesker i Norge kalt handicappede. Etter en stund var det mange som mente at det var diskriminerende, og gikk over til å kalle dem funksjonshemmede. Helt til også det ble ansett som belastende.

For å være helt sikre på ikke å såre, er det derfor mange i dag som snakker om mennesker med særskilte utfordringer - eller mennesker med ulike støttebehov.

Deres egen organisasjon, derimot, tar det ikke så nøye. De kaller seg Norges Handikapforbund.    

 

 

 

#kommunikasjon #medier #nettavisen #erikstephansen #dinamo

 

Å bli dradd gjennom søla med UTESTEMME



Morten Wetland er tidligere FN-ambassadør. Foto: First House 

I går kveld kom nyheten om at First House i lang tid har deltatt aktivt på lukkede møter om Kina. Både VG og Aftenposten kan fortelle om møtene i Rederiforbundets lokaler, der First House-grunder Bjørn Richard Johansen og First House-parter Morten Wetland har deltatt flere ganger.

Dermed har føljetongen om metodene til First House nådd et nytt bunnivå.

La meg først presisere at jeg ikke er noen motstander av kommunikasjonsfaget. Jeg har selv flere år i bransjen, og vet at god kommunikasjon i beste fall er en styrke for demokratiet.

Men i verste fall kan faget brukes til å kamuflere skjult, for ikke å si lyssky maktutøvelse. 

Det mest interessante foreløpig er kanskje hvordan First House selv blir sine egne verste rådgivere, og fullstendig mister hodet i det øyeblikk krisen treffer dem.

Bakgrunnen er som kjent en kronikk av Morten Wetland i forrige uke, om hvor tåpelig den norske Nobelkomiteen er. Dette fikk Harald Stanghelle i Aftenposten til å trekke fram ryktet om en betalt svertekampanje mot Nobelkomiteen og Thorbjørn Jagland.

Den første regelen i krisekommunikasjon - som First House selv lærer sine kunder - er å legge alle kort på bordet med en gang dersom krisen oppstår. Å bli dradd gjennom søla i en langvarig prosess, med stadig nye avsløringer, er nemlig det nest verste som kan skje.

Det verste som kan skje, kommer nå: Det er å bli tatt i løgn eller halvsannheter.

La oss ta en liten gjennomgang: Like etter at Stanghelle presenterte sitt rykte om at de jobbet for kinesiske interesser, ble det blankt avvist av First House-sjef Per Høiby. Han viste til bransjeorganisasjonen KOMMs etiske regelverk om at rådgivere skal være åpne om sine roller og hvem man representerer.  

- Det er derfor utenkelig at at vi skal delta i en debatt i det offentlige rom knyttet til et betalt oppdrag, uten at det ble opplyst hvem som var oppdragsgiver, sa Høyby.

I en blogg om sutrekoppene i First House samme dag, du kan lese den her, dristet jeg meg til å reise tvil om hvor utenkelig dette var. Nå vet vi svaret:  

First House hadde på det tidspunktet allerede lenge hatt et betalt oppdrag fra Rederiforbundet om å bedre det norske forholdet til Kina. Hvorvidt Per Høiby dermed snakket sant, halvsant eller usant, overlater jeg til leseren å avgjøre.    

Så til hovedpersonen selv, tidligere FN-ambassadør Morten Wetland:

- Det er absolutt ingen som har tatt opp Norges forhold til Kina, og Jaglands lederverv i Nobelkomiteen med meg, sa han til VG 20 mai.

Det er samme dag som møtet i Rederiforbundet, der hovedtemaet nettopp var regjeringens håndtering av Dalai Lamas besøk i Norge og forholdet til Kina. I møtet kom deltakerne, ifølge flere kilder, inn på Nobelkomiteen og Thorbjørn Jaglands rolle som leder.

Hvordan man skal karakterisere utsagnet til Morten Wetland, overlater jeg igjen til leseren å avgjøre.

Så kommer debatten i Dagsnytt 18 den 21. mai, der Wetland møter Stanghelle og VG-kommentator Anders Giæver. Der vil programleder Anne Grosvold ha en presisering fra Wetland: - Nå må jeg oppklare: Er det bare det du har sagt nei til, at dere har oppdrag for landet Kina? spør Grosvold.

- Nei, for kinesiske interesser, sier Wetland - hvorpå han gjenter frasene om at de har så veldig mange kunder, og det "skulle bare mangle" om ikke enkelte av dem har økonomiske interesser i Kina osv osv.

Det sier han altså dagen etter at han deltok  på et møte med eneste formål å please kinesiske interesser. Jeg sier som advokatene i amerikanske filmer: I rest my case.

Så må jeg bare nevne den underlige UTESTEMMEN som First House finner for godt å bruke i nesten alle anledninger. De fleste byråer anbefaler sine kunder å være litt ydmyke av og til, men ikke First House, nei. Her er det UTESTEMME hele tida, helst så høyt oppe på banen som mulig, og gjerne med trusler om å trekke inn for eksempel Pressens Faglige Utvalg dersom vi ikke passer oss. 

Et godt og gratis kommunikasjonsråd til First House kan være: Hvis du tråkker i salaten, stå for Guds skyld stille. 

Prøv i alle fall å dempe utestemmen når du blir dradd gjennom søla.

 

 #first_house #nettavisen #erikstephansen #presseetikk #etikk #kommunikasjon

 

 

 

Sutrekoppene i First House

En celeber cat-fight er under oppseiling mellom kommunikasjonsbransjen og pressen. Igjen er det First House som er i skuddlinjen, og igjen oppfører byrået seg som den beste sutrekoppen i klassen.


Per Høiby - en av Norges mektigste menn. Foto: Lise Åserud (Scanpix)

Bakgrunnen er en kommentar fra redaktør Harald Stanghelle i Aftenposten, der Stanghelle viderebringer "gode, men ubekreftede rykter" om at kinesiske interesser skal ha leid inn First House til en kampanje mot Thorbjørn Jagland og Nobel-komitéen.

Les Stanghelles kommentar her: På svertetokt for kineserne?   

Stanghelle har lest et innlegg fra First House-rådgiver Morten Wetland i Dagens Næringsliv i forrige uke. Her skriver den tidligere FN-ambassadøren om det han kaller sitt pinligste øyeblikk - den gangen Obama fikk fredsprisen. I tillegg avslører Wetland at Norges USA-ambassadør i Washington fikk seg en overhaling av amerikanerne i sakens anledning - de ville ha seg frabedt slik "underdanig smiger".

Det var mange som syntes det var underlig å gi fredsprisen til en president som så vidt var valgt den gangen. Det er ikke saken her.

Det interessante er den noe febrilske reaksjonen fra First House-sjef Per Høiby, som raskt og utenom vanlig sedvane gikk ut og dementerte ryktet på sine egne nettsider.

Les pressemeldingen her: First House har ikke Kina som kunde

Til Nettavisen påstår Høiby også pompøst at det er "utenkelig" at First House deltar i en debatt i det offentlige rom knyttet til et betalt oppdrag, uten at det ble opplyst hvem som var oppdragsgiver.

Hvor utenkelig det er, kan nok diskuteres. Men Høiby går videre, og truer med å klage Stanghelle og Aftenposten inn for Pressens faglige utvalg (PFU). Paragrafen Høiby truer med har nummer 4.14, og sier at "de som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger".

La oss være enige om et par ting:

Om Stanghelle hadde ringt First House og spurt om byrået var hyret inn av kinesiske interesser for å sverte Thorbjørn Jagland, hadde selvfølgelig Høiby svart at han ikke kunne kommentere hvem de hadde som kunder. Det gjør byråene alltid.

Det er jo nettopp Stanghelles provokasjon som gjør at Høiby må ut og dementere. Og tidligere har First House sannelig ikke veket tilbake for å bruke provokasjon som virkemiddel selv.

Dessuten: Per Høiby er en av Norges mektigste menn. Han leder et av Norges mektigste kommunikasjonsbyåer. At han skal trenge hjelp fra PFU for å hamle opp med Stanghelle og Aftenposten er nesten komisk. Selve intensjonen med PFU er å hjelpe "den lille mann" mot en stor og noen ganger altfor mektig presse. Her passer ikke Høiby inn.

Nå blir det selvsagt spennende å se om Stanghelle klarer å belegge sine "gode rykter". Uansett: Provokasjoner er ikke alltid skadelige. Noen ganger kan de være et glimrende virkemiddel.

Det tror jeg faktisk Per Høiby er enig med meg i, bare han får tenkt seg om.

 

#first_house #aftenposten #PFU #værvarsom #nettavisen #erikstephansen

 

 

 

Hardtslående kommunikasjon

Av og til kan kommunikasjon være av det hardslående og håndfaste slaget. For ikke å snakke om fotfast - jeg tenker på rådgiveren til den tyrkiske presidenten, som i forrige uke langet ut mot en av gruvedemonstrantene i byen Soma.


Yusuf Yerkel i aksjon - selve symbolet på et kynisk regime. Foto: Reuters

Den hardtslående - unnskyld: hardtsparkende - rådgiveren har forklart at han ble provosert av alle "fornærmelsene og angrepene" han ble utsatt for av de sørgende gruvearbeiderne og de etterlatte.

I ettertid har han kommet med en halvhjertet unnskyldning, og i dag kom meldingen om at han er sykmeldt - med vondt i foten!

Vi kan selvsagt flire av den stakkars mannen, og de hånflirer nok godt i Tyrkia også. Men jeg tipper at mange familier etter de 300 omkomne i gruvekollapsen ikke ler i det hele tatt. I stedet kan Yusuf Yerkel, som rådgiveren heter, risikere å bli stående som symbol på alt som er galt i Tyrkia om dagen. I verste, eller beste fall kan han bli ansvarlig for regjeringens kollaps.

Les også: Over 300 omkom i gruveulykken

I ettertid er det kommet fram at myndighetene har ignorert alle advarsler om sikkerheten i den gammeldagse gruven. President Recep Erdogan selv skal ha gitt blaffen, han er mest opptatt av å kneble opposisjonen og å sette journalister i fengsel.

Les også: Tre siktet for uaktsomt drap

Jeg vet ikke så veldig mye om tyrkisk samfunnsliv. Men jeg vet at mange er rasende, både over det som har skjedd i gruvene og over en elendig politikk i et land som mer og mer likner på et diktatur.

I en slik situasjon er det mye omtalte sparket svært effektiv kommunikasjon fra presidenten og hans folk om at "we could'nt care less" ...

Dermed kan sparket bli stående som selve symbolhandlingen, selve beviset på en kynisk regjering som ikke bryr seg det minste om folket de er satt til å styre.

Kanskje går det inn i historiebøkene som selve tuen som fikk lasset til å velte. Da snakker vi kommunikasjon på sitt mest konkrete.

 

 

#tyrkia #utenriks #nettavisen #erikstephansen