hits

april 2017

Derfor anmelder vi Facebook-forfalskningene

Facebook-siden "Sl ring om Norge" har laget forfalskede lenker fra bde Nettavisen, NRK, Dagbladet og Dagens Nringsliv. Faksimile Medier24

Denne uka innleverte Nettavisen en utvidet politianmeldelse mot den eller de som har forfalsket vre nyhetssider og spredt dem p Facebook. 

Den direkte foranledningen til anmeldelsen er en hendelse i forrige uke, da en sak fra Arbeiderpartiets landsmte ble forfalsket og "vridd" til noe helt annet enn den opprinnelige saken. 

I utganspunktet publiserte Nettavien en helt vanlig nyhetsartikkel med tittel "AUF-lederen vil ha tilbake arveavgift".  Bare f timer etterp ble artikkelen delt p Facebook med tittel "AUF-araber vil ha tilbake arveavgiften for nordmenn" -  og med oppdiktet ingress om at "det trengs flere penger for f p syrere og somaliere i Norge ..."

Politianmeldelsen vekker interesse i presse-Norge, blant annet har generalsekretr Arne Jensen karakterisert forfalskningen som "svrt alvorlig".

Og i dag har nettstedet Medier24.com en god gjennomgang av saken, hvor de avdekker at ogs en rekke andre nyhetsmedier har vrt utsatt for det samme.

LES MER HER: Denne hyrevridde Facebook-siden forfalsker lenker fra en rekke medier. N har Nettavisen anmeldt slik svindel til politiet

Nr Nettavisen har valgt g til politianmeldelse av forfalskningen, er det i hovedsak av tre grunner: 

Den venstre siden er ekte. Siden til hyre er forfalsket. For den vanlige leser er det vanskelig oppdage.

Den er med svekke troverdigheten til Nettavisen. Noen vil kunne tro at det faktisk er Nettavisen som har skrevet en slik dustete/hatefull tittel. Dette er srlig alvorlig for Nettavisen, fordi vi i lang tid har forskt fre en prinsipielt pen linje i innvandrings- og flyktningedebatten. Dette kan noen ganger vre en vanskelig balansegang, hvor det bli tilgriset p denne mten kan vre helt deleggende.

For det andre er det med og delegger troverdigheten til mediene generelt. I disse tider, med s mye oppmerksomhet rundt "falske nyheter", er det helt avgjrende at leserne skal kunne stole p at en Aftenposten-artikkel faktisk er en Aftenposten-artikkel, og at det er Nettavisen som lager titlene i Nettavisen.

Og for riktig bruke store ord:

Forfalskningene med p bryte ned hele den offentlige debatten, noe som igjen er et angrep p selve Grunnlovens paragraf 100 om ytringsfrihet. Her heter det blant annet at det "pligger statens myndigheter legge forholdene til rette for en pen og opplyst offentlig samtale".

Slik sett er forfalskningene et angrep p selve demokratiet, som ptalemyndigheten har plikt p seg til verne om.

LES HELE ANMELDELSEN HER: Straffbare overtredelser av ndsverksloven og straffeloven med hatefulle motiver og undergraving av pressefriheten

Presse- og ytringsfrihetseksperten Jon Wessel-Aas har tro p at politiet vil se alvoret i saken.

Enkelte lesere har advart oss om at anmeldelser etter ndsverksloven blir henlagt av politiet "fr du rekker si sykkeltyveri". Vi er klar over dette, noe som er grunnen til at den anerkjente pressejus- og ytringsfrihetseksperten Jon Wessel-Aas hos Bing Hodneland har hjulpet oss med lfte saken dit den hrer hjemme. 

For det er ikke til legge skjul p at mange, ogs oppegende folk, nrmest har gitt opp reagere i tilfeller som dette. Mens andre mener at det kan da umulig vre ulovlig kalle noen for araber.

Det er riktig.

Om du av en eller annen grunn nsker stille deg opp p en benk i parken og rope at AUF-leder Mani Hussaini er araber som vil innfre sharia i Norge, s har du sikkert full rett til det (bortsett fra at du avslrer deg som en dust - han er s vidt jeg vet verken muslim eller araber, men syrisk kurder med bakgrunn fra en kristen privatskole).

Men det er alts ikke det denne saken dreier seg om. Og vi har godt hp om at politiet og ptalemyndighetene vil vre enig med oss i det.

 

Et forferdelig drlig valg

Sigrid Bonde Tusvik og Lisa Tnne sier at de ikke forholder seg til etikk. Skjermdump fra podcasten.

Onsdag skal Sigrid Bonde Tusvik og Lisa Tnne "pne seg" bak lukkede drer p vrkonferansen til det skalte Medienettverket for kvinner i ledelse. Det er problematisk p minst to mter.

Temaet er den oppsiktsvekkende podcasten like fr pske, der de to komikerne fortalte om Tnnes illebefinnende og sykehusopphold. I den forbindelse brettet de ogs ut mfintlige deler av skittentyvasken mellom Tnne og hennes n snart fraskilte ektemann, P3-programleder Kyrre Holm Johannessen.

Ekspert p ytringsfrihet og personvern, advokat Jon Wessel-Aas, uttalte i ettertid at innholdet i podcasten i prinsippet er straffbart med mindre de omtalte har samtykket, og sjefredaktr Gunnar Stavrum i Nettavisen ppekte syrlig at ett sted m de f tmme seg

Frst til de lukkede drene: 

Medienettverket for kvinner i ledelse er en offisiell del av Mediebedriftenes Landsforbund (MBL), en vesentlig del av Norsk Presseforbund. I seg selv er det et paradoks at en organisasjon med forml arbeide for mer penhet, selv diskuterer slike saker bak lukkede drer - med referatforbud. Ogs Reidun Kjelling Nyb i Norsk Redaktrforening ppeker at dette er uheldig

Tnne og Tusvik har konsekvent nektet svare p sprsml fra pressen om podcasten, sprsml som jo blir rettet p vegne av leserne. Da er alts lsningen for norske redaktrer invitere dem "hjem" til oss for snakke med dem "privat"? 

Slik at vi er helt sikre p at leserne vre, som vi er avhengig av tillit fra, ikke skal f vite det vi har s forferdelig lyst til vite?

S til hovedpersonene selv:

I den siste podcasten forteller Tnne at ektemannen Kyrre "selvflgelig" hadde samtykket i at de to venninnene skulle snakke om dette. Og Tusvik forsikrer om at de "selvflgelig" visste at ellers hadde de brutt norsk lov. Og at de "selvflgelig" visste at de ikke kunne ha gjort dette om de mtte forholde seg til Vr varsom-plakaten.

Selvflgelig.

Generelt kan vi vel ppeke at det ofte gjres mye god krisehndtering i ettertidLikevel er det pfallende at de to podcast-stjernene fremdeles ser ut til unng hva denne saken egentlig handler om: 

I den siste podcasten ler de to komikerne godt fordi de har klart sette mediene sjakk matt i denne saken. De forteller levende om hvordan flere latterlige journalister fra alle de store mediene har forskt f dem i tale, og at det bde har "frdet" og "gnistret". Men uten hell.

Og de har helt rett:

Ingen strre medier, bortsett fra Nettavisen, har omtalt denne saken, til tross for at den alts er interessant nok til et vrmte i Medienettverket. Og legg merke til at heller ikke Nettavisen beskriver detaljene i det som kommer fram i podcasten. 

Det synes du kanskje er latterlig, siden sosiale medier flommer over og "hele Norge" n vet hva dette dreier seg om. Nettavisen har valgt omtale saken, men alts uten detaljer. Det har vrt vrt valg, som det gr an kritisere.

De andre store mediene har valgt vre helt tause. rsaken er Vr Varsom-plakatens paragraf 4.8, hvor det heter:

Det hjelper ikke om Lisa Tnne og Kyrre Holm Johannessen selv velger brette ut sine ekteskapelige problemer. Foto Scanpix.

"Nr barn omtales, er det god presseskikk ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan f for barnet. Dette gjelder ogs nr foresatte har gitt sitt samtykke til eksponering. Barns identitet skal som hovedregel ikke rpes i familietvister, barnevernssaker eller rettssaker."

Det str helt tydelig og eksplisitt at mediene skal ta hensyn til barna - selv om begge foreldrene har gitt sitt samtykke.

Det hjelper alts ikke om bde Tnne og Holm Johannesen selv velger brette ut sine ekteskapelige problemer for pen scene. Enhver redaktr har likevel plikt p seg til vurdere om det kan vre skadelig for barna omtale saken.

Og det er denne problemstillingen Tnne og Tusvik fremdeles ser ut til omg. De tror visst fremdeles at denne saken dreier seg bare om dem.

Det er lett f sympati for Lisa Tnne nr hun sier at det dreier seg om ett av de mest skambelagte tabuene, som nesten ingen vger snakke om. Og det er lett vre enig nr hun spr:

- Hvem skal skamme seg? Det er jo ofte den det er gjort mot, som skammer seg. Det er jo feil.  Jeg nekter skamme meg, jeg vil ikke bli tvunget inn i en offerrolle.

Jeg har sympati med dette. Jeg skjnner henne, og jeg er enig med henne. Ogs nr hun sier at den minste sorgen for hennes barn, er at alle vet det. At det ville vrt verre om de skulle be dem om holde det hemmelig, ikke  snakke om det.

Dette er riktig. De fleste vil mene at det er viktig kunne snakke pent om det, med venner og familie, kanskje ogs i klassen og p skolen.  Det er mye bedre enn  mtte g og bre p en hemmelighet.

Men snakke pent med venner og familie er noe helt annet enn kringkaste det til hele Norge.

De fleste vil vite hvor pinlig det er for barn om et vindu skulle st pent nr foreldrene krangler. For tenk om noen hrer det. Og tenk p hvor mye annet foreldre gjr som kan vre pinlig for barn i ulike aldre.

Sigrid Bonde Tusvik vil heller legge ned hele podcasten. Foto Wikipedia

Barn p seks og tte r kan faktisk ikke samtykke til at foreldrene bretter ut skittentyvasken sin i full offentlighet. De er lojale til foreldrene, og er pent ndt til ta det som kommer. 

I podcasten sier Lisa Tnne at hun og ektemannen har forskt forklare barna at:

"Noen ganger tar noen mennesker forferdelig drlige valg. De er ikke forferdelige mennesker likevel". 

Dette er kloke ord.

De kan ogs brukes om hennes egne valg i denne saken. Srlig kan de brukes om Sigrid Bonde Tusviks "programerklring" om at "Tnne & Tusvik" rett og slett ikke forholder seg til etikk. Og at hvis ikke Lisa Tnne skal kunne snakke om dette, s kan de like gjerne legge ned hele podcasten.

Jeg er klar over at selve ideen bak "Tnne & Tusvik" er at de skal snakke om "alt".

Jeg vil likevel mene at om du er s dopet p oppmerksomhetsadrenalin at du mener at alt - absolutt ALT - har offentlig interesse, ja da br du kanskje, om ikke legge ned podcasten, s i alle fall snakke med en venn.

Fortrinnsvis en venn som ikke er like dopet p oppmerksomhetsadrenalin som du selv.

Kalde fakta i ulvetider

Jo verre ulvene herjer, jo flere sauer blir det. Foto Scanpix.

I disse ulvetider, med mistillitsforslag mot ulveministeren og skrekkelige ulvehyl fra de dype skoger, kan det vre p sin plass se p hvordan de har det, disse stakkars menneskene som er tvunget til bo langt der inne mot svenskegrensen.

Som alle vet er det jo sauebndene som har det verst.

Det er de som m st i frontlinjen mot de snerrende ulveflokkene. Derfor frst noen kalde fakta om antall tapte sauer de siste fem ra, hentet fra Rovbasen til Miljdirektoratet:  


Tabellen viser tap av sauer i Oppland fra 2012 til 2016. Kilde: Miljdirektoratet.


Her ser du, i motsetning til hva du kanskje ville tro, at tap av sauer har gtt jevnt og trutt nedover de siste ra.  P toppen ble det i 2013 meldt om 9.000 tapte sauer i Oppland. Av disse var 3000 skalte normaltap, det vil si at de ikke hadde noe med rovdyr gjre overhodet - mens ca 6000 dyr ble erstattet fordi et villdyr hadde vrt p ferde. 

I 2015 var antall erstatninger halvert til rundt 3000.

Men 3000 er jo fortsatt ganske mange, sier du. Joda, men ulven var skadevolderen i bare 10 prosent av disse tilfellene. Resten, alts nesten 90 prosent, var det jerv, gaupe. bjrn eller rn som sto bak.

S vil du kanskje si at det er naturlig at antall tap har gtt ned, siden det totale antall sauer sikkert har gtt voldsomt ned etter alle de forferdelige tapene. 

Men nei.

For de norske sauebndene er i sannhet et heroisk folkeslag - nesten like heroisk som sunnmringene.

For dette er jo noe alle nordmenn vet: Jo mer avlingene slo feil, jo kaldere regnet haglet mot fjresteinene, jo svartere havet ble - jo fastere bet sunnmringen seg fast i naustveggen og vokste og gjorde seg feit.

Men slik er det med sauebonden p stlandet ogs! 

For jo verre sauen og sauebonden har det, jo mer skremmende ulveflokkene blir, og jo flere som str fram p Dagsrevyen og forteller om sine lidelser, jo flere sauer blir det!

Her kan vi g til statistikk fra Landbruksdirektoratet, som viser at antall voksne sau for eksempel i Oppland har kt de siste ti ra, fra 84 416 dyr i 2006 til 86 358 i 2016. 


Antall voksne sau i Norge fra 2006 til 2016. Kilde: Landbruksdirektoratet.


Tendensen er den samme i de to "ulvefylkene" i Trndelag. Ogs om du ser p den generelle husdyrstatitiskken fra Landbruksdirektoratet ser du den samme utviklingen - jo mer ulven snerrer, jo mer populrt blir det med sau i forhold til de kjedelige dyreslagene ku og gris: 


Antall voksne sauer i forhold til kyr og griser. Kilde: Landbruksdirektoratet.


I nyaktige tall kte antall sauer i Norge fra 723 226 sauer fra 1. januar 2012 til 784 668 i 2016.

I disse grusomme ulvetider skjer alts det paradoksale at sauehold framstr som mer attraktivt enn storfe og gris. Forst det den som kan.

En mulig forklaring kan vre at den tenkte fare tydeligvis er mer skremmende enn den reelle fare - for i de innerste tanker er det jo bare fantasien som setter grenser.

For du har kanskje ftt med deg hva Norsk institutt for Naturforskning sier om hvor mange mennesker som er blitt drept av ulv i Norge de siste 200 rene? Alts ikke de siste 20 rene, men de siste to hundre rene? 

Svaret er null. Ingen.

Vet du hvor mange voksne og barn som er blitt skadd av ulv de siste 200 rene?

Null.

Ingen.

S det er jo helt penbart at statsrden m g.

 

Journalistisk bragd av Brennpunkt

- Hva gjr alle mennene? sprres det i filmen. Her fr vi svaret. Skjermdump NRK

Av og til m en bare ta av seg hatten i respekt for dyktig utfrt journalistikk. Brennpunkts dokumentar Lykkelandet som ble vist p NRK i gr er et eksempel p det.

*Bloggen er oppdatert. Se kommentar nederst.

Over en periode p nesten to r har to garvede journalister og en fotograf fra NRK Hordaland brukt skjult kamera og spanet p et nettverk av tiggere/magasinselgere/prostituerte/narkodealere i Bergen. Tlmodighetsarbeidet ga uttelling umiddelbart:

Etter visningen av Lykkelandet i gr kveld har politikere nrmest sttt i k for foresl tiltak. Og p sosiale medier har folk reagert med overraskelse, sinne og avsky. En av dem er den tidligere NRK-journalisten Erling Borgen:

To ganger tidligere har de to Bergens-journalistene Kjersti Knudssn og Synnve Bakke vunnet SKUP-prisen. I 2006 for Kvikkslvjentene og Kvikkslvbarna (om tannlegeassistenter og barna deres), og i 2009 for dokumentaren om Vest Tank-ulykken ret fr.

Metoden denne gangen har vrt omfattende spaning p et milj med 140 personer, hovedsakelig bosatt i tre ulike hus i Bergen. Opptak med skjult kamera, sammenholdt med bilder og avslrende "skrytefilmer" p Facebook, har kunnet gi sikker identifikasjon av flere nkkelpersoner - og et mildt sagt sprikende bilde:  

P dagtid stakkarslige tiggere og magasinselgere. P kveldstid prostituerte, pengekurerer og halliker. I tillegg til en flom av penger fra narkosalg. 

Gjennom skjult kamera og kartlegging p Facebook dokumenterer Brennpunkt et nettverk p over 100 personer. Skjermdump.

Ett av de sterkeste virkemidlene i filmen er faktisk den neddempede tonen. Her er ingen skremsler eller luftige pstander, bare nktern gjennomgang av fakta. Ingen personer blir identifisert, og etter min oppfatning er bruken av skjult kamera penbart etisk begrunnet.

I Vr varsom-plakaten 3.10 heter det:

"Skjult kamera/mikrofon eller falsk identitet skal bare brukes i unntakstilfeller.  Forutsetningen m vre at dette er eneste mulighet til avdekke forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning."

I filmen kommer det tydelig fram at skjult kamera er "eneste mulighet". De fleste vil nok ogs vre enig i at avslringene har "vesentlig samfunnsmessig betydning".

Bare fra Bergen er det overfrt 100 millioner kroner til Romania de siste fem rene. Skjermdump.

Den sobre tonen i dokumentaren understreker ogs at dette ikke handler om utsatte etniske grupper, men om kriminelle bander med svre pengesummer i omlp. Bare fra Bergen er det utfrt 100 millioner kroner til Romania de siste fem rene - via pengebyrer ved siden av banksystemet. P landsbasis 700 millioner.

Ikke akkurat smpenger, med andre ord, noe som ogs gir mening bak Brennpunkts tittelsprsml for filmen:

- Handler det om penger i koppen?

Dokumentaren selv svarer et tydelig nei p det, selv om det grundig dokumenteres at tigging og magasinsalg er effektive skalkeskjul for den kriminelle virksomheten.

Derfor er det litt underlig se alle de som n nrmest av gammel vane hopper til og vil forby tigging.

Det kan selvsagt vre et virkemiddel. Men det kan ogs vre en kortslutning, siden det er en mulighet for at de kriminelle bandene faktisk fortrenger de tiggerne som faktisk er - la oss si verdig trengende.

Da m det uansett vre mer relevant ruste opp politiets arbeid mot de konkrete miljene, og srge for at kriminelle blir utvist. Vi skjnner at politiet allerede har gjort mye. Men vi skjnner ogs at dette er ekstremt lukkede miljer hvor det er vanskelig skaffe hndfaste bevis.

For bare to uker siden viste Brennpunkt Den norske islamisten, ogs den en viktig dokumentarfilm - signert Ulrik Imtiaz Rolfsen og Adel Khan Farouk.

Vi  kan derfor godt si at NRKs graveredaksjon er inne i en god stim, og at NRK n svarer grundig p denne delen av samfunnsoppdraget sitt.

Det er nesten s vi snart kan glemme Romkvinnesaken.

* I ettertid er det kommet fram at tre av pengebildene i Brennpunkt-dokumentaren ikke er autentiske, men at de omtalte personene har hentet dem fra nettet og lagt dem ut som "skrytebilder". Det betyr at "Lykkelandet" ikke til fulle dokumenterer at rumenerne har tjent mye penger, men at de delvis skryter av ha mye penger. Det er to forskjellige ting.

For sitere en tidligere TV 2-kollega:



 

   

LES OGS: Derfor tror vi p Rolfsen

FIKK DU MED DEG DENNE? Endelig har svenske medier vknet

PFU-massakre etter "kollektiv hjernebldning"

For snart tre uker siden skrev jeg at om kravet om srlige hensyn til barn i Vr Varsom-plakaten overhodet skal ha en mening, m det vre i saker som Angelica-saken p Beitostlen. 

I dag falt dommen i Pressens faglige utvalg (PFU) om hvordan norsk presse behandlet ddsfallet til avmagrede Angelica Heggelund (13) p nyttrsaften for snart halvannet r siden. 

LES OGS: "En kollektiv pressetisk hjernebldning"

Til sammen ble ni medier klaget inn.

N er sju av dem felt i det som sjefredaktr Kjersti Sortland i Asker og Brum Budstikke tidligere har kalt "en kollektiv presseetisk hjernebldning". For holde oss til den dramatiske terminologien, m vi nesten kalle dagens PFU-mte en "presseetisk massakre":

Bde TV2, NRK, NTB, Dagbladet og Dagsavisen fikk fellelse i form av brudd p god presseskikk. Aftenposten og Budstikka i form av delvis kritikk, som ogs er en fellelse, men mildere i formen.  

Liv Ekeberg fra Agderposten ledet dagens PFU-mte, siden bde leder Alf Bjarne Johnsen (VG) og Anne Weider Aasen (TV2) mtte fratre som inhabile. Foto NTB

Hovedankepunktet mot de innklagede mediene er pstandene om at Angelica indirekte dde p grunn av mobbing. For eksempel kunne TV 2 fortelle p direkten at "TV 2 vet at hun ble utsatt for mobbing, og at mobbingen frte til spiseforstyrrelser". NRK fulgte opp med avslre at "det var p denne skolen mobbingen foregikk".

Flere av mediene har i ettertid beklaget den ensidige dekningen, og TV 2s nyhetsredaktr Karianne Solbrkke har allerede innrmmet at TV 2 gikk for langt, og at de burde tatt flere sprklige forbehold.

VG ble derimot bermmet av PFU i dag for ha gjort nettopp det - tatt ndvendige forbehold. 

- Jeg synes VG her bekrefter vrt poeng om at det er mulig omtale pstandene om mobbing, uten belaste barna som blir beskyldt for mobbing. Det gjres ikke til hovedsak, skolen identifiseres ikke og det gjres ikke kobling mellom mobbing og ddsfallene, sa utvalgsmedlem Sylo Taraku iflge Medier24.

Ogs lokalavisa Valdres ble frikjent. Asker og Brum Budstikke ble frikjent for sin omfattende dokumentar Da Lommedalen mistet en av sine egne. Avisa fikk derimot kritikk for ha satt p trykk et altfor detaljert leserinnlegg.

I ettertid er det kommet fram sterk tvil om at mobbing overhodet spilte en rolle i den tragiske saken.  

For eksempel mener politiet og ptalemyndigheten at det er moren til 13-ringen som m bre hovedansvaret, og har tiltalt henne for for grov mishandling med dden til flge.

Rettssaken begynner allerede om tre dager. Til sammen er det kalt inn nesten 70 vitner som skal belyse det som egentlig skjedde. Moren mener at tiltalen byger p enkelthendelser tatt ut av sin sammenheng, og nekter straffeskyld.

 

Drmmeopphold i stengt pskeby

Ytterst mot havet fikk det unge paret fra Frankfurt med seg solnedgangen etter en fantastisk rundtur p Sunnmre. Foto: Geir Bjrndal Srisoi.


Ok, jeg innrmmer vre litt i feriemodus fremdeles. Derfor passer det bra med den fantastiske historien som n deles over hele Europa, om paret fra Tyskland som fikk snudd en marerittaktig ferie til et drmmeopphold i pskestengte lesund.

Vi snakker mye om reiseliv og satsing p turisme her i landet. Og jeg vet bedre enn de fleste hvor fantastisk det kan vre i Norges vakreste by med tilliggende herligheter som Geirangerfjorden og Trollstigen.

Men jeg vet ogs hvor steinddt det kan vre i en stengt norsk smby.

Da er det godt vi har entusiaster som bretter opp ermene nr alt annet gr galt.

Og akkurat det skjedde da Danielle Euler (24) og kjresten Paul Seeger (23) fra Frankfurt oppdaget sin katastrofale feilvurdering: De hadde lagt opp til tidenes pske i lesund, for se p Jugendbyen, fjord og fjell - bare for oppdage at i Norge, her tar vi helligdagene p alvor!

Frst forsvant bagasjen. S oppdaget de at her var ingenting pent. Og at her gikk ingen busser. 

Strandet i en pskestengt by ringte de fortvilet rundt. Uten svar. Her satt alle og koste seg for seg selv - hjemme. Eller p hytta.

Men s kom de p skrive en mail til Bypatrioten, ett av disse sm nettstedene som popper opp rundt omkring for mobilisere til frivillig innsats og for promotere by- og reiseliv. 

DCIM\100GOPRO\G0010246.JPG
Fossevandring i Geiranger og tid for selfie. Entusiast og fotograf Geir Bjrndal Srisoi til venstre.

"We really want to visit the Geirangerfjord but have no idea to arrive there, because the public transport don't pass there while the holidays, not even on Saturday. And we don't have a driving license, so we can't rent a car Maybe you have an idea or know someone we could join to see the fjord?
Kind regards, Danielle and Paul

Nettstedet sendte mailen videre til alle sine samarbeidspartnere, og plutselig kom mail tilbake fra frivillig Geir Bjrndal Srisoi, bypatriot og fotograf.

- Dette gr ikke. Jeg tar de med meg, Jeg trenger uansett ei pause fra svigermor, svarte han med glimt i yet. Hele den fantatiske historien kan du lese her.

Dermed bar det avgrde innover fjordene, til Norddalen, Geiranger med fossevandring, Flydalsjuvet og Dronningstolen. 

- P vei hjem snakket jeg med kona som var i gang med lage middag. Jeg tenkte kanskje hun kunne lage noe ekstra som de kunne f med seg videre. Det endte med at de ble med hjem til oss, forteller Srisoi.

- En utrolig flott by, sier Paul Seeger og Danielle Euler etter det overraskende besket i lesund.

Men turen var ikke over med det. Etter middag bar det utover mot Alnes, ytterst mot storhavet - hvor det overveldede unge paret fikk med seg solnedgangen.

- Jeg lot de vre alene i noen minutter. Det kunne jo ha kommet et frieri, ler den entusiastiske guiden - som fikk dokumentert hele turen med bilder. Du kan se flere foto her.

N er paret vel tilbake i Tyskland, og skriver:

"We can't thank you enough for your support, today was just awesome! The atmosphere and this hole day was so special, we will never forget. 
Thanks to everyone who helped to make this possible, this day was perfect!"

Akkurat slik reklame som Norge trenger, alts.

Og ikke minst slike historier som kan vre med bryte myter om bde trauste og kalde nordmenn og gjerrige sunnmringer.  

 

Facebook er verstingen p falske nyheter

Verstingen Mark Zuckerberg vil gjre mer for stoppe spredningen av falske nyheter p Facebook.


Facebook-grunder Mark Zuckerberg la i natt ut en melding om et kommende verkty der du selv kan avslre falske nyheter i feeden din. Det er bra, for i en underskelse gjort av Medietilsynet mener det norske folk at det er Facebook som er aller verst. 

I kjent stil avslrer ikke Zuckerberg for mye om hvordan det nye Facebook-verktyet skal virke, bortsett fra at det vil ligge i toppen av nyhetsstrmmen din, og at du der vil f tips om hvordan du skal avslre og flagge historier som er laget for  blffe eller villede deg.

- stoppe spredningen av falske nyheter er viktig for bygge et informert samfunn. Vi vet at brukerne vre nsker korrekt informasjon. Vi har mer arbeid gjre, men dette er et viktig skritt i riktig retning, skriver Zuckerberg i meldingen som du kan lese her.

Og dette kan man jo si passer bra, for tidligere denne uka la Medietilsynet fram en underskelse om hvordan det norske folk oppfatter spredningen av falske nyheter. Her peker  62 prosent p Facebook som selveste verstingen. 

62 prosent mener de oftest finner usann informasjon presentert som nyheter p Facebook. 21 prosent finner det i tradisjonelle medier.

En av forskerne bak underskelsen, medieviter Ida Aalen, sier til fagbladet Journalisten at flelser kan vre et stikkord for forst hvorfor Facebook er verst: 

- Informasjon som vekker sterke flelser, sprer seg raskere. Det dele noe i sosiale medier er ofte en impulsiv handling, og gir grobunn for falske nyheter fordi det er lettere vekke sterke flelser hvis man ikke forholder seg til fakta, mener hun. 

Underskelsen forteller ogs at godt over halvparten av befolkningen (55 %) daglig eller ukentlig finner nyheter p nettet som de "ikke opplever som helt sanne".

Tilsvarende er det 45 prosent som daglig eller ukentlig finner nyheter som de tror er "funnet p, dvs bevisst usanne".  Jeg vil mene at dette rett og slett er oppsiktsvekkende, all den tid underskelsen bruker en tilsynelatende streng definisjon av hva falske nyheter er:

20 % (daglig) og 35 % (ukentlig) ser nyheter som oppleves som "ikke helt sanne". Tilsvarende tall for nyheter som er "bevisst usanne, dvs funnet p" er 15 % (daglig) og 30 % (ukentlig).

"Falske nyheter kan forklares som nyhetslignende saker som bevisst sprer usannheter, propaganda eller lignende. Hensikten kan blant annet vre politisk motivert, skape informasjonskaos, konomisk vinning (clickbait) eller svindel. Falske nyheter ser ofte ut som vanlige nyhetssaker og kan vre vanskelig oppdage".

Om omfanget av falske nyheter virkelig er s stort at nesten halvparten av det norske folk blir plaget av det daglig/hver eneste uke, s fr den nye faktasjekketjenesten Faktisk mye gjre.

En forklaring kan vre at folk flest har laget seg sin egen definisjon av falske nyheter, uavhengig av hva underskelsen sier.

Eller s er ordet "propaganda" som er tatt med i Medietilsynets definisjon spass vidt og pent for tolkning at det truer med delegge hele definisjonen. I en vanlig opphetet politisk debatt, hvem skal definere hva som er propaganda?

Heldigvis mener nesten halvparten av de spurte at de selv selv klarer oppdage om en nyhet er falsk eller usann. Tiltroen til naboen eller andre lesere er ikke like stor. Bare litt over 20 prosent mener at andre er like flinke.

47 prosent er "veldig" eller "ganske" sikre p at de selv klarer oppdage en falsk nyhet. Bare 22 prosent mener at andre klarer det.

Ganske mange forteller at de har vrt med p spre falske nyheter selv. 23 prosent mener at de en eller flere ganger har delt en nyhet som de senere fikk vite var funnet p. 

Mens litt frre, 15 prosent, innrmmer at de har delt en nyhet som de allerede p delingstidspunktet "visste eller mistenkte var usann". 

Fikk du med deg denne? Dette er ikke falske nyheter
Les ogs Gunnar Stavrum: N er jeg lei av falske nyheter

 

Derfor tror vi p Rolfsen

De to domfelte: 20-ringen som ble arrestert p vei til Syria, og Ubaydullah Hussain. Skjermdump Brennpunkt

Mottakelsen av Ulrik Imtiaz Rolfsens film Den norske islamisten fr unison hyllest av norske medier, og p sosiale medier er vanlige folk sjokkert. Hvorfor tror vi p hans film, mens vi ikke trodde p Anders Magnus' stkant-reportasje?

I lpet av kort tid har vi sett tre ulike framstillinger av skandinavisk "virkelighet":

I gr viste Brennpunkt dokumentarfilmen Den norske islamisten av Adel Khan Farouk og Ulrik Imtiaz Rolfsen. Tirsdag sendte Kalla fakta p svensk TV4 dokumentarreportasjen om jentene bakerst i skolebussen.

Og for tre uker siden sendte Dagsrevyen en "dokumentarreportasje" fra livet p stkanten i Oslo. 

Les ogs Endelig har svenske medier vknet

Fikk du med deg denne? NRK med egenprodusert virkelighet

Til Ubaydullah Hussain i Profetens Ummah frst:

Det er hovedpersonen som inviterer oss med. Vi hrer ham snakke. Vi fr vite hvordan han tenker. Og ikke minst: vi fr vre med ham i mte med andre. Og kanskje det mest sjokkerende: han opptrer menneskelig, med varme og omtanke for "sine". 

Og premisset er klart: fotografen Adel Khan Farooq presenterer seg i speilet tidlig i filmen, og forklarer hvilken avtale han har gjort med hovedpersonen. S flger vi ham rundt i Oslo, p kafeer og t-banestasjoner, til London og Kbenhavn. Stort sett med pne sprsml: Hva tenker du om det? Hvorfor gjr du slik?

Fotografen forklarer premissene for filmen. Skjermdump Brennpunkt

Vi overvrer ogs en diskusjon mellom islamisten og en vanlig muslim, som mener han overhodet ikke representerer islam. Frst mot slutten av filmen blir Rolfsen konfronterende: hvordan kan du gjre dette, samtidig som du nyter godt av demokratiske privilegier her hjemme. Og hvorfor reiser du ikke selv?

S er selvsagt den perfekte timingen avgjrende for troverdigheten. Dagen fr filmen blir vist p NRK blir han dmt til 9 rs fengsel. Vi skjnner at dette er alvor - ramme alvor, og vi har akkurat ftt vre med inn i hodet til en dmt forbryter. 

Kalla fakta p svensk TV4 er helt annerledes. Her fr vi ikke vite noe om hvordan de omtalte tenker. Men ogs denne er troverdig, og bruker helt andre, ndvendige grepene for vise at den er det:

For det frste fr vi se autentiske bilder av jentene som blir samlet og dirigert inn bakerst i bussen, mens guttene gr inn foran. Fotografen kommer tilbake for filme en gang til, for vise at det ikke er et engangstilfelle. De flger ogs bussen helt fram, for sjekke at jentene fortsatt sitter bak. 

De klarer etablere et faktum. Jentene blir faktisk bedt om sette seg bak, akkurat som de svarte amerikanerne ble det i srstatene p 50-tallet. 

Dette faktum blir forsterket av skolens rektor, som frst ikke vil la seg intervjue om skolebussene - og truer med politi for kaste journalistene p dr. Deretter, da avslringen er et faktum, bedyrer han at dette kjente han ikke til - og n skal det ryddes opp.

Et enkelt faktum: Jentene m sitte bak i bussen. Skjermdump Kalla fakta

S gr Kalla fakta videre til kvinner som fler seg trakassert. De viser et autentisk lydopptak av unge menn som trakasserer og truer med knuse vinduer. De viser bide at et knust vindu, og intervjuer en kvinne som selv er blitt trakassert. 

De har etablert seg selv som troverdige. Dermed tror vi ogs p de andre pstandene som blir framsatt: at folk har ftt kjeft for drikke vin p terrassen, at kvinner resskjelles fordi de har for korte skjrt. Vi tror p det, selv om vi ikke fr bevis for akkurat dette, fordi fortelleren har ethos, som den klassiske retorikken definerer som troverdighet eller overbevisningskraft.

S over til reportasjen som ikke hadde det, nemlig Dagsrevyens skrekk-reportasje fra de stlige bydelene i Oslo. 

Her er ingen autentiske bilder, bare pstander. Den forsker bygge troverdighet med ha med statistiske fakta om befolkningen, og forsker gjre seg skummel ved sladde helt vanlige ungdomsgjenger p et kjpesenter. Det eneste ekte intervjuet i reportasjen, en hockeytrener som forteller om reelle, selvopplevde problemer med truende ungdommer, blir delagt av anonyme hasjselgere som kommer med fantastiske pstander om at over halvparten av ungdommene i bydelen bruker stoff.

Kilder som ikke er troverdige smitter over p andre kilder. Skjermdump Dagsrevyen

For troverdighet, eller mangel p troverdighet, er smittsomt. Hvis noe i en film ikke er troverdig, delegger det ogs resten av filmen.

Derfor er historien om den norske islamisten og de svenske jentene med og bringer en flsom debatt framover. Vi vet mer om hvordan islamister tenker, og vi har ftt mer fakta om hvordan det er i enkelte svenske bydeler.

Mens Dagsrevyen kan ha brakt oss bakover. For her virker det motsatt: her blir det vanskeligere for andre journalister lage reportasjer om stkanten og de reelle problemene der, fordi de kan risikere bli mtt med et overbrende flir og kilder som ikke vil stille opp. 

Et spark til PST til slutt: 

Politiets sikkerhetstjeneste hadde tilstrekkelig bevis til f dmt Ubaydullah Hussein og den unge Syria-fareren uten ropptakene fra Rolfsens film. Heldigvis ble beslaget opphevet av Hyesterett.

Vi fr g ut fra at ogs PST n har sett den endelige filmen, og at de ser og forstr hvorfor politi og medier skal og m ha ulike oppgaver i et demokrati. Politiet skal etterforske og f forbrytere dmt. Journalister skal gi oss fakta og innsikt. Derfor er medienes rmateriale beskyttet av loven.

Ulrik Imtiaz Rolfsen forteller at PST gjennom sin beslag gjorde sluttarbeidet med filmen vanskeligere, og at kilder trakk seg. Den norske islamisten kunne alts vrt enda bedre, om det ikke var for PSTs klnete inntreden. Vi fr hpe de har lrt.

For slik journalistikk trenger vi mer av.

Det mest sjokkerende: hovedpersonen viser seg som et vanlig menneske, ikke et monster. Skjermdump Brennpunkt.

Endelig har svenske medier vknet

Moderne kjnnssegregering: Jentene m sitte bak i bussen. Skjermdump Kalla fakta

Avslringen om jentene som m sitte bakerst i skolebussen har sltt ned som en bombe i Sverige i gr kveld. Det er bra. Endelig ser det ut til at svenske medier begynner  vkne.

Her hjemme har vi lenge debattert "svenske tilstander" i vrt naboland.  Dels har det blitt brukt som beskrivelse av parallellsamfunn og skalte no go-soner i enkelte drabantbyer. Dels har det beskrevet svenske mediers og politiets vegring mot beskrive reelle problemer.

Les ogs: NRK med egenprodusert virkelighet

Derfor var grsdagens sending i Kalla fakta p TV4 et slags gjennombrudd. Kalla fakta har ogs tidligere vrt en bauta i svensk journalistikk, og i gr sto kjnns-apartheid p dagsorden i en faktabasert dokumentar:

Nr skolebussene fra Tenstad og Rinkeby kommer for hente elevene ved en muslimsk privatskole i Stockholm, blir elevene sortert av skolens personale. Jentene m g inn bakerst, mens guttene blir sluppet inn framme.

Kalla fakta-journalisten blir truet med politi av skolens rektor, som ikke vil intervjues om skolebussene. Etter avslringen, derimot, forsikrer han at dette var ukjent for skoleledelsen og at n skal det ryddes opp. Skjermdump

En ekspert p reskultur, doktorand Devin Rexvid ved Ume Universitet, setter fenomenet i perspektiv: I Alabama p 50-tallet var det hudfargen som bestemte hvem som mtte sitte bakerst i bussen. N, i et lukket, lite samfunn i Sverige i 2017, er det kjnn.

- Jentene er "det andre kjnn". Det er derfor stater som Saudi-Arabia eller Iran noen ganger blir kalt for kjnnsapartheid-stater, sier han.

Men Kalla fakta gr videre: 

De forteller ogs om det egenoppnevnt moralpolitiet som trakasserer kvinner som bor alene, skjeller ut folk som tar et glass vin p terrassen, gr med for kort kjole - eller har hund.

Resultatet er selvsagt at mange kvinner flytter ut. Andre har tatt det opp med sosialkontor eller andre offentlige myndigheter, uten hell - eller levert anmeldelser til politiet, som s blir henlagt.

Kalla fakta viser skjulte opptak fra konkrete episoder der kvinner har flt seg truet. Skjermdump

Jeg tror de fleste svensker og nordmenn er enige om en ting: Slik kan vi rett og slett ikke ha det. Men hva skal vi gjre med det? Her hjemme raser jo debatten om akkurat det, og en pen og fri debatt er faktisk frste forutsetning.

Svenskene har vrt reddere for stte de religise eller kulturelle minoritetene enn vi har vrt i Norge og Danmark.

- Dette skyldes jo en miks av religion og kultur som hittil har vrt vanskelig snakke om, sier journalisten nkternt til TV4.

Derfor er det helt ndvendig at svenske medier n flger opp, av to grunner:

God, nktern journalistikk som bringer fram fakta er frste betingelse for at mediene, politikerne og offentligheten kan fre en informert debatt.

God, nktern journalistikk er ogs det beste middelet mot at overdrevne myter skal f blse opp problemene og gjr dem enda verre hanskes med.

- Man kjenner seg sviktet. Mitt liv holder p rase sammen, sier en av kvinnene som blir intervjuet av Kalla fakta. Skjermdump.
 

- For ellers er jeg bare en lort

Erna Solberg skaffer seg ekstra fallhyde foran neste mte med Kina. Foto Paul Weaver/Nettavisen

Kinesiske dissidenter mener statsminister Erna Solberg opptrer som en feig fiskeselger nr hun drar til Kina denne uka - uten ta opp menneskerettighetene. 

Det er forstelig.

Noen ganger m det likevel vre lov vise vanlig hflighet. Samtidig som regjeringen Solberg m vite at de n bygger ganske stor fallhyde for seg selv.  

Norge har vrt i Kinas "fryseboks" siden 2010, da den norske Nobelkomiteen ga fredsprisen til den kinesesiske dissidenten Liu Xiaobo. Jeg er av dem som mener at akkurat denne fredsprisen er en av de beste davrende komiteleder Thorbjrn Jagland var ansvarlig for.

Men den kostet, selv om det er skarp uenighet om hvor mye den kostet:

Det er et faktum at diplomatiske forbindelser mellom Kina og Norge ble stengt, at handelsavtaler ble frosset, og at srlig laksenringen p Vestlandet mtte betale en hy pris med kansellerte kontrakter. 

Samtidig har handelen med Kina fortsatt blomstre gjennom andre kanaler. Kinesiske turister har strmmet til Norge som aldri fr, og ogs kinesiske investeringer har fortsatt som om ingenting var hendt.

Men n er alts lille Norge ute av fryseboksen, og igjen er vi invitert til det store kinesiske handelsbordet. 

Det krever klkt. Men ogs standhaftighet.

Statsminister Erna Solberg str p god fot med fiskerinringen. Faksimile FiskeribladetFiskaren.

Jeg skjnner godt at kinesiske dissidenter er utlmodige. Nobelprisen til Liu Xiaobo betydde mye for opposisjonelle i Kina, og det ville vre et direkte svik om norske myndigheter n utelukkende forsker  glatte over eller smiske seg inn hos president Xi Jinping og kinesiske handelsmyndigheter ved glemme hele greia. 

Det gr likevel an skjnne regjeringens argumentasjon:

N er det frst og fremst viktig pne kanalen igjen. Vi trenger ikke gjre oss hye og mrke p det aller frste mtet, da str vi i fare for heller pleie vrt eget moralske ego framfor bidra til Kinas demokratiske utvikling.

Sagt med andre ord: Det er lov vre taktisk. Og det er lov vre hflig.

Men da er ogs fallhyden stor. 

Professor Stein Tnnesson ved PRIO sa for eksempel i et intervju med Nettavisen fredag at om Erna Solberg overhodet ikke nevner menneskerettighetene denne gangen, kan det ligge en klar risiko i skape et tabu. Og da kan det bli enda vanskeligere neste gang.

Dette gr jeg ut fra at regjeringen har vurdert, siden lftene fra bde Solberg og utenriksminister Brge Brende har vrt s klare om at neste gang ...

For da m det bli alvor. 

Neste gang m menneskerettighetene p dagsorden. Neste gang m Norge vise at vi ikke firer p prinsippene. Hvis ikke, fr de kinesiske vennene til Liu Xiaobo rett i at vi bare er en gjeng feige fiskeselgere hele bunten.

Eller for sitere fra Astrid Lindgrens store barnebok Brdrene Lvehjerte, mot slutten av boka, der storebror Jonatan forteller at han er ndt til reise tilbake til Klungerdalen selv om lillebror Kavring mener risikoen er for stor.

"Men da sa Jonatan at det fantes saker man bare m gjre, selv om det farlig. "Hvorfor det" undret jeg. "For ellers er man ikke noe menneske, men bare en liten lort, sa Jonatan."

 

Vrt beste forsvar mot fake news


SKUP-vinnerne Mona Grivi Norman (tv) og Synnve seb gr rett i kjernen p hva fremragende journalistikk kan utrette.
 

TNSBERG: Noen ganger slr journalister til og viser fram sitt ypperste samfunnsoppdrag: De avdekker kritikkverdige forhold og forsvarer vre aller svakeste mot undig maktbruk. Samtidiig styrker de tilliten til journalistikken og viser hvorfor mediene er livsviktige for et levende demokrati.  

I snart et halvt r har "alternative fakta" og "falske nyheter" sttt p dagsorden. Etter Trumps valgkamp og -seier i USA kan du knapt streife en mediedebatt uten at sviktende tillit til pressen og forakt for journalister er tema. De sosiale mediene har overtatt, heter det, og om ikke dinosaurene skjerper seg kan de snart bare stenge betalingsmurene og kaste nkkelen i myra.

Dette er det nok en del rett i.

Nettopp derfor er det suverent se hvordan de to vinnerne av rets SKUP-pris, VG-journalistene Synnve seb og Mona Grivi Norman, har gtt rett i kjernen p hva fremragende journalistikk faktisk kan utrette - og vre vr beste medisin og beste forsvar mot fake news.

I mnedsvis har de kjempet for f innsyn i hvor ofte, og hvorfor, psykiatriske pasienter p vre i alt 115 psykiatriske institusjoner blir bundet fast med reimer. 

Disse institusjonene er de eneste, sammen med politi- og fengselsvesen, som har lov til bruke voldelige matkmidler mot medborgere. De har lov til bruke fysisk makt for  legge pasienter i bakken. Og de har lov til reime dem fast, enten fordi de kan skade andre - eller seg selv. 


Reimer skal brukes bare nr det er fare for liv og helse - og s kortvarig som mulig.
 

Dette er ikke kontroversielt. Men nettopp fordi de har lov tl bruke den ytterste makt, er det desto viktigere at makten blir ettersett og kontrollert, at alt skjer etter boka. Og reglene er klare: Det m vre fare for liv eller helse. Det er ikke lov som behandling eller straff. Det skal vre s kort som mulig.

Her er det alts det svikter fullstendig.

Det er rett og slett en rystende historie de to journalistene har lagt fram i sin omfattende reportasjeserie i VG:

Norske pasienter ble i lpet av ett r lagt i reimer nesten 4000 ganger. Hele 640 av belteleggingene var ulovlige eller sterkt problematiske. Flere hundre beltelegginger ble ikke protokollfrt. Det er store georgrafiske forskjeller, med institusjonene p Vestlandet som klare verstinger. Srlig ker bruken av reimer p ettermiddagene, etter at legene er gtt hjem, og i feriene - nr vikarene inntar avdelingene.

Og det verste av alt: De skalte kontrollkommisjonene - som liksom skulle passe p p vegne av oss alle - gir stort sett blaffen.

Alt dette er kjent og har tidligere blitt presentert i VG. Det nye n er den grundige metoderapporten, og dagens overbevisende vinner-presentasjon i Tnsberg. Her viste de to journalistene hvordan de mysommelig har krevd og omsider ftt innsyn i sykehusenes protokoller. Hvordan de manuelt har gtt gjennom og digitalisert  tusenvis av hndskrevne protokoller. 


Underskelsene viser at kontrollkommisjonene ofte gir blaffen.
 

Og hvordan et omfattende maktapparat av sykeshusleger og -direktrer, jurister og kommunikasjonssjefer, omsider har blitt tvunget av Helse- og omsorgsdepartementet om gi etter for ndvendig og lovfestet innsyn. 

Slik omfattende gravejournalistikk har hittil ikke blitt gjort av sosiale medier. For slik omfattende gravejournalistilkk koster penger, og det er vr oppgave som samfunnsborgere srge for at slik journalistikk kan finansieres - om det s er gjennom stiftelser, mikrofinasiering, brukerbetalling, skattepenger, reklame eller andre livskraftige modeller. 

For bare slik kan mediene i det lange lp legitimere sin posisjon som "fjerde statsmakt", og vise fram forskjellen mellom "alternative fakta" og klassisk, dokumenterbar, gjennomsiktig og grundig journalistikk. 

Mediene driver med masse tull og tys og hundrevis av ting og tang som ikke kan sies vre verken nyttig eller refullt. For vi skal ogs underholde og dekke behovene til alle tenkelige og utenkelige srinteresser. Men av og til m vi vise fram samfunnsoppdraget p ramme alvor. Det gjr SKUP-vinnerne p beset mte.

Derfor tusen takk til Synnve seb og Mona Grivi Norman.

"En kollektiv presseetisk hjernebldning"


Det var her p hytta p Beitostlen at 13 r gamle Angelica Heggelund ble funnet nyttrsaften 2015. Foto Scanpix
 

TNSBERG: Var mediedekningen av ddsfallet til den 13 r gamle jenta p Beitostlen resultat av kollektiv presseetisk hjernebldning? Det skal Pressens faglige utvalg (PFU) ta stilling til - bare f dager fr moren str tiltalt i retten for grov omsorgssvikt med dden til flge. 

Sjelden har norsk presse, og kanskje ogs ptalemakten, sttt overfor en mer komplisert sak enn da den avmagrede Angelica Heggelund ble funnet p familiens hytte p Beitostlen nyttrsaften for snart halvannet r siden. 

I dag satt beskyldningene lst under den skalte SKUP-konferansen i Tnsberg, hvor over 500 journalister fra hele landet er samlet for diskutere metode og etiske sprsml.

Mitt forhndstips er at her kommer mange medier til bli felt.

Ikke bare kunne TV 2 fortelle p direkten at "TV 2 vet at hun ble utsatt for mobbing, og at mobbingen frte til spiseforstyrrelser". NRK fulgte opp med avslre at "det var p denne skolen mobbingen foregikk". Mens Asker og Brum Budstikke noen mneder senere gikk til frontalangrep p alle som beskyldte barna for mobbing, samtidig som de selv kanskje glemte ta andre hensyn. 

Stiftelsen for en Kritisk og Underskende Presse tok seg tid til selvransakelse i Valdres-saken.

 

Budstikka ble klaget inn for ikke ha tatt hensyn til mor, og deretter ballet det p seg: Til sammen er hele ni medier klaget inn, med TV 2, NRK, VG og NTB i spissen - de fleste av davrende generalsekretr Nils E. y i Norsk Presseforbund.

Han vil ha belyst de prinsipielle sidene av saken - med srlig fokus p barna og deres rettigheter.

For hvis Angelica ble mobbet, m ndvendigvis noen av skolekameratene vre mobberne - og alts mer eller mindre utpekt som mordere av flere toneangivende medier. Eller m det vre slik? Gr det an fle seg mobbet uten at "mobberne" er klar over at de mobber?

Jon Gangdal, journalist og forfatter av boka Angelica: en varslet tragedie, gikk langt i hevde dette. Nyhetsredaktr Karianne Solbrkke ville ikke rpe hvilke kilder de hadde p mobbingen, og sjefredaktr Kjersti Sortland i Budstikka - som tidligere har brukt uttrykket "kollektiv presseetisk hjernebldning" -  beskyldte TV 2 for ikke vite forskjell p frste- og annenhnds kilder.

Ordfrer Lisbeth Hammer Krog (H) rykket ut og ba folk passe ordbruken sin. Foto: Scanpix

 

Det merkelige er at PFU n skal behandle klagene 18. april, bare en uke fr rettssaken mot moren starter den 24. april. 

Ved nrmere ettertanke er det kanskje logisk: Pressens lpende dekning av en sak skal vre etisk korrekt uansett hva dommen i en senere rettssak blir. Det betyr at den skal vre balansert, ikke forhndsdmmende - og vre srlig observant dersom barn er involvert. Dette kan PFU ta stilling til - uansett om moren blir dmt eller frikjent.

Paragraf 4.8 i Vr varsom-plakaten slr fast at det er "god presseskikk ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan f for barnet". Og videre at "barns identitet skal som hovedregel ikke rpes i familietvister, barnevernsaker eller rettssaker."

N vil de fleste mediene hevde at de nettopp ikke identifiserte barna. Dette vil likevel bli et definisjonssprsml, for hvor mye skal egentlig til av opplysninger i et lite lokalsamfunn fr alle vet hvem det er snakk om?

TV 2s nyhetsredaktr Karianne Solbrkke har allerede innrmmet at TV 2 gikk for langt, og at de burde tatt flere sprklige forbehold.

Jeg tipper at flere av mediene blir felt av utvalget 18. april, og mener det er to grunner til det. For det frste at fungerende generalsekretr selv har benyttet sin rett til klage. Men kanskje det viktigste:

Skal paragrafen om srlige hensyn til barn overhodet ha en mening, m det vel vre i saker som dette.