hits

april 2016

Nei, alle menn er ikke monstre

Denne ukens hittil merkeligste debatt ble startet av en barnehagestyrer ved Osanstua barnehage i Svolvr. Hun kunne fortelle til Dagbladet at hennes mannlige ansatte ikke fikk lov til skifte bleier p barna. Bare snn for sikkerhets skyld.


Faksimile fra Dagbladet: Barnehagen der alle de mannlige ansatte er potensielle monstre.


Reaksjonene har vrt merkelig svake. Riktig nok har det vrt tillp til debatt i NRK, og noen f kronikker. rsaken er antakelig at siktelsene i Bergen pkaller et stort alvor. Og at synspunktene fra nord tross alt er spass perifere at de ikke fortjener bli tatt alvorlig.

Likevel er bleie-nekten spass uhyrlig at den ikke kan overses. Riktig nok presiserer styreren at ogs kvinner kan tenkes beg overgrep, men det hun egentlig sier er:

Menn er monstre som ikke klarer kontrollere sin seksuelle natur. Derfor m vi beskytte barna mot dem.

Som mann vil jeg protestere alt jeg kan.

Jeg har skiftet bleier p tre barn. Det har jeg gjort bde med glede, og med uglede. Men det har vrt srdeles viktig, bde for barna og for meg. Og jeg har gjort det like bra som barnas mor.

Skulle vi flge logikken til styreren i Svolvr, burde vi stoppe alt som heter pappa-permisjoner. Vi kan jo ikke la menn vre alene hjemme med barna! Hele dagen! I flere uker!

Og vi mtte begynne innfre anstand igjen. Aldri la en fremmed gutt eller mann vre alene med dtrene vre. Kanskje burde vi begynne pakke dem inn ogs. Skjnner egentlig barnehagestyreren hvilken tradisjon hun viderefrer?

Jeg tror ogs at denne mistenkeliggjringen av mannlige barnehageansatte virker direkte mot sin hensikt. All erfaring viser at det er penhet som minsker faren for overgrep.

Det er ikke i de mest lukkede kulturene, der kvinner aldri kan g udekket utendrs alene, som har frrest overgrep mot kvinner og barn, for si det snn.

I dag er bare en av ti barnehagelrere menn. 90 prosent er kvinner. Skulle idelogien fra Svolvr f leve videre, vil andelen menn synke dramatisk. Men det er slett ikke sikkert at det var de vi nsket skulle slutte, som sluttet.

Og dette vet vi: Barn trenger menn som rollemodeller. Srlig barn som vokser opp uten nrkontakt med far eller andre menn i nr familie. Det gjelder barn bde i barnehagen og i barneskolen - der mannemangelen ogs er prekr.

Derfor hper jeg at likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrm snarest gr hardere verks enn hun gjr i Dagbladet. Her "anbefaler" hun Osanstua barnehage finne andre lsninger for hindre overgrep.

Det er greit nok.

For andre lsninger finnes: Alltid pen dr ved bleieskift eller dobesk. Vandelsattester og referanser. pne samtaler med barna. Alt dette virker, og hindrer mistenkeliggjring.

Men diskrimineringsombudet br ogs gjre det klart at det barnehagen driver med i Svolvr er diskriminerende.

Og ulovlig.

 

 

Mikrofonstativ for "Odins soldater"

I dag fikk politiet i Stavanger enstemmig medhold av Pressens faglige utvalg (PFU):


Slik fikk "Odins soldater" framst i lokalavis etter lokalavis, i hettegensere med ryggen til. Foto: NTB/Scanpix.
 

Rogalands Avis var et ukritisk mikrofonstativ for "Odins soldater", og gjorde seg skyldig i et penbart brudd p god presseskikk da de ikke dobbeltsjekket den skalte "gode tonen" mellom de selvbestaltede hettegenser-soldatene og politiet.

Bakgrunnen er fra februar i r, da Rogalands Avis kjrte en sak med tittel "Leder for Odins soldater tviler p at politiet vil gjre noe".

Borgerverngruppen var blitt anmeldt til polititiet fordi de kunne framkalle frykt. Men lederen Kim Mland kunne "berolige" med at gruppen hadde  "god dialog" med politiet, og at de  "fr hver patruljering ringer vi vakthavende slik at politiet vet at vi er der".

Ingen i redaksjonen kom p tanken om ringe politiet for sjekke om det faktisk stemte. Tvert om gikk nyhetsredaktren rett i forsvar da politiet ringte dagen etter for avkrefte saken.

Frst to uker senere kommer det et intervju med politisjefen i Stavanger, som da ogs har skrevet et leserinnlegg om saken. Her er han tydelig p at virksomheten til "Odins soldater" ikke er nskelig, og at de slett ikke har noe samarbeid med politiet.

Les ogs: Den "dannende" innvandringsdebatten frer til mer vold

Les ogs: Den stygge hetsen mot Hadia

Da har ogs sjefredaktren i Rogalands Avis lagt seg langflat, og tilbyr en beklagelse. Men da er det for seint, og i PFU er bde pressens og "folkets" representanter enstemmig p politiets side.

Som nyhetsredaktr Frode Hansen i Dagbladet sier det: "Det er helt penbart for meg at politiet er en selvsagt kilde. Dette er en kontroversiell gruppe, da burde selvsagt redaksjonen ha sjekket pstandene de kommer med".

S skal det legges til at Rogalands Avis ikke var alene. For meg er denne saken nok et eksempel p hvordan sm kontroversielle grupper noen ganger klarer skaffe seg oppmerksomhet fra en ukritisk norsk presse.

I lokalavis etter lokalavis fikk de st fram i hettegensere med ryggen til, noe som i seg selv skaper frykt. Men dermed var det ogs umulig  sjekke om dette virkelig var lokale borgere som ville gjre en samfunnsinnsats, eller om det var de samme, halvkriminelle elementene som reiste rundt fra sted til sted som Tordenskjolds soldater.

Riksavisene fulgte opp, og ogs vi i Nettavisen ga miniatrygruppen Odins soldater mye mer oppmerksomhet enn de fortjente. Derfor er kjennelsen i PFU i dag oppbyggelig lesning for de fleste norske redaktrer.

PS:

S et lite presse-etisk PS for spesielt interesserte helt til slutt:

Rogalands Avis var klaget inn etter Vr varsom-plakatens paragraf 4.14 om samtidig tilsvar. PFU mente imidlertid at dette ikke er riktig paragraf bruke, siden utsagnet om "god tone og god dialog" med politiet ikke akkurat kan sies vre en "sterk beskylding" som gir krav om samtidig imtegelse.

Derimot brukte PFU paragraf 3.2: "Vr kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysningene som gis er korrekte".

 

 

Her er saken der Norge br bli dmt

Ikke fr har Oslo tingrett avsagt dom mot den norske stat i Breivik-saken, s kommer et nytt sksml mot Norge.


Edward Snowden fikk Bjrnson-prisen i fjor, men mtte takke via storskjerm. Foto: NTB/Scanpix
 

Dommen mot Brevik var krevende, og oppleves som et slag i ansiktet mot de etterlatte og overlevende etter massedrapene i Regjeringskvartalet og p Utya. Den kan ikke p noen mte sammenliknes med den neste saken.

Men ogs denne er alvorlig. Det er varsleren Edward Snowden som saksker den norske staten, for f fastsltt rettslig at han ikke skal kunne utleveres til USA dersom han kommer til Norge for motta den prestisjefylte Ossietzky-prisen.

Det er ytringsfrihetsorganisasjonen Norsk PEN som har tildelt prisen til Snowden, med styreleder William Nygaard i spissen. Prisen utdeles til hsten, og varsleren selv har uttrykt et sterkt nske om f komme til Oslo for motta prisen. Som kjent sitter han n i ufrivillig eksil i Moskva p 4. ret.

I begrunnelsen for sksmlet skiver Norsk PEN:

Snowdens psttte lovbrudd bestr i ha varslet om masseovervking i regi av det amerikanske etterretningsbyret NSA. Hans handlinger er klart av politisk karakter, og det er da klart etter den norske utleveringsloven og internasjonal rett at han ikke kan utleveres til USA.

Jeg mener det ikke er noen som helst tvil om at Eward Snowden er en varsler i alle positive betydninger av ordet.

Han varslet om en statlig og global overvking vi ikke har sett maken til. Hans avslring av overvkingen av millioner av telefonsamtaler gjorde at til og med en amerikansk domstol (US Court of Appeals) i fjor fant overvkningen ulovlig fordi den ikke var godkjent av kongressen. Likevel opprettholder president Obama siktelsen for "spionasje og tyveri av statlig eiendom".

I en storpolitisk sammenheng er det klart at nekte utlevering av Snowden vil skape store problemer mellom Norge og USA.

Men dette er ett av de sprsmlene der moral og alminnelig folkeskikk tilsier at vi m gjre det som er rett, ikke det som er formlstjenlig.

Derfor hper jeg at sksmlet frer fram. En Edward Snowden i Oslo for motta ytringsfrihetspris ville vre et srdeles viktig internasjonalt bidrag fra lille Norge.

Tidligere har norske politikere vist seg for feige. Kanskje kan vi stole p domstolene.

 

For ordens skyld: Jeg er menig medlem av Norsk PEN.

 

En krevende Breivik-dom

Juristene vil ganske sikkert si sitt, men fra et lekmannsperspektiv var det en krevende dom som falt i dag i Oslo tingrett:


Terroristen hilser p statsadvokat Marius Emberland ved starten av rettssaken i mars. Foto: NTB/Scanpix.

Staten er dmt for menneskerettsbrudd. Soningsforholdene for Anders Behring Breivik representerte iflge retten en krenkelse av artikkel 3 i menneskerettskonvensjonen:

"Ingen m bli utsatt for tortur eller for umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff".

Kort sagt kom retten fram til at bruken av isolasjon ved de to fengslene Ila og Skien var for omfattende. Avgjrende momenter var isolasjonens lengde, mangelfull begrunnelse, begrensede klagemuligheter og for f "kompenserende tiltak".

Srlig peker retten p at rutinemessige nakenunderskelser etter lufting og som ledd i jevnlige uvarslede kontroller ikke ble tilstrekkelig begrunnet ut fra sikkerhetsmessige hensyn.

Retten er videre enig i Breiviks pstand om at dette er anse som nedverdigende behandling i konvensjonens forstand.

Derimot ble staten frifunnet nr det gjelder den strenge brev-, besks- og telefonkontrollen. Den anser retten som tilstrekkelig begrunnet siden det gjelder bekjempelse eller forebygging av terrorisme.

Det er liten tvil om at dagens Breivik-dom er krevende. Den vil bli oppfattet som et slag i ansiktet p mange av de prrende og gjenlevende etter de kaldblodige drapene p 77 mennesker i 2011.

Ikke minst er dommen krevende etter ha opplevd massemorderens opptreden under rettsaken i mars .

Les ogs: Nazihilsen til sine venner

Les ogs: Egentlig burde vel terroristen sture litt MER

Les ogs: Sutrende terrorist med grandiost selvbilde

Likevel, n m vi gjre som vi sier i alle demokratiets festtaler:

N m hele det norske samfunnet studere dommen nye. Dommer Helen Andens Sekulic gjorde et grundig og solid inntrykk under rettssaken. Kanskje har hun rett. Kanskje var de utallige nakenvisiteringene undvendige. Antakelig er det her diskusjonene vil g de nrmeste dagene

Uansett: Staten m n tenke seg nye om i sprsmlet om anke.

Belastningen p de prrende og gjenlevende har allerede vrt enorm. Soningsforholdene til Breivik er allerede lempet p, og de mange nakenvisiteringene er historie.

Det er ikke sikkert belastningene med en runde til er verdt det.

 

 

 

Vi tler godt en justisminister som er arrogant og pstelig ...

Igjen pkaller justisminister Anders Anundsen hnfliren fra en samlet norsk presse. Denne gangen p grunn av et brev der han bryskt forsker  kalle inn generalsekretr Kjersti Lken Stavrum i Norsk Presseforbund "p teppet" p sitt kontor.


Fra skrytevideoen som Anders Anundsen fikk bot for. Foto: Justisdepartementet
 

Forholdet mellom Anundsen og det frie ord har bokstavelig talt vrt betent ganske lenge, helt siden han boikottet og satte fyr p et eksemplar av lokalavisa Tnsbergs Blad i 2013.

Fordi de hadde skrevet noe han ikke likte.

I tillegg har vi friskt i minne hans nrmest nord-koreanske propagandafilm fra i fjor, "Trygghet i hverdagen", der han blant annet egenhendig intervjuer polititopper om hvor flott alt er blitt siden han selv ble justisminister.

Og n alts et brev til Presseforbundet, som Dagbladet har ftt tak i:

Siden det kan framst som du har misforsttt mitt syn p den frie presse, og du etterlyser en justisminister som skal mene noe annet p dette omrdet enn du tror jeg gjr, ville det vre klargjrende ha et mte om disse forholdene. Det ville vrt meget nyttig for meg f klargjort dine synspunkter, og kanskje nyttig for deg f klargjort mine.

Bakgrunnen er at Lken Stavrum hadde kritisert Anundsen for stille opp i et reklamebilag til Aftenposten om samfunnssikkerhet. Den kritikken gr det godt an vre uenig i, men det er ikke poenget her.

Poenget er statsrdens manglende forstelse for sin egen rolle.

En statsrd kan ikke forske "disiplinere" mediene, eller "ordne opp p kammerset" p sitt eget kontor. I denne saken er det derfor lett  vre enig med Venstre-leder Trine Skei Grande, som sier at "dette brevet hrer hjemme i en annen tid og en annen styreform".

Selvsagt er det lett for oss i pressen bli pompse og selvhytidelige selv, nr vi smykker oss med merkelapper som "den fjerde statsmakt" og "voktere av det frie ord" - men denne gangen m vi bare tle det.

For Kjersti Lken Stavrum har selvsagt mye hun vil diskutere med statsrd Anundsen. Men det m hun gjre s alle kan hre, i en pen diskusjon, ikke med lua i handa p statsrdens kontor.

Som et omvendt tankeeksperiment kan du jo forske se for deg at det var Lken Stavrum som ba Anundsen stille p hennes kontor fordi han hadde sagt noe i Stortinget som hun var uenig i.

Det var ikke s lett, nei.

S skal vi selvsagt vre klar over at Anundsen har en stor, folkelig tilhengerskare som synes det er flott at justisministeren setter pressen "p plass" av og til.

Det skjnner jeg godt. Pressen skriver ofte helt utrolig irriterende ting, og vi som driver og kommenterer tar sikkert feil p en rekke omrder der du som leser sitter med spesialkunnskap.

Derfor tler vi godt at en statsrd er arrogant eller hyrstet eller pstelig eller ubehagelig og skjeller ut bde den ene og den andre.

Men kun i det pne rom.

Noe annet strider mot vre demokratiske verdier - og ogs mot Fremskrittspartiets liberale grunnsyn.

 

For ordens skyld: Kjersti Lken Stravrum er gift med sjefredaktr Gunnar Stavrum i Nettavisen.

 

 

John Arne Riise vs Janteloven: 1- 0

For en mneds tid siden var jeg bekymret for hvordan Janteloven ville ta imot den tidligere storstjernen John Arne Riise i hjembyen lesund. N ser det ut til at Riise kan makte delegge hjemkomsten helt p egen hnd.


Janteloven forutsetter en slags uskyldig helt, ikke en bortskjemt primadonna. Foto: NTB/Scanpix)
 

Frst forskte han filme seg til et frispark, ble skyld i et baklengsml, og fikk ut skuffelsen ved rope "fy faen, for en fittedommer" da han forlot banen.

Like ille er det at han ogs skjelte ut en av Aalesunds mange frivillige, den pensjonerte politimannen Peder Kongshaug (70) - som tilfeldigvis sto ved garderobeinngangen og ba Riise roe seg ned.

I striden mellom Riise og Janteloven var det alts Riise som slo frst. 1 - 0 til Riise, med andre ord.

N er sprsmlet om Jante kan sl tilbake. Da Aksel Sandemose frst formulerte den kjente loven i byen Jante, var forutsetningen en slags helt  - en som med god grunn tror at han er noe, men som blir holdt nede av smbyens sm mennesker.

Han tenkte ikke p en primadonna som slenger med leppa fordi han taper en kamp.

Likevel gjr Riises kone, Louise Angelica Riise selv et forsk p vekke Janteloven til live. At hun forsvarer ektemannen  p Facebook er slikt som utvilsomt kan fyre opp stemningen p byens puber:

Dette fr meg til se rdt! Jeg er sikker p at NFF sitter og klapper i hendene og gosser seg p John Arnes bekostning, og at det smalt fra akkurat ham. Slike gloser var vi flere om etter noen merkelige avgjrelser fra dommerpanelet. Han har beklaget seg, og det er selvsagt menneskelig feile. Det skal iallfall ikke st p engasjementet,

Men samtidig er det mest stt.

Dessuten er lesunderne vant til at nrmeste familien Riise engasjerer seg i de to fotballguttene. Dessuten har Riise lagt seg paddeflat og bedt om unnskyldning.

(teksten fortsetter under bildet)


John Arne Riise med fru Louise Angelica p tribunen. Foto: NTB/Scanpix
 

Jeg tror derfor at bde supporterne og klubben vil sl ring rundt Riise denne gangen. De fleste skjnner hvilket press han er utsatt for:

Her kommer selve storstjernen, mannen med flest landskamper i den norske trya, tilbake til hjembyen etter en eventyrlig karriere i utlandet. Han kan ikke vre middelmdig da. Han kan ikke g inn p laget som en Adecco-spiller da. Han kan ikke lage baklengsml med ei halvdrlig finte da.

Derfor er det lett forst frustrasjonen.

Likevel har ikke John Arne Riise mange sjansene. N kan han bli idmt to kampers karantene av Disiplinrutvalget i NFF, og det skulle bare mangle.

Da fr han ikke vre med til Lillestrm p torsdag, og ikke ta mot Troms p Color Line p sndag.

Men han kan likevel vre med over Romsdalsfjorden og sl erkerivalen Molde neste lrdag!  Gjr han det, kommer Stormen til bre ham p gullstol hjem over rskogfjellet.

Men i mellomtida m klubben sette seg p ham.

Det er ingen grunn til at fotballspillere skal kunne fortsette oppfre seg som bortskjemte drittunger hver gang de ikke fr det som de vil. Det m sttteapparatet i Aafk ta p alvor.

Til hsten blir John Arne Riise 36 r. Han kan rett og slett ikke fortsette springe rundt og slenge med leppa og regne med at han blir tilgitt gang etter gang.

 

Les ogs:  http://erikstephansen.blogg.no/1457600787_men_hvordan_vil_jante.html

Les ogs Nettavisen mener: http://www.nettavisen.no/mener/skjerp-reglene-og-sla-ned-pa-usportlig-opptreden/3423215140.html

 

 

 

 

 

Den "dannede" innvandrings-debatten frer til mer vold

Denne uka lanserer Flemming Rose den norske utgaven av sin siste bok "Hymne til friheten". I et eget, "norsk" etterord tar han for seg forskjellen mellom innvandringsdebattene i Norge, Danmark og Sverige.


Ogs den norske avisen Dagen trykket tegningene, og her blir det norske flagget brent under en demonstrasjon i Lahore i 2010. Foto: Scanpix.
 

Flemming Rose er mannen som startet karikaturstriden i 2006. Som kulturredaktr i Jyllands-Posten trykket han 12 tegninger av profeten Muhammed, og i dag - ti r senere - reiser han fremdeles rundt med politieskorte.

Det har skjedd mye p flyktningefronten siden boka kom ut i Danmark i fjor. Blant annet har Sverige tatt imot 163 000 asylskere med stor overvekt av yngre menn, men planlegger n utvise 80 000 av dem som "grunnlse". Danmark har tatt mot 22 000, og Norge 30 000.

Men iflge Rose mangler svenskene sprk for kunne snakke om den kraftige svenske innstrammingen.

Det innvandringsfiendlige partiet Sverigedemokratene (SD) har fosset fram til 20 prosent p meningsmlingene, men fremdeles kan ikke de andre partiene snakke med dem. Til tross for at de har overtatt deler av SDs politikk ved ville utvise halvparten av dem som for bare et halvt r siden ble tatt imot med pne armer.

Flemming Rose mener at Norge og Danmark likner hverandre med en pen, kritisk og til tider rff debatt om innvandring.

(teksten fortsetter under bildet)


I det norske etterordet hevder Flemming Rose at svenskene mangler sprk for kunne fre en ordentlig debatt om innvandring.
 

Mens svenskene er kultiverte og dannede, dekker over, snakker om noe annet. De har skapt seg et eget sprk der mange av de ordene som kunne bragt klarhet i debatten, er tabubelagt.

Det er for mye man rett og slett ikke kan si.

Som eksempler viser han srlig til Knausgrd-debatten og leserinnlegget som bl.a Civita-leder Kristin Clemet ikke fikk p trykk i Dagens Nyheter (!).

Men hjelper det? Frer den dannede samtalen i Sverige til mindre rasistisk vold?

I flge Rose er det tvert imot. Han viser til forskning p hyreradikal vold, som viser at Sverige siden 1990 har hatt 16 ganger s mange voldshendelser med dden til flge som Danmark.

"Sverige ligger ikke bare foran de andre nordiske landene, men er faktisk det landet i Vest-Europa med flest hyreekstreme drapshendelser per innbygger, selv om flere mennesker ble drept i Norge i en enkeltepisode 22. juli 2011", skriver han.

Hva er s rsaken til det?

Rose mener at stigmatiseringen av innvandringskritiske rster i mediene gjr at disse heller fler seg tiltrukket av mer radikale og i verste fall voldelige kanaler for protest.

I flge Rose er det alts tausheten som frer til vold, ikke omvendt: at fremmedfiendtlige ytringer virker som oppfordring til handling.

S kan man kanskje si at dette er sl inn pne drer. I den norske debatten er disse synspunktene allerede kjente og langt p vei aksepterte:

Det hjelper snakke om det.

I det norske etterordet forsker Flemming Rose ogs forklare hvorfor svenskene i norske og danske yne er s rare.

Her trekker han blant annet frem at Sverige alltid har hatt strre avstand mellom eliten og folket enn i Norge og Danmark. Derfor er forestillingen om "oppdra folket" fremdeles levende - med rtter helt tilbake til Voltaire. Ogs han mente at det fantes bker som folket ikke burde lese fordi de ikke hadde forutsetninger til hndtere det som sto i dem.

Dernest hadde bde Norge og Danmark solide rettsoppgjr etter krigen - samt aktive motstandsbevegelser. Derfor ble nazismen aldri per definisjon identifisert med det nasjonale, som i det "nytrale" - men fremdeles skamfulle Sverige. Her siterer Rose sin svenske kollega, den tidligere kultur- og sjefredaktren Arne Ruth i Dagens Nyheter:

"Jeg kan ikke synge "Du gamla, du fria" uten flge meg pinlig berrt. Jeg har aldri heist et svensk flagg".

 

 

 

 

Nr rike onkler finansierer journalistikk

Skal "rike onkler" som Christen Sveaas og Erling Lorentzen kunne sponse journalistikk p et av de mest brennbare omrdene i norsk politikk?


Christen Sveaas vil gjerne har mer journalistikk om norsk forsvarsevne. Foto: NTB/Scanpix
 

I alle fall er sprsmlet brennbart etter rets SKUP-konferanse, der leder Jan Gunnar Furuly i Stiftelsen for en kritisk og uavhengig presse gikk i strupen p frilanser Kjetil Stormark og hans prosjekt "Norges forsvarsevne".

Prosjektet med den talende nettsiden Aldrimer.no har allerede hanket inn penger fra en rekke rike menn, hovedsakelig fra shipping og gammel motstands-adel, som til sammen har gitt over ti millioner kroner:

Hans Herman Horns stiftelse, Steenslandfondet, Leif Hegh Stiftelse, Eckbos Legat, kongens svoger Erling Lorentzen - og alts Christen Sveaas. Alle disse er betydelige tilhengere av et sterkere forsvar, og har ogs tidligere bidratt med store midler blant annet til Forsvarets spesialstyrker.

SKUP-lederen mente at Stormarks prosjekt fort kunne framst som en slags form for content marketing, der journalistikken nrmest er bestemt p forhnd av donorene.

Stormark p sin side tente p alle pluggene, og forlangte at Furuly - som til daglig arbeider i Aftenposten - straks enten dokumenterte eller beklaget pstandene. Noe beklagelse har han fremdeles ikke ftt.

Det er helt penbart at Furuly peker p et sentralt emne. Det er leserne som bestemmer hvem eller hva som skal f tillit, og det er penbart at mange vil vre skeptiske til journalistikk betalt av rike menn. Den debatten m Stormark tle.

(teksten fortsetter under bildet)


Frilansjournalist Kjetil Stormark


Likevel: Prinsipielt er ikke dette vesentlig annerledes enn at Aftenposten for en tid tilbake var eid av Tinius og familien Nagell-Erichsen. Eller at TV 2 var eid av Telenor, eller at de 70 avisene i Amedia akkurat er overtatt av DnB-stiftelsen.

Poenget er penhet.

S lenge leserne vet hvem som finansierer Stormarks forsvars-journalistikk - s kan vi som lesere ta det med i vurderingen. Da kan vi ogs velge selv om vi har tillit til det han skriver.

 

 

 

 

 

Den stygge hetsen mot Hadia

Det har vakt usedvanlig sterke reaksjoner at Hadia Tajik er i stortingsflokken p 26 representanter som stemte for endre grunnloven slik at Norge kan bli republikk. Reaksjonene kan forklares med to ting:


Hadia Tajik og kong Harald for tre r siden. Begge er andregenerasjons nordmenn. Foto: NTB/Scanpix
 

1. Hun er nestleder i Arbeiderpartiet.

2. Hun er muslim.

Det frste er greit. Det er nytt at motstanden mot kongedmmet n er kommet helt opp i ledelsen av partiet. Det kan derfor reises sprsml ved om Norges strste parti er i ferd med bli republikansk.

Likevel: republikanerne p Stortinget teller ikke mer enn 26 av 169 representanter, alts omlag 15 prosent. Det er lavere enn i befolkningen ellers. I flge den siste mlingen om sprsmlet, som ble gjort i 2014, sier 19 prosent at de er for republikk. 65,4 prosent sier de vil beholde monarkiet.

Les ogs Nettavisen mener: Hadia Tajik er en modig prinsippfast politiker

S faren for republikk er ikke akkurat overhengende. Dermed m det vre noe annet som forklarer de sterke flelsene.

Og da har vi det igjen: islam.

Det er f kommentatorer som sier det hyt. Men i kommentarfeltene og p sosiale medier er hetsen - og ikke minst konspirasjonsteoriene - synlige:

For n kan vi se hva muslimene egentlig vil, skrives det. De har tenkt ta over! Hadia Tajik str i spissen for innfre islamsk republikk i Norge! Frste steg er kaste kongen!

Kom an, folkens. N m vi slutte ned dette tullet. Hadia Tajik er en av Arbeiderpartiets dyktigste og modigste politikere. Hun har utfordret konservative muslimske miljer ved ville forby hijab i skolen. Hun har utfordret de mannsdominerte moskeene, og omtalt Gud som "hun". Og hun giftet seg med en "vantro".

Hvor norsk m hun egentlig bli for at hun skal bli tatt som en helt vanlig nordmann?

Dessuten henger det jo ikke p greip:

For nr hun er motstander av hijab, eller gifter seg med en nordmann, da er det visst bare for lure oss. Da skjuler hun nemlig sine egentlige motiver. Bare vent til hun og de andre muslimene tar over - da kommer sharia!

Men nr hun er for forslaget om republikk, da er hun plutselig s dum at hun stemmer for det helt penlyst. Det mtte jo vre mye lurere  holde standpunktet sitt skjult?

Saken er jo at vi er mange situasjonsbestemte monarkister her i landet. Vi synes det er ok med kongehus s lenge det er ok folk der. Og kong Harald er en lreit fyr. Men bare tenk deg om den kommende Haakon og Mette Marit begynner rote det til. Da blir vi republikanere hele gjengen.

Og folk med annen bakgrunn m selvsagt ha akkurat samme rett til si hva de mener om dette som etniske nordmenn. For tenk etter n:

Enkelte av vre "nye landsmenn" blir ofte kritisert for ikke la seg integrere. De er ikke gode nok i norsk, heter det.. De holder for sterkt p sin etniske bakgrunn.

Da m jo ikke vi komme dragende med bakgrunnen deres hver gang de pner munnen. Da m jo ikke vi pst at - dette mener du bare fordi du er muslim! Dette mener du bare fordi du er sikh!

For nye nordmenn m selvsagt ha lov til  vre like politisk ukorrekte som vi av og til nsker vre.

Det er viktig at politikere med ulik bakgrunn fr si hva de mener - uten urimelig kritikk. Etterhvert har vi jo ftt flere framtredende politikere og meningsbrere med ulik bakgrunn: Hadia Tajik (Ap), Abid Radia (V), Mazyar Keshvari (Frp) og Nettavisen-blogger Mahmoud Farahmand (H).

Disse m selvsagt mtes p det de mener, ikke hvilken bakgrunn de har. Det handler bare om vre "fair" overfor politiske motstandere.

Uten sammenlikning for vrig: Men allerede i den amerikanske valgkampen i 2008 hadde Donald Trump begynt gnlet sitt om Obamas fdselsattest. Og p et valgmte med republikanernes presidentkandidat John McCain psto en kvinne blant publikum at Obama var bde araber og muslim.

Men det ville ikke hedersmannen McCain ha noe av. Han snudde seg rolig mot henne og sa:

- Nei, frue. Han er en hederlig familiemann, som jeg tilfeldigvis er uenig med.

 

 

Arbeiderpartiet m inn i moskeene

"Noen av oss har snakket sammen", sa landsfader Einar Gerhardsen.

Sitatet har i alle r siden blitt brukt til illustrere de uformelle maktstrukturene i landets strste parti. N er det p tide at partiet bruker sine uformelle muskler i Oslos moskeer.

 


Davrende statsminister Jens Stoltenberg er ikke den eneste som har kastet glans over moskeen til imam Nehmat Ali Shah (til hyre). Men Arbeiderpartiet har mest uformell innflytelse. Foto: Paul Weaver, Nettavisen.
 

Styreleder Ghulam Sarwa i Central Jamaat Ahl-e-Sunnat-moskeen i Oslo sier til Nettavisen i dag at det fremdeles ikke er berammet noe styremte for behandle saken rundt den kontroversielle imamen Hehmat Ali Shah.

Det vakte berettiget oppsikt at imamen i Oslos strste moske deltok p markeringer bde i Oslo og Lahore til sttte for terroristen Mumtaz Qadri. Den tidligere livvakten brukte maskinpistol og drepte en liberal guvernr som ville myke opp blasfemireglene i Pakistan, og ble seinere dmt til dden for det.

Stttemarkeringene vakte avsky over hele verden, og bde styreleder Ghulam Sarwa og Ap-politiker Khalid Mahmood har tatt avstand fra imamens handlinger.

Nettopp derfor er det unektelig underlig at moskeen ikke allerede har berammet et styremte om saken. Det er ogs noe rart at styrelederen sier at han enn ikke har snakket med imamen sin. De har vel telefon i Pakistan? Og Aftenposten snakket med ham og intervjuet ham allerede for fem dager siden?

Var ikke saken og alt oppstyret verdt en telefon?

Dette kan gi vann p mlla til de som hevder at moskeen snakker med to tunger. Noen vil sikkert ogs forske kaste en slik mistanke p Mahmood, srlig siden han overfor Nettavisen i forrige uke ikke ville fortelle hva som er hans rd til styret i saken.

Mahmood har riktig nok ingen formell posisjon i moskeen. Men den mangerige bystyrerepresentanten er en mann med nre kontakter i moskeen. Antakelig finnes det skjulte maktstrukturer her ogs - selv om det formelt er styret som bestemmer imam-saken.

Les mer om Central Jamaat Ahl-e-Sunnat-moskeen her

Moskeen har n en gyllen sjanse til gjre alle mistankene til skamme. En gyllen sjanse til vise at demokratiske spilleregler faktisk gjelder, at det ikke er riktig at moskeen blir styrt av klaner og utenlandske maktstrukturer, og at moskeen virkelig vil markere sin avstand fra terror.

Hvor alvorlig saken er?

Tja. Tenk deg at prosten i en av de strste menighetene i Oslo dro til USA, hvor han deltok i en demonstrasjon til sttte for morderen som nettopp hadde  drept en abortlege eller en abortvennlig delstatsguvernr.

Jeg tror ikke denne prosten ville forblitt prest i Den norske kirke srlig lenge. Ikke engang de kjente abortmotstanderne Brre Knudsen eller Ludvig Nessa ville vurdert gjre noe slikt.

Og det er her Arbeiderpartiet n m trre vise muskler.

Det er riktig at ogs andre partier har vist sin dialog-vilje til moskeen, og jeg mener overhodet ikke det er noe galt i det. snakke med folk er aldri feil.

Men det er Arbeiderpartiet som i strst grad har blitt brukt som alibi for at Central Jamaat Ahl-e-Sunnat-moskeen er i trd med demokratiske verdier og det moderne norske samfunnet.

Derfor m Arbeiderpartiet bde sentralt og lokalt n m bruke sine uformelle kanaler for alt de er verdt.

Noen m snakke sammen.

 


Ogs kulturminister Thorhild Widvey (H) har deltatt p dialogmte med den omstridte imamen sammen med norske redaktrer. Foto: Helge grim, fagbladet Journalisten.


 

 

Hvor er rdgiverne nr du trenger dem?

Noen ganger kan man undre: hvor blir det av kommunikasjonsrdgiverne nr man trenger dem?


Eksempel p folkelig latterliggjring, her fra Twitter.
 

For Raymond Johansens del begynte det allerede i oktober i fjor, da han frste gang rpet sin gode ide endre navnet p byrdet i Oslo til "byregjering".

Etter nesten et halvt r med latterliggjring satte han navneendringene p vent - i pvente av at kommunaldepartementet skulle vurdere lovligheten av forslaget. Svaret kom i dag.

Da har han alts i en periode p fem mneder mttet tle bli kalt bde "hertug Raymond" og "hans hyhet". Han er blitt sammenliknet med Marve Fleksnes, og gratulert med det mest pompse forslaget siden Julius Csar foreslo  kalle opp mneden juli etter seg selv.

Omdmmemessig er det ille nok i seg selv.

Men i tillegg gjr slikt ham mfindlig ogs overfor nye "avslringer". For saker som dette har nemlig en merkelig tendens til balle p seg.

Og ganske riktig: Plutselig er han "kongen av rdhusgarasjen", og s blir han avbildet p vei inn i et bensinslukende rovdyr av en luksus-Audi A8 - med privatsjfr og piggdekk. Underforsttt: Her har vi dobbeltmoralens mester - som fjerner parkeringsplassene til folk flest, men selv ordner p-plasser til seg og sine i rdhuset. Og som ber folk flest kjre buss og bane, men selv blir kjrt rundt som en annen kongelig.

S skulle man tro at rrleggeren fra Furuset selv hadde mageflelse p hva rrer seg i folkedypet. Men hva gjr byrdslederen nr han blir konfrontert med saken?

Jo, han toer sine hender, og sier at det er opp til biltjenesten og rdhusforvalteren bestille biler. Dette kan ikke han gjre noe med. I dette sprsmlet blir alts byrdslederen kjrt nrmest viljelst rundt i Oslos gater - uten pvirkning p hverdagen rundt seg.

Deretter gr Raymond og "Raymobilen" sin seiersgang p sosiale medier som rets store aprilspk, fr han plutselig - etter fire dager -  visstnok kan gjre noe med det likevel. Da "tar han initiativ til" vurdere ordningen p nytt.

Hvorfor gjorde han ikke det med en gang?

Det vet vi forelpig ikke. Men vi kan i alle fall ha tre teorier:

1. Enten har byrdslederens kommunikasjonsstab forblffende drlig fling med hvordan ting blir mottatt i det skalte "folkedypet".

2. Eller s lytter ikke Raymond Johansen til rd.

3. Eller s er kommunikasjonsstaben redd ham, og har misforsttt sin viktigste oppgave.

En kommunikasjonsrdgivers jobb er nemlig ikke frst og fremst  vre mikrofonstativ for sjefen sin, eller srge for at sjefens budskap nr ut til flest mulig. Heller ikke fjerne eventuelle kritiske sprsml til sjefen p Facebook.

Rdgiverens oppgave ligger like mye i  vre like kritisk til sjefen som mediene er:

Er du sikker p at denne saken er viktig nok til latterliggjringen som vil komme? Er du sikker p at det i denne saken er viktigst ha rett? Burde vi ikke her legge oss flate med en gang, og i alle fall si at vi skal vurdere saken p nytt?

S har selvsagt Johansens stttespillere rett i at mediene i saker som dette bygger opp om politikerforakt . Alle saker som ser p politikernes lnns- og arbeidsvilkr gjr til en viss grad det.

Men ikke mer enn politikerne selv:

Allerede frste arbeidsdagen til det nye byrdet stilte de opp alle sammen i VG og fortalte at her er gjengen som dropper bilen p vei til jobb.

Det var de selv som valgte en slik vinkel, og den forplikter selvsagt. Da kan de ikke etterp komme sutrende og klage p medier som flger opp.

Spass m en rdgiver kunne bidra med.