hits

april 2015

Formlsls debatt etter drlig Skavlan-intervju


Lrdommen erganske enkel: Om journalisten blir for pgende, snur sympatien.

I formiddag har Kringkastingsrdet debattert Fredrik Skavlans intervju med Sverige-demokratenes leder Jimmie kesson for tre uker siden.

Det gikk ikke spesielt bra.

Bakgrunnen for debatten er at NRK har mottatt over 3600 klager p det mye omtalte intervjuet.

Mandatet til Kringkastingsrdet er drfte hovedlinjene i NRKs programpolitikk. Mange har ment at det br legges ned, men etter attidligere "pressegeneral" Per Edgar Kokkvold tok over ledelsen har det blitt revitalisert ogftt et slags nytt liv.

Men ikke i dag.

Ikke fordi det manglet meninger om det mye omtalte intervjuet. Tvert om haglet det meninger - i alle retninger.

Diskusjonen var bdespennende og allsidig.Men det er ogsselve problemet:

Jeg mener at i en debatt om presse-etikk, som dette i bunn og grunn handler om, m det ligge noen prinsipper til grunn. Noe man kan bli enige om gjelder i de fleste tilfeller, ikek barei denne saken, men (nesten) alltid.

Som for eksempel:

"Det br ikke vre lov stille kritiske sprsml til politikere p fredagskvelden"

Gr det an si det? Selvsagt ikke. Det ville redusere fredagsunderholdningen til tanketomttullball, som vi ihvertfall ikke gidder se p.

"Deter ikke lov stille kritiske sprsmltil sykemeldte politikere"

Igjen ganske hplst. Det m jo vre opp til den sykmeldte selv. Eller partiet hans. Og har var jo selve poenget at kesson var frisk igjen, og n skulle comeback.

"Man kan ikke forskjellsbehandle gjester".

Selvflgelig skal man det. Ethvert intervju har et bakteppe, str i en sammenheng. Noen ganger er det hyggelig. Andre ganger beinhard politikk.

Hva str vi s igjen med?

Jo, at Skavlan-intervjuet med kessonegentlig var ganske drlig.

Fredrik Skavlan er uten tvilNordens beste talkshow-vert. Han har bygd seg opp et rennome som enalldeles glimrende journalist, med srlige kvaliteter p finne aktuelle gjester, og f dem til pne seg i studio. Kombinasjonen av lynskarp intelligens og menneskelig innlevelse er enestende.

Mendessverre er ikkeSkavlanNordens strstepolitiske journalist. Ogdenne gangen gikk det over styr.

Han hadde ikke forberedt seg godt nok. Noen sprsml ble gjentatt i det uendelige, selv om svaret var helt penbart. Noen av eksemplenep rasistiske tilhengere var i overkant gamle.

Kanskje skullehan kompensere for overhodet ha kesson i studio. Uansett: Frustrasjonen da han ikke kom noen srlig vei, ble omgjort til en pgenhet som av mange ble oppfattet som ufin aggresjon,eller "drlig folkeskikk".

Lrdommen etter Skavlan-intervjuet er egentligganske enkel, men slettes ikke ny:

Publikum liker at politikere eller andremaktpersonerblir stilt til veggs medkritiske sprsml. Men om journalisten blir for pgende, for aggressiv, ufin ellerfiendtlig, s snur sympatien: Da gr plutselig all sympatien tilintervju-objektet.

Men denne lrdommen har ingenting med hovedlinjene i NRKs programpolitikk gjre. Det gr heller ikke an lre noe presse-etisk av det, annet enn at en programleder selvsagt m ha "fingerspitz-gefuhl", eller vre "musikalsk" overfor sitt publikum.

Noen ganger blir det bra. Andre ganger blir det ikke bra. Konklusjonen er etter min mening penbar:

Reaksjonene mot intervjuet er fullt ut forstelige.

Men kritisere NRK for det er rett og slettmeningslst.Det ble da ogs resultatet.

#Skavlan #NRK #presseetikk #Nettavisen #ErikStephansen #Kokkvold

Tybring-Gjedde med finere ord

Den rde toppluen er fremdeles p. I helga druknet detvesle barneti havet utenfor den greske ferieya Rhodos. Foto Ap.



I en kronikk p NRK Ytring gr professor Terje Einarsen inn for at FN leier et stort landomrde i Nord-Afrika som tilholdsstedfor avhjelpe den dramatiske flykningestrmmen over Middelhavet.

I et utspill i Nettavisen i forrige uke foreslo Christian Tybring-Gjedde at FN skulle opprette et felles europeisk asylmottak for de samme flyktningene, for eksempel i Tyrkia.

Tybring-Gjedde mener at et slikt asylmottak m kunne motta to millioner mennesker. Einarsen tallfester ikke sitt forslag.

S kan man sprre seg: hva er egentlig forskjellen p de to forslagene?

Frst og fremst handler forskjellene om kommunikasjon og retorikk, eller omordbruk:

Tybring-Gjedde snakker om asylmottak. Assosiasjonene gr til Trandum, lste drer og nedverdigende forhold - av alle plasser iTyrkia.Vi kan levende forestille oss hvordan det kan bli.

Les Tybring-Gjeddes forslag her: Vil opprette asylmottak for 2 millioner flyktninger

I et interjvu med Klassekampen snakker Einarsen, som er professor ioffentlig rett, omen "fristat" for flyktninger.Begrepet "fristat" har solide rtter p venstresida i norsk og europeisk politikk, helt tilbake til Kristiania-bohemen og Hans Jgers drmmer om Patagonia.

Dermed ertanken spiselig med en gang, selvom Einarsen faktisk foreslr Tunisia, et land som p alle mter er svrt mye drligere stilt enn vr NATO-allierte Tyrkia.

Les Einarsens forslag her: Hvordan lse flyktningkrisen?

Men sterkere enn ordbruken blir vi nok mer pvirket avdefiks ferdige holdningene, for ikke snakke omfordommenevi alle gr rundt og brerp:

Frp-politikeren Tybring-Gjedde er en kjent innvandringsmotstander, og en av dem som virkelig deler befolkningen i to:

Enkelte frkuldegysninger bare de ser ham. Andre fyller kommentarfeltene med heiarop.

Professoren er mer ukjent i offentligheten, og dessuten smart nok til foreslen populrskatt p internasjonal vpenhandel for finansiere tiltaket.

Uansett kan du siatEinarsens forslag er Tybring-Gjedde bare med finere ord. Om "fristaten" skulle bli en realitet, skal viikke overvurdere denmaterielle levestandarden der.Tenk type flyktningeleire i Palestina.

S kan man selvsagt finne masse reelle forskjeller i de to forslagene.

Der Tybring-Gjedde vil at et felles asylmottak skal vre avskrekkende, mener Einarsen at en fristat kan vre mer attraktiv for flyktningene enn legge ut p havet i drukneferdige farkoster.

Men begge er konkrete forslag, ogbegge errosverdige forsk p tenke nytt.

Og begge er eksempler p at vi mlytte til hverandre dersom vi skal klare gjre noe med en av de strste humanitre katastrofene i vr tid.

#asylmottak #flykningestrm #middelhavet #Nettavisen #ErikStephansen

Er vi virkelig ndt til se det fr vi vil tro det?


Dette ikoniske bildet fra Vietnamkrigen fikk en hel verden til pne ynene. Men hvordanskaffer vi bilder av en massegrav i dypet?Foto: Nick Ut (Ap).


I helga dde kanskje s mange som tusen mennesker i en massegrav i Middelhavet. En av dem somi har forskt sette ord p tragediener presidenten i Norges Rederiforbund, Sturla Henriksen, i etintervju med Nettavisen:

"I denne situasjonen utviser europeiske land en helt ubegripelig mangel p engasjement og handlekraft", sier han.

En ubegripelig mangel.

P engasjement og handlekraft.

Det er svrt sterke ord. Men dessverre er detingen tvil om at Henriksen harrett. Det er helt ubegripelig at ikke europeiske land har gjort mer. Det er helt ubegripelig at ikke vi har gjort mer.

Les intervjuet medrederipresidenten her: - En million mennekser venter p muligheten til ta seg over havet.

Ogsden norske folkehelten fra Tampa, Arne-Frode Rinnan,fortalte Nettavisen i formiddag at han erskuffet over at regjeringen ikke har sendt farty.

Rinnan ble verdenskjent i 2001 da han reddet 438 btflyktninger utenfor Christmas Island, og la seg kraftig ut med australske myndigheter.

Bde Henriksen og Rinnan tilhrer en tradisjon som ser det som en selvflge hjelpe folk i nd p havet.Om de ikke har opplevd det selv, har de hrt historier fra mannskaper som har opplevd det. Sett desperasjonen i ynene pfolk som blir reddet opp fra et synkende skip, fra et drivende isflak, fr et frdende hav i siste yeblikk.

Men hva med oss andre?

Er vi virkelig ndt til se fr fr vi vil tro det?

Nei ikke alle. Vi har blant annet samfunnsredaktr Lasse Jangs i Nordlys, som skriver: Erna Solberg, jeg kveles av skam her. Kveles

Men historien er full av eksempler p at det er pressefotografene som virkelig gjr susen. Det mest slende eksemplet er 9 r gamle Kim Phuc, som 8. juni 1972 lp vekk fra sin landsby som nettopp erbombet av napalm mens hun roper "For varmt" For varmt".

Tilfeldigvis blehunsett av fotografen Nick Ut fra Associated Press. Ikke barefikk han henne til sykehus, fotografiet hantok av den vietnamesiske smjenta har ftt en stor del av ren foropinionsendringensom fikk USA til trekke ut troppene sine ret etter.

Men nede i et lst lasterom finnes ingen fotografer.

Kanskje kan vi forestille oss det. Flere hundre mennesker stuet inn i et lasterom. Innelst av menneskesmuglere som har problemer med holde kontroll. Panikken som oppstridet de oppdager at skipet kantrer. Vannet som fosser inn. Lukene som fortsatt er lst.

Mandag ettermiddag kom meldingen om at norske myndigheter sender et skip til Middelhavet. S kanskjeer det hp for oss ogs uten gripende bilder eller prisvinnende fotografier.


Et barn blir reddet om bord i et handelsskip utenfor Sicilia sndag - samtidig som den store katastrofen utspant seg et annet sted i Middelhavet. Foto: Allessandra Tarantino (Ap)

Deretter gjenstr selvflgelig alle de andre sprsmlenene: hva i all verden vi skal gjre med alle flyktningene som allerede er kommet over. Hvordan i all verden skal vi klare stoppe dem som str for tur.

Det kan vi ta stilling til etterhvert. Frst kommer engasjementet og nsket om hjelpe.