hits

mars 2017

Det gr til helvete - bra at ingen hrer p


Siv og Erna behersker kunsten kommunisere med befolkningen. NABilder Paul Weaver.
 

Har du en nyhet du ikke nsker oppmerksomhet rundt, legg den fram fredag ettermiddag - helst fredagen fr pske - for da er alle journalistene p vei ut av byen. Slik lyder et gammelt jungelord fra kommunikasjonsbransjen,.

Dette rdet har regjeringen Solberg klart perfeksjonere.

I dag er riktig nok ikke fredagen fr pske, her har kommunikasjonsstrateg Sigbjrn Aanes ved Statsministerens kontor bommet p en uke. Men til gjengjeld starter hele to landsmter i dag: Venstres landsmte i lesund, og partiets Rdts landsmte i Oslo.

Her er mange av landets politiske journalister allerede p plass og opptatt med sitt.

I tillegg er 500 journalister p vei til Tnsberg, for her pner den rlige SKUP-konferansen - akkurat i dag. Dermed er resten av de politiske journalistene satt ut av spill.

Og akkurat i dette bakrommet er det alts at statsminister Erna Solberg (H) og finansminister Siv Jensen (Frp) velger legge fram to av de viktigste stortingsmeldingene om Norges framtid p flere r.

Frst den skalte Perspektivmeldingen. Den tar for seg " de viktigste utfordringene velferdssamfunnet og norsk konomi str overfor de neste tirene", og legges fram p Kuben videregende skole i Oslo i ettermiddag.


Oppdatert med regjeringens offisielle bilde av finansministeren fra pressekonferansen p Kuben n i ettermiddag.

 

Men det er ikke alt. Ogs den frste Industrimeldingen p 36 r blir kjrt gjennom statsrd i ettermiddag. Noen godbiter ble riktignok presentert p Herya i gr, til protest fra Senterpartiet og LO, men ikke helheten som kan gi grunnlag for kritiske sprsml og meningsfull debatt.

Om de to stortingsmeldingene er viktige? Det er nok en underdrivelse:

Oppsummert kan vi si at Perspektivmeldingen skildrer hvordan alt sakte vil g til helvete etter hvert som oljen tar slutt og robotene tar over alle arbeidsplassene vre. Deretter skal Industrimeldingen fortelle hva vi muligens kan gjre for bte p det.

Bra at det ikke er noen der for  hre p!

Ogs Jens hadde sine snedige triks. NABilder Paul Weaver.

S vil du kanskje si at det sikkert er tilfeldig. At statsministerens kontor ikke visste om verken de to partilandsmtene eller konferansen til Stiftelsen for en Kritisk og Underskende Presse (SKUP). Du kan ogs si at dette m da jammen journalistene ordne opp i selv, det er ikke politikernes feil at de kriserammede mediene sender dobbelt s mange medarbeidere p tur enn strengt tatt ndvendig. 

Og dette har du jo helt rett i.

Derfor er ikke dette noen harmdirrende pekefinger - snarere en nktern konstatering at slik er det blitt. Dessuten fr vi sikkert mange fine selfies og oppdateringer p Twitter og Face, kanskje til og med p Snap og Insta. Her er statsrdene og kommunikasjonsavdelingene up to date.

I USA kaller de det Friday Laundry - og ett av de mer utspekulerte tidspunktene for "fredagsvask" her hjemme sto statsminister Jens Stoltenberg (Ap) bak, da den rdgrnne regjeringen la fram det omstridte Datalagringsdirektivet i 2007 - med dissens fra bde SV og Senterpartiet. 

Det ble kjrt gjennom i statsrd formiddagen 10. desember  - bare minutter fr hele nasjonen og NRK og TV 2 og resten av verden gikk i fredspris- og direktesendingsmodus sammen med Al Gore og hele FNs klimapanel.

Noen bedre?

 

Storbank til kamp mot falske nyheter


JP Morgan: Markedet er med og rydder opp.
 

Sdan er ogs kapitalismen: Den nest strste banken i USA, JP Morgan Chase & Co, seiler plutselig opp som en spydspiss i kampen mot fake news. Virkemiddelet er som s ofte fr: penger.

Ogs her hjemme har debatten om fake news gtt livlig etter den amerikanske valgkampen. Likevel er det i USA at fenomenet virkelig har vrt et problem: I de to siste mnedene fr valget av Donald Trump ble falske nyheter delt dobbelt s mye som ekte nyheter p sosiale medier.

Og da snakker vi "ekte" falske nyheter, om vi kan si det slik. Alts klare, oppdiktede historier p falske nettsteder - ikke vinklinger eller vanlige saker som inneholder feil.

Fikk du med deg denne? Noen m ta ansvar for falske nyheter

Les ogs: Dette er ikke fake news

En viktig bakgrunn for suksessen til de falske nyhetsstedene, er framveksten av det som reklamefolket kaller programmatisk annonsering. I stedet for annonsere i en srskilt  avis eller TV-stasjon, kan Google eller Facebook eller andre store aktrer tilby annonsrene spre budskapet sitt "der det treffer best".

Ideelt sett kan alts en leverandr av for eksempel fluefiskestenger spre budskapet sitt "treffsikkert" til spesielt interesserte p srskilte nettsteder og blogger for sportsfiskere - eller kanskje direkte til din mobiltelefon fordi du har vist interesse for en artikkel om elvepadling i Gudbrandsdalen ...

Rett og slett genialt alts - om det virker.

 

 

Men hvor treffsikkert det er, kan diskuteres. Du har kanskje selv opplevd  bestille hotellrom i London p nettet, for s bli bombardert med annonser for hoteller i London i mnedsvis - lenge etter at du har kommet hjem.

Men det virkelig store problemet med de programmatiske annonsene har vrt at annonsrene ogs dukker opp der de slett ikke nsker vre. Ogs her hjemme har for eksempel bde Telenor, Maxbo og Toro opplevd dukke opp p nettsteder eller YouTube-kanaler med ekstremt eller sttende innhold - enten det gjelder steder for fake news, hjemmesider for terror, tilnrmede nazisteder eller porno.

Ikke bare er det svrt drlig reklame. Slik er de ogs med p finansiere innhold de slett ikke vil forbindes med.

Google og YouTube sier at de lenge har forskt ordne opp, men mest effektivt er det tydeligvis nr annonsrene selv tar grep. Det er her JP Morgan Chase kommer inn, i flge New York Times. For bare noen uker siden annonserte storbanken p hele 400 000 nettsteder over hele verden. N har de klart redusere det til "bare" 5000.

Det forblffende resultatet er at annonse-effekten er den samme. Eller som det heter i tittelen til New York Times:

"Chase Had Ads on 400,000 Sites. Then on Just 5,000. Same Results."

Metodikken til banken var omfattende, men enkel: Av de 400 000 nettstedene banken hadde benyttet de siste 30 dagene, var det bare 3 prosent - eller 12.000 - som ledet til aktivitet i tillegg til selve annonsevisningen.

Bankens personell klikket seg manuelt inn p alle disse 12.000 nettstedene eller kanalene for forsikre seg om at dette var steder der banken nsket vre. Hele 7.000 steder var det ikke. Dermed satt banken igjen med 5000 steder, som s ble "hvitelistet". 

N vil banken utvide det manuelle grepet sitt om nettmarkedsfringen sin. Som markedsdirektr Kristin Lemkau i banken sier det: 

- P ett eller annet punkt er det greit at et menneske tar en titt.

"Sdan r kapitalismen" sang den svenske visesangeren Fred kerstrm i en legendarisk revyvise om kapitalismens fortredelser for mange r siden.

Dette er alts et eksempel p at storkapitalen og markedet ogs er med og rydder opp.


Eksempel p mennesker: Fred kerstrm og Cornelis Vreeswijk.

Nr Islamsk Rd taper ansikt


Hva er det generalsekretr Mehtab Afsar pnsker p? Den nytilsatte Leyla Hasic innfelt. Foto NTB.


Islamsk Rd har ansatt en kvinne med heldekkende nikab for vre brobygger til storsamfunnet, eller kanskje heller ... kremt, organisasjonens ansikt utad. Det er nesten ikke til tro.

Reaksjonene har vrt forutsigbare:

Kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) var naturlig nok raskt ute, og kalt ansettelsen ytterst uklok og provoserende. I tillegg ymter hun om trekke tilbake statlige penger. For stillingen er ironisk nok finansiert av ekstramidler fra departementet p nesten en halv million kroner, penger til "styrke dialogen med storsamfunnet og samholdet muslimer imellom". 

Nettavisen-blogger Aesel Manouchehri ppeker at nikab verken er representativt for Islam eller for muslimske kvinner.

Og til og med den konservative Mohammad Usman Rana reagerer p twitter og viser til sin bok "Norsk islam" - hvor han blant annet omtaler nykonverterte og nyreligise som legger vekt p ytre ting og plutselig blir mer katolske enn paven.


Ogs flere av de konservative muslimene reagerer p ansettelsen, her Mohammad Usman Rana.(Twitter)

 

Men sprsmlet gjenstr: hvorfor i all verden gjr de det? Hvorfor velger de fronte en steinalderskikk fra et fjernt rkenstrk i vrt moderne og sekulre Norge?  

Historien viser at det ikke bare er Vrherres veier som uransakelige. Det er ogs veiene til Islamsk Rd. 

Det er under ett r siden davrende styre i Islamsk Rd Norge gikk av etter en dyp konflikt med den samme generalsekretr Mehtab Afsar, som etter planen skulle sies opp p grunn av "manglende resultater" og "drlig omdmme".

Men slik gikk det alts ikke. Etter en temmelig tildekket maktkamp, i alle fall for den norske offentligheten, var det i stedet styret som mtte g. Mens generalsekretren ble sittende.

P denne bakgrunnen er det nrliggende tenke at det ogs denne gangen er beinhard maktkamp som ligger bak. Som kjent skal Islamsk Rd vre en fellesorganisasjon for alle muslimer i Norge, bde pakistanere, somaliere, tyrkere, arabere - og vanligvis mer europeisk orienterte bosniere og albanere. 

Ansettelsen av den heldekkede Leyla Hasic kan vre et grep for sikre seg sttte blant de mest fundamentalistiske kreftene i Islamsk Rd, samtidig som ansettelsen m vre en bevisst provokasjon mot arbeidet for skaffe flertall p Stortinget for et nasjonalt forbud mot nikab i skoleverket.

Og et nske om polarisere debatten. Det synes jeg ikke vi skal la skje.

Uansett synes det tydelig at Islamsk Rd n taper ansikt i offentligheten med generalsekretrens vitende og vilje. Jeg tror ikke han gjr det av ubetenksomhet, eller fordi han er dum. 

Sprsmlet n er om de moderate kreftene blant norske muslimer er villige til la det skje.

 

Fikk du med deg denne? Fram for den ekstreme middelvei

Les ogs: Er det s lurt gi Listhaug skylda for alt?

N m vi journalister jekke oss ned litt


Kulturnytt kom plutselig med udokumenterte pstander selv. Faksimile nrk.no


Jeg er selv blant dem som hilser nysatsingen Faktisk velkommen. Og jeg er selv blant dem som mener at enkelte politikere misbruker begrepet "falske nyheter" om vinklinger de ikke liker. Men vi arrogante journalister skal jammen jekke oss ned litt.

Et kostelig eksempel p det var Kulturnytt p NRK i gr. Hit var redaktr Kristoffer Egeberg fra det nye faktasjekkeprosjektet Faktisk invitert, for  fortelle om det nye samarbeidet mellom NRK, VG og Dagbladet. Og sjefredaktr John Arne Markussen i Dagbladet innrmte at det nok "var et element av selvkritikk" i prosjektet.

Men selvkritikken har nok ikke sivet inn i riktig alle kriker og kroker av store mediehus. For deretter kom Frps "bulldog" - stortingsrepresentant Mazyar Keshvari p banen. Flg med n:

Keshvari sier han ble veldig glad og optimistisk da han hrte nyheten om Faktisk. For omsider kunne det se ut som om journalistene og mediene tok inn over seg problemene med manglende tillit i befolkningen. 

- Men p pressekonferansen forsvant gleden, for de fortsatte i samme gnlete sporet som de har gjort - med en rekke udokumenterte pstander som at politikere m slutte kalle saker de ikke liker for falske nyheter. Hvilken politiker er det som har gjort det? spr han.

- Ja, du har vel gjort det du her i Kulturnytt for et par uker tilbake! hevder programleder Birger Kolsrud Jsund.

- Ja, kan du ikke vre s snill konkretisere det, slik at vi kan debattere det? svarer Keshvari.

Allerede her skjnner kanskje Kulturnytt at de har gjort en tabbe. Kan de rett og slett ha kommet i skade for slenge fram en pstand som ikke lar seg dokumentere i en debatt om pstander som ikke lar seg dokumentere?


Programleder Birger Kolsrud Jsund. Foto NRK

- Ja, det er litt vanskelig p stende fot, men jeg hrte jo sendingen s vi skal nok klare finne det opp igjen, men Keshvari ... forsker Jsund.

Keshvari avbryter: 

- Saken du viser seg dreier seg om at TV 2 ble tatt med buksene nede, etter ha blnekta for at de gjorde Mahad til offer for Listhaugs knallharde linje, s har de snudd (...) Det er dere som skaper falske nyheter med komme med den slags pstander ...

- Men hr n her Keshvari ...

Programlederen vil vekk fra det sporet, og gr tilbake til Faktisk. Men i dag kommer alts Kulturnytt tilbake, under tittelen Kulturnytt beklager. Programleder Birger Kolsrud Jsund refererer til ordskiftet i gr og sin egen pstand om Keshvari og falske nyheter.  

- Det var feil, det lot seg ikke dokumentere, det var ikke dekning for en slik pstand fra meg i den debatten jeg siktet til. Jeg har sjekket arkivet, og jeg tok feil. Det beklager Kulturnytt, sier han.

Etter min mening er det to ting vi kan lre av dette:


Stortingsrepresentant Mazyar Keshvari (Frp). Foto: Scanpix

 

1. Redaktrstyrte medier, som NRK eller Nettavisen, har den penbare fordelen at vi kan stilles til ansvar. I motsetning til mange sosiale medier, kan NRK bli tvunget til sjekke pstanden sin - og deretter komme tilbake. Det gjorde NRK, og beklaget raskt og greit.

2. Vi arrogante journalister m jekke oss litt ned av og til. Vi er flinke til slenge ut karakteristikker om politikere og andre - og s er vi enkelte ganger ikke hakket bedre selv. Og bare for presisere: jeg vet godt at akkurat n singler det tydelig i glass.

Men denne gangen ble det Kulturnytt - Keshvari 0 - 1.

*

PS: Jeg er forvrig enig med Kulturnytt i at enkelte bruker begrepet fake news feilaktig. Om du gidder, kan du lese mer om det her:

Fikk du med deg denne? Dette er ikke fake news

Les ogs Gunnar Stavrum: N er jeg lei av falske nyheter

Skammens oljetransport


I Dagsrevy-innslaget fra 1987 fortelles at over 180 sjfolk hittil var drept i Persiagulfen. Skjermdump NRK.
 

Av og til fortelles historier som kan ryste en nasjons selvbilde. NRK Brennpunkts dokumentar "Pappas siste reis" som ble vist i gr kveld, er en slik. 

Det er journalist Mikal Olsen Leren som forteller om pappaen han mistet som 19-ring. Olav Lery var kaptein p tankeren "Susangird" da den ble bombet i Persiabukta i 1987. Skipet var iransk eid, men drevet av det norske rederiet Johan Reksten. 

21 mennesker dde i branninfernoet som fulgte, og Lerens far ble omtalt som det frste ddsofferet i krigen mellom Iran og Irak. Bare fem mennesker overlevde angrepet fra de irakiske rakettene, en polakk og fire filippinere. I dokumentarfilmen mter vi blant annet den siste som s Lery i live, overstyrmann Restituto Auxilio.


Olav Lery ble det frste norske ddsofferet i den 9 r gamle krigen mellom Iran og Irak. Skjermdump NRK
 

Motivasjonen til rederiene og sjfolkene som deltok i den omstridte oljetransporten var delte: 

Delvis var det snakk om svrt raske penger, srlig for rederne. Men ogs sjfolkene fikk krigstillegg p opptil 300 prosent. 

Delvis var det ogs en slags idealisme og pliktflelse, i behovet for opprettholde verdens energiforsyning til tross for krig.

I tillegg kommer pstander om pne eller skjulte trusler om svartelisting fra rederiene og pflgende arbeidsledighet dersom du sa nei til oppdrag i gulfen. Det var drlige tider. Fjordene p Vestlandet var fulle av tankere i opplag, og tusenvis av norske sjfolk gikk arbeidsledige med opptil 16 prosent boligrente.

Det er n 30 r siden tankfarten i Persiabukta, og jeg husker godt mediedekningen fra den gangen. Flere norske rederier deltok i den risikofylte trafikken - hvor det var eventyrlige fortjenester hente. Blant annet slo en av Norges rikeste menn, John Fredriksen, seg opp i denne perioden.


Mikal Olsen Leren mter snnen til en av de polske sjflgene som var ombord i "Susangird". Skjermdump NRK
 

Men etterp ble det stille, bde fra rederinringen, sjmannsorganisasjonene og fra myndighetene.

Heller ikke n, i arbeidet med filmen, vil Norges Rederiforbund lette p slret og bidra med statistikk p hvor mange norske sjfolk som deltok i trafikken, og hvilke rederier det var snakk om.

Iflge NRKs anslag kan det dreie seg om over ett tusen norske sjfolk. Mange av disse ble traumatisert, oppflgingen var mildt sagt mangelfull, og flere tok sitt eget liv i rene som fulgte. En skjebne tilnrmet lik de mer kjente krigsseilerne etter 2. verdenskrig. Av denne grunnen hadde det vrt svrt interessant f rederne i tale.

Derfor er det leit at Brennpunkt misser p dette avgjrende punktet:


Overstyrmann Restituto Auxilio, n pensjonert og bosatt i Manila, forteller detaljer fra Olav Lerys siste reis. Skjermdump NRK

 

Ett av filmens brende elementer er en underliggende pstand om at kaptein Olav Lery mer eller mindre ble tvunget til reise inn i krigs-infernoet av sin reder Johan Reksten - til tross for at skipet hadde tekniske mangler. I flge pressens etiske regler skal folk f imteg alvorlige beskyldninger, og to ganger i filmen ringer Leren fortjentsfullt til Johan Ludwig Reksten for konfrontere ham med opplysningene.

Han mter bare en telefonsvarer - som NRK i en utro etter programmet opplyser er feil telefonsvarer. Den tilhrer nemlig snnen til Johan Ludwig Reksten, med samme navn - ikke den ansvarlige rederen.. 

I ettertid sier NRK at de har hatt kontakt med familien til den riktige Reksten, som s har formidlet tilbake at han ikke vil gi noen kommentar. Dermed fr vi ikke hre redernes versjon - denne gangen heller.

Det er synd.

For det kunne vrt med kaste lys over en skammens periode i norsk skipsfart. Ikke ndvendigvis fordi det ble begtt lovbrudd - det er ikke psttt. Men fordi mange norske sjfolk utvilsomt flte seg presset til gjre en livsfarlig innsats, der f eller ingen fikk ndvendig oppflging etterp. 

Etter 2. verdenskrig, og etter de norske krigsseilernes skammelige skjebne - som blant annet Jon Michelet har skrevet levende om i bestselger-serien En sjens helt - hadde vi alts ingenting lrt.

Derfor br Mikal Olsen Leren og Brennpunkt-redaksjonen g videre i det viktige arbeidet de har begynt p. Ogs ledelsen i Norges Rederiforbund br g i tenkeboksen, og vurdere p nytt om de snart skal pne arkivene - slik at vi kan f fakta p bordet om hva som skjedde i norsk skipsfart disse skjebnetunge rene mellom 1980 og -88.

 

Hvorfor er vi s sinte og sure?

Eidsvoll 20140517.
Kronprinsesse Mette-Marit og Kronprins Haakon p 17.mai feiring under 200-rs Grunnlovsjubileet p Eidsvoll.
Foto: Anette Karlsen / NTB scanpix
Et lykkelig kronprinsparet feirer 200-rsjubileet som selvstendig og lykkelig nasjon p Eidsvoll i 2014. Foto: Scanpix 
 

Norge har havnet helt p toppen av FNs statistikk over verdens lykkeligste land. Det store sprsmlet blir da: Hvorfor er vi s sinte og sure?

Det er FNs World Happiness report som i dag, p intet mindre enn Verdens Lykkedag, kan fortelle at Norge har skjvet Danmark ned fra pallen som verdens lykkeligste land. Den frste rapporten kom i 2012. Mleenheten "lykke" er alts ganske fersk.

Og hvordan mler man den?

Jo, ved se p faktorer som regnes som avgjrende for at du og jeg skal fle oss lykkelige: Omsorg, frihet, sjenersitet, rlighet, helse, inntekt og godt styresett.

 

De som skrer hyest her i r er alts Norge, Danmark, Island, Sveits og Finland. De fem nederste er ikke uventet fire afrikanske land pluss Syria.

Men tilbake til sprsmlet: Hvis vi er s innmari lykkelige, hvorfor er mediene fulle av elendighetsrapporter?  Hvorfor blir vi hver eneste dag fortalt om hvor forferdelig vi har det, og ikke minst om den "stadig kende" tillitskrisen mellom politikere og velgere? 

Vi som iflge rapporten er ett av verdens mest demokratiske land?

Noe m nok mediene ta ansvar for, og journalistikkens iboende hang til negative nyheter. Skilpere tatt av ras kommer umiddelbart p Dagsrevyen - en vellykket skitur kan bare drmme om en notis i medlemsbladet til Den Norske Turistforening.

Et annet eksempel er gjenganger p journalistutdanningene: Hund biter mann er ingen nyhetssak. Mann biter hund, derimot...

Men mediene kan antakelig ikke ta skylda for alt. 

En annen forklaringsmodell kan vre de "stigende forventingers misnye": Vi er rett og slett blitt s vant til at alt gr framover at vi ikke tler den minste motstand. 

Eller som VG-tegner Roar Hagen formulerte det for ti r siden, med sin bermte tegning av Nordmannen p sofaen mens Carl I Hagen kysser hans ftter og Thorbjrn Jagland vifter ubehagelig svette av hans panne. Med en evig skinnende sol p oljeplattformene utenfor vinduet klapper han seg p magen og utbryter:

- N er jeg s mett at jeg begynner bli alvorlig irritert ...!

S kan kanskje Island framst som en overraskelse p statistikken. Ogs i r kommer Sagaya hyt p lykkestatistikken, til tross for sin helt ferske ekstrarunde p finanskrisen i fjor. Vi husker alle de sinte plakatene og indignasjonen over islandske politikere.

Bilder fra de islandske demonstrasjonene gikk verden rundt. Foto: Scanpix

 

Og her kan vi kanskje ogs finne en liten flik av en forklaring:

Nemlig at vi kan bli s sure og sinte vi bare vil. At vi kan hyle mot udugelige politikere og hamre ls i kommentarfeltene (stort sett) som vi nsker. 

Det er kanskje godt for lykkeflelsen. Og det sier kanskje noe om hvor trygge vi er i de nordiske landene. Bde p oss selv og p hverandre.

Samtidig som vi innerst inne vet at vi jo slettes ikke har det s verst. 

NRK med egenprodusert virkelighet


Dagsrevyen vil ha oss til tro at en fjerdedel av ungdommene p stkanten selger hasj. Hvor i all verden har de det fra? Skjermdump.
 

All re til NRK for ville se nrmere p forholdene i Oslo st. Men det vi trenger i innvandringsdebatten er dokumenterbare fakta - ikke oppskrudde flelser og tv-dramaturgi som forsker sannsynliggjre en virkelighet som ingen kjenner seg igjen i. 

Jeg var en av dem som med stigende undring s NRKs reportasje fra Oslo st i helga. Jeg har ogs fulgt debatten etterp, og sett den vanlige polariseringen i ettertid - mellom dem som tror, og ikke tror.

Og for si det slik: Jeg er ikke av dem som mener vi br feie problemene med innvandring under teppet. Tvert om blir Nettavisen av og til kritisert for vre for innvandringskritiske, eller at vi slipper til for mange innvandringskritikere i spaltene. 

Det er fordi vi prinsipielt nsker en pen debatt, med flest mulig fakta p bordet. Vi arrangerte nettopp en konferanse om emnet.

Men s er det nettopp fakta som er hovedproblemet med NRK-reportasjen: Det inneholdt den nemlig bemerkelsesverdig lite av, desto mer flelser og tv-dramaturgi for dekke over svake punkt. Det skal jeg komme tilbake til.

Frst en advarsel: Dette kommer til bli langt.  

Deretter m jeg opplyse om at jeg kjenner reporter Anders Magnus fra fr. Vi jobbet sammen i TV 2 i flere r, og jeg anser ham som en dyktig og hyggelig kollega. Dessuten har jeg selv bodd i bydelen Sndre Nordstrand i Oslo i over ti r. Jeg har barn som gr p skole der. Dette kan vre bde en styrke og en svakhet. P den ene siden har jeg greie p hva jeg snakker om. P den andre siden kan jeg bli mistenkt for ville "snakke opp" min bydel.

Men i tillegg kan jeg litt om tv-dramaturgi. Og det er det som er mitt hovedpoeng her. For av og til kan det vre nyttig g grundig gjennom hva det egentlig er vi ser. Her er min gjennomgang:

Frst kommer en dramatisk intro, med bilder av hasjplante, en hettekledd ungdom, en pistol og et kart over Oslo ST.  "Kraftig voldskning blant ungdom i stlige bydeler" blir det sagt fra studio.

Deretter gr vi rett over til en politipatrulje som stopper en bil. Det er kveld p Haugenstua, og en stemme sier at slikt er "helt vanlig her". Vi fr  ikke vite hva som er helt vanlig her, om det er en narkohandel som gr skeis eller om det er en bilist som mangler en baklykt. 


Det ser skummet ut. men hva ser vi egentlig? Det svarer ikke NRK p. Skjermdump
 

S kommer Anne Karima Nordengen inn i bildet. Hun sier at det blir "gradvis verre og verre, og ute av kontroll". NRK forteller at hun er frivillig, og jobber for ungdom.

- Ja, det er ungdom p 15-16 r som gr med vpen her, sier hun. 

- Hva slags vpen da?

- Skytevpen. Pistoler.  

Vi fr ikke vite noe om hvor Nordengen er frivillig. Heller ikke om pistoler er noe hun har sett selv, eller noe hun har hrt fra andre. 

Deretter treffer vi en sympatisk landhockeytrener, som forteller om ungdomsgjenger som lager brk. At det skjer narkotikasalg p pen gate i bydelen. Han sier at gjengene kan vre truende, og han ber foreldre om ikke sende ungene sine alene til senteret. 

S forteller NRK om gjenger som samler seg p Mortensrud-senteret for starte brk og slsskamper. S fr vi se dem, ungdomsgjengene. Ikke ndvendigvis kriminelle gjenger, kanskje er det bare noen som henger p senteret.

Men de blir sladdet. NRK vil kanskje si at det blir gjort for ikke kaste mistanke over uskyldige, men en effektiv bi-effekt - som NRKs redigerer selvsagt kjenner til - er at det n ser ordentlig skummelt ut. For ikke bare er ungdommene sladdet, vi kan ogs se at de er mrke. 

NRK forteller at her er det barn ned i 12-rsalderen som bruker og selger hasj. 

S over til kontoret til politiinspektr Einar H Aas, som bekrefter at foreldre er bekymret, og at det finnes gjenger som er blitt en maktfaktor i de kriminelle miljene. 

Dermed blir vi med en spaningspatrulje som gr inn i et hus ett eller annet sted i Oslo. Vi aner ikke hvor, men NRK forteller at politiet "daglig finner mindre mengder narkotika". Men at de ikke klarer stanse "flommen av ulovlige rusmidler".

S kjrer vi bil gjennom mrke gater. NRK forteller at kriminelle gjenger har ftt "kraftig fotfeste", og at sosiale problemer gjr det lett for gjenglederne rekruttere ungdom, og ogs barn, til selge narkotika for dem. 

Den frste anonyme hasjselgeren dukker opp. NRK kaller ham "Younus". Han ruller seg en skikkelig bnne mens han bekrefter at de som begynner selge kan vre 12-13 r. 

Utstyrt med balaklava (hette mer pning bare for ynene og munnen) sier han at mange gr med vpen.

- Du kan finne en 15-ring som har en ekte pistol hjemme, sier han.

 Heller ikke n fr vi vite om dette er noe han har sett selv, eller om det er noe han har hrt om fra andre. 


Hasjselger med bare pning for munnen forteller om vpen. Skjermdump
 

S treffer vi hasjselger nummer to. NRK kaller ham "Veton". Han bekrefter at det er mye vpen i omlp:

- Alt. Pistoler, hagler, rifler. Kniver, balltre, kller ...   

Deretter treneren igjen, som forteller at noen en gang truet og stjal en hockeklle fra en av guttene, som de brukte til knuse en buss. En anonym guttespiller forteller at han er redd gjengene. 

- De er fulle, og kommer og angriper deg, sier han

Jeg mener ikke bagatellisere denne redselen. Det er mange barn som er redd for ungdommer. Noen av dem er farlige, og ungdomsgjenger med hockekller er ikke til spke med. 

Men det jeg lurer p, hvis det er slik at vpnene florerer i Oslo st: Hvorfor viste ikke NRK bilder fra ett av de mange beslagene som politiet da helt sikkert har gjennomfrt i de ulike bydelene? Politiet har jo vrt svrt flinke til ta bilder av slike beslag tidligere?

N kommer det statistikk p skjermen: Vi fr vite vite at Grorud, Stovner og Sndre Nordstrand har opp mot dobbelt s mange sosialhjelpsmottakere og barn p barnevernstiltak som hele Oslo - og nesten fire ganger s mange som stkantens "vestkant" - Nordstrand. Ogs frafallet fra videregende skole er hyere.

Nyttig og solid informasjon, alts. Som kunne sagt noe vesentlig om ulike oppvekstvilkr i Oslo.

I stedet kommer en ny hasjselger p banen, denne gang er det "Abdul" i hettegenser. Han var 13 nr han begynte ryke. NRK spr om han kjenner noen som var yngre. 

- ja. 11-ringer som holder joint lissom, sier "Abdul".

 Som ogs forteller at yngste selgeren han har hrt om er 12, "men det fins garantert mange yngre enn det ogs". 

S forteller NRK at Abdul forteller at det n er svrt mange som selger hasj, "rundt en fjerdedel av alle ungdommer p hans alder, og over". 

En fjerdedel? 25 prosent av alle ungdommene i tre bydeler? I alle ungdomsskoleklasser med for eksempel 20 elever er det alts i gjennomsnitt fem som selger?


"Det finnes garantert mange yngre enn det ogs". Skjermdump
 

S skjer det underlige: Vi fr se rapporten Ung i Oslo 2015, utgitt av forskere p NOVA, som har intervjuet 24000 ungdommer over hele Oslo. Denne rapporten sier at under 10 prosent i de aktuelle bydelene har ruset seg p hasj. 

Men det er for lite, sier NRK enkelt. For ingen av de  som NRK har snakket med, tror at tallet er s lavt. De fleste mener det ligger rundt 50 prosent.

P hvilket grunnlag mener de det? Hvem er kildene for dette? Er det "Abdul" som sier det? Eller "Veton"? Hvordan skal de vite det? Sndre Nordstrand, Stovner og Grorud bydeler i Oslo har rundt 90 000 innbyggere - dobbelt s mange som i hele lesund kommune - hvor jeg vokste opp p 70-tallet, og hvor det ogs fantes hasjselgere.

Dette str jo rett og slett ikke til troende. Jeg sier ikke at de snakker usant, men "Abdul" og "Veton" kjenner vel ikke s mange flere enn sin egen omgangskrets? Og s den logiske bristen da: hvis en fjerdedel selger, og "bare" halvparten bruker - hvem selger de til? Har de en kunde hver? 

Men her tar NRK "medvitertrikset", en god og velprvd metodikk:

NRK spr politimannen: 

- Ungdommer som vi har snakket med, og kriminelle, sier at hvertfall en fjerdedel av jevnaldrende i alderen 15 til 18 r selger, og at over halvparten har rykt eller bruker daglig hasj eller mariuana?  

Dette er tall inspektren ikke kan god for, sier han.

- Men jeg reagerer heller ikke p tallene nr du oppgir dem p den mten der. 

Neivel. Som vanlig seer vil du kanskje oppfatte dette som en bekreftelse p at det virkelig er slik NRK sier. Men det er selvsagt ikke det. Det er ikke sikkert politiinspektren fr med seg helt hva som blir sagt i sprsmlet en gang, eller har satt seg inn i tallene. Om vi er riktig skeptiske kan det hende han bare er velvillig. 

Les ogs: Politiet kjenner seg ikke igjen i NRKs virkelighetsoppfatning

S kommer en ny pstand fra NRK, samtidig som vi ser T-banen forlate en mrk Mortensrud stasjon

- I de stlige bydelene har vold blant ungdom kt kraftig, samtidig som kriminaliteten gr ned i resten av Oslo. 

Denne gangen bryr ikke NRK seg med nevne kilder i det hele tatt. 

Ingen statistikk for sannsynligjre pstanden. Men hocketreneren er bekymret, og tror at rsaken kan vre lavinntektsfamilier som ikke flger opp barna sine godt nok.

- M det mer politi til? spr NRK - og fr bekreftende svar p det. Som NRK ogs ville ftt i Sykkylven eller Bod eller andre steder der folk ogs synes det er for lite synlig politi i gatene.

Men n mer statistikk: I Oslo st er det opp mot 50 prosent innvandrere, viser en plansje. I hele Oslo: 32 prosent, og nabobydelen Nordstrand 16 prosent.

Tilbake til "Veton" igjen, som sier at integreringen har sltt feil. At nr det samles s mange utlendinger ett sted, s dannes egne smsamfunn.

S godt passer denne replikken inn i dramaturgien, at det nok var mange som hevet et yenbryn da Adel Khan Farooq, som har skrevet om radikalisering av innvandrerungdom og jobbet sammen med filmskaper Ulrik Imtiaz Rolfsen, la ut en melding p twitter lrdag kveld. Her hevdet han at han hadde blitt oppringt av NRK og spurt om han kunne si at "det er svenske tilstander i Oslo". Han begynte bare le, fortalte han.


Tweeten som satte debatten i gang.
 

NRK har tilbakevist dette, og her er det sikkert rom for misforstelser. Det er ikke sikkert at noen snakker usant.

Uansett - tilbake til reportasjen: N presenterer NRK oss for Naom Daniel fra Haugenstua. Vi fr ikke vite hvem han er eller hva han gjr, bortsett fra at han "kjenner miljene med utsatt ungdom, og hvordan de har utviklet seg".

- Vi har en indre justis. Det er ikke politiet du er redd for, hvis du har mista hasj eller blir tatt med hasj. Du er redd for de som mter deg hver dag ute i miljet, sier han.

- Og da har vi p en mte laget et parallellsamfunn, legger han til. 

S spr NRK om han er redd for at det skal skje det samme her i Oslo som i mange av Sveriges storbyer?

- Jeg mener at det skjer. Det skjer hver dag. Det er bare at folk har ikke sett det, sier han.

Han fr sttte fra Anne Karima Nordengen, som vi husker fra starten av reportasjen:

- Vi er p god vei dit, sier hun.  

Javel.

Jeg er enig med Jan Bhler (Ap), som blir intervjuet til slutt i reportasjen, om at gjenger som styrker seg kan vre en stor trussel mot vrt samfunn. Jeg er ogs enig med ham i at de som ikke vil "prate ned" bydelene sine, og holder munn, bare delegger for de omrdene det gjelder.

Jeg er ogs enig i at det m massive tiltak til i de stlige bydelene i Oslo. Men da m vi vite hvilke tiltak vi skal sette inn.

Problemet er at NRK med sin reportasje er at den skyter langt over ml. 

Den er ikke i nrheten av dokumentere at det florererer med skytevpen blant barn og ungdom p stkanten i Oslo. NRK har slett ikke pvist, ikke engang sannsynliggjort, at "en fjerdedel av ungdommene i bydelene Stovner, Grorud og  Sndre Nordstrand selger hasj" - eller at "over halvparten av dem har brukt eller bruker hasj daglig".

Vi som bor i de stlige bydelene i Oslo vet at pstanden er latterlig. Vi har ikke oppdaget noe svenske tilstander. Ikke politiet heller. Og ikke forskerne. I den samme rapporten som NRK viste fram, men ikke trodde p, str det til og med at narkotika blant undom er mer utbredt i andre bydeler.  

Men vi vet at det finnes voldelige gjenger. Vi vet at det selges narkotika, og vi vet at enkelte er ekstremt unge - sikkert ned mot 12-13 r, for slike finnes andre steder i landet ogs. Noen har sikkert vpen. Og det er grunn til tro at innvandrerungdommer er mer involvert enn andre. Det er ogs mulig volden er kende.

Men dette fr vi faktisk ikke vite noe om. For i stedet for en faktabasert reportasje har NRK laget en "dokumentar" som tar i bruk alle triksene i boka slik at det skal se mest mulig skummelt ut, og som hovedsakelig baserer seg p "heresay" og historier om at det blir "stadig verre". 

Hva med satse p at fakta holder? Da kunne vi ftt en ndvendig debatt om Oslo st. N fikk vi i stedet en debatt om reportasjen. Jeg oppfordrer herved NRK om  f debatten p sporet igjen - ved legge fram faktagrunnlaget sitt.

Slik reportasjen er n, fungerer den utelukkende polariserende:

De som allerede tror p forferdelige tilstander p Oslo st, fr bekreftet sin virkelighetsoppfatning. Mens de som skjnnmaler "det fargerike fellesskapet" og mener at alt vil g seg til av seg selv, kan avfeie det hele som hplst overdrevne skrekkscenarier.  


Riktig skremmende uttalelse fra 15-16 r gammel hasjselger. Skjermdump
 

Jeg har tidligere argumentert for den ekstreme middelvei i innvandringsdebatten. Om styre unna de mest flelsesladde argumentene p begge sider av debatten. Og heller forske f fram harde fakta.

Jeg mener det er viktig ta opp problemene p Oslo st. NRK skal ha all re for at de vger berre innvandring og integrering og rus og kriminalitet. Men det m gjres med fakta som er dokumenterbare, ikke forske sannsynliggjre pstander som du enten m tro eller ikke tro p. 

Men Dagsrevyen var ikke i faktahjrnet lrdag kveld. I stedet ble reportasjen avsluttet med et skikkelig apokalyptisk skremmeskudd fra en av hasjselgerne:  

- Vi kommer alltid til vre et steg foran. For hvert skritt politiet tar og tror de kommer nrmere, tar vi alltid ti skritt videre.

Sier alts en ungdom p 15-16 r til NRK. Kanskje har han rett.

Eller kanskje str han bare der og tffer seg.

En korrekt - og riv ruskende gal dom


At Mahad Abib Mahamud er dyktig i jobben som bioingenir er ikke et bra nok argument for domstolen. Foto: privat.
 

Bioingeniren Mahad Abib Mahamud ble ikke trodd, og tapte saken mot staten i Oslo tingrett. Jeg vil ikke argumentere mot dommen, men mener likevel det er riv ruskende galt utvise en dyktig arbeidstaker som har bodd 17 r i Norge.

Stikkordet er foreldelse.

For rlig talt, folkens. Han kom hit som 14-ring. Han var i begynnelsen av tenrene. Alene. La oss g ut fra at tingretten har rett - at han faktisk ly. At han opprinnelig kom fra Djibouti, men diktet opp en historie om at han vokste opp i farlige Mogadishu i Somalia - rett og slett fordi han hadde hrt at det var det som mtte til for f asyl i rike Norge. Det ville kanskje jeg ogs gjort.

Likevel: Om han ly, s er dagens dom i Oslo tingrett logisk og korrekt: Dommeren tror ikke p ham,, men mener at dokumentene og indisiene som er lagt fram gjr det overveiende sannsynlig at Mahamud opprinnelig er fra Djibouti. Da skal han utvises. Slik er loven.

Derfor mener jeg ogs at kritikken mot UDI og UNE har vrt uberettiget. De har gjort det de skal gjre. De fikk et tips om at her var en asylsker som ikke hadde rent mel i posen, og som dermed mtte underskes, og det gjorde de. hetse saksbehandlere fordi de flger instruksen i jobben sin, er usaklig.

Rett ml for eventuell kritikk er tvert om politikerne og partiene p Stortinget.

Det er de som er lovgivere, og som nesten enstemmig har bestemt hvordan Utlendingsloven skal formuleres. Og loven er klar: Om du ikke snakker sant nr du sender inn en asylsknad, skal du utvises. Og det finnes ikke unntak for loven. Det hjelper ikke om du er flink i jobben din, eller p annen mte har gjort deg "fortjent" til f bli her, som mange har argumentert med.

Det finnes ikke en lov for folk som har skaffet seg arbeid, og en annen lov for arbeidsledige.

Likevel er det lett forst de 40 000 som p ulik mte har demonstrert til sttte for bioingeniren p Ullevl. For her er tydeligvis noe som skurrer i folks rettsoppfatning.

LES OGS SOPHIE ELISE: N er det faen meg nok!

Men hva er det som skurrer? Hva er det som gjr at s mange reagerer p sende ut en mann som har bodd her i 17 r?

Etter min mening er svaret enkelt: 

Jo, nettopp det at han har bodd her i 17 r.

For selvsagt burde ogs slike saker ha foreldelsesfrist. P samme mte som de fleste andre forbrytelser har det, br ogs lgn i en asylsknad kunne foreldes. P andre omrder er det slik at jo mer alvorlig forbrytelsen er, jo lenger er foreldelsesfristen. Se for eksempel Straffelovens tabell under:


Kidnapping, grov vold og menneskehandel er foreldet etter ti r. Det samme gjelder grovt skattesvik og grove bedragerier. Kilde: Lovdata.

 

I dag er det slik at mord blir foreldet (*se korreksjon). Overfall og voldtekt blir foreldet. Og konomisk kriminalitet blir foreldet. Men alts ikke lgn i en asylsknad.

Som eneste parti p Stortinget har Miljpartiet De Grnne i dag varslet et lovforslag om at statsborgerskap ikke br kunne trekkes tilbake, selv om det er gitt p et uriktig grunnlag. Argumentet er at dagens ordning gir en slags A- og B-statsborgerskap.

Det er forsvidt en prinsipiell begrunnelse, men som alle andre partier er uenige i. Ogs jeg synes det er er drlig - fordi ogs dette s penbart vil stride mot manges rettsflelse: En som har lyet seg til statsborgerskap, og som s blir avslrt etterp, br ikke automatisk ha skaffet seg en slags "immunitet" som aldri kan oppheves. Da er jo statsborgerskapet gitt p feil grunnlag.

Men stikkordet er igjen foreldelse.

Om en slik foreldelsesfrist ble satt til for eksempel ti r, som vil samsvare med grovt bedrageri, vil det gi et klart signal til utlendingsmyndighetene: Det er selvsagt de som forsker lyve seg inn n, vi er mest opptatt av. Det er de som gir signaleffekt. Det vil ogs gi et kraftig signal til byrkratiet om sette fart i saksbehandlingen, og til bevilgende myndigheter om sette inn de ressursene som trengs for at ikke saker skal trekke ut i det absurde.

Da vil riktig nok noen juksemakere klare komme seg unna.

Men det kan vi leve med, p samme mte som vi lever med at enkelte bedragere, menneskesmuglere, voldtektsforbrytere og mordere kommer seg unna.

 

Korreksjon: Jeg er gjort oppmerksom p at mord og voldtekt ikke lenger foreldes etter den nye straffeloven av 2015. Jeg fastholder likevel mitt poeng.

LES OGS GUNNAR STAVRUM Tilgir grov vold men ikke asyljuks

 

Overivrig kongevenn

 
"Nothing to see here!" Marianne Hagen skjermer kong Harald mot pgende pressefolk i Tyrkia i 2013. Foto: Scanpix

Kong Harald har akkurat fylt 80 r, og alle hjerter gleder seg. Som de fleste nordmenn liker jeg kong Harald. Han er vr mann - og han har flinke folk til passe p omdmmet sitt. Men de m passe p s de ikke blir for ivrige.

Det er Dagbladet som har den pussige historien i dag:

I forbindelse med en kritisk reportasjeserie om kongehusets konomi har intervjuobjekter opplevd bli oppringt av Slottets kommunikasjonssjef Marianne Hagen i etterkant.

Stortingsrepresentant Sveinung Rotevatn (V) opplevde telefonen som sint.

Professorene Per Lgreid og Eivind Smith er s hflige at de ikke vil si hvordan de opplevde telefonpraten.

Professor Peggy Brnn p Handelshyskolen BI er derimot svrt direkte om Slottets kommunikasjonsstrategi: 

- Strategien betyr at de ser angrep som beste forsvar i mtet med kritisk journalistikk og fagfolk. Den gr blant annet ut p forske pvirke faglig ekspertise og andre som uttaler seg slik at de endrer mening, sier hun.

Kommunikasjonsjefen selv bedyrer at hun bare ville forsikre seg om at de som ble intervjuet ble "presentert for hele bildet". 


Slik vil vi se kong Harald, den folkelige monarken som inspiserer skadene p Rovde p Sunnmre etter nyttrsorkanen i 1992. Foto Scanpix.


Jeg har tidligere argumentert for det politiske standpunktet "situasjonsbestemt monarkist" i kongedebatten. Det tror jeg det er mange nordmenn som er.

FIKK DU MED DEG DENNE? Gratulerer med 80-rsdagen, kong Harald!

Vi vil gjerne ha kongedmme s lenge kongen fortsetter vre vr mann. S lenge han og dronningen og kronprinsfamilien fortsetter representere oss p beste mte, og s lenge de klarer den vanskelige balansegangen mellom vre opphyd kongelige og nkternt folkelige.

Srlig elsker vi kongen vr nr han for eksempel reiser til Nordvestlandet for mte vanlige mennesker og rusle rundt med grnne slagstvler og litt for kort boblejakke etter en dramatisk nyttrsorkan.

Men en slik folkets mann tler bli sett i kortene. En slik folkekonge tler at norske medier driver vanlig journalistikk for finne ut hvordan Slottet skjtter eiendommene sine, og hva pengene vre gr til.

Og en slik konge trenger ikke et overivrig hoff som forsker seg med klnete hersketeknikker for pvirke hva eksperter eller vanlige folk skal mene. Det kan tvert om virke mot sin hensikt.

I kongedmmet Norge er ytringsfriheten nedfelt i Grunnloven. Her vil vi gjerne ha pen og fri debatt om alle de viktigste samfunnsinstitusjonene vre.

Herunder ogs Slottet 

Ikke la deg lure p Kvinnedagen

Kvinnedagen
Kommunistiske kvinner demonstrerer
8. mars 1962
8. mars 1962 i Oslo: Politiet ga Norsk kvinneforbund tillatelse til g i tog med maks 15 deltakere - forutsatt at alle holdt seg p fortauet. Foto: Arbeidsbevegelsens arkiv.


Det er den internasjonale Kvinnedagen, og i r som i fjor og tidligere r vil mange komme ut med meldingen om at dagen er fullstendig overfldig - for kvinnekampen er jo allerede vunnet! Ikke la deg lure. 

Det er liten tvil om at vi her i Norge og Skandinavia lever i de mest likestilte samfunnene i verden. Juridisk er likestillingen sikret p nr sagt alle felt, og ogs p sosiale omrder vil norske kvinner skre svrt hyt. 

LES OGS: 7 gode sitater av kvinner

Likevel er det lett finne skjevheter: 

  • Nesten 2 av 3 ledere i arbeidslivet er menn, og menn tjener i snitt 15 prosent mer enn sine kvinnelige kolleger.
  • Kvinner gjr fremdeles omlag dobbelt s mye husarbeid som menn, og det er fortsatt vanskelig for mange menn ta full pappapermisjon.
  • Stigende seksuell trakassering i yngre rsklasser, ofte kamuflert som "uskyldig moro", sist eksemplifisert med russelten fra Bergen med de festlige linjene "Si meg hvor mye m jeg betale for f no' fitte her", for ikke snakke om "Er du 13, er du med. Nr du suger, s g ned". 
  • Tvangsekteskap, kjnnslemlestelse og  reskultur i innvandrermiljene.

Srlig det siste har vrt et forsmt omrde blant norske feminister, mye p grunn av den velkjente berringsangsten overfor alt som kan tenkes "krenke" religise minoriteter. Her er det srlig grunn til heie fram Shabana Rehman Gaarder og de andre kvinnene i SeFF (Sekulr Feministisk Front), som for en mned siden varslet kt kamp mot den patriarkalske reskulturen i et intervju i Nettavisen.


SEKULR FEMINISTISK FRONT (SeFF):  Bak: Anita Farzaneh, Ingalill Sandal, Tone Grebstad.Foran: Atefeh Moradi, Shabana Rehman Gaarder og sl Manouchehri. Foto: Guro Holmene, Nettavisen.

 

Men s skal vi ikke glemme at kjnnskampen ogs gr andre veien. Det finnes eksempler der det er gutter eller menn som sliter:

  • Det er flere gutter enn jenter som sliter p skolen. Mye tyder p at den norske grunnskolen er overfeminisert, og at undervisningen favoriserer jentene. Ogs p videregende er det guttene som dropper ut.
  • Mange barnefordelingssaker etter skilsmisser er en skam. Flotte familiefedre kan plutselig st nesten uten rettigheter, og det fins flere eksempler p at menn ogs etter medhold i opprivende rettssaker str makteslse i forhold til barna.
  • Det er fortsatt menn som har de farligste yrkene, og den laveste levealderen - ofte p grunn av stress eller overbelastninger.

Men selv om du er mann og fler deg urettferdig behandlet p ett av disse omrdene: Ikke la deg lure til tro at det er fordi kvinner ikke er undertrykt, eller at det ikke lenger er skjevheter mellom kjnnene i vrt likestilte samfunn.

Her er nok ta tak i, for begge kjnn - og vi klarer det antakelig best sammen. 

Gratulerer med dagen!

Utsetter kampen mot falske nyheter

Oslo 20170307.
Mediemangfoldsutvalget. Kulturminister Linda Hofstad Helleland og utvalgsleder Knut Olav ms under presentasjonen. Mediemangfoldsutvalget leverer sin NOU: Det norske mediemangfoldet ? En styrket mediepolitikk for borgerne.
Utvalgsleder Knut Olav ms presenterte hovedpoenger fra utredningen, og overleverte denne til kulturminister Linda Hofstad Helleland.
Foto: Lise serud / NTB scanpix
Utvalgsleder Knut Olav ms sammen med statsrd Linda Hofstad Helleland (H). Foto Scanpix.

I formiddag overleverte det skalte Mediemangfoldsutvalget sin rapport til kulturminister Linda Hofstad Helleland. Herfra gr rapporten rett ut i et stort politisk sort hull.

Det eneste som er sikkert med utvalgets innstilling er nemlig at kulturministeren og resten av den sittende regjeringen ikke rekker gjre noe som helst med den fr valget til hsten. Hva som skjer etterp, er det ingen som vet. 

De politiske realitetene str dermed i sterk kontrast til de politiske godordene som fulgte rapporten "Det norske mediemangfoldet" da den ble lagt fram i formiddag. Selv hevdet Helleland at det beste forsvaret mot falske nyheter er gode medier som bde er etterrettelige og har midler til effektiv kvalitetskontroll.

Ogs utvalgsleder Knut Olav ms fortalte om et visst press under arbeidet med rapporten, der den alvorlige situasjonen for norske medier - med stadig nye nedskjringer og kutt - nrmest utviklet seg "fra mte til mte". 

- Det haster, var den klare beskjeden fra utvalget.

Men noen hasteprosess legger departementet ikke opp til:

Frst skal NOU'en med undertittel "En styrket mediepolitikk for borgerne" ut p tre mneders hring. Nr hringen er over tar stortingsrepresentantene sommerferie, og s er det valgkamp. Og, som ett av utvalgsmedlemmene ppekte, det er svrt f eksempler p at en ny regjering klarer stable p beina en stortingsmelding i lpet av det frste ret. Realistisk kommer derfor kanskje ikke mediepolitikken p Stortingets dagsorden fr vinteren 2019.

Nrmere 120 mediefolk var mtt fram for se nrmere p sin egen framtid.  

 

Det er synd, for mange av forslagene kan ha muligheter for sanke flertall ogs p Stortinget:  

Det strste grepet er forslaget om innfre fritak for arbeidsgiveravgift, et tiltak som vil koste 500-600 millioner - og som uten tvil vil styrke alle norske medier i konkurransen mot nullskattebetalende utenlandske selskaper som Google og Facebook.

Dette skal delvis kompenseres med justeringer av produksjonssttten, selv om det ikke p noen mte er snakk om noen "massakre" for de skalte meningsbrende avisene Klassekampen, Dagsavisen, Nationen eller Vrt Land. Her er utvalget tvert om svrt forsiktige, noe som kanskje er hovedrsaken til at utvalget kunne legge fram en enstemmig innstilling. 


Knut Olav ms varslet ingen revolusjon verken for Klassekampen-redaktr Bjrgulv Braanen eller Aftenposten-redaktr Harald Stanghelle. Foto: Scanpix
 

Mer nytenkende har utvalget vrt nr det vil gjre NRK til en uavhengig stiftelse. Dette, sammen med ny finansieringsmodell, vil kunne gjre statskringkastingen mer uavhengig av makthaverne og sittende regjeringer.

I tillegg foreslr utvalget tre nye tilskuddsordninger: 

Frst en pott p 30 millioner kroner til innovasjonsprosjekter, deretter 20 millioner til "samfunnsviktig journalistikk" - og s 20 millioner til nyhetsmedier som er gratis. 

Men ingenting av dette vil vi alts se noe til fr tidligst om et par r.

Riktig nok foreligger det en mulighet for at regjeringen kan nappe ut enkelttiltak, for eksempel forslaget om null-arbeidsgiveravgift eller forslaget om gjre NRK til stiftelse, og kjre dem gjennom som enkeltsaker i Stortinget. Men slik handlekraft fra en avtroppende kulturminister er det ingen som venter.

I mellomtida kan jo vi i mediene fortsette krangelen om hva som er falske nyheter eller ikke. 

 

Merknad: Sjefredaktr Gunnar Stavrum i Nettavisen har vrt medlem av utvalget ledet av Fritt Ord-direktr Knut Olav ms. Det har ogs NRK-sjef Thor Gjermund Eriksen, TV 2-sjef Olav T. Sandnes, direktr Randi grey i Mediebedriftenes Landsforening, styreleder Ivar Rusdal i Nordsj Media, redaktr/daglig leder i B Blad Hilde Eika Nesje, sivilkonom og dr. oecon Ellen Altenborg og professor i medievitenskap Hallvard Moe.