hits

mars 2016

Journalister uten troverdighet

Journalister har allerede troverdighet p linje med bruktbilselgere. Er det ndvendig trekke den ytterligere ned?


- Troverdighet er ikke noe du kan dytte p folk, mener Kjersti Lken Stavrum.
 

Slik kan man formulere sprsmlet, etter et mte tidligere i dag om content marketing og sponsing av journalistikken i regi av presseorganisasjonene. Mest oppsiktsvekkende var kanskje en helt ny ydmykhet fra "verstingen" VG.

Verstingen VG?

Her jeg sitter i Nettavisen singler det n selvflgelig i alle glasshusvegger. Tidligere var det Nettavisen som var "verstingen" p content marketing i Norge. I forfjor fikk vi kritikk av PFU to ganger, p grunn av for drlig merket skille mellom innholdsmarkedsfring og uavhengig journalistikk.

Men vi har tatt lrdom av PFUs innvendinger. Og jeg vger n pstanden at Nettavisen er blant de ryddigste i klassen p omrdet. Poenget er at du som leser skal se tydelig forskjell hva som er markedsfring og hva som er journalistikk. Og at det er vanntette skott mellom markedsavdelingen og redaksjonen.

Derfor er det jo med en viss skadefryd vi har sett andre "nye" aktrer snuble rundt i dette uoversiktlige landskapet, og til dels har gtt mye lenger enn Nettavisen noen gang har gjort.

(teksten fortsetter under bildet)

Hvordan journalistikken skal finansieres er et brennbart sprsml for norske presseorganisasjoner.

 

Og mens sjefredaktr Torry Pedersen tidligere har vrt tildels hy og mrk i forhold til domfellelser i PFU, og ogs i overkant verdensvant i sine henvisninger til The Guardian og New York Times, var det i dag andre toner fra en ydmyk nyhetsredaktr Gard Steiro.

- Jo, vi er bekymret for at det kan skade troverdigheten. Jo, vi ser at begrepsbruken har vrt uryddig, medgikk han.

En av dem som kjrte relativt hardt ut, var generalsekretr Kjersti Lken Stavrum i Norsk Presseforbund. Hun viste til at f. eks Aftonbladet i Sverige n avslutter sitt samarbeid med Telia, et liknende samarbeid som VG her hjemme har gende med Rema 1000 under navnet "VG Familieliv".

- Troverdighet er ikke noe du kan dytte p folk. Leserne er ikke dumme, og mange norske medier distanserer seg litt fra VG n. VG viser til Guardian hele tida, men ogs de har strammet opp. Det kan bli veldig kostbart tjene korte penger, ppekte hun.

Men s er begrepene fremdeles noks uklare. For eksempel forsker pressen bde i Norge og internasjonalt  skille skarpt mellom "sponsing" og "reklame":

  • Supported by/sponset av - betyr at sponsoren betaler, men har ikke noen innvirkning p det redaksjonelle innholdet (for eksempel som i Sverige, der Telia betalte for journalistikk rundt det "Digitala livet".)
  • Paid content/content marketing/annonsrinnhold - betyr at annonsren selv eller egne avdelinger i mediehuset lager innholdet (f. eks Nettavisens "Reisetips")

Men overfor dette forsket p klargjring slo forbrukerombud Gry Nergrd kontant i bordet med markedsfringsloven, som overhodet ikke skiller mellom disse begrepene.

- Og ikke bare er begrepene uinteressant for lovverket, det er ogs helt umulig for den vanlige leser skjnne forskjellen, hevdet hun.

Jeg tror at sponset innhold vil bane seg vei inn i journalistikken enten vi liker det eller ikke. Finansieringsmodellen til store mediekonsern som Schibsted og Amedia er i krise, og for eksempel Nettavisen - som m klare oss uten noe som helst i pressesttte eller momsfritak - er avhengig av skaffe alle inntekter p egenhnd.

Det skal vi gjre i konkurranse mot internasjonale giganter som Facebook og Google, som til alt overml ikke betaler en eneste krone i skatt.

Men troverdigheten er helt avgjrende. Journalister uten troverdighet er ingenting. Og da er vi helt avhengig av finne modeller som sikrer den redaksjonelle uavhengigheten. Her er Vr varsom-plakatens pbud om at "Skjult reklame er uforenlig med god presseskikk (2.8) og "Vis penhet om bakenforliggende forhold" (2.3) helt vesentlige.

Samtidig, om vi skal finne nye modeller, er vi ndt til kunne prve oss frem. Det vil nok bde VG og Nettavisen fortsette med. 

 

NB: Kjersti Lken Stavrum er gift med sjefredaktr Gunnar Stavrum i Nettavisen.

 

 

 

 

 

Frikjent for vaksinetittel

Nettavisen ble i dag frikjent i Pressens faglige utvalg (PFU) for en unyaktig tittel om sammenhengen mellom vaksine og MS. Nettavisen har allerede innrmmet feilen, og rettet den opp.

 


Faksimile av artikkelen med korrekt tittel. Faksimile: Journalisten.
 

Saken er prinsipielt interessant, og er ogs omtalt av fagbladet Journalisten.

Det var i november i fjor vi publiserte en artikkel med tittel "Fikk MS av barnevaksine - fr erstatning".

Artikkelen handler om at en mann som utviklet Multippel sklerose (MS) f dager etter at han som 16 ring ble vaksinert, fikk tilkjent erstatning av Hyesterett. Dommerne fant at det var et visst forskningsmessig belegg for at MMR-vaksinen i svrt sjeldne tilfeller kunne utlse MS hos unge mennesker.

Hyesterett slo alts ikke fast at vaksinen frte til MS, men at den kunne fre til MS. Dette kom tydelig fram i artikkelen, hvor det ogs kommer fram at mannen fikk erstatning fordi staten ikke kunne godtgjre at en annen rsak var mer sannsynlig.

En presis tittel skulle dermed vre "Fikk MS etter barnevaksine - fr erstatning".

En noks klassisk feil, alts, der tittelen kan ha blitt dratt lenger enn det er hold for av desken - og som i dette tilfellet gr rett inn i den betente vaksinestriden.

Her er det svrt sterke flelser i sving, og Nettavisen ble sporenstreks klaget inn for PFU av en vanlig leser. Han hevdet med rette at tittelen gikk for langt, og at Hyesterett ikke hadde funnet "beviser for eller har uttalt at vaksinen gir MS".

Det som kan gi lrdom for andre vanlige lesere, er at klageren glemte si noe til Nettavisen om det upresise tittelen. Som vi skriver i tilsvaret til PFU:

"I vrt arbeid gjr vi strre og mindre feil hver eneste dag. Det er ikke mulig engang forske dekke en fragmentert virkelighet og hverdag i menneskenes liv uten gjre feil. Hadde vr journalist, vre redigerere eller vre redaktrer blitt gjort oppmerksomme p den n innklagede tittelen, hadde vi naturligvis vurdert innvendingene med en gang".

Nettavisen er nemlig ikke noen "vaksinemotstander"-avis, og har ingen interesse av "dra" tittelen hit eller dit. Med en gang vi ble gjort oppmerksom p feilen gjennom PFU, rettet vi opp feilen.

Dette fikk vi ros for av utvalget:

- Nettavisen skal ha for at de gjr det som presseetikken sier at de skal gjre, nemlig at nr de blir oppmerksom p en unyaktighet i tittelen, s endrer de den, sa utvalgsleder Alf Bjarne Johnsen.

Ogs Camilla Serck-Hanssen hengte seg p:

- Jeg m ogs si at jeg er enig med Nettavisen, jeg synes det er litt rart at klager ikke har tatt kontakt med avisen. Det virker helt undvendig komme til oss med en gang.

Det var utvalgsmedlem Reidun Frde uenig i:

- Jeg synes det er flott at en vanlig leser bruker oss slik, selv om jeg ikke er uenig i vr konklusjon.

S kan du si at Nettavisen ikke burde gjort feilen i utgangspunktet, og det er jeg enig i. Men gjre en feil er heldigvis ikke nok til ha utvist "drlig presseskikk".

Moralen er alts: Oppdager du noe feil i Nettavisen eller andre norske medier, s si fra med en gang.

Da er det vr plikt srge for at "Feilaktige opplysninger skal rettes opp og eventuelt beklages snarest mulig" (Vr varsom-plakaten 4.13.) 

 

 

 

Sutrende terrorist med grandiost selvbilde

I dag fikk den selvutnevnte generalsekretren i partiet Nordisk stat - forkortet NS Norge - forklare seg for retten i Skien fengsel. Forklaringen var en blanding av legitime klager p soningsforholdene, grandiose tanker om seg selv - og latterlig sutring.


Anders Behring Breivik med sin forklaring i hnden. Foto se Liserud, Scanpix.

 

Mandag skrev jeg i bloggen Derfor vil vi vise bilder av terroristen at saken rundt Anders Behring Breivik har offentlig interesse, fordi den kan si noe om soningsforholdene for fanger i norske fengsler.

Jeg fikk delvis rett. I alle fall har vi ftt vite mer om hvilke forhold terroristen har sonet under.

Les ogs: Egentlig burde vel terroristen sture litt MER

Les ogs: Nazihilsen til sine venner

I forklaringen i dag klaget han blant annet over 885 nakenransakinger, hovedsakelig den frste tida p Ila. I Skien i 2016 har han bare blitt nakenransaket fem ganger.

Han klaget over den skalte "gripemanveren" han ble utsatt for p Ila hver gang han skulle bytte eller forlate en celle. Da mtte han stikke begge hendene ut gjennom luka, hvorp han ble pfrt hndjern. Deretter mtte han flge trippende etter dra som et "vedheng" mens den ble pnet. Dette oppfattet han som ydmykende og krenkende, og gjorde at han flere ganger ikke benyttet seg av retten til lufting eller samtaler med helsepersonell eller ansatte.

Han fortalte om den frste soningstida, da det ble gjennomfrt cellekontroll hvert 40. minutt, ogs om natta. Da ble det rettet en lommelykt inn gjennom luka, og betjenten ropte: lever du, lever du? S mtte han riste p en fot eller liknende for vise at han var i live. Hvis ikke, mtte han opp og st.

Han nyanserte den idylliske fortellingen fra Skien om at han er med og lager egen mat sammen med de ansatte i fengselet. Terroristen hevdet at det bestr i at han har ftt trykke p knappen p en eggkoker en gang, og puttet en frossenpizza i ovnen en gang.

Og ikke minst klaget han p brevkontrollen og besksforbudet, og at han stadig m sitte bak en glassvegg under samtaler med helsepersonell og profesjonelle besksvenner.

Dette er legitime klager som retten nok vil ta stilling til.

Etter min mening er de fleste sikkerhetstiltakene lett forst, nettopp fordi de er sikkerhetstiltak. Srlig er det lett forst behovet for hindre at han skal opprette kontakt med meningsfeller andre steder i Europa.

I den grad retten br endre p noen av vilkrene i soningen, er dersom de mer gir uttrykk for "hevn" enn legitim straff.

(teksten fortsetter under bildet)


Etter pausen forklarte terroristen til dommer Helen Andens Sekulic at han er blitt odinist. Foto se Liserud, Scanpix.

 

Men ogs under Breiviks forklaring i mars 2016 dukker sprsmlet opp, om mannen virkelig er ved sine fulle fem.

Han har fremdeles grandiose tanker om seg selv. Han mener at ingen andre ville overlevd den behandlingen han har ftt i fengselet. Han sammenlikner seg selv med Nelson Mandela, siden ogs han p et tidspunkt var selverklrt terrorist. Han erklrer stolt at ingen kjenner Adolf Hitlers bok Min kamp bedre enn han.

Og dagens nasjonalsosialister i Europa har det verre enn jdene i Tyskland p 30-tallet. Hans sak er rett og slett den alvorligste tortursaken i Europa siden andre verdenskrig. Intet mindre.

Denne siste pstanden blir rett og slett komisk sett i lys av hans pflgende sutring over pappbestikk og plastkopper og kald kaffe. Flere ganger har han dessuten mttet spise de billigste rettene fra Fjordland, forteller han, noen ganger den samme retten to dager etter hverandre. Alle p Oslo vest skjnner at det er verre enn vanntortur, legger han til i et forsk p vre morsom. Tenk det.

Mot slutten av forklaringen i formiddag kom det ogs fram at han er odinist, det vil si tilhenger av Odin og den gamle nordiske satroen.

Da vil han jo kanskje etter hvert komme til Valhall. Vi fr g ut fra at de verken har Fjordland, kald kaffe eller plastbestikk der.

 

 

 

Egentlig burde vel terroristen sture litt MER

Hva er det egentlig terroristen innbiller seg - at han skal sitte p pen anstalt p Basty sammen med hyggelige medfanger p fredagskvelden se p Nytt p nytt?


Terroristen viser ingen tegn til anger. Ingen tegn til erkjennelse av hva han har gjort. Foto: se Liserud, Scanpix.


Slik ordla han seg IKKE, advokat Marius Emberland ved Regjeringsadvokatens kontor, da han begrunnet hvorfor sksmlet som Anders Behring Breivik har anlagt mot staten er grunnlst og m avvises. Men meningen hans er noenlunde den samme:

- Det er ubehagelig, og det skal vre ubehagelig, sone en langvarig straff. Det er meningen. Og det er Kriminalomsorgens oppgave srge for at straffen gjennomfres, sa han.

Og her er vi jo ved kjernen i rettssaken som denne uka pgr i fengselet i Skien. Hvor gr skillet mellom legitim straff og umenneskelig og nedverdigende behandling?

Les ogs: Nazihilsen til sine venner

Les ogs: Derfor vil vi vise ferske bilder av terroristen

Tidligere i formiddag frskte terroristens advokat ystein Storrvik vise at  det er det siste som er tilfelle. Etter pausen er det Emberstad som har lagt  premissene:

- Saksker har vist at han kan planlegge grusomme og spektakulre voldshandlinger over lang tid. Han mener at mlet helliger alle midler. Breivik er kort og godt en svrt farlig mann. Dette er bakgrunnen for at han soner sin straff p avdeling for srlig hyt sikkerhetsniv. Noe annet ville vrt oppsiktsvekkende.

Emberland viser til at i en sivilsak er det saksker som har bevisbyrden. Likevel gr han systematisk gjennom vilkrene Breivik soner under:

(teksten fortsetter under bildet) 


Fr rettssaken startet hilser terroristen p statens prosessfullmektig, advokat Marius Emberland ved regjeringsadvokatens kontor. Foto: se Liserud, Scanpix.
 

Bde p Ila og i Skien har terroristen hatt opptil tre celler bevege seg p. Han beveger seg fritt uten hndjern inne p cellene. Han har tilgang til modifisert pc, og har hatt telefonsamtaler med en venninne. Han har esk av ekstrern samtalepartner hver 14. dag. I tillegg samtaler med voktere, sykepleier og psykiater

Etter eget nske har han begynt p bachelor i statsvitenskap. I desember 2015 tok han to eksamener. I mai 2016 skal han ta en examen philosophicum.

Han har selv avsltt ha kontakt med familie og venner som ikke sttter hans ideologi. Til gjengjeld har kriminalomsorgen foresltt to besksvenner fra Rde Kors. Det var han ikke interessert i, fordi Rde Kors har forbindelser til regjeringen som styrer landet.

Han har avsltt deltakelse i innebandy med ansatte, han er mer interessert i en spillkonsoll. Enkelte monteringsoppgaver er under hans verdighet, men han godtok besk av en prest med gave til jul. Da var han med bygge pepperkakehus.

Ja, han er blitt nakenvisitert flere ganger, av sikkerhetsgrunner. Og han er ilagt streng brev- og beskskontroll - noe advokat Adele Mestad hos regjeringsadvokaten gr grundig gjennom seinere p dagen.

Det mest drepende ved Emberlands gjennomgang er nr han leser hyt fra ulike rapporter.

Dette er enten offisielle rapporter fra fengslet, eller journalrapporter fra sykepleiere, voktere og pysikatere som har snakket med ham.

Her kommer det fram at det i liten grad kommer fram tegn p isolasjonsskader.

Tvert om forteller terroristen ofte at han har det fint. Srlig i Skien er han overrasket over hvor bra han har det.

Riktig nok rister ABB intenst p hodet mens Emberland leser hyt fra rapportene, hvor det stort sett skrives at fangen er frisk, i god form, og i godt humr.

P ett tidspunkt p Ila skrives det at han er blitt mer "glemsk", men det gr over.

Seinere forteller Breivik selv i rapportene at han er redd for f skader. Han klager over "isolasjonshodepine". Dette oppleves som en hette over hodet, og det hjelper ikke med medikamenter. Men i desember forteller han at dette er bedret, og at han n klarer konsentrere seg om eksamensoppgavene.

I en av journalene er det refert en samtale der terroristen beskriver nrmere skadene han er redd for. Han har opplevd nedstemthet og manglende motivasjon. Han blir spurt om det sture er en riktig beskrivelse. Ja, det er det. Han er redd for  sture.

Da stopper jeg opp, og stusser. Jaha - Anders Behring Breivik er redd for bli sittende og sture.

"Alminnelig rettsflelse" er et vanskelig begrep. Det blir ofte brukt som et skjnn over hvordan folk flest oppfatter en dom. Er dommen i trd med sunt bondevett, hva vi synes er rett og rimelig?

Etter ha hrt p begge innledningsprosedyrene er min forstelse av "alminnelig rettsflelse" at terroristens soningsforhold er rimelige, ja at han kanskje til og med har det i overkant bra nok.

Han viser ingen tegn til anger. Ingen tegn til erkjennelse av hva han har gjort. Og selvsagt - i trd med rettsstatens prinsipper skal vi vre forsiktig med komme med konklusjoner fr dommen er falt. Etter frste dag er det likevel fristende si:

Egentlig burde vel terroristen sture litt mer.

 

 

 

 

Nazihilsen til sine venner

Rolig kommer terroristen inn i salen, ser uttrykkslst utover de vel 60 tilhrerne i Skien fengsel og retter ut armen til nazihilsen med flat hnd.

 


Kanskje er det denne hilsenen til sine tilhengere som er hele hensikten med rettssaken. Foto: Lise serud/Scanpix

Deretter setter han seg ned mellom sine to advokater ystein Storrvik og Mona Danielsen.

Og allerede her vekkes mistanken om at det er nettopp dette som er selve hensikten med terroristens sksmlet mot staten. Ikke vinne fram, men f vist sine obskure tilhengere der ute at han fremdeles kan regnes med.

Ogs denne gangen er han ulastelig antrukket - i mrk dress med kneppet jakke, hvit skjorte og slips.Terroristen ser av og til uttrykkslst ut over salen, men stort sett ser han ned i papirene sine. Blar om av og til. Samme uanfektede ansiktsuttrykk. Trekker ikke en mine.

Bare hret er synlig annerledes. N er han glattbarbert p hodet, som en skinhead. Slankere - men ikke i betydning drlig form eller forfatning.

LES OGS: Egentlig burde vel terroristen sture litt mer

LES OGS: Derfor vil vi vise ferske bilder av terroristen

Terroristens advokat gr i gang med sin halvannen times lange prosedyre. Tidlig styrkes mistanken. Tidlig gjr Storrvik det klart at det er helheten i det han skal si som gir pekepinn om nedverdigende og umenneskelig behandling av hans klient. Det er summen - alts ikke enkelthendelsene i seg selv - og det faktum at han antakelig aldri kommer til bli sluppet ut.

S fr vi hre om den nedverdigende behandlingen: At han i perioder er blitt utsatt for nakenransaking, ogs av kvinnelige betjenter. At han fremdeles blir satt i hndjern. At det noen ganger er blitt gjennomfrt nattkontroller av cellen hans.

Og den umenneskelige behandlingen - som i det store og hele dreier seg om isolasjon. At han ikke fr ha kontakt med medfanger. At hans klient ikke kan inng reelle menneskelige relasjoner, fordi alle han treffer, bde fangevoktere og advokater, prest og besksvenn, er profesjonelle aktrer - med sine etiske retningslinjer. Og at alle andre beskende m snakke gjennom en glassvegg.

Ingen grove eksempler. Bare denne summen av tiltak som p sikt vil kunne gi skader.

Jeg synes det er betryggende at rettsstaten Norge tar sksmlet fra ABB p alvor. Ogs en forhatt terrorist har rett til f sin sak prvet, men ogs etter at Storrvik er ferdig med sin prosedyre sitter mistanken igjen.

Mistanken om at verken Breivik eller hans advokat egentlig tror p at dette sksmlet kommer til fre fram. Og at det kanskje ikke har vrt terroristens primre hensikt heller.

Fra cella har Anders Behring Breivik skrevet flere brev til norske redaktrer. Her kommer det blant annet fram at han n ser p seg selv som nasjonalsosialist - eller nazist.

Vi vet at han rundt omkring i verden, srlig i st-Europa, har sm eller strre grupper av tilhengerere. Det er faktisk noen der ute som applauder udden i Regjeringskvartalet og p Utya. Disse har n ftt et livstegn fra sin store helt. De ser at han lever og "fungerer" enda.

Dette er kanskje prisen vi m betale for et fungerende rettssamfunn. Like fullt: som representant for medie-Norge sitter jeg igjen med en rliten flelse av ha blitt brukt.

 

(Denne bloggen er skrevet tirsdag formiddag, p bakgrunn av advokat ystein Storrviks innledningsforedrag.)

 

Derfor vil vi vise ferske bilder av Breivik

I morgen pner den sivile rettssaken som massedrapsdmte Anders Behring Breivik har anlagt mot den norske stat.


Advokat Geir Lippestad er ferdig med Anders Behring Breivik. Den norske offentligheten er det ikke. Arkivfoto: Paul Weaver/Nettavisen.


Over 40 journalister vil vre til stede i fengselet i Skien, der tingretten vil bli satt i morgen kl 09.00. I tillegg vil over 80 pressefolk flge saken direkte overfrt p storskjerm til Tinghuset i Oslo.

Medieinteressen er med andre ord enorm, ogs fra utenlandske medier. I Skien vil alle de strste norske og nordiske mediene vre p plass, sammen med internasjonale nyhetsbyrer som AFP, Reuters og Associated Press (AP). I Oslo sitter blant andre New York Times, Wall Street Journal, Deutche Welle og CNN.

Rettssaken stiller mediene overfor en rekke etiske dilemmaer.

P den ene siden er det frste gang offentligheten fr se Breivik etter at dommen falt i rettssaken mot ham i 2012. Han pstr at isolasjonen han blir utsatt for i fengslet er likne med tortur. Det har selvsagt interesse. Ogs fordi det kan bidra til belyse isolasjon i norske fengsler generelt.

Norge har pviselig en rekke fanger som sitter under har langt verre vilkr enn Breivik. Her har Norge flere ganger ftt kritikk fra menneskerettsdomstolen i Strasbourg.

P den andre siden str hensynet til de prrende, som gjerne vil slippe bli mtt av monsteret som tok fra dem deres nrmeste hver gang de pner en nettside eller slr p tv. Det hensynet gjelder fortsatt, selv om det har gtt fem r.

- De etterlatte ville helst at navnet Behring Breivik ikke fantes, at det var vekk. At vi aldri mer skulle f hre om mannen, sa prosti-diakon Eiliv Erikstein i Vest-Telemark til NRK nylig. Han har hatt tett kontakt med flere foreldre som mistet barn p Utya.

Dette er lett forst. Likevel har Norge en rettspleietradisjon og en medieoffentlighet som er annerledes enn i mange andre land.

I 1993 eksploderte for eksempel bomben i World Trade Center i New York. 1.000 mennesker ble skadd, og seks mennesker omkom. Gjerningsmannen Ramzi Yousef ble dmt til 240 rs fengsel for terrorhandlingen. I tillegg bestemte dommeren at soningen skulle skje i fullstendig ensomhet, for at ingen skulle bli inspirert av Yousefs politiske tanker og ideer.

Slike dommer gir vi ikke i Norge. Mens amerikanere flest bare kan gi blaffen i Yousefs videre skjebne, vil Anders Behring Breivik fortsette plage oss med sin eksistens.

P den ene siden nsker vi at fyren skal rtne i et fangehull resten av livet. P den andre siden nsker vi vre del av et samfunn som behandler forbrytere - ogs massemordere - ut fra andre tanker enn bare hevn.

For Nettavisens del er konklusjonen i akkurat denne saken en slags gyllen middelvei. Det betyr at vi i likhet med de fleste norske medier vil vi dekke saken med den tyngde og oppmerksomhet den krever.

Det betyr ogs at vi, i den grad det kreves av nyhetsdekningen, kommer til publisere ferske bilder av terroristen.

Hvordan han ser ut i dag etter fem rs soning er direkte relatert til hans pstand om langvarig tortur. Ikke  vise bilder ville etter min vurdering vre holde tilbake viktig informasjon overfor offentligheten og overfor deg som leser.

Samtidig kommer vi til vise forsiktighet. Bde for ikke  pfre de prrende undvendige belastninger, men ogs for at rettssaken ikke skal bli en propagandakanal for massemorderens skrudde ideer.

 

Men hvordan vil Janteloven ta imot Riise?

I dag kan avgjrelsen komme, og i utgangspunktet kan det bli reneste solskinnshistorien:


Aalesund og norsk fotball trenger en profil som John Arne Riise. Foto: Scanpix.
 

Mannen med flest landskamper for Norge kommer lpende ut p Color Line Stadion. Her blir han hilst jublende velkommen av Stormen og resten av et feststemt Aalesund-publikum.

Etter noen heftige lp og en lissepasning fra lillebror Bjrn Helge scorer John Arne Riise sitt frste seiersml i Tippeligaen. Fotballspilleren som str p sokkel utenfor stadion har materialisert seg inne p gressbanen. Historien er blitt sann. Jubelen fra hjemmelaget og hjembyen hres fra Geiranger til Runde.

Deretter bare gjentar det seg kamp etter kamp: Den tidligere s omstridte proffspilleren p Monaco og Liverpool er blitt selveste Redningsmannen. Han lper Aalesund inn mot verste del av tabellen. Han lper Aalesund mot cupfinalen. Deretter lper han inn i historien som lesunds strste fotballspiller gjennom tidene.

Og noen smbygder er jo slik at de reiser til Gardermoen alle mann alle for ta imot langrennslperen som kommer hjem fra OL med to gull og en bronse.

Men norske kystbyer er ikke ndvendigvis slik. lesund er ikke ndvendigvis slik.

Riktig nok str John Arne p sokkel utenfor stadion nedenfor blokkene i Nrvegata. Men den er ikke av ham. Han var bare modell. Dessuten liker vi ikke mora, blir det sagt langs barkrakkene p Peppermllen og p Posthjrnet. For hun var slik og slik og hun sa det og det. Det gjorde John Arne ogs. Han er visst ikke s god lenger, heller, er det enkelte som har hrt.

Dessuten skal han ikke tro at han er noe.

Jeg tror dette kan bli krevende. Episoden i Holmenkollen nylig, der han mente seg unsket, viser at John Arne Riise kan vre nrtagende. Lokale helter kan bli fristet til  slenge med leppa, og en henrykt norsk sportspresse vil flge intenst med fra sidelinja.

Men samtidig er det jo slikt det blir gode historier ut av. Og Aalesund - og norsk fotball -  trenger srt en profil som kan fyre opp bde poengene og fotballinteressen.

Det begynte med Ivar Morten Normark. Deretter har bde Michael Barrantes og Kjetil Rekdal gjort sitt til lfte Aalesund dit alle lesundere mener at klubben hrer hjemme.

Det vil si: Det begynte med John Arne Riise. Uten salget av en 17-ring til Monaco for 18 r siden hadde kanskje Aalesund rotet rundt i Adeccoligaen fremdeles.

Derfor er jeg enig med Davy Wathne:  nekte John Arne Riise  avslutte en eventyrlig fotballkarriere i hjembyen er latterlig, komisk og dobbeltmoralsk.

S kom igjen, no da!

 

 

Er det morsomt sammenlikne Sylvi Listhaug med syfilis?

Humor er vanskelig. Det viser ikke minst debatten som ble reist i Kringkastingsrdet i formiddag, om satiriker Jrgen Strickerts utfall rundt syfilis og Sylvi Listhaug.


Statsrder m tle det meste. Men  sammenlikne Sylvi Listhaug med syfilis er kanskje over streken? NABilder: Rainer Prang
 

Stridens kjerne er flgende kraftsalve i Salongen i NRK P2 den 9. februar i r:

"Syfilis er alts ikke en fiffig forkortelse av Sylvi Listhaug, navnet til vr nye innvandringsminister. Det er en kjnnssykdom. Og det er jo to helt forskjellige ting ... For det ene er jo en smittsom infeksjon som er relativt enkel behandle i den tidlige fasen, men som ubehandla, i verste fall, og p lang sikt, kan fre til sinnssykdom. Mens det andre som sagt er en kjnnssykdom."

Det var rdsmedlem Elin rjaster som tok opp saken p eget initiativ, og som spurte:

- Er dette morsomt?

- Og hvis det ikke er morsomt, hva er det da?

Sprsmlene kom uforberedt p NRK-ledelsen, som overraskende nok ikke hadde ftt med seg det omtalte innslaget - selv om det for eksempel tidligere er kommentert av Brd Larsen i Civita.

Thor Gjermund Eriksen parerte med at det rett og slett er umulig ta stilling til om det er morsomt eller ikke. Og at om vi skulle ha krav til at enten han eller andre NRK-topper skal synes noe er morsomt, s ville de komme til kort i nesten alle humorinnslag.

Mens tidligere Trondheims-ordfrer Marvin Wiseth (H) var ganske klar:

- Etter min mening er dette s drlig satire at det mister satirens makt. Jeg synes ikke det er morsomt. Ogs p en bygdafest p Selbu ville dette bli ansett som upassende, sa Wiseth - og ble ansett som morsom av resten av rdet p akkurat det punktet.

Tidligere Troms-ordfrer Johan Hjorth (H), derimot, var ikke helt fremmed for denne type humor:

- Om dette er morsomt, er faktisk umulig svare p. Vi m ogs forholde oss til at det ikke er kommet inn klager. Personlig, da jeg leste det, s synes jeg at overraskelsesmomentet, at beskrivelsen ikke gjaldt kjnnssykdommen, men alts Listhaug, er morsom. Men, det er helt p grensen til det man, etter min vurdering, kan si.

Det er tredje gang Kringkastingsrdet har Jrgen Strickert som tema, og ogs rdsleder Per Edgar Kokkvold gikk langt i kritisere Salongen og Jrgen Strickert denne gangen. Han mente likevel man m vre veldig forsiktig med sensurere folk som driver med satire.

-  Jeg har i 50 r kjempet for satiren og for det frie ord. Jeg har ogs sagt at Jrgen Strickert m vernes. Men det betyr jo ikke at han ikke kan kritiseres. Og her fler jeg kanskje at det mangler en redaktrhnd.

Elin rjaseter var likevel ikke fornyd, og pekte p at ogs andre humorister i miljet har pekt p at Jrgen Strickert er den eneste satirikeren som ikke opptrer som satiriker, han opptrer som politiker.

- Blir ting satire av at avsenderen pstr at det er satire? spurte hun retorisk, og la til at da skulle hun jammen begynne uttale seg friskere etter hvert. Hun kunne jo bare etterp si at det var satire.

Kringkastingsrdet har tidligere forskt seg med  plegge NRK mer "hyreorientert" satire, men denne gangen stoppet debatten her - uten konklusjon. Det er kanskje klokt.

Hva jeg mener om denne typen satire?

Jeg mener denne typen humor er et godt eksempel der ditt eget politiske ststed i sterk grad pvirker om du synes det er morsomt eller ikke. Tidligere nevnte Brd Larsen gjr i sin blogg tankevelsen  bytte ut Sylvi Listhaug med Lan Marie Nguyen Berg. Han har selvsagt helt rett i at i s fall hadde mediene kokt over av harmdirrende sttteerklringer til Berg.

Fra helt andre folk enn de som n er forarget  p vegne av Listhaug.

Forvrig mener jeg at en statsrd m tle det meste. En byrd ogs.