hits

mars 2014

Elefanten i stortingssalen

Enda en gang har stortingsflertallet sagt nei til forslaget om lobbyregister. Det betyr at heller ikke i framtida skal du som velger f vite hvem som kommer til Stortinget for forske pvirke politikerne i den ene eller andre retning.


Bondelagsleder Nils T. Bjrke - forfatter av stortingsmeldinger.

Presseorganisasjonene er skuffet, og det er lett forst. Ikke bare hadde et slikt register vrt en styrke for demokratiet og den generelle penheten i samfunnet vrt. Det hadde ogs kunnet legge fundamentet for mye god journalistikk:

Den og den organisasjonen har vrt og beskt den og den fra det og det partiet. Hvorfor det? Hva vil de? Hva er p gang?

Det hadde ogs delvis gitt pressen en viss flelse av "kontroll" med PR-byrene og kommunikasjonsrdgiverne som til enhver tid vaker i sivet der viktige beslutninger blir tatt. Bde First House, Geelmuyden.Kiese og Burson-Marsteller er navn som kunne dukket opp i et slikt offentlig lobbyregister.

Eller kanskje ikke.

For bare i begrenset grad er det slik at for eksempel avhopperstatsrd Bjarne Hkon Hanssen fra First House selv tropper opp p Stortinget for forske pvirke sine gamle politikerkolleger. Han og de andre rdgiverne sitter heller i kulissene og trekker i trdene og gir strategiske rd om hvem kundene br treffe og hva de br si.

Det er jo derfor bde Kommunikasjonsforeningen og Komm (bransjeorganisasjonen for kommunikasjonsbyrer) er positiv til et offentlig register: de klarer likevel utmerket godt holde seg utenfor skelyset dersom (den hemmelige) kunden nsker det.

Men det klarer ikke den virkelige elefanten i rommet. Og det er pfallende hvordan partiene har klart unng at noen peker p den.

Eller rettere sagt elefantene. For det er minst tre av dem: Den ene heter LO. Den andre heter NHO. Og den tredje er landbruksorganisasjonene.

Disse er de virkelige lobbyistene i Norge. Fra den rdgrnne regjeringens tid gr det atskillige historier om stortingsmeldinger som ikke bare er pvirket av disse organisasjonene. Men ogs direkte skrevet av dem. Det samme gjelder forslag og innspill i stortingskomiteene.

Hvor mye av Landbruksmeldinga som landbruksminister Lars Peder Brekk sendte ut i desember 2011 som var forfattet av lobbyister er det ingen som vet nyaktig.

Men jeg vger pstanden om i alle fall brorparten av forslagene fra Bondelaget og Bonde- og smbrukarlaget gikk rett inn.

Tilsvarende har LO skrevet hundrevis av avsnitt i stortingsmeldinger for Arbeiderpartiet, p samme mte som NHO n blir en betydelig bidragsyter til kommende meldinger - og til ny politikk for Hyre og Fremskrittspartiet p Stortinget.

Det er dette som er den egentlige rsaken til at bare Venstre, SV og Miljpartiet stemte for lobbyregisteret.

Mens bde Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Hyre og Fremskrittspartiet stemte mot, med henvisning til at det ville vre "tungvint hndtere".

Jeg glemte visst Kristelig Folkeparti. De er selvsagt ogs mot. For kristenfolket er ikke s beskjedne lobbyister, de heller.

Fordelen med dem er at de ikke gr s stille i drene.

#lobbyregister #stortinget #nettavisen

Ingen Snowden bak betalingsmur

- Vi kommer ikke til innfre noen betalingsmur. Etter nye overveielser er vi kommet til at prinsippet om penhet er helt avgjrende for oss. Hadde vi ikke hatt dette prinsippet, ville ikke folk som Edward Snowden kommet til oss, sier David Pemsel i The Guardian.


Edward Snowden ville ikke gtt til The Guardian om de hadde hatt betalingsmur.

David Pemsel er sjef for utviklings- og innovasjonsavdelingen i den britiske kvalitetsavisen The Guardian, og bruker Snowden-saken som eksempel p en type journalistikk somnrmest er avhengig avden nye, digitale penheten.

-De nye generasjonene krever penhet bde nr det gjelder teknologiske lsninger og publisering, mener han.

Som kjent er det The Guardian som har vrt hovedformidleren av lekkasjene fra mannen som i dag fremdeles oppholder seg i eksil et sted i Russland.

Det er ogs Guardian som str fremst i det juridiske bikkjeslagsmletmot britiske og amerikanske myndigheter, som fremdelesforsker kriminalisere mediene som gjorde lekkasjene mulig.

Denne uka arrangeres The Guardian Changing Media Summit 2014 i London. Ett av de sentrale temaene er brennaktuelt ogs for oss her i Norge:

Hvordan skal kvalitetsjournalistikk finansieres i framtida?

Seinest i dag kom nyheten om at Dagens Nringsliv innfrer betalingsmur p mesteparaten av stoffet sitt. Ordningene har ulike navn og fasonger, men tidligere har ogs VG, Dagbladet, Aftenposten og de fleste regionavisene gjort det samme.

Og i debatten her hjemme ligger det et slags merkeligbakteppe om at det bare er de betalte mediene som kan lage journalistikk av hy kvalitet, alts de som tar betalt av leserne i form av abonnement eller lssalg.S tungt er dette teppet dra til side, at det i dag bare er betalte medier som kan motta pressesttte.

Historisk gr det an forst hvorfor det er slik:

De fleste norske aviser ble stiftet for fremme synet til et parti eller en interessegruppe.Flesteparten av de som betalte abonnement delte dette grunnsynet, og var dermedmed og stttet en god sak samtidig som de fikk sin daglige dose godt stoff.

Men hvem har sagt at det trenger vre slik i framtida?

Ingen vil betvile at The Guardian driver solid kvalitetsjournalisitkk p nett. Men den skal alts fortsette vre gratis.

Ogs TheHuffington Post i New York er et "nytt" medium som rokker ved gamle oppfatninger. Huffington eren kraftfull blanding av blogg og journalistikk som inspirererjournalister over hele verden. Ogs denne journalistikkener gratis - for leseren. Menden blir selvsagt finansiert - av annonsrene.

Og hvorfor skal ikkeen miks av meninger og nyheter skape journalistikk som er fullt p hyde med den i de tradisjonelle mediene?

- Vi mter annonsrer som sier at de kunne gtt inn p de strste tv-stasjonene og kjpt millioner av seere. Men det er ikke mange lesere de vil ha, de vil ha engasjerte lesere, sier CEO Jimmy Maymann i Huffington Post.

Haner kritisk tilmyndigheter som i hytidsstemte taler gjerne nsker nyskaping og innovasjon,men som i praksis favoriserergrsdagenslsninger.

Her hjemme er kulturminister Thorhild Widveyallerede i full gang med se pnye ordninger forpressesttten. Departementet snuser ogs p incentiver som kanfremme gravende/underskende journalistikki en tid derde store mediene selv mener de er i en slags betalingskrise.

Vi fr hpe at departementet er p lag med framtida, ikke fortida.

- Jeg vet hvor du bor!



- Google vet hvor jeg bor og hvor jeg jobber. Det vet ikke min lokale avis, sier professor Jeff Jarvis ved CUNY Graduate School of Journalism i New York. Og peker direkte p ett av de mest grunnleggende sprsml i vr moderne medieverden.

For det kanvre truende nr noen kommer bort til deg p gataog forteller deg at de vet hvor du bor. Men paradoksalt nok kan det ogs skape trygghet og tillit.

Nettavisen deltardenne ukap The Guardian Changing Media Summit 2014 i London. Medieledere og forstsegpere fra hele verden mtes for forske forst hvordan mediene vil utvikle seg,og professorens poeng om digitale medier er penbart:

Alle duppedittene og cookiene og appene vi bruker til daglig, gir de store teknologidrevne selskapene som Google eller Amazon enorme menger informasjon om deg og meg som brukere.De vet hvilke ord jeg sker p, og hvilke annonser jeg ser p. De vet hvor jeg bor, og hvor jeg har tenkt meg.

Kombinert med nyaktige opplysninger omhva jeg kjper nr og hvor og kanskje til og med hvorfor, er det snart ikke grenser for hva de vet om meg. Tar vi med alt jeg skriver ogmener ogdeler p Facebook og Twitter, er vi sannsynligvis langt over det stadium at det faktisk finnes noen der ute som vet mer om meg og hva jeg er interessert i enn jeg vet selv.

Hva betyr s dette?

Annonsrene er allerede i full gang. Google har srget for atdu fr opp helt andre annonser og skeresultater enn naboen nr dere sker p samme ordet. Og gamle "tantete" Aftenposten eksperimenterer med skreddersydde annonser til hver artikkel.

Om du leser en artikkel om rypejakt, for eksempel,vil det automatisk kunne generere en annonse for det nyeste nye av presise haglgevr eller myggtette soveposer. Leser du om Spania, kommer det kanskje en annonse for pakketur til Barcelona.

Problemet er selvsagt at den automatisk genererte annonsen kan treffe s godt at du blir mistenksom. Eller at den treffer rlite skjevt: At annonsen for haglgevret dukker opp ogs ved siden av en artikkel om selvmord.

Men dette m vi antakelig lre oss leve med, etter at Journalistlaget og PFU har sagt sitt. Men hva er det neste steget nr det gjelder selve det redaksjonelle produktet? Kan det tenkes at artiklene du fr se blir redigert ut fra det du har vist interesse for tidligere? Eller at Nettavisen, for eksempel, om f r begynner skreddersy produktet til hver enkelt leser?

Teknologisk er det fullt mulig at du fr opp en helt annen "Nettavisen" enn naboen gjr. En av dem som tror at det faktisk blir snn, er Ben Hun i Cheezburger i San Fransico. Han er en av de hippeste spmennene i de digitale markedene, og sier at pendelen i dag har snudd den andre veien:

Fr var vi lei av enveiskommunikasjonen fra de tradisjonelle (papir)mediene, og elsket valgfriheten nettet ga oss. N er vi lei av alle de uendelige valgene, og leter etter de som kanvelge for oss.

Problemet er selvsagt atdersom "storebror" viser at han vet for mye om deg, blir det spooky.

Men det kan ogs skapetillit.Derfor tror han at den aktren som frst klarer knekke den digitale koden, bruke all kunnskapen om deg som leser - uten tr over dine intime grenser - vil lykkes.

Spmenn er det heldigvis like mange av som det er meninger. Det er likevel et paradoks at den lille lokalavisen, hvis strste fortrinn har vrt at den kjenner sine lesere og vet alt om hva de er opptatt av, holder p bli sltt p hjemmebane av de strste, mest globale selskapene i hele verden.