hits

februar 2017

Beviset p at hemmelighold er farlig

Hva er sannheten om kriminalitet og innvandring til Sverige, spr Tino Sanandaji i en artikkel i National Review.

I helga kastet den svenske faktasjekkeren og konomen Tino Sanandaji seg inn i den amerikanske debatten mellom Trump og Sverige. I en artikkel i National Review viser han med all mulig tydelighet hvor farlig det er holde tilbake fakta.

Tino Sanandaji deltok p Nettavisen-konferansen Islam.Innvandring.Ytringsklima for et par uker siden, og utgangspunktet for artikkelen n i helga er president Donald Trumps mye omdiskuterte tweet om hvor forferdelig det str til i Sverige. Tweeten var igjen basert p en "dokumentar" Trump hadde sett p Fox News kvelden fr.  

Som kjent gikk debatten i velkjent spor i hele forrige uke, der noen framstilte Sverige nrmest som en syrisk krigssone - mens andre pstr at her har intet skjedd. Eller som Tino Sanandaji skriver i artikkelen:

"S hva er egentlig situasjonen? En marerittaktig voldtektshovedstad i Europa eller en trygg velferdsstat som blir urettferdig baksnakket av hyrevridde agitatorer?"

Sanandaji, som selv kom til Sverige som kurdisk flyktning, svarer at Sverige har et kende problem med kriminalitet knyttet til innvandring. Men at reportasjene i Fox News er tatt ut av enhver sammenheng.

Blant annet peker han p at selv i de "verste" omrdene i Sverige er kriminaliteten lav i forhold til en del amerikanske byer. Blant annet er det ti ganger s mange drap i Chicago i forhold til folketallet som i "innvandrerbyen" Malm. Alts ikke bare litt flere drap i Chicago. Men ti ganger s mange - nrmere bestemt 28 drap pr 100 000 innbyggere i Chicago, mot bare 3 i utskjelte Malm.

P den andre siden pviser han den merkelige argumentasjonen til den svenske regjeringen, som har svart Trump-tilhengerne med at mordraten i Sverige har sunket siden 1990 - etter at innvandringen tok til.

Det er riktig, sier Sanandaji, men da m en ogs ta med at mordratene har sunket i nesten alle europeiske land, av ulike rsaker - blant annet at medisinske framskritt redder flere voldsofre enn fr. Og at mordraten faktisk har sunket minst i Sverige, fra 1.3 til 1.1 - mens den for eksempel i Norge har sunket fra 1.1 til 0,4. 

Sanandajis hovedanliggende er likevel fortelle om det svenske (og delvis norske) "forskningstabuet" rundt innvandring og kriminalitet.

Siste gang Sverige presenterte detaljert statistikk p innvandring og kriminalitet, var i 2005 - for rene 1997 - 2001. Statistikken viste da at utenlandskfdte hadde 4 ganger strre sjanse til vre mistenkt i drapssaker, og 4,5 ganger strre sjanse for vre mistenkt i voldtektssaker. 

Mistenkt, alts. Ikke dmt. Og statistikken sier ikke noe hvilke innvandringsgrupper som er representert. Eller situasjonen i dag. 

Tino Sanandaji p Nettavisen-konferansen i forrige uke. Bak med-debattant Sylo Taraku og til hyre konferansier Kjetil Rolness. Foto: Paul Weaver, Nettavisen.

 

For siden 2005 har det ikke vrt laget slik statistikk i nabolandet, for i Sverige (og delvis i Norge) er man redd for at slik forskning skal skape fordommer mot svake grupper. Som Sinandaji s syrlig skriver:

"Amerikanere som er interessert i dette emnet, br heller fokusere p det surrealistiske tabuet rundt statistikk, ikke tegneserieaktige overdrivelser som skaper et falskt bilde av Sverige som en krigssone."

Jeg har tidligere tatt til orde for den ekstreme middelvei i innvandringsdebatten. Om forske styre unna de mest flelsesladde argumentene p begge sider av debatten - som ofte er kjennetegnet av en pfallende forakt for fakta.

For det er mangelen p fakta som skaper fordommer. Det er mangelen p fakta som gjr at Fox News og Trump kan blse opp situasjonen i Sverige til ugjenkjennelige, eller at svenske politikere kan late som om alt er rosenrdt.

Det er rett og mangelen p fakta som skaper feilaktige myter om svake grupper, og jeg har sjelden sett et mer talende eksempel enn den pgende "Trump vs Sverige"-debatten i USA.

Tino Sanandaji drar konklusjonen enda lenger, og ppeker at forskene p skjule fakta kanskje ogs er med p underminere selve demokratiet:  

"Denne hangen til hemmelighold er et perfekt eksempel p hvordan vestlige regjeringer fyrer opp under populisme og mistillit til etabelerte politikere", skriver han.

 

* Se Sanandajis og andres opptreden p Nettavisen-konferansen her

 

Gratulerer med 80-rsdagen, kong Harald!


Etter en fem r lang verdenskrig kom lille prins Harald tilbake til Norge sammen med resten av kongefamilien i 1945.


I dag fyller kong Harald 80 r. Han er historisk p flere mter.  Da han kom til verden 21. februar 1937, var han frste kongsemne fdt p norsk jord p over 600 r.

I dag er han tredje ledd i den frste "moderne" norske kongerekken, den som ble innledet av kong Haakon i 1905 - kongen som bde ble invitert hit av en fersk nasjonalforsamling og godkjent av folket i folkeavstemning.

Ogs p egen hnd har kong Harald modernisert det norske kongehuset. Frste gang da han giftet seg med Sonja Haraldsen, en borgerlig kvinne fra Oslo vestkant. Forholdet var s kontroversielt at davrende kong Olav brnektet - og det mtte holdes hemmelig i flere r. Til slutt satte kronprinsen hardt mot hardt og sa at hvis han ikke fikk gifte seg med henne, s ville han forbli ugift. Underforsttt: da ville kongehuset d ut av seg selv.

Med Sonja som dronning fikk det norske kongehuset utvidet sitt naturlige interessefelt vesentlig, til ogs gjelde kunst og kultur i tillegg til militrkunst, ski og seiling.

Les ogs Kjell Arne Totland: Helt konge!

Ogs ved sine barns bryllup bidro Sonja og Harald til ndvendig modernisering. Frst ved arveprins Haakon Magnus' gifterml med alenemoren Mette-Marit Hiby i 2001, men ogs ved prinsesse Martha Louises gifterml med bohemforfatteren Ari Behn. 

Det er ogs under kong Haralds tid at den grunnlovsbestemte arverekken er blitt endret, slik at det n er kronprins Haakons eldste datter Ingrid Alexandra - og ikke lillebroren Sverre Magnus - som eventuelt blir regent nr den tid kommer.

Men s er det dette ordet "eventuelt", da:

Kongefamilien under Grunnlovsjubileet i 2005. De to tronarvingene Ingrid Alexandra og Haakon Magnus til venstre. Foto NTB

 

Det er ingen tvil om at at kongehuset str sterkt i Norge. Ulike meningsmlinger de siste rene viser at 60-80 prosent av alle nordmenn sttter monarkiet. 

Og moderniseringen av det norske kongehuset har blitt gjennomfrt uten altfor mye sty. Norge har hatt langt frre skandaler enn mange andre kongedmmer vi kan sammenlikne oss med. Ikke har vi hatt danske turboprinser, og ikke har vi hatt svenskekonger p strippeklubb eller spanskekonger p elfenbensjakt. Ikke har vi hatt kjrlighetslse ekteskap og utfrysing av unge Diana'er heller.

I Norge har vi i stedet lrt oss bli glad i litt utagerende festing, lysfontener og engleprat.

Likevel vil enkelte mene at tiden snart er inne til avskaffe dette gammeldagse og udemokratiske systemet for prakt og makt. Selv vil jeg kalle meg situasjonsbestemt monarkist.



Kongehusets offisielle bilde av kongeparet p den store dagen. Kong Harald blir 80 i dag, dronning Sonja flger etter i juli).

 

Prinsipielt er det ingen tvil om at en republikk hadde vrt riktig, med en valgt president som kunne vise til folkets tillit gjennom valg. Men en slik ordning kan aldri mle seg med kongehuset i glamour, og vil aldri kunne kaste glans over lille Norge p samme mte som konger og dronninger, prinsesser og prinser. 

Betingelsen er selvsagt at de kaster glans.

I det yeblikket skandalehistoriene overskygger samfunnsnytten, vil jeg fort tenke at nok er nok. Og balansegangen er ytterst krevende: kongehuset m bruke tilstrekkelig med penger til skape tilstrekkelig prakt, men ikke s mye at det blir oppfattet som slsing. Kongehusets medlemmer m vre opphyd kongelige, men ogs nkternt folkelige. De m kunne st for noe, men ikke blande seg inn i daglig politikk.   

Kong Harald med sin hustru Sonja har klart denne balansegangen forbilledlig. De er sikkert levende opptatt av at ogs neste generasjon skal f det til. 

Gratulerer med dagen!

 

Fram for den ekstreme middelvei

De fleste kjenner til den gyldne middelvei. flge den er som oftest en god leveregel. I dag vil jeg likevel sl et slag for - ikke den gyldne, men heller den ekstreme middelvei.


Hege Ulstein og Sylvi Listhaug mttes til duell uten kalle hverandre ting. Foto: Paul Weaver



I gr gjennomfrte Nettavisen konferansen Friske meninger 2017: Islam. Innvandring. Ytringsklima. Jeg skal komme tilbake til noe av innholdet, men frste bare hoppe rett til konklusjonen:

Framfor alt viste konferansen behovet for finne middel-standpunktene i den ofte ytterliggende debatten om islam, innvandring og asyl- eller flyktningepolitikken. S tydelig er dette budskapet at jeg nrmest vil erklre meg som ekstrem, eller til og med fundamentalistisk tilhenger av den strenge middelvei i debatten. 

Les ogs: Unni Wikan: - Jeg ble kalt nazist

Frst og fremst er det viktig f fram to meldinger til skyttergravskrigerne:

"Hyresiden" i innvandringsdebatten m legge vekk paranoiaen sin. Det er ikke slik at islam er "ondskapens religion", og at alle muslimer er potensielle terrorister. Folk som nsker ta mot flyktninger er ikke landssvikere.

Det er heller ikke slik at innvandrerne er kriminelle. Enkelte deler av innvandrerbefolkningen er mer kriminelle enn etniske nordmenn p noen omrder, men ikke s mye som enkelte tror - og ikke ndvendigvis de gruppene vi tror.

De fleste flyktninger og asylskere og andre innvandrere er rett og slett ganske alminnelige mennesker som har lyst til gjre en innsats for seg selv og det norske samfunnet.

Se alle foredragene og debattene fra konferansen.

"Venstresiden" i innvandringsdebatten m legge vekk den moralske overlegenheten sin. Det er ikke slik at alle som vil begrense innvandringen er kaldhjertede rasister, og at folk som er kritiske til islam er islamofober. 

Tvert om er det tvingende ndvendig vre kritisk til visse sider av religionen islam, p samme mte som venstresiden har stolte tradisjoner for kritikk av kristendommen.

Det er heller ikke slik at innvandringen er problemfri. Tvert om skaper innvandringen massevis av problemer, og integrering er vanskelig og knallhardt arbeid.


Fra venstre: Mahmoud Farahmand, Brd Vegar Solhjell, Maryam Namazie, Bjrn Kvalsvik Nicolaysen og Shoaib Sultan. Foto: Paul Weaver
 

P konferansen fikk vi hre folk p alle sider av debatten snakke til hverandre - med innestemme.

Statsrd Sylvi Listhaug (Frp) duellerte med Dagsavisen-kommentator Hege Ulstein - og de gjorde det med respekt. Ikke slik at de ble enige med hverandre, det er ikke ndvending. 

 

Tor Brekke i Hero Group etterlyste arbeidsro, og slapp til med noen fakta. Blant annet at den mye omtalte uroen ved norske asylmottak var betydelig overdrevet, og p vei nedover - selv i perioden da antall flyktninger gikk oppover. Blant annet kunne han fortelle at det i gjennomsnitt brenner dobbelt s ofte p norske hoteller som p norske asylmottak.

Kosovo-albanske Bardhec Ademaj, som driver et svrt renholdsfirma i lesund, fortalte hvor viktig det var stille krav: Bde krav om lre seg norsk, men ogs om kravet han selv stilte til sine egne brdre som nektet f kvinnelig sjef. Da fikk de beskjed om at han ikke hadde jobb til dem.

Journalist Jon Hustad og Agenda-rdgiver Sylo Taraku diskuterte hvilke integreringstiltak som virker, eventuelt ikke virker.

 

Den svenske konomen og forskeren Tino Sanandaji la fram nkterne tall p kriminalitet og innvandring, og diskuterte rolig med den selvoppnevnte faktasjekkeren og forfatteren Gunnar Tjomlid hvorfor fakta i seg selv har en egenverdi for kunne ta riktige beslutninger.


Fra venstre Tino Sanandaji, Gunnar Tjomlid, Gunnar Stavrum og Kjetil Rolness. Foto: Paul Weaver.
 

For ikke snakke om den britiske ex-muslimen Maryam Namazi, som ppekte at konfliktene vi opplever i Europa i dag ikke er en kamp mellom kristendom og islam, men mellom religise mrkemenn p den ene siden og sekulre verdier p den andre. Der fikk hun full sttte fra stortingsrepresentant Brd Vegar Solhjell (SV).

Eller som forfatter og blogger Walid al-Kubaisi sa det, da han beskrev grsdagens debatter i motsetning til mange av de konstruerte debattene vi ellers hrer:

- Nr Lars Gule og Islamsk Rd mtes i debatt, s hres det ut som om de er uenige. Men egentlig er de enige. For begge frer en debatt basert p ideologier, sa han.

Konferansen i gr ble arrangert i samarbeid med LIM - Nettverket for Likestilling, Integrering og Mangfold og SSI - Senter for Sekulr Integrering. Flere av ildsjelene der er bloggere i Nettavisen, og representerer den halvparten av norske muslimer som ikke er medlem i noen moske.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Dette er ikke fake news

I et intervju med Nettavisen i dag bruker landslagssjefen i langrenn, Vidar Lfhus, begrepet "falske nyheter" eller "fake news" om en Northug-melding i TV 2.

Dermed melder han seg inn i hel rekke av folk som er begynt misbruke begrepet - og dermed vanne det ut. 

Landslagssjefen kan beskylde TV 2 for mye, men ikke for "falske nyheter".


For ta det fra starten:

Landslagssjefen og hans folk arbeider med sette sammen det 12 mann store laget som skal til VM p ski. De forsker holde uttaket hemmelig helt til de er ferdige, og vil helst presentere laget p et tidspunkt de selv velger. 

Samtidig arbeider alle norske sportsredaksjoner p spreng for forske finne ut av hvem som skal til Lahti. Av erfaring er det nesten alltid lekkasjer, noe som er en del av den naturlige konkurransen i vre frst med nyhetene. 

Og torsdag kveld mente alts TV 2 vite at Petter Northug allerede er tatt ut p laget. Iflge kanalen har journalist Ernst A. Lersveen en eller flere kilder p dette, nok til at redaksjonen velger g ut med det.

Dette blir s blankt avvist av landslagssjefen, som sier at en endelig konklusjon ikke er tatt.

Dette er helt normalt. Og det er slik det skal vre: Nyhetsmediene forsker f tak i nyheter og presentere dem s snart som mulig - og de som sitter p informasjonen forsker  styre den s godt som mulig.

Jeg aner ikke hvilke kilder Lersveen har. Men jeg vet at dette ikke har noe som helst med fake news eller falske nyheter gjre. Om det skulle vise seg vre feil, at Northug ikke blir tatt ut til VM, er det likevel ikke fake news.

Begrepet oppsto i den amerikanske valgkampen, der snedige folk p nettet rett og slett diktet opp ting som de presenterte som "nyheter" p steder som til forveksling liknet et nyhetssted.

Det mest kjente eksempelet er satirikeren Paul Horner, som blant annet diktet opp "nyhetene" om at Paven stttet Trump, og at en FBI-agent som etterforsket Hillary hadde tatt sitt eget liv. Det var bare tull. I ettertid har det kommet fram at 20 av disse mest populre oppspinn-historiene i den amerikanske valgkampen ble delt mer enn de 20 mest delte ekte nyhetssakene.

LES OGS:  Noen m ta ansvar for falske nyheter    

Dette er alts noe helt annet enn at TV 2 mener ha en kilde som sier at Northug er tatt ut.

En genuint falsk nyhet ville for eksempel vre om noen ga seg ut for vre TV 2 og fortalte at Thomas Alsgaard i hemmelighet har ligget i treningsleir i Alpene og er klar for et knusende comeback i Lahti. Morsomt og oppsiktsvekkende. Men alts fake.

Jeg tror landslagssjef Vidar Lfshus vet dette. P samme mte som mange med vilje beskyldte TV 2 for "falske nyheter" da de fortalte at bioingeniren Mahad Adib Mahamud var "offer for Listhaugs knallharde linje".

Jeg var selv kritisk til TV 2s vinkling i bloggen Er det s lurt gi Listhaug skylda for alt?, men dette har ingenting med falske nyheter gjre. Saken om Mahamud var ikke oppdiktet, og hva som er Listhaugs skyld eller ikke gr det rett og slett an vre uenig om.

Et tredje penbart eksempel er forrige helgs Facebook-trefninger mellom Nordlys-redaktr Skjalg Fjellheim og tre ganske fremtredende Frp-polikere, der justisminister Per Willy-Amundsen ikke kunne dy seg og kalte avisens dekning av veien om kommer/ikke kommer for "fake news p norsk."

(teksten fortsetter under bildet)


Justisministeren har rett i at redaktrer kan bli bde selvhytidelige og pompse. Men fake news er noe annet. Faksimile fra Facebook.
 

Det gir selvsagt litt ekstra smell nr det er selve justisministeren som bruker begrepet, samtidig som det gir en ekstra begrunnelse for be nettopp han om slutte med det.

Det er helt legitimt beskylde medier for ha trukket en sak for langt, ha en spekulativ vinkling, ikke ha sjekket kildene sine godt nok,  ha slurvet, kanskje ha en skjult agenda, eller misforsttt fullstendig, ja - det er et helt register av mulige ting mediene kan beskyldes for, ofte med rette.

Men fake news er alts noe annet. 

Hvorfor er dette viktig? Jo, fordi ingen av oss liker  bli lurt. Og hvis vi skal forske gjre noe for hindre det, kan vi ikke blande inn alt vi mener er feil eller ikke liker eller er uenige i. Det gjelder ogs oss i mediene som ukritisk videreformidler beskyldningene.

Bltt lys for kontantsttten

I gr la det skalte Brochmann 2-utvalget fram sin rapport om hvilke utfordringer innvandringen gir det norske samfunnet.

En av de mest innlysende konsekvensene av rapporten, og ett av de enkleste tiltakene, er fjerne kontantsttten.


Grete Brochmann kan f Sylvi Listhaug og Frp til snu i sprsmlet om kontantsttten. (Foto: Scanpix)
 

Kontantsttten har vrt under alvorlig ild ogs tidligere, men s seint som i 2014 sa gikk davrende barne-, og likestillingsminister Solveig Horne (Frp) inn for ke satsene i den omstridte ordningen.

I gr pnet nvrende innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug fra samme parti for vrake hele ordningen. Det kan bety at KrF blir stende isolert i dette for dem s viktige familiesprsmlet - og da kan det heldigvis g fort.

I utgangspunktet er det jo en merkelig ordning at vi skal betale folk for g hjemme med barna sine, mennesker som vi ellers nsker ut i arbeidslivet og inn i samfunnet.

Forsker Lars Hst i Statistisk Sentralbyr skrev i Samfunnsspeilet i mai i fjor om hvordan srlig kvinner med innvandrerbakgrunn er hjemme mens barna er sm (13-23 mneder). Nrmere bestemt 44 prosent med innvandrerbakgrunn, mot 17 prosent i den vrige befolkningen.

Iflge Hst er det store forskjeller mellom landene, der srlig pakistansk, marokkansk og somalisk bakgrunn utmerker seg.

De negative konsekvensene for integreringen er penbare:

For det frste blir mange innvandrerkvinner gende hjemme uten mulighet til bli kjent med norsk sprk eller kultur. Kanskje gjelder dette srlig kvinner i sterkt patriarkalske kulturer, alts de vi aller helst ville hatt med oss ut i samfunnet.

For det andre blir en rekke smbarn holdt hjemme uforholdsmessig lenge, slik at heller ikke de blir kjent med jevnaldrende barn og norsk sprk.

Ogs innvandrerne selv har pekt p dette problemet mange ganger. Like fr jul var for eksempel sl Manouchehri, styremedlem i organisasjonen Likestilling, integrering, mangfold (LIM) ute i mediene og pekte p sammenhengen mellom kontantsttten og manglende integrering.  

(teksten fortsetter under bildet) 


Styremedlem sl Manouchehri i LIM sier det samme som Brochmann-utvalget.  
 

N konkluderer Brochmann-utvalget med det samme. Dersom det kan f Sylvi Listhaug til snu, er det opplftende. 

Listhaug har tidligere sttt p den kristen-konservative linjen som s gjerne vil promotere "valgfrihet" p dette omrdet. Om hun n som integreringsminister endelig ser at den samme valgfriheten faktisk gjr at mange familier "velger" ikke la seg integrere, fortjener hun ros for det - selv om mange allerede er ute og kaller henne "vingle-Sylvi".

En fjerning av kontantsttten vil antakelig ikke fre til at staten sparer penger isolert sett, fordi en barnehageplass uansett er dyrere enn den mnedlige utbetalingen.

fjerne ordningen vil likevel gi langt bedre samfunnskonomi, om det samtidig ble satt inn tilstrekkelig sprkopplring og arbeidsmarkedstiltak.

 

Les ogs Gunnar Stavrum: God integrering er lnnsomt