hits

februar 2016

Jan Baalsrud og fortellingen om oss selv

Historien om flyktningen og krigshelten Jan Baalsrud er en av de store nasjonsbyggende fortellingene i Norge. N blir han filmaktuell igjen, midt i vr egen flyktningekrise.


Jack Fjeldstad spilte Jan Baalsrud i Arne Skouens Oscar-nominerte film "Ni liv".
 

Jan Baalsrud var fenrik i Kompani Linge under krigen, og mtte flykte hals over hode gjennom halve Troms til Sverige i 1943 etter at en landing med 12 motstandsmenn fra Shetland slo feil. Den dramatiske flukten er tidligere skildret i Arne Skouens film "Ni liv", som ble nominert til Oscar for beste utenlandske film i 1957.

Siden den gang har filmen blitt sett av flere generasjoner, og en av scenene som i alle fall sitter igjen hos meg er Baalsrud liggende i en snhule med koldbrann - der han med slv kniv amputerer sine egne tr.

Jan Baalsrud er rett og slett en av heltene som har vrt med p forme nordmenns oppfatning av oss selv.

Blant "kolleger" i kulde, is og sn finner vi Nansen og Amundsen, og i Oscar-sammenheng rager oppdageren Thor Heyerdahl. I krigshistorien blir Baalsrud nevnt i samme ndedrett som Max Manus og Gunnar "Kjakan" Snsteby.

(teksten fortsetter under bildet)


Jan Baalsrud var fenrik i Kompani Linge.
 

N skal historien alts bli film igjen - og denne gangen er det Harald Zwart som skal regissere. Men "Den tolvte mann" skal ikke bare handle om Jan Baalsrud selv, men like mye om alle de som hjalp ham under den dramatiske flukten gjennom Lyngsalpene.

Dette er vanlige mennesker som ikke selv var med i krigen, men som fikk Baalsrud ramlende inn over drstokken og bestemte seg for hjelpe ham med livet som innsats.

Slik vil ogs denne nye filmen vre med bygge opp om et bilde vi gjerne vil ha av Norge og nordmenn under krigen: et land og folk som kjempet heltemodig mot tyske okkupanter. Og som nr det krevdes sto opp og hjalp en iskald flyktning p vei gjennom vinternatta.

Utvilsomt vil filmen ogs bli et aktuelt apropos til ntidens flyktningesituasjon - og hvordan vi i dagens Norge stiller opp for hjelpe de tusenvis av flyktninger fra andre kanter av verden som banker p dra og vil inn.

 


Thomas Gullestad skal spille Jan Baalsrud i "Den tolvte mann". Her fra bryllupet med Jenny Skavlan. Foto: Paul Weaver/Nettavisen.
 

 

 

 

 

Despoten Hege Storhaug

Hege Storhaug har solgt flere tusen eksemplarer av sin bok "Islam - den 11. landeplage", en bok som har skaffet henne mange tilhengere. Nå har hun fått blod på tann. 


Hege Storhaug gjentar at hun vil avskaffe religionsfriheten i Norge. Foto Nettavisen.
 

I et intervju med Aftenposten i dag legger hun fram en slags "plan" for hvordan hun skal redde det demokratiske Norge.

Denne gangen tror jeg noen av de som hittil har støttet henne, vil stusse. Mens noen av motstanderne hennes vil si at hun viser sitt sanne ansikt.

Jeg har selv vært blant dem som mener at Storhaug har hatt en funksjon i norsk offentlighet. Dette fordi hun formulerer meninger som mange støtter - men ikke alltid klarer å målbære. 

Jeg mener også at deler av venstresiden er dogmatisk i sin motstand mot innvandringskritikk. Og at Kjetil Rolness´ ridderlige forsvar for henne noen ganger har vært betimelig.

Nå skriver til og med Rolness at han grøsser.  

Her er noen av forslagene hennes:  

1. Stryke såkalte hatvers i Koranen i norsk oversettelse.

Her ønsker Storhaug å gå inn og redigere i Koranen. Vers som omhandler dreping og lemlesting og hugging av hender skal vekk, og bare denne redigerte versjonen skal tillates i norske moskeer. Hvem som skal bestemme hva som skal kuttes?

Jo, det skal Kirken og biskopene, sammen med imamene.

Hæ? Jeg vet nesten ikke om jeg skal tro det jeg leser. Skal prester og biskoper fra en religion gå inn og redigere i bøkene til en annen? Er det virkelig noen som tror at det vil fungere?

Jeg er ikke spesielt troende selv. Men det kunne ikke falle meg inn å gå inn og forsøke å "redigere" i noe som andre folk tror på. Hva de tror på, må de sannelig få bestemme selv.

Og så dette: Det er ikke så rent lite gladvold i Bibelen heller, om vi skal si det slik. Da måtte vi vel gå inn og kutte store deler av Det gamle testamentet også? 

2. Staten skal styre innholdet i muslimske menigheter.

Igjen, det er nesten så jeg må lese en gang til: Skal staten styre hva folk tror på og gjør i gudshusene sine?

Jeg vet ikke hvilke partier på Stortinget som kunne tenkes å støtte et slikt forslag. Ikke engang Fremskrittspartiet vil gjøre det, som jo mener å være et liberalt eller liberalistisk parti. 

De som virkelig satte slike kontrolltanker i system var jo Sovjetunionen og noen av de østeuropeiske landene, som innsatte sine egne biskoper i noen kirker - samtidig som de stengte andre. Det er slike regimer Storhaug nå stiller seg opp sammen med.

For det første satte de religionsfriheten til side. For det andre hjalp det ikke akkurat. Da Muren falt etter 50 år med diktatur blomstret nyreligiøsiteten som aldri før.

3. Enkelte moskeer stenges. Ingen nye bygges.

Her vil Storhaug ha en "full, ideologisk kartlegging av hvilken islam det er på innsiden" av hver enkelt moske, og så må Stortinget på banen for å regulere praktiseringen. Altså igjen staten, eller nærmere bestemt politikerne, som nå også skal bestemme over hver enkelts indre trosliv.  

Jeg prøver å se det for meg: Stortingskomiteen for regulering av moskeer, en forsamling av folkevalgte fra Bykle og Bamble og Bergen, som skal bestemme hvilke bønner som er tillatt og hvilke klesplagg som er forbudt. Hvilke typer stater er det som holder på slik?

6. Vil bare slippe inn et fåtall med vestlige holdninger.

Her blir det nesten ufrivillig komisk når Hege Storhaug sier at de eneste hun vil slippe inn i Norge, er politiske dissidenter i "opposisjon mot despoti". Og at de som slipper inn må være for FNs universelle menneskerettigheter. 

Men om Storhaug fikk bestemme, hadde hun jo akkurat avskaffet noen av de sentrale menneskerettighetene hun sier hun er slik en varm tilhenger av. Vi ville bodd i et diktatur, eller despoti, med Hege Storhaug i rollen som despot. 

Jeg tror det er viktig at vi holder fast på en dyrekjøpt sannhet: 

Hensikten helliger ikke midlet.

I iveren etter å forsvare våre demokratiske verdier må vi ikke bruke metoder som gjør at vi avskaffer de samme verdiene helt på egenhånd. 

Vi må heller ikke oppføre oss slik at vi støter fra oss fredelige, norske, moderate muslimer som ikke har gjort en katt fortred, men som tvert om ønsker å bidra til å utvikle det norske samfunnet og de demokratiske verdiene som de elsker. 

Disse er våre allierte i kampen mot IS og andre terrororganisasjoner, ikke våre fiender.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

De krenkede

Jegvet at barnehagetante er etord som helst ikke skal brukes i 2016.

Jeg vet at det heter frskolel... unnskyld, barnehagelrer, men i dag er det nettopp en god, gammeldags barnehagetante vi kunne trenge- for g ned i sandkassen der enkelte norske journalister og kommentatorer sitterog veiver rundt seg med spaden og roper du er dum til hverandre.


Kjetil Rolness og Sven Egil Omdal - her uten parkdresser. Foto: Facebook og Scanpix

Selvflgelig gjelder det asyl- og flyktningedebatten, der skjellsordene forlengst har overtatt for argumentene.

Egentlig begynte detpent og pyntelig - og morsomt - med at sosiolog, smrsanger og samfunnsdebattant Kjetil Rolnesla ut flgende p sin Facebook-vegg:

Trine Skei Grande, Knut Arild Hareide, Audun Lysbakken og andre politikere fra grunnlse smpartier uten krav p beskyttelse, burde stoppes ved sperregrensen og sendes med direktefly tilbake til sine respektive hjembyer, eller til nromrdene. Ja, s er det sagt. Det er n min mening, og den sttter jeg fullt ut.

Ganske fiffig, ikke sant?

Vi skjnte den, og han fikk masse likes. Og flere kommentarer i samme leia. Blant annet fra professor Bjrn Kvalsvik Nicolaysen ved Universitetet i Stavanger som mener at Grande, Hareide og Lysbakken br bres hjem p gullstol.

Mens skjrer det ut. Rolness har lagt ved en VG-artikkel med bilde av Trine Skei Grande, og plutselig kan ikke den profilerte Finansavisen-journalist Kjell Erik Eilertsen dy seg:

- Ser ut som enkelte burde betale to flyseteavgifter p hjemreisen, skriver han med klar hentydning til Skei Grandes vekt, og ogs en annen kaster seg p med liknende morsomheter.

(teksten fortsetter under skjermdump)



Begge bliretterhvert fortjenstfullt slettet av Rolness, etter reaksjoner fra flere kvinnelige lesere. Men da har allerede sjefskommentator i Stavanger Aftenblad tatt p seg parkdressen:

- Gi meg spyposen, roper han mens han kaster seg frammedspaden, fullstendig uten mlsetting om heve nivet p noen som helst mte.

Dette synes alts Nettavisen er interessant, og lager en sak p krangelen.

Men da er det Kjetil Rolness sin tur bli krenket.

"Ja, gi meg spyposen. Dette er alts toppsak p Nettavisen n. Litt av en journalistisk bragd", skriver han sarkastisk, og kan indignert fortelle at journalisten fra Nettavisen til og med har spurt etterskjermdump av de to kommentarene som ble slettet. Nei og nei.

"Javel. Skup-pris blir det nok ikke", legger han til - og det har han jo helt rett i.

S kunne det selvflgelig vre fristende parere med at det er vel ikkealle kommentarene til Rolness heller som er prisbelnt, mendagr jeg jo ned p Rolness' niv - og der gjorde jeg nettopp det.

Jeg har to poenger:

Det ene er hvorlett det er ty til skjellsord og usakligheter i en debattsom forlengst harpresset alle ned iskyttergravene - ellersandkassen. Jeg synes srlig at profilerte kommentatorer har et ansvar for f srligflyktninge- og asyldebattentilbake p et levelig spor. Den gr srlig til Omdal, som opptil flere ganger har okket seg over de forferdelige trollene i kommentarfeltene.

Det andre er denkrenkede forbauselsen som til og med erfarne samfunnsaktrer viser hver gang noe de har skrevet p Facebook blir "oppdaget" og trukket fram i mediene.

Tror virkelig Rolness at den diskusjonen han starter p sinpne Facebook-vegg p noen mte er "privat"? Og at dette er enslagslukket diskusjonsforum som mediene ikke br interessere seg for?

Jeg fr si som en ukjent profet: Jeg tror internettet er kommet for bli.I prinsippet er denoffentlige trden p Facebook detsamme som om Rolness, Omdal og Eilertsen sto oghoiet og gestikulerte til hverandre midt p Stortorget i sentrum av Oslo.

Det er jo bra for dem at noen fortsatt synes det erinteressant.

PS: Tittelen De krenkede er hentet fra sne Seierstads fortellinger fra Tsjetsjenia i 2007, om barna som virkelig ble krenket gjennom15 rskrig.

Farlig spill i asyldebatten

I dag gr hringsfristen ut for regjeringens foresltte innstramminger i utlendingsloven. Kanskje er det den egentligegrunnen til at retorikken rundt flyktninge- og asylpolitikken har gtt slikav skaftet de siste dagene og ukene.


Aina Stenersen og Christian Tybring-Gjedde er forhandlingskort i et farlig spill. Foto: Oslo Frp/Nettavisen

En gang til vren skal nemligregjeringen komme med sitt endelige forslag til innstramminger i asylpolitikken. Og i forkant av vanskelige forhandlinger er det en velkjent taktikk sende ut "ytterflyene".

Logikken er enkel:Innad i Hyre og Frp er nok de fleste enige om tiltakene i innstrammingspakken som ble vedtatt fr jul. Men utep hyreflyen har Frp ensterkgrupperingsom mener attiltakene ikke gikk langt nok.P den andre siden mener stttepartiene KrF og Venstre at innstrammingengikk altfor langt.

Jeg mener det er i dette lyset vi m lese det voldsomme forslaget fra Oslo Frp fr helga. Ikke bare vilptroppende leder Aina Stenersenog stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjeddesende alle asylskere rett til lukket mottak. De vil ogs ta fraasylskere rett til fri rettshjelp.For understreke motstanden mot integrering vil Tybring-Gjedde heller ikke lre flyktninger norsk.

Svaret fra den andresiden kom umiddelbart. Og tilNettavisen i dag sier for eksempel Venstres pressesekretr at Tybring-Gjedde er en ekstremist som ingen p Stortinget tar serist.

Men sannsynligvis er detheller ikke hensikten.

Hensiktenfor den "moderate" delen av Frp er kunne vise til disse ytterliggende forslagene - for deretter oppn enighet rundtinnstrammingsforslag som da tross alt framstr som moderate.Dermed kan ogs Venstre og KrFprise seg lykkelig over at innstrammingene "tross alt ikke ble verre enn de ble".

Jeg tror ikke et yeblikk at Siv Jensen nsker sende alle asylskere rett i fengsel eller frata dem retten til advokat i mtet med den norske staten.

Men detkan se ut som ompartiledelsen av taktiske grunner n godtar atytterflyen kommer med forslag som i realiteten vilgjreoss til en politistat dersom de skulle bli gjennomfrt.

Jeg mener at dette spillet er farlig, fordi det skaper ytterligere polarisering i en debatt som framfor alt trenger samling - ikkemer splittelse.

Jeg tror ogs det er ganske undvendig. P Stortinget er det bred enighet om at det er ndvendig med innstramminger. Meningsmlinger viser ogs atde fleste innstrammingenehar det norske folk bak seg.

Derfor undrer jeg meg over to ting:

Nr s mange er enige i innstrammingsforslagene, hvorfor benytter ikkeFrp-ledelsen anledningen til virke samlende for nasjonen i en vanskelig tid?

P den annen side:Hvor lenge skal stttepartiene Venstre og KrF fortsette protestere for all verden, men flge villig med pferden?

Nr de feiteste guttene krangler

Det er aldri pent nr de to feiteste guttene krangler om den siste bollen. Slik ser det ut nr Discovery og Telenor oglar uenigheteng ut over norske TV-seere.


Discovery-sjef Harald Strmme krangler om markedsmakt med Telenor-sjef Sigve Brekke Foto: Paul Weaver og Telenor.

Natt til mandag gikk alle de 13 Discovery-kanalene i svart p Telenor-eide Canal Digital. Det vil si at over 1 million norske husstanderikke lenger kan se TVNorge, FEM, Eurosport og en rekke andre Discovery-eide kanaler.

Konflikten kan vare lenge, ogtoppet seg ved at Telenor trekker alle reklamekronene sine ut av Discovery-systemet.Dette har selvflgelig ingenting med den pgende konflikten gjre,i flge kommunikasjonsdirektren i Canal Digital - med troverdighet som en luftig loff.

rsaken til at dette kan vare lenge, er at dette er selskaper med mildt sagt mye penger. Canal Digital bidrio medet drifsresultat p hele 611 millioner kroner i fjor, og frafr vet vi at Telenor har bygd seg opp i utlandet med metoder som ikke alltid har tlt dagens lys.

Ogsher hjemme vet telegiganten ta vare p sin markedsmakt.Antakelig er det denne markedsmakten som gjrkonfliktenviktig for Telenor, ikke den "kopp kaffen" som TVNorge-direktr Harald Strmme hevder det handler om.

TVNorge p sin side kunne nok spillerollen som lillebror-kanal fr, og dermed pkalle seg sympati. Men ikke n lenger.

Som del av det amerikanske Discovery-systemeter de delav en konomi som tvert om gjr bde NRK og TV 2 til lillebrdre. Dette gjorde blant annet at de nylig kunne bla opp 2,4 milliarder kroner for norsk toppfotball i perioden 2017-2022 - en sum som gjorde at de andre konkurrentene bare satt igjen og himlet med ynene.

(teksten fortsetter under bildet)


Slik kan det komme til se ut lenge, siden partene ikke vil gjenoppta forhandlingene.

Jeg ser at andre kommentatorer allerede er ute og ber norske tv-seere kutte kabelen for godt, og heller bruke penger p ulike strmmetjenester p nett. Hvordan du gjr det, og hvlke problemer du mter, kan du lese i denne artikkelen p Side3.

Mange vil nok mene det er drastisk. Men bde Discovery-direktr Harald Strmme og Telenor-direktr Sigve Brekke br vite at ingen av dem fr noe srlig sympati i krangler som dette.

Alle skjnner at dette bare handler om kare til seg mest muligfra kakefatet. P bekostning av altfor betalingsvillige norske tv-seere.

Ikke minst aktualiserer krangelenp nytt kravet fra blant annet forbrukerombudet om slippedet merkelige "pakkesalget"avnisjekanaler ingen av oss har bedt om.

Farvel til sndagsavisene

S er det klart at ogs bergenserne mister sndagsavisene sine. Dermed er det bare to sndagsaviser igjen i Norge - Aftenposten og VG.

De varer nok ikke lenge, de heller ...


Bde Bergensavisen og Bergens Tidende gir seg med sndagsavis til pske.


Dermed kan vi konstatere atdet gr motslutten for en 30 r lang epoke i moderne norsk avishistorie.

Det var forretningsmannen Hroar Hansen som var frst ute, med sin utskjelte Sndag Sndag i 1986. Kort tid etterp overtok han Morgenbladet, ogforskte seg med sndagspning derogs en kort periode.

Men selve "eventyret"startet da Dagbladet slo VG p mlstreken og lanserteSndags-Dagbladet i august 1990.

Det er ingen overdrivelse si at detvarreneste Klondyke-stemningen:

Lssalgsavisene hadde kt og ktgjennom hele80-tallet, og optimismen var p bristepunktet.Davrende sjefredaktrBjrn Simensenfikk ideen, og etter et superhemmelig seminar p Fornebu innfrte han redaktrforbud mot si ordet "sndag", mens avdelingslederne planla den frste sndagsavisa i skjul.

Som davrende sjef for kultur/reportasjeavdelingen deltok jeg med skrekkblandet fryd,og ett av grepene var sendeflereteamtilHaugesund for dekke Amanda-prisen dennesiste helga i august- uten at devissteom hverandre.

Medarbeiderne ble informert s sent som overhodet mulig, og Dagbladets legendariske fotograf Tom Martinsen hoppet i senga og ropte begeistret at "n tar jeg p meg cowboy-bootsa, ass! " da jeg ringte hamp hotellrommeti Haugesund grytidlig lrdag morgen.

Ogjammen greide vi sl hovedkonkurrenten VG: Frst ut p dagen ante de urd, og da var det for seint. Dagbladet kunne komme ut med tte sider Amanda-dekning helt alene denne sndagen, og plutselig var avishverdagenforandret.

VG var p gaten med sin sndagsavis allerede helga etter, og i raetterp har hele16 norske dagsaviser forskt seg.Mange satsinger var riktig s vellykket. Noen var ganske kortvarige, og etterhvert utviklet eventyret seg til et konomisk mareritt. Dagbladet mtte som kjent kaste inn hndkleet i 2014.

N er det det bare Aftenposten og VG igjen. Beggesier tilJournalisten i dag at de ikke har noen som helst planer om legge ned. Men det skal vi ikkendvendigvistro s myep.

For slik er det: En statsrd har alltid statsministerens fulle tillit inntil dagen hun plutselig m g. Og en avisredaktr har aldri planer om legge ned noe som helst frdet plutselig blir sendt ut pressemelding.

Aftenposten har i dag et sndagsopplag p papir p rundt 150 000 lesere, og VG nrmer seg 100 000. Begge avishusene sier at produktene gr med overskudd, men samtidig er det lett seat papiravisene p sndagomtrent ikke har annonser i det hele tatt.

Med de store kostnadskuttene som bde Aftenposten og VG str overfor, tar jeg ikke store honoraret for sp at sndagsavisenes epoke i Norgesnart er over.