hits

februar 2014

Uskyldige nordmenn og ville afrikanere

Nettavisen har i dag et intervju med jusprofessor Terje Einarsen, som mener at French-saken like mye er en norsk medieskandale som en kongolesisk rettsskandale. Bakgrunnen er at norske medier har holdt tilbake viktige detaljer fra rettssaken - angivelig av hensyn til vr varsom-plakaten.

Terje Einarsen er ingen hvemsomhelst. Han er tidligere lagdommer i Gulating, og mener at det kongolesiske rettssystemet slett ikke er s farsepreget som lesere av norske medier har fttinntrykk av. Om detteskrev han tidligere denne uka en Ytring p NRK. Den kan du lese her.

Jusprofessorens hovedpoeng er at rettssaken i Kongo har vrt fundert p en hyst reell strafferettslig problemstilling: Enten begikk Moland selvmord p en bestemt mte, slik French har forklart, eller s ble Moland kvalt av French.

Men i dekningen av denne problemstillingen har norske medier bevisst undersltt viktigedetaljer, av hensyn til pressensVr Varsom-plakat, som dufinner her.

Menuten disse viktige detaljenehar du og jeg heller ikke kunnet ta del i hele den vurderingen som kongolesisk rett har gjort. Det er joselve forutsetningen for en fri meningsdanning, og selve grunnlaget for at vi kan mene noe som helst.

Heller ikkei Ytringentil NRK i ettertid fikk Einarsen bruke ord som "rep" eller "kniv". Selv om dette er heltsentralt i forklaringen fraFrench.I forklaringen sierFrench at han fant Moland p badet, og skarham nedmed en kniv, fr han gikk og la seg igjen. Denne knivenble ikkefunnet etterp, i hvert fall ikke p badet.

Den kongolesiske domstolenmener at Moland var for full og ruset til at han kunne habegtt selvmordp akkurat denne mten. Men detkan ikke du og jeg som lesere av norske medier f vurdere,angivelig fordidetaljer omkring ddsfallet kan anspore eventuelle andre selvmordskandidater til gjre det samme.

I stedet har norske medier vrt full av historier om hvor idiotisk og "farseaktig" den kongolesiske rettssaken har vrt. Og vi har blitt fortalt at svrt dyktige tekniske eksperter fra norske Kripos har "frikjent" French. Iskarp motsetning til de noe dummere kongolesiske ekspertene.

Jeg har den strste respekt for fagfolk som sier at pressen m vre varsom med omtale detaljer rundt selvmord. Noen ganger br selvmordet i det hele tatt ikke omtales.

Men dette m veies opp mot den generelle informasjonsplikten.Denne problematikken blir nheldigvis tatt opp igjen av Reidun Kjelling Nyb, som er assisterende generalsekretr i Norsk Redaktrforening. Hennes svar til Einarsen p NRK Ytring kan du lese her:

Det kan nemligikke vre slikselvmords-regelenbrukes til skjule viktige fakta. Og det er jo akkurat det som er mistanken her: Atnorske medierigjen har lpt i flokk, og har latt seg bruke inrmest propagandistisk yemed.

Jeg nskerikke ta stilling til skyldsprsmlet. Men det er ingen tvil om at "hovedhistorien" i norske medier har vrt at her sitter en uskyldig hvit nordmann i etkongolesiskfengsel, utsatt for justismord av mer eller mindre"ville" afrikanere.

Einarsen skal ha honnr for at han gjr sitt til balansere den oppfatningen.

OL-ringenes herrer - eller sjokk og vantro i kulturlivet


I forrige uke kom endelig skandalen det politiske Norge skadefro har ventet p: at en av de ferske statsrdene skulle vikle seg inn i noen av de konstitusjonelle snubletrdene som alltid ligger som et usynlig nett rundt regjeringskontorene.

Jeg tenker selvsagtp den skalte museumsskandalen - der kulturstatsrd Thorhild Widvey personlig ringte til styreformannen for Trondheim Kunstmuseum for skaffe informasjon om noe den svenske direktren for det samme museet hadde skrevet om Fremskrittspartiet.

Widvey likte ikke at museumsdirektren kalte stttespilleren i den blbl regjeringen for et farlig nasjonalistisk parti, og det kan man jo godt forst. Nr en svenske skal analysere norsk politikk kan det bre riktig galt av sted, og det gjorde det ogs her.

Men det er ikke poenget.

Et samlet kulturliv reagerte med sjokk og vantro over at en minister blandet seg inn i detaljer i programmet til en kunstinstitusjon. Kunsten skal som kjent vre fri, og srlig kommentator Harald Stanghelle i Aftenposten satte fresende skapet p plass p vegne av hele det politiske og kulturelle Norge.

For slik detaljstyring av kunstnerisk virksomhet hrer hjemme i diktaturer og regimer vi slett ikke liker sammenlikne oss med, for eksempel i Putins OL-Russland, som setter aktivister i fengsel for male slagord p et gjerde.

Og det kulturlivet lurer p n er: hvor i all verden var Stanghelles tidligere kollega - n Widveys statssekretr Knut Olav ms - da forviklingene startet? Var han involvert i den ulykksalige telefonen? Og hvilke rd har han eventuelt gitt til sin politiske sjef?

ms ble overraskende hentet til regjeringen fra jobben som kultur- og debattredaktr i Aftenposten, nettopp for gi den politiske ledelsen i Kulturdepartementet tilstrekkelig tyngde og kred i kulturlivet.

Men hva ms visste eller ikke visste om telefonen fra ministeren vet vi ikke noe om. Han har klokelig holdt munn.

ms kommer vi tilbake til. N over til statssekretr Julie Brodtkorb ved Statsministerens kontor. Det var hun som ga Widvey telefonnummeret til styreformann Rasmus Brodtkorb- verste sjef til vr ulykksalige svenske museumsdirektr. Norge er nemlig ikke strre enn at Brodtkorb og Brodtkorb er ssken.

Ogs Julie Brodtkorb er en fersking i regjeringskontorene. Rett nok er det hun som har ftt ren av bygge opp den nye Erna som vant stortingsvalget sist hst. Og rett nok har hun atskillig administrativ erfaring som verste sjef for JKL, ett av de store kommunikasjonshusene i Norge.

Men hvor var dmmekraften hennes da hun ga fra seg brorens telefonnummer til en opprrt statsrd?

Om det ikke ringte noen bjeller i gjerningsyeblikket, kan vi g ut fra at det har ringt noen bjeller senere i uka. For Norge er som sagt et lite land, og Julie Brodtkorb er samboer med ingen ringere enn William Nygaard d.y. - selveste grand old man i Aschehoug forlag og en av Kultur-Norges mest respekterte menn.

Og ikke bare det: Nygaard er styreleder i den norske avdelingen av P.E.N. International, som kjemper for kunsteres ytringsfrihet over hele verden. Om ikke Brodtkorb hadde tenkt p det fr, har nok Nygaard levende kunne fortelle henne om diktatorer som trakasserer kunstnere og forfattere i Jemen og Uzbekistan. Eller i Russland.

Ikke minst har han nok kunnet fortelle henne hvorfor det er prinsipielt viktig at statsrder p enkelte omrder holder fingra langt unna fatet.

Men s tilbake til ms, og alle som lurte p hvor tidligere kulturredaktr ms har vrt under bruduljene.

For svaret kom i gr: Under herrestafetten i OL ble det selvsagt vist bilder av celebre tilskuere p tribunen, og da russeren Alexander Lekov gikk opp til andreplass kunne vi se Vladimir Putin og statsminister Dimitrij Medvevev kose seg storlig over utsikten til en viktig propagandaseier i skilypene.

Og der! P tribunen, en halvmeter foran Putin og Medvevev -s nr at han bare kunne snudd seg og sltt av en homovits- sto ms! Som den selvflgeligste ting i verden!

Om de tre herrene fikk tid til en liten prat om norsk smrefiasko etterp, eller kanskje om utsiktene til OL i Oslo i 2022, vet ikke jeg.

Uansett kan vi kanskje si at OL-ringene p en mte er sluttet.