hits

januar 2017

Gratulerer, alle homofile og lesbiske

Den kristne avisa Vrt Land har i dag et historisk foto p sin forside: Et bilde av en regnbuefarget bltkake som symbol p feiringen av at endelig kan alle homofile og lesbiske gifte seg i kirken.

Ledsaget av en tekst som forteller at etter at vedtaket var fattet, meldte enkelte seg ut av Den norske kirke p minuttet.


En historisk regnbue-bltkake p forsiden av Vrt Land. Faksimile.

 

Det er grunn til gratulere bde kirken og alle landets homofile, lesbiske og transpersoner med det historiske vedtaket p kirkemtet i gr.

Hele 83 av de 116 medlemmene i kirkens verste rd stemte for forslaget, som n pner for to vigselsliturgier i kirken: Den nye, som er kjnnsnytral, og den nvrende som understreker at ekteskapet er mellom mann og kvinne.

Du kan trygt si at Kirken har tatt tida til hjelp: I dag vil de fleste nordmenn nikke anerkjennende til Kirkemtets vedtak. For mange av oss er det selvflge at ogs homser og lesber og transer m kunne vise sin kjrlighet og gifte seg som alle andre.

Slik sett er kanskje Bjrn Eidsvgs reaksjon p Facebook talende for det svrt mange nordmenn og -kvinner fler: 

 "En stor dag for alle lesbiske og homofile og alle oss andre, gratulerer! Takk for den modige kampen dere har kjempet for kjrligheten og menneskeverdet. I dag er jeg stolt av vre en del av kirken. Gud er livets og kjrlighetens kilde og kraft. Jeg er ikke s flink med halleluja, men i dag gr jeg for et: Halleluja!"


I dag tilhrer Bjrn Eidsvg flertallet. Det er ikke lenge siden han var i mindretall. Foto fra Facebook.  

 

P den "andre siden" var det likevel 29 som stemte mot. Enkelte sa tydelig fra om at dette var "vranglre og usant". Kirkerdsmedlem ivind Benestad fra Agder og Telemark bispedmme meldte seg ut p minuttet og forlot mtet p dramatisk vis, og for eksempel sokneprest Helge Standal p Sunnmre varslet at han vil si opp sin stilling i protest. 

P en dag som denne er det grunn til minne om at det ikke er mer enn 20-30 r siden Benestad og Standal tilhrte et stort flertall blant landets biskoper som rett og slett fnyste av tanken om homofile ekteskap. Mens "rockepresten" Eidsvg var en rabulist uten respekt for Bibelens uttrykkelige ord og lre.

P en dag som denne er det derfor ogs grunn til trekke fram Nora Mehsen, en modig muslimsk kvinne som i hst sto fram i Underhuset p TV 2 og fortalte at homofili var en gave fra Gud og at hun som lesbisk var stolt av sin muslimske bakgrunn.

En av motdebattantene, Fahad Qureshi i Islam Net, hevdet som ventet at homofili ikke er forenlig med islam.

"Islam er veldig tydelig p at det ikke er lov praktisere homofili", uttalte han, "men dette betyr ikke at islam har en undertrykkende holdning til homofile".

Neida, selvsagt ikke. For det er selvsagt praksisen Quereshi er opptatt av. Du m gjerne vre homo, s lenge du ikke praktiserer, m vite, og dette er jo nyaktig som hre p de norske majoritets-prestene i Norge for 30 r siden.

Ogs de var rrende opptatt av sine medmenneskers praksis, men drev selvsagt ikke med diskriminering. Nei, det skulle tatt seg ut.

(teksten fortsetter under bildet)

Nora Mehsen insisterer p tolke religionen sin selv. Det fortjener all mulig sttte. Faksimile fra TV 2.

 

S er vi alts kommet dit at Nora Mehsen, som ogs er styreleder i Skeiv Verden, tolker islam annerledes enn Quereshi og de andre mrkemennene i konservative moskeer verden rundt. Hun insisterer alts p tolke religionen sin selv, i likhet med et voksende antall moderne muslimer over hele Europa.

Men i et intervju med Morgenbladet for et par uker siden ppeker hun det paradoksale i at for eksempel Underhusets faste deltaker, Dag og Tid-journalist Jon Hustad, var fullstendig p linje med Quereshi i debatten:

Bde islamisten og islamkritikeren var rrende enig i at homofili er fullstendig uforenlig med islam. Dermed forskte de ta monopol p religionen hennes, ppekte Mehsen.  

Og da er ndvendig islamkritikk kommet inn i et blindspor. I stedet for insistere p at islam er slik eller slik, br vi heller gjre alt vi kan for sttte de som utfordrer konservativ islam - om det s er muslimske homser og lesber eller andre mer sekulre bloggere og samfunnsdebattanter. Bare slik kan islam gjre en helt ndvendig tilpasning til Europa og europeisk samfunnsliv.

S m vi huske at det bare er 20-30 r siden at et overveldende flertall norske prester mente akkurat det samme som Quereshi og andre konservative imamer gjr i dag. 

Det gir grunn til optimisme. 

For islam er selvsagt ikke uforanderlig. For bare f dager siden kom FAFO med en fersk rapport om at muslimsk ungdom blir stadig mer sekulre og mer tolerante enn foreldrene sine, selv om de fremdeles har et stykke og g. Om kristendommen kan utvikles og moderniseres, kan vel islam ogs gjre det?  

I mellomtida kan vi dele gleden og jubelen til alle de homofile, lesbiske og transseksuelle som har nsket gifte seg i kirken, og som n endelig kan gjre det.

En gang i framtida gr det kanskje an gjre det i moskeen ogs.

 

 

N m vi vre tydelige mot Trump

I helga gikk bde statsminister Erna Solberg og utenriksminister Brge Brende ut med tydelige signaler mot president Donald Trumps ensidige tiltak mot muslimer fra sju navngitte land. 

Det var bra. Og det var p tide. Ensidige tiltak begrunnet i menneskers tro, nasjonalitet eller rase er ikke bare i strid med folkeretten. Det er ogs et farlig selvskudd i kampen mot terror.


Utenriksminister Brge Brende sier fra om at Norge mener "sterkt" at flyktninger skal behandles likt uavhengig av religion, nasjonalitet eller rase". 
 

Jeg var av dem som hpet at Trumps mange valgkamputspill var nettopp det, utspill som skulle vinne stemmer i en knallhard valgkamp -  men som s ville bli moderert idet han ble ansvarlig president.  

Men i uka som gikk har Trump virkelig gtt i gang:

Muren mot Mexico skal bygges, og 5000 nye grensevakter skal ansettes for passe p den. Obamas helsereform er stoppet, og amerikanske organisasjoner som sttter abort i utlandet skal miste sttte. Han innfrer straffetoll p varer fra selskaper som flyttes utenlands, og USA er trukket ut av en handelsavtale med statene rundt Stillehavet. Og omstridte oljeledninger mellom USA og Canada er godkjent, for bare nevne noe.

Alt dette viser en president med handlekraft, en president som er tydelig - og en president som er svrt langt ute mot hyre i det politiske landskapet.

Men dette kan man vre enig eller uenig i. Det er innenfor det som er varslet, og innenfor det man kan kalle vanlig politikk.

Noe helt annet er hans uttalte sttte til tortur i et intervju med TV-kanalen ABC News, og ikke minst hans generelle innreisestopp for muslimer fra sju land: Syria, Iran, Libya, Somalia, Jemen, Irak og Sudan.   

Som statsminister Erna Solberg sa det i forsiktig diplomatsprk i helga:

"Flyktninger og andre mennesker m behandles likt, uavhengig av religion, nasjonalitet og hudfarge."

Nemlig. Dette har i hele etterkrigstida vrt en av brebjelkene i alt internasjonalt arbeid. Noe annet gir assosiasjoner til regimer og historiske epoker vi ikke liker sammenlikne oss med.

For det andre er tiltaket uvanlig lite treffsikkert: Det er faktisk ingen terrorister fra de sju nevnte landene som har angrepet USA de siste 20 rene. De som sto bak 11/9 kom for eksempel fra Saudi Arabia, Egypt og Libanon - som ikke er rammet av forbudet..

For det tredje bryter det, igjen iflge Solberg, med den omforente strategien om "bygge en bred koalisjon som inkluderer moderate muslimske krefter, som str fast ved vre liberale verdier - og er en motvekt mot ekstremistenes verdier." 

LES OGS: Norges viktigste stemmer

Det er derfor reaksjonene har vrt s usedvanlig kraftige i lpet av helga. For eksempel fra forbundskansler Angela Merkel i Tyskland eller fra statsminister Justin Trudeau i Canada - som selv ble rammet av terror natt til i dag.  

I helga gikk ogs de to republikanske senatorene John McCain og Lindsey Graham ut mot Trumps flyktningordre:

"Vi frykter at denne presidentordren vil ende opp som et selvpfrt sr i krigen mot terror", skriver de to i et pent brev, og nevner blant annet alle irakerne som har kjempet side om side med amerikanske styrker i kampen mot IS.  


John 'McCain er en av USAs mest kjente republikanske senatorer og krigsveteraner.
 

Og her er vi ved hovedpoenget:

De aller, aller fleste av verdens moderate muslimer er vre venner i kampen mot terror. Det er de som er vre fremste allierte i mange land, og det er de som kan ta tak i grunnlaget for de ekstreme ideologiene innenfra.

behandle alle disse som potensielle terrorister gjr at vi stter mange av dem fra oss. Det frer til frustrasjon og forvirring, og frer til at terroristene p en mte fr "rett". N kan de peke p USA og Trump og si "Hva sa vi? Der ser dere at USA og Vesten er mot alle muslimer!"

Jeg skjnner at norske politikere, og ikke minst den norske regjering, har vrt avventende i reaksjonene mot USAs nyinnsatte president Donald Trump. Det flger av vanlige diplomatiske spilleregler om ikke legge seg opp i andre lands politikk.

Men n er det det p tide st sammen med andre demokratiske regjeringer i og utenfor NATO og si klart og tydelig fra om at dette - dette er vi ikke med p. 

 

FIKK DU MED DEG DENNE?: Er det s lurt gi Listhaug skylda for alt?

 

 

N faller USA p demokrati-indeksen

N faller USA p demokrati-indeksen, det vil si at landet ikke lenger er blant verdens ledende demokratier.

rsaken er at fallende tillit til "systemet" pvirker The Economists barometer - som ellers setter Norge helt p topp i tabellen.


The Economist bruker 60 ulike kriterier for definere demokratiene, blant annet tillit til politikerne og systemet.
 

USA, som jo alltid har sett p seg selv som selve "standarden" for verdens demokratier, har fra 2015 til 2016 gtt fra vre et "fullt demokrati" til et "demokrati med feil", i flge The Economist. Du kan g inn og studere detaljene ved flge denne lenken.

Enkelte har allerede framstilt det som om USA n faller p indeksen p grunn av valget av Donald Trump som president. Det er ikke riktig, skriver The Economist selv. Fallet er heller forrsaket av de samme faktorene som frte Mr. Trump til Det hvite hus:

(teksten fortsetter under bildet)


USA faller ikke p grunn av Trump, men p grunn av det som gjorde ham til president. Foto: Scanpix
 

rsakene sammenfattes som en generell og varig fallende tillit til regjeringsapparatet og valgte politikere.

En slik manglende tillit snakker vi av og til om her i Norge ogs, men i s fall slr den ikke ut i verdensstatistikken:

Norge ligger helt verst med 9.93 "demokratipoeng", foran Island med 9.50 og Sverige med 9.39. Kilde: The Economist Democracy Index.

The Economist plasserer like godt Norge helt p toppen av statistikken, foran Island, Sverige, New Zealand, Danmark, Canada og Irland. Til sammen er det 19 skalt "full democracies" i verden og 57 "flawed democracies" 

Her kommer USA i klasse med land som Japan, Italia og Frankrike. 

40 land er skalte "hybrider", som for eksempel Kenya og Thailand, mens 51 land blir definert som "autoritre". Aller verst er Syria og Nord-Korea.

FIKK DU MED DEG DENNE? Trump gir blaffen i Rolling Stones

LES OGS: Verden holder pusten for Trump

 

Frp-politiker boikotter Nettavisen

I USA er president Donald Trump i krig med journalister og medier, som han mener er ensidige og uredelige.

Her hjemme er stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen (Frp) helt enig - og boikotter Nettavisen.


Jan Arild Ellingsen (Frp) er i likhet med Donald Trump sint p deler av pressen.
 

Bakgrunnen er en nyhetssak i Nettavisen offentliggjorde da den kjente justispolitikeren mistet frerkortet i sju mneder i fjor. Boikotten kommer fram i en sak NRK Nordland har laget om pressens dekning av Donald Trump.

Her trekker Ellingsen paralleller mellom norsk og amerikanske presse, og velger alts sin egen sak som eksempel. Bakgrunnen er at Ellingsen 20. mai i fjor la ut flgende melding p Facebook: 

(teksten fortsetter under bildet)


Ellingsens"Facebook-tilstelse" 20. mai.

 

"Godtfolk. Jeg har en tilstelse komme med. For to uker siden kjrte jeg for fort og mistet frerkortet. Selvflgelig skulle jeg gjerne sett dette ugjort, men heldigvis gr det bare ut over meg selv".

Etter det nektet den kjente Frp-politikeren, som sitter i Justiskomiteen p Stortinget, snakke mer med pressen om saken. En etter hvert ganske vanlig taktikk blant toppolitikere bde i Norge og USA, alts: legge ut det de selv nsker av detaljer p sosiale medier, for deretter avsl utdype.

Men iflge norsk lov blir forelegg sidestilt med dommer i det yeblikk de blir vedtatt. Dermed blir de ogs offentlige p vanlig mte, og Nettavisen fortalte at Ellingsen hadde kjrt minimum 91 km/t i en 60-sone i Nordland. For det mistet han frerkortet i ni mneder og mtte betale 9000 kroner i bot.

Norsk presse ikke har for vane omtale fartsbter. Men det finnes unntak for enkelte offentlige personer, srlig for politikere som selv har vrt med p vedta de lovene som alle vi andre m rette oss etter. 


Justispolitiker Jan Arild Ellingsen med forelegget innfelt. Foto: Scanpix
 

At Ellingsen sitter i Justiskomiteen p Stortinget teller selvsagt med i en slik vurdering. Av samme grunn blir det ogs litt underlig at Ellingsen ikke kjenner offentlighetspraksisen i domstolene, men hevder at politiet "lot seg lure" til offentliggjre opplysninger.

S kan det legges til at Nettavisen ikke har merket stort til at Jan Arild Ellingsen etter eget sigende ikke vil snakke med oss. Uansett:

Om en norsk Frp-politiker ser seg tjent med Trump-liknende fakter og begynner boikotte norsk presse p grunn av egne dumheter, er det lite vi kan gjre med det - annet enn forske flge sentrale politikere enda tettere.

 

Munch i nabokrangel

Den genierklrte kunstneren Bjarne Melgaard nsker  "dele" Edvard Munchs fdested Ekely i Oslo ved  bygge et skalt "ddshus" p deler av den fredede tomta. 

Et ja eller nei vil komme fra Riksantikvaren i lpet av denne uka. I dette tilfellet br Riksantikvaren bestrebe seg p vre nettopp det - alts riksantikvar.

Modell av huset der kunsteren Bjarne Melgaard nsker leve og d. Foto: Snhetta.

 

Prosjektet "A house to die in" - et kombinert bolighus/atelier med basseng under - har mtt massiv motbr blant kunstnere som vil verne Edvard Munchs minne. Prosjektet har selvflgelig skapt omfattende protester ogs fra naboene. Til sammen 19 klager er kommet inn.

Til dette har Melgaard svart at han mener naboene er en "gjeng tapere som burde passe sine egne saker".

S kan man jo innvende at det er akkurat det naboene gjr. Likevel er det klart at dette er en sak av nasjonal interesse, der naboenes synspunkter ikke kan tillegges altfor stor vekt.

(teksten fortsetter under bildet)


Bjarne Melgaard br finne sin egen tomt bygge huset sitt p. Foto Scanpix.
 

For si det frst: Jeg personlig er ikke i stand til oppdage Melgaards geni.

Men jeg har ikke kunstfaglig ekspertise, og har respekt for andre som har det. Jeg ser argumentene om at det kan bli et "kult" prosjekt som kanskje kan vitalisere et sovnende Ekely. Jeg har ogs respekt for Snhetta - ett av vre mest fremragende arkitektkontor med internasjonal heder og bermmelse. Nr Snhetta gr god for et prosjekt, er det verdt lytte til. 

Men for det frste er kunstekspertene uenige. Og ogs kunsteksperter br ha mageml:

Edvard Mucnh (1863 - 1944) ble innkjpt av Nasjonalgalleriet for frste gang i 1899. Han har vrt anerkjent som en av vre strste kunstnere i over 100 r. Tidens tann har ikke slitt ham ned - snarere tvert imot. Tiden har til overml befestet og forsterket hans posisjon som vrt aller strste - og eneste - internasjonale kunstneriske ikon.

Bjarne Melgaard (1967 - ) blir av mange regnet som en av Norges mest sentrale kunstnere. Her i Norge. I dag.

(teksten fortsetter under bildet)


Edvard Munchs "Kvinner i hagen" - fra omrdet der Ekely ligger i dag. 
 

Ingen kunsteksperter i verden klarer sp hvordan Melgaard vil bli oppfattet om 20 r. For ikke snakke om 50 r. Kanskje er han fremdeles anerkjent. Eller kanskje ikke - kanskje er han fullstendig glemt. 

Det er rett og slett en for stor sjanse ta. 

Og det er jo akkurat slikt vi har Riksantikvaren til. Viktigere enn hindre noen i skifte vindu p hundre r gamle hus, er det hindre det som kan bli en uforholdsmessig invasjon fra en kunstner som helst burde pynte seg med sine egne fjr. 

Byantikvaren sa ja. N br Riksantikvaren si nei til "ddshuset" p Ekely. S fr Melgaard heller finne en annen tomt bygge huset sitt p.

 

Forspling i Bergens Tidende

Mathias Fischer i Bergens Tidende kommer 23. januar med et merkelig og grovt usaklig angrep p Nettavisen.

Utgangspunktet hans er at behandlingen av MDG-politiker Lan Marie Nguyen Berg, i hovedsak p Facebook, til dels har vrt skammelig. Det er jeg enig med ham i.


Bergens Tidende blander sammen vanlig journalistikk med motbydelige meldinger p Faceboook og later som om det er samme greia. Faksimile.
 

Men s gjr han noen merkelig svinger. Frst mot Anders Magnus, pga et uvanlig aggressivt intervju i NRKs Valgstudio i fjor, og deretter mot Nettavisens kritiske journalistikk p Miljpartiet De Grnnes politikk i hovedstaden.

For det frste reagerer Fischer p at Nettavisen gjorde et stort nummer av at hun tok drosje hjem fra en av sine frste debatter p NRK. De fleste har ftt med seg at det var Norges samferdselsminister som frst gjorde et nummer av det. Kanskje ikke en viktig sak, men mener virkelig Fischer (og BTs nyhetsredaktr) at dette ikke var verdt en sak sett i lys av MDGs offensive miljretorikk?

For det andre peker han p blogginnlegget Har hun satt norgesrekord i arroganse? av PR-rdgiver Jarle Aab i fjor, om mangelfull skilting og pflgende btelegging av hundrevis av bilister rundt Rdhuset i Oslo.  Fischer pstr at innholdet er fullstendig feil, og viser med det at han ikke har fulgt med i timen. Den ene av pstandene i bloggen (den om at MDG hadde vedtatt forbudet) var gal, og ble rettet opp umiddelbart. Det andre - om bteleggingen og gjennomfringen av forbudet - var korrekt.

I disse Trump-tider er det overraskende at en representant for den frie presse mener at bloggere ikke skal ha lov til kalle sentrale politikere for arrogante.  BTs kommentator har kanskje heller ikke ftt med seg at Nettavisen ble klaget inn til Pressens faglige utvalg (PFU) for denne saken - og ble frikjent p alle punkt.

For det tredje sukker Fischer over at Nettavisen fant det verdig en nyhetssak at Berg og hennes samboer brukte nrmere fem dgn p ta toget tur/retur Barcelona p pskeferie, i stedet for fly. Javel. Jeg skal ikke legge meg opp i hvordan BT og andre lokalaviser vurderer dette, men i riksmediene fikk saken fortjent oppmerksomhet.

S til utgangspunktet for Fischer, nemlig den motbydelige kommentaren fra Frp-politikeren som i forrige uke kalte Nguyen Berg for et fittetryne av en vietnamesermegge p Facebook.

Om Fischer hadde giddet underske, ville han sett at Nettavisen var ett av mediene i Norge som IKKE videreformidlet denne meldingen, fordi vi fant den rasistisk og uverdig - og fordi vi kjenner til denne helt spesielle politikeren fra fr.

Fischer har rett p ett punkt, og det er at Facebook er en hodepine bde for oss og mange andre riksmedier. I lpet av det siste ret har vi gjort mye for kvalitetssikre vre egne kommentarfelt (som vi for vrig ble nominert til rets Nyskaper-pris for av redaktrforeningen i fjor), men p vre Facebook-sider blir vi inntil videre nektet mulighet til bygge slik redaksjonell kontroll. Derfor har Fischer klart finne noen usaklige Berg-kommentarer ogs her.

Min personlige oppfatning er at Lan Marie Nguyen Berg er en sterk og modig politiker som i beundringsverdig grad str opp for sine meninger og byrdets miljpolitikk. Men dermed blir hun ogs kontroversiell, og fr av den grunn fortjent oppmerksomhet fra bde medier og lesere - ogs fra oss.

Det Fischer gjr i sin kommentar er rre sammen helt vanlig, samfunnskritisk journalistikk i Nettavisen med ufyselige kommentarer p sosiale medier - ja, til og med drapstrusler fra Mannegruppa Ottar p Facebook drar han med seg i samme rennet.

For si det forsiktig: Det er stor forskjell p slike motbydeligheter og vanlige, kritiske vinklinger overfor en mektig byrd i hovedstaden. Jeg tror de fleste ser dette.

Nr Fischer ikke gjr det, bidrar han til forsple en viktig debatt om vrt politiske ytringsklima p en mte som ikke er Bergens Tidende verdig.

 

(NB: Denne bloggen er frst sendt som tilsvar til Bergens Tidende.)

Trump gir blaffen i Rolling Stones

Har Donald Trump et hjerte av stein?

Eller er bruken av Rolling Stones-lten "Heart of Stone" en direkte peke-nese mot gruppa - som forgjeves har forskt f den kommende presidenten til stoppe bruken av musikken deres?


Donald Trump med sin Melanie vandrer ned trappene til tonene av Heart of Stone. Skjermdump.

Du har kanskje lagt merke til at Trump flere ganger har brukt Stones-lter i forbindelse med mter og kampanjer. Bde Brown Sugar, You Can't Always Get What You Want og Start Me Up har runget over hyttalerne p diverse Trump-arrangementer, noe som sikkert har ftt mange til lure:

Er den aldrende Stones-gjengen blitt Trump-tilhengere?

Ovehodet ikke. Iflge Billboard har Jagger/Richards flere ganger bedt Trump om slutte bruke ltene deres, noe som vanligvis er regnet som god folkeskikk ta hensyn til.

Men Trump er ikke vanlig. Han gir rett og slett blaffen. Andre artister som har ftt merke det, er blant andre Adele og R.E.M.

Og i gr gjorde Donald Trump (70) det igjen:

For da den kommende presidenten gikk nedover trappa foran Lincoln Memorial sammen med sin fru Melanie, var det til tonene av Heart of Stone fra 1964. (trykk p lenken, s fr du se.)

Og antakelig mtte Keith Richards (73) enda en gang rive seg i hret. For allerede i 2015 uttalte Richards at utsiktene til f Trump som president var hans "verste mareritt".

Keith Richards og resten av Stones liker ikke at Trump bruker ltene deres. Foto: Scanpics

Om ltvalget ikke er et pek til Rolling Stones, er det mildt sagt underlig for anledningen. For dette er ikke akkurat en kjrlighetserklring, verken til Melanie eller det amerikanske folk, for si det slik.. Du kan lese teksten her.

I dag blir han innsatt, og i bde tradisjonelle og sosiale medier har det svirret med rykter om hvem som har sagt nei til opptre i forbindelse med seremonien - som alts begynte allerede i gr. 

Bde Elton John, Celine Dion og Kiss skal ha blitt spurt, men har sagt nei. 

Ogs Andre Bocelli skal ha sagt nei, men her sier Trump-administrasjonen at det var Trump som ikke ville ha ham.

Ogs svensk-britiske Rebecca Ferguson skal ha blitt spurt. Iflge BBC skal hun ha gitt beskjed om at hun ville "garciously accept", men bare hvis hun fikk synge Strange Fruit, en verdensbermt jazzlt fra 1939 om lynsjing av afro-amerikanere, frst framfrt av legendariske Billie Holiday.

En slags fornrmelse tilbake, der alts, og i ettermiddag fr vi se om Donald Trump klarer snike inn en Stones-lt til.

 

Verden holder pusten for Trump

Det er ikke overdrive si at verden vil holde pusten et sekund eller to mens Donald Trump i morgen blir innsatt som USAs president. 

Ekstra spenning er det i NATO-hovedkvarteret i Brussel, der "vr egen" generalsekretr Jens Stoltenberg har grunn til rlite uro.

NATO Secretary General Jens Stoltenberg previews Antalya meeting of NATO Foreign Ministers during a press conference given at NATO headquarters

Jens Stoltenberg som relativt fersk generalsekretr i mai 2015. Foto: Nato

For tre dager siden sa Trump i et intervju med tyske Bild og britiske Times at militralliansen fra 1948 var "utdatert". Ogs tidligere har han ment at NATO fortsatt har for stort fokus p den kalde krigen og Russland, og at den ikke har klart forsvare seg mot terrorisme. 

Og for bare to dager satt Trumps hyre hnd Anhony Scaramucci i Davos og sa at Nato ikke virker helt.

- Ingen jeg kjenner bor i det samme huset og gr i de samme klrne som de gjorde i 1948, sa han, og mente at NATO m "omstruktureres" for komme p rett kjl. (Se hele intervjuet mer Scaramucci her.)

Rett nok sa Trump-rdgiveren til Dagbladet etterp at Stoltenberg "ikke ndvendigvis m byttes ut", men det skal ikke s stor fantasi for skjnne at slike uttalelser ikke ndvendigvis virker direkte beroligende p hovedkvarteret.  

(teksten fortsetter under bildet)


Nato er et gammelt hus som ikke er pusset opp siden 1948, mener Anhony Scaramucci. Skjermdump.

Mest misfornyd er likevel den kommende presidenten og forretningsmannen med at flesteparten av medlemslandene ikke betaler for seg.  

USA bruker i dag tre/fire prosent av sitt brutto nasjonalprodukt (BNP) p forsvar, og str i dag for nesten 70 prosent av de samlede forsvarsutgiftene til de 28 medlemslandene. Det gjr selvsagt at synspunktene til den amerikanske presidenten tillegges en helt spesiell vekt. 

Ogs Storbritannia, Polen, Estland og Hellas ligger p over to prosent av BNP, mens alle de andre ligger godt under den avtalte prosentandelen.. Det gjr ogs Norge - med sine vel 1,5 prosent.

Hva kan vi s vente av en forretningsmann i en slik situasjon?

Nr det gjelder Trump er det som kjent ikke s lett sp, men det er vel ikke helt usannsynlig at han vil tromme p avtalen med pekefingeren og true med inkasso. 

Deretter kan det jo hende han vil peke p rike Norge og forlange at landet til selveste generalsekretren m g foran med et godt eksempel, ellers ...

Det kan bli dyrt. 

Nrmere bestemt 15-20 milliarder kroner ekstra i ret, avhengig av hvordan du regner. Og s mye er kanskje ikke en generalsekretr verdt?

 

Fakenews p norsk

Fakenews er kommet til Norge. Ikke til de store avisredaksjonene, s vidt jeg kjenner til, men i alle fall til bruk i hissige Facebook-debatter om Rema1000 og dieselforbud. 

To av ofrene er Drammens Tidende og trolig ogs tidligere statsminister Jens Stoltenberg.

Det som ser ut som et klipp fra Drammens Tidende er manipulert. Skjermdump fra Facebook.

 

Som sjefredaktr Kristin Monstad i Drammens Tidende skrev i en kommentar rett etter Rema1000-oppstyret i forrige uke:

Med tittelen "Rva1000" og en knallhard Rema-negativ ingress er denne lederen blitt Drammens Tidendes mest leste sak det siste dgnet. Problemet er bare at verken ingressen eller tittelen er vr.

Det som ser ut som et klipp fra Drammens Tidende, er manipulert og forandret p - uten at den vanlige Facebook-leser har den minste mulighet til oppdage det.

I dette tilfellet var det folkene bak en uoffisiell fan-side for Drammens-bryggeriet Aass som sto bak. - og alts endret bde tittel og ingress p kommentaren. Ikke en sak av det alvorligste slaget, kanskje, men realiteten bak er seris nok: Slik svekkes den generelle tilliten  i samfunnet, og slik misbrukes andres troverdighet.

N har ogs tidligere rdgiver p Statsministerens kontor, Sindre Beyer, lagt ut et eksempel p Facebook som han hevder er manipulert:

(teksten fortsetter under bildet)

Eksempel p at undertekster blir manipulert. Skjermdump Facebook

P en Facebook-melding er det lagt inn et bilde fra 2007, der ser det ut til at tidligere statsminister Jens Stoltenberg direkte oppfordret folk til velge dieselbil, mens han p et klipp fra 2010 sier at dieselbiler er mindre miljvennlige enn bensinbiler.

Beyer hevder at sitatene ikke eksisterer, underforsttt at tekstene er manipulert, og at han er ganske sikker p at det siste bildet ikke handler om biler i det hele tatt - men "manifest mot mobbing" p Mllergata skole.

FIKK DU MED DEG DENNE? Falske nyheter ble delt oftere enn ekte nyheter i valgkampen i USA

Om Beyer har rett, og det tror jeg - fordi norsk sjelden blir tekstet p norsk tv - har vi enda et eksempel p hvordan vi kan bli lurt p nettet. Det gir ogs dystre perspektiver p den kommende valgkampen.

Bare en liten presisering til slutt:

Det er mange som bruker begrepet fakenews om vinklinger de ikke liker, eller titler som ikke er helt presise eller kan gi et feilaktig inntrykk i vanlige medier. Ikke gjr det, for da mister begrepet innhold.

Du kan mene mye om norske medier, og det er helt legitimt vre kritisk til mye av det som str bde i Nettavisen og de fleste andre medier. Men de redaktrstyrte mediene lager ikke forfalskninger med vilje. Og hvis noe er galt, kan de bli stilt til ansvar for det.

Med fakenews menes at noen med viten og vilje lager en forfalskning, i et bevisst forsk p lure oss. Det har vi alle en plikt til forske stoppe.

PS: Om du oppdager det, send gjerne eksempler p fakenews til erik.stephansen@nettavisen.no

OPPDATERING: I ettertid har Sindre Beyer sendt den originale videoen som klippet er hentet fra:

https://www.youtube.com/watch?v=WEFtZjePtGc&app=desktop

 

 

Er det s lurt gi Listhaug skylda for alt?

I helga eksploderte saken om Mahad Adib Mahamud p sosiale og tradisjonelle medier.

"Offer for Listhaugs knallharde linje", hevdet TV 2, og fortalte om mannen som kom alene til Norge som 14-ring, og som n - 17 r senere - risikerer bli fratatt statsborgerskapet.


Det virker ikke logisk hjelpe Listhaug til  f alle innvandringsdebatter til handle om henne. Faksimile TV 2

 

I utgangspunktet kan det jo presenteres som en "rysare" av en human touch-historie:

Om hvordan 14-ringen fra Somalia, n bosatt i Brumunddal, mot alle odds klarte f seg utdannelse, og n arbeider som bioingenir p Ullevl sykehus. Om hvordan UDI pstr at han ly og sier at han slett ikke kom fra Somalia, men tvert om fra nabolandet Djibouti. Og at han derfor skal kastes ut, men at Djibouti nekter ta imot ham, og at han derfor kan bli statsls uten jobb.

- N er det faen meg nok, skrev Sophie Elise

- Hele tiden eitrende forbannet, skrev Europardet-leder og tidligere Arbeiderparti-leder Thorbjrn Jagland om sin egen sinnsstemning p skituren i helga.

- Erna, vi m snakke om Sylvi, skrev samfunnsredaktr Lasse Jangs i Nordlys.

S er det bare det at denne saken har svrt lite med Sylvi Listhaug gjre. For det frste ble saken satt i gang av UDI i 2015, lenge fr Listhaug var tiltenkt rollen som statsrd. Og for det andre ble loven om trekke tilbake statsborgerskap vedtatt av et nrmest enstemmig Storting allerede i 2005 - selvsagt med velsignelse ogs fra Arbeiderpartiet og fr nevnte Jagland, m med akutt  drlig hukommelse.

Misforst meg ikke: Jeg er selv av dem som mener at Listhaug opptrer helt undvendig provoserende i enkelte saker.

Les for eksempel bloggen Hvor lavt kan egentlig en statsrd g?

Og: Jeg mener det er all grunn til diskutere om det er riktig utvise/frata statsborgerskapet til en mindrerig som kanskje ly for 17 r siden . Kritiske synspunkter vil da ogs komme rikelig fram i rettssaken i februar, se for eksempel framtredende jurister som Jon Christian Elden eller Mads Andens

Men det er ikke saken.

Saken er at gi Listhaug skylda for alt som er vondt og vanskelig i verden er en ganske drlig strategi hvis man nsker en mer liberal asyl- og flyktningpolitikk enn den regjeringen frer i dag.

For det frste er hun selv ekspert p f nesten alle debatter til dreie seg om seg selv eller Frp som "den ene mot resten".   hjelpe henne med dette virker ikke logisk. 

For det andre slr det ganske sterkt tilbake nr det viser seg at ogs de andre partiene, som i denne saken, har sttt for nyaktig den samme politikken som Listhaug n fr skylda for.

For det tredje glipper vi p  diskutere de rent saklige sprsmlene, som for eksempel:

- br en eventuell lgn fra en mindrerig (i dette tilfelle 14 r gammel) vre alvorlig nok til frata statsborgerskap?

- br det vre foreldelsesfrist i saker som dette?

- br det ha betydning for saken at folk har skaffet seg utdanning og jobb - eller ikke?

Det er sprsml som dette politikerne vre burde bli utfordret p. I stedet lar vi dem slippe unna altfor lett i det sedvanlige flelsesmessige (ski)sporet, der ingen egentlig blir stilt til ansvar for noe som helst. 

Nr "tanta" plutselig blir verstingen

- Man skal lytte til selvskryt, for det kommer fra hjertet, sa min bestemor av og til.

Og i dag er det vi i Nettavisen som enda en gang kan glede oss over framgang p et viktig omrde, nemlig statistikken over fellelser i Pressens faglige utvalg (PFU).


Espen Egil Hansen fikk mye oppmerksomhet for sitt Facebook-utspill i fjor. N m han tle posisjonen som etikk-versting.
 

Det var PFU-leder og VG-journalist Alf Bjarne Johnsen som la fram norsk presses "Etikkstatistikk" for 2016 i formiddag. Den viser at det er Aftenposten som n har inntatt lederposisjonen av medier med flest fellelser.

Aftenposten, som i riktig gamle dager ble kalt "tanta i Akersgata" fordi den var s pertentlig,  fikk i alt 31 klager mot seg i fjor. Avisa ble felt hele fem ganger, blant disse var tre brudd og to "kritikk" - som er en mildere form for fellelse.

Den offisielle Ni p topp-lista over etikk-verstinger i 2016 ser slik ut:

1. Aftenposten. 5 fellelser av 31 klager.

2. TV 2: 3 fellelser av 26 klager.

3. Finansavisen: 3 fellelser av 6 klager

4. Tnsberg Blad: 2 fellelser av 6 klager

5. VG: 2 fellelser av 38 klager

6. Bergens Tidende: 2 fellelser av 6 klager

7. Akershus Amtstidende: 2 fellelser av 3 klager

8. Hamar Arbeiderblad: 2 fellelser av 5 klager

9. NRK: 2 fellelser av 70 klager

P delt tiendeplass kommer en lang rekke p over 30 medier, som alle ble felt 1 gang av PFU i lpet av fjorret.

Her finner vi ogs Nettavisen, som fikk 21 klager i fjor. Av disse  kom bare tte til reell behandling i utvalget, de andre ble enten trukket, avvist eller behandlet forenklet som ubegrunnede.

Nettavisen ble felt bare en gang ogs i 2015. I 2014 ble vi felt to ganger.

S m vi selvsagt legge til at Nettavisen tar den ene fellelsen alvorlig. Den gjaldt ukritisk klipping av en sak med bilde fra utenlandske medier. Saken er allerede beklaget, og har frt til skjerpede rutiner. 

Men alt i alt kan vi alts gratulere oss selv i Nettavisen i dag.

Skal vi vre riktig rause er det ogs grunn til gratulere etikkredaktr Per Arne Kalbakk i NRK, som har klart fjerne statskanalen fra den tvilsomme tittelen som etikkversting. Gratulerer ogs til Dagbladet, som faktisk ikke ble felt en eneste gang i fjor.


Kan puste lettet ut. Per Arne Kalbakk og NRK er ikke lenger versting. Foto: NRK

 

Sex, lgn og videotape i amerikansk valgkamp

Den amerikanske valgkampen er over, men de mest oppsiktsvekkende historiene ser ut til gjenst:   

Siste nytt fra Washington er at Putin skal sitte med kompromittererende sex-videoer av Donald Trump sammen med russiske prostituerte p et Moskva-hotell i 2013.



Og pstandene er ikke akkurat regne som "vanlige" konspirasjonsteorier, selv om de i frste omgang leder tankene mot den amerikanske suksessfilmen Sex, lgn og videotape fra 1989.

I flge CNN kommer de fram i et to siders notat som ble overlevert Trump og president Obama forrige fredag, som vedlegg til en bestilt rapport om den psttte russiske hackingen av den amerikanske valgkampen.

Det er viktig f med at pstandene ikke p noen mte er bekreftet. Men det faktum at notatet ble overlevert av de fire mest framstende etterretningssjefene i USA, deriblant FBI og CIA, sier vel at det ikke dreier seg om de aller lseste ryktene p det amerikanske kontinentet.

Selv om Trump i natt var raskt ute p Twitter og avkreftet det hele:



Iflge CNN og  New York Times har den amerikanske etterretningen fulgt med Trump i revis. Den amerikanske milliardren har i mange r reist fram og tilbake til Moskva p jakt etter lukrative eiendomshandler, i tillegg til at han i flere r fulgte Miss Universe-kringene, som han personlig eide, tett.

I flge rapportene fra etterretningstjenestene skal russerne sitte p ulikt materiale av bde kompromitterende og "slibrig" karakter, der det mest konkrete alts er samkvem med prostituerte p et hotell i Moskva i 2013. I tillegg skal russerne ha informasjon om ulike finansielle transaksjoner som heller ikke tler dagens lys.

For en vanlig observatr kan historiene virke som om de er tatt rett ut av en tredjerangs spionroman. Men om det stemmer, kan den vre med forklare bakgrunnen for russernes angivelige forsk p hjelpe Trump i valgkampen gjennom hackingen av Clinton-kampanjen.

Scenarioet er jo nesten uvirkelig: Etter at Donald Trump ble innsatt som ny amerikansk president 20. januar, skulle han alts kunne "dirigeres" rundt p verdenskartet av en russisk president med kompromitterende sex-videoer p baklomma.

Det kunne utvilsomt fre til en rekke farlige og uholdbare situasjoner.

FIKK DU MED DEG DENNE? Tenk om vi er blitt lurt i tte r?

LES OGS: Noen m ta ansvar for falske nyheter

S gjenstr det jo vurdere sannsynligheten i historiene.

P den ene siden er det jo slett ikke veldig usannsynlig at herr Trump har drevet med bde det ene og det andre bde p russiske hoteller gjennom rene.

P den andre siden er det jo akkurat dette tvilsomme kvinne-renommeet som taler mot: Med alt som allerede er kommet fram om Trump, er det vanskelig se at omgang med russiske prostituerte skulle utgjre noen s avgjrende forskjell at han skulle la seg presse.

Da tror jeg personlig det kan vre mer krutt i eventuelle lyssky finansielle eskapader. Eller pstandene om at Trump-kampanjen kjente til, og kanskje ogs hjalp russerne med den psttte hackingen.  

 

En hyllest til vrt norske rettsvesen

P omtrent samme tidspunkt i formiddag - uten noen som helst sammenlikning forvrig:

Tidligere politisjef Eirik Jensen starter sin forklaring i Oslo tingrett i en av norgeshistoriens strste korrupsjonssaker. Bare noen minutter tidligere har massedrapsmannen Anders Behring Breivik gjort nazihilsen ved ankomsten til den spesialbygde rettssalen i Skien fengsel. 


Eirik Jensen har vrt under etterforskning i snart tre r. Foto: NTB Scanpix

 

Vi i mediene ser det oftest som vr oppgave kritisere. Srlig maktpersoner eller maktstrukturer. Og srlig statsapparatet.

I dag vil jeg benytte anledningen til det motsatte, nemlig hylle rettssystemet vrt - et system som i alle fall i disse to viktige sakene fortjener bde respekt og tillit.

Eirik Jensen ble pgrepet og siktet for grov korrupsjon i februar 2014. Den tidligere polititoppen har alts vrt under etterforskning i nesten tre r, og etterhvert ble siktelsen og etterhvert tiltalen utvidet til ogs gjelde innsmugling av tonnevis med hasj sammen med medtiltalte Gjermund Cappelen.

Hele saken gjennomfres for pne drer. Spesialenheten for politisaker nsket lukke retten, men det ville ikke retten g med p. Dermed kan vi flge nye med p Jensens forklaring - selv om hans nske om fotoforbud gjr at vi ikke kan se levende bilder akkurat mens han forklarer seg. Alt det andre kan vi flge med p.

Jeg har ingen formening om den tidligere politisjefen Eirik Jensen er skyldig eller ikke skyldig. Og det kan sikkert reises kritikk mot Spesialenheten for at saken har tatt s lang tid.

Men jeg har full tillit til at tingretten og eventuelle senere rettsinstanser vil gjre sitt beste for komme fram til en riktig dom. 

(Teksten fortsetter under bildet)


Ogs denne gangen gjorde Anders Behring Breivik nazihilsen til retten. Foto: NTB Scanpix.
 

Den hyreekstreme massedrapsmannen Anders Behring Breivik ble dmt til 21 rs forvaring i august 2012. Det er ingen som helst tvil om at han er skyldig i en av de mest avskyelige forbrytelser i Norge i moderne tid.

Men etter tre rs soning stevnet han staten for brudd p menneskerettighetene, og dommen som falt 20. april i fjor sa at noen av soningsforholdene var i strid med Menneskerettskonvensjonens forbud mot umenneskelig eller nedverdigende behandling. Begge parter anket, og n er det Borgarting lagmannsrett som skal vurdere om den frste dommen var riktig.

Jeg fulgte rettssaken fra Oslo tingrett i mars i fjor, og ble imponert over med hvilken grundighet dommeren gikk gjennom saken, og alts til slutt kom fram til at en del av tvangsmidlene mot Breivik faktisk var undvendige. Av den grunn har jeg igjen full tillit til at lagmannsretten kommer fram til en rettferdig dom, nrmest uansett hva den faller ned p. 

Juristene har mange begreper nr de skal forklare bakgrunnen for prinsippene om penhet i rettspleien. Det viktigste for oss som borgere er at vi selv skal kunne flge med, for selv kunne sjekke at alt gr riktig for seg.  

For si det mildt: Det er nok av land i verden der dette ikke gr an. Og der det er grunn til tro at det slett ikke gr riktig for seg. 

Denne gangen viser det norske rettssystemet at det takler penhet ogs i en krevende sak mot en av statens mest betrodde tjenestemenn. Og at det takler gi ogs den mest avskyelige massedrapsmann den behandling han etter loven har krav p. 

Det fortjener respekt.

 

 

 

 

 

Nr blir til Rva 1000

Ulykkene har begynt hjemske matvaregiganten Rema 1000. I revis har "colonialmajor" Odd Reitan erobret markedsandeler og kuttet priser med motorsag, til ellevill jubel fra det norske folk. 

Men n ser det ut som om byggverket rakner. Ikke klarer kjeden vre billigst lenger. S gr det langvarige rykter om at hele greia er til salgs, uten at det heller lykkes. Og i Nord-Norge har butikkene like godt ftt kallenavnet Rva 1000. 


... eller hjelper deg legge ned lokalt nringsliv. Faksimile fra Rema 1000- appen


rsaken er selvsagt den ulykksalige avtalen med den danske bryggerigiganten Carlsberg om kaste ut alle de andre konkurrentene fra brus- og lhyllene, deriblant det tradisjonsrike Mack-let fra Troms.

P sosiale medier snakkes det om folkeopprr. Mitt tips er at Reitan-gruppen allerede n arbeider frenetisk for komme ut av avtalen, og at de allerede om kort tid kommer med "gledesmeldingen" om at "lokale varianter" som Mack, Aass og Hansa likevel skal f st i hyllene.

Men da kan det vre for sent.

Riktig nok heter det at all PR er god PR, men det er grenser. For her leker ladejarlen fra Trondheim med krefter som har preget norsk politikk i hele vr moderne tid, og som faktisk har vunnet to folkeavstemninger:

For vel vil vi ha billige matvarer. Men vi selger ikke arveslvet vrt til byrkratene i Brussel frivillig. Heller ikke til kongen i Kbenhavn.

Den som undervurderer disse kreftene, kan det g riktig ille.

Det vet alle som sitter p Stortinget. For norsk politikk er i oppsiktsvekkende grad lik distriktspolitikk. Samferdselspolitikken er fullstendig dominert av det. Helsepolitikken har i revis dreid seg nesten utelukkende om lokalisering av sykehus, og ogs norsk forsvarspolitikk handler egentlig om hvor flybasene skal ligge. 

(teksten fortsetter under bildet) 


Snnen Ole Robert sliter tydeligvis med viderefre suksessen til "colonialmajor" Odd Reitan. Montasje Scanpix.
 

Og ja, ofte er det bare symboler det dreier seg om. Som for eksempel at en eller annen handelsmann vil kaste ut det lokale Mack-let for tilfredsstille en internasjonal gigant i en vanhellig hestehandel om dyrebare markedsandeler.

Da blir nordlendingen forbanna, og gr over til kalle matvarekjeden for Rva 1000 - som politisk redaktr Skjalg Fjellheim i Nordlys beskriver i kommentaren Rema 1000 er ikke min bestevenn i gr.

Og da blir ogs vestlendingen forbanna, fordi han skjnner at neste gang gjelder det eplejuice fra Sogn eller laks fra lesund. Og selv sindige srlendinger kan bli skikkelig irritert hvis Hennig OIsen-isen blir kastet ut av frysedisken til fordel for en eller annen kontinental billigvariant.

Antakelig var det akkurat dette fenomenet som gjorde at den tyske billigkjeden Lidl ikke klarte etablere seg i Norge. Kanskje tenker strategene i Rema 1000 og Reitan-gruppen at dette ikke gjelder dem, og at dette bare er krusninger som vil g over.

Jeg ville ikke tatt sjansen p det.

*

OPPDATERING: Mandag ettermiddag snudde Rema 1000, og sendte ut "gledesmeldingen" om at Mack, Aass og Hansa fortsatt skal f st i hyllene.