hits

januar 2016

Den defensive norske mediepolitikken

Google og Facebook kommer til f en omsetning p rundt 3,8 milliarder kroner neste r, spr mediebyrene. Det betyr at de to gigantene alene kommer til kapre 20 prosent av det norske reklamemarkedet.

 

Store deler av norsk presse var denne uka i London for diskutere samarbeid med Facebook. Ikke ndvendigvis av lyst, men av frykt for la vre.   
 

Av dette betaler de nesten ingenting i skatt.

rsaken er, som Dagens Nringsliv kunne fortelle denne uka, en fullt lovlig skattemodell som gjr at nesten alle de norske annonseinntektene blir frt ut av landet - frst til Irland, og deretter til ulike skatteparadiser.

Man trenger ikke vre konom for skjnne hvilke enorme konkurransefortrinn dette gir mot de norske mediehusene. 

Schibsted-konsernet (som eier bde VG og Aftenposten og en rekke regionaviser) omtaler det enorme skattehullet for "tragisk", og det er det lett vre enig i.

Men ogs de ulike sttteordningene som norske politikere hittil har klart hoste opp for mte den enorme internasjonale konkurransen, kan f et lett tragikomisk skjr:

For det frste har vi pressesttten p rundt 300 millioner kroner. Dette er skalt produksjonsttte til tradisjonelle papiraviser - for at de skal fortsette lage papiraviser. Hovedmottakere er Mentor Medier (rundt 90 millioner til Vrt Land og Dagsavisen), Klassekampen (33 millioner), Bergensavisen (21 millioner), Dagen (18 millioner) og Rogalands Avis (12 millioner).

S kommer det nye momsfritaket, som tallknusere mener ogs ligger i underkant av 300 millioner. De strste her vil vre Aftenposten og VG (som vil f en indirekte pressesttte p omlag 20-25 millioner pr r), mens BT og DN sier de vil spare omlag 10 millioner momskroner hver.

Dette er ment som en slags omstillingssttte for de tradisjonelle, norske mediehusene i konkurransen mot de internasjonale nett-gigantene.

S kommer alts, ironisk nok, at den norske stat ogs gir Google og Facebook fullstendig skattefritak p nrmere 300 millioner kroner - alene.

Regnestykket er slik: Google (inkludert YouTube) og Facebook (inkludert Instagram) hadde en resultatmargin p friske 25 - 30 prosent tredje kvartal i r. Gitt at de har omlag samme margin i Norge neste r, betyr det at de vil nrme seg et skattbart overskudd p 1,2 milliarder kroner  - som de alts helt lovlig kan ta med seg ut av landet.

En selskapsskatt p 25 prosent ville gitt en skatteinnkomst til kemneren p: ja, nettopp - nrmere 300 millioner kroner. 

Tallene har vakt spass oppsikt at Finansdepartementet har bedt  Schibsted om et mte om saken kommende uke. 

Men enda mer oppsiktsvekkende burde det vre at denne defensive norske mediepolitikken utelukkende er innrettet mot at det er den gamle, papirbaserte  mediebransjen som skal forske konkurrere mot de nye, nettbaserte gigantene.

Nettavisen, for eksempel, som har samme annonsebaserte gratismodell som for eksempel The Guardian og Huffington Post, fr ingenting. Verken i pressesttte eller momsfritak. 

Det samme gjelder norske nyskapinger som kunne tatt opp kampen om ungdommen mot de internasjonale gigantene -  via blogg, podcast, video, spill - eller noe annet som vi i dag ikke vet hva er.  Eller kvalitetsjournalistikk basert p mikrofinansiering eller donasjoner etter allemannsprinsippet.  

Alts ingenting. Null.

(teksten fortsetter under bildet)


Ogs Instagram nyter godt av det norske skattefritaket.

 

Misforst meg ikke: Jeg er ikke mot pressesttten. Jeg synes det er viktig at Norge holder seg med nisjeaviser som Klassekampen, Vrt Land og Nationen. Jeg sttter ogs at lokalavisene fr sttte til omstille seg. Og jeg tror at momsfritaket vil frigi midler til mer kvalitetsjournalistikk i de tradisjonelle mediene - som jeg leser hver dag.

Men: jeg er en middelalderende mann. Det er ikke jeg som burde ftt pressesttte.

Det er de unge leserne som burde stttes. Det er ungdommen som har sluttet lese aviser og nyhetssendinger p tv. Det er ungdommen som fr nesten hele sin daglige virkelighetsoppfatning servert gjennom nettet - og som i stadig strre grad blir eksponert for internasjonal (les: amerikansk) pvirkning.

Om vi er opptatt av norsk kultur, norsk sprk og norsk egenart - er det nyskapende journalistikk for de unge som burde stttes. 

Det er det snart p tide at norske politikere skjnner. Men de er kanskje for opptatt av oppdatere profilene sine p Facebook.

 

 

 

 

 

Nei, kattekvinnen trenger ikke beskyttes mot seg selv

Norsk Presseforbund har ftt inn en rekke klager mot et video-innslag som er laget av Verdens Rikeste Land p NRK P3.


Kattekvinnen "Nano" er tekstet p engelsk, og har gtt sin seiersgang verden rundt. Skjermdump NRK.

Hittil er innslaget vist nrmere 5 millioner ganger, og p Facebook-siden til programmet Verdens Rikeste Land har videoen hstet tusenvis kommentarer.

Allerede n har reportasjen om kattekvinnen "Nano" frt til klagestorm mot NRK. Om du enda ikke har sett innslaget, kan du se det her.

I innslaget forteller "Nano" at hun er 20 r, og har vrt katt hele livet. I flge henne fant leger og psykologer ut hva som var feil medhenne da hun var16. "Feilen" skal ha vrt at det skjedde en genfeilunder fdselen.

Dermedhavnet hun alts i feil art, og ble en katt. Resultatet er blant annet at hun freser mot hunder, har ekstra godt nattesyn - og str foran verandadra og skraper p glasset for komme ut. Ekstranummeret, om vi kan kalle det det, er at hun kan si "mjauu, mjauu, mjauu" - som p kattesprket betyr "Kom n stikker vi".

For si det mildt: De tusenvis av kommentarene er ikke akkurat respektfulle. Noen mener hun er ravende gal, andre hyler av latter, og naturlig nok: mange mener at hun burde beskyttes mot seg selv. Det samme mener mange om vennen hennes Svein, som ikke er fdt som katt - men mer har "blitt" en katt.

Vr varsom-plakaten har klare regler om dette. I paragraf 3.9heter det blant annet:

"Vis srlig hensyn overfor personer som ikke kan ventes vre klar over virkningenav sine uttalelser. Misbruk ikke andres uvitenhet eller sviktende dmmekraft."

Ved frste yekast kan det virke penbart at 20 r gamle "Nano" br beskyttes mot seg selv. Radiosjef Bjrn Tore Grtte i NRK innrmmer da ogs overfor Nettavisen at videoen med kvinnen mistet litt av konteksten da den ble publisert p nettet - uten alle opplysningene som ellers kommer fram gjennom radioprogrammet. Og at dette burde de "gjort bedre".

Det er jeg enig med ham i.

Blant annet kunne de tatt med noen fagfolk til forklare litt. Men til tross for svakheter, er jeglikevel blant dem som mener at eksponeringen av "Nano"holder seg innenfor "god presseskikk".Jeg synes reporter Silje Esehar gjortet respektfullt intervju med henne, og at innslaget verken er bevisst harselerende eller undvendig morsomt p hennes bekostning. Programmet er mer undrende.

Selvsagt er kattekvinnen rar. Og selvsagt er hun langt utenfor det vi kaller "vanlig oppfrsel". Antakeliger hun til og med syk, med en eller annenform forsinnslidelse ellerpersonlighetsforstyrrelse - som hun tydeligvis fr hjelp av psykolog til takle.

Det eneste vi kan vre sikre p er at hun ikke er en katt.

Men det kan da umuligvre slik at ikke mennesker med ulike lidelserskal kunnevises fram i mediene. Vi viser da sannelig fram mengdevis av fysiske lidelser, hvorfor skulle psykiske lidelser automatisk vre s fullstendig annerledes?

Menneskeheten er mangslungen - og tusen takk for det.

Jeg skjnner de som tolker Vr Varsom-plakaten annerledes. Men jeg mener at deviktigste ordenehandler om vre klar over virkningen avsine uttalelser. Det ser det ut som om "Nano" er. I flge NRK-ledelsen har de fulgt henne tett bde fr og etter, hun tleroppmerksomheten, og erfullt klar over at alle vi andre ler av henne.

Daer hunogsi sin fulle rett til st fram slik hun opplever at hun er.

NB: Nettavisen har vist fram og skrevet ominnslaget ogs tidligere, i en Side2-reportasje du kan lese her.

Dagbladets fallitterklring


Avisgutten og sjefredaktr John Arne Markussen vil ikke lenger ha debatt under sakene sine. Foto: Scanpix

I motsetning til Nettavisen har Dagbladetbestemt seg for stenge kommentarfeltet under artiklene sine. Det er et tap for demokratiet.

Muligheten for den vanlige leser til si sin mening om det du nettopp har lest, er p sitt beste et verdifullt bidrag til det offentlige ordskiftet. Leserne har ofte spesialkunnskaper om en sak, ogkanbde komme med tilleggsopplysninger til saken - og ikke minst korrigere journalisten ved feil.

Kommentarfeltene bidrar ogs til at mennesker som ellers ikke blir hrt, kan f sagt sin mening.

Likevel gr det an forst Dagbladets beslutning.

Avisen har gjennomgtt betydelige nedskjringer og dramatiske kostnadskutt de siste ra. De toneangivende moderatorsystemene (Disqus og Facebook) krever storeressurser til moderering, srlig p de mest kontroversielle sakene. Da er det lett miste kontrollen, og i s mte har Dagbladet vrt blant de verste - ellermest utsatte.

Og kommentarfelt p sitt verste erikkehyggelig lesning.

Kommentarfelt p sitt verste kanhagle med ukvemsord og ha en slik tone at detvirker skremmende p "vanlige" folk.Kommentarfelt psitt verste kan ogs bli fullstendig overtatt av en politisk retning,slik at devirkersom"ekkokammer"der folkbare fr bekreftet og forsterket sine meninger av andre med nyaktig samme oppfatning.

Det er det motsatte avfriske meninger og heftig debatt.

Det er derfor Nettavisen har laget vrt eget kommentarsystem oggtt i en fullstendig annen retning ennDagbladet. Vi har tro p at det aller mest folkelige demokratiske uttrykket er verdifullt, men at det bare trenger litt tid p "sette seg".

Les ogs: Nr nettrollene sprekker

Men en ting er at vi har ftt bedre kontroll, og dermed kan ha pne kommentarfelt under de fleste saker.

Skal kommentarfeltene bli virkelig spennende, er detviktigat ogs den vanlige leser, alts dusom leser dette, kaster seg p- srlig om du er uenig med de som ser ut til vre dominerende i kommentarfeltet. Det er frst da vi fr meningsbrytning og spennende debatt som vi kanskje til og med kan lre noe av.

Vi i Nettavisen har tro p "rykelov-effekten":Du husker sikkert alle de pessimistiske spdommene da rykeloven ble innfrt, at alle restaurantgjestene ville forsvinne?

I dag vet vi at det var det motsatte som skjedde. Da rykerneforsvant, kom tvert imot alle desom tidligere hadde holdt seg hjemme p grunn av den plagsomme ryken. Og de var mange, mange flere enn rykerne.

Dagbladets beslutning er forstelig, menaltfor defensiv - og etter min mening en fallitterklring overfor leserne.

Hva synes du?

Automatisk robot-reporter p russergrensa

Du visste kanskje ikke at roboter er i ferd med overta journalistikken? Da m du skynde deg se resultatet nederst i bloggen!


Med politiske robotjournalister blir det mye enklere dekkeden stadig skiftende asylsituasjonen ved russergrensa. Foto: Scanpix.

Men frst:

Fra fr har dukanskjeftt med deg globaliseringen av mediene: NTB har for eksempelnattevakter i Australia for kunne dekke dgnetutennattillegg, og her i Nettavisen har vimorgenvaktsjef i Bangkok og kveldsvaktsjef i New York.

Men n alts roboter - som ikke trenger tenke p svn i det hele tatt!

I frste gang gjelder det sport, og her er allerede NTB og journalist-roboten Orbit langt framme, i flge Dagens Nringsliv:

I det yeblikket fotballkampen avblses, har denp sekundet klar en sak om hvem som vant, hvem som scoret - og hva det betyr for tabellen.

Men ikke bare det, kan en entusiastisk grunder Tobias Augustus Beehoven Bck i Orbit fortelle: Om Odd slr Rosenborg 3 - 0 i seriepningen vil vi lyynraskt f vite at det er sjette gang i historien at Odd slr Rosenborg, og at den eneste andre gangen Odd har sltt Rosenborg 3-0 var i 2004.

S kan selvsagt roboten lage to saker,en til hver av de to lagene, oglegge inn litt lokalkoloritt med for eksempelhjemmelagets kallenavn p favorittene.

Forelpig gjelder det alts sport. Men sett i forholdtil grunderens etternavn tipper jeg at ogs kulturjournalistikken fort kan bli aktuell.

Deretter vil jeg legge inn forslag om atdet m vre denpolitiske journalistikkens tur.

For eksempel p Storskog, bare fire millisekunder etter at det blir kjent at Russland har stengt grensa:

Tenk hvor mye vi kunne spare! I stedet for sende massevis av journalister opp dit, i tillegg til at massevis av journalister begynner ringe rundt til allverdens politikere og synsere - s kunne roboten umiddelbart generert flgende:


Jonas Gahr Stre: - Dialog.

Partileder Jonas Gahr Stre (Ap): - Dette viserat regjeringen har gjort et elendig arbeid.

Utenriksminister Brge Brende (H): - Vi har store forventinger til et mte vi snart skal ha p hyt niv med russiske myndigheter.

Stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde (Frp): - Norske politikere har seg selv takke. Det er de som har fornrmet russerne med si at det ikke er trygt vre asylsker i Russland.

Innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp): - Og ikke minst godhetstyrannene i hjelpeorgisasjonene. Russerne blir lei seg nr de stadig m hre hvor kaldt det er i Murmansk.

Partileder Knut Arild Hareide (KrF): - Dette er hjerteskjrende. Det er viktig at flest mulig hensyn blir tatt til den enkelte asylsker, samtidig som hensynet til nasjonen ogs blir ivaretatt.


Knut Arild Hareide: - Hjerteskjrende

Partileder Trine Skei Grande (V):- Jeg er enig med Knut Arild, men vil kanskje si det enda sterkere.

Partileder Rasmus Hansson (MDG): - Jeg mener vi m stenge sentrum helt for biler.

Partinestleder Trond Giske (Ap): - Vi er minst like strenge som regjeringen, og i motsetning til den udugeligegjengen hadde vi ftt det til.

Partileder Audun Lysbakken (SV): - En prosess som kun handler om innstramming er ikke interessant for oss.

Stortingspolitiker Christian Tybring-Gjedde (Frp): - Norske politikere har seg selv og takke (unntatt meg, selvsagt).

Partileder Jonas Gahr Stre (Ap) - Dialog.

Statsminister Erna Solberg (H): - Mlet vrt er snu asylskerne p russergrensen, men hvis russiske myndigheter er s dumme mvi sette oss et annet ml.

Integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp): - Jeg garanterer at jeg mener at vi rett og slettbr sette dem pfrste fly.


Sylvi Listhaug: - Jeg garanterer.

Hvis du synes dette hres for enkelt ut, er jeg enig. Derfor tror jeg at roboten - for eksempel fr den skal intervjue Arbeiderpartiets innvandringspolitiske talskvinne Helga Pedersen - m legge inn opplysninger omopinionen akkurat n nsker stramme inn eller om vi skal vise mermenneskelige hensyn.

Helga Pedersen (alternativ 1): - Det beste er direktefly fra Kirkenes til Kabul.

Helga Pedersen (alternativ 2): - Det beste er nok ta en tenkepause til vi har ftt forsikringer om at regjeringen forholder seg til de krystallklare kravene som Stortinget har stilt, men som jeg n p stende fot ikke husker akkurat ordlyden p.

PS: Oppgradert med MDG, glemte dem i farta.

Nr nettrollene sprekker

Jeg innrmmer at tittelen er mer et optimistisk nske enn en realitet. Men om ikke nettrollene har sprukket, s har de i alle fall dempet seg.

Like fr jul lanserte nemlig Nettavisen etnytt kommentarsystem som gjr det lettere ha kontrollmed kommentarfeltene.


Nettavisen har utviklet et eget kommentarsystemmed sttte fra Fritt Ord.


Allerede n er det blitt hyggeligere delta i kommentarfeltet.Ikke fordi debatten er blittsnillere eller slappere, menfordi vi klarer stoppedissedu vet somalltid deleggermed skjellsord og sjikane.

Mlet vrt med kommentarfeltene er ganske ambisist: Vi nsker skape et debattklima der du kan si akkurat hva du mener om akkurat hva du vil - men der du slipper bli resskjeltsom "landssviker" eller "rasist" eller "hore" eller "idiot" med en gang du vger deg framp.Vi nskerenfolkelig debattarenader du ogs har lyst til delta.

Mottoet har vrt: vi har lav terskel p hva du harlov mene. Men vi er strengere p hvordan du sier det. Du kan lese reglene her.

Kommentarfeltene er viktig for Nettavisen. I en fersk underskelse (fra desember), sier hele 45 prosent av leserne vre at de leser andres kommentarer - men uten selv delta. 18 prosent svarer at de kommenterer selv.

Det er ganske mye. Samtidig svarer 37 prosent at det burde vrt mer kontroll/sensur p hva som skrives. 23 prosent mener det burde vre mindre kontroll/sensur.

Dette var fr det nye kommentarsystemet ble iverksatt. Til utviklingsarbeidet har vi ftt sttte fra Fritt Ord, ogfor f det til har vre dyktige IT-mekkere her p huset ftt hjelp av dyktige folk i Bangladesh. Slik er globaliseringen.

Bakgrunnen er egentlig litt trist for det norske demokratiet:

Debattklimaet i kommentarfeltene har til tider vrt s ille at flere medier har begynt stenge dem - srlig debatteneunderde mest kontroversielle sakene.Lesere harsnudd seg vekk i avsky,og kjente kommentatorer haruttalt at de aldrikaster s mye som et blikk p kommentarfeltet underkommentarene sine.

For ikke snakke om det underlige fenomenet at kjentejournalistersjelden nedlater seg til deltai debatten under sine egne artikleri sin egen avis. Mensde derimot flittig deltar idebatten pFacebook.

Dette er joen fallitterklring.

Nettavisen forsker alts g den motsatte veien.Vi mener at kommentarfeltettvert om eret vesentligtilskudd til demokratiet, og at detsrlig er viktig ha pne kommentarfelt under de sakene som skaper mest debatt.

I tillegg skjnner vi -og aksepterer -at noen har behov for kommentere anonymt. Betingelsen er at vi vet hvem de er.

Men et godt kommentarfeltkrever minst to ting:

For det frste atde verste trollene lrer dempe seg. Hvis ikke, mvi haet verkty til kunne vise demhflig tilbake til kjellerstuene sine.

Dessuten menda flerelesere av alle kalibre kaster seg inn idebatten.

Vi vil gjerne ha med degogs.

Nettavisen er fra fr ett av de mediene i Norge som fr flest kommentarer fra leserne. I gjennomsnitt fr vi omtrent 1300 kommentarerhver dag, og tallet er kende.

De aller fleste kommer fra saklige, innsiktsfulle lesere med spennende tanker og innspill.

Bare noen f kommer fra skalte nettroll. Til gjengjeld gjrde mye av seg. Enkelte av dem har tidligere kunnet operere med flere "nick"- og har enkelt kunnet opprette et nytt dersom dersom deblir kastet ut. Det kan de ikke lenger.

I skrivende stund er detnoen titallspersoner som har ftt beskjed om at de m ta seg en pause. Det er ikke mange, og de fleste av demer velkommen tilbakeom de lrer segen hyggeligere tone.

S en beklagelse og en presiseringtil slutt:

Kommentarfeltet vrt er enda ikke ferdig utviklet. Det har hatt noenbarnesykdommer, og noenfunksjoner (som redigeringog rapportering) er kommet til frsti det siste. Det beklager vi, samtidig som vigjerne tar mot innspillfor gjrekommentarfeltet endabedre og mer funksjonelt.

S til presiseringen:

Begrepet nettroll blir ofte misbrukt. Mange bruker det som synonymt med en hyrevridd innvandringsmotstander eller kvinnehater.

Det er bare delvis riktig. Nettroll kommer i alle farger og i alle kjnn og fasonger. En fellesnevner er at de oftebegynner kommentaren sinmed"Du din idiot,hvordan kan du mene noe s ndssvakt..." i stedet for "Jeg er uenig med deg, og mener at ... fordi ..."

Jeg synes det er mye merspennende diskutere med sistnevnte. Hvasynesdu?

Hvor er du, Anundsen?


Justisminister Anders Anundsenkunne ikke snakke omytringsfrihet i gr. Foto fra informasjonsvideo.

Lurer du p omeposten din av og til blir lest av uvedkommende?

Lurer du p om noen av og tilavlytter telefonen din?

Er du redd for snakke ommfindtlige tingi tilfelle du blir overvket?

I s fall br du lese videre her, og inntil videre konstantere atjustisminister Anders Anundsen ikke vil svare deg.

Det var i gr ytringsfrihetsorganisasjonen Norsk PEN inviterte til debatt sammen med presseorganisasjonene og den internajsonale juristkommisjonen.

Bakgrunnen er delvisEdward Snowdens tidligereavslringer om det enorme omfanget avamerikansk overvking over hele verden.Delvis den kende terrorfrykten og kravet om kende overvking ogs her hjemme.


William Nygaard i Norsk PEN vllle mte justisministeren til debatt. Foto: Scanpix

For fsaken p dagsorden har presseorganisasjonene formulert ti sprsml til justisministeren (se under).

Anders Anundsen var invitert til debatten i gr kveld, sammen med representanter for partiene p Stortinget. Men han kunne ikke komme.Ingen andre fra justisdepartementet heller. Uten noenspesiell grunn.

Og p sprsml fra meg tilJustisdepartementet i dag om hvorfor justisministeren ikke kunne komme, svarer kommunikasjonssjefen at "grunnet meget tett kalender klarer vi ikke f fram svar p dine sprsml fr i morgen".

Jeg tror svaret kan tolkes ptre mter:

a) enten synes ikke justisministeren at ytringsfrihet og overvkingssprsml er s viktig

b)eller s harhan en veldig god forfallsgrunn som hanikke kan si fr i morgen

c) eller s synes han det er vanskelig stilletil en debatt medspass mange uavklarte sprsml.

Inntil videreviderekan du lesede ti sprsmlene fra presseorganisasjoneneher:

1) Er dagens kontroll- og overvkningsregime forenlig med en pen og opplyst offentlig samtale, slik Grunnloven skal sikre oss?

2) Kan pressen love sine kilder reelt kildevern, nr rommet for fortrolig kommunikasjon innskrenkes?

3) Hvilke lovmessige skranker har vi mot overvkning av journalisters kildekommunikasjon?

4) Etterretningssjefen nsker overvke all grensekryssende datatrafikk. Vil dette blir innfrt?

5) Hvor mange nordmenn ble utsatt for elektronisk kommunikasjonskontroll i fjor ? og hvilken kning er det sammenlignet med tidligere r?

6) Kan nordmenn fle seg trygge p at e-post med sensitive stikkord ikke blir registrert?

7) Hvilke initiativ har norske myndigheter tatt overfor USA etter kjennskapen om NSAs overvking av nordmenn, slik statsministeren refererte til i oktober 2013 - og har USA respondert?

8) FN har opprettet en spesialutsending for sikre folks privatliv i den digitale tidsalder. Vil Norge utlevere alt materiale denne utsendingen ber om, slik alle medlemsland oppfordres til?

9) FN understreker at ingen skal bli utsatt for tilfeldig og ulovlig overvking. Vil Norge ta imot FNs spesialutsending og iverksette de tiltak spesialutsendingen eventuelt anbefaler for f en slutt p en slik vilkrlig overvking?

10) Politidirektoratet skriver i sin rapportDatakrimstrategienat Mer omfattende datalagring vil ha en forebyggende effekt. Det er viktig sikre digitale spor kontinuerlig, helst fr datakriminaliteten finner sted. Mener regjeringen en slik for sikkerhets skyld-tilnrming vil vre hensiktsmessig?

S langt sprsmlene fra Norsk Redaktrforening og Norsk Presseforbund.

Jeg hper vi har en justisminister som tar problemstillingen p alvor. Anders Anundsen har tidligere vist handlekraft bde nr det gjelder informasjonsvideo og brenning av lokalaviser, s her er det bare kjre p.

Hva trordu?

Sett imamene p skolebenken

Historien om imamen i Kristiansand som ikke vil at muslimske barn skal g i bursdager til klassekameratene,har n gtt landet rundt.Reaksjonene har vrt sterke, og aktualiserer igjen sprsmlet omopplring avimport-imamer.


Imam Akmal Ali lover at utspillet fra kollegaenvil f etterspill i styret. Privat foto.

Denne gangen var heldigvis styrelederen i menigheten Muslimsk Union i Kristiansand,imam AkmalAli, raskt ute og dementerte utsagnet.

- Dette er ikke moskeens syn, og vi mener slike utspill skader oss og nsket om integrering, sier Ali til Nettavisen, og legger til at detteutspillet blir tema p neste styremte.

Ogs Venstrepolitikeren Abid Raja var raskt ute og kalte antibursdags-imamens utspill for "helt sykt".

- Det er nok et eksempel p at enkelte muslimske ledere vil oss normale muslimer vondt og vanskelig, sier han.

Og der er vi inne p minst to alvorlige problemstillinger:

For det frste er det ingen tvil om at noen muslimer faktisk holder barna sine unna bursdagsfeiringer. Hvor stort dette problemet er, er vanskelig fastsl.Akmal Ali mener at 99,9 prosent av muslimene i Kristiansand gr i bursdager, og iOslo kan det se ut som om det varierer fra bydel til bydel.

BlantNettavisens lesereser det ut som omtrent halvparten har opplevd det - halvparten ikke. At s mange ikke har opplevd det, tyder jo p at det ikke er veldig vanlig.

Likevel er det alvorlig for de barna det gjelder. De blir aktivt holdt unna en viktig sosial fellesarena for integrering, og blir frarvet en viktig del av sin barndom. Atkristne menigheter som Jehovas Vitner gjr det samme, er ingen formildende omstendighet.

For det andre erslike utspill skadelige,ikke minst i vr opphetede flyktninge- og asyldebatt, fordi de naturligvis fyrer opp og befester negative og fiendtlige holdninger mot alle muslimer.

Derforer tida n overmoden for ta fram igjen forslaget om ennorsk utdanning for imamer.

StortingsrepresentantAfshan Rafiq (H) fremmet et slik forslag i mai i fjor. Og Jens Stoltenberg (Ap) gjorde det samme i 2004.

Hittil har forslagene blitt avvist, ogs av nvrende kunnskapsminister Torbjrn Re Isaksen, etter eget utsagn fordi en slik utdanning "ikke ville gjort islam norsk". Til Vrt land i fjor pekte han ogsogs p at Islamsk Rd mener at en slik utdanning ikke ville ha legitimitet i muslimske miljer.

Det er mulig.Mennettopp derfor br det tenkes nytt - avflere parter.

Kanskje er ikke enfull "imam-utdannelse" ved universiteteene (som det ser ut som omdepartementet har tenkt p) ndvendig eller mulig. Et annet ytterpunkt er jo etobligatorisk ukeskurs i norsk sprk og kultur. Mellom der ligger et hav av muligheter.

S br ogsde muslimske miljerne - blant annet menigheten i Kristiansand og Islamsk Rd -i egeninteresse se behovet for styrke integreringsviljen bant de mest ytterliggende sringene i egne rekker.

Integreringsdebatten er altfor viktig og alvorlig til kunne avspores og forgiftes avdirekteimporterte holdninger fra landsbygda i forrige rhundre.

#integrering #bursdagsfeiring #Nettavisen #ErikStephansen #

Vem kan man lita p?

Det er ingen overdrivelse si at Europa ble sjokkert over nyheten om sex-trakasseringen i Kln nyttrsaften.


P70-tallet var det Michael Wiehe og Bjrn Afzelius som stilte sprsml vedhvem man kunne stole p. Foto: Hoola Bandoola Band.

De siste tallene er at tysk politi n etterforsker 561 saker etter at store grupper avutenlandske unge menn overfalt og forulempet en rekke kvinner p plassen framfor Klnerdomen. Indignasjonen ble ikke mindre da det ble rapportert om liknende hendelseri Helsinki, og i noe omfang ogs i sterrike og Sveits.

Skommer det plutselig fram atnoe av det sammeskjedde p ungdomsfestivalen "We are Stockholm"i august i fjor.Men det var det ingen som skulle f vite.Det ble holdt unna offentligheten av politiet.

I dag innrmmersjefen for Sdermalmpolitet at dette er et mt punkt for politiet."Av og til vger vi ikke si det som det er, fordi vi tror det kan spilles rett i hendene p Sverigedomokratene", sier han til Dagens Nyheter.

(teksten fortsetter under bildet)


Politisjef Peter gren styrte informasjon politisk.

Alts: Politiet innrmmer at destyrer informasjon bevisst, ut fra politisk ststed. Uansett hva man mener om Sverigedemokratene (SD), er det prinsipielt sett uhrt.N lover politietselvkritikk.

Les ogs Gunnar Stavrum: Seksuell hets er et kjent fenomen

Men for oss i mediene er det heller ikke s behagelig: For like i etterkant av DNs avslring, hevdetnyhetsstedet Nyheter Idag atDagens Nyheter selv skal ha fortiet historien om omfattende sex-overgrep.

Iflge nyhetstedet fikken DN-journalisttips om overgrepene allerede i august, fraen anonym kilde innad ipolitiet. Imidlertid skal nyhetsredaktren ha grepet inn og stoppet historien som "SD-falsknerier" - uten at storyen ble sjekket.

Dette blir avvist av DN selv, og forklaringen deres str delvis til troende: De hadde en anonym kilde, som hevdet ting som s ble benektet av politiledelsen og andre politimennp vakt.Trass omfattende sjekking hadde de dermedingen historie.

Slik arbeider serise medier. Og det skal vi vre glade for. Enhver redaksjon er pliktig til sjekke om tipsene de fr inn, stemmer eller ikke.

Likevel er saken tungt problematisk,fordi det handler om tillit til to av vre viktigste samfunnsinstitusjoner - politiet og pressen.

Det svenske politiet har tatt selvkritikk, og vil antakelig f en ndvendig oppjustering av sitt virkelighetsbilde og sineplikteroverfor samfunnet.

Men ogs pressen br ta en runde med seg selv. Vi vet alle at de fleste redaksjoner, og den enkelte journalist, sjekker grundigere saker som vi virkelig tenner p. Hvis vi ikke tenner, er det lettere legge vekk en sak.

Flyktningestrmmen har gitt nytt liv tilmange konspirasjonsteorier, srlig den om at pressen, politikerne og eliten i de vestlige landene - av en eller annen grunn - har gtt sammen om "lure" islam inn i Europa.

(teksten fortsetter under bildet)


Plassen foran Klnerdomen ble forvandlet til en skrekksoneforet stort antallkvinner.

Vi som arbeider i pressen vet at dettebare er spryt. Men nettopp derforer det viktig at vi sjekker grundig, srlig saker som av mange blir sett p som "ubehagelige" eller"politisk flsomme" eller egnet til "uroe lyarane" - som de sa i NRK p 60-tallet.

Det sagnomsuste Hoola Bandoola Band med Bjrn Afzelius og Michael Wiehe sang det i en av sine strste hits Vem kan man lita p allerede i 1972:

"Nr prinsar och presidenter ljuger medvetet i kapp
och nr dom som skulle sga sanningenhar brjat ta tillbaka det, dom just har sagt
d kommer Lille Gerhard hem till mej och hver sej p t
och viskar, vem i hela vrlden kan man lita p?"

Hoola Bandoola Band hadde utgangspunkt p venstresiden.Men det er ikke bedre om lgnen fra samfunnets institusjoner kommer fra "hyre" eller "venstre":

Et demokratisk samfunn bygges p tillit. Denne tillitenavhengerav at vi kan stole p opplysninger fra samfunnets institusjoner.Og den bygger p at folk har tillit til at vi i mediene gjr jobben vr som vaktbikkje.

Og paradokset er jo dette, at uansetteventuelle "gode hensikter" bakhemmeligholdetrundt sex-trakasseringene i sommer:

Det er bare Sverigedemokratene som tjener p det.