hits

Blogg

M overse Trump med komplimenter

DAGENS FRISKESTE: Hvordan skal Erna Solberg klare fange oppmerksomheten til USAs president Donald Trump? Foto Scanpix.

 

Dagens friskeste rd om hva Erna Solberg br si nr hun mter Donald Trump senere i dag, var det en kvinnelig Oslo-student som sto for i en enquete i Dagsnytt i morges:

- Grab me by the hand, not the pussy!

Siden den lattermilde kommentaren gikk gjennom sensuren i NRK, kan den vel siteres her ogs. Poenget er at den noks presist oppsummerer rdene som statsministeren har ftt fra flere eksperter:

Hun m forske overraske presidenten. Gjerne kommet med en frisk replikk. Hun m for all del ikke kjede ham, for da faller han av.

Og slik sett kunne nok en freidig henvisning til Trumps famse busslydopptak fra 2005 gjre susen ... 

Mer alvorlig sier USA-ekspert Ole Moen til Nettavisen at det beste er  overse presidenten med komplimenter, og at det m smres tjukt p.

- Han har ikke antenner til reagere p overdreven smiger, men oppfatter det bare som faktiske realiteter, sier han. 

Det samme sier de tre tidligere Obama-taleskriverne som ble intervjuet av NRK i gr i forbindelse med NHOs rsmte:

- Si at ingen har vrt mer populr i Norge. Si at det er bannere med ansiktet hans i gatene. Han vil tro henne.

Men srlig blir det ppekt at Utenriksdepartementet er obs p at Trump kan ha lett for kjede seg. Han tler ikke lange analyser, hevdes det, og blir det for omstendelig, faller han av. Da kan det vre vanskelig n inn med lille Norges synspunkter, om det s gjelder sikkerhetspolitikk, NATO, fredsprosesser, IS eller handels- og klimapolitikk, som er blant de offisielle temaene for mtet.

Iflge Moen er det heller ikke sannsynlig at Trump har forberedt seg noe srlig. Han vil vite at det er en kvinne som kommer, men utover det kan det fort bli for kjedelig for Trump f vite for mye p forhnd.

Men tilbake til "grab me by the hand ..."

TV-profilen Petter Schjerven mener at Solberg srlig m vre obs p Trumps hndtrykk helt i starten - en slags maktdemonstrasjon som Japans statsminister Shinzo Abe ble utsatt for frst - og som Canadas statsminister Justin Trudeau senere var forberedt p.

Schjerven ga nylig ut boka "Kroppssprk. Forst det som blir sagt", og ppeker overfor NRK at Trump er en "litt bllete fyr som driter i det korrekte".

- Han kan finne p smile og le, han kan finne p vre brutal og rske et tak i hnden hennes, sier han.

Akkurat det er nok statsministeren og flget hennes over Atlanteren forberedt p. De vet at mtet kan vre et sjansespill, at det er umulig vite p forhnd hva som kommer ut av det.  

Uansett blir mtet ansett som viktig for Norge. Og det er i slike situasjoner vi alle sitter i sofaen hjemme og heier p Erna.  

Rett og rimelig at Giske trekker seg

FALSK IDYLL: Fra tiden da det tilsynelatende hersket idyll i Arbeiderpartiets lederskap. Foto Scanpix.

Sndag kveld kom meldingen om at Trond Giske trekker seg som nestleder i Arbeiderpartiet. Det er bde rett og rimelig. 

Det har i lpet av de siste ukene kommet en rekke varsler og klager p upassende oppfrsel fra den mektige politikeren. Arbeiderpartiet har hatt krisemte p krisemte om saken, og sakene har vrt heftig diskutert p sosiale medier. 

Flere medier har bragt ulike saker som senere er blitt lagt vekk. Torsdag kunne Nettavisen fortelle at til sammen seks saker n har status som "varsler" p partikontoret. Vi offentliggjorde ogs et internt notat som skulle gi en "nktern oppsummering" av varslene.

Oppsummeringen er bekreftet av flere, ogs en sentral politiker i Arbeiderpartiet, men er bestridt av noen av varslerne. Det er forstelig.  

Men uansett hvordan man tolker de ulike varslene og klagene, er det kommet fram mer enn nok til sl fast at Trond Giske ikke har hatt tilstrekkelig dmmekraft til vre nestleder i Norges strste parti.

Derfor er det en logisk konklusjon at Giske n trekker seg. Det er ogs naturlig at han gr av som finanspolitisk talsmann.

Dermed er akkurat denne delen av saken over.

Sentralstyremtet i morgen mandag kan vanskelig gjre annet enn ta Giskes avgang til etterretning. Men varslene er ikke avsluttet av den grunn. Her har antakelig partikontoret fortsatt mye arbeid foran seg for komme fram til en konklusjon som yter varslerne og partene rettferdighet.  

Hadia Tajiks pne, men aksepterte mytteri

Hadia Tajik - enten en rlig og modig politiker som sier fra, eller den mest kyniske maktspilleren av dem alle. Foto Scanpix. Hendelsene i Arbeiderpartiet de siste timene kan vanskelig forsts p annen mte enn at n er det alle mot alle og pent mytteri i partiledelsen.

Men ro blir det ikke av den grunn. For fortsatt str mye skittentyvask igjen.

I arbeidet med sakene er det kommet fram ting som tyder p et nrmest rttent milj i Arbeiderpartiet, der alle har sttt mot alle. Her er fremdeles ikke siste ord sagt, og bde nestleder Hadia Tajik, partisekretr Kjersti Stenseng og partileder Jonas Gahr Stre m nok finne seg i bli gransket med lupe for historiebkene.

Men ogs vi i mediene br g i oss selv. Dels gjelder det et utstrakt behov for forhndsdmme Giske, dels gjelder det uverdig jakt p varslerne - kombinert med et pfallende fravr av faktisk informasjon.

Flere av historiene som har versert i pressen har dessuten vist seg ikke holde vann som "varsler". Samtidig er enkelthistorier provosert fram i direkte motstrid med klagernes utrykkelige vilje. 

I slikt opprrt farvann tror jeg de fleste mediene har strre behov for selvransakelse enn for utdeling av forhastede moralske karakterkort.   

   

Hadia Tajiks pne, men aksepterte mytteri

Hadia Tajik - enten en rlig og modig politiker som sier fra, eller den mest kyniske maktspilleren av dem alle. Foto Scanpix.

 

Hendelsene i Arbeiderpartiet de siste timene kan vanskelig forsts p annen mte enn at n er det alle mot alle og pent mytteri i partiledelsen.

Det betyr at heller ikke Jonas Gahr Stre kan vre sikker p om han er den reelle kapteinen for Arbeiderparti-skuta nr den skalte Giske-saken er over. Forelpig holder han st kurs - mot at han ser ut til akseptere det meste.

Mange har skrevet om det drlige klimaet internt i Arbeiderpartiet. I dag kom to nye tegn p at ting er i ferd med  falle fra hverandre rundt Jonas Gahr Stre:

For det frste lekkasjene til media fra Arbeiderpartiets sentralstyre - mens sentralstyret fortsatt satt i mte. I seg selv er dette uhrt, og ville under normale omstendigheter frt til kraftig intern oppvask i partiet. 

Deretter kommer at nestleder Hadia Tajik leste hyt fra to av varslene p dagens mte - stikk i strid med Jonas Gahr Stres strategi og uttrykkelige nske om unng detaljer i hver enkelt sak. Det kan vanskelig oppfattes som annet enn pent mytteri. 

Dette er hyt spill fra Tajiks side. At en nestleder pent trosser partilederen ville vanligvis frt til tydelig beskjed fra partileren om at "this town aint big enough for both of us".

Men ingenting er vanlig i denne saken. Til det er striden kommet for langt, og konfliktlinjene for dype. Kanskje er Stre svak, eller s er han usedvanlig klok: 

For etterp gjr Stre det han kan for glatte over kritikken mot Tajik: Det er varslerne som eier varselet, sier han p pressekonferansen etter mtet, og om de nsker at Hajik skal informere sentralstyret, s er det hennes valg. 

Samtidig kommer han med forsiktig kritikk av Giske: Han er ikke enig i Giskes pstand om at noen av varslene er falske, sier han i Dagsrevyen, men fastholder samtidig hans rett til komme til orde i en "ordentlig prosess".

Samtidig er det ikke rens lyd rundt ham:

Om vi kan kalle det "Giske-leiren" p den ene siden, og "kvinne-leiren" i den andre - s er det penbart at det ikke lenger finnes fnugg av tillit mellom dem.  

"Kvinne-leiren" ser p Hadia Tajik som den eneste i partiledelsen som tar varslene alvorlig, en rlig og modig politiker som fler seg tvunget til si fra hyt og tydelig for kunne se seg i speilet i tiden som kommer. 

"Giske-leiren" derimot, ser p Tajik som den mest kyniske maktspilleren av dem alle, en som bevisst utnytter Giskes sykmelding og forer sentralstyret med flelsesladde opplysninger som ingen i dag kan tilbakevise. 

Jeg er mest fristet til tro at ingen av disse versjonene er helt sanne, selv om ogs jeg tror det vil vre vanskelig for Trond Giske komme tilbake etter det som er kommet fram. 

Det mest spennende n er imidlertid rollen til Jonas Gahr Stre. 

For i tillegg til at han n antakelig m velge mellom Giske og Tajik, m han i tillegg forske berge selve partiet. Forelpig har mange beskyldt ham for vre svak og unnfallende - ogs i denne saken.

Det er mulig han er.

Men det er ogs mulig de har rett, de som sier at han tvert om er demokratisk, klok og langsiktig. Og at det nettopp er fravret av harde ord fra partilederen som kan lose partiet inn i smulere farvann. 

Det skal bli spennende se. Det eneste vi kan si med sikkerhet, er at vi er vitne til et partioppgjr av historiske dimensjoner, der utfallet fremdeles er ganske uvisst. Ogs posisjonen til Jonas Gahr Stre.

For si det litt mer folkelig: Klarer han denne, er han god.

Hyllest til blodfersk adventskrim

MESTERDETEKTIVER: Ine Jansen og Trond Fausa Aurvg i kostelig samspill som selvbestaltede mesterdetektiver. Alle foto TVNorge.

Dette er en hyllest til blodfersk, norsk fjernsynskrim. Nrmere bestemt n i adventstida. Enda nrmere bestemt: Jul i Blodfjell p TVNorge.

Men rett skal vre rett:

I utgangspunktet var det nok reprisen p den hyperkoselige NRK-serien Jul i svingen som gjorde at alle vi med barn i riktig alder har benket oss foran tv-skjermene hver eneste kveld n i den ste frjulstid.  

For her gr det ikke an fuske, selv om vi strmmer: I advent kan du ikke se hele serien p en helg. Her m du pent sette deg ned hver kveld og se en ny episode, helt fram til julaften. 

Og s, etter at Nure, Linus og ikke minst sa har rullet over skjermen i sin tredje reprise, er det tid for rets jule-nyskapning:

Atle Antonsen og Fridtjov Sheim har framtredende roller i familien Soots jakt p skkrike onkel Conrads arv.

For her, p TVNorge, penbares en av de mest vellykkede parodiene jeg har sett p lenge, en varm harselas over alt vi har kjrt fra nordisk krim noir og mer internasjonale suksesser.

Her ser du igjen nesten-scener fra The Shining (Ondskapens hotell) og nesten-figurer fra mer tradisjonell Agatha Christie. 

Likevel er det den selverklrte mesterdetektiven Svein Soot (Trond Fausa Aurvg) i en kostelig parafrase over Varg Veum-filmene som lyser sterkest. Sammen med den danske tapte-postpakker-detektiv Nanna Soot (Ine Jansen)  - i en stram kombinasjon av Sarah Lund fra Forbrytelsen og Saga Noren fra Broen.

Men her er ogs hele kremlaget med Atle Antonsen, Lene Kongsvik, Jon igarden, Fridtjov Sheim og den forholdsvis ferske Kevin Vgenes. Alle i mer eller mindre hysteriske situasjoner, morsomme for barna, men ogs med rikelige referanser for oss voksne. 

Lene Kongsvik Johansen spilller Liv i Jul i Blodfjell
Lene Kongsvik som livsstilsforfatter og misfornyd ektefelle.

TVNorge opplyser at frste episode til n er sett av nesten 800 000 (bde linert og digitalt). De vrige har hatt et snitt p nesten 700 000 pr episode. Det er mye. 

N i helga kommer innspurten, og hele familien sitrer av spenning:

For hvor mange ganger skal Svein si "Heeeeeeeelvettte!" nesten like intenst som Helge Jordal gjorde over en lunken russisk plsegryte i legendariske Orions Belte?

Og kommer Nanna noen gang til ta av seg strikkagenseren fr julen ringes inn? Og ikke minst: Klarer den utspekulerte morderen  stikke av med arven fra skkrike onkel Conrad?  

Mannen bak er Kjetil Indregard. Foto Aschehoug

Du som kanskje ikke har barn, og har brukt adventstida til helt andre ting: Unn deg akkurat denne adventskalenderen. Noen har satt aldersgrense 12 r p den, men den kan anbefales for voksne ogs. Gjerne i lystig lag.

S til slutt: Jul i Blodfjell er bygd p en ide av Kjetil Indregrd. Det var han som skrev Jul i Svingen ogs.

Tilfeldig? Neppe.

Jon igarden som utagerende sjarmr.

Stres umulige spagat

UMULIG: Jonas Gahr Stre forsker si to ulike ting samtidig. Foto Scanpix.

Problemet til Jonas Gahr Stre i Giske-saken er at han er i ferd med sette en slags uoffesiell rekord i dobbelkommunikasjon.

Sakene om Trond Giskes forhold til kvinner er i ferd med bli et politisk drama som kan utvikle seg inn i julen.

I gr sa politisk redaktr Kjetil B. Alstadheim i Dagens Nringsliv at Stre har abdisert som partileder ved la Giske nrmest vre saksbehandler for sin egen sak direkte p Dagsrevyen.

I dag sier ogs Aftenpostens politiske redaktr Trine Eilertsen rett ut at Giske br trekke seg. Dette er nok det eneste logiske. 

Resultatet av kritikken i mediene er at Jonas Gahr Stre n er ute i alle kanaler og snakker om hvor alvorlig Arbeiderpartiet ser p Giske-saken. Etter sentralstyremtet i gr kveld sier han at Trond Giske har "svrt lite g p", og at det kan komme nye varsler mot Giske. Han vil heller ikke utelukke varsler som innebrer politianmeldelse.

Men:

Problemet til Stre og Arbeiderpartiet er at de forsker si to forskjellige ting - samtidig.

P den ene siden sier Stre at han tar det alvorlig. Han "skryter" til og med av at aldri har en partileder noen gang kommet med s sterk kritikk mot en nestleder.

Men p den andre siden er det ikke er s alvorlig at Giske br trekke seg.

Det er dette som er kjernen i Stres umulige spagat. Og som gjr at saken n ikke bare dreier seg om Giske, men hele dagens lederskap i Arbeiderpartiet.

For de m nesten bestemme seg: 

Enten er ikke denne saken s alvorlig. Da handler den alts ikke om seksuell trakassering eller tilsvarende ukultur som er virvlet opp i kjlvannet av #Metoo- kampanjene. Da m han si det klart og tydelig: "Saken er ikke s alvorlig at Giske br trekke seg som nestleder".

Eller s er saken alvorlig. Da m Giske uvegerlig ta konsekvensen av det, og trekke seg som nestleder.

Slik den verste sjefen for Arbeiderpartiet snakker i dag, forsker han si begge tingene samtidig.

Det er selve definisjonen p dobbelkommunikasjon.

Nr hattene blir mange, og jula setter inn

PVIRKET: Partileder Siv Jensen lot seg tydeligvis ikke pvirke av First House-rdgiver Sylvi Listhaug i saken om norsk OL-sknad. Foto: Scanpix

 

Igjen str First House i sentrum for en sak som kan bringe kommunikasjonsbransjen og norsk politikk i vanry. Norges Idrettsforbund (NIF) trenger vi ikke snakke om, de er allerede ferdig kompromittert.

Konkret dreier det seg om offentliggjringen av million-fakturaene som ble sendt fra First House til den dumsnille onkelen p Ullevaal i perioden 2011-2015. Til sammen sendte byret regninger til NIF for over ti millioner kroner, og sentralt i Dagbladets avslring i gr str bruken av davrende First House-rdgiver Sylvi Listhaug.

Den store saken som NIF skulle hjelpes til "vinne", var at Norge skulle ske OL i 2022. Ett av partiene som skulle pvirkes, var Fremskrittspartiet. Og hva var da mer naturlig bruke enn en sentral Frp-politiker - ja, til og med s sentral at hun satt i partiets sentralstyre?

Slik tenker alts et kommunikasjonsbyr som ikke akkurat har sttt verst p etikk-pallen siden oppstarten i 2010.

LES OGS: bli dradd gjennom sla med utestemme

ELLER DENNE: Keiserens nye First House

For oss tilskuere er dette en underlig historie:

En politiker som sitter helt inne i partiets innerste sirkler blir alts brukt for drive lobbyvirksomhet mot sitt eget parti. Eller tydeligere: Hun blir betalt av utenforstende for pvirke sine egne partifeller. 

Selv sier Sylvi Listhaug til Dagbladet at hun i september 2013 ikke visste at hun skulle bli utnevnt til landbruksminister like etterp. Hun hadde en jobb som mtte "utfres p en profesjonell mte, og erklrte seg dessuten inhabil i alle sprsml om OL bde i partiet og regjeringen, forklarer hun. 

Jammen, da s.

erklre seg inhabil nr sakene formelt er oppe, er jo bare en selvsagt - men liten side av saken. Hovedsaken er jo alle de uformelle diskusjonene om OL i alle partisammenhenger, og ikke minst den detaljerte kunnskapen om hvilke OL-argumenter som er viktigst for Frp-politikerne. Dette er "innside-informasjon" som selvsagt er gull verdt for kunden. Noe som ogs utdragene fra fakturaene viser: 

"Arbeid med utkast FrP" , "justering strategi FrP", "Mte gjennomgang FrP-strategi" osv. osv. 

Frste sprsml er hva Sylvi Listhaug selv tenker om dette i dag. Det velger hun svare formalistisk p.

Andre sprsml er hvordan First House kunne tillate det den gangen. Mange andre byrer har nemlig etiske regler mot akkurat dette:

  • Noen steder kan man rett og slett ikke bli ansatt som rdgiver dersom man samtidig har sentrale verv i et politisk parti.
  • I andre byrer kan man bli ansatt, men m drive med andre ting enn politikk - for eksempel medietrening eller rdgivning mot bedriftskunder.

Av den penbare grunn at hattene kan bli for mange.

Men ikke slik i First House. Her er et sentralstyremedlem i Fremskrittspartiet "en naturlig bidragsyter i arbeidet med kartlegge holdninger til OL blant ulike mlgrupper, spesielt p nei-siden", iflge First House-sjef Per Hiby.

Og spesielt i Fremskrittspartiet, kunne han lagt til. Men det gjorde han ikke.

Og her er det tredje sprsmlet:

Hva synes det politiske partiet selv om at et betrodd medlem av sentralstyret fikk godt betalt av en kunde for pvirke dem i et politisk sprsml? 

- Jeg synes dette er helt uproblematisk, valgte partileder Siv Jensen si i Politisk kvarter denne onsdag morgenen n i siste uka fr jul, og brukte som brende argument at Frp jo sa et rungende "nei" til OL-sknad den gangen.

Som om saken lukter bedre av at First House ikke fikk det til, og at Norges Idrettsforbund ogs her kastet millioner av kroner rett ut av vinduet. 

Her kan Stortinget redde mange liv

NARKOREFORM: Sturla Haugsgjerd i Foreningen Tryggere Ruspolitikk har vrt en av pdriverne for overbevise helseminister Bent Hie (H).

 

Endelig ser det ut som om Stortinget er klar for det frste skrittet mot en narkotikareform som kan kan redde hundrevis av liv.

En budsjettinnstilling fra helse- og omsorgskomiteen gjr det klart at det n er flertall for avkriminalisere narkotikabruk her i landet. Konkret betyr det at hovedansvaret for rusomsorg og illegale rusmidler overfres fra justis- til helsesektoren.

Det er Hyre, Arbeiderpartiet, Venstre og SV som danner flertallet i komiteen. Frp og KrF er imot. 

Det er viktig f med seg at flertallet ikke gr inn for legalisering, men avkriminalisering. Skillelinjene m selvsagt gs opp, men hovedpoenget er at narkomane skal mtes som det de er: som syke, som pasienter, som mennesker som trenger helsehjelp - ikke straff.

Dette skrev jeg mer inngende om for to mneder siden, da helseminister Bent Hie (H) fikk overrakt 13 tekster for en mer human narkotikapolikk av flere bruker- og prrendeorganisasjoner:

De narkomane er syke, ikke kriminelle

I dag klokka 13 p fredag den 13. oktober fikk helseminister Bent Hie overrakt 13 tekster om en mer human narkotikapolitikk. Han br n benytte sin historiske sjanse til bli helseministeren som avkriminaliserer narkotika i Norge. Jeg tror de fleste av oss har hatt en nagende mistanke om det: Mten vi behandler narkomane p holder ikke.

 

Det er liten tvil om at kursendringen i narkotikapolitikken vil bli vanskelig. KrF og Frp kommer med vektige innvendinger, blant annet at legalisering kan gi feil signal til ungdommer som gjerne kunne tenke seg teste for eksempel cannabis. 

Det er mulig.

Men det er ogs mulig at for noen grupper er det selve forbudet som skaper spenningen, og at et mer avslappet diskusjonsklima gjr det mulig n gjennom med bedre informasjon om skadevirkninger.

Det er ogs mulig at dagens kriminalisering i seg selv er med p bringe ellers lovlydige ungdommer og voksne over i en grsone som det bare er kriminelle organisasjoner som tjener p.

I februar skal helse- og sosialkomiteen ogs p studietur til Portugal. Der finnes nemlig en av hovedbegrunnelsene for ndvendigheten av en ny narkotikapolitikk.

I Portugal har de nemlig sluttet d av overdoser. Nrmere bestemt: 

  • I 2016 hadde Portugal, med 10,3 millioner innbyggere, 44 overdoseddsfall.
  • Norge, med 5,2 millioner innbyggere, hadde 266 overdoseddsfall.

Med andre ord: Med en tilsvarende narkotikapolitikk ville det vre mulig tenke seg at antall rlige overdoser i Norge skulle vrt 22 - ikke 266.

Det vil si over 200 menneskeliv spart. Hvert eneste r.

Ingen tror at det er s enkelt. 

Men ett eller annet med ruspolitikken i Norge er rav, ruskende galt. Noe som gjr at vi mister altfor mange av vre beste folk hvert eneste r.

Det skal stortingsflertallet ha ros for endelig ta tak i.

 

Lgn og forbannet statistikk

SSB-RAPPORT: Hva er egentlig fakta bak tallene? 

Begge sider i innvandringsdebatten m skjerpe seg nr det gjelder den siste kriminalitets-statistikken fra Statistisk Sentralbyr.

Statistikken som kom for to dager siden er kontroversiell. Frst forlangte SSB en stiv pris for lage den, noe som av enkelte ble tolket som at de "nektet". Deretter ble den direkte bestilt av Sylvi Listhaug og Justisdepartementet, som ogs har betalt det den kostet.

Men n foreligger rapporten "Kriminalitet blant innvandrere og norskfdte med innvandrerforeldre" - og straks er lurvelevenet i gang:

- Dette viser det vi har sagt hele tiden, innvandrer-kriminaliteten er skyhy! roper den ene siden.

- Ne-hei! Nordmenn er like kriminelle! roper den andre. 

Det er den britiske statsministeren Benjamin Disraeli som allerede p 1800-tallet skal ha uttalt den bermte setningen: "Det er tre typer lgner: lgn, forbannet lgn, og statistikk".  

Han ppekte dermed hvor lett det er lese tall slik at de tilfeldigvis passer til det du selv har ment hele tiden. Eller mer direkte: at enkelte bruker statistikken bevisst for opprettholde myter og usannheter.

Benjamin Disraeli (1804-81)

Til "innvandringsmotstanderne" frst:

Vi vet at det er hyere kriminalitet blant menn enn hos kvinner. Vi vet ogs at det er hyere kriminalitet blant unge menn enn hos eldre menn. 

Nr vi da vet at mange innvandrerne til Norge er unge menn, er vi ndt til sammenlikne dem med norske unge menn. Ellers fr vi ikke et riktig sammenlikningsgrunnlag. Dette har SSB gjort, og skriver:

"Helt sentralt her er at unge menn vesentlig oftere begr lovbrudd enn andre grupper. Det er flgelig rimelig forvente at befolkningsgrupper med en stor andel unge menn er overrepresentert i kriminalstatistikken nettopp fordi de bestr av en strre andel unge menn."

Det er selvsagt de justerte tallene vi m bruke i debatten. Da ser vi at kriminaliteten srlig blant norskfdte med innvandrerforeldre er hyere enn blant andre nordmenn, men ikke s hye som enkelte vil ha det til:

Det er de justerte tallene som er mest sanne, og som m brukes i debatten. Kilde SSB

S til "innvandringstilhengerne": 

Men noen "innvandringstilhengere" gr lenger. De vil ogs justere for sosiokonomiske forskjeller, alts klasse, fattigdom eller arbeidsledighet. Det vil si: Hvis de fleste afghanske flyktningene til Norge er fattige, arbeidsledige unge menn - s m du sammenlikne med fattige, arbeidsledige unge norske menn, hevder de. Og vipps - da har du rasjonalisert bort nesten hele den statistiske forskjellen. 

Og slikt er selvsagt fristende gjre for de som gjerne vil tenke bare godt om menneskeheten. Slik som svenskene. Men den overhengende faren er at da fortsetter vi bare lukke ynene for det tallene faktisk kan fortelle oss. 

For selv om man kan forklare tallene ut fra forskjellige variabler, s er det ikke slik at tallene forsvinner

Det er fortsatt slik at unge menn fra Kosovo, Irak og Somalia  er p toppen av kriminalitetsstatistikken i Norge, med iranere og afghanere hakk i hl:

 

Hos danskene stiger kriminaliteten nr vi justerer. Det m bety at det er mange eldre, danske kvinner i Norge. Kilde Nettavisen/SSB

Og dette er nyttig vite, for disse tallene fra Synve N. Andersen og de andre forskerne i SSB kan man faktisk bruke til noe:

Man kan sette inn tiltak spesielt rettet mot unge, menn fra Kosovo. Eller Irak. Og ikke minst: man kan mobilisere hele det kosovo-albanske og irakiske miljet i Norge. For dette vil de antakelig vre takknemlig for bli tatt med p, som kompetente, ansvarlige mennesker. For de synes heller ikke det er noe hyggelig at ungdommene deres topper kriminalitetsstatistikken. 

Synve N. Andersen har levert viktige tall som kan brukes til noe. Foto SSB

Og s kan vi forske videre: 

Er det slik at kriminaliteten er ulik blant de ulike nasjonalitetene? Er det slik at noen nasjonaliteter str langs Akerselva og selger dop, mens ungdommer fra andre kanter av verden stjeler biler eller materialer fra byggeplassene? 

I s fall er det viktig informasjon. For da trengs kanskje ulike tiltak til de ulike gruppene. 

Et annet viktig punkt: Statistikken viser at kriminaliteten er hyere blant andregenerasjons innvandrere enn blant frstegenerasjon. Hvorfor det? Her trengs det penbart mer forskning. 

En gledelig ting: Kriminaliteten bde blant frste og andre generasjon har faktisk gtt nedover de siste 15 rene, selv om den har kt igjen de siste tre.

Den viktigste lrdommen fra tallene er kanskje likevel det som ofte er kronargumentet til den kjente svenske konomen og tallknuseren Tino Sanandaji, som ogs har vrt i Norge mange ganger:

Tallene dokumenterer gjerne at det ikke str s bra til. Men at de ofte er bedre enn det de verste pessimistene vil ha det til.

Mistroens farlige spiral - faktisk

ELLER DELVIS: Helt feil eller delvis feil? Det er sprsmlet som Faktisk.no burde vurdert litt nyere.

Om det er slik at det norske debattklimaet er blitt forverret den siste tida, hvem har i s all ansvaret for det?

Jeg har ikke tenkt forske meg p noe faktisk svar p sprsmlet. Men litt nrmere kan vi kanskje komme:

I forrige uke sto Faktisk.no i fokus. Magasinet Side3/Nettavisen hadde skrevet en sak der tittelen ble strukket litt langt, og fikk karakteristikken "Faktisk helt feil". I kjlvannet av dette avdekket jeg systematisk motvilje mot penhet, ledende sprsml og tildels lurvete metoder hos faktasjekkerne.

I diskusjonen som fulgte oppdaget vi noe pfallende:

Vi fikk voldsomme heiarop fra ytterste hyre. Og tilsvarende mistro og motvilje fra venstre. Hvorfor det?

Selve saken handlet om et opprop om tiltak for redde verden fra miljkrise. Det var ingen tydelig hyre- eller venstrevinkel  i verken oppropet eller artikkelen som skulle tilsi en slik reaksjon.

S hvorfor heiet hyresiden i kommentarfeltet s voldsomt p at vi skulle "ta" Faktisk.no?

Og hvorfor var det s mange p venstresiden som nrmest instinktivt skulle forsvare alt Faktisk.no hadde gjort, til tross for den betydelige dokumentasjonen vi la p bordet? 

Jeg tror svaret er foruroligende - og det ble tydeliggjort denne uka, da stortingsrepresentant Mazyar Keshvari (Frp) - iflge twitter-figuren Forsberg - nektet svare p sprsml fra Faktisk.no.  Noe som naturlig nok fikk mange p venstresiden, blant annet Forsberg til reagere:

Twittermeldingen fra Forsberg. Faksimile

Reaksjonen hans er forstelig, og i dagens dabattklima vil jeg presisere:

Jeg er enig med ham. Jeg synes det ville vre foruroligende om en norsk stortingspolitiker kom med pstander i et intervju p Resett, og deretter nekter gi kommentar til Faktisk.no eller andre aviser etterp. 

(Keshvari ppeker at dette ikke er korrekt, se presiseringen nederst)

Som politiker skal du vite at uansett hvilket parti du tilhrer: De fleste velgerne dine leser aviser, ser p tv, hrer p radio hver dag.  ikke svare p sprsml fra serise medier er ikke bare arrogant. Det viser et udemokratisk sinnelag.

Og, som Forsberg skriver: Det kan bety at vi er p vei mot en mediehverdag som i USA - der en fersk underskelse viser at rundt 80 prosent av republikanerne ikke har tillit til de ordinre mediene. Tilsvarende tall for Demokratene er rundt 25 prosent, og viser en s  fullstendig ulik verdensoppfatning at at de to partene omtrent ikke klarer snakke med hverandre.

Dette farlig.  

Men her har ogs Faktisk.no selv et ansvar. Noe jeg ogs ppekte i den forrige "krangelen" mellom Faktisk.no og Nettavisen. 

Faktisk.no ble opprettet i et opprivende klima etter Brexit og den amerikanske valgkampen. Det ble avslrt at falske nyheter ble mer lest enn reelle nyheter, og bde Facebook og Google satte i gang tiltak for stanse flere av de falske "nyhetsnettstedene". Derfor ble ogs Faktisk.no opprettet. Men siden de tydeligvis ikke fant s veldig mye fake news i lille Norge, s mtte de kaste seg over mer ordinre saker i stedet.

Og dermed har de gjort seg til ambassadrer for rsm, pedantiske og moralistiske krangler om detaljer og tolkninger. Som denne angjeldende Keshvari:

- Det har aldri vrt mer kriminalitet, barnefattigdom og uroligheter, sa han.

Og det er selvsagt feil. Vi kan bare tenke oss hvordan det var p stkanten 1800-tallet. Men ogs de siste rene har kriminaliteten gtt ned.

Men Keshvari har likevel et poeng: Det var nemlig en kraftig kning i kriminaliteten i fjor. 

Noe Nettavisen-blogger George Gooding ppekte i en rliten twitter-diskusjon med faktasjekkerne.

 

Twitterdialogen p Twitter. Faksimile.

 

Gooding fikk sttte fra noen, men ble ogs umiddelbart latterligjort. For Gooding har jo tidligere psttt at ikke absolutt alt som har sttt om Trump i norske medier er sant, s han er jo helt noldus. Amerikaner og greier. Bare en dust, iflge "twitter-trollene" - som ofte er like ille som de mer velkjente i kommentarfeltene.

Selv om Gooding har et helt penbart poeng:  Med bare rlite godvilje skjnner vi at det er en talemte. Alle p Vestlandet har gtt ut i stormen og psttt at vi aldri har opplevd en slik vind fr - selv om vi alle vet at det var mye verre under nyttrsorkanen i 92.

Det er derfor det blir et s penbart selvskudd bruke det knallrde kortet for arrestere en politiker som bare har tatt litt for mye i.

P sine nettsider skriver Faktisk.no at de opererer med en skala p fem karakterer:

  • Faktisk helt sant (grnt)
  • Faktisk delvis sant (gult)
  • Faktisk ikke sikkert (grtt)
  • Faktisk delvis feil (orange)
  • Faktisk helt feil (rdt)

Det er derfor det blir s underlig - med tanke p hva som virkelig er falske nyheter, og hvilken skade det kan gjre p vre demokratier - at Faktisk.no drar fram det knallrde kortet nr en norsk politiker drar det litt for langt i et pgende ordskifte.

Srlig nr tilsvarende dra-det-litt-for-langt-tilfeller fra eksempel Audun Lysbakken (SV) og Jonas Gahr Stre pviselig er blitt behandlet mildere med karakteren Faktisk delvis feil (se lenker). 

Vi som leser kommentarfelter har sett det lenge:

Ute p hyrekanten, der mange faktisk trenger en troverdig faktasjekk, er det ikke tillit til Faktisk.no. Der ytres det synspunkter som at "Faktisk.no ble opprettet bare for kunne knekke rights.no og document.no. S m de bare "liksom" ta noen andre i tillegg, for virke troverdig"

Jeg vet at det ikke er slik. Jeg vet at Faktisk.no ble opprettet ut fra et ekte nske om kvalitetssikre norske medier, og samtidig hindre at rene falsknerier  skulle f spillerom.

Faktasjekkerne som ikke ville la seg faktasjekke

Faktisk.no ble opprettet for faktasjekke norsk presse, men vil ikke la seg faktasjekke selv. I stedet tyr de til lurvete snarveier og nekter vise fram en redelig metodikk som lar seg etterprve. N i november var det Nettavisen som fikk gleden av bli faktasjekket av Faktisk.no.

 

Men da m Faktisk.no selv arbeide hardt for skaffe seg tillit - i alle politiske leire, og ikke henfalle til tolkninger, detaljer eller rent tv som at Halloween ikke kommer fra USA - men fra Skottland eller Irland. Og de m for all del ikke skape mistanke om at de selv tilhrer en slags venstreside og dermed dmmer politikere p hyresiden strengere. 

Om Faktisk.no skal ha noen funksjon i det norske medielandskapet og i det norske samfunnet,  m de vre pinlig nyaktige. Og passe p at de er rettferdige og nytrale. Bruke pne metoder. Og vre litt mindre skrsikre. Hvis ikke de klarer dette, bidrar de faktisk til ke mistroen til norske medier i stedet for minske den.

S tilbake til Kesvari-saken, og et morsomt poeng til slutt:

I sin "dom" har Faktisk.no intervjuet instituttleder Heidi Mork Lomell ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo. Hun bidrar med massevis av statistikk, og sier mye klokt. Blant annet blir hun referert slik av journalisten i Faktisk.no

"P generelt grunnlag forteller hun at endringer i kriminalstatistikken ikke alltid gir et riktig bilde p om kriminaliteten faktisk gr ned eller opp."

Jeg synes redaksjonen i Faktisk.no br lese akkurat den setningen en gang til.

For det frste innebrer det hun sier at de rent faktisk ikke kan pst noe sikkert i det hele tatt. For det andre minner det meg om det en lrer sa til meg en gang: Jo mer du vet om et felt, jo mindre skrsikker blir du. 

Hvis han hadde rett i det, betyr det at instituttlederen vet og forstr mye. Mens Faktisk.no ikke skjnner noe som helst. 

 

RETTELSE/PRESISERING: Jeg tok det for gitt at nr Faktisk.no skrev at Keshvari ikke ville gi tilsvar til saken, s var det sant. N dokumenterer Keshvari at han har svart p sprsml fra dem i flere ulike mailer. Keshvari sier ogs at han ikke er blitt kontaktet av andre aviser i saken, og at han flgelig heller ikke har nektet svare dem. Det blir derfor feil nr jeg skrev i den opprinnelige teksten at han skriver seg inn i en noks stygg Frp-tradisjon, der det blant annet inngr brenning av lokalaviser

 

Hun ville ikke ligge med ham

METOO: rets person trenger ikke vre et navngitt menneske. Bde Ebola-bekjemperne og DU har ftt prisen tidligere. Faksimile Time. 

 

Amerikanske Time Magazine har kret #metoo-kampanjen til "Person of the year". Det vil ytterlige forsterke en massebevegelse som kanskje vil endre samspilllet mellom kjnnene for alltid.

I seg selv er det fascinerende med et snart hundre r gammelt magasin som utdeler en s prestistjefull pris for 90. gang - i r. Jeg tror ogs at dette er en av de prisene som vil bli husket, sammen med for eksempel Charles Lindbergh, Franklin D. Roosevelt, Martin Luther King jr, Michail Gorbatshjov - og Donald Trump. 

Symptomatisk nok het da prisen ogs tidligere "rets mann".

#Metoo-kampanjen har feid over den vestlige verden nrmest som en lavine etter Harvey Weinstein-skandalen for bare to mneder siden. Over 50 kvinner har anklaget den bermte filmregissren for seksuell trakassering, og i kjlvannet fulgte liknende skandaler og oppgjr p lpende bnd.

#Metoo-hashtaggen var brukt fr, men i lpet av oktober/november fikk den en slik kraft at - for si det kort: jeg tror julebordene blir annerledes i r. 

Mange av historiene er svrt alvorlige. Mange har ftt naturlige konsekvenser, i form av oppsigelser og beklagelser, bde i kulturlivet, i nringslivet, og i media. Ogs her i Nettavisen har vi gtt gjennom historikken og rutinene for vre sikre p at vi skal vre en god og trygg arbeidsplass. 

Faksimile av ukens Time.

Kampanjen er ogs blitt kritisert, srlig blant enkelte menn, blant annet fordi den blander alt i samme sekk - bde alvorlige overgrep og nrmest bagatellmessige episoder p byen.

Jeg ser det argumentet. 

Men en av de historiene som har gjort inntrykk p meg, var faktisk en som tilsynelatende ikke var alvorlig i det hele tatt:

En voksen kvinne var p reise, og bodde alene p hotell. Etter middag tenkte hun at hun skulle ta seg en tur i baren. Der kom det bort en fyr til henne og sa:

- Du var deilig. Skal vi g og ligge sammen? 

Det vil du muligens si m vre innafor. Han var bare uvanlig direkte, sier du kanskje, og litt frekk og freidig m det vel vre lov vre? Det er jo mannen som er jegeren, osv osv. Kanskje han til og med sa det med glimt i yet? 

Tja. 

Forretningskvinnen avviste ham bryskt. Men fyren fortsatte henge i baren. Hun syntes det var ubehagelig. Spass ubehagelig at hun etter en stund gikk p rommet sitt og s p tv i stedet.

Det var hun som forlot stedet. Han dela kvelden for henne. Det hadde han selvflgelig ingen rett til. 

rlig talt, gutta. Snn kan vi ikke holde p. Snt kan vi ikke godta. Snt vil vi ikke at dtrene vre eller kjrestene vre skal oppleve. Det er ikke de som skal mtte trekke seg unna, og bli fratatt sin frihet av en eller annen tilfeldig fyr som vi andre kanskje bare flirer av eller, h h, trekker p skuldrene av.

Det er selvsagt som med mobberne: Det er de som burde g p rommet.

Sttt vre muslimske venner

FDT FRI: Fra venstre Nancy Herz, Laial Ayoub, Sofia Nesrine Srour, Dana-sl Manouchehri, Maria Khan, Iram Haq, Amal Aden og Shabana Rehman. Helt til venstre stortingsrepresentant Abid Raja (V). Foto: Mariam Butt (NTB scanpix

 

En underskelse fra Holocaust-senteret som ble lagt fram i gr, viser hvor viktig det er skille strengt mellom kritikk av islam og hets mot muslimer.

Rapporten med navnet Holdninger til jder og muslimer i Norge 2017 ble publisert i gr 5. desember. Her kommer det fram at hele 48 prosent av den norske befolkningne sttter pstanden Muslimer har selv mye av skylden for kende muslimhets.

39 prosent sttter at Muslimer utgjr en trussel mot norsk kultur, og 31 prosent mener at Muslimer nsker ta over Europa.  27,8 prosent "fler motvilje mot muslimer", og samlet sett er det 19,6 prosent som vil mislike ha muslimer som naboer eller i vennekretsen.

Iflge HL-senteret er dette likevel ikke en negativ trend: I 2011 var det faktisk noen flere som nsket holde sosial avstand til muslimer.

Underskelsen som ble offentliggjort 5. desember

Uansett bekrefter underskelsen at mange ikke klarer skille mellom viktig og ndvendig religionskritikk, og hets mot minoriteter. Dette stiller store krav til kommentatorer og deltakere i samfunnsdebatten, men ogs til vanlige mennesker p arbeidsplasser og i sosiale sammenhenger.

Nettavisens mange sekulre muslimske bloggere er gode eksempler p presis og innsiktsfull islamkritikk. Bde Mahmoud Farahmand, Mina Bai, Shabana Rehman, Sharam Shaygani, Dana sel ManouchehriWalid al-Kubaisi og Lily Bandehy er skribenter som gir oss innsikt og kritiserer kulturelle uskikker blant sine egne (trykk p lenkene og les litt, s skjnner du hva jeg mener).

Jeg har tidligere kalt dem Norges viktigste stemmer, fordi det er disse folkene som har strst mulighet til bidra til en islamsk fornyelse som kan gjre religionen mer tilpasset vre moderne samfunn. 

Det er vi ndt til hjelpe dem med. For vi skal alle bo i dette samfunnet - sammen.

LES: Norges viktigste stemmer

Men de samme bloggerne er ogs det beste beviset p at moderate muslimer er vre venner og allierte i kampen mot IS og andre ekstremister som terroriserer vre europeiske gater.

Og det er mange flere: De skamlse jentene, som srlig Aftenposten fortjenstfullt har trukket fram, og for eksempel stiftelsen Fdt fri - med fr nevnte Rehman, Amal Aden og ikke minst filmskaper Iram Haq i spissen (du kan fortsatt f billetter til Hva vil folk si?).

Forfatter og Fritt Ord-vinner Walid al-Kubaisi har tidligere ansltt at kanskje s mange som halvparten av alle muslimer i Norge ikke er medlem i noen moske. Det betyr at mange av dem er omtrent like religise som nordmenn flest, og feirer id og andre muslimske hytider omtrent som vi "kristne" feirer jul og pske.

FIKK DU MED DEG DENNE? Klem en muslim, du ogs

I denne sammenhengen er det nedslende at hele 10 prosent av befolkningen sttter pstanden: Med tanke p nylige terrorangrep kan trakassering og vold rettet mot muslimer forsvares.

Nei. Det kan aldri forsvares. For p samme mte som norske jder overhodet ikke har noe ansvar for staten Israels okkupasjon av de palestinske omrdene, har heller ikke norske muslimer noe ansvar for islamistisk terror.

Tvert om bidrar hets og vold utelukkende til hindre integrering, og til  forsinke en ndvendig modernisering av religionen. Om du nsker at det skal g fortere, br du heller srge for bli venner med, og sttte alle moderne muslimer der du kan.  

Ikke vr med p dele konspirasjonsteorier

BOMPENGEKONSPI: Noen tror at noen forsker skjule hvem som ansvarlig for bompengesatsene i Oslo.  

 

Vi lever i en tid for konspirasjonsteorier. I helga ble Nettavisen utsatt for en. Heldigvis klarte vi stoppe den.

Historiker Brd Larsen i den liberale tankesmien Civita hadde i forrige uke en spennende kronikk i VG, der han fryktet at liberalt demokrati er i ferd med d. Ett av budskapene var: pass deg for ytterkantene, prv tolke ting i beste mening, ellers overlater vi arenaen til ekstremistene.

I helga fikk han sttte av kommentator Sven Egil Omdal i Stavanger Aftenblad fra "den andre kanten", i den innsiktsfulle kommentaren Samfunnets sentrum brister.

Jeg har tidligere vrt inne p noe av det samme, i bloggen Fram for den ekstreme middelvei - om forskene p holde seg strengt i midten - og kunne kritisere begge veier om ndvendig.

Men slettes ikke alle er der. Noen er mistenksomme av natur, eller har som grunnholdning at "motstanderen" forsker lure, vrenge, vri - og slette. 

Som i helgen, da sykkel-entusiasten Dan Peder Eriksen la ut en melding p Twitter: 

"Nettavisen sletter mine kommentarer p Facebook som viser at det ikke er byrdet i Oslo som bestemmer bompengene i Oslo og Brum", skriver han. 

Tweeten som frte til 69 retweets og 145 likes.

 

rsaken skal vre at vi ikke har lyst f fakta p bordet. 

Tweeten er allerede blitt retweetet 69 ganger, og har i skrivende stund ftt 145 likes. Uten at verken "likerne" eller "delerne" ser ut til ta seg bryet med lese de 10 svarene under - blant annet fra oss i Nettavisen - der vi frst lover sjekke hva som har skjedd - og deretter tilbakeviser pstanden hans. 

De fleste vil se at det er en penbar konspirasjonsteori.

For det frste har Nettavisen skrevet mer enn de fleste om Oslopakke 3, og hvilke partier som str bak den. For det andre blir Nettavisen som oftest beskyldt for moderere for lite i debattene p Facebook. 

For det tredje har Nettavisen vrt i kontakt med flere partier, inkludert SV og MDG, for forske f dem til delta mer i debattene - nettopp for f en mer balansert, spennende og faktabasert debatt i kommentarfeltene.

At vi skulle ha gtt inn i en Facebook-deling og slettet en kommentar om hvilke partier som er ansvarlige for et vedtak, er absurd. Vi sletter eventuelt innlegg p grunn av ordbruk - ikke politisk innhold.

Og ganske riktig: en gjennomgang av den aktuelle delingen av saken "kte bomprisene: Nesten like mange dieselbiler kjrer inn til Oslo" viser at den har ftt over 500 reaksjoner og 45 delinger. 

Av alle som har vrt inne og kommentert saken, er Dan Peder Eriksen en av de ivrigste.

Facebookdeling med over 500 reaksjoner

 

Til sammen fant vi hele 19 kommentarer og svar fra hans hnd. Ingen av dem er slettet av oss, alle ligger der i beste velgende. Vi kan ikke garantere at det ikke er flere, for det er lett g glipp av noen. P Facebook m du trykke p en pil og teksten med for eksempel "6 svar" for f fram svarene under hver kommentar. 

Jeg vet ikke om det er dette som er rsaken til at Dan Peder Eriksen ikke finner igjen svarene sine. Jeg skulle likevel nsket at han tok seg bryet med sjekke litt nyere fr han la ut en penbar feilaktig pstand p Twitter - som s begjrlig ble grepet av andre som heller ikke tok seg bryet med sjekke. 

N er det ikke synd p Nettavisen. Vi har alle muligheter til ta igjen. Vi har ressurser til g gjennom og sjekke, og vi kan for eksempel skrive en blogg og fortelle alle om den feilaktige pstanden. 

Men det finnes privatpersoner der ute som ikke har samme muligheten til ta igjen. Som rett og slett str makteslse tilbake. For hva skal du som privatperson gjre? Sende ut en "kontramelding" om at noen sprer falske pstander om deg - som blir lest av noen f personer? G ut p gata og rope?

Om du er med p en slik "storm" - som det faktisk er nr en tweet fr 69 delinger og 145 likes - s kan du aktivt vre med spre falske beskyldninger eller falske nyheter. 

Dette var nettopp en av de tingene hyresidens Brd Larsen og venstresidens Sven Egil Omdal advarte mot i sine kommentarer i forrige uke. Jeg skulle nske mange leste dem en gang til.

........

OPPDATERING: Hvordan ulike personer i MDG reagerte p den penbare konspirasjonsteorien, er talende:  Shoaib Sultan, en reflektert politiker og tidligere ordfrerdandidat, sendte straks en melding til Gunnar Stavrum og meg for hre om dette kunne stemme. 

Mens for eksempel den aldri hvilende Eivind Trdal, innvalgt for MDG i Oslo bystyre, retweetet straks - uten sjekke noe som helst.

........

OPPDATERING 2: Da har Eivind Trdal vrt ute og beklaget p Twitter. Det tjener ham til re: 

.........

Jeg avslutter med noe av mangfoldet i Dan Peder Eriksens mange kommentarer og svar i helgen. Som du skjnner, de ligger der fremdeles om du vil g inn og se: 

 

 

 

Verre og verre fra Faktisk.no

Oslo 20170321.Historisk samarbeid mellom VG, Dagbladet og NRK.(f.v.) John Arne Markussen i Dagbladet, Gravejournalist Kristoffer Egeberg, kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen, og Sjefredaktrene Gard Steiro i VG presenterer samarbeidet for  bekjempe falske nyheter p Litteraturhuset tirsdag ettermiddag.Foto: Torstein Be / NTB scanpix
FRA PNINGEN: Kristoffer Egeberg flankert av eierne, fra venstre John Arne Markussen i Dagbladet, NRK-sjef Thor Gjermund Eriksen og Gard Steiro i VG. Foto Scanpix

Sjefredaktr Kristoffer Egeberg hevder i et tilsvar til min blogg i gr at jeg er "uredelig". Men selve innholdet i kritikken unngr han behendig, og svaret viser dessverre at det str verre til i Faktisk.no enn jeg trodde.

Min uredelighet skal iflge Egeberg best i at jeg bare har sitert utdrag fra en mail - ikke hele mailen. Det kan jeg leve med.

Videre at jeg skal ha kommet med "uriktige" anklager mot Faktisk.no. Da er det pussig at Egeberg ikke engang forsker tilbakevise de "uriktige" beskyldningene. 

I stedet forsker han behendig  snu problemstillingen tilbake til oss, og spr hvorfor ikke jeg har tatt kontakt med med de 107 forskerne som er grunnlaget for deres konklusjon om at vr tittel var "Faktisk helt feil". 

LES MIN KOMMENTAR I GR: Faktasjekkerne som ikke ville la seg faktasjekke

LES SVARET I DAG: Uredelig fra Erik Stephansen

Dette er snu saken p hodet. Denne gangen handler det ikke om hva vi kunne eller burde gjort, det har vi svart p. Vi har til og med vedgtt at tittelen var spisset - men ikke "helt feil." N handler det om arbeidsmetodene til Faktisk.no.

Kristoffer Egeberg skriver frst ironisk at jeg skal ha stilt meg "undrende til at vi i Faktisk.no klarte f tak i over 40 av forskerne p "bare" to dager".

Nei, det har jeg ikke gjort. Jeg har ikke stusset p at de fikk "tak i dem". Jeg stusset p at de hadde "snakket med" hele 40 forskere p to dager, slik deres journalist hevdet. Da vi ettergikk dette, viste det seg at de hadde sendt mail. Det er som om en av vre journalister skulle skryte av ha snakket med statsministeren i dag, fordi hun fikk en mail.

Ja, jeg er enig i at dette kanskje er en bagatell. Men jeg mener fortsatt det er lurvete. At Egeberg n forsker vri og vrenge seg unna dette lille poenget, viser at han nsker fortsette med snarveiene.

Det er verre.

S forsker Egeberg gjre narr av at jeg "googlet meg fram til" at forskerne bak oppropet "ikke er kvalifisert til mene noe om hvordan Nettavisen tolker oppropet". 

Det er heller ikke riktig. De er selvsagt kvalifisert til mene alt de vil. Men de er ikke kvalifisert til vite noe spesielt om befolkningsvekst. Dette lrer de faktisk om p Journalisthyskolen: Det er ikke nok vise fram en forsker eller professor, de m vre relevante for det de uttaler seg om.

I dette tilfellet er det tydelig at de to miljforskerne ikke har vrt med  skrive om befolkningsvekst i oppropet. Men igjen: Dette unngr Egeberg behendig svare p - i stedet forsker han seg p en drlig hersketeknikk.

S pstr Egeberg underlig nok at "Vi er faktisk helt pne om vre metoder, - samtidig som han viser til Vr varsom-plakaten om kildevern: Av hensyn til kildene og pressens uavhengighet skal upublisert materiale som hovedregel ikke utleveres til utenforstende.

Ja ha?

S Faktisk,no skal alts fortsettte  sjekke faktagrunnlaget bak det som kommer fram i mediene, men som "som hovedregel" nekte utlevere hva konklusjonen deres er tuftet p?

I s fall er det grunn til rope alarm til de fire eierne: Vi lever i en tid som krever penhet, gjennomsiktighet og transparens. Skal faktisk.no opparbeide tillit, er de ndt til gjre seg fortjent til det. Da m de i strre grad lene seg mot forsknings-tradisjonen enn den journalistiske tradisjonen. Alts bruke metoder som lar seg etterprve av andre.

Alle skjnner at en redaksjon som for eksempel jobber med avslre korrupsjon, ikke kan avslre kildene sine.

Men sammenlikne dette med Faktisk.no er direkte skt.

Tilbake til Egeberg, som i sitt tilsvar gjentar en modig pstand:  Vi stiller ikke ledende sprsml, vi driver ikke cherry picking p sitater, og vi holder ikke tilbake vesentlig informasjon.

For "dokumentere" dette viser han til en tidligere mail til meg der han forklarer:  

De to sprsmlene som er stilt til forskerne er hvorvidt man i oppropet ber om at folk skal slutte f barn, samt hva de mener er hovedbudskapet i oppropet.

Jeg tror de fleste kan se at dette er et indirekte referat av hva forskerne er spurt om, ikke selve sprsmlene - hvordan de er formulert. Dette tror jeg Egeberg ogs vet. 

S hevder han at jeg insinuerer at det er stilt ledende sprsml, og gjr et poeng av han n offentliggjr journalistens e-post i sin helhet - som om det skulle tilbakevise noe som helst.

Nei, jeg "insinuerer" ikke. Tvert om dokumenterer mailen vi innhentet  - ogs i sin helhet - at journalisten begynner det ledende sprsmlet slik: S vidt jeg kan forst er det ingen som ber deg om slutte f barn. Deretter spr hun om de er enig i dette, fr hun fortsetter:"Hvis nei, hva mener du at er hovedbudskapet i artikkelen og i oppropet?"

Tviler du, kan du sjekke selv i Egebergs tilsvar.

Alts: Om ikke Egeberg ser at dette er et ledende sprsml - kan noen i styret eller rdet til Faktisk.no forklare ham det? Om ikke de klarer det, kan noen ved meningsmlingsinstituttene eller universitetene hjelpe dem?

Egeberg unngr ogs helt kommentere at de utelot undertittelen da de spurte forskerne om hva de mente. Hovedtittelen p artikkelen var den spissede 16.000 forskere ber deg slutte f barn". Undertittelen var den mer presise: - Du m begrense din egen reproduksjon. 

Ja, vi innrmmer at hovedtittelen er spisset. Men sammen med undertittelen gir det et ganske greit bilde av innholdet.  

Jeg tror journalisten lot vre ta med undertittelen for lettere komme fram til nsket konklusjon. Men dette hopper Egeberg elegant over. I det hele tatt flger Egebergs tilsvar noks presist tre hovedstragier:

Forsk f fokus over p Nettavisen. Forsk vri og vrenge p enkelte poenger. La vre svare p resten. 

Dermed str disse pstandene fra min frste kommentar like sterkt tilbake:

  1. TOLKNINGER: "Dommen" fra Faktisk.no bygger p tolkninger, ikke fakta: Frst subjektive tolkninger av hva som str i oppropet, dernest en subjektiv tolkning av vr sak og hovedtittel. 
  2. IKKE EKSPERTER: Egeberg gjr narr av at jeg googlet meg fram til at de to utenlandske ekspertene som er frt som sannhetsbevis ikke er eksperter p befolkningsvekst. S later han som om det ikke har noen konsekvenser.
  3. IKKE UTTALT SEG OM FEIL: De to utenlandske ekspertene har slett ikke uttalt seg om tittelen erfeil eller ikke. De har svart p om tittelen er dekkende for hovedbudskapet. Det er to forskjellige ting. Dette velger Egeberg ikke kommentere.
  4. IKKE DOKUMENTERT: Faktisk.no hevder de har ftt svar fra 107 norske forskere som har skrevet under p oppropet. Dette er fremdeles ikke dokumentert. Som fikenblad forsker Egeberg dekke seg bak Vr varsom-plakaten - som overhodet ikke er relevant i denne sammenhengen.  
  5. REDIGERT UTVALG: Faktisk.no presenterer fremdeles bare et redigert utvalg fra svarene - ikke hele svarene, og ikke svarene fra alle. Dette er nettopp definisjonen av cherry picking - som Egeberg hevder de ikke driver.
  6. IKKE HELE TITTELEN: Faktisk.no har ikke forelagt forskerne hele Nettavisens tittel. Dette velger Egeland ikke kommentere overhodet. 
  7. LEDENDE SPRSML: Egeberg forsker benekte at Faktisk.no har brukt ledende sprsml. Men i mailen fra journalisten str det klart og tydelig at journalistens konklusjon blir klargjort fr sprsmlet i det hele tatt blir stilt. Det er selve definisjonen p et ledende sprsml.
  8. NEKTER UTLEVERE: Faktisk.no nekter fortsatt  utlevere grunnlagsmaterialet for sine underskelser. Derfor er det heller ikke mulig etterprve resultatet for andre. 

Jeg mener at Faktisk.no er p ville veier. 

De ble opprettet for motarbeide "fake news" i kjlvannet av Trump og Brexit, og for sikre tiltroen til norske medier. Men de har kjempet i motvind, og har blitt beskyldt for drive med smting - og med tolkninger i stedet for fakta.  

Det viktigste er likevel metodene. Vi lever i en tid som krever penhet, og her burde vi i mediene - som krever penhet av andre - st i frste rekke.

Bde mediene og publikum m vre trygge p at metodene er redelige, og at de er transparente og mulige etterprve. Det er mitt hp og nske at eierne til Faktisk.no tar dette p alvor, og forklarer hva det innebrer for nvrende ledelse og de ansatte i organisasjonen. 

Svaret til Egeberg antyder at han ikke har forsttt dette. Svaret viser at han tvert om har tenkt fortsette med tolkninger, og at Faktisk.no ikke helt skjnner forskjellen. Det er ogs tydelig at han ikke har tenkt gjre noe med det jeg oppfatter som lurvete metoder.

I s fall gjr Faktisk.no mer skade enn gavn. For si det slik: Faktisk.no tler ikke mange slike diskusjoner.

Faktasjekkerne som ikke ville la seg faktasjekke

Mediehusene VG, Dagbladet og NRK gr sammen om  faktasjekke det offentlige ordskifte og avslre falske nyheter. Tjenesten Faktisk vil vre tilgjengelig for alle. Kristoffer Egeberg blir ansvarlig redaktr og er her avbildet med deler av prosjektgruppen som har laget tjenesten. fra venstre foran Jari Bakken, Kristoffer Egeberg, Silje Sjursen Skiphamn og Bjrn Reitzer. Bak: Gunn Kari Hegvik, Ola Strmman og Ingrid Reime.FOTO: TORE KRISTIANSEN, VG
LURVETE METODER: En del av staben i Faktisk.no ved oppstarten. Sjefredaktr Kristoffer Egeberg smilende i midten framme. Foto NTB/Scanpix.

 

Faktisk.no ble opprettet for faktasjekke norsk presse, men vil ikke la seg faktasjekke selv. I stedet tyr de til lurvete snarveier og nekter vise fram en redelig metodikk som lar seg etterprve. 

N i november var det Nettavisen som fikk gleden av bli faktasjekket av Faktisk.no. Det ga oss mulighet til et dypdykk som ga overraskende innsikt i manglende empiri, subjektive tolkninger og tvilsomme arbeidsmetoder.

S tenker du kanskje: , spar meg, her er enda en som skal protestere mot en "dom" de har ftt - kan dere ikke bare rette opp og g videre. Men ikke s raskt, er du snill. For dette er verre enn jeg klarer f inn i en beskjeden tittel og ingress.

(En liten advarsel: Dette m ndvendigvis bli langt, detaljert og spissfindig, det er jo det faktasjekking handler om. Men hold ut, det kommer noen rosiner i plsen til slutt.)

Det var 14. november Side3/Nettavisen publiserte en artikkel med tittel Over 16.000 forskere ber deg slutte f barnmed undertittel - Du m begrense din egen reproduksjon.

LES ARTIKKELEN HER:   Over 16.000 forskere ber deg slutte f barn.

LES HELE OPPROPET HER:  Verdens forskeres advarsel til menneskeheten: Et andre varsel.

Men dette kunne ikke stemme, tenkte faktasjekkerne som er finansiert av NRK, TV 2, Dagbladet og VG - og gikk i gang. 

Allerede 16. november er de sikre i sin sak, og sender sin konklusjon til oss:

Det er ikke riktig at over 16 000 forskere ber deg slutte f barn. Forskerne Side3/Nettavisen viser til har skrevet under p et opprop, der de trekker frem befolkningsvekst som ett av mange problemer for jordens brekraft. P bakgrunn av dette oppfordrer de til at folk ikke br f s mange barn at befolkningen ker. For opprettholde befolkningen i Norge m kvinner i snitt f 2,1 barn. Tall fra SSB viser at norske kvinner i snitt fikk 1,71 barn i 2016, noe som alts er under det som skal til for opprettholde befolkningstallet. Side3/Nettavisens overskrift om at forskerne ber deg slutte f barn er derfor helt feil.​

Vi fr tilbud om kommentere "dommen", og det vil vi selvsagt. Jeg gr gjennom saken sammen med journalist Magnus Blaker, og er i utgangspunktet innstilt p argumentere for "delvis riktig" - ut fra at vi kanskje har trukket tittelen litt for langt, at dette med befolkningsreduksjon kanskje ikke gjelder "deg og meg" her i den moderne verden. 

Men s leser jeg oppropet i sin helhet. Og her leser jeg: 

It is also time to re-examine and change our individual behaviors, including limiting our own reproduction (ideally to replacement level at most) and drastically diminishing our per capita consumption of fossil fuels, meat, and other resources.

Faksimile av den utfyllende artikkelen slik den framsto p Side3/Nettavisen. 

Forskerne sier alts uttrykkelig at ogs vi m tenke gjennom vre "individuelle valg" og vr "egen reproduksjon". Dette gjelder ikke bare den 3. verden, men ogs du og jeg. Her i lille Norge.

I klartekst betyr det at jeg, som allerede har tre barn, definitivt m slutte f barn. Ogs du som har to m slutte f barn, iflge oppropet. 

Men ogs de som har ftt ett barn m vurdere begrense seg, iflge forskerne, siden vi "p det meste" m komme opp til det som p norsk kalles erstatningsraten.

Alts at vi maksimum m f 2 barn, helst frre. 

Jeg svarer derfor at tolkningen til Faktisk.no er bde pedantisk og etnosentrisk:

"Vi vil sterkt vil bestride at tittelen er "helt feil", som Faktisk.no hevder. Det er i s fall en svrt etnosentrisk konklusjon. De 16.000 forskerne har gtt ut med en advarsel til menneskeheten. Denne menneskeheten er ogs vi nordmenn en del av. Og selv om nordmenn bare fr 1,7 barn i snitt - alts under erstatningsraten - s er det befolkningsvekst ogs i Norge. Forskerne skriver da ogs eksplisitt at dette ogs gjelder oss."

Og stikkordet her er tolkning. Faktisk.no har sin tolkning. Men vi fastholder at vr tolkning er rett. Ja, det er riktig at tittelen er en spissformulering. Men sammen med undertittelen gir den et presist bilde av innholdet.

Men faktisk.no hrer ikke p det ret, og 17. november offentliggjres "dommen" som sier at Nettavisens tittel er "helt feil." Som sannhetsbevis fres to av forskerne som har vrt med utarbeide oppropet. Blant annet sier professor Bill Laurence ved James Cook University flgende:

"Vi har identifisert overbefolkning som et kritisk problem, men ingen trygler folk om ikke f barn", svarer han p sprsml fra Faktisk.no.

Jaha, ja. Det er alts ordet "trygle" p fronten han reagerer p. Og her innrmmer jeg at meningene kan vre delte. Forskerne skriver tydelig at dette er "andre varsel". Noen vil derfor hevde at det er trygle. Jeg vil kanskje mene at ordet er litt vel fargelagt. Men dette er i alle fall snakk om en tolkning.

Ogs frsteamanuensis Eileen Crist ved Virginia Tech mener at budskapet blir "feiltolket og forvrengt" i overskriften hun har ftt referert, og presiserer at "det viktigste poenget er argumentere for frivillig familieplanlegging". 

h... ja? argumentere for frivillig familieplanlegging er vel ganske likt vr undertittel "Du m begrense din egen reproduksjon"?

"Det er s sprtt og demoraliserende at enhver uttalelse om befolkningsstrrelse kan bli feiltolket", fortsetter hun. Og understreker selv at det er tolkninger det er snakk om. 

Men det er n vi begynner lure for alvor. For n str sprsmlene i k:

De norske faktasjekkerne har tydeligvis oversatt svarene fra de to forskerne fra engelsk til norsk. Vi vil gjerne se hele svaret deres, p originalsprket. Og ikke minst: Har de referert hele vr tittel - alts inkludert undertittelen? 

Men det vil ikke Faktisk.no svare p.

"Du har allerede ftt mer enn nok dokumentasjon bde muntlig og skriftlig fra vr side - bde hvem de er, hva de har blitt spurt om, og hva de har svart," skriver sjefredaktr Kristoffer Egeberg i en mail. 

Nei det har vi ikke. Vi har ikke ftt vite hva de ble spurt om, og ikke hele svaret deres. Det skal jeg komme tilbake til, men frst googler vi de to refererte forskerne:

Bde Laurence og Crist er miljforskere. Laurence er spesialist p tropiske skoger og pvirkning fra landbruk og for eksempel jakt. Crist er spesialist p dyreliv, biomangfold og klimaendringer.

De har alts ikke srlige kvalifikasjoner p befolkningsvekst, og har antakelig ikke vrt med og skrive det som str om befolkningsvekst i oppropet. Men dette kan ikke Faktisk. gi oss svar p.  

Australske Bill Laurence er spesialist p tropisk mangfold og tropisk brekraftig utvikling.

S til forskerne her hjemme:

Faktisk.no skriver at de har vrt kontakt med 39 av de 107 norske forskerne som har skrevet under p oppropet. En av dem er Per Fauchald i Troms. Han er seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning, og er blant annet ekspert p det arktiske kosystemet i Barentshavet. Han formulerer seg slik: 

"Det er en sterkt misvisende tittel. Hovedbudskapet i artikkelen er ikke f folk til slutte f barn, men gjennomfre en brekraftig politikk som ikke delegger livsgrunnlaget p jorda. Befolkningskning er en del av dette sammensatte problemet. Av 13 forslag til tiltak, nevnes tiltak mht. fruktbarhet i ett."

Aha. Jeg skjnner, han mener at forskernes hovedbudskap ikke er f folk til slutte f barn.

Det er vr journalist Magnus Blaker ikke enig i. Det er riktig at oppropet nevner hele 13 ulike tiltak for gjennomfre en brekraftig politikk. Men forskerne skriver tydelig at det ene tiltaket som handler om befolkningsvekst, nrmest er en forutsetning for at de andre tiltakene skal lykkes.  

Derfor har vrt journalist konsentrert seg om dette ene punktet. Han har valgt ut det punktet han oppfatter som tyngst og mest oppsiktsvekkende, og skrevet en utfyllende artikkel om det. Det kalles journalistikk.

At forskere er misfornyd med at journalister ikke fr med seg alt, eller helheten, er klassisk. Og velkjent.

Men det har ingenting med faktasjekking gjre.

Og n insisterer vi p f vite: Hva har egentlig Faktisk.no spurt forskerne om? Har forskerne faktisk lest oppropet de har skrevet under p? Og har Faktisk.no virkelig rukket vre i kontakt med 39 forskere p bare to dager?

Men Faktisk.no vil fremdeles ikke svare p noen av disse sprsmlene.

Som "dokumentasjon" sender de oss 41 navn med mailadresser. Journalisten i Faktisk.no, som jeg lar vre navngi fordi hun antakelig er ganske fersk, skriver at "et flertall" er kritiske. Men flere eksempler p hva de faktisk skriver, vil hun ikke utlevere. Derimot skriver hun:

"Et par av de rundt 40 jeg har snakket med har ogs sagt at de ikke har underskrevet p dette".

Jss, har hun virkelig snakket med 40 forskere i lpet av to dager? Det er imponerende. Men hvordan kan det ha seg at to av dem faktisk ikke har skrevet under p oppropet, selv om de str der? Nei, det kan jo ikke hun vite, sier hun.

Nei. Men noe er hun sikker p:

"Oppropet har de fleste allerede lest, all den tid de har underskrevet p det. Noen har ogs lest artikkelen p nytt.  I tillegg til det har de lest Nettavisens fremstilling, og svart p hvorvidt de mener at det er grunnlag for si at "16.000 forskere trygler deg om slutte f barn"/"Over 16.000 forskere ber deg slutte f barn" ut fra innholdet i oppropet."

Dette gr vi ikke med p. Du kan ikke g ut fra at alle 107 forskere har lest et ni siders langt opprop, selv om de har skrevet under. Kanskje har de tenkt at det sikkert er et godt forml?

Men Faktisk.no str p sitt. Og de holder fast p at de ikke vil svare p hva forskerne er spurt om, alts selve ordlyden.Selv om vi ppeker hvor lett det er stille ledende sprsml. 

Men her er redaktr Kristoffer Egeberg klinkende klar:

"Vi stiller ikke ledende sprsml, vi driver ikke cherry picking p sitater, og vi holder ikke tilbake vesentlig informasjon. Det er ikke slik sjangeren faktasjekk fungerer, og det er ikke slik vi utver den."

Nei vel, nei. 

Det er tid for oppsummere norsk presses flaggskip p faktasjekking:

  • De presenterer et redigert utvalg av sitater, og sier at "et flertall" er kritisk.
  • Det er tydelig at forskerne har svart p hva de mener er hovedbudskap, ikke om en tittel er "feil".
  • De nekter  dokumentere hva forskerne har svart i sin helhet.
  • De nekter dokumentere hvordan sprsmlene deres er stilt.

Men heldigvis tenker vi journalister slik, at hvis vi ikke fr svar fra den ene parten, s fr vi sprre den andre. Og ganske riktig: Allerede den frste forskeren vi spr, sender gjerne den fullstendige mail-utvekslingen mellom Faktisk.no og ham selv.

Her kan vi se at faktasjekker-journalisten frst presenterer seg. S forklarer hun at hun skal faktasjekke en pstand i en tittel (hun tar ikke med undertittelen). Hun skriver at hun har lest bde artikkelen og selve oppropet. Og s kommer det:

"S vidt jeg kan forst er det ingen som ber "deg" om slutte f barn" (...) Jeg tenkte jeg ogs skulle hre med dem som har skrevet under p oppropet: Er det man ber om at folk skal slutte f barn? Hvis nei, hva mener du at er hovedbudskapet i artikkelen og i oppropet?"

Men ledende sprsml? Nei, det hadde ikke Egeberg hrt om. ​I rest my case, som de sier i amerikanske rettsdramaer.

I et siste sprsml skriver jeg til Faktisk at de har vrt litt uklare om hvordan de har vrt i kontakt med forskerne, at de dels skriver om mailkontakt, men at journalisten et annet sted skriver at hun har "snakket med" 40 forskere. Om de kan oppklare? 

Jeg fr svar fra journalisten:

- Jeg har hatt dialog med dem over mail.

- S du har ikke snakket med noen av dem?

- Jeg har snakket med dem via mail.

Jeg gir meg her, forelpig.

Bare en liten oppfordring til styret i Faktisk.no til slutt: Dere m snarest f inn folk som er kompetente p metode, eller forskning, som det kalles ved universitetene. Folk som ikke fristes av snarveier, men driver etter vanlige, redelige metoder som kan etterprves. 

For eksemplifisere: Jeg mener vi har tatt Faktisk.no med buksene nede. Men det er en tolkning. Ikke et faktum.

Nei til bde Hagen og Jagland

IKKE BARE HAGEN: Ogs ledere for internasjonale organisasjoner m nektes adgang til Nobelkomiteen. Foto Nettavisen.

Et mulig kompromiss er dukket opp i "Nobel-floken" p Stortinget: Et nei til bde Carl I. Hagen og Thorbjrn Jagland. Det kan bety bde kt troverdighet til komiteen og et endelig farvel til "fortjente" topp-politikeres medaljeplass for lang og tro tjeneste.

Det er Dagens Nringsliv som i dag kan fortelle om en mulig lsning p Hagen-spetakkelet: 

Iflge avisens kilder kan et flertall p Stortinget p torsdag komme til bli enige om et prinsipp som sier at verken faste eller vararepresentanter til Stortinget skal kunne sitte i Nobelkomiteen. 

Dette skal bde Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre stille seg bak, iflge avisen. Ogs Hyre er villig til se p forslaget, men snuser p et mulig tillegg: Nemlig at hvis forbudet skal gjelde stortingsrepresentanter, m det ogs gjelde ledere i store, internasjonale organisasjoner. 

LES OGS: Nei til Carl I. Hagen i Nobelkomiteen

Tillegget er utelukkende ment ramme Thorbjrn Jagland. Han har siden 2009 har vrt generalsekretr i Europardet - med sttte fra Russland - og her peker kritikerne p at ingen russiske opposisjonelle har ftt fredsprisen i Jaglands periode. 

Ogs Thorbjrn Jagland har uheldig dobbeltrolle. Foto Nettavisen

Jagland selv vil selvsagt avvise at det har noen sammenheng. Men det er ikke poenget. Poenget er at noen kan tro at det er en sammenheng. P samme mte som mange ute i den store verden tror det er koblinger mellom Nobelkomiteen og det offisielle Norge - siden det sitter profilerte stortingsrepresentanter i komiteen. 

Jagland er ikke p valg i r, s han vil ikke "kastes ut" av komiteen om forslaget blir vedtatt. Men p sikt vil det bety at han ikke kan gjenvelges.

Jeg synes dette er et klokt forslag. 

Poenget er sikre at Nobelkomiteen bestr av flinke folk som selvsagt m vre samfunnsengasjerte, men som ikke har for tette bnd mot det norske maktapparatet. Prinsipielt er det da logisk at prinsippet ogs m gjelde det europeiske maktapparatet. 

Slik vil Nobelkomiteen gradvis bli sikret strre uavhengighet, strre troverdighet - og strre prestisje internasjonalt. 

Og det vil kunne bety slutten p den usunne "skikken" om at partiene p Stortinget selv utpeker sine folk til Nobelkomiteen - slik Arbeiderpartiet i sin tid utpekte Thorbjrn Jagland, og Fremskrittspartiet n vil utpeke Carl I. Hagen. 

I stedet vil vi kunne f en virkelig uavhengig komite som kan fortsette dele ut kontroversielle eller mindre kontroversielle priser. Uten skjele til at supermakter som for eksempel Kina skal "misforst" og sette Norge i fryseboksen i revis.

 

Nettavisen sttter ikke hetsen mot Lan Marie Berg

DYKTIG OG MODIG: Nettavisen kan bli flinkere til presisere at Lan Marie Nguyen Berg er en modig, handlekraftig politiker som gjr sitt for gjennomfre akkurat det som hennes velgere har bedt henne om gjre. Foto: Alexander Winger

 

Bilbruken til byrd Lan Marie Nguyen Berg har kt kraftig den siste tiden. rsaken er hensynet til hennes egen sikkerhet, noe som synliggjr et vanskelig dilemma for oss i mediene.

Nettavisen er blant mediene som har satt sterkest fokus p Miljpartiet De Grnnes (MDG) politikk i hovedstaden. Vi har skrevet om parkeringsplasser som tas vekk, samtidig som vi har fotografert prominente politikere p vei mot sine gratis parkeringsplasser i rdhusgarasjen. 

Vi har skrevet om miljprikker som forsvinner, og vi har skrevet om "utekontor" i minusgrader. Kort sagt: vi har skrevet om en miljpolitikk som engasjerer mange, og som provoserer mange.

I den forbindelse fikk Nettavisen denne uken ut tall fra Biltjenesten i Oslo kommune. Naturlig nok er det byrdsleder Raymond Johansen som blir kjrt mest, men den som har sterkest kning er Lan Marie Nguyen Berg. I grsdagens sak forklarer hun at hun ikke kan sette sin egen sikkerhet til side, og at dette er en situasjon hun selvflgelig skulle vrt foruten.    

Det kommer ogs fram at Oslo kommune for halvannen uke siden gikk til politianmeldelse etter flere brev med truende innhold mot byrden.

Mange har reagert p kombinasjonen av kritisk journalistikk og det kende trusselbildet mot byrden. Blant disse er Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajik. P sin Facebook-side skriver hun:

"Nettavisen kan sjlvsagt skrive det dei vil. Men det kan eg og. Denne saka burde handle mindre om at miljbyrden i Oslo kyrer bil, og meir om at hatet mot ho er s voldsomt at ho ikkje kan g leine i vre gater men m kyrast for vere trygg. Det gjer meg forbanna p hennar vegne at ho m endre levesettet sitt berre fordi ho er vald til ta eit politisk ansvar for hovudstaden vr. Ho gjer ein viktig og demokratisk forankra jobb i Oslo, og ho gjer det p vegne av byen sin, og ho gjer det med fleirtalet av partia i bystyret i ryggen. Det str respekt av at ho orker, sjlv om ho betaler ein ganske hg pris for det"

Det er lett vre enig med Tajik her. Det er forferdelig at en politiker i en ellers fredelig hovedstad m kjre bil for kunne ferdes trygt i gatene. Det bringer Berg opp i nesten samme liga som Erna Solberg og Siv Jensen, noe som skulle vre helt undvendig for en byrd.

Mange reagerer p kombinasjonen kritisk journalistikk og trusler. Skjermdump Twitter.

Ogs redaktr Gard Michalsen i Medier24 skriver klokt om dette i dag. 

"Det er naturlig skrive om et tema som engasjerer leserne s mye. Nettavisens lesere er opptatt av bil og snt. Det er riktig. Men leserne virker aller mest opptatt av kritisere, henge ut og hetse en av landets mest lovende unge kvinnelige politikere", skriver han.

Begge setter egentlig fingeren p et dilemma som noen ganger blir krevende: 

P den ene siden er Lan Marie Nguyen Berg en dyktig og fullvoksen politiker som har steget i gradene helt til bli samferdsels- og miljbyrd i Norges hovedstad. Hun utver betydelig politisk makt, og er en tydelig maktperson p et omrde som er viktig for mange, og som vekker sterkt engasjement. 

P den andre siden vet vi at kvinnelige politikere er utsatt for betydelig mer hat og sjikane i kommentarfelt og sosiale medier enn andre. Lan Marie Nguyen Berg er en av disse. Det samme er Hadia Tajik og Sylvi Listhaug.

Noen mener at vi av den grunn burde tatt srskilte hensyn og nrmest skjermet miljbyrden i Oslo for kritikk. Hun har ogs en rekke mannlige "riddere" rundt seg som mener at Nettavisen heller burde fokusere p byrd Raymond Johansen som verste ansvarlig hver gang vi skal skrive om kontroversielle tiltak i Oslo-politikken.

Jeg synes ikke dette siste kravet er srlig klokt. For det frste har det et snev av umyndiggjring over seg. For det andre underslr det medienes soleklare oppgave stille mektige politikere til ansvar - uansett hvem de er.

Men vi kan bli flinkere til presisere at Lan Marie Nguyen Berg har et formelt, demokratisk flertall bak seg i Oslo bystyre, og at tiltakene vi setter skelys p er et resultat av en helt vanlig og legitim politisk prosess.

Vi kan ogs bli flinkere til presisere at Lan Marie Nguyen Berg fortjener respekt for vre en modig, handlekraftig politiker som gjr sitt for gjennomfre akkurat det som hennes velgere har bedt henne om gjre.

Og at alle de som slenger om seg med hatefulle og sjikanerende kommentarer i sosiale medier og kommentarfelt overhodet ikke har vr sttte.

Snart blir vi nrradio alle sammen

ULIKE FORTELLINGER: Medietilsynets leder Mari Velsand m ogs lytte til de historiefortellerne som ikke lenger er der. Foto Amedia.

Medietilsynet skal granske NRKs konkurransevridende effekt - og i dag fikk de innspill fra en samlet mediebransje. Utfordringen er at det finnes minst to "hovedfortellinger" om NRK - som begge er sanne. Og noen historiefortellere som allerede er tause.

Den frste fortellingen om NRK er en udelt suksesshistorie. Det er historien om et NRK som vi alle er glade i, om P3-Morgen, Skavlan, Ingrid Espelid Hovig og Erik Bye.

Om dyktig nyhetsformidling gjennom Dagsnytt og Dagsrevyen, spennende valgprogrammer og dagsaktuelle debatter i Politisk kvarter og Dax18. Og om ruvende sportsbegivenheter og kulturelle storsatsinger. 

Dette er historien om et NRK vi ikke vil miste.

Men den andre fortellingen om NRK er historien om den populre gjkungen som er i ferd med presse de private, ikke-statlige medieaktrene ut av redet. Det er historien om et NRK som i dag sysselsetter 20 prosent av alle norske journalister, eller hver tredje norske journalist utenfor Oslo. Og som snart er like stor alene som de ti strste vrige mediene til sammen.

Dette er historien om et NRK som p sikt kan rasere det norske mediemangfoldet. 

Grafen viser hvordan den stabile inntektskningen til NRK er i ferd med ta igjen de ti strste strste avisene i Norge til sammen. Grafikk: Medier24.

P Medietilsynets innspillskonferanse i dag var NRK-sjef Thor Gjermund Eriksen naturlig nok opptatt av fortelle den frste historien. Om hvor godt NRK oppfyller konsesjonsvilkrene fra Stortinget, og hvor tilfreds det norske folk er med NRK. 

Og ja, denne historien er sann. Men der NRK tidligere oppfylte konsesjonsvilkrene p radio og tv, oppfyller de i dag konsesjonsvilkrene med full og kende tyngde p nett - der ogs alle de andre aktrene forsker etablere seg.:

  • NRK har riksnyheter p nett
  • NRK har sport p nett
  • NRK har underholdning p nett
  • NRK har kulturnyheter p nett
  • NRK har lokale nyheter p nett
  • Og NRK har debatt p nett.

Thor Gjermund Eriksen kjemper om hvilken NRK-historie som skal fortelles. Foto NRK.

 

Det er selvsagt denne konkurransen de var opptatt av, bde Schibsted og Amedia, Dagbladet og lokalavisene, TV 2 og TV Norge, hvordan NRK ved hjelp av statlige kroner blir mer og mer dominerende i et delvis nytt, felles og ferskt nettmarked som antakelig hadde fungert like godt - eller bedre - uten de statlige kronene.  

Slik sett kan du si at vi alle var mtt opp for grte for vr syke mor. Det mest talende var likevel aktrene som ikke var der:

Nrradioene.

Kanskje er du gammel nok til huske frisleppet den gang de lokale "piratradioene" ble lovlige? Den gangen entusiasmen sto i taket over det lokale initiativet som n skulle blomstre og gi kt mediemangfold over det ganske land?

Det ble det ingenting av, med unntak av noen f ideelle nrradioaktrer som driver mer eller mindre p dugnad. For som kjent sto dyktige NRK klar til mte den gryende konkurransen, bde sentralt og lokalt. Og i dag vet vi resultatet:

I dag har vi NRK P1, P1+, P2, og P3, NRK Alltid Nyheter, NRK Klassisk - alle lokalsendingene - og NRK P13, 14 og 15 og jeg vet ikke hva ...

Og ikke misforst: Jeg er blitt svrt glad i min favorittstasjon P13. Men dette handler alts ikke om at NRK ikke er dyktige, eller at vi ikke er glade i NRK, men at de er s store og flinke at de, som i nrradiomarkedet, kan komme til kvele alt tillp til grnt gress i kilometers omkrets. 

Plansjen viser hvordan Google og Facebook er i ferd med ta over hele det digitale annonsemarkedet. Kilde: Schibsted.

 

Skremmebildet stemmer ikke for den generelle mediesituasjonen - enn. Men faktum er at de tre faktorene dyktige folk i NRK, statlige milliarder og Facebook/Google er i ferd med destabilisere det norske mediemarkedet.  

Derfor m Medietilsynets leder Mari Velsand denne gangen ikke hyre inn medievitere eller andre medieforskere som skal underske om det norske folk er fornyde med NRK, eller om NRK oppfyller kravene som Stortinget har satt. Det vet vi.

I stedet br forskerne analysere hva NRK gjr p nett, i hvilket omfang de gjr det, hvorfor de gjr det, og i hvilken grad de like gjerne kunne overlatt store deler av nettmarkedet til andre.

Slik at vi andre ikke ender som "nrradioer" alle sammen, tvunget til sende mer og mer musikk for f endene til mtes.

 

Pengepredikant Jan Hanvold rir igjen

RRENDE: Jan Hanvolds "helbredelseshistorie" begynner rrende. Datteren minner ham derimot om de ti bud. 

Lurendreieren Jan Hanvold har reist seg etter stormen. P sin Facebookside denne uka skryter Jesus-predikanten av at en mann ble momentant helbredet etter bnn p Kongsberg sykehus. Problemet er bare at datteren avskriver det hele som skammelig lgn.

Den straffedmte eieren av Visjon Norge kom srlig i fokus etter NRK Brennpunkts dokumentar Pengepredikanten i fjor hst. Da kom det fram at Hanvold i lpet av 15 r har samlet inn nrmere 1 milliard kroner til sine private selskaper.

Etter den tid har har han ftt mye fokus blant annet p twitter - etter at han klarte stenge ute profilen "Helene Harepus" fordi hun postet kompromitterende videoer av virksomheten hans.

LES OGS: Helene Harepus mot Hanvold

OG DENNE: Frekkhetens ndegave

Denne gangen begynner historien rrende: 

"Det var s sterkt idag da (navn p kvinne) ringte meg ifra Kongsberg, fortalte at (navn p mann) hadde blitt momentant helbredet, da vi ba for han p Kongsberg sykehus. (...) Vi fikk salvet og bedt for han. En halvtime etter p, fikk legene sjokk og alt bedret seg. Idag er han oppe, gr fullstendig helbredet. Og (navn p kvinne) er s takknemlig for at (navn p mann) ble frelst igjennom Visjon Norge."

Hanvold fortsetter:

"Etter at dette miraklet skjedde med (navn), er ogs deres barn tatt imot Jesus, blitt frelst. (navn p mann) som var ddsdmt, oppgitt av legene, er fullstendig frisk. Vi m gi all re til Jesus Kristus. Og vi fryder oss over at vi kan gjre forskjellen, i menneskers liv. En sjel er mer verdt enn hele verden. Og vi gleder oss med (navn p mann og kvinne). Jesus lever."

Problemet er bare at hele historien blir blankt avvist av offerets datter. Hun skriver i kommentarfeltet under Hanvolds oppdatering:

"Det str i de ti bud at det ikke er lov til lyve", skriver datteren i en kommentar som n er slettet.

 

"Jeg er datter av (navn p kvinne), og jeg m si at dette som blir skrevet her er ikke helt sant. Det er ingen leger som hadde gitt han opp. Det at dere skriver at han er fullstendig helbredet stemmer ikke, og jeg synes det er veldig dumt at du lurer andre mennesker til tro det. Han er fortsatt sengeliggende, og det tar lang tid fr han er fullstendig frisk."

"Du kan heller ikke skrive barn i flertall, nr det er flere av oss om ikke tror p det dere skriver. Og meg har dere ikke frelst. (...) Det at dere tar p dere ren for at (navn) er i livet den dag i dag synes jeg er en skam. Det er legene og sykehuset som fortjener ALL re og ros. Det er helt iorden at folk lever i den kristne tro, men det str ogs i de ti bud at det ikke er lov lyve." 

Jan Hanvold har n slettet dette svaret fra datteren fra Facebook-siden sin. Men ogs mange andre er opprrt over dette penbare forsket p ta ren for et "mirakel".

"Hei Jan Hanvold, driver du fortsatt lurer penger av dem som er dende? Skam deg!" skriver en.

"Da Jan fortalte om dette p Viusjon Norge passet han p nevne at "hun er en partner, s vi er ndt til gjre det" ... Samtidig som han grt krokodilletrer og koste seg med hvor flott dette kom til virke", skriver en annen.

Mens det finnes ogs de som er begeistret over alt hva Jan Hanvold og Jesus kan utrette:

"Amen! S fantastisk og hre. Ja, Jesus lever" Halleluja".

Hanvold er tidligere dmt for konomisk kriminalitet. Jeg er blant dem som mener at ogs den nvrende virksomheten til Hanvold burde rammes av straffeloven, i alle fall av markedsfringsloven om villedende reklame. 

I mellomtiden kan du nyte hans oppfordring om "hne djevelen ved gi ham 1500 kroner":

Nei til Carl I. Hagen i Nobelkomiteen

Gardermoen 20140502.Carl I. Hagen (Frp) under Fremskrittspartiet sitt landsmte p Gardermoen fredag.Foto: Vegard Grtt / NTB scanpix
KONTROVERSIELL: At Carl I. Hagen er kontroversiell og egenrdig har alltid vrt hans styrke i politikken. Men ikke i Nobelkomiteen.

Fremskrittspartiets valgkomite foreslr Carl I. Hagen som ny medlem i Nobelkomiteen. Det er minst fire grunner til at han ikke br bli det.

Allerede for seks r siden var Carl I. Hagen utfordrer til Inger-Marie Ytterhorns plass i komiteen. Han led nederlag den gangen, men etter Stortingsvalget i r lanserte han igjen sitt kandidatur.

Skikken er at partiene selv peker ut sine folk. I dag ble det kjent at Fremskrittspartiets valgkomite har byd seg for den tidligere partieierens vilje, og i ettermiddag skal partiets stortingsgruppe ta stilling til forslaget.

Her kommer fire grunner til at de br si nei:

For det frste har Nobelkomiteen lenge lidd under at den er for nrt knyttet opp mot norsk politikk og den norske regjeringen. Utenlandske statsledere og observatrer har rett og slett problemer med forst den norske pstanden om at Nobelkomiteen er uavhengig av regjeringsapparatet. Det er blant annet rsaken til at prisen til den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo frte til relang isfront mellom Kina og Norge. 

Carl I. Hagen er den desidert mest profilerte Frp-eren Norge noensinne har hatt. Og Frp er et sittende, profilert regjeringsparti. Utnevnelsen av den tidligere partilederen vil knytte Fredsprisen enda tettere opp mot den norske regjeringen.

For det andre er Carl I. Hagen fungerende stortingsrepresentant. Reglene tilsier at en sittende stortingsrepresentant ikke kan vre i Nobelkomiteen, nettopp for sikre "uavhengighet" overfor det norske maktapparatet. Hagen er formelt sett vararepresentant, og Fremskrittspartiet ba derfor Stortingets jurister om en vurdering av om han overhodet er valgbar. Den formelle konklusjonen var ikke entydig, men alle regner med at Hagen i denne perioden skal mte mer eller mindre fast bde i utenrikskomiteen og i kontroll- og konstitusjonskomiteen. 

Alle "sunn fornuft" - som Fremskrittspartiet ellers er en slik uttalt tilhenger av - tilsier at han ikke samtidig kan ha troverdighet som "uavhengig" representant i Nobelkomiteen.

For det tredje har Carl I. Hagen aldri bidratt til fred i srlig grad. Han har alltid vrt en kontroversiell politiker - p godt og ondt. Dette har vrt hans store styrke i politikken, og det er hevet over tvil at han har en stor del av ren/ansvaret for at Fremskrittspartiet har vokst seg store og sterke i norsk politikk, og i dag sitter i regjering.

Men det er ikke en polariserende og egenrdig politiker som trengs i Nobelkomiteen. Her trengs frst og fremst medlemmer med evne til finne enighet og samstemmighet - p tvers av tradisjonelle skillelinjer. Her har nettopp Ytterhorn gjort en god jobb. P den mten har hun ogs bidratt til gi Frp legitimitet som et ansvarlig parti som ogs kunne heve seg over hyre/venstre-aksen i norsk politikk.  

For det fjerde er Carl I. Hagen frst og fremst opptatt av seg selv. Dette har blitt mer og mer tydelig med rene, og har kulminert flere ganger - bde de gangen han har vrt direkte illojal mot sittende partileder Siv Jensen, og nr han har nektet drive valgkamp for partiet.

Og fremdeles har det norske folk til gode hre hva godt Carl I. Hagen kunne tenke seg gjre for verden. Idealisten Hagen har vrt vanskelig f ye p. Vi har bare hrt om hvor urettferdig det er at partiet ikke vil gi ham dette siste beinet, hvor mye de skylder ham, og hvor mye han fortjener en slik siste pskjnnelse. Om partiet vil takke ham for innsatsen, br de finne p noe annet. 

sitte i Nobelkomiteen er ikke noen pskjnnelse eller "medalje" til avdankede politikere.

Det er et verv som krever hardt arbeid, god innsikt og ikke minst vilje til samarbeid. Samtidig er det ett av de viktigste vervene for Norges anseelse ute i den store, vide verden. 

Nobelprisen er verdensbermt, og kjemper i dag for opprettholde sin posisjon som "verdens mest  prestisjefylte pris".

gi Carl I. Hagen en plass i Nobelkomiteen er ikke et bidrag til fremme Fredsprisens prestisje og Norges posisjon i verden. Snarere tvert imot.

OPPDATERING: N viser det seg at bde Thorbjrn Jagland (Ap) og got Valle (SV) i perioder satt som faste stortingsrepresentanter mens de var i Nobelkomiteen. Mens Inger-Marie Ytterhorn (Frp) var vararepresentant. Dermed er det ingen tvil om at punkt 2 svekkes vesentlig. 

 

Et virvar av konspirasjoner og vikarierende motiv

GJENSTRIDIG: Hittil har bde avgende direktr Christine Meyer og finansminister Siv Jensen tapt prestisje i denne betente saken.

Siv Jensen gikk hyt ut for sette skapet p plass i SSB-saken. I stedet ble hun stende til spott og spe og bakse med et gjenstridig skap i full offentlighet.

La det ikke herske noen tvil: Hittil har bde Finansdepartementet og Statistisk Sentrabyr (SSB) tapt prestisje og tillit i denne betente striden. Og sjelden har et gammelt jungelord fra papiravisenes tid vrt mer aktuelt: 

Enn har ingen klart vaske seg ren i trykksverte.

Men ellers er jo denne saken frst og fremst full av konspirasjonsteorier, mistro, paradokser - og ikke minst vikarierende motiv. P den ene siden gr for eksempel jusprofessor Mads Andens ut i DN og hevder at Siv Jensen har gjort stor skade bde p SSB, vrt politiske system og det norske samfunnet.

- Det spiller ingen rolle hva som var grunnlaget for den erklrte mistilliten. Dersom det n etableres at SSB-direktren m ha tillit fra finansministeren, er vi kommet p helt galt spor. Dette pner for alle slags former for misbruk i fremtiden, sier Andens til Dagens Nringsliv.

Men som n avdde redaktr Arve Solstad i Dagbladet brukte si til sine journalister:

Om en jusprofessor sier noe som ikke passer, s er det bare finne en annen. 

Og ganske riktig: 

Jusprofessor Geir Woxholth, ogs han ved Universitetet i Oslo, skriver p sin Facebook-side:  At organet benevnes uavhengig, er ikke til hinder for instrukser. Det er helt klart at departementet kan gi enhver form for administrativ instruks om organiseringen av SSB, generell eller konkret.

Til Klassekampen sier professoren at han tror Christine Meyers offentlige angrep p Jensen ble gjort for sikre eget omdmme og en romslig etterlnn.

LES OGS GUNNAR STAVRUM: Ydmykende seigpining

LES OGS ERIK STEPHANSEN: Boksekamp med kjent utfall

- stanse omorganiseringen i pvente av mer kunnskap er helt innenfor ordinr instruksjonsmyndighet. Meyer m ha skjnt at hun ikke kunne bli sittende og valgte g til offensivt motangrep, dels for redde egen re og dels for sikre seg en god sluttpakke. Denne pne forestillingen smaker veldig av taktikkeri, sier Woxholth til Klassekampen.

Hva denne saken egentlig handler om? Tja. En mulig kortversjon er denne:

Norske samfunnskonomer (fra Universitetet i Oslo) har lenge hatt "makta" i SSB, der de blant annet har laget ulike modeller for framtida. Denne makta har blitt utfordret av andre konomer (srlig fra Handelshyskolen i Bergen), som vil bruke mer "moderne" metoder. Tradisjonelt har venstresiden heiet p samfunnskonomene, og hyresiden p NHH-konomene.

Men s viste det seg at de "gamle" modellene gir hyere innvandrerkostnader enn de nye, noe srlig Frp ser seg tjent med f fram. 

Og dermed gikk det i ball for alle.

Dette er selvsagt for enkelt. Men det er liten tvil om at synet p innvandring har farget mange av paradoksene i denne saken, i tillegg til prestisje og srede flelser. For eksempel er deler av Arbeiderpartiet n svrt ivrige med heie p Hyre-politikeren Meyer (de nsker selvsagt ogs gjre mest mulig skade p Jensen).

En av de som etter min mening forsker vre prinsipiell, er tidligere Hyre-statsrd Kristin Clemet i tankesmien Civita. Hun er kritisk til Meyers "seigpining" og stadige smdrypp mot Finansdepartementet, som i flge Clemet "frst og fremst gr ut over SSB".

- Jeg syns ogs det er skuffende at hun selv n sier at hun publiserte noe som, etter hennes mening, ikke holdt ml, fordi hun var redd for bli beskyldt for holde det tilbake pga sine politiske holdninger. Det er jo nettopp slike ting, som la politiske hensyn g foran saklige hensyn, hun foregir ville nedkjempe, skriver Clemet p sin Facebook-vegg.

En annen prinsipiell stemme er redaktr Bjrgulf Braanen i Klassekampen. Han skriver p lederplass:

"Det er tydelig at Meyer ikke har forsttt hva som er poenget med styringsdialogen med departementet. Hun ser heller ikke ut til ha forsttt hvor mye modellarbeidet som SSB utfrer, betyr for Finansdepartementet. (...) SSB er en faglig uavhengig institusjon, men omorganiseringer som berrer samfunnsoppdraget, m godkjennes av departementet. Det er vanskelig se at Finansdepartementet har gtt utover sine fullmakter her. Problemet ser ut til ha vrt at Christine Meyer har misforsttt SSBs rolle og ikke lyttet til styringssignalene."

Det eneste som er sikkert i denne saken, er at den ikke er over. Allerede n er det klart at den kommer til g strake veien til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite.

Her vil vi f hre mer om hemmelige telefonsamtaler, hvem som sa hva, kjennskap og vennskap, srede egoer og hvem som er gift med hvem. Flg med! Flg med!

 

Boksekamp med kjent utfall

Boksekamp med sekundant: Den bergenske kjendisadvokat Dag Steinfeld til hyre. Foto Scanpix.

Tidligere denne uka var konflikten mellom Siv Jensen og SSB-direktr Christine Meyer en farse - p vei mot tragedie. N er det boksekamp p trre nevene. Med kjent utfall.

I denne saken har det vrt ganske mye som egentlig ikke er til tro:

For det frste den noks uvanlige praksisen med tre pflgende mter p finansministerens kontor. Noe mer ydmykende seigpining skal man antakelig lete lenge etter i norsk parlamentarisk praksis.

For det andre at Siv Jensen rett og slett nektet svare p om hun har tillit til Meyer. Det vanlige i slike saker er at statsrden svarer noe slikt som at "statsrden har tillit inntil statsrden ikke lenger har tillit". 

For det tredje kommer "lekkasjene" til NRK torsdag kveld, om at Meyer kom til trekke seg fredag formiddag. I dag blir dette avvist av Meyer selv.

For det fjerde at SSB-sjefen i stedet for trekke seg, tvert imot tok med seg advokat til mtet med finansministeren.

Og for vre litt useris: Dette er ikke hvilken som helst advokat. Dette er selveste "Daffyen" - Dag Steinfeld, bror til NRK-kjendis Hans Wilheim Steinfeld. Dermed er dette ogs blitt en sak mellom Oslo og Bergen. 

Jeg tipper at noen allerede er i gang med skrive bok om de nesten ubegrensede krysslinjene av forskningskritikk, innvandringspolitikk, vikarierende motiver, Bergen Hyre og kjennskap og vennskap i denne saken. Her skal jeg begrense meg til forske mene noe om de fire punktene over:

Det er slett ikke uvanlig at ministre kaller statlige sjefer inn "p teppet" nr noe m ordnes opp i. Vanligvis er det nok med ett mte, s skjnner den aktuelle sjefen eller direktren hvor skapet skal st. Her har enten Meyer vrt en ordentlig stabukk, eller s har Jensen villet ydmyke henne med vilje.

Derimot, at Siv Jensen ikke ville svare p om Meyer hadde tillit, er svrt uvanlig. Jeg kan faktisk ikke huske at det har skjedd tidligere. ikke ville svare, er i parlamentarisk skikk det samme som si at hun ikke har tillit. Derfor ville den opplagte reaksjonen fra Meyers side vre ta sin hatt og g.

En sjef for en statlig etat kan rett og slett ikke bli sittende uten statsrdens tillit. 

Og slik kan det godt hende at NRK tenkte ogs - og trakk den litt for langt da de meldte at "etter det de erfarer kommer Meyer til trekke seg".

Eller s kan vi spekulere videre: Kan hun ha vurdert trekke seg, men ombestemt seg? Kan det ha ringt en vennlig kjendisadvokat fra Bergen og sagt at du m ikke finne p gi deg? N m du bare ta det helt med ro og vente til du fr et ordentlig tilbud om sluttpakke?

Uansett m Siv Jensen ha blitt noks overrasket da Meyer fredag morgen troppet opp med advokat Dag Steinfeld p slep. En ting er ha med seg rdgivere fra sin egen organisasjon, noe helt annet er ha med seg en uforstende advokat. At Jensen da avlyste mtet, er nesten det eneste i denne saken som ikke er rart.

Problemet til Jensen er at Meyer er ansatt i statsrd. Dermed kan hun ikke uten videre sies opp eller avskjediges. Lsningen er nok pne pengepungen, og da kan et rimelig anslag vre ta rslnnen hennes og gange med de fire rene hun har igjen av perioden. 

Det er ingen tvil om hva som blir utfallet av boksekampen. Christine Meyer m g til slutt.

Men Siv Jensen m antakelig ut med opp mot 5,6 millioner kroner for bli kvitt henne. Statistisk sett.

OPPDATERING: P en pressekonferanse i dag sa Siv Jensen at hun allerede torsdag ga Meyer intern beskjed om at hun ikke hadde statsrdens tillit.

OPPDATERING II: Advokat Dag Steinfeld, i Bergen bare kalt  "Daffyen", innfridde forventningene, og vel s det. Se video her: Her tilter det for Christine Meyers advokat.

 

"S mye koster en Trump-mur rundt Norge"

TRUMP-MUR MOT MEXICO: Slik kan det g om Senterpartiet fr stanse"100 prosent av ulovlig innfrt mengde". Foto Scanpix/AFP

Trodde du at byrkrater var kjedelige folk? Da vil du tro om igjen etter ha lest hva Finansdepartementet svarer p et budsjettsprsml fra Senterpartiet.

Det er budsjett-tid, og alle partiene p Stortinget er i full gang med lage sine alternative budsjetter. Dermed fr Finansdepartementet en rekke sprsml, og ett av dem, fra Senterpartiet, ld slik:

"Hvor stor m bevilgningen i statsbudsjettet for 2018 vre, dersom den ansltte andelen beslaglagt hhv l, vin, sprit og narkotika skal utgjre hhv 50%, 70% og 100% av totalt ulovlig innfrt mengde?"

Relativt trt svarer departementet at siden ingen vet hvor mye totalmengden av innsmuglede varer er, er det vanskelig ansl hva 50, 70 eller 100 prosent eventuelt innebrer. 

De bemerker ogs at det ikke er realistisk stoppe "all ulovlig inn- og utfrsel av varer". S kommer det:

" skulle stanse "100 prosent av totalt ulovlig innfrt mengde" vil innebre at absolutt alle reisende, transportmidler, containere, brev/pakker og s videre m stanses og kontrolleres p grensen. Samtidig m 2 366 kilometer grense mot Sverige og Finland stenges fysisk for hindre at noen tar seg over grensen uten bli kontrollert (grensen mot Russland er allerede stengt/kontrollert).

Basert p kostnadsanslag for USAs mur mot Mexico kan prisen for Norges del bli alt mellom 120 og 800 milliarder kroner. Da er det ikke tatt hyde for at byggekostnadene i Norge trolig er hyere enn i USA. Og da har vi enda ikke begynt bekymre oss for vr over 25 000 kilometer lange kystlinje (fire ganger s lang om vi teller med yene)."

Oslo 20171023.Leder Trygve Slagsvold Vedum p Senterpartiets landsstyremte i Oslo.Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
Vil Trygve Slagsvold Vedum klare stanse 100 prosent av all smugling? Foto Scanpix

Men s er det jo det at heller ikke en "Trump-mur" er nok: Her m bde brevduer, tollfalker og mer moderne droneteknologi tas i bruk, iflge departementet.

"All post inn til Norge vil ogs mtte gjennomlyses og pnes. Selv om vi trekker av for postkort fra ferierende nordmenn p de over 40 millioner postsendinger som hvert r distribueres av Posten (i tillegg kommer forsendelser med andre transportrer), tilsier et uakademisk anslag at vi trenger i overkant av 10 000 tolltjenestemenn, bare for kontrollere post og pakker.

Tolletaten er godt kjent med at smuglere er kreative og oppfinnsomme. Det er derfor ikke usannsynlig at brevdueindustrien vil f en oppsving i et slikt regime. P dette omrdet er det lite erfaring i dag, men man kan hpe at et eventuelt slikt problem kan lses med tollfalker eller droneteknologi."

Men heller ikke dette er nok. Her trengs bde bilskannere og kroppsskannere. 

"Hvor omfattende dette vil vre kan ogs illustreres med at alle de nesten 3 500 trailerne som kjrer inn i Norge hver dag, hvorav langt de fleste over Svinesund, vil mtte kontrolleres og skannes. Bare for ta unna gjennomsnittstrafikken vil man trenge over 25 skannere p Svinesund for at ikke kene skal bygge seg opp, og det vil trolig vre behov for omtrent det dobbelte for kunne ta unna trafikken i pressperioder.

I tillegg kommer om lag 9 millioner person- og varebiler som ogs vil mtte gjennom tilsvarende regime dersom 100 prosent-mlet skal kunne ns. Nr Tolletaten i dag har kontroller og stenger E6 slik at alle biler m innom tollstasjonen danner det seg raskt ker over grensen, selv om s godt som alle bilene bare fr kjre rett gjennom kontrollen. Hvor lange kene vil bli dersom alle bilene skal kontrolleres er vanskelig se for seg. Alle personer vil dessuten mtte kroppsvisiteres ved grensepassering og bagasje m gjennomlyses og pnes, og om man skal vre 100 prosent sikker m reisende ogs g gjennom en skalt kropsskanner som viser om man smugler stoff inni kroppen. Med nesten 40 millioner reisende inn i Norge rlig sier det seg selv at dette ikke er praktisk gjennomfrbart."

Kommunikasjonssjef Therese Riiser Waaalen. Foto Finansdepartementet

 

P sprsml vil ikke Finansdepartementet rpe hvem den kreative forfatteren er. Iflge kommunikasjonssjef Therese Riiser Wlen var det flere inne i bildet, bde fra fagavdelingen, kommunikasjonsavdelingen og politisk ledelse. Hun innrmmer at de hadde det ganske morsomt.

Hele svaret fra Finansdepartementet kan du lese her

 

Helt blinde for andres behov

VROOOM: Fra 2019 kommer det EU-krav om at Tesla og andre elbiler utstyres med lyd. 

Om f mneder skal el-bilene utstyres med hyttalere. Det betyr at de enten m si VROOOM - eller kanskje kjre forbi deg for full musikk.

Det er EU som har bestemt at alle nye el-biler skal utstyres med kunstig lyd for advare blinde og svaksynte i trafikken. 

Elbilforeningen er mot forslaget, og mener at dette er som rygge inn i framtida. Det kan vre. Men alle vet at vi m ha biler som kan rygge. Ellers blir vi fort stende der.

Jeg har selv elbil, og skjnner at "min" forening nrmest p refleks er motstander av et pbud som bare rammer elbiler. Pbudet er nemlig "urettferdig" - og gjelder ikke alle de nye stillegende bensin- og dieselbilene.  

-  Da blir det til at man prver gjre elbil til et problem snarere enn en lsning p problemet med utslipp og sty, sier Stle Frydenlund i Elbilforeningen til Aftenposten.

Eventuelt at man selv er med p gjre elbilen til et problem. For snakk om vre blinde for andres behov.

Dette hadde kanskje ikke Elon Musk forutsett. Foto Wikipedia.

I denne saken er det nemlig enda lettere skjnne de blinde og svaksyntes frustrasjon. Mange fler seg utrygge i trafikken fra fr, og de blir selvsagt enda mer usikre nr de ikke kan hre bilene som smyger seg innp dem bakfra.

Da hjelper det lite at 80 prosent av elbilfrerne oppgir at de aldri har opplevd farlige situasjoner grunnet bilens lave lyd. 

Det er jo ikke bilfrernes opplevelse som er interessant her, men fotgjengernes. Dessuten, tallene m vel bety at opp mot 20 prosent av elbilfrerne faktisk har opplevd en farlig situasjon? 

Dessuten er det teknologisk sett ikke noen som helst problemer utstyre nye biler med lydsystemet som trengs. Lovarbeidet er p langt nr fullfrt, og kravet fra EU gjelder bare hastigheter opp til 20 km/t. 

Et lyd-pbud trenger ikke bety at elbilen m lage lyd p folketomme Hardangervidda. Foto: Magnus Blaker/Nettavisen

Lyden skal ikke kunne skrus av, iflge EU, men kanskje kan det godtas med sensorer som slr lyden automatisk p bare nr det er levende vesener i nrheten? Alts at du slipper lyden hjemme p grdsplassen eller i garasjen eller i fullstendig ensomhet p en rasteplass p Hardangervidda?   

Heller ikke hvilke lyder som skal gjelde, er avklart. Noen har mer eller mindre fleipete foresltt musikk, mens andre ppeker at den tradisjonelle "billyden" vil vre foretrekke - for unng en altfor heftig kakofoni i bybildet. 

Noen elbiler har lyd allerede: Elbilen Kia Soul plinger nr den kjrer sakte framover, og summer nr den rygger. Ogs Nissan Leaf, Norges mest solgte, kan lage lyd. Det kan ogs Mercedes'  B-Electric, og Volkswagens e-Up.  

Uansett: her m Elbilforeningen heller g inn i konstruktiv dialog framfor sutre over en mulig ulempe som slett ikke trenger bli det.

Hva mener du? Hvordan kan et slikt lyd-pbud gjennomfres med minst mulig problemer? 

 

Gutta boys i salaten

"Gutta boys" I: Gunnar Bjrkavg med rask bil og raske uttalelser. Foto fra Facebook.

Torsdag skal styret i rverdige Norges Handels- og Sjfartstidende ha ekstraordinrt styremte for diskutere IQ-tester og padling. Kanskje skal de servere scones og te. Slikt kan skje nr konsernsjefen tryner i salaten.

Bakgrunnen er alvorlig nok, men saken har sannelig sine underholdende sider: 

Fr helga gikk konsernsjef Gunnar Bjrkavg i NHST Media Group, som eier Dagens Nringsliv og Morgenbladet, ut mot VGs politiske redaktr Hanne Skartveit. Hun hadde sagt at skjev kjnnsbalanse i konsernstyrer kan fre til en "gutta boys"-kultur. 

Men det var ikke Bjrkavg, som selv har sju menn og null kvinner i sin ledelse, enig i.

- Det er altfor generaliserende. Jeg er ingen gubbe, og jeg er en stolt mann. Jeg er klar til utfordre henne nr som helst p en IQ-test eller padletur eller evne til gode formuleringer. Framtidens toppselskaper er sterkt drevet av innovasjon, tempo og en konstruktiv organisasjonskultur, mente Bjrkavg. 

Tydeligere gr det vel knapt an bekrefte "gutta boys"-teorien. 

Kritiserte "gutta boys": Politisk redaktr Hanne Skartveit. Foto Scanpix

 

Men senere samme kveld angret han seg, og la seg delvis flat da han ble kontaktet av Aftenposten:

- Jeg svarte som sant var nr det gjelder kjnnsfordelingen i konsernledelsen. Det er et faktum som jeg str for. Nr det gjelder utfordringen til Skartveit, s ble det helt feil. Jeg skulle heller ha invitert henne p scones og te og hrt p hennes meninger, sa Bjrkavg da.

Men det hjalp ikke srlig, gitt!

Senere rotet han seg inn i forklaringer om at han akkurat hadde kommet ut fra et srdeles vellykket mte, og at den kvinnelige "talentmengden" var voksende. Politisk redaktr Kjetil B. Alstadheim i Dagens Nringliv gikk til et s sjeldent skritt som skrive en bitende kommentar til sin egen konsernsjef.

Og ogs styreleder og hovedeier Anette Olsen gikk offentlig ut og tok avstand fra Bjrkavgs holdninger.

N vet ikke jeg om Bjrkavg er verre enn andre konsernsjefer. Han er kanskje ikke verre enn ledelsen i konkurrenten Schibsted, som var utgangspunktet for Skartveits kommentar. Og som iflge DN ikke intervjuet en eneste kvinnelig kandidat da ny annonsedirektr skulle ansettes for en tid tilbake.

"Gutta boys" II: Kvinnelige kandidater forbigs best i stillhet. Faksimile DN.

 

rlig talt: Snn kan vi ikke holde p i 2017. Dere kan gjerne g Birken eller kjpe dyre klokker eller skyte store dyr i Afrika for meg, men p jobb er vi serise. Noe annet kan lett bli pinlig, og det vil nok Anette Olsen fortelle Bjrkavg i morgen.

Og til neste gang, gutter, m dere i alle fall huske tidligere DN-redaktr og TV 2-sjef, salig Kre Valebrokks ord:

- Hvis du trkker i salaten, st for Guds skyld stille!

Derfor stoler du ikke p mediene

Mange fellelser i PFU trekker tilliten til mediene ned. Mens kommentarfelt trekker opp. Kilde Norsk Medborgerpanel.

 

Bergen: Tilliten til mediene har sunket, og forskere i Bergen mener n kunne vre med p forklare hvorfor.

Norsk Redaktrforening har hstmte i Bergen, og medieforsker Erik Knudsen ved Universitet i Bergen la fram ferske tall fra Norsk Medborgerpanel.

Dette er et samarbeid mellom UiB og Rokkansenteret, og er nettbaserte underskelser av flere tusen nordmenn som blir intervjuet om aktuelle samfunnssprsml.

Her har de blitt spurt om hva som gjr at de har tillit til, eller eventuelt ikke har tillit til, mediene.

Jeg mener slike underskelser alltid m tas med en klype salt, blant annet fordi folk ofte legger ulike ting inn i begrepene. Og: folk har gjerne tillit til "sitt" medium, men ikke til "mediene".

Likevel er funnene interessante:

Postdoktor Erik Knudsen. Foto Universitetet i Bergen.

Mange etiske overtramp, dvs fellelser i PFU, vil trekke tilliten sterkt ned. Det samme svarer deltakerne dersom mediet flagger sitt partipolitiske syn - srlig om du er uenig med det partiet.

Skalte nyhetsblogger har lav tillit, men det har ogs rene nettaviser uten en papiravis i "bakhnd" (som f eks Nettavisen).

Iflge underskelsen er ogs content marketing negativt.

Det som srlig trekker tilliten opp, er derimot om mediet har kommentarfelt - srlig dersom avisens folk selv er med og diskuterer. Vesentlig for ke tilliten er ogs om mediet har mange lesere.

Om dette kan det sies mye. Blant annet stemmer resultatene her ikke med blant annet hstens store omdmmeunderskelse, der Nettavisen kom helt opp p 6. plass - langt over flere papiraviser. "Tillit" er her et sentral begrep for definere "omdmme".

LES MER HER: Nettavisen fram p omdmmemling

Og nr det gjelder partistandpunkt, for eksempel, menes da de gamle partiavisene - eller gjelder det uavhengige medier som flagger hva de anbefaler i et konkret valg?

Og hva betyr egentlig ha tillit til? Er det det samme som "vre enig med" - eller ikke?

Redaktr Bjrgulv Braanen i Klassekampen. Foto Scanpix

Ett konkret eksempel: jeg har inntrykk av (uten noe empirisk belegg) at mange oppfatter avisa Klassekampen som en "god" eller "redelig" avis, ogs av meningsmotstandere - til tross for (eller kanskje p grunn av) at den er svrt klar og tydelig i sitt politiske budskap.

Her kommer den omtalte sprreunderskelser til kort, og redaktr Bjrgulv Braanen (bildet), nettopp i Klassekampen, var da ogs blant de mer kritiske i paneldebatten etterp.

- I andre underskelser ser vi tydelig at folk p hyresiden har mindre tillit til mediene enn de p venstresiden. Det kommer nok av vr egen berringsangst - srlig i innvandringsdebatten, saker vi ikke kan ta opp, folk vi ikke kan snakke med.

- Da er det nettopp disse sakene vi skal skrive om, og disse folkene vi skal intervjue for ke tilliten til de etablerte mediene, sa Braanen.

Jeg er blant dem som mener vi trenger mer forskning p disse omrdene. Derfor er det spennende at ogs Universitetet i Bergen og Rokkansenteret forsker bore i disse sprsmlene. For en ting er i alle fall sikkert:

Dette er ingen eksakt vitenskap. 

 

NRK mot mediemangfoldet

Kulturminister Linda Hofstad Helleland vil kikke NRK nrmere i kortene.

BERGEN: I gr kom meldingen om at Medietilsynet skal underske om NRK har negative virkninger p det norske mediemarkedet. I dag mtte NRK forklare seg for norske redaktrer.

Styreleder Harald Stanghelle la ikke fingrene mellom da han pnet hstmtet til Norsk Redaktrforening i Bergen i formiddag:

  • De siste 2-3 ra har vrt blant de mest dramatiske i norsk mediehistorie.
  • Norske politikere har vrt overraskende tafatte nr det gjelder tiltak mot internasjonale giganter uten skatteforpliktelser.

Men med Kulturdepartementets marsjordre til Medietilsynet i gr kan det kanskje skje noe. 

- Det er srlig aktiviteten p nett og den digitaliseringen og omstillingen norske medier str i midt oppe i som gjr dette aktuelt, sa kulturminister Linda Hofstad Helleland til DN i gr. 

Og selvsagt er det de skattefrie, amerikanske gigantene som Facebook og Google som frst og fremst skaper problemer for norsk mediebransje. Men deretter kommer et stadig mer dominerende NRK, som nrmest ser ut til ha ambisjoner om st for hele mediamangfoldet alene.  

Jeg har skrevet om dette fr, i bloggen NRK - den store gjkungen

Og like etterp vred Dagbladets sjefredaktr John Arne Markussen temperaturen opp enda et hakk: NRK er politikernes bortskjemte drittunge

Kjernen i problemet er at mens NRK tidligere drev med radio og fjernsyn, s eser de n ut over alle flater og plattformer - srlig p nett, der ogs resten av mediebransjen forsker etablere seg. 

Men der avisene prver ta seg betalt i form av plussinnhold (f eks Aftenposten og Nordlys), eller i form av reklame (f eks Nettavisen og TV 2), s kan NRK legge alt ut gratis p grunn av en geners lisensordning som vokser stdig hvert eneste r - ogs under den borgerlige regjeringen. 

  • Hvordan pvirker det folks betalingsvillighet nr de kan f alt gratis fra NRK?
  •  Hvordan undergraver det andres muligheter til lage god journalistikk?
  • Og hvordan delegger det for andre nr giganten NRK pser ut innholdet sitt gratis og franko til norske mediers hovedkonkurrent Facebook?

Regionredaktr Kai Aage Pedersen forskte under en debatt i dag kalle NRKs aktivitet p Facebook for "moderat". Men det ville ikke Schibsted-redaktr Einar Hlien godta:

Han kunne legge fram tall p at NRK i september hadde lagt ut 133 oppdateringer p Facebook - hver dag.

Hundreogtrettitre poster hver eneste dag. 

Der er jeg enig med Schibsted, det er ikke akkurat moderat. 

Og hvorfor gjr NRK det? 

Jo, ut fra en slags logikk om at alle andre gjr det. Dette er jo den samme logikken vi andre bruker, og kanskje m ta selvkritikk for, fordi vi tr ikke annet. Men hvorfor skal den logikken gjelde for NRK? 

Dette og mange andre sprsml str i k nr Medietilsynet n skal forske analysere ikke bare NRKs positive sider, men ogs negative sider. Andre som vil st i k er norske norske redaktrer og direktrer for forske illustrere situasjonen. 

S er det selvsagt noen som velger misforst diskusjonen, om at dette handler om vingeklippe NRK, eller om svekke NRK. Det gjr det ikke.

Jeg tror tvert om de aller fleste norske medieledere nsker seg et sterkt NRK, p de omrdene der NRK skal vre sterke. Men kanskje betinger det at NRK begrenser seg p andre omrder, alts at de ikke tar ml av seg for st for hele det norske mediemangfoldet alene. 

I frste omgang blir den viktigste oppgaven til Medietilsynet skaffe til veie forskere som kan mediekonomi. Her hjelper ikke generell synsing om hvordan ting burde og kunne vre.

Dette er beinharde konomiske realiteter. 

Hvem er det egentlig som krenker hvem?

Apropos Jensen-debatten: En femring i USA kan ikke kle seg ut som heltinnen Moana (til venstre), men heller ikke som Elsa i Frost (til hyre) .

 

Fulgte du debatten om Siv Jensen i Pocahontas-kostyme? Ristet du p hodet og tenke at n har det jammen gtt for langt? Da kan du vre glad du ikke bor i USA.

Den norske debatten om Siv Jensens indianerhabitt er bare krusninger i forhold til diskusjonene i USA, srlig n foran den eksploderende halloween-feiringen. Jeg skriver eksploderende, fordi halloween er av de raskest voksende hytider i hele verden, ogs her i Norge.

Men du er kanskje blant de gretne gubbene som fnyser av hele greia, og mener at julebukken fr i tida var mye, mye bedre? 

Da m du bare innse det:

Du er gammeldags, utenfor, pass - ferdig snakka. N er det halloween som gjelder, med knask eller knep, nifse kostymer og  grusomme skrik. Og har du noenlunde folkeskikk, da pner du dra for ungene, lytter til en sang og gir dem litt godteri. For det er bare p gy ... 

Men tilbake til USA, der den skalte identitetspolitikken er kommet mye lenger enn her:

Moana er en sterk jente fra Polynesia som leder sitt folk i kamp mot klimadeleggelser - og lykkes. Men kle ut barnet ditt som henne kan vre krenkende.

 

Tenk bare: hvis Siv Jensen i indianerdrakt er krenkende, hvilke uante krenkelsesmuligheter finnes ikke nr ungene skal kle seg ut til halloween?

For illustrere den korrekte middelklassens kvaler, fortalte nylig New York Post om en mor og hennes fem r gamle datter:

Femringen nsket frst vre utkledd som den polynesiske Disney-figuren Moana. I en blogg p nettstedet raceconscious.org problematiserte moren dette, fordi det kunne oppfattes som "kulturell appropriasjon", alts latterliggjre en annen "underprivilegert" kultur - akkurat slik Siv Jensen skal ha gjort i sitt indianerkostyme. 

Mor og datter gikk derfor vekk fra den sterke og tffe Moana, og vurderte i stedet sndronningen Elsa fra Frost. Men dette kunne oppfattes som forherligelse av hvite, mente moren, og ville kunne gi en slags "beskjed" til den fem r gamle datteren om at hun mtte vre hvit, ha bl yne og lyst, flagrende hr for vre en ordentlig prinsesse.

Til slutt fant mor og datter ut at det beste var kle seg ut som Mikke Mus, da sto de nemlig ikke i fare for gjre narr av noen utsatt gruppe.

Og n gr debatten. For gudbedre, det skal jammen ikke vre lett!

Sn-dronningen Elsa i Frost kan heller ikke brukes som rollefigur, da kan du mistenkes for favorisere hvite.

 

Men ikke misforst: Jeg skjnner hva som menes med motebegrepet "kulturell appropriasjon". Jeg skjnner at urfolk eller andre kan fle det nedlatende om privilegerte grupper stjeler deres kultur og bruker deler av den for spotte eller gjre narr. 

Derfor gr det godt an lytte til sametingspresident  Aili Keskitalo nr hun i Jensen-debatten drar sammenlikninger til hva kulturell appropriasjon kan ha betydd p Finnmarksvidda. Jeg skjnner ogs at mange svarte i Srstatene ikke synes det er spesielt festlig nr godseiere har karneval og gnir skosverte i ansiktet p tjenerne for minnes "gode gamle, dager".

Men jeg skjnner aller best de to indiandersstrene Sonia og Elizabeth Huanca Vold, som i en VG-kronikk i kjlvannet av debatten stttet kostymevalget til finansministeren. For lar vi debatten styres av flelser, kveler vi det frie ord - og forvansker vanlig diskusjon.  

Og vi m frst og fremst huske p dette:

Barn er grunnleggende fargeblinde. Barn som vokser opp med ulik kultur og bakgrunn fr venner av alle slag, og nr en hvit fem r gammel jente vil kle seg ut som en brun heltinne er det selvsagt p grunn av ekte beundring - ikke noen form for misbruk eller latterliggjring.

Vi tror ikke p arvesynden lenger, heller. En fem r gammel hvit jente har selvsagt intet ansvar for hva forfedrene hennes gjorde av grusomheter i kolonitiden, like lite som en fem r gammel indianerjente har noe ansvar for hva hennes forfedre mtte ha gjort mot andre indianerstammer.

Det farligste, tror jeg, er likevel alltid ville ta alt opp i verste mening. Det er det som i frste rekke skaper utrygghet, mistenksomhet og polarisering. 

De aller fleste av oss gjr nemlig det aller meste i den aller beste mening.

Vi nsker ikke sre noen som helst. Men vil gjerne kunne kle ut barna eller oss selv bde til karneval og halloween bare for moro skyld, uten at det skal legges noen dypere mening i det. Sframt vi har alminnelig folkeskikk, selvsagt.

Og ja: jeg vet at jeg selv er en middelaldrende, hvit mann, og angivelig ikke meningsberettiget til sprsml som gjelder andre identitetsgrupper. Jeg tror likevel at skal vi lre oss leve sammen her i landet, m vi alle tle bli krenket litt mer, ikke mindre.   

Husk ogs at det er noe som p engelsk kalles "the racism of low expectations": Alts at noen er s stakkarslige at du for all del ikke m stille krav til dem, eller sre flelsene deres.Du skal ikke se bort fra at ogs det kan vre srende.

Med en slik tankegang kan det faktisk bli uklart hvem som egentlig krenker hvem i denne debatten. 

Hva med litt selvkritikk, Hege Storhaug?

Hege Storhaug blir intervjuet av Nettavisens Magnus Blaker. Foto Paul Weaver.

Human Rights Service (HRS) er i hardt vr. De var millimeter unna miste statssttten, og n forlater ogs vennene dem. Kanskje det er p tide at Hege Storhaug & Co ver bittelitt selvkritikk?

Her i Nettavisen har vi flere ganger pnet spaltene for Hege Storhaug og HRS. Vi hadde Det store intervjuet med henne like fr jul for tre r siden, intervjuet som gjorde at Kjetil Rolness etter eget utsagn utropte seg selv til "djevelkvinnens advokat".

Hun har blogget hos oss flere ganger, og vi hadde det frste intervjuet med henne n da stormen brt ls etter det omstridte dokumentasjonsprosjektet.

Og for presisere: Jeg er blant dem som mener det er riktig viderefre statssttten til HRS. Vi trenger denne stemmen i debatten. Og viktigere: statlig sttte m ikke vre avhengig av om meningene er "innafor" eller ikke. 

LES OGS GUNNAR STAVRUM: Norge tler Hege Storhaug

Men selv om jeg mener vi trenger denne stemmen, trenger jeg slett ikke vre enig med henne. Jeg kan til og med mene at n m Hege Storhaug slutte sutre, og heller forske seg p bittelitt selvkritikk. 

N i helga besluttet for eksempel styret i Senter for sekulr integrering (SSI) at de ikke lenger vil publisere innlegg p rights.no, og ikke lenger vil anse HRS som samarbeidspartner. Vedtaket gjaldt ogs det ytterliggende nettstedet Document og den nye fly-avisen Resett.

Bakgrunnen er at SSI ikke nsker bidra med generell "mistenkeliggjring av mennesker som har en spesifikk religis tro eller tilhrighet". 

Dette er et sterkt signal, som brer bud om at SSI noen ganger synes det er pinlig bli sltt i hartkorn med HRS. Og tro ikke at SSI, som for en stor del bestr av innvandrere og moderate muslimer, har vrt fremmed for islamkritikk selv:  

"Vi har vrt ndelse i vr kritikk av regressive religise krefter og atferd, samt ukultur i innvandrermiljet. Mange av oss har innvandrerbakgrunn og mener at det er helt essensielt snakke pent om slike forhold."

Men skal man fremme integrering, er det ikke bare viktig hva man sier. Det er ogs viktig hvordan man sier det: 

"Vi opplever derimot at en del av deres publikasjoner har skadet og hindret det krevende arbeidet for integreringen. Vi opplever at den harde og generaliserende retorikken inviterer ikke til noe dialog, men heller mer avstand."

Den prinsipielle kritikken fra SSI burde kanskje f bjellene til ringe hos Hege Storhaug og HRS. Kanskje burde ogs kritikken av fotoprosjektet frt til bittelitt ettertanke. 

Men nei. 

I det fr omtalte intervjuet med Nettavisen i forrige uke sier Storhaug at hadde hun visst at "kynismen er s sterk der ute, og viljen til misbruke gode intensjoner er s sterk", s hadde hun heller brukt et annet bilde enn av de muslimske kvinnene p busstasjonen.

De fire muslimske kvinnene og den kulturelle endringen. Faksimile rights.no

- Hvis vi skal ta selvkritikk p noe, s er det for det frste at vi ikke hadde tenkt p at folk skulle komme med en s nedrig tolkning av det vi forskte f til, fortalte hun. 

Javel.

Mange vil nok vre enig i at det er ganske vanlig  vri og vrenge p det folk sier i islam- og innvandringsdebatten. Der har Storhaug et poeng.

Hun m likevel ta hovedansvaret selv for at prosjektet ble oppfattet som det ble. Ogs jeg forsto det som at n skulle HRS-tilhengere landet rundt springe ut p gatene og ta bilder av folk i hijab eller turban eller bare mrk hud. 

Og n i helga gikk de videre, med bildet av skalte "koranklosser" utenfor Oslo City.

Ogs jeg vet at rsaken til betongbarrikadene er alle terroraksjonene i Europa, begtt av forrykte islamister. Men jeg vet ogs at han som sist kjrte en varebil inntil et signalbygg i Oslo sentrum med onde hensikter, var alt annet en muslim. Han var tvert om en forrykt kristenfundamentalist. Slik sett kunne barrikadene like gjerne bli kalt "bibelblokker", eller "kristenklosser", som Joachim Lund i Aftenposten har forskt seg med.

Hovedgreia er dette:

Islamkritikk er viktig og legitimt. Det er viktig snakke om alle problemene som kommer p grunn av kt innvandring, om islamisme og terror. For det er bare slik vi kan lse dem. 

Men det er ikke muslimene som er problemet.

Mange muslimer er tvert imot vre viktigste forbundsfeller i kampen mot islamisme og radikalisering.

Det er deler av religionen som er problemet, ikke menneskene. Det er de moderate muslimene som kan kritisere islam innenfra. Det er de moderne muslimene som best kan rske opp i de eldgamle kulturelle kodene som frer til sosial kontroll, reskultur og i verste fall tvangsekteskap og omskjring. 

Som de skamlse jentene. Som de sekulre bloggerne i Nettavisen. Som ildsjelene i Senter for sekulr integrering, LIM (Likestilling, integrering, mangfold), eller Ex-Muslims of Norway -  bare for nevne noen. 

Dette ser det ut som om HRS ikke har ftt med seg. I stedet lar de seg beruse av jubelen fra hyreekstreme stemmer som ikke klarer  se nyansene i kritikken, eller som rett og slett ikke nsker se forskjell p mennesker og sak, mennesker og religion - eller mennesker og hudfarge.

Dermed virker noen av utspillene til HRS direkte mot sin hensikt:

De sier at de vil sette fingeren p kritikkverdige forhold, men ender bare med at folk fr behov for forsvare de angrepne. 

Hres det kjent ut?

Ja. For det er akkurat samme mekanismen som trer inn nr enkelte overivrige stemmer p den andre siden legger skylden p alt som er vondt og vanskelig p Sylvi Listhaug. Det virker ofte mot sin hensikt det ogs. 

LES OGS: Er det s lurt gi Listhaug skylda for alt?

Jeg skjnner Senter for sekulr integrering godt. De er blitt en toneangivende aktr i den viktige debatten om islam og integrering i Norge. Da nsker de ikke, og kan de ikke, bli omfavnet av krefter med helt annerledes mlsetting enn de selv. 

Det synes jeg Hege Storhaug og vennene hennes burde bruke et minutt eller to til tenke p fr de entret barrikadene igjen.

De narkomane er syke, ikke kriminelle

Bent Hie sammen med Heidi Hagen, Siv Lvland og Janne Andresen - fra henholdsvis LAR-Nett, ProLAR og Foreningen for en human narkotikapolitikk. Foto: Arild Knutsen.

 

I dag klokka 13 p fredag den 13. oktober fikk helseminister Bent Hie overrakt 13 tekster om en mer human narkotikapolitikk. Han br n benytte sin historiske sjanse til bli helseministeren som avkriminaliserer narkotika i Norge.

Jeg tror de fleste av oss har hatt en nagende mistanke om det:

Mten vi behandler narkomane p holder ikke.

Mten vi jager dem vekk fra bysentrum, mten de m gjemme seg vekk p et dass for sette sine skitne spryter, mten de tvinges inn i kriminalitet for finansiere illegale stoffer, mten vi kaster dem i fengsel for sykdommen sin - det holder ikke. 

Vi begynte skjnne det da resultatene kom fra Portugal, som innfrte nye lover allerede i 2001. Narkomani er ikke kriminelt, hevdet portugiserne, narkomani er en sykdom. Dermed mtte de narkomane f helsehjelp, ikke straff og fengsel.

I dag har de nesten sluttet d av overdoser i Portugal. Det vil si, i 2016 var det 44 overdoseddsfall der, i et land med 10,3 millioner innbyggere. I Norge, med  5,2 millioner, dde 266 mennesker av overdose i fjor.

En gang til: I fjor var det 266 mennesker som dde av overdose her i landet. Det er dobbelt s mange som dde i trafikken.

Kan det vre ndvendig? Nei, det holder ikke. Svaret er penbart nei.

Sturla Haugsgjerd i Foreningen Tryggere Ruspolitikk og Bent Hie. Foto: Arild Knutsen.

 

Vi skjnte det egentlig ogs da tidligere utenriksminister Thorvald Stoltenberg og tidligere FN-sjef Kofi Annan sto i spissen for en kommisjon som sa akkurat det samme i 2011:

- Avkriminaliser cannabis, legg nulltoleranse-tankegangen dd og ikke straff personer som bruker narkotika, sa de - i spissen for den topptunge Global Commision on Drug Policy. 

De sa ogs at narkotikahandel var ett av de strste motivene for kriminalitet og oppbygging av mafiavirksomhet over hele verden.

Vi visste at Thorvald hadde personlig erfaring. Vi visste at hans yngste datter Nini var heroinist, og at bde han og statsminister Jens Stoltenbeg visste hvordan det var vre prrende til en som daglig mtte fornedre seg selv og familien. Men vi visste ogs at Nini en gang hadde vrt en livsglad ung jente som 30 r tidligere ble trukket opp p scenen for danse med Bruce Springsteen i Drammenshallen. 

Thorvald Stoltenberg tapte kampen for minstejenta. Nini dde i 2014.

Var det ndvendig? Nei. Svaret er penbart nei.

Tidligere utenriksminister Thorvald Stoltenberg og Nini Stoltenberg. Foto: Terje Bendiksby, Scanpix.

 

Flere av interesseorganisasjonene for en bedre narkotikapolitikk startet denne mneden en aksjon som heter 13 tekster - 13 punkter - 13 dager. Aksjonen hadde sitt hydepunkt i dag, da gruppen av aksjonister overleverte de 13 tekstene til helseminister Bent Hie. Samtidig sto en kronikk p trykk i Aftenposten - underskrevet av en rekke tungvektere p feltet.

Vi er nok mange som br benytte anledningen til lese oss opp. Hre litt p medisinerne. Og ta et oppgjr med egne holdninger. For jeg har en mistanke om vet hva som er grunnen til at vi behandler narkomane som vi gjr:

Vi synes de burde skjerpe seg. Vi synes de er svake. Og ekle. De burde legge seg inn p rehabilitering og slutte med det tullet. Komme seg i jobb. Ta seg sammen. Oppfre seg som ordentlige folk. 

S ser vi bort fra det penbare: At det rett og slett ikke er mulig komme seg ut av det uten kvalifisert hjelp.

At de er syke, men at om de fr ndvendig behandling med den medisinen som hjelper, har de mulighet til et tilnrmet normalt liv - i stedet for ende under en bro over Akerselva med en spryte i halsen.    

Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk, tar selfie med de andre fr mtet med Hie.

 

Vi er mange som burde tenke oss om en gang til.

Vi er etter hvert blitt flinke til normalisere og akseptere psykisk sykdom her i landet. Ikke minst tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik hjalp oss til det. Jeg trekker ikke fram hans navn helt tilfeldig.

For det "moralske" Kristelig Folkeparti er en av de sterkeste motstanderne av en mer human narkotikapolitikk her i landet. Det er de som har sttt hardest p nulltoleransen. Den andre sterke motstanderen er lov-og-orden-partiet Frp.

N er tiden kommet til ogs normalisere narkomani som en sykdom her i landet. For vi vet det egentlig:

I vr moralske fordmmelse og feilsltte tro p straffens betydning gjr vi det bare verre. Vi gjr det vanskeligere slutte. Vi er med p bygge opp mafiavirksomhet. Og vi er  med p skyve hundrevis av mennesker ut av livet hvert eneste r.  

Er det ndvendig? Nei. Svaret er penbart nei. 

 

Nettavisen fram p omdmme-mling

BrandIndex er en lpende merkevaretracker, og resultatene for Q3 er basert p snittet av dataene innhentet siste 12 uker med siste dato 20. september.

 

Nettavisen har i hst gjort et vesentlig hopp i omdmmet blant folk flest, og blir n bedre likt enn begge de store tabloidene VG og Dagbladet. rsaken kan vre Nettavisens gode valgdekning. 

Tallene kommer fram i merkevareunderskelsen til YouGov Brand Index, tredje kvartal, og viser utviklingen blant norske medier. Utvalget omfatter et landsomfattende, representativt utvalgt p 1005 personer over 18 r. 

Frst en advarsel - dette er nemlig en ordentlig selvskryteblogg:

For Nettavisen er hstens sjetteplass svrt gledelig. Den innebrer ikke bare at vi n blir rangert hyere enn "erkerivalene" VG og Dagbladet, men ogs hyere enn de store regionavisene Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fdrelandsvennen - og ikke minst de store "flaggskipene" VG helg og Magasinet (Dagbladet). 

Fremdeles ligger imidlertid Nettavisen godt under Aftenposten og Dagens Nringsliv, samt kategorien "din lokalavis", som alle tradisjonelt ligger svrt hyt p tilsvarende mlinger.

Begge de to toppene taper imidlertid terreng i perioden, mens det er konominettstedet E24 som stiger mest (+ 2,0 poeng). Nettavisen flger hakk i hl (+1,7 poeng), og rsaken kan vre at valgdekningen falt i smak hos store lesergrupper. 

Endring n vs endring Q2: Plansjen viser at Nettavisen er i en srstilling nr det gjelder endring bde i kvalitet og omdmme. Kilde: YouGov

 

Underskelsen faller dels sammen med Arendalsuka, hvor Nettavisen satset mye for prioriterte det vi visste ville bli en spennende valgkamp.

Til sammen hadde vi fem medarbeidere p plass i Arendal. Det er langt frre enn for eksempel store de konkurrentene VG og Aftenposten, men i vr spissede dekning likte leserne srlig disse sakene:

Hadia Tajik om sjokkmlingene: - Jeg ser bare en rsak

Jette Christensen kritiserte Siv Jensen: Men Stre sa akkurat det samme

Terningkast om partilederne: Stre klar vinner av partilederdebatten  

Like etterp tok gjesteredaktrene plass i Nettavisens redaksjonslokaler.

Frst ute var Knut Arild Hareide (KrF) og deretter Rasmus Hansson (MDG), Trond Giske (Ap), Audun Lysbakken (SV) og Siv Jensen (Frp) i de to siste ukene av august. Erna Solberg (H), Trine Skei Grande (V), Marit Arnstad (Sp) og Bjrnar Moxnes (Rdt) kom i begynnelsen av september. 

Alle de ni partiene var representert med selveste partilederne eller nestlederne. Dette sikret verdifulle innspill til redaksjonen, og en allsidig dekning der flere synspunkter kom fram. Srlig likte leserne disse sakene:

Gjesteredaktr Erna Solberg: - Innbyggerne blir fldd

Gjesteredaktr Trond Giske advarer: - En stemme til MDG betyr ikke ndvendigvis et skifte

Gjesteredaktr Bjrnar Moxnes: - Det Sylvi vil du skal glemme

Overordnet image: Kurven gjennom ret viser et sammendrag av positiv/negativ oppmerksomhet, generelt inntrykk, kvalitet, verdi, rykte, tilfredshet og om du vil anbefale Nettavisen til en venn eller kollega. Kilde: YouGov

 

Bloggen til Rdt-lederen var faktisk en av Norges mest leste kommentarer i hele Norge under valgkampen, og toppet delelisten for september. Ogs flere av Nettavisens faste bloggere markerte seg sterkt. I en srstilling str sjefredaktr Gunnar Stavrum, og blant de best likte og leste var: 

Gunnar Stavrum: Sjekk aldri en god Listhaug-historie

Jan Petter Sissener: Stres kommunistiske kamerat

Kjell Magne Rystad: Vedum gir tilbakeskritt

Erik Stephansen: Mot beinhard valgkamp etter valget

Ogs selve kjennskapen til Nettavisen kte vesentlig i perioden. Det som frst og fremst kjennetegner avisen i flge panelet er at vi er oppdatert, informativ, troverdig, kompetent, underholdende og engasjerende.

I flge panelet er vi langt mindre nyskapende, modige, kontroversielle og inspirerende. Vi er heller ikke i utpreget grad irriterende, maskuline eller ensporete.

Det siste kan vi kanskje leve med.

Homo-framgang i muslimske Kosovo

I gr ble det gjennomfrt en historisk gaypride-marsj i Pristina i Kosovo. Historisk, fordi det er frste gang det er gjennomfrt en slik parade i en muslimsk hovedstad.

Paraden telte flere hundre personer og gikk fredelig for seg. Derfor vakte den nok mindre oppmerksomhet enn fortjent, selv om nyheten gikk verden rundt i gr. Her kan du ogs se video av paraden, som blant annet ble stttet av Kosovos president Hashim Thaci og flere tunge organisasjoner i landet. 

Marsjen er srdeles interessant, ogs her i Norge.

For i den hjemlige debatten om innvandring og islam er det srlig to ytterpunkter som markerer seg:

De sterkt innvandringskritiske, som hevder at islam aldri kan reformeres - og en konstant fare for vr kultur og nasjonale srpreg.

De sterkt innvandringsvennlige, som tenker at islam lett kan moderniseres og tilpasses norsk kultur og europeisk vremte. 

Hashim Tasci var ledende skikkelse ogs da Kosovo erklrte seg selvstendig i 2008. I gr tvitret han om gay-paraden..

 

Sannheten ligger som oftest et sted i mellom, men den raske utviklingen i Kosovo gir i alle fall hint om en viss optimisme. Motstanden mot homofili str sterkt bde i islam og i de steuropeiske landene, og selv om den fortsatt str sterkt, srlig p landsbygda, er det betydelige mer liberalt i byene.    

Selv opplevde jeg antiholdningene som utenriksreporter for TV 2 under Kosovo-krigen i 1991. Vi var i den albanske grensebyen Kukes, der tusentalls av flyktninger kom strmmende over grensen fra Kosovo, og hadde flere anledninger til diskutere ulike samfunnssprsml med vr guide og fixer, 25 r gamle Bekim.  

En kveld kom vi inn p homofili-sprsmlet, og ble relativt overrasket da han spontant utbrt: 

- Jeg tror heldigvis ikke det finnes noen homofile her. Hadde jeg mtt en, tror jeg jeg hadde drept ham. 

Den gangen ble vi s perpleks at vi raskt gikk over til neste tema, men Sylo Taraku, som selv kom til Norge som flykting som 18-ring noen r tidligere,  bekrefter utviklingen de siste rene.  

Under Kosovo-krigen i 1999 kom tusenvis av flyktninger over grensen til Albania, Montegro og Makedonia, hvor flere hjelpeorganisasjoner var p plass. Foto Caritas

 

- For ikke mange rene sidene ble kontorene til LHBT-organisasjonen i Pristina angrepet og rasert. Det har ogs flere ganger kommet sterkt homo-fiendtlige uttalelser fra imamer og andre lederfigurer i ulike landsbyer, sier han 

Men etter hvert har de ulike gruppene vget seg fram igjen. Og i dag er det langt lettere vre homofil i det kosovoalbanske og muslimske Pristina enn for eksempel i den serbiske og kristen-ortodokse hovedstaden Beograd.  

 Sylo Taraku ga i fjor ut boken Innvandringsrealisme. Politikkens muligheter i folkevandringens tid, og er i dag rdgiver hos Tankesmien Agenda.

Sylo Taraku er tidligere leder av LIM - Likestilling, integrering og mangfold, som i dag ledes av Nettavisen-blogger Mahmoud Farahmand. Foto Agenda

 

Det er ingen tvil om at islam over store deler av verden er en aggressiv og srdeles sterk motstander av homofile. Det er i alt elleve land i verden i dag som praktiserer ddsstraff mot homofili - alle disse er islamske.   

Srlig den arabiske halvya har utmerket seg med steining og andre barbariske metoder, men ogs land som Iran, Afghanistan og Pakistan har provinser der ddsstraff blir fullbyrdet.

Selv om den "europeiske islam" som praktiseres i land som Albania, Bosnia, Kosovo og delvis Tyrkia er langt mer moderne enn lenger st, er grsdagens pride-marsj gjennom Pristinas gater oppsiktsvekkende.

Kosovo har overveiende muslimsk befolkning. Bde de som gikk i marsjen, og de som s p, er muslimer.

Det gir grunn til forsiktig optimisme.

 

En framtid med frykt, fordommer og fake news

Hvilken spennende duppeditt er det mannen med hatt har i hnden? Hvem er mannen til hyre, og hvor kan jeg f tak i den nydelige kjolen? Snart har du svarene i lpet av sekunder.

 

WASHINGTON: Smarttelefonen er snart historie. Ikke slik at vi vil slutte gjre det vi gjr med smarttelefonene vre i dag. Men selve telefonen vil forsvinne.

Amy Webb er en av verdens fremste trendforskere. P konferansen til Online News Association i Washington n i helga, med 3007 journalister fra hele verden til stede, blir hun mottatt omtrent som en rockestjerne - til tonene av R.E.M.s It's the End of the World as We Know It.

Amy Webb er leder for Future Today Institute, og var i Bergen for to r siden under Mediedagene. I fjor ga hun ut boka  The Signals Are Talking: Why Today's Fringe Is Tomorrow's Mainstream, som raskt gikk inn p listen over Amazons beste bker i 2016.

Hun kaller seg selv "kvantitativ futurist", og i r er det tiende ret p rad hun presenterer sine spdommer basert p uhorvelige datamengder fra hele verden.

SE HELE FOREDRAGET HER: 10 Tech Trends in Journalism

Amy Webb var hydepunktet p ONA17, konferansen til Online News Association i Washington.

 

Og for si det med en gang: Amy Webb har sluttet vre optimist.

Snarere er hun blant dem som mener at alt gr til helvete - om vi ikke snarest begynner gjre noe med det. Stikkord er frykt, fordommer og fake news, synkende tillit og gradvis forvitring av demokratiet som vi kjenner det.

Hovedrsaken er framveksten av kunstig intelligens, som n gr s fort at det snart er altoppslukende. Dermed er vi vi framme ved hennes tre hovedtrender for tiret som kommer: 

Den frste hovedtrenden: Visualisering

For si det slik: Ansiktsgjenkjenning er kommet for bli. I Kina er "smile to pay" i daglig bruk enkelte steder. Bde bankkort, kodebrikker og fingeravtrykk er ute. I stedet betaler du til et kamera som kjenner igjen ansiktet ditt. 

Og Kina som eksempel er ikke tilfeldig. Flere av de n ukjente selskapene som iflge Webb vil komme til dominere det neste tiret, ogs hos oss, er kinesiske. 

De kan nemlig eksperimentere og forske p 800 millioner mennesker med et helt annet avslappet forhold til personvern enn vi er vant med i Vesten. Snart kan maskinene kjenne deg igjen ikke bare p ansiktet, men like gjerne kroppsbygningen og kroppssprket, hvordan du beveger deg. Du kan derfor bli gjenkjent i en menneskemengde, med ryggen til. 

Dette er selvsagt er urovekkende i et storebror-ser-deg-perspektiv. Men bare tenk nr denne kunnskapen kommersialiseres.

I Kina har flere store kjeder tatt i bruk teknologi som gjr at du betaler med ansiktet, eller Smile to pay.

 

For det ene er at teknologien fra dagens smarttelefoner snart finnes i brillene dine, i en ring i ret eller p fingeren din, eller i et bnd rund hndleddet. 

Det andre er at om du lurer p hvem den unge mannen like foran deg er, da sender du bare fra deg et raskt og diskret foto ... - og i neste sekund mottar du informasjon om at dette er den og den, fdt der og da, gift med den eller den - eller hva du ellers mtte nske  vite.

Mannen rett foran deg har kanskje en ny og spennende duppeditt i hnda, og kvinnen med solbrillene har kanskje en kjole du har lyst p. Snart er bde produkt og butikk identifisert, og p et yeblink er varen bestilt og betalt - og kanskje allerede p vei hjem til deg. 

Og tilbake til ansiktsforskningen: Hils p den maskinelle gaydaren - et program som ved analysere 70 000 bilder av streite og skeive mennesker p et dating-nettsted mener kunne si hvem som er hva bare ut fra ett, eneste ansiktsfoto.

Maskinenes vidunderlige verden: Om du analyserer mange nok bilder, kan du kanskje se hvem som er snille og slemme ogs?

 

S til den andre hovedtrenden: ​Stemmen din

Allerede i dag kan du legge inn "Can you take guns into a hotel in Las Vegas?" p Google og f massevis av lenker som svar. Teknologien blir mer og mer presis, men virkelig sving p det blir det nr ogs lyd, eller radio og tv kommer med. 

De fleste av oss har allerede snakket med "Siri", og teknologien er snart s god at vi slutter skrive til maskinene, vi begynner prate med dem p daglig basis. Og de svarer oss med en stemme du nsker.

Eller den kan etterlikne en stemme. For eksempel en tweet av Donald Trump, som en maskin kan lese hyt med Trumps egen stemme - selv om Trump aldri har sagt akkurat dette muntlig. I dag hrer vi forskjell p ekte og fake om vi hrer riktig godt etter, men snart er teknologien s god at du m ha spesialverkty for oppdage det.

Donald Trump leser hyt sin egen tweet - bortsett fra at det gjr han ikke.

 

S kan vi legge til at 3D-teknologien snart er s god at hvem som helst kan bruke eksisterende bilder av Trump og lage det vi tror er ekte, levende bilder - der vi ser med egne yne at Trump leser tweeten hyt.

I dag er teknologien spass skral at vi ser at det er fake, men antakelig ikke i morgen. Og da er vi over p det som er Amy Webbs hovedbekymring:

Den tredje hovedtrenden: Mangel p plitelig informasjon.

For her er det store paradokset: Mens du allerede i dag kan skaffe deg tilgang p mer informasjon i lpet av ett minutt enn du klarer konsumere resten av livet, blir det stadig vanskeligere skille hva som er ekte informasjon, og hva som er falsk.

Dette gir uante muligheter for manipulasjon, og med den amerikanske valgkampen friskt i minne sier Amy Webb at manipulasjon ikke er noe som kan skje, det vil skje. 

Og det verste er, i flge Webb, at 70 prosent av alle amerikanske nyhetsorganisasjoner svarer at de ikke gjr noenting for henge med p den enorme utviklingen skissert i de to frste hovedtrendene. Ikke har de penger til det, og ikke har de skjnt hvorfor det er viktig. 

Men det har andre selskaper, som for eksempel Google, Apple, IBM og Facebook, eller Tencent og Alibaba (kinsesiske). Selskaper som ikke ndvendigvis har urent mel i posen, men som heller ikke har demokratiets sunne utvikling som hovedml. 

Dermed str dagens nyhetsorganisasjoner ikke bare i fare for miste kontroll over distribusjonen. De vil stadig miste markedsandeler til hyfrekvente "nyhetsmaskiner" som i strre grad sender ut tidlige meldinger basert p ubekreftede rykter eller politiske motiver.

Vi klarer ikke lenger finne virkelig troverdig informasjon, eller skille sant fra usant. Resultatet blir mer frykt, mistillit og fordommer - i ulike ekkokamre der en ene "sannheten" snart kan motbevises av en annen.

Internettet vil snart vre lovregulert inn i flere ulike "splinternett" - med strre srbarhet for hacking og desinformasjonskampanjer.

 

For gjre dystopien komplett gjr Amy Webb et poeng av at ogs det pne internettet, slik vi kjenner det, snart er historie.

Allerede i dag er det lovreguleringer p gang som vil legge begrensninger p bde plattformer og distributrer. Lovreguleringen vil vre ulik i ulike land. Dermed er verden snart delt opp i ulike "splinternets". 

Disse ulike splinternettene vil vre srbare for angrep, og vi vil i hyere grad enn i dag bli vitne til store internasjonale kampanjer med desinformasjon. Sannheten forvitrer, i flge Amy Webb, og demokratiet forvitrer.

Om vi alts ikke gjr noe med det.

Oslo-skoler latt i stikken

Stovner videregende skole. Innfelt kunnskapsminister Henrik Asheim og rektor Terje Wold. 

Rektor ved Stovner videregende skole fortjener ros for ha sltt alarm om situasjonen ved skolen. Byrdet i Oslo br derimot skjemmes for ikke  ha tatt grep fr kunnskapsministeren n kommer p banen. 

Dagsavisens journalistikk om situasjonen ved enkelte videregende skoler i Oslo flger en klassisk oppskrift:

I uker og mneder har avisens dyktige journalist Karin L. Fladberg skildret situasjonen ved skolene. I artikkel p artikkel har hun tlmodig og standhaftig skrevet om adgangskontroll ved Bjrnholt videregende, dobling i antall voldshendelser mot lrere, verstinglister p opptil 40 elever - og n sist uke om slsskamper og trusler med ks og brekkjern p Stovner.

LES OGS: Nr politiet abdiserer

FIKK DU MED DEG DENNE? Gjenoppretter statusen til mamma og pappa

Denne uken eskalerte saken. I en e-post til skolens ansatte skrev rektor Terje Wold at han n har bedt Utdanningsetaten i Oslo kommune om hjelp.

Jeg skrev at jeg, slik situasjonen var n, ikke kunne tilby ansatte og elever et trygt og godt arbeidsmilj. Jeg ba om hjelp fra Utdanningsetaten for finne lsninger bde p kort og p lang sikt., skriver Wold.

I motsetning til Dagsavisen, har riksmediene nesten ikke omtalt problemene i Oslo-skolene.

Rett nok var vi i Nettavisen frst med omtalen av at lrer Clemens Saers ble alvorlig skadd etter at en elev tok strupetak ved Oslo Handelsgymnasium for tre r siden. Men heller ikke vi har gjort jobben vr med overvke hovedstaden tilstrekkelig. 

Lektor Clemens Saers krever oppreisning av Oslo kommune, blant annet p grunn av mangelfull risikovurdering. Foto Trond Lepperd.

Men de som virkelig fortjener kritikk for unnfallenhet, er Utdanningsetaten. Ikke bare ble Saers sksml p 250 000 kroner etter sykemelding og vedvarende skader rutinemessig avfeid. Senere har treneringen fra kommunens jurister vrt pinlig og tildels skammelig. 

Ogs p de andre omrdene har kommunen gjort altfor lite, motvillig, og altfor sent. 

N har alts konstituert kunnskapsminister Henrik sheim tatt affre og innkaller til hastemte. 

- Eksemplene som har kommet fram, er rett og slett ekstreme og ganske sjokkerende. En rektor skal virkelig ikke mtte si, p forsiden av avisen, at han ikke kan garantere for sikkerheten til lrere og elever. Slik som dette kan vi rett og slett ikke ha det i norsk skole, sier Asheim til Dagsavisen. Og legger til:

- Jeg mener ikke overstyre Oslo, men nsker at vi s raskt som mulig skal mtes for diskutere hvor skoen trykker.

Klarere kan det neppe sies at det nettopp er overstyre han gjr. Henvendelsen fra Asheim har ogs gtt til Oslo-politiet og Justisdepartementet. 

Tone Tellevik Dahl er ansvarlig for unnfallenheten. Foto Paul Weaver.

S kommer selvsagt sprsmlet om hva som kan gjres.

Det er selvsagt lett rope p mer politi og vakthold, noe som tydeligvis er ndvendig p kort sikt i dagens situasjon. P lengre sikt m det derimot settes inn mer positive tiltak, som flere lrere, strre ressurser og mer mlrettet undervisning. 

Skolebyrd Tone Tellevik Dahl fra Arbeiderpartiet, som m ta ansvaret for unnfallenheten, har imidlertid rett i en ting:

Osloskolenes finansieringsmodell, sammen med fritt skolevalg, har utvilsomt frt til en ond sirkel for flere av skolene.

Svake resultater har frt til svak skning, som igjen har frt til frre ressurser for de som er verst stilt. Slik har vi ftt tilnrmet eliteskoler p den ene siden, med opphopning av skoler med svake resultater, uro og problemer p den andre.

Flere av skolene er regelrett latt i stikken.

Dette m ogs den borgerlige politikerne i Oslo ta p alvor. N trengs det frst og fremst hndfast og pragmatisk innsats fra alle parter, uten politiske kjepphester. 

For slik kan vi ikke ha det.

 

Gjenoppretter statusen til mamma og pappa

TV 2-reporter Kadafi Zaman (44) med sin far Chaudhry Mohammad Zaman (73)

Det er noe dypt menneskelig i underskelsen som ble lagt fram av Kunnskapsdepartementet i dag, om andregenerasjons innvandrerungdom som snart har tatt igjen andre nordmenn i fullfre videregende skole.

Det er Statistisk Sentralbyr som er kilde for underskelsen, som i rene tall er forblffende:

For fire r siden var det 70,6 prosent av alle elever som fullfrte videregende skole i lpet av fem r. Andelen av norskfdte elever med innvandrerforeldre som fullfrte var 66,3 prosent.

Fire r senere er tallet for "alle" krabbet opp til 73 prosent. Mens andelen andregenerasjon har kt til hele 72,4prosent. Dermed fr vi en kurve som ser slik ut:

Kilde; Kunnskapsdepartementet

Med andre ord: Gapet er nesten tettet, noe som betyr minst to ting:

For det frste m mange av integreringstiltakene de siste rene rett og slett ha virket, og tusenvis av lrere og andre ildsjeler i skoleverket m ha gjort en kjempejobb.

For det andre m noen av kostnadsberegningene for innvandring vre for negative. En strre del av andregenerasjonen blir positive bidragsytere i nasjonalkonomien tidligere enn skeptikerne tror.

P den andre siden viser underskelsen at fremdeles er det langt frre gutter enn jenter fullfrer. Og at fremdeles henger de utenlandsfdte igjen (se plansje lenger nede).

For menneskeliggjre statistikken har jeg lyst trekke fram en melding som tidligere TV 2-kollega Kadafi Zaman la ut p Twitter for ei uke siden. Bildet viser hans far p ryggen av en hvit hest, i fullt firsprang over de punjabiske slettene for snart 50 r siden.

Meldingen Kadafi Zaman la ut for en uke siden.

"Stolt av hans generasjon. Tffinger som ga sine beste r til Norge", skriver Zaman om en av de mange som kom fra Pakistan p 70-tallet - og som har vrt med og bygge opp dagens norske velferdssamfunn.

Nr forskerne skal forklare motivasjonen til dagens andregenerasjon, er nemlig foreldrene et vesentlig moment. Som forsker Are Skeie Hermansen ved Universitetet i Oslo ppekte p NRK Dagsnytt i dag morges:

Mange av de som kommer til Norge har lav utdanning om vi sammenlikner dem med andre nordmenn. Men de har hyere utdanning enn de fleste i hjemlandet.

Are Skeie Hermansen ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi. Foto UiO

Svrt mange av dem hadde ogs hyere status hjemme.

En vesentlig motivasjon for mange er derfor  gjenopprette foreldrenes status, kombinert med takknemlighetsgjeld for mulighetene de har ftt i Norge. 

S er det selvsagt forskjell p tvers av landene de kommer fram. Innvandrerungdom med bakgrunn fra Marokko og Tyrkia gjr det drligere enn snittet, mens Srst-Asia, srlig Vietnam, gjr det bedre. Den store gruppen fra Pakistan legger seg rundt midten.

Kilde: Kunnskapsdepartementet

At jentene gjr det bra, er ppekt i underskelser ogs tidligere. I denne tabellen ser vi at de norskfdte jentene med innvandrerforeldre faktisk er flinkere til gjennomfre videregende skole enn resten.

LES OGS GUNNAR STAVRUM: Norsk skole gjr gutter til tapere

I en melding til meg i ettermiddag forteller Zaman mer om farens bakgrunn:  

"Han vokste opp i en landsby i Punjab. Gikk frst p skole i nromrdet og s universitetet i storbyen Rawalpindi. (Gordon College) Studerte statsvitenskap, men fikk ikke jobb. Tre kompiser fra landsbyen bestemte seg for reise til Europa i 70. Jobbe noen r og komme tilbake, tenkte de. Derfor ble de kalt for gjestearbeidere. Her begynte han jobbe p Nora fabrikk. Sorterte flasker. Noen r senere fikk han jobb i Sporveien. Frem til han gikk av med pensjon:)"

Nr politiet abdiserer

Skjermdump fra Aftonbladet TV

N er det ikke bare i Norge vi snakker om "svenske tilstander": I helga kunne Aftonbladet skildre rene mafiatilstander i en bydel i Gteborg, der politiet delvis har overlatt til klanledere opprettholde ro og orden. 

Du kan lese reportasjen i Sveriges strste avis og se video her: Politiet lar klanleder lse konflikter

Historien starter for elleve r siden, da situasjonen i bydelen Angered var kommet helt ute av kontroll - med rivaliserende klaner, skuddvekslinger og mordforsk. 

- Vi var tvungna att gra ngot. D ringde vi den mktigaste personen som gick att f tag i, sier Dan Granvik, i dag pensjonert politimann, til Aftonbladet.

Den mektigste mannen var imam Hashem Ali Khan (60), som ogs er overhode for familien Ali Khan i bydelen Angered - med omlag 120 familiemedlemmer.

Og han kunne saktens hjelpe til: 

Om politiet syntes det var litt mye innbrudd i et omrde, kunne det stoppes for en periode. Om det ble for plagsomt med narkotikasalg rett utenfor skolen, flyttet selgerne seg litt lengre unna. Og nr ungdommer kastet stein p ambulansepersonell og brannfolk, fikk han dem til slutte.

Problemet er bare at den samme familien i lpet av de siste to rene er anmeldt for hele 200 lovbrudd, tildels alvorlig kriminalitet som gjelder alt fra narkotika til mishandling til vpenbeslag.

Men flesteparten av sakene blir henlagt, og rsaken er - i flge politiet selv - redsel.  For nr etterforskningen begynner, s trekker folk seg. De tr ikke g i pen konflikt med familien Ali Khan.

- Man mste inse att i de hr omrdena har inte polisen ett vldsmonopol, sier en av dagens politimenn i Gteborg.

Reportasjen om i Aftonbladet har vakt stor oppmerksomhet i Sverige, men er nesten ikke omtalt i Norge. Nettavisen skrev om de 200 anmeldelsene i gr mandag, men ellers har det bare vrt spredte meldinger om saken p sosiale medier.

Faksimile av Aftonbladets historie om Gteborgs mektigste familie.

Den aldri hvilende Kjetil Rolness har naturlig nok fanget den opp p Facebook , og ogs Andreas Halse har skrevet om de prinsipielle sidene av saken. 

Halse er tidligere leder for Sosialistisk Ungdom, og er i dag leder for den fagligpolitiske Svenssonstiftelsen. Han er en av de f p venstresiden ved siden av Arbeiderpartiets Jan Bhler som klart og tydelig tar integreringsutfordringene p alvor. Han skriver p Facebook:

 "Det er noe av det villeste jeg har lest. Den svenske staten bde forstr og aksepterer at den ikke lenger styrer i hele landet. Konsekvensen er at det blir opp til kriminelle klaner opprettholde ro og orden. Politiet som har det de kaller en "realistisk tilnrming til situasjonen" kan tidvis f hjelp av disse, men innser samtidig sin begrensede innflytelse. For eksempel forstr de at det vil vre umulig f bukt med salg av narkotika, men at de kanskje kan anmode selgerne om flytte seg fra skolene. Hvis de spr klanlederene pent alts".

Halse er ogs en av de f p venstresiden som klarer se innvandringspolitikken fra et arbeiderklasseperspektiv: 

"For oppsummere. Du har alts ikke beskyttelse av svensk lov lengre hvis du er bosatt p feil sted i landet. Har du ikke rd til flytte fra disse omrdene er det bare hpe klanene nsker ivareta dine interesser og din trygghet. Selv ville jeg nok foretrukket rettstaten for si det forsiktig."

Debatt om innvandring som markerte pningen av Forskningsdagene 2016. Arrangementet var p Scandic Edderkoppen 21. september 2016.Deltakere:Anne Britt Djuve (Fafo)Knut Red (Frischsenteret)Erling Holmy (SSB)Thomas Hegghammer (FFI)Hanne Caroline S. Iversen (JD)Svein Oppegaard (NHO)Tor-Arne Solbakken (LO)Tino Sanandaji Andreas C. Halse (Sv)Heidi Nordby Lunde (H)Sylo Taraku (Agenda)Ordstyrere:Erik TornesMina Hauge Nrland
Andreas Halse er i dag for leder for Svenssonstiftelsen. Foto Wikipedia

Jeg fr lyst til be alle mine venner p venstresiden om lese det siste avsnittet en gang til:

Om du ikke har rd til flytte fra disse omrdene, om du ikke tilhrer middelklassen som kan dra til "hvitere" bydeler, om du er prisgitt situasjonen der du  er - ja, da m du alts oppleve at politiet gr av eller abdiserer til fordel for klanledere. 

Da er du blitt avhengig av kriminelle for trygge deg selv og din familie. Da fungerer ikke rettsstaten lenger.

Og da kommer det springende sprsmlet:

Om det bare er Sverigedemokratene som snakker hyt om om disse tingene, og det bare er Sverigedemokratene som aktivt vil gjre noe med dem, er det da s rart at Sverigedemokratene fr kt tilslutning?  

N har vi ikke svenske tilstander i Norge, sier du. Og det er riktig:

Vi har ingen bydeler som kan sammenliknes med Rinkeby i Stockholm eller Angered i Gteborg eller Rosengrd i Malm. 

Men ogs vi har problemer som likner. Og ogs vi har politikere som helst vil se en annen vei og snakke om noe hyggeligere. Som ikke vil piske opp stemningen, i frykt for bli tatt til inntekt for uakseptable holdninger.

Jeg tror det er fortielse som skaper uakseptable holdninger.

Derfor honnr til folk som Andreas Halse, som ikke lar seg stoppe av forsk p stigmatisering i egne rekker, men som stadig tr trekke fram saker som i srlig grad burde engasjere bde Rdt, SV og et kriserammet Arbeiderparti.

 

FIKK DU MED DEG: Legg vekk arrogansen og besvergelsene

LES OGS: Makten snakker p Youngstorget

Helene Harepus mot Hanvold

Jan Hanvold i Visjon Norge bruker amerikansk lovgivning for stoppe videoklipp om seg selv. Foto Scanpix.

Pengepredikant Jan Hanvold i Visjon Norge gr drastisk til verks mot sine kritikere. N i helga fikk han fjernet Helene Harepus fra Twitter. 

Hanvold ble srlig kjent etter NRK Brennpunkts reportasje Pengepredikanten i fjor hst. Her kom det tydelig fram hvordan lurendreieren fra Drammen de siste 15 rene har klart samle inn rundt 1 milliard kroner til sitt nettverk av private selskaper.

Jan Hanvold klaget NRKs framstilling av den kyniske virksomheten sin inn til Pressens faglige utvalg (PFU), men ndde ikke fram. Hanvold er nemlig akkurat s skruppells som kritikerne hevder.

LES HER: Frekkhetens ndegave

Men s lenge det ikke er direkte kriminelt samle inn penger til seg selv, s fortsetter Hanvold som fr.

Riktig nok er han tidligere straffedmt for konomisk kriminalitet, men det forhindrer ikke at han n har klart bruke amerikansk lovgivning for f stoppet den anonyme twitterkontoen @smultringer eller Helene Harepus fra Twitter. 

Harepus har spesialisert seg p legge ut klipp fra Visjon Norges sendinger, som viser Hanvold eller medarbeiderne hans i aksjon p tv-skjermen. En av de mest oppsiktsvekkende er denne, med tittel:

- Send 50.000 kroner. Noe kommer til skje:

For dette har Hanvold klaget henne inn for brudd for opphavsretten, og ftt medhold av Twitter - fordi de flger amerikansk lov. Det hrer med til historien at i henhold til norsk lovgivning er Helene Harepus' virksomhet fullstendig lovlig. 

Beslutningen om suspendere Helene Harepus har frt til sterke reaksjoner blant norske Twitter-brukere, som i ren solidaritet har tatt over delingen av Hanvold-materiale.

Du finner noen flere smakebiter her:

 - Gjerrige gr til helvete

Det vakte stor oppmerksomhet da Facebook mtte snu etter protesten mot sensuren av det ikoniske Vietnam-bildet. Det hadde vrt interessant om noen tok seg bryet med utfordre Twitter i sprsmlet norsk eller amerikansk lovgivning.

Inntil videre fr vi sttte Helene Harepus ved dele s mange Hanvold-videoer som mulig ...

Piskeslagene i Teheran m f konsekvenser

Leila Bayat (36) ble tirsdag denne uken belnnet med 80 piskeslag i Teheran for ha drukket alkohol.

Flere norske medier kunne i gr fortelle at en kvinnelig asylsker som ble returnert fra Norge, denne uken fikk 80 piskeslag i Iran. Om det er riktig, m det f konsekvenser. 

Hele poenget med den internasjonale asylordningen er at folk som har behov for det, skal kunne komme i sikkerhet hos andre - i dette tilfellet hos oss.

I hele valgkampen har det vrt et sentralt poeng for de fleste partiene, fra Fremskrittspartiet til Arbeiderpartiet, at vi skal ha en restriktiv asylpolitikk. Valgresultatet viser at velgerne har vrt enig i dette.

Og det er forstelig: flyktningestrmmen fra et par r tilbake skremte mange, og ikke minst "sykkelhullet" gjennom grensen ved Storskog viste at det var behov for kontroll.

Men n er det ting som tyder p at det har gtt for langt.

Historien til Leila Bayat (36) er rett og slett ikke mulig akseptere. Iflge flere kilder ble hun dmt til 80 piskeslag for ha drukket alkohol p en privatfest, fr hun kom seg ut av landet og hit til Norge.

Men dette trodde ikke Utlendingsnemnda (UNE) noe p. Dette til tross for at flere kilder bde i Iran og Norge kunne bekrefte at historien hennes var sann. Hun ble sendt tilbake, og iflge Iran Human Rights ble dommen fullbyrdet i Teheran tirsdag denne uken. 

Se skadene hun pdro seg etter piskingen her.

Ogs innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) har reagert p saken, og sier til Nettavisen at det er helt ndvendig  komme til bunns i hva som har skjedd. 

Det er bra.

Listhaug var mer enn villig til ta ansvar for en streng asylpolitikk i den nylig avsluttede valgkampen. Da m vi ogs kreve at hun tar ansvaret nr noe gr galt. 

Men saken gir ogs grunn til underske nrmere om hele praksisen i UDI og UNE n er blitt for streng - at det politiske presset p saksbehandlerne er blitt for hardt.

LES OGS: Hyt spill av Listhaug

For det er mange som er enig i at vi skal ha en streng, men rettferdig innvandringspolitikk til kongeriket.

Mange, deriblant jeg, har ogs argumentert med at skal respekten for asylordningen opprettholdes, m den ikke kunne misbrukes av folk som ikke har reelt beskyttelsesbehov.  Men poenget er alts at asylordningen skal opprettholdes. At folk med behov for beskyttelse faktisk skal f det.

Ellers har vi ingen asylordning ha respekt for.

N kan det innvendes at akkurat denne saken verken er fatal eller blant de mest alvorlige. 80 piskeslag er tross alt ikke ddelig.

Det er riktig. Men saken viser likevel at i saker som dette gr det ikke an fire p rettssikkerheten og menneskerettighetene. 

Asylpolitikk er blodig alvor. I den daglige kjeklingen om streng eller ikke streng asylpolitikk er det lett glemme at mange av de som kommer hit faktisk er i livsfare. 

Med andre ord: Om vi ikke passer p, risikerer vi sende folk rett i dden.

Det kan vi som nasjon rett og slett ikke leve med, verken rettslig eller moralsk.

Makten snakker p Youngstorget

Mediestrateg Hans Kristian Amundsen er samme mann som i valgkampen leide inn advokat for stoppe en NRK-reportasje om Jonas Gahr Stres eiendomshandel.

Arbeiderpartiet har gtt i seg selv etter valgnederlaget, og Jonas Gahr Stre har bedt medlemmene om hjelp til selvransakelsen. Men jammen er det ndvendig at pressen hjelper til ogs.

VG har i dag en en nesten sjokkerende, men ogs komisk historie:

Da nettstedet Faktisk.no ville faktasjekke Jonas Gahr Stres pstand om at antall helseforsikringer hadde skutt i vret under den borgerlige regjeringen, ble Stres hyre hnd og spinndoktor Hans Kristian Amundsen lei. 

Det var ikke frste gang faktasjekkerne ville sjekke pstander fra partilederen, og n kalte han dem rett og slett inn p teppet i Arbeiderpartiets mest "hellige" mterom p Youngstorget i Oslo, mterom Gerhardsen.

Under portretter av Arbeiderpartiets 18 tidligere partiledere skal Amundsen ha startet mtet med en historisk leksjon om betydningen til flere av de mektige partikjempene, fr han gikk videre til sprsmlet om faktasjekkingen av Stre virkelig var i trd med faktasjekkernes formlsparagraf.

Til stede p mtet 10. august var ogs en faktasjekker fra NRK og tre av Arbeiderpartiets kommunikasjonsrdgivere, blant annet Stres rdgiver Camilla Ryste. 

De tre Ap-rdgiverne satt p den ene langsiden, og de to faktasjekkerne p den andre, mens Amundsen selv satt som "mteleder" p bordenden.

- Jeg trodde vi ble invitert p en uformell kaffe, men opplevde at det heller var som bli kalt inn p teppet, hvor vi p en brysk mte ble bedt om forklare oss. Vi har blitt skjelt ut etter noter p telefon av rdgivere og politikere flere ganger, men denne seansen skiller seg ut, sier Fakta.no-redaktr Kristoffer Egeberg til VG.

Jeg har tidligere skrevet om Arbeiderpartiets "styringsarroganse" i bloggen Legg vekk arrogansen og besvergelsene. Her skrev jeg:

"Fremdeles sitter det i veggene at Arbeiderpartiet har sittet i regjering i nesten 20 av de siste 30 ra. Fremdeles ser partiet p seg selv som "rnen blant partiene" (historiker Jens Arup Seip). Fremdeles kjenner ledelsen Gerhardsen, Lie, Bratteli og Brundtland i ryggen. Og fremdeles fler de seg moralsk overlegne s mange andre."

LES MER HER: Legg vekk arrogansen og besvergelsene

1. mai 1965 i OsloYoungstorgetEinar Gerhardseni taler
Den gang da: Einar Gerhardsen taler p Youngstorget 1. mai 1965. Foto: ukjent, Arbeiderbevegelsens arkiv

Da jeg skrev dette, visste jeg ikke at flelsen av ha Gerhardsen, Lie, Bratteli og Brundtland i ryggen ble tatt helt bokstavelig av partiets kadere. N vet vi at de til og med bruker det aktivt.

Hans Kristian Amundsen er samme mann som i slutten av valgkampen leide inn advokat for stoppe en reportasje i NRK om Stres eiendomsprosjekt i Oslo. Han ble ogs ble opplevd truende av jusprofessor Hans Petter Graver ved Universitetet i Oslo.

Denne telefonsamtalen med Graver har Amundsen i ettertid beklaget. 

Det er bra. Og etter avslringen om "Gerhardsen-mtet" i VG i dag, tror jeg kanskje det burde komme en beklagelse til. 

For Hans Kristian Amundsen er ingen hvemsomhelst i norsk offentlighet: Med erfaring fra bde tidligere Arbeiderbladet og Dagbladet var han sjefredaktr i Nordlys i hele ni r, fr han hoppet over til politikken og ble statssekretr ved statsminister Jens Stoltenbergs kontor inntil avgangen i 2013.

Amundsen kjenner spillereglene mellom presse og politikere bedre enn de fleste. Om det er flere slike "episoder" fra valgkampen, br Arbeiderpartiets ganskingskomite vurdere legge dem fram selv - uten flere avslringer i pressen. Ellers kan selvransakelsen virke noe hul.

Uansett br Amundsen snart innse at det er nye tider n.

Hva mener du? Er dette forsk p maktmisbruk, eller br redaktrene tle spass?
 

NRK - den store gjkungen

NRK og kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen blir en stadig mektigere del av den norske medievirkeligheten. Foto NRK

Viktig melding til politikerne: NRKs konkurransevilkr er n s gode at vr felles rikskringkaster kan bli en gjkunge i norsk medievirkelighet.

Det var nettstedet Medier24 som i gr kunne fortelle at NRK stvsuger markedet for mediefolk og lokker dem til seg med millionlnn - i sterk konkurranse med mediebedrifter som har vrt gjennom dramatiske kutt. 

VGs sjefredaktr Gard Steiro sier det med galgenhumor slik:

- Om alt annet gr drlig, s kan vi i hvert fall tjene penger p drive rekrutteringsbyr for NRK.

Ogs sjefredaktr John Arne Markussen i Dagbladet og nyhetsredaktr Karianne Solbrkke i TV 2 er bekymret over at stadig flere nkkelpersoner blir lokket over til godt betalte jobber hos konkurrenten.  

- Jeg er overrasket over lnnsnivet jeg n ser p Marienlyst, sier Solbrkke.

Nyhetsredaktr Karianne Solbrkke. Foto TV 2

Tradisjonelt er det de kommersielle mediehusene som har vrt lnnsledende i Norge, mens NRK har vrt den "trygge", offentlige arbeidsgiveren. Men situasjonen i mediebransjen er p mange mter paradoksal:

De private mediehusene sliter big time p grunn av fallende annonseinntekter, og har vrt gjennom store kutt. rsaken er delvis at internasjonale konkurrenter som Facebook og Google tar stadig strre markedsandeler, samtidig som de betaler omtrent null i skatt. 

I denne situasjonen er alts NRKs inntekter jevnt kende, slik at NRK-sjef Thor Gjermund Eriksen i ro og fred kan bygge opp en organisasjon som tar over mer og mer av norsk medieoffentlighet. 

Vi ser dette tydelig om vi gr for eksempel fem r tilbake:

I 2011 hadde NRK lisensinntekter p 4,7 milliarder kroner. I 2016 var de kommet opp i 5,5 milliarder - en kning p 17 prosent.

Til sammenlikning hadde VG, den strste tabloidavisen i Norge, samme r inntekter p 1,9 milliarder. I 2016 var inntektene sunket til 1,7 milliarder - en nedgang p 11 prosent.

Enda verre er situasjonen om vi ser utenfor Oslo, for eksempel til Bergens Tidende, som i 2011 omsatte for 950 millioner kroner. I 2016 var inntektene nesten halvert til 520 millioner - en nedgang p hele 45 prosent. 

NRKs lisensinntekter sammenliknet med inntektene til eksempelvis VG og BT. Kilde: rsrapportene

En annen tydelig indikator er antall journalister:

I 2012 hadde Norsk Journalistlag 9.400 medlemmer. Av disse arbeidet 1.750 i NRK. I dag, fem r senere, er det totale tallet p NJ-medlemmer dramatisk redusert til 8.200. Mens antall NRK-journalister er noenlunde stabilt p 1700.

NRKs andel er i dag oppe p hele 21 prosent. Det betyr at hver femte journalist i Norge har NRK-sjef Thor Gjermund Eriksen som verste sjef.

N er det i seg selv ikke negativt at vi har mange NRK-journalister i kongeriket. Det er heller ikke slik at det bare er lnna som lokker. NRK har vrt gjennom en omfattende effektivisering de siste rene, i form av produktivitetskning og profesjonalisering, noe som gir attraktive redaksjonsmiljer. 

Det er heller ikke slik at et stort og livskraftig NRK automatisk gir svakere konkurrenter.

Men n er det tegn som tyder p at konkurransevridningen kan bli uheldig. Det betyr ikke ndvendigvis at NRKs inntekter br strupes. Men at det haster g videre med rapporten som Mediemangfoldsutvalget la fram i vr.

 

NRK trenger folkelig motstand

Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen fr ndvendig motstand fra leder Per Edgar Kokkvold og resten av Kringkastingsrdet.

Det er mange som har argumentert for at Kringkastingsrdet br nedlegges. Grsdagens batalje i rdet viser at det vil vre et feiltrinn. 

Jobben til Kringkastingsrdet er uttale seg om hovedlinjene for programvirksomheten i NRK p vegne av allmenheten. Det har det gjort med vekslende hell, og srlig for et par r siden var det mange som ville legge ned denne "anakronismen" fra en svunnen tid.

De prinsipielle argumentene var greie nok:

Rdet er ikke flinke nok til holde seg til hovedlinjene, men gr av og til langt inn i detaljerte meninger og "flelser" om enkeltprogrammer. Og etter at NRK ble stiftelse, br det i likhet med f. eks TV 2 vre selskapets styre som har ansvar for at programvirksomheten drives i overensstemmelse med konsesjonsvilkrene, sies det.

Det hjalp heller ikke s mye at Kringkastingsrdet samme ret var i hardt vr p to konkrete saker:

Den ene var da Fredrik Skavlan mtte mte i Kringkastingsrdet for forsvare et kritisk intervju med Sverigedemokratenes partileder Jimmie keson. Nettopp et eksempel p hpls "synsing". 

Den andre saken var da rdsmedlem Frank Rossavik, egentlig ganske harmlst, foreslo at NRK burde dyrke fram et milj for satire fra hyresiden, som svar p kritikk mot Salongen.

Forslaget ble vedtatt, og utlste en flom gode vitser om det statsoppnevnte "rdet" utpekt av hyreregjeringen som n skulle plegge NRK lage "hyrehumor."

Regjeringen bestemte seg for opprettholde Kringkastingsrdet, og grsdagens behandling av Faten-saken er et eksempel p rdets eksistensberettigelse. 

Frst de prinisipielle argumentene:

NRK er annerledes enn andre medier i Norge. NRK er det eneste mediet der vi alle m betale, uten adgang til forbehold.

NRK er en av vre siste fellesteiger. Det er det norske folk som eier NRK. Bde de som daglig skjeller ut NRK og vi som er glade i NRK har lov ha s mange meninger om NRK vi bare vil. 

Og at det norske folk trenger en kanal inn til NRK-ledelsen, viser behandlingen av Faten saken i gr. 

LES OGS: NRK forsterket hatet og polariseringen

Fr mtet var s og si samtlige av de 6000 klagene blitt avvist som grunnlse, som deler av en kampanje, eller brungrums produsert av mrke krefter. Frst i gr kom det fram at bare 19 av klagene ble betegnet som hatefulle.

Resten var mer eller mindre godt formulerte synspunkter omkring NRKs rolle i valgprogrammer og hvordan man skal tolke begrepet programleder.

Du kan se opptak av mtet her.

Uten Kringkastingsrdet tror jeg "stormen" mot NRK lett kunne blitt avfeid og "arkivert" av NRK-ledelsen. Vi journalister og redaksjonsledere har lett for bli arrogante og bedrevitere.

NRK er ikke noe unntak her. Og i rdet ble tydelig hvordan NRK selv m bre hovedansvaret for eventuelle misforstelser der ute i det uvitende "folkedypet".

I rdet har det folkelige engasjementet talefre representanter, som bde kan gi kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen ndvendig motstand og "oversette" kritikken slik at den blir forsttt.

Det kan NRK-ledelsen vre glade for at de fortsetter med.

 

PS:

Etter "hyrehumordebatten" i 2015 gikk Kringkastingsrdet i seg selv, og Frank Rossavik foreslo at rdet skulle slutte gjre vedtak - bde fordi gode rd ikke trenger vedtak, og fordi formelle vedtak ga feilaktig uttrykk for at rdet har reell makt.  

Det ville jo vrt en god ironi om rdet gjorde vedtak om ikke  gjre vedtak, s det gjorde Kringkastingsrdet ikke.

Men det har ikke gjort et eneste vedtak siden.

NRK forsterket hatet og polariseringen

Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen tok delvis selvkritikk p dagens mte. Foto: Scanpix

I ettertid er det lett se at NRKs hndtering av Faten-saken dessverre har bidratt til ke polariseringen og hatet mot minoriteter i Norge.

I dag fikk Kringkastingsrdet til behandling de over 6000 klagene p programmet "Faten tar valget".

For presisere frst:

Jeg likte programmet. Les mer her: Faten i sttet

Jeg har ogs kritisert valget av programleder: Les mer her: NRK fortjener likevel hijab-kritikk

N i ettertid, nr programserien er sendt, gr det godt an si at mange av klagene skyter over ml. Men - og det er viktig presisere - det er ikke klagernes feil. 

Det ansvaret m NRK ta alene.

Nestleder i Kringkastingsrdet, forsker Kjersti Thorbjrnsrud ved Institutt for samfunnsforskning i Oslo, hadde i starten av mtet i dag en nrmest drepende gjennomgang av NRKs egen rolle i saken - og hvordan saken etterhvert ble hausset opp til uante dimensjoner:

Det var NRK selv som 4. august la sine Facebook-sider at "P3s nye programleder, Fathen Mahdi Al-Hussaini skal dekke valgkampen!"

I et intervju med Aftenposten 11. august, sier Faten selv:  "Jeg blir den frste programlederen med Hijab"

Ti dager seinere fortalte Aftenposten at det var kommet inn hele 3000 klager til Kringkastingsrdet. Avisen hadde ogs intervju med kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen. Her sier han:

- Jeg ser at det er sterke og mrke krefter som nsker at muslimsk ungdom ikke skal vre synlig", sa han, og la til at mange av klagene var "hatefulle" og at mange nsker  "retusjere bort jenter med hijab fra norsk offentlighet."

I ettertid har NRK-sjefen presisert at han den gangen uttalte seg om klager som var kommet direkte inn til NRK, og ikke om klagene til Kringkastingsrdet. Disse klagene hadde han enn ikke sett.

Det er det ingen grunn til tvile p. 

Men NRK selv tok ingen slike forbehold da Eriksen ble intervjuet i Dagsnytt 18 den 21. august. Programlederen pner med flgende: 

"Aldri fr har Kringkastingsrdet mottatt s mange klager som i saken om Faten Al-Hussaini. Da vi sjekket i stad var det kommet inn 3700 klager. Kringkastingssjef Tor Gjermund Eriksen, er det sant at dere er i ferd med beg landssvik ved ansette en kvinnelig programleder med hijab? "Hvorfor gjr dere slikt mot det norske folk?" Slik lyder en av klagene."

Og Eriksen svarer: - Ja, og dette var jo et eksempel p en som var litt mildere det du refererte til der.

I Dagsrevyen samme kveld: 

"Det er sjalet p hodet til programlederen som har satt sinnet i kok. Venninne: En storm av hat. Fr programmet er sendt er det kommet inn over 3600 klager til NRK"

Her er to ting bite seg merke i:

For det frste gir NRK klart inntrykk av at Faten skal vre programleder i et valgprogram, der hun skal dekke valgkampen ikledd hijab. 

For det andre gir NRK klart inntrykk av at det var en " brun brottsj av hat som n skvalpet inn over drene p Marienlyst", for sitere rdsmedlem Vebjrn Selbekk.

I dag har vi fasiten: 

Av de 6000 klagene som er kommet inn er det nitten - 19 - som blir karakterisert som hatefulle. 

Det er studenter ved NTNU som har kategorisert klagene, og det kan godt hende at vurderingen er for mild. Blant annet har de ikke karakterisert klager som "hatefulle" selv om de inneholder banning, med begrunnelsen at banning er s vanlig at selv Faten banner i programmet.

La oss likevel gange med 10, og si at det var 190 hatefulle klager, eller kanskje til og med 280. Likefullt er konklusjonen at kun et ftall av klagene inneholdt hets eller ekstreme holdninger. De aller fleste klagene var fullt legitime.  

Iflge gjennomgangen var de fleste klagerne opptatt av det de oppfattet som ulik behandling av kors og hijab. Deretter at hijab er symbol p kvinneundertrykkelse og islamisme. Mens mange ogs var opptatt av NRKs dekning og kringkastingssjefens rolle.

Nestleder i Kringkastingsrdet Kjersti Thorbjrnsrud

Akkurat det siste var mange i Kringkastingsrdet opptatt av ogs. Srlig var nestleder Kjersti Thorbjrnsrud ndels:

- Det er ikke bare saklig feil feil fremstille klagene i bs. Det er ogs gal strategi - og skaper kt polarisering og fremmedfrykt, sa hun.

Jeg er enig med henne:

Det gr godt an forst Thor Gjermund Eriksens nske om "ta av" noe av presset mot Faten ved g ut tidlig og kommentere klagene. Det er edelt sttte sine medarbeidere. Jeg forstr ham nr han sier at han ikke hadde noe "moralsk valg", og jeg er ikke i tvil om at han gjorde det i beste mening.

Men i dag ser vi at han faktisk gjorde vondt verre - ogs for Faten, som han forskte hjelpe.

Og da handler det ikke om at han gikk ut og kommenterte, men hvordan han gjorde det.

For en ting er bre at det kommer 10-20 eller 50 hatmeldinger til NRK. Noe helt annet er framstille det som om en ung, kvinnelig programleder har ftt en hel "storm av hat" mot seg fra flere tusen rasende nordmenn som nsker fjerne jenter med hijab fra offentligheten. 

Som Thorbjrnsrud sier:

For det frste er det ikke sant. For det andre er det i betydelig grad med p ke temperaturen og polariseringen i debatten.

Thor Gjermund Eriksen selv kommenterte ikke akkurat dette i dag, men kom med delvis selvkritikk ved innrmme at NRK nok ikke var godt nok forberedt p det som ville komme.

Men fremdeles ser det ut som om NRK ikke skjnner deler av kritikken. 

Sentralt her str begrepet "programleder". 

Rdets leder, Per Edgar Kokkvold, sa at han selv hadde reagert sterkt da Faten gikk ut og sa at "n blir det brk, for jeg er den frste programlederen som bruker hijab."  

- Srlig i en programserie om valget er det jo viktig vre nytral. Selv i programmer med Live Nelvik, eller Fredrik Solvangs "Detektor" er jo dette viktig. Eller bare tenk p debattprogrammene - det ville jo vre utenkelig om noen der skulle bre hijab, sa Kokkvold.

Noe som fikk rdsmedlem Marvin Wiseth til flge opp med at det jo ogs ville vre utenkelig om Ole Torp skulle sitte i programmet sitt med en SV-button.

Og i ettertid er det lett se at det er dette de fleste klagerne har trodd - at det var en slik programleder Faten skulle vre. Og Kokkvold, som er tidligere generalsekretr i Norsk Presseforbund, la til at nr han trodde det, s var det kanskje ikke s rart at andre trodde det.

Akkurat her virker det som om NRK enten ikke skjnner, eller ikke vil skjnne, kritikken.

For i en redegjrelse fra kanalsjef Hkon Moslett fikk rdsmedlemmene vite at P3 nrmest har valgt lage seg sin egen definisjon av begrepet programleder. Noe som alts er selve grunnlaget for misforstelsen. 

For i ettertid er det lett se at Faten slett ikke var noen programleder i vanlig forstand. Tvert om var hun hovedperson i en reality/dokumentar.

Dette gjorde at en rekke av rdsmedlemmene var opptatt av at NRK snarest m gjennomg begrepsbruken sin. Flere var ogs opptatt av det de mente var "retoriske knep" fra kringkastingssjefens side. 

For eksempel sprsmlet fra kringkastingssjefen om rdet mente at  "slike programmer skal kunne sendes".

Her var flere av rdsmedlemmene krystallklare, og ga beskjed om det er "ingen i rdet som mener at folk med hijab ikke skal slippe til. Sprsmlet er om de skal presenteres som programledere". 

Eller som rdsmedlem Torgeir Nrland, forsker ved Universitetet i Bergen, formulerte det. 

- Her har NRK laget en provokasjon av noe som skulle skape forstelse. 

Jeg har sjelden sett et Kringkastingsrd som har vrt s samlet i sin kritikk av NRK.

Og etter min mening er Faten-saken et illlustrerende eksempel p hvordan velmenende hndtering kan f uante konsekvenser - og tvert i mot vre med skape hat og mistillit framfor dempe det. 

Jeg skulle nske at NRK-ledelsen bruker de nrmeste dagene p analysere kritikken grundigere, i stedet for polemisere mot den. 

Legg vekk arrogansen og besvergelsene

Arbeiderpartiet og det rdgrnne alternativet har enda en gang lidd nederlag i et norsk stortingsvalg. Det tror jeg er bra. Partiet kan ha godt av vre utenfor maktens korridorer i noen r til.

I dag er selvransakelsens time kommet for ledelsen i Arbeiderpartiet. Allerede kl 13.00 mtes Sentralstyret, med Jonas Gahr Stre, Hadia Tajik, Trond Giske og partisekretr Kjersti Stenseng i spissen. 

Her skal det slikkes sr. Her skal forklares. Og her skal bortforklares.

Nederlaget er ikke smtteri. Det er det drligste valgresultatet for partiet i opposisjon p 90 r. Unntaket er det elendige valget i 2001, men da satt partiet i regjering. Likevel tror jeg ikke selvkritikken vil stikke dypt. 

Til det er arrogansen i Arbeiderpartiet for stor.  

Fremdeles sitter det i veggene at Arbeiderpartiet har sittet i regjering i nesten 20 av de siste 30 ra. Fremdeles ser partiet p seg selv som "rnen blant partiene" (historiker Jens Arup Seip). 

Fremdeles kjenner ledelsen Gerhardsen, Lie, Bratteli og Brundtland i ryggen. Og fremdeles fler de seg moralsk overlegne s mange andre.

Derfor tviler jeg p om de er s veldig villige til lytte til rd. Her kommer det likevel:

Slutt med besvergelsene. Kom med saklige argumenter i stedet.

Konkret: Neste gang dere diskuterer innvandringspolitikk med Fremskrittspartiet, legg vekk den moralske bestyrtelsen og diskuter heller sak. Ikke kall Sylvi Listhaug for rasist eller nasjonalist eller det som verre er. Si dette klart og tydelig til "stttespillerne" deres i LO og kulturlivet. 

LES OGS: NRK, Ap og Frp var verstingene

Nr Listhaug foreslr lukkede asylmottak, forklar heller rolig hvorfor det kan vre dumt sette folk i fengsel som ikke har gjort noe galt.

rsaken er at det er folk der ute som lytter til diskusjonene deres. De har kanskje tenkt at Listhaug ikke er s dum. Nr dere kaller henne for rasist, kaller dere ogs potensielle velgere for rasister.  Da kan de bli fornrmet. Og de kan finne p stemme p Listhaug, fordi dere tydeligvis ikke tar bekymringen deres alvorlig. 

Nr Sylvi Listhaug drar til Rinkeby, ikke begynn rope og skrike igjen. Foto: Frp

P samme mte:

Nr Listhaug vil at lrerne skal angi elever som har vrt p ferie, forklar heller rolig at lrere er avhengig av tillit for kunne gjre jobben sin - og at de delegger denne tilliten ved opptre som politi eller angivere.

LES OGS: Nei til angiveri

Nr hun vil utfordre menneskerettighetene, forklar heller at disse rettighetene er grunnlaget for vrt demokrati. Forklar ogs hvorfor det er forskjell nr Fremskrittspartiet vil utfordre menneskerettighetene og nr Arbeiderpartiet vil det (dere har det i partiprogrammet, dere ogs). 

Og nr hun drar til Rinkeby, ikke begynn rope og skrike igjen. Fortell heller hvorfor hun i stedet burde vre hjemme og gjre jobben sin som integreringsminister. 

Kom deretter med gode forslag, hva dere vil gjre for lette integreringen. Jo flere konstruktive forslag, jo bedre. Da ser det nemlig ut som om dere er opptatt av det samme som mange av deres tapte velgere er.

Jeg har en teori:

Dere vet at dere har lagt innvandringspolitikken helt opp til Fremskrittspartiets for tekkes velgere p den ene flyen. Dermed m dere bruke retorikken og ordbruken til ta skarp avstand fra Fremskrittspartiet for tekkes den andre flyen.

Eller som Martin Kolberg sier, det m jo vre mye bedre bli kastet ut av snille mennesker enn av slemme mennesker.

Denne strategien er ikke rlig. Og jeg tror mange velgere gjennomskuer den.

S har jeg et rd til:

Jeg vet at dette med skifte ledelse er en mysommelig prosess. Jeg vet at dere m holde sammen i dag og i ukene som kommer, men tanken m begynne modnes. Jeg skrev om den gryende lederstriden allerede for en mned siden.

FIKK DU MED DEG DENNE? Mot beinhard maktkamp etter valget

Jonas Gahr Stre er sikkert en hyggelig mann, og uten tvil en svrt dyktig politiker. Han kan gjre masse bra i partiet. Men br virkelig en multimillionr i Holmenkollsen med uklare pengeplasseringer vre leder for et arbeiderparti?

Dere vet det egentlig godt - dette med liv og lre. Og nr mediene og velgerne begynner interessere seg for det, forsk vre litt ydmyk. Forsk sprre - nr vi frst har valgt en millionr til leder, har vi virkelig gjort alt vi kunne for vre s pen som mulig omkring dette?

Skriv i alle fall ikke truende og arrogante brev til NRK. Og for all del - ikke mt professorer med advokater.

Noen har allerede begynt skylde p rdgiverkorpset rundt partiledelsen. De har ikke nok erfaring, sies det. De har ikke den riktige bakgrunnen. Det synes jeg er feigt. Det er dere som har ansatt dem. 

S vil du kanskje si at det er passe arrogant sitte her og beskylde Norges strste parti for arroganse. Det har du selvsagt helt rett i. 

Men det er godt ment. Godt valg i 2021.

Listhaug og Amundsen kan bli ofret

Bde Sylvi Listhaug og Per-Willy Amundsen kan bli ofret for sikre det borgerlige samarbeidet de neste fire rene.

Allerede i dag tidlig setter de fire borgerlige partiene seg ned for finne ut av hvordan de skal komme seg videre etter grsdagens valgseier over de rdgrnne.  

Partilederdebatten i natt ga ingen klare svar, men det er uten videre klart at veien for Erna & Co kan bli bde kronglete og humpete.

Bde Venstre og KrF er kommet svekket ut av valget. Begge klarte seg s vidt over sperregrensen, og srlig KrF-leder Knut Arild Hareide ligger tilbake p slagmarken med betydelig blodtap. 

Paradoksalt nok kan det derfor vre viktig for Erna Solberg og Siv Jensen blidgjre de to stttekameratene. Ikke bare for takke for godt samarbeid i fire r, men ogs fordi de er avhengig av ha dem med videre.

Det er ingen hemmelighet st Sylvi Listhaug har vrt den store rde kluten for bde Venstre og KrF, srlig for Knut Arild Hareide. Beskyldningen om "imam-sleiking" er bare ett eksempel p det iskalde forholdet mellom de to.

LES OGS: Hyt spill av Listhaug

Uansett skal statsrdene f legge fram sine budsjetter i fred. 

Det vil derfor ikke skje noe som helst fr statsbudsjettet blir lagt fram i oktober.

Men deretter kan det komme endringer.

En mulig lsning kan vre effektivisere Justisdepartementet, som i dag rommer bde innvandrings- og integreringsministeren - og justis- og beredskapsministeren. Pluss fem statssekretrer. 

Dette kan med fordel sls sammen til ett, mer effektivt departement, blir det sagt - og dermed er bde Listhaug og Amundsen i spill. Jokeren som det spekuleres i kan komme inn og ta over begge feltene, heter Per Sandberg.

Sandberg har vikariert for Listhaug tidligere, og han kan vre en god justisminister for FrP.

Et vesentlig hinder for denne lsningen er at Sandberg etter sigende trives som plommen i egget som fiskeriminister. 

Et annet hinder er den delen av "grasrota" i partiet som simpelthen elsker Sylvi Listhaug. Den mulige omplasseringen m ikke se ut som et nederlag for henne, derfor kan det vre avgjrende finne en ny posisjon - enten i regjeringen eller i partiet. En posisjon som gir like hy status, men der hun ikke blir like kontroversiell.

LES: Frps to ansikter

I s mte er det muligens ikke helt tilfeldig at Listhaug i gr kveld ga et intervju til Sunnmrsposten. Her fortalte hun at det ikke var sikkert at hun nsket fortsette som statsrd, og at det "ikke var noen nedtur havne p Stortinget, om det blir utfallet".

Kanskje er dette et oppriktig nske fra Listhaug om slippe unna statsrdansvaret av familire grunner. Eller det kan vre en myk forberedelse til et skifte som kan komme i lpet av hsten. 

Eller det kan vre en skjult bnn om at hennes stttespillere skal bnnfalle henne om ikke gi seg.

Gevinsten for Siv og Erna ville vre formidabel. Med kontroversielle Listhaug ute ville det vre godt mulig f KrF inn i folden igjen.

Ikke ndvendigvis som sttteparti, for der har Knut Arild Hareide malt seg inn i et hjrne, men som en velvillig garantist for borgerlig politikk i fire nye r.

FIKK DU MED DEG DENNE? Valgkampen som sporet helt av

 

Valgkampen som sporet helt av

Heldigvis gr dette "electio horribilis" mot slutten. Valget mandag blir saktens spennende nok. Men valgkampen i hst vil trolig g over i historien som valgkampen som sporet helt av.

Grovt oppsummert kan vi si at valgkampen 2017 har dreid seg om meningsmlinger og skittkasting.

I den siste velsen har Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet vrt verstingene. 

Mer om det seinere. Frst: 

Det var Dronning Elisabeth som for 25 r siden frisket opp igjen det latinske uttrykket annus horribilis. ret 1992 rommet hennes 40-rsjubileum som regent, men var samtidig ret der prins Charles tok ut separasjon fra Lady Diana, prins Andrew skilte seg fra Sara Fergusson, prinsesse Anne skilte seg fra Mark Philips - og Windsor Castle brant ned.

Sammenlikningen halter naturligvis. Men ogs valgkampen 2017 brant fort ned.

Bare noen f ganger ble det tillp til diskusjon om saker. Aller mest har det vrt snakk om mlinger.

P ett vis er det naturlig. Det ligger an til ddt lp, at da blir det selvsagt spennende forske se hvordan det gr. Men i r har det gtt over alle stvleskaft.

Srlig fordi de frreste mediene er opptatt av gjennomsnittet av mlinger, som jo vil gi det sikreste resultatet. I stedet kjrer de fram mlingene de selv har betalt for.

En av verstingene her er faktisk NRK, som sist onsdag brukte fire og et halvt minutt - helt p topp i sin prestisjesending kl 7:30 - p sin egen meningsmling. Hvor de fortalte om Fremskrittspartiets "vitamininnspryting" og tegnet og fortalte og kommenterte.

Det hadde jo vrt helt greit, hvis det ikke var for at absolutt alle endringene i denne mlingen l innenfor feilmarginene.

I klartekst betyr det at endringene er s sm at de kan vre bare tilfeldigheter og ikke betyr noe som helst.

LES MER HER: Fem grunner til at du br vre skeptisk til meningsmlingene

Likevel:

Det er skittkastingen og polariseringen i innvandringsdebatten som har vrt verst. 

Mye av dette handler om Sylvi Listhaug. 

Hun visste selv provosere ved dra p valgkampstunt til Rinkeby. Og hun innfrte en helt ny statsrdsjargong ved hevde at KrF-leder Knut Arild Hareide "sleiket imamer oppetter ryggen".

Vi er ikke vant til at statsrder snakker slik i Norge. 

FIKK DU MED DEG DENNE? Hyt spill fra Listhaug 

Men srlig gikk hun over streken da hun hevdet at AUF-leder Mani Hussaini skal ha sagt at "Frp jubler nr barn drukner i Middelhavet".

Utsagnet er ikke dokumentert. Hussaini selv nekter for ha sagt det, og fr sttte fra flere av de som var til stede - mens tre debattdeltakere mener de hrte det. 

For si det slik: Vi er ikke vant til statsrder som viderebringer udokumenterte rykter heller, srlig ikke slike som medfrer drapstrusler mot den det gjelder.

Men jammen har de gjort s godt de kunne p den andre siden ogs. Og har handler det i hovedsak om Arbeiderpartiet.  

For eksempel Arbeiderpartiets bystyremedlem i Arendal, Gjermund O. Bjrndahl, som kalte Listhaug for "jvla rasistkjerring", og at hun er "rasismens fyrtrn" og "Norges Goebbels".

Eller Are Tomasgrd i LOs toppledelse, som til og med syntes han mtte trekke inn Hyre som nazi-sympatisrer:

"En stemme til Hyre er ogs en stemme til at Listhaug fortsetter p det Vigrid applauderer. Nazister marsjerer i norske gater. Vigrid heier p integreringsminister i Erna Solberg sin regjering. (...) Er det virkelig slik at Hyres velgere n sttter den samme politikken og de samme politikerne som Vigrids leder?

S kommer AUF-videoen i Trndelag:

Over et bilde av en grtende jente p fire-fem r legges sitatet: Deira eige liv betyr ikkje noko for dei. Dei drep seg sjlve og andre.

Selv om AUF utmerket godt visste at Listhaug-utsagnet ikke handlet om barn eller flyktninger. Rett fr hadde hun snakket om terrorangrepene i Barcelona og Finland, og at mesteparten av terroren i Europa har bnd til IS. 

Og hva skal Arbeiderpartiet med fiender, nr de har slike venner:

For eksempel reklamemannen Ingebrigt Steen Jensen, som tidligere i sommer sammenliknet regjeringens politikk med jdeutryddelsen i Warsawa-ghettoen under andre verdenskrig.

Og norsk bokbransjes "grand old man" William Nygaard, som rett og slett mente at Sylvi Listhaug er "den rikspolitikeren som ligger tettest p en autoritr og rasistisk fascisme i norsk politikk i dag."

Intet mindre.

Jeg har tidligere tatt til orde for den "ekstreme middelvei" som metode i innvandringsdebatten. Jeg kan ikke pst at den har vrt srlig seierrik i valgkampen 2017.

LES OGS: Fram for den ekstreme middelvei

Det kan hende jeg har glemt noen eksempler, og fremdeles kan det komme nye utspill som parkerer middelveien. 

I helga for eksempel, fant Fremskrittspartiets stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde det for godt legge ut dette bildet p Facebook:

 

Bildet skulle selvsagt vise den psttte "islamiseringen" av Arbeiderpartiet. Men viser alts elever ved voksenopplringa i Oslo som beskte alle valgbodene p Karl Johan for f en innfring i norsk demokrati. 

Tybring-Gjedde har n slettet bildet fra sin Facebook-vegg. P Twitter fikk han dette svaret fra kontoen "Historiske bilder":

Jammen er det godt det snart er over.

Godt valg!

 

Rettelse: Ingebrigt Steen Jensens sammenlikning med Warsawa-utryddelsene kom i november i fjor. N i valgkampen har han bare advart om et "skjebnevalg".

Jihadister som grter, tyder drmmer og elsker poesi

Visste du at fremmedkrigere og jihadister elsker poesi, er opptatt av drmmetyding og grter masse - sammen?

Det gjorde ikke jeg heller.

Men heldigvis har vi forskere som kan fylle kunnskapshullene. En av dem er Thomas Hegghammer ved Forsvarets forskningsinstitutt, som tidligere har skrevet Jihad i Saudi Arabia. N har han boret dypere i den indre kulturen i de ulike islamist-gruppene, sammen med en rekke internasjonale forskere.

Men disse uhyrene som halshugger gisler for pent kamera kan da umulig ha noen "indre kultur", sier du kanskje. For vi ramler bestandig i den samme fella: Jo mer truende fienden blir, jo mer demoniserer vi dem.

Og jo mindre forstr vi hva som egentlig driver dem, og hva som gjr at de klarer  rekruttere stadig nye grupper av unge menn og kvinner.

En bataljon krigere fra al-Nusrah-fronten, borgerkrigen i Syria.

I et forord skriver redaktr Hegghammer at det mest overraskende er hvor omfattende islamist-kulturen er.

Srlig str poesi sentralt, bde i interne sammenhenger og p ulike nettsteder. Ved siden av brutale videoer av henrettelser og halshugginger, mest til utenlandsk bruk, ligger store mengder poesi til innvortes bruk.

Poesien er ikke nyskapende. Heller legger den vekt p vre tradisjonell, for dermed gjre inntrykk av at den representerer det ekte eller autentiske islam i denne fordervede verden. 

De fleste militre ledere, inkludert den forhatte al-Qaida-lederen Osama bin Laden, er eller var ivrige poeter selv, og forfatterne mener at poesien hittil er blitt misforsttt av vestlige analytikere. Hittil har de trodd at diktlesingen er blitt brukt til "slappe av" etter en hard krigshverdag.

Tvert om mener forfatterne n at poeten er selve historiefortelleren, han som bygger opp nasjonen og nasjonens helter - og som dermed er helt sentral i islamistenes forstelse av seg selv og deres "misjon". Kanskje ikke ulikt skaldene i vr egen norrne historie, slik vi aner dem fra Snorres kongesagaer.

Overraskende for mange er det nok ogs at grt ikke er et tegn p svakhet.

Selv de mandigste krigere kan og br grte hylydt, srlig under lesning av Koranen. Det er uttrykk for sann gudfryktighet. Og om det ikke kommer trer naturlig, hjelper det tenke p alle menneskehetens feil og synder. Om ikke det heller hjelper, br du grte over dine egen mangel p medflelse.

Det bermte fotoet til Alberto Korda er et av historiens mest bermte portretter.
Ibn al-Khattab, "Lven fra Tsjetsjenia", dyrkes som en av de store islamist-krigerne.

Selvsagt har islamistgruppene ogs sin egen estetikk. Vi kjenner godt de svarte flaggene og de svarte draktene. Samtidig er jihadistene tydelig inspirert av andre og tidligere opprrsbevegelser verden rundt.

Det bermte bildet av den argentinske geriljalederen Che Guevara, for eksempel, har gitt inspirasjon ogs til islamister i Syria og Afghanistan. Islamister har ogs stjlet fra det som er blitt kalt "terrorist chic" fra Belfast og Nord-Irland. 

Ogs i musikk og i en omfattende intern filmindustri blir krigerne framstilt forbausende dobbelt. De har ganske riktig et image som hensynslse macho-menn. Men seg i mellom blir personlig ydmykthet og flsomhet verdsatt som de aller hyeste dyder. 

Drmmetyding er helt sentralt for mange, og blir sett p som en intim affre, som gjerne blir diskutert bare to og to eller i mindre grupper. Drmmene blir ofte tatt helt bokstavelig, og ofte som tydelige, konkrete beskjeder fra Gud. 

Thomas Hegghammer er seniorforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt.

I flge Hegghammer har boka har to forml. Det frste er introdusere leseren til dette estetiske universet til jihadistene. Det andre er oppfordre andre til forske mer.

For jihadistene og fremmedkrigerne er selvsagt ikke demoner. De er mennesker. Og skal vi klare bekjempe dem, m vi forst hva som driver dem.

Jihad Culture. The Art and Social Practices of Militant Islamists. Cambridge University Press. 273 sider. Redaktr Thomas Hegghammer.

Ja, det gr an spke med absolutt alt

De to hovedmormonerbrdrene portretteres ellevilt av Kristoffer Olsen og Frank Kjoss. Alle foto Fredrik Arff.

Gr det an spke med absolutt alt? Er det ingen grenser for hva du kan si om andre menneskers religion eller tro?

Svaret p det frste sprsmlet er ja. P det andre nei. 

I alle fall i musikalen Book of Mormon som hadde premiere p Det Norske Teatret i helga.

For i dette Broadway-stykket av South Park-duoen Trey Parker og Matt Stone er det de virkelig store sprsmlene som blir tyset og tullet med og latterliggjort hinsides alle grenser.  

For sitere stykkets oversetter Are Kalv:

"Er dette greitt? Kan ein seie slikt? Kan ein verkelig gjere dette? Er dette i det heile tatt lov?"

Som nr selveste Jesus, med en liten birolle i stykket, snur seg mot en av mormonermisjonrene i Frank Kjoss' skikkelse og sier harmdirrende:

"Du er ein kuk!"

Jeg er ingen teateranmelder, s jeg skal nye meg med si at dette er det frekkeste, dryeste, mest elleville, infame - og samtidig hjertevarme - fyrverkeriet av en forestilling jeg har sett p lenge. 

For her er det mye gapskratte av: 

Mtet med den afrikanske kulturen i Uganda blir ikke helt som mormonerne hadde tenkt.

Av mormonerne, eller Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige  som tror at Jesus dro til Amerika etter oppstandelsen. Av Joseph Smith, som angivelig fant "det tredje testamente" i form av nedgravde gulltavler p 1800-tallet, og ikke minst av misjonrene i hvite skjorter og slips som hvert r sendes ut to og to fra Salt Lake City i mormonerstaten Utah.

Som denne gangen havner i Ugangda, og etter hvert utvikler sin helt egen lille variant av en religion - der bde kampen mot omskjring, skyteglade krigsherrer, Star Wars, Ringenes herre, aids og puling av frosker er sentrale elementer.  

Men gradvis gr det opp for oss at det er ikke mormonerne vi ler av. For om han kunne g p vannet, er det jo ikke s veldig mye rarere at han tok seg en svipptur til Amerika.

For selvsagt er det religion i sin alminnelighet vi ler av. Og ikke religion heller, skjnner vi etter hvert, men oss selv og menneskets evige dumhet og forfengelighet.

Hvordan reagerer s mormonerne p harselasen?

Jo, ved selv betale for helsides annonser i programmet, der det for eksempel str at "N har du sett forestillingen - n kan du lese boka". 

"Er dette greitt? Kan ein verkelig gjere dette?"

Og ikke minst ved st p gata utenfor teatret idet publikum kommer ut, som de gjorde i Oslo i helga, og smile og le og dele ut Mormons bok under slagordet "Boka er alltid bedre".

Slik blir dette "ateistiske kjrlighetsbrevet til en religion" et spark rett inn i samfunnsdebatten. Om karikaturstrid og Charlie Hebdot  og drepte og lemlestede, om hvordan vi skal kunne leve med hverandre og kritisere hverandre og tyse med hverandre uten bli s forbasket krenket hele tiden.

For en ting er jeg sikker p:

Om det finnes en gud, s lo han hjertelig p Det Norske Teatret i helga.  

Faten i sttet

Faten tar valget er godt tv nr det blir snakk om liv og dd i feltuniform. Skjermdump NRK

F programmer har ftt s mye forhndsomtale som "Faten tar valget". I kveld smeller hun til p NRK1: - Jeg er ikke annerledes fordi jeg gr med et jvla stoff p hodet.

Det vil si, programmet har lagt ute p nrk.no siden i ettermiddag, s mange i mlgruppa har nok allerede sett det.

Men vil du se det p den linere gamlemten m du vente til kl 22.05.

Min forelpige konklusjon: 

Velmenende og tildels tff interessevekker, med tendenser til skolefjernsyn.

De fleste har ftt med seg de over 5000 klagene og kontroversene rundt valget av hijab-kledde Faten Mahdi al-Hussaini  som programleder.

Jeg skrev selv en kritisk kommentar om valget av programleder i forrige uke:

LES HER: NRK fortjener likevel hijab-kritikk

S la det vre sagt med en gang:

Min kritikk gr mot NRK-ledelsen, ikke mot Faten. Hun har bare takket ja til en spennende jobb. Og til de som peker p tidligere ytringer om bde flerkoneri, jdehat og ddsstraff.

Hun er ung. Mange av uttalelsene gr tilbake til en tid da hun var 18-19 r. Hun sier selv at hun ikke str for disse holdningene lenger, og ingen skal mtte st ansvarlig for det de mente eller sa i denne alderen til evig tid.

Er du uenig, br du lese Abid Rajas artikkel om den norske verdien gi hverandre en sjanse til

S jeg gir henne en sjanse til, og stiller med blanke ark: 

Mlet med programmet er iflge NRK f unge seere interessert i valget, og srlig ungdommer med minoritetsbakgrunn. En viktig oppgave blir derfor presentere aktuelle emner i valgkampen. 

Frst ute er milj, og derfor drar ungdomsprogramleder Faten til en byhage ved Bjrvika i Oslo, der idealister viser oss at det gr an lage mat midt i byen. Det er viktig nr miljkrisen kommer.

Minst engasjerende er det kanskje i en byhage i Bjrvika. Skjermdump NRK

Deretter drar vi p "dumpster diving" p stkanten i Oslo, der en gruppe ungdommer p sen kveldstid jakter mat i sppelcontainere utenfor matbutikkene. Hensikten er vise at vi kaster altfor mye mat, men det hele blir ganske kjedelig.

S blir det skolefjernsyn, med besk hos voksenprogramleder Fredrik Solvang p kontoret. Han plasserer partilederne p ei snor fra venstre til hyre i hva-mener-du-om-oljeleting-i-Lofoten-og-Vesterlen-sprsmlet, og Faten m velge.

NRK har lagt ut begge de frste programmene, og i program to er det forsvarspolitikk p dagsorden. Faten drar ut i skogen sammen med en gruppe vernepliktige. Men frst m hun inn i feltuniformen og f p seg camo (svart kamuflasje) i fjeset.

Dermed blir ogs hijaben mindre framtredende, og i diskusjonen om liv og dd og viljen til ofre livet for fedrelandet kommer vi for frste gang vi nrmere personen Faten Mahdi al-Hussaini.

Faten forteller at hun ville gitt sitt liv for Norge. Skjermdump NRK

 

-  Jeg trodde jeg var mer lojal mot Irak, som er mitt andre hjemland. Men 22. juli grt jeg s mye. Fordi jeg fant ut at jeg elsker Norge s hyt. Jeg er her. Jeg har like mye kjrlighet som alle andre til Norge. Jeg er ikke annerledes fordi jeg gr med et jvla stoff p hodet, sier hun.

Tft.

Men deretter er det skolefjernsyn hos Fredrik Solvang igjen, hvor vi lrer om NATO og prinsippet om alle for en og en for alle. Faten vil helst ha et nordisk samarbeid, men fr vite at det er helt urealistisk. S m hun velge parti igjen.

Men: Som valgprogram for unge velgere er dette ikke drlig, til tross for lovlig mange forenklinger og tendenser til skolefjernsyn.

LES OGS: Norske redaktrer burde fremme de liberale stemmene

S tar jeg med at det str NRK-ledelsen til re at de har sttt ved programlederen sin gjennom tumultene. Ledelsen kan selvsagt ikke g tilbake p det konkrete valget av programleder i en slik storm. Det ville vre  falle henne i ryggen. Det skal ikke gode arbeidsgivere gjre. 

Neste gang, derimot, br de velge en ung programleder som er mer representativ for norske minoriteter. og som ikke gir "offisiell" legitimitet til et religist/politisk plagg.

Men hvem vet, det er flere programmer, kanskje fr vi vite litt mer om hvorfor hun brer hijab ogs.  

 

Hyt spill fra Listhaug

Med sin Sverige-tur i dag bidrar Sylvi Listhaug igjen til spenne innvandringsdebatten i Norge til det ytterste. Det er hyt spill fra en statsrd som tydeligvis spiller solo i siste del av valgkampen - men som uansett kan sitte igjen som vinner.

Invandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug er elsket og hatet. Ikke bare i det norske folk. Og ikke bare internt i regjeringsapparatet. 

Men ogs internt i Fremskrittspartiet.

Jeg skrev for to uker siden en kommentar om Fremskrittspartiets to ansikter, om de to flyene personifisert gjennom Siv Jensen og Sylvi Listhaug: Den liberale, urbane diplomkonomen fra Oslo p den ene sida, og den innvandringskritiske odelsjenta fra rskog p den andre.

En utblsning fra tidligere FpU-leder Jan Erik Fne i dag tidlig illustrerer splittelsen forbilledlig:

Vi har en integreringsminister som aldri har bidratt til integrere ett eneste menneske. Tvert i mot er mlet skape motsetninger, hat, frykt og mistenksomhet. Og alt kun for sikre seg noen ekstra stemmer p fremmedfrykt og ubegrunnet angst. Det er uanstendig, umoralsk og veldig farlig, skrev den tidligere stortingsrepresentanten p Facebook.

S vil nok mange ile til fortelle at Fne forlot Fremskrittspartiet for lenge siden, like etter de store utrenskningene p Bolkesj i 1994, og at han ikke lenger er representativ for dagens Frp-medlemmer. Det er nok riktig. 

Men spenningen mellom de to flyene eksisterer fremdeles. Og det er tydelig at Sylvi Listhaug spiller et hyt spill, et spill som kan komme til koste regjeringen makten - men som uansett kan bli til Listhaugs fordel.

Jeg skal forske utdype:

Det er ingen grunn til tvile p at Sverige-turen i dag var et nye uttenkt valgkamputspill fra Listhaug og hennes hyre hnd Espen Teigen. 

De visste p forhnd at turen ville f maksimal medieoppmerksomhet. Til alt overml fikk de hjelp fra Listhaugs svenske statsrdkollega (om enn hyst ufrivillig), som begikk den penbare uhflighet avlyste et mte med en norsk minister p kort varsel.

Slik klarte sosialdemokratenes Helene Fritzon skaffe Listhaug sympati p den norske siden av grensen, blant dem som i utgangspunktet har hang til bli sret i sin norske nasjonalflelse.

Og la oss bli enige om en ting ganske lett:

Om Sylvi Listhaug og Espen Teigen virkelig ville til Sverige for lre om svensk integreringsarbeid, hadde de nok enkelt funnet et bedre tidspunkt enn midt i en hektisk valgkampinnspurt. Det er ogs fristende sitere Venstres Abid Raja: 

- Dersom hensikten med integreringsministerens reise til Rinkeby er lre om integrering, burde hun ikke oppske stedet der den har mislyktes, sier han.

S tar vi med at verken Frp-leder Siv Jensen eller statsminister Erna Solberg str p sidelinjen og applauderer Listhaugs "harrytur." til Sverige i dag. 

Mange har til og med vrt ute og etterlyst nettopp Jensen og Solberg: Hvorfor lar de henne fortsette med disse stadige provokasjonene? Hvorfor stopper de henne ikke?

Eller om vi spr p en annen mte: Hvordan vger Sylvi Listhaug utfordre bde sin egen partileder og sin egen regjeringssjef p denne mten?

Jeg tror rsaken er todelt:

De er tause fordi de ikke helt hvordan "Listhaug-effekten" slr ut: P den ene siden skaffer hun partiet mange trofaste stemmer p kjre "innvandringskortet" s sterkt. Men p den andre siden mister de ogs mange - alle de som synes Listhaug gr for langt, og som reagerer slik som tidligere FpU-leder Fne.

Men den viktigste rsaken tror jeg likevel er mer brutal:

De vger ikke. 

Listhaugs posisjon i partiet er blitt s sterk at de rett og slett ikke vger ta henne. Dessuten vet de at Listhaug kan bli en vinner uansett:

Om den sittende regjering vinner valget, kan nemlig Listhaug-flyen sl seg p brystet og hevde at nettopp p grunn av hennes mange uortodokse utspill klarte hun skaffe ndvendig oppmerksomhet omkring folkelige saker. Hennes framtidige posisjon er styrket.

Og om den sittende regjering taper valget, kan det fort bli kamp om ledervervet i Fremskrittspartiet. Der er Listhaug en soleklar kandidat, og med Jonas Gahr Stre som statsminister kan hun hevde at Jensens lederskap har spilt fallitt.

Ogs da er Listhaugs framtidige posisjon styrket.

Oppdatering: Etter at denne kommentaren ble skrevet, hevdet svenske Aftonbladet at den svenske statsrden ble advart mot Listhaugs besk av den norske regjeringen. Det passer nesten for godt til vre sant.

Oppdatering 2: Vi tar vekk nesten i frste oppdatering: Det var ikke sant.

 

NRK fortjener likevel hijab-kritikk

NRK sjef Thor Gjermund Eriksen burde brukt en annen kvinnelig muslimsk programleder enn Faten Mahdi al-Hussaini med hijab.

Uka mest betente sak er uten tvil hijab-kritikken mot NRK. Jeg mener kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen svarer godt for seg om forskjellen p en nyhetsanker og en programleder. Likevel fortjener han kritikk. 

I skrivende stund nrmer det seg 5000 klager mot NRK-programmet Faten tar valget som har premiere 31. august. Det er liten tvil om at vi er vitne til en samlet aksjon, og til flere medier har NRK-sjefen sagt at han er opprrt over klagene.

Jeg er enig med ham i at mye av kritikken er forfeilet. Og for oss som selv jobber i mediene er det lett skjnne NRKs argumentasjon:

For det er en penbar forskjell mellom en nyhetsanker og andre typer programledere. En nyhetsanker skal framst mest mulig nytral, eller objektiv, og skal i minst mulig grad "st i veien" for innholdet i nyhetene som blir presentert.

Derfor forstr jeg avgjrelsen om at Siv Kristin Sllmann ikke fr bruke kors rundt halsen nr hun leser nyheter i NRK Srlandet. Hadde hun derimot ledet et livsstilsprogram, eller et naturprogram for den del, hadde det ikke spilt noen rolle.

Derfor gr det godt an argumentere for at programleder Faten Mahdi al-Hussaini skal kunne bruke hijab i programmet sitt, slik Eriksen gjr.

Men NRK fortjener likevel kritikk for hijab-valget.

Grunnen til det er at NRK med dette gjr det samme som norske medier alltid gjorde fr: Nemlig at hver gang vi ville vite hva innvandrerne mente om dette eller hint, s ringte vi en imam. Slik har norske medier i revis vrt med p gi imamene urettmessig legitimitet og pvirkningskraft. 

Og n gjr NRK det igjen:

De skal lage et program om minoriteter. De har kanskje ikke kunnskap nok om emnet selv, og velger derfor letteste utvei - det mest synlige, selve symbolet p den mest omtalte minoritetsgruppen, en kvinne med hijab.

Uten tenke over, eller kanskje uten vite, at muslimene ikke er den mest representative minoriteten i Norge. Og uten tenke over, eller kanskje uten vite, at de fleste muslimske kvinnene i Norge ikke bruker hijab.

Vi tror det er s mange av dem, med det er bare fordi de er synlige. 

Et forsiktig anslag sier tvert om at kanskje bare 20 prosent av kvinnelige, norske muslimer bruker hijab. Resten gjr det ikke.

Men andelen er kende. Og som s ofte fr, kan det vre lurt lytte til dem som selv vet hvor skoen trykker. Den som etter min mening har skrevet best og mest nyansert om dette, er Nettavisen-blogger Mahmoud Farahmand.

LES MAHMOUD FARAHMAND: Hijab til hodebry

I kortversjon: Det NRK gjr, nr de plukker en kvinne med hijab som programleder, er gi ekstra prestisje nettopp til muslimske kvinner med hijab. Det gir dem ekstra oppmerksomhet, og ekstra legitimitet som muslimer. NRK gir uttrykk for at hijab er normalen for muslimske kvinner.

Det er det ikke. Den som har skrevet mye om hvordan hijaben vokste fram som politisk symbol under Khomeinis revolusjon er Nettavisen-bloggerne Mina Bai og Walid-al-Kubaisi.

LES MINA BAI: Hijab - et kontroversielt uttrykk

LES WALID AL-KUBAISI: Et vitneml mot hijab

Jeg er fullstendig klar over at mange norske muslimske kvinner, kanskje de fleste, ikke mener bruke hijaben slik. Jeg vet ogs mange bruker den fullstendig frivillig, mens de andre streder i verden bruker den frivillig.

Og jeg vet at det finnes mange dyktige kvinner med hijab, deriblant Faten Mahdi Al-Hussaini, som n fr masse undvendig hat p grunn den betente hijab-striden. Eller Iman Meskini, som spiller Sana i Skam.

Og jeg presiserer: Jeg har ingenting mot Faten, tvert om har hun blant annet markert seg som modig og skarp motstander av IS.

Men det er ikke poenget.

Poenget er at for mange muslimske kvinner verden over er det et srdeles viktig frihetssymbol kunne g uten hijab. Slik er det ogs i Norge. 

Derfor burde NRK tenkt seg om en gang til, og valgt en moderne, ung kvinnelig norsk muslim uten hijab til programmet sitt. En som faktisk kunne vre en representativ rollemodell.

Omlag halvparten av norske muslimer er ikke tilknyttet noen moske. Med andre ord: de er ikke spesielt religise. De aller fleste muslimer gr helt vanlig kledd, og de fleste muslimske kvinner i Norge brer ikke hijab.

Det burde NRK snart forst.

PS: Den mest tullete hijab-kommentaren denne uka kom etter min mening fra Arild Rnsen (ogs han Nettavisen-blogger). Han fant grunn til framheve at hijaben var sexy.

Han fikk kontant svar fra Nettavisen-blogger sl Manouchehre. Anbefalt lesning!

LES ARILD RNSEN: Hijab kan vre dritstilig! Rsexy!

Les sl Manouchehri: Ikke lek helt p bekostning av min frihet

Nr journalister skyter seg selv i foten

Bryggesaken til Jonas Gahr Stre vekker sterke flelser blant norske journalister. Foto: Scanpix

Mange har ment og sagt mye om bryggen til Jonas Gahr Stre de siste dagene. Det mest kurise er alle journalistene som peker p at journalisten bak oppslaget i Finansavisen er hyreorientert.

Jeg er blant dem som mener at bryggesaken til Stre ikke er den aller strste bomben i valgkampen.

Bde NHO-leder Kristin Skogen Lund og den konservative Jan Arild Snoen i Minerva har rykket ut til Stres forsvar.

Deres argument er at om alle hadde gjort like mye som Stre i denne saken, s hadde ikke svart arbeid vrt noe problem.

Til det kan svares at saken ikke er avsluttet enda. Fremdeles gjenstr noen sprsml om hva Stre egentlig gjorde den gangen.

Det er ogs legitimt mene at en sentral lederskikkelse i Arbeiderpartiet br gjre mer for sjekke at alt er ok enn du og jeg, selv om han for seks r siden "bare" var utenriksminister og ikke statsministerkandidat.

Men det er ikke poenget mitt denne gangen. 

N vil jeg peke p alle journalistene i sosiale medier, og for eksempel tankesmien Agenda, som oppskjrtet kan fortelle at mannen bak avslringen i Finansavisen, journalist Kjell Erik Eilertsen, er hyrevridd.

Det er han nok. Og nr han er hyrevridd, er det jo klart at han m ha en politisk agenda bak oppslaget. Da er jo saken s penbart del av en drittpakke, og derfor ikke noe bry seg om.

Javel?

N er det slik at professor Frank Aarebrot hvert eneste r legger fram et partibarometer under Mediedagene i Bergen som forteller at norske medier har klar overvekt av journalister med venstresympatier.

Og hvis det er slik at en hyrevridd journalist automatisk har en agenda, m vi vel tro at venstrevridde journalister har det ogs?

skyte seg selv i foten, kalles dette.

 

Disse skal overta Nettavisen i valgkampen

Siv Jensen, Erna Solberg, Jonas Gahr Stre og Audun Solbakken blir alle se som gjesteredaktrer i Nettavisen. Fra NRKs partilederdebatt.

Nettavisen har en stolt tradisjon med politikere som gjesteredaktrer i valgkampen. Denne gangen kommer hele topplaget med Erna og Siv og Jonas og Audun i spissen.

Den frste gjesteredaktren satte seg i redaktrstolen i Nettavisen i august 2009. Navnet var Brd Vegar Solhjell - den gangen kunnskapsminister i Stoltenberg II-regjeringen og ptroppende parlamentarisk leder i SV.

I rets valgkamp var det partileder Knut Arild Hareide i Kristelig Folkeparti som pnet ballet. 

I sin gjesteblogg eller "leder" i gr, sndag 20. august, skrev han at Norske verdier kan ikke tas for gitt. Han tok blant annet inititativ til hjelpe Italia i flyktningekrisen, og ba frstegangsvelger Davy Wathne om si nei til sndagspne butikker.

I morgen, tirsdag 22. august, er turen kommet til Rasmus Hansson,  nasjonal talsperson for Miljpartiet De Grnne. Deretter ser listen slik ut:

Mandag 28. august: Audun Lysbakken, partileder Sosialistisk Venstreparti. 

Onsdag 30. august: Siv Jensen, partileder Fremskrittspartiet og finansiminister. 

Fredag 1. september: Erna Solberg, partileder Hyre og statsminister (blir avlst av kunnskapsminister Torbjrn Re Isaksen halvveis). 

Mandag 4. september: Trine Skei Grande, partileder Venstre.

Onsdag 6. september: Marit Arnstad, nestleder Senterpartiet.

Arbeiderpartiet er ikke helt avklart. Partileder Jonas Gahr Stre studerer kalenderen, og stiller muligens med "reserve" Trond Giske. Partileder Bjrnar Moxnes i Rdt har takket ja, men dagen er ikke endelig fastsatt.  

For Nettavisen sikrer ordningen med gjesteredaktrer en bredest mulig valgdekning, siden vi lar alle partiene slippe til med sine synspunkter og vinklinger p aktuelle saker. Vi fr ogs en unik innsikt i hva partiene er opptatt av i den siste hektiske valgkamp-innspurten

P den andre siden fr politikerne se hvordan verden ser ut fra en valgredaksjon, samtidig som de fr anledning til reagere direkte p nyhetsbildet.

Rollen som gjesteredaktr innebrer at partilederen gr inn som politisk redaktr for en dag. P forhnd har de sendt inn forslag til saker som de vil at vre journalisten skal se nrmere p. De har ogs med seg en "leder" som setter agendaen for dagen. 

Nytt av ret er at gjesteredaktrene ogs fr utdype de redaksjonelle prioriteringene sine i en live lunsjprat p Facebook i samarbeid med Nettavisen Lyd og Anders Hglund, kjent debattleder fra bde P4, TV3 og Kanal 24.

Med seg som sekundant fr Hglund i denne runden med seg sjefredaktr Gunnar Stavrum eller undertegnede. 

Mot beinhard maktkamp etter valget

Vinner Arbeiderpartiet valget, sitter Jonas Gahr Stre trygt som partileder i mange r. Om de taper, kan det derimot g mot knallhard maktkamp i partiet.

Akkurat n i valgkampinnspurten er det hy stemning i Arbeiderpartiet. Interne kilder forteller om stor oppslutning om ledelsen, til tross for katastrofemlingen de siste dagene.

rsaken til det er Jonas Gahr Stres vinner-opptreden p partilederdebatten mandag. Til og med Nettavisen mente at han kom best ut, og internt ble det trukket mange lettelsens sukk over at tkefyrste-stempelet er i ferd med blekne.

LES OGS: Kanskje kommer Tkefyrsten

Men suksess i politikken kan vre kortvarig, og en avstemning blant Nettavisens lesere gir en aning om hva som kan komme. N er det ikke Nettavisens lesere som avgjr hvem som skal bli partileder i Arbeiderpartiet, men resultatet er likevel oppsiktsvekkende:

P sprsml om hvem som br bli leder i Arbeiderpartiet, svarer ca 36 prosent Trond Giske. 33 prosent svarer Hadia Tajik. Og bare 31 prosent Jonas Gahr Stre. I skrivende stund er det avgitt nesten 16 000 stemmer. 

P en Facebook-avstemning er tendensen den samme, bortsett fra at her er det Tajik som leder foran Giske. Ogs her er Stre sist.

N er det skrevet mye om alle forbeholdene vi m ta p slike leseravstemninger. Hovedtendensen gr likevel an kommentere:

Stre framstr ikke som en selvskreven leder i Arbeiderpartiet. Det er tvert om pfallende hvor likt lederen og de to nestlederne blir vurdert.

Stre er verken ekstremt p topp eller ekstremt p bunn. Det kan tyde p at han er utydelig, at folk fremdeles ikke har ftt helt "tak" p ham.

Mlingen ble publisert frste gang 16. august, og etter partilederdebatten har kanskje flere ftt sansen for "frekke-Jonas" framfor "dialog-Jonas".  

Ellers kanskje ikke: Det er ikke sikkert "frekke-Jonas" gr hjem hos alle. Audun Lysbakken risikerer ikke noe p vre frekk, for ingen ser ham som statsminister. Men Stre skal ogs fylle rollen som Statsmann, og da m han vre rolig og sindig.

FIKK DU MED DEG DENNE? Landsmoderen og Statsmannen

Vinner de rdgrnne valget, kan Jonas Gahr Stre bli statsminister for en Raymond Johansen-lignende lsning med Senterpartiet eller MDG p vippen. Da vil hans rolle som sjef i Arbeiderpartiet vre ubestridt.

Men om de taper, sitter Jonas Gahr Stre utrygt. 

Riktig nok har Arbeiderpartiet ingen tradisjon for kaste ledere etter valgnederlag. Samtidig har Arbeiderpartiet aldri vrt noen sndagsskole. 

I tillegg kommer det faktum at partiet i dag har to svrt tydelige nestledere:

Mange gr bare og venter p at Hadia Tajik snart skal rykke opp og "fornye" partiet. Hun har appell langt utover partiets rekker, og har sterke tilhengere internt i partiet.

Men det har ogs Trond Giske. Og flyene i partiet liker ikke hverandre spesielt godt.  Dessuten m trndermafiaen aldri undervurderes.  

Det er Stre-leiren fullstendig klar over.  

 

Er Trump virkelig like ille som Hitler?

Faksimile fra VG 17. august 2017

Er det virkelig klokt sette hitlerbart p Donald Trump p fronten av Norges strste tabloidavis? Jeg tror ikke det.

Det var sikkert mange som stusset over frstesiden p VG i dag. Noen ble kanskje sjokkert, noen ble sinte, mens andre trakk p skuldrene og tenkte at n henter de sommervikarer rett fra rets russekull. Mange synes sikkert ogs at den var knakende god. 

For om denne kjeften splitter USA, kan vi vre ganske sikre p at denne forsiden splitter Norge.

Bakgrunnen for hitlerbarten er Trumps hndtering av demonstrasjonene i Charlottesville 12. august, der en 32 r gammel kvinne ble drept. Konkret forteller VG inne i avisen at borgerrettsforkjemperen Jesse Jackson mener at Trump legitimerer bde Ku Klux Klan og nynazister. 

Og for si dette tydelig frst: 

Jeg er enig med Jesse Jackson i dette. Jeg synes Trumps hndtering av nazi-demonstrasjonene har vrt skandals. Det er foruroligende at en amerikansk president ikke klarer ta klart og tydelig avstand fra organiserte nazister - uten samtidig peke p vold ogs p "den andre siden".

For si det mildt: Det er forskjell p folk som dreper og ungdom som kaster stein mot et G20-mte.

Men selv om vi er redde for Donald Trump og hva han egentlig kan vise seg vre. Selv om han viser foruroligende autoritre trekk. Og selv om vi gjerne vil advare klart og tydelig mot nazisme, s m vi holde tunga beint i munnen.  

Grunnen til det er todelt:

For det frste kan frstesiden virke mot sin hensikt, og skyve folk nrmere Trump-leiren heller enn motsatt. Trump har fremdeles mange tilhengere, bde i USA og Norge, og antyde at alle disse er nazister, er grovt. Noen ganger er slike angrep polariserende, og kan fre til at de slutter rekkene.

Det kan ogs tenkes at helt vanlige mennesker, i likhet med Trump, har reagert p motdemonstrantene. Kanskje mener de at rasende sammenstt mellom nazister og anti-nazister ikke er en god strategi for bekjemte nazisme. De har kanskje tenkt litt i samme baner som Trump. Hvis det er nok til bli beskyldt for vre nazist, er kanskje ikke nazistene s ille, da? 

For det andre er frstesiden p alle mter usaklig, og en bemerkelsesverdig undervurdering av det Adolf Hitler faktisk gjorde. Hitler satte en verden i brann, og gikk industrielt til verk for drepe seks millioner jder. I tillegg til at han systematisk drepte homofile og funksjonshemmede. 

Det har tross alt ikke Trump gjort. Og hver gang vi drar sammenlikningen med Hitler, s bagatelliserer vi disse historiske uhyrlighetene - selv om det ikke er det vi nsker.

- Vi prver ikke si at Donald Trump er Adolf Hitler, sier sjefredaktr Gard Steiro til NRK.  

Neivel. Akkurat det er litt vanskelig forst. Hva skulle hensikten vre da? 

S er jeg enig i at det er viktig holde fokus p Donald Trump og de urovekkende signalene som nesten hver dag kommer fra Det hvite hus.

Men bedre enn karakteristikker er konkrete beskrivelser av hva han faktisk gjr.

 

Har ingen anelse om Trump-effekten


Tidligere Nei-dronning Anne Enger kom med viktig apropos til
Donald Trump og Brexit.

Arendal: Det eneste vi kan vite sikkert om effekten av Trump og Brexit p den norske valgkampen, er at vi antakelig ikke har peiling.

Dette m vre den forsksvise konklusjonen p den store debatten p Arendalsuka onsdag, om folkets opprr mot eliten i Europa og USA, og i hvilken grad det ogs vil rulle over Norge om fire uker. 

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) var selvsagt hyt oppe og representerte igjen "folket" i opposisjon til eliten i byene, For eksempel i kampen mot ulven, som har vrt bakgrunn for begge de strste demonstrasjonene i Oslo i r.  

For her handler det om avstand og avmakt, mente han. Om folk som blir styrt av politikere som selv ikke har bodd p Lten og ikke aner hvordan det er ha en ulv luskende rundt nova. 

LES OGS: Kalde fakta i ulvetider

Eller s handler det om noe helt annet: 

Om for eksempel globalisering og norske byggeplasser, der et hovedverneombud ikke lenger vger seg inn alene, fordi store deler av bransjen er tatt over av kriminelle, som Hadia Tajik (Ap) kunne fortelle.

Eller for hy innvandring, og sentralisering av makt hos byrkratene i EU, som  parlamenterisk leder Harald Tom Nesvik i Fremskrittspartiet trakk fram.

Forskningssjef Asle Toje i Nobelinstituttet viste til at dramatisk urbanisering har forrykket balansen mellom by og land over store deler av verden.

Mens VG-kommentator Frithjof Jacobsen pekte p politikken ikke virker lenger:

At folk blir presset ut av arbeidslivet og boligmarkedet uten at vi har gode lsninger, at politikerne heller ikke kan gi oss trygghet mot terror, at endringene skjer for fort.

Eller kan hende alle disse faktorene spiller inn.

Og at vi egentlig ikke aner hvilke av dem som er sterkest og dermed viktigst for sp om det norske valget 11. september.

For alle synes vre enige om at Trump ble bret fram av et folkelig opprr mot eliten. Det ble Brexit ogs. Men n har vi sett noen mneder med Trump, og mange betakker seg. Samtidig som bde Wilders og Le Pen tapte i Nederland og Frankrike. 

Ingen i panelet prvde seg derfor p noe sikkert svar p hvordan internasjonale strmninger vil sl inn p det norske valget om fire uker. Det vil ikke jeg heller. 

Men den som kom nrmest en vekker, eller historisk parallell, var en tidligere politiker - uten at panelet s ut til la seg merke srlig av det:

Rett fr debatten ble tidligere Senterpartileder Anne Enger intervjuet av mteleder Terje Svab om forrige gang et folkelig opprr tok makten i Norge. Den gangen Norge sa nei til EU, og hva som kunne vre rsaken til det.

Det var et godt grep. For det var mange likheter, mente Enger: 

Ogs den gang ble de undervurdert av eliten, eller ja-sida, og beskyldt for spille bare p flelser. Ogs den gangen valgte opprrsbevegelsen snakke forbi de store mediene. Om de fikk et svrt oppslag mot seg i VG, kunne de juble. For da fikk de tilsendt haugevis av votter og sokker fra strikkende EU-motstandere over hele landet.

Men det viktigste var dette, mente Enger: 

- Vi kunne mer enn dem

Sa alts Nei-dronningen fra 23 r tilbake. Om hun har rett i det, vet jeg ikke. Men kanskje var ja-sida for arrogant? Kanskje trodde de at dette ville bli lett spill?

Uansett kan det vre en viktig pminnelse om ikke undervurdere verken kraften eller kvaliteten i det folkelige opprret som denne gangen har gitt seg utslag i Trump og Brexit.

Er bensinbilen ute av bildet om tte r?

Arendal: Vi m styrke kollektivtransporten i de store byene. Vi m ke kapasiteten p tog og stamveier mellom landsdelene. Og vi m satse p elbiler.

Dette er "folkets dom" i en fersk underskelse gjort av Kantar TNS, og som ble lagt fram p p et mte i Arendal tirsdag om det kommende forbudet mot bensin- og dieselbiler.

Du visste kanskje ikke at det kommer et slikt forbud? 

Joda: et samlet storting har allerede vedtatt at det fra 2025 bare skal selges utslippsfrie nybiler i Norge. Og vi er ikke alene: India har et liknende vedtak fra 2030, og Frankrike og Storbritannia fra 2040. 

Men ogs her er alts Norge best i elbil-klassen. Problemet er bare at det ikke er s lenge til 2025. Faktisk bare tte r. Og hvordan i all verden kommer vi til det utslippsfrie bilsamfunnet p bare tte r? 

Stortinsgvedtaket er ingen spk, det var de enige om bde Terje Aasland (Ap), Ida Lindtveit (Krf), Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim (Sp) og Nikolai Astrup (H)) - som ogs er leder i Stortingets transport - og kommunikasjonskomite. 

Og ogs bransjen tror at det faktisk er mulig: ​

Ulf Tore Hekneby fra bilimportren Harald A. Mller A/S fortalte entusiastisk om en bilpark i full endring, og srlig om alle de store elbilene som er p vei. Familiebilene, SUVene. For dette har bilprodusentene ftt med seg:

Enten forholder de seg til rstallet 2025, eller s kan de glemme det norske markedet.

S ble det ogs tolket positivt at over 30 prosent av folket mener at bygging av ladestasjoner br vre blant hovedprioriteringene i samferdselspolitikken. 

Folkene i Elbilforeningen og Miljstiftelsen Zero, som arrangerte mtet, var selvflgelig entusiastiske, fordi utviklingen hadde gtt ekstremt mye raskere enn de drmte om for bare f r siden.

Tall fra Kantar TNS

I flge underskelsen bestr n over sju prosent av den norske bilparken av elbiler eller ladbare hybrider. I strre byer som Bergen og Kristiansand er tallet enda hyere, noe som har klar sammenheng med bompengepolitikken. 

Og iflge Christina Bu i Elbilforeningen er det frst n at de store nasjonene er begynt komme. I Kina ble det for eksempel solgt 45.000 nye elbiler bare i juni. Dette har kollossalt mye si for utvalget, og ikke minst for innovasjon.

Men alts: Innen tte r skal alle nybiler som selges i Norge vre utslippsfrie, i flge politikerne. I tillegg krever det norske folk at vi satser bde p tog, veier og sykkelstier. 

Hvordan vi prioriterer, har tydelig sammenheng med hvor vi bor. Det er ogs store forskjeller partiene imellom. For eksempel er bilbruken aller viktigst for Frp-velgere og Sp-velgere. Mens Miljpartiet De Grnne ikke overraskende er de ivrigste syklistene. 

Hva tror du? Er det realistisk tro at bensin- og dieselbilene er ute av bildet allerede om tte r? 

 

For ordens skyld: Forfatteren av denne kommentaren eier selv en elbil, og tar toget til og fra jobb.

 

Kanskje kommer Tkefyrsten

Jonas Gahr Stre

ARENDAL: I kveld braker valgkampen ls for alvor, og ett av de store sprsmlene her i Arendal er om Tkefyrsten dukker opp i partilederdebatten.

Mange har allerede skrevet sarkastisk om Arendalsuka, den siste uka i sommerferien der alt som kan krype og g av politikere, kommunikasjonsfolk og journalister drar til Arendal for treffe akkurat de samme folka som de treffer i Oslo resten av ret.

Men i kveld er partilederdebatten, og da det er alvor:

I ukevis har partiorganisasjonene spisset og knadd p budskapene, og partilederne er preppet til det ytterste for framst akkurat slik de nsker framst.

Og det var i den forbindelse debattleder Stein Kre Kristiansen i ettermiddag mente at Tkefyrsten var forsvunnet. Ikke i den forstand at partileder Jonas Gahr Stre (Ap) var blitt mer usynlig, men at han var blitt mindre tkete. 

Og dermed en farligere motstander for statsminister og partileder Erna Solberg (H).

"Statsmannen" er en langt farligere motstander for Erna Solberg enn "Tkefyrsten". Begge foto: Paul Weaver

Ogs Odd Hoen-Sevje, politisk rdgiver p Statsministerens kontor, medgikk at det var en "ny" Jonas Gahr Stre de forberedte Erna Solberg p mte i kveldens partilederdebatt. - som ogs skal inneholde en duell mellom de to.

-  At Stre har jobbet mer med poengene i talene sine, er lett se. I debattene derimot, der han er uten manus, er jeg ikke s sikker, sa han.

Camilla Ryste, kommunikasjonssjef for Arbeiderpartiets stortingsgruppe trodde at tkefyrste-begrepet bare var funnet opp av partikontorene til Hyre og Fremskrittspartiet, men medgikk at de stadig jobbet med sprket til partilederen. Hun mente ogs at det kom en logisk endring i retorikken etter landsmtet i april, siden Stre da hadde klare, politiske vedtak forholde seg til.

Retorikk-ekspert Kjell Terje Ringdal hadde ogs sett en endring p landsmtet, og at det var der den frste one-lineren hadde kommet: 

- Da sa han at "om Hyre privatiserer mer n, s selger de snart Kre Willoch". Og det var jo ganske morsomt, la han til, og antydet at Stre dermed hadde ftt blod p tann.

Lars Erik Grnntun, Kjell-Terje Ringdal, Odd Hoen-Sevje og Camilla Ryste diskuterte personfokus i valgkampen.

Lars Erik Grnntun, leder i kommunikasjonsbyret Gambit og tidligere FrpU-formann, mente at personfokuset var langt tydeligere enn fr, og at dette selvsagt ble forsterket i sosiale media. 

- Nr partikontorene fr snakket om "komme p", s dreide det seg om en dobbeltside i en papiravis. N betyr det bli likt og delt p sosiale medier. Og da kreves det at budskapet ikke har for mye dybde, ikke for mye fakta, men et godt emosjonelt budskap.

LES OGS: Landsmoderen og Statsmannen

S nr du ser et idyllisk bilde i avisa av Jonas Gahr Stre p hytta med barnebarnet i hnden, s vet du hvorfor. Fordi velgerne nsker bli mer kjent med personen, som Camilla Ryste uttrykte det.

S da sprs det hvem vi mter i partilederdebatten i kveld:

Erna Solberg er mer forutsigbar, s hun vil nok forske mte som Landsmoderen. Jonas Gahr Stre vil prve komme som Statsmannen - kanskje med rdt slips i kveld ogs.

Eller kanskje ender han som Tkefyrsten igjen.

 

Frps to ansikter

Sylvi Listhaug (t.h) er blitt en tydelig utfordrer mot partileder Siv Jensen. Foto Scanpix/Paul Weavar

Hvem representerer det egentlige Fremskrittspartiet - Siv Jensen eller Sylvi Listhaug? Og hvem tjener p at skillet mellom de to blir tydelig i valgkampen?

De siste dagene har Fremskrittspartiets to ansikter sttt klarere fram:

P den ene siden Siv Jensen, den liberale, urbane diplomkonomen fra Oslo. P den andre siden Sylvi Listhaug, den innvandringskritiske odelsjenta fra rskog p Sunnmre.

De to flyene i Fremskrittspartiet har vrt i tottene p hverandre fr. Mange vil huske landsmtet p Bolkesj i 1994, senere bare kalt "Dolkesj" - der flere av partiets liberalister ble kastet p hodet ut av partiformann Carl I. Hagen.

Noen r etterp var det den andre flyens tur, da innvandringsmotstanderne Vidar Kleppe og ystein Hedstrm ble frosset ut. 

Denne gangen er det Sylvi Listhaug som utfordrer partilederen. Etter mammapermisjonen har hun preget avisenes forside hver eneste dag, og hver gang er det innvandring og islam som er mlet. 

Noen av utspillene fortjener hun etter min mening ros for, som da hun utfordret den islamske skriftlrde p mtet i Sarpsborg fr helga.

LES OGS: Refleksene mot Listhaug

Andre ganger avslrer hun tydelige anti-liberale holdninger, som nr hun vil ha lrere til bryte taushetsplikten og angi elever p utenlandsferie til myndighetene. Da er det frst og fremst innvandringsmotstanderen som taler, ikke nestlederen i et "liberalistisk folkeparti", som det heter i Prinsipp- og handlingsprogrammet.

Ogs andre ganger er hun forbausende lite prinsipiell til statsrd vre, som nr hun vil nekte hatpredikanter adgang til riket. Noe som i utgangspunktet er en glimrende ide - men som alts kan vre i strid med Grunnlovens paragraf mot forhndssensur. 

FIKK DU MED DEG DENNE?: Nei til angiveri

Den iboende konflikten i Fremskrittspartiet er godt beskrevet i Gunnar Ringheims bok Frp - rett fra levra som kom i fjor. Men ogs Mathias Fischer, som lanserer sin bok Kors p halsen - sannheten om Sylvi Listhaug i dag, forteller om tilfeller der partileder Siv Jensen har mttet rykke ut for dekke over ulike Listhaug-utspill.

Direkte komisk ble mediedekningen foran landsmtet i vr, da VG kunne fortelle om intern maktkamp og et svrt anstrengt mellom de to. Mens Dagbladet viste fram et ordentlig PR-stunt med de to "bestevenninnene" p idyllisk spasertur rundt Bogstadvannet for avsanne alle "personkonflikt-rykter".

Hvem skal vi s tro p?

Tja. Senest i dag torsdag mtte Jensen rykke ut i Politisk kvarter og glatte over Listhaugs utskjelling av samarbeidspartner Hareide dagen fr. Jeg tipper hun ikke akkurat gledet seg til det.

Problemet er nemlig at nr Sylvi Listhaug sier at Knut Arild Hareide "sleiker imamene opp etter ryggen", s klasker de nok hendene p lret og jubler hyt i enkelte Frp-bygdelag rundt omkring. 

Men du kan ogs regne med at i andre strk, og i andre partilag, s finnes det dem som mener at dette er litt uvant sprkbruk for en statsrd. 

Og vr ikke i tvil:

Listhaugs egne kjernevelgere, de svorne tilhengere som str ved henne i tykt og tynt, er sikkert overbegeistret over at Listhaug enda en gang "sier det som det er".

Men p den andre siden har du tvilerne, de mer dannede Hyre-sympatisrene, eller kanskje KrF-velgerne som muligens sto p nippet til hoppe over til Frp, men som n vemmes over et litt for sterkt bilde og tenker at det fr da vre mte p. 

Og det var kanskje disse som var poenget hanke inn i valgkampen.

S sprs det hvem som er flest.

 

Landsmoderen og Statsmannen

Oppmtet p den frste statsminister-duellen mellom Erna Solberg og Jonas Gahr Stre brer bud om en spennende valgkamp. Innholdet i debatten var ikke s opplftende.

Som han sa det, mtelederen p tankesmien Civita frokostmte grytidlig onsdag morgen: I dag kommer vi til bli helt fulle.

Ogs de to duellantene gjorde sitt ytterste:

Statsminister Erna Solberg i grnn og bl sommerkjole med grnn jakke. Jonas Gahr Stre i gr dress og rdt slips. Begge godt forberedt, begge offensive og slagferdige og til tider morsomme.

Og allerede n kan vi dermed ane litt av taktikken og de interne diskusjonene i de to partiapparatene foran den kommende valgkampen. Om vi tolker debatten i dag riktig, skal Erna videreutvikles og framst som Landsmoderen. Jonas skal presenteres som Statsmannen

Men NB, her snakker vi ikke om politikk, men om typer - hvor modellene finnes bde her hjemme og i utlandet. Som landsmoder har du bde Gro Harlem Brundtland og Angela Merkel. Som statsmann med rdt maktslips kan vi trekke fram Helmut Kohl eller Bill Clinton.

Men her er ogs noe av problemet: 

P forhnd var de to duellantene blitt enige om diskutere nringspolitikk, skole og helse. Og p de fleste omrdene er det nesten ikke mulig oppdage forskjellene mellom dem.

Ikke at forskjellene ikke finnes. Men i debatten i dag var det nesten bare i formuesskatten ulikhetene kom fram. Solberg vil ha skattekutt for stimulere nringslivet. Stre tror ikke det virker og vil ha mer skattepenger til andre tiltak. 

Ellers dreier krangelen seg i forbausende liten grad om hva som er mlene - men om hvem som har gjort mest. Stre vil ruste opp de praktiske fagene. Solberg har gjort masse, og det viktigste er f folk til gjennomfre yrkesfagene.

Hvorfor la du ikke fram denne meldingen fr like fr sommerferien? Og hvorfor gjorde ikke dere mer de tte rene dere satt i regjering? 

Enkelte ganger er til og med rollene byttet om:

Hyres statsminister snakker om de som er nederst ved bordet. Mens Arbeiderpartiets statsministerkandidat snakker om hva nringslivslederne p Vestlandet nettopp har sagt til ham.

Civitafrokost er visstnok det nrmeste du kommer Osloeliten.

Det var Senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum som sa at Civitafrokost p Cafe Christiania ved Stortinget er det nrmeste man kommer Osloeliten.

Og hvis vi kan si at Hyre og Arbeiderpartiet er de to strste elitepartiene, vil nok dette vre det strste problemet deres i valgkampen:

Landsmoderen og Statsmannen er for like hverandre. De er nesten som to drper vann, der det bare er lysrefleksene som varierer fra sak til sak. 

Det betyr at valget i hy grad blir et personvalg. Hvem klarer inngi mest personlig tillit? Eller for bruke et sprsml fra gammel Watergate-retorikk:

Hvem av disse to ville du kjpt bruktbil av?

NRK planlegger bare en stor statsministerduell nrmere valget, men forhpentligvis vil vi mte Landsmoderen og Statsmannen ved flere anledninger.

Det mest spennende sprsmlet hittil ser ut til bli hvem som klarer fylle rollene sine best.

 

Nr rikingene br holde munn

Faksimile fra oppslag i Dagens Nringsliv.

Jeg tror f ting skader Hyre og Fremskrittspartiet mer i valgkampen enn sutrende milliardrer p fronten av Dagens Nringsliv.

Igjen er det Stein Erik Hagen som tar p seg den tunge oppgaven snakke velgerne til rette p vegne av de rikeste blant oss. Han gjorde det ogs for to r siden. Da var hans postulat at "I Norge er det vre rik synonymt med det vre utskjelt".

I dag gjentar han det hele i et stort anlagt intervju og frstesideoppslag i Dagens Nringsliv. N heter det at " vre rik er blitt et skjellsord" (bak betalingsmur).

Og ikke minst: "Det er provoserende at norske bedriftseiere (...) blir behandlet som en pariakaste her til lands".

Intet mindre.

For de som kanskje har glemt det, er paria navnet p den laveste, urrbare kasten i det indiske kastesystemet. De urene, de utsttte, de som m bo i egne omrder - til og med utenfor slummen. 

Der er det alts den tidligere Rimi-Hagen fler seg hensatt hver gang han slumper til nevne at han har en del penger.

Formlet med ytringen, ogs denne gangen, er lede oppmerksomheten mot formuesskatten, som Hagen mener virker mot sin hensikt.

Og la meg skynde meg presisere:  

Saklig sett har antakelig Hagen rett. 

Sannsynligvis finnes det mange bedre mter hente inn skattekroner fra velstende mennesker p enn formueskatt. Ogs sentrale Arbeiderparti-politikere har tidligere tatt til orde for en justering av dagens ordning - fordi den ikke virker etter hensikten.

Saklig sett har alts bde Hagen og Hyre her en god sak i valgkampen. 

Problemet er bare at Stein Erik Hagen gjr saken til en symbolsak. Det kan jo for s vidt vre lurt. Men da m man ha gode symboler.

Det er Stein Erik Hagen ikke.

Tvert om, med et lite understatement kan man vel driste seg til si at den tidligere kjpmannen med tilnavnet Rimi-Hagen har enkelte rsm tilbyeligheter til virke pomps.

Allerede tidlig i sin rikmannskarriere ble han kjent for forre prinsesse Mrtha Louise en hest. Ogs ekteskapet med den nesten adelige Mille-Marie Treschow ga ham et skinn av opphyd kongelighet - som s ble forsterket av hans etter hvert legendariske "sparetips" om bytte skjortesnipp hos skredderen i London. 

Det trekker heller ikke symbolikken i riktig retning nr han gruvekkende kan fortelle at datteren faktisk har vrt "ndt" til bo i Sveits i hele tte r for spare 2 milliarder kroner i formueskatt. 

Ok: Jeg beklager denne smule harselas med en som utvilsomt er en svrt dyktig forretningsmann, som har skapt tusenvis av arbeidsplasser, og som utvilsomt har bidratt positivt til norsk kultur- og nringsliv. 

Derfor skal jeg ogs ta med at Hagen har donert betydelige midler til gode forml, blant annet kreftsaken. Han har ogs tidligere  donert betydelige midler til Hyre og de andre borgerlige partiene.

Men som det heter i ordtaket: Hva skal man med fiender nr man har slike venner.

Problemet er at Stein Erik Hagen med sine utspill gr rett inn i klisjeen om den sutrende duksen som bare tenker p seg selv. Han bekrefter venstresidens verste karikatur av de aller rikeste. Og han gjr seg selv til symbol p de som bare vil snike seg unna fellesskapets forpliktelser.

N skal vi selvsagt ikke overdrive Stein Erik Hagens betydning. Men om det hadde vrt valg i dag, skal du ikke se bort fra at flere enn vanlig ville stemme til venstre i det politiske landskapet. Og at utspillet sledes er reneste gavepakken for Arbeiderpartiet, SV og Rdt.

Ikke fordi velgerne er tilhengere av formuesskatt, men fordi de vil ta avstand fra symbolet Stein Erik Hagen.

 

Refleksene mot Listhaug

Sylvi Listhaug. Profilbilde fra Facebook

Sylvi Listhaug er en kontroversiell person. S kontroversiell at enkelte reagerer nrmest p refleks hver gang hun ytrer seg. Det er ikke ndvendigvis Listhaugs feil.

Innvandrings- og integreringsministeren er tilbake fra mammapermisjon, og som ventet har utspillene og reaksjonene kommet tett. 

I forrige uke oppfordret hun lrerne til rapportere elevene sine dersom de var p ferie i hjemlandet, noe som fikk blant annet meg til reagere skarpt i kommentaren Nei til angiveri. Da var det p sin plass reagere.

Men ved inngangen til helga deltok hun p en konferanse mot terrorisme i Sarpsborg, der hun konfronterte den pakistanske hovedtaleren Dr. Muhammad Tahir-ul-Qadri med tidligere uttalelser om ddsstraff for blasfemi. Det fortjener hun kanskje ros for? 

Men nei, i NRK heter det at hun "gikk til angrep mot hovedtaler under arrangement mot ekstremisme". Og Shoaib Sultan, som ofte er en konstruktiv brobygger, mente det var "feil sted" ta det opp.

Les ogs Mahmoud Farahmand: Sekt med statssttte

- Frekkhet er ikke en norsk verdi. Det var ikke noen grunn til si det p den mten til en gjest, mente han i flge NRK.

Jeg mener at reaksjonene p Listhaug er enda et komisk, eller tragisk, utslag av de nrmest betongliknende bsene i innvandrings- og islamdebatten. Enten er du for Listhaug, eller s er du mot henne. Enten er du mot innvandring og islam, eller s er du for.

For det frste: At Listhaug konfronterer en framtredende teolog som tidligere har snakket med to tunger om blant annet ddsstraff for blasfemi (se videoklipp fra dansk tv her) er helt p sin plass. Det er ogs betegnende at mannen ikke ville svare p Listhaugs sprsml, og nektet stillte til intervju etterp. 

For det andre: Det er p tide at vi snart kommer oss ut av bsene. Noen ganger tar Listhaug feil og avslrer holdninger som etter min mening ikke passer i et liberalt samfunn. Noen ganger har hun rett. innrmme dette vil fre til bedre debatter. 

LES OGS: Er det s lurt gi Listhaug skylda for alt?

For det tredje: Vi norske journalister og medier m snart begynne ta de islamske imamene og teologene p alvor. I motsetning til Shoaib Sultan mener jeg vi er altfor hflige overfor bde utenlandske gjester og hjemlige religise ledere. At ikke hovedtaleren i Sarpsborg vakte oppmerksomhet fr Listhaug stilte sine sprsml, er rett og slett en unnlatelsessynd av oss som jobber i mediene.

Norsk presse har heldigvis ikke for vane vre overdrevent rbdige overfor kristne mrkemenn. Muslimske mrkemenn br behandles p samme mte.

 

Nei til angiveri

Sylvi Listhaug ber skolen og lrerne om rapportere til utlendingsmyndighetene. Skjermdump Dagsrevyen.

Sylvi Listhaug foreslr at lrere i den norske skolen br melde fra dersom elever drar p ferie til hjemlandet familien har flyktet fra. Det er et pussig forslag fra en statsrd fra et liberalt parti.

Det er lett forst bakgrunnen for utspillet fra innvandrings- og integreringsministeren: 

UDI har i dag et syttitalls saker der de mistenker at flyktninger har reist p ferie til det landet de har flyktet fra, rett etter at de er innvilget opphold her. Dette strider mot folks rettsflelse, og er med undergrave asylinstituttet. 

Jeg mener derfor det er viktig at UDI tar disse sakene alvorlig. Om folk kan reise p ferie med familien til hjemlandet, er det vanskelig tro at de har vrt s veldig forfulgt og i livsfare der. 

S langt er jeg enig med Listhaug, og ikke med Ann-Magrit Austen i Norsk organisasjon for asylskere (NOAS), som nrmest p refleks gr i forsvar for mulige lovbrudd.

Men enigheten med Listhaug stopper der.  

For som Sylvi Listhaug sikkert lrte p lrerhyskolen, er det ikke alltid slik at mlet helliger midlet. Det hun foreslr er nemlig at skolen og norske lrere skal drive angiveri mot elevene sine. Det br de ikke gjre.

De fleste vil skjnne at skolen og lrerne er avhengig av tillit fra elevene, og dette m selvsagt gjelde alle elevene, ogs de med utenlandsk bakgrunn. En lrer er ansatt for gjre jobben sin som lrer, ikke for vre myndighetenes eller politiets forlengede arm inn i klasserommet. 

Uten sammenlikning forvrig, s bringer utspillet unektelig tankene til st-Tyskland og det forhatte hemmelige STASI-politiet i perioden 1950 - 1990. Ulike kilder anslr at Stasi p det meste hadde over 90.000 ansatte. I tillegg kom over 100.000 skalte informanter, som hjalp myndighetene med informasjon om naboer, kolleger, venner og familiemedlemmer.

Mange av disse var lrere. 

Jeg tror ikke Sylvi Listhaug nsker et slikt samfunn. Men nettopp derfor br hun som statsrd i en norsk demokratisk regjering tenke nyere gjennom hvilke signaler hun sender ut.

Som privatpersoner str vi ansvarlig for vre egne moralske valg. Som privatperson kan jeg velge ringe UDI om jeg fr mistanke om at en psttt forfulgt har vrt p ferie i hjemlandet. Som privatperson kan jeg ogs velge skjule en asylsker som str i fare for bli kastet ut. Det er valg jeg selv m st moralsk, og eventuelt juridisk, ansvarlig for.

Men en lrer er en offentlig tjenesteperson. Og offentlige tjenestepersoner har ulike oppgaver. Leger og sosialarbeidere skal hjelpe folk. Lrere skal undervise folk. Politi og innvandringsmyndigheter skal arrestere og eventuelt kaste ut folk.

Blander vi disse rollene, begynner vi med en gang nrme oss ideologier og samfunnssystemer vi ikke nsker sammenlikne oss med.

Det kler et liberalt parti som Fremskrittspartiet svrt drlig. Det kler ogs en norsk regjering drlig.

 

 

Den gale professoren - 2

Flg med i vr sommerfljetong! I gr om en gal professor i Stavanger! I dag om enda en gal professor fra Stavanger - om han som mener at de dumme ikke br f stemme! 

Myten om "den gale professoren" har mange varianter i folkelige fortellinger. Men jammen finnes de i virkeligheten ogs, og i sommer har de virkelig ftt boltre seg i norske medier. S om du fler at du har gtt glipp av rets heteste sommerdebatter: Fortvil ikke, her er sommerdebatthjelpen!

I gr handlet det alts om Den gale professoren - 1, om han som sendte slibrige meldinger til kvinnelige studenter.  

I dag gr vi videre til Den gale professoren - 2, ogs han fra Stavanger.  Og denne gangen kan vi virkelig slippe den folkelige humoren ls. For ja, noen ganger er det lov le hyt og hjertelig av akademikere og andre skalt lrde. Hr bare:

Kristian Skagen Ekeli, som er professor i filosofi ved Universitetet i Stavanger, har sammen med frsteamanuensis Espen Gamlund i Bergen funnet ut at mange velgere egentlig er for dumme til stemme.  

Kristian Skagen Ekeli, professor i filosofi. Foto: UiS

I en kronikk i Aftenposten mente de i fullt alvor at uvitende, uansvarlige og irrasjonelle borgere har en moralsk plikt til avst fra borgerplikten. De kan nemlig for lite om politikk. Resultatet har vi sett i USA, der alle dummingene klarte f valgt Donald Trump. Derfor, mener professoren og frsteamanuensen, er det ingen grunn til vise demokratisk respekt overfor personer som ikke vet hva de gjr.

Derimot br inkompetente velgere vise andre respekt ved ikke stemme ved hstens valg.

N er det ikke noe nytt gjennom historien at filosofer eller andre frikoplede tenkere kan utvikle fascistoide trekk i sin forakt for vanlige folk som arbeider og sliter med sitt. 

Det som er oppsiktsvekkende, er at de to akademikerne ikke et yeblikk reflekterer over det springende punktet:

Hvem skal bestemme hvem som er for dumme til  stemme?

Man kan jo lett komme i den situasjonen at de som er for dumme til stemme er s dumme at de ikke skjnner selv at de er for dumme til stemme - skjnner?

Hva skal vi gjre da? Opptaksprve kanskje? Hvem skal i s fall lage prven? Hvilke sprsml skal vi stille? Hva er minstekravet?

For vre alvorlig:

Demokratiet har mange svakheter. Men en av styrkene er at det henter innspill og ideer fra alle typer folk, som kan ulike ting: En kjpmann kan noe om konomi. En murer kan noe om fysisk arbeid. En arbeidsledig kan noe om utenforskap. En pasient vet noe om behovet for omsorg. Til og med en filosof kan bidra med noe om han bare skjerper seg litt. 

Derimot kunne det vre fristende be Universitetet i Stavanger om teste sine egne folk med jevne mellomrom. En passende oppgave kunne vre be alle ansatte reflektere over flgende postulat av Fredrik Stabel i legendariske Dusteforbundet:

"En hvilken som helst idiot kan oppdage at han er et geni nr andre forteller ham det. Kun den virkelig geniale er i stand til oppdage det selv."

LES OGS: Den gale professoren - 1

Myten om "den gale professor" lever srlig i science fiction-litteraturen. I denne boka beskrevet av radarparet Jon Bing & Tor ge Bringsvrd.

 

Den gale professoren - 1

Har du akkurat kommet hjem fra sommerferie, og fler at du har gtt glipp av rets heteste sommerdebatter? Fortvil ikke, her kommer sommerdebatthjelpen!

Hver sommer har sine sommerbataljer, som kanskje dukker opp fra intet, eller i mangel p noe annet godt stoff, og som mediene kaster seg p.

Og vi som allerede har vrt p ferie kan fort f flelsen av ha gtt glipp av moroa. Kanskje gjorde du som jeg, og fulgte med med et halvt ye der du l ved bassengkanten? Men n er tida kommet til et lite dypdykk. 

Frst den gale professor nummer 1 i Stavanger: 

Denne sommerdebatten begynte med at universitets-nettavisen Khrono kunne fortelle at en navngitt professor ved Universitetet i Stavanger drev og sendte grove og upassende meldinger til unge kvinnelige studenter. N var en av kvinnene lei, og la ut noen av meldingene p Facebook.

Blant meldingene var "Kan jeg kjpe trusen din.", og "Liker du rimming".

Slikt har selvsagt stor opphisselses- og underholdningsverdi i sommervarmen, og snart spredte ilden seg som en srfransk skogbrann. 

Bde p sosiale medier og i riksdekkende medier gikk debatten hyt, og etterhvert i kjente baner. Professoren har nemlig tidligere markert seg som som en slags innvandringskritiker og blant annet lagt ut en dustemelding om "jvla pakistanere".

Og pussig nok - eller kanskje heller typisk nok s kom blokkmentalieten fram ogs her:

Islamkritikere som Kjetil Rolness ville gjerne bagatellisere professorens atferd, og mente det bare var snakk om selvskading eller fyllerr p menns vis som alltid vil finnes og ingen burde ta alvorlig.

Mens MDGs trekk-opp-kommentator Eivind Trdal nok gjerne ville ha rullet professoren i fjr og tjre og torturert ham bare bittelitt fr de kastet ham ut av campus.

For min egen del synes jeg det er greit forske vre litt prinisipiell i saker som dette. I ettertid har professoren beklaget det hele. Og etter min mening er det minst tre ulike debatter her:

For det frste: Var det riktig av de utsatte kvinnene dele professorens slibrigheter p Facebook?

Etter min mening ja. Mest av alt kan professorens oppfrsel sammenliknes med den gamle grisen som henger igjen i baren og klr p yngre kvinner. Da er ofte klar tilbakemelding beste botemiddelet, og slik sett er deling av hans egne Facebook-meldinger helt adekvat. Dette er ikke henge ut noen i gapestokk. Dette er gi ham en refik og be ham pelle seg derifra. Ingen kvinner skal behve finne seg i slikt.

For det andre: Br Universitetet i Stavanger reagere, og br han eventuelt miste jobben?

Bde ja og nei. Slik oppfrsel er nok ikke oppsigelsesgrunn i seg selv. Men det er noks penbart at en professor ikke kan holde p slik - enten det er hans egne studenter det gr ut over, eller ikke. En professor er i en klar maktposisjon, for eksempel som sensor.

Jeg vet ikke hvilke virkemidler et universitet har spille p, men noe m de gjre. Om ikke advarsler eller andre represalier hjelper, og han fortsetter med utidighetene, kan han selvsagt ikke undervise studenter. Det er ingen menneskerett ha tittelen professor. Om han ikke direkte kan sies opp fra Universitetet, er det kanskje ledig noe i kantinen?

For det tredje: Er medienes omtale av saken noe for Pressens faglige utvalg (PFU)?

Etter min mening nei. Dette til tross for at Anki Gerhardsen, som har hatt en av de mest interessante kommentarene om saken i sommer, argumenterer sterkt for dette, og mener at bde VG, NRK og Khrono har brutt god presseskikk.

Til det er ikke saken alvorlig nok. S vidt jeg vet, har ikke professoren vrt i nrheten av noe kriminelt. Han er ikke anmeldt for seksuell trakassering, og vel har kvinnene opplevd det ubehagelig - men antakelig ikke mer enn kvinnene i den fr omtalte baren.

Derfor synes jeg Gerhardsen argumenterer mot seg selv nr hun hevder at professoren minimum burde vrt siktet i en kriminalsak fr mediene offentliggjorde navnet hans. 

Hun har rett i at Vr varsom-plakaten ber om "srlig varsomhet" med bruk av navn og bilde p personer som omtales i forbindelse med "klanderverdige eller straffbare forhold". Og ofte er det slik at en anmeldt minimum m vre siktet fr pressen gr ut med navn,  i tillegg til at det eventuelt er fare for gjentakelse eller at omtaltes samfunnsrolle har klar relevans til saken. 

Men om en sak br ligge over et visst alvor for kunne omtales med navn i mediene, br den ogs vre over et visst niv for overhodet bli aktuell for PFU.  

S kan du sikkert ppeke et paradoks i min argumentasjon:

Frst mener jeg at professoren i verste fall br miste jobben, men deretter at saken ikke er alvorlig nok for PFU? Ja. Det finnes flere saker der folk har vist seg uskikket til undervisningsstillinger, uten at saken ndvendigvis er skalt alvorlig:

En hyskolelektor jeg kjenner til mente for eksempel p at Peer Gynt var den aller beste barnelitteratur. Det var for s vidt greit, helt til han insisterte p at Peer Gynt var den eneste godkjente barnelitteratur, og varslet at han bare og utelukkende ville undervise i Peer Gynt i et helt semester - om barnelitteratur. Da ble norskstudentene naturlig nok urolige - og ledelsen fant ham uskikket til undervise i norsk.

Men han var selvsagt ikke i nrheten av noe klanderverdig eller kriminelt i en slik forstand at navnet hans ikke burde omtales i en norsk avis. 

Slik er det etter min mening med professoren ogs:

Han har oppfrt seg som en dust. Og til forskjell fra tidligere tider ved baren, har han selv kommet i skade for legge tpelighetene sine ut offentlig - slik at ogs reaksjonene blir offentlige. Da m han nok finne seg i at ogs navnet hans blir offentlig kjent - selv om noen medier, som Nettavisen, velger la vre fortelle navnet av menneskelige hensyn.

Og da blir det unektelig litt pussig at andre skal fle seg krenket p vegne av ham, og klage saken inn for PFU. Norske medier er fulle av folk som gjr klanderverdige ting hver eneste dag. 

Dette er saken om en av dem. Det fr da vre mte p til krenkethet.

I morgen: Enda en gal professor i Stavanger

Vi m snakke mer om Utya og 22. juli

Hver dag kommer fremdeles rundt 150 mennesker innom 22. juli-utstillingen.


Nyhetsmeldingene i dag preges av regjeringens vedtak om et minnested ved Utya. Og fortsatt kommer det beskende til 22. juli-senteret i Regjeringskvartalet i Oslo.

Det er snart seks r terroren rammet Norge. Frst i gr kunne kommunalminister Jan Tore Sanner presentere vedtaket om at det nasjonale minnesmerket skal bygges p Utykaia, der terroristen gikk om bord i MS "Thorbjrn" etter frst ha detonert bomben i Oslo sentrum.

Reaksjonene har vrt lavmlte. Og godt er det.

Avgjrelsen har vrt av det vanskelige slaget, bde for styresmakter og overlevende, prrende og naboer. Det har vrt mange forslag. Trusler om rettssak. N kan det kanskje se ut som om de aller, aller fleste kan sl seg til ro med at slik blir det.

Fremdeles kommer det folk til 22. juli-senteret i frste etasje av Hyblokka i Akersgata. Hittil har 102.312 mennesker vrt innom senteret, og en vanlig torsdag i juni vil rundt 150 mennesker rusle stille rundt og la minnene komme tilbake. Fra i morgen fredag, i det sommerferien starter, vil besket synke litt - fr det igjen tar seg opp igjen med sommerturister fra alle kanter av landet.

De fleste nordmenn har sterke minner knyttet til den dramatiske julidagen 2011. Ogs de som ikke er direkte berrt. Mange husker akkurat hvor de var og hva de tenkte eller trodde da de frste gang hrte om angrepet. Mange husker dager og netter med nyhetssendinger.

Derfor gjr det s sterkt inntrykk se igjen portretter av de 77 drepte. Igjen grsser det i deg nr du innser at det faktisk er de ekte restene av terrorbilen som ligger der p gulvet. Og at det faktisk var akkurat her det skjedde.

Mange naboer til Utya gjorde en heroisk innsats den dramatiske dagen. Bilde fra utstillingen

P den flere meter lange tidslinjen i utstillingen finner du igjen noen av heltene fra den dramatiske dagen. Srlig gjr bildene av naboer ute i bt inntrykk. Folk som tilfeldigvis var ute p sjen, eller oppholdt seg p campingplassen i nrheten, som uten tanke p eget liv plukket livredde ungdommer opp fra vannet eller tok i mot dem p stranda. 

Derfor skal vi ha respekt for naboer som er redd for at et minnesmerke skal prege omrdet for alltid. Men samtidig skal vi ogs ha respekt for prrende og overlevende som har behov for et sted dra til. Og for nasjonens behov for snakke om det.
 

Utstillingen viser blant annet fram terroristens falske papirer og symboler.


At over 100 000 mennesker har vrt innom utstillingen i Akersgata taler sitt tydelige sprk om at den fremdeles fyller et behov - og at den m sikres et sted vre nr gjenoppbyggingen starter. Om du ikke har ftt den med deg enn, br du benytte anledningen i sommer. 

Da utstillingen pnet for to r siden, var enkelte redd for at den skulle bli et slags "fascistenes Mekka" et slags minnested med massemorderens relikvier. Frykten var forstelig nok. Men slik har det ikke blitt.

Tvert om viser rene som har gtt at vi trenger snakke mer om Utya og Regjeringskvartalet og 22. juli. 

Under rettssaken gjorde forsvarer Geir Lippestad et poeng av at vi ikke mtte demonisere terroristen, eller late som om han var et slags uforklarlig uhyre eller monster. Da ville vi som samfunn ikke lre noe som helst. Det samme forteller boka til sne Seierstad med den talende tittelen En av oss, kret til en av verdens ti beste bker av New York Times i 2015.

Derfor er det fint om vi n kan legge bak oss debatten om hvor minnestedene skal ligge, og heller snakke enda mer om hvordan i all verden det kunne skje. Og hva vi kan gjre for hindre at noe liknende skjer igjen.

Restene av bombebilen ligger fremdeles i nrheten av der eksplosjonen skjedde.



 

Brannene m oppklares n



For andre dgn p rad opplever Oslo bilbranner av samme type som tidligere har rammet svenske byer. Det er av hyeste viktighet at politiet setter inn alle ressurser for finne gjerningsmennene.

Frst brant det i to biler p Furuset. Deretter fikk politiet melding om at seks biler sto i brann i Gamle Oslo. Dette kommer natten etter tre bilbranner p Mortensrud og Hybrten. 

Alle brannene skjer p stkanten, og skaper assosiasjoner til liknende branner i svenske storbyer, som har vrt med p skape uttrykket "svenske tilstander" - en tilstand der politiet tilsynelatende er uten kontroll over gjenger som fr herje fritt i gatene.

N har politiet fremdeles ikke kunnet si noe om motivene eller hvem som str bak brannene i Oslo, men eksperter p omrdet er allerede ute og advarer:  

- Bilbranner og steinkasting er noe vi har sett i Sverige i lag tid, men i Norge er vi ikke vant med det. Det m stoppes, hvis ikke kan det eskalere, sier Inger-Lise Lien, forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress til Nettavisen.

Ogs Anders Magnus, kjent reporter i NRK og mannen bak en reportasje om forholdene i Oslo st i mars i r, var raskt ute p twitter i dag tidlig:


Dette er forstelig. Anders Magnus fikk ordentlig tyn, blant annet av meg, for reportasjen i LrdagsRevyen, der han mer enn antydet at nettopp "svenske tilstander" var kommet til Norge. 

LES KOMMENTAREN HER: NRK med egenprodusert virkelighet

S kanskje har han hatt rett hele tiden?

Det er nok for tidlig si, men nr det gjelder bilbrannene har han utvilsomt et poeng. Og nettopp derfor er det av n strste betydning at politiet yeblikkelig setter inn alle tilgjengelige ressurser for finne ut hvem som str bak.  

Bare i Malm ble det i fjor sommer registrert 89 bilbranner, og politiet sto uten kontroll over store mengder arbeidsledige ungdommer i drlig integrerte bydeler - samtidig som mediene rapporterte om "no go"-soner der politiet ikke vgde seg inn.

Slik er det ikke i Norge, og fremdeles vet vi ikke noe om motivene bak nattens branner i Oslo.

Men det kan vre grunn til tro at det er noen som nsker at vi skal f slike tilstander til Norge. At noen nsker at innvandrings- eller integreringsdebatten skal polariseres ytterligere, og at de nsker kende mistro mellom folk. Slike folk kan finnes i begge ender av skalaen. I s fall m de finnes og stoppes straks - fr de fr sette fyr p hele tilliten samfunnet vrt er bygd p.

Eller det kan vre bare ungdomsgjenger som kjeder seg. 

finne ut av dette snarest mulig har faktisk nasjonal betydning. Det fr vi hpe at politiet har ftt med seg.

 

PFU-kritikk mot Side2



Side2 fikk i dag kritikk av Pressens faglige utvalg (PFU) for omtalen av en PR-kampanje for Max Factor med Tomine Harket.

Side2 er Nettavisens magasin for unge kvinner, og publiserte i mars i r en omtale av Max Factors nye reklamekampanje. Frontfiguren for kampanjen var Tomine Harket, og i artikkelen refererer Side2 til en rekke sprsml og svar (Q&A) redaksjonen hadde ftt fra Max Factor med den populre artisten.  

Artikkelen frte til at Side2/Nettavisen ble klaget inn for PFU av redaktr Harald S. Klungtveit i Filter Nyheter. Han mente at artikkelen kunne framst som reklame, og viste til Vr varsom-plakatens paragraf 2.7 om at redaksjonene skal "unng ukritisk videreformidling av PR-stoff". 

I tilsvaret til klagen mente sjefredaktr Gunnar Stavrum at dette ikke var "ukritisk videreformidling", og viste til at redaksjonen tvert om hadde skrevet tydelig:

Side2 har ftt tilgang til en Q&A med Max Factor og Tomine, hvor hun svarer p ti skjnnhetssprsml.

LES ARTIKKELEN HER: 11 kjappe skjnnhetssprsml med Tomine Harket

Dette mener imidlertid flertallet i PFU ikke er tydelig nok, og at Side2 enda mer eksplisitt burde skrevet at det var Max Factor som hadde laget sprsmlene og svarene.

Her deler utvalget seg: Utvalgsmedlem Eva Sannum mener at Side2 nettopp viser hvor sprsmlene og svarene kommer fra, og fr sttte fra presserepresentantene Liv Ekeberg og Anne Weider Aasen.

Mens PFUs leder Alf Bjarne Johnsen og flertallet alts mener at Side2 ikke i tilstrekkelig grad informerte om at sprsmlene og svarene kom fra kosmetikkprodusneten selv. Flertallet gikk derfor inn for gi Side2 kritikk - en mildere form for fellelse enn brudd p god presseskikk

LES OM KLAGEN OG NETTAVISENS TILSVAR her

LES DAGENS UTTALELSE FRA PFU her

Jeg mener at flertallet i PFU er strenge her. Side2 og Nettavisen tar likevel kritikken til etterretning, og vil selvsagt srge for merke enda tydeligere neste gang.

PS: PFU behandlet i dag ogs en klage mot KK  for samme forhold - og fra samme klager. KK ble felt for brudd p god presseskikk - alts den strenge formen for fellelse. rsaken til det var at KK ikke hadde opplyst om at "intervjuet" med Tomine Harket var tilsendt fra Max Factor.

 

Mer penhet om moskeene



Shoaib Sultan i Antirasistisk Senter reagerer p at Hege Storhaug og Human Rights Service planlegger kartlegge alle moskeene i Norge. Det er hyst forstelig. Han br likevel forske imtekomme Storhaugs mlsetting.

Shoaib Sultan er en av de muslimske stemmene det er verdt lytte til i innvandrings- og islamdebatten. I gr stilte han i Nettavisen for mte  leserne -  bde for debattere i kommentarfeltet og bli intervjuet i en halvtimes tid av Anders Hglund direkte p Facebook.

Frst: Redselen mot Hege Storhaug og Human Rights Service (HRS) er forstelig. Hun er en av dem som virkelig skaper elsk/hat-reaksjoner i store grupper av nordmenn, og har tidligere kommet med enkelte noks anti-demokratiske forslag - der hun i praksis vil avskaffe religionsfriheten i Norge.

LES MER HER: Despoten Hege Storhaug

Derfor er det lett forst Sultan nr han frykter at borgervernliknende overvkingsgrupper med kamera skal st og ta bilder av barn som gr inn eller ut av en moske. Det er heller ingen tvil om at enkelte av Storhaugs tilhengere kunne tenke seg gjre det akkurat slik.

Men Storhaug har strengt tatt ikke oppfordret til dette. Hun har bedt om hjelp til kartlegge moskeer i Norge fordi mange er "penbart svrt bekymret" over den kulturelle endringen av Norge.

Og her har Storhaug et innlysende poeng. 

Det er ingen tvil om at den siste tidens blinde terror mot europeiske byer har skapt frykt og mistenksomhet i store deler av befolkningen. Denne frykten kommer i tillegg til usikkerheten som allerede er der, noe som igjen kan vre med forsterke en ond spiral.

Det beste vpenet mot frykt og mistenksomhet er fakta.

Derfor burde det ogs vre i moskeenes interesse vise mest mulig penhet. Mitt forslag til Shoaib Sultan er derfor at de muslimske menighetene selv - eventuelt i samarbeid med myndighetene - kommer HRS i forkjpet og imtekommer nskene om en samlet oversikt.

Den trenger ikke vre srlig annerledes enn oversiktene som allerede finnes over kristne menigheter i landet.

Oversikt over store og sm norske kirkebygg p origo.no

 

penhet er et viktig redskap mot terror. penhet er ogs et viktig redskap for bygge tillit mellom muslimer og andre nordmenn.

S er det en velkjent sak at tilliten til dagens ledelse i Islamsk Rd er spass tynnslitt, at det neppe kan ventes srlig hjelp derfra. Det er i s fall en utfordring menighetene selv m finne ut av. 

S er jeg klar over at det allerede finnes enkelte oversikter over muslimske trossamfunn, som for eksempel denne listen over moskeer i Norge p Wikipedia: 

Utdrag fra Wikipedias oversikt over 126 moskeer i Norge, fra 2010. N/A betyr at opplysningene ikke er tilgjengelige.

 

Disse oversiktene er imidlertid ufullstendige, og gir ikke svar p mye av det mange lurer p - og som ville vre helt greit ble allmenn kunnskap:

Hva heter menigheten? Hvor mange tilhengere har de? Hvilken trosretning tilhrer de? Hvor kommer den retningen fra, og hva tror de p? 

Shoaib Sultan er tidligere generalsekretr i Islamsk Rd, og tidligere ordfrerkandidat i Oslo for MDG. Han er en som tidligere har vist evne til lytte, og blir av mange oppfattet som en talsmann for moderne muslimer i Norge.

Etter min mening burde Shoaib Sultan i strre grad anerkjenne behovet for mer penhet og fakta rundt muslimske menigheter og moskeer i Norge.

Samtidig som Hege Storhaug i strre grad burde anerkjenne og aktivt forske dempe frykten noen av forslagene hennes skaper blant muslimer i Norge. 

Erna tar p seg boksehanskene



I dag var det tydeligvis slutt: Lenge har bygdepopulisten Trygve Slagsvold Vedum ftt herje med alt og alle som har dress eller kjole i norsk politikk. Men i dag fikk statsminister Erna Solberg nok - og langet et velrettet svingslag tilbake. 

Hittil i valgkampen har Senterpartiets latterblide grdsterrier snakket som om han selv kommer rett fra fjset i Felleskjpet-lue og kjeledress. I utallige debatter har jeg hrt ham harselere over "dresskledde folk p kontor i byen" som symbol p alt som er vondt og vanskelig her i landet.

Som om ikke han selv gr rundt i dress.

Og Vedum har lykkes: hittil har han klatret og klatret p meningsmlingene og levd hyt p politireform og kommunesammensling og lattedrikkende byfolk og generell Europa-skepsis.

SE VIDEOENE: Fr-i-kl-krig p Stortinget

Slik ogs i dag: I malende ordelag la han ut om hvordan statsrdene vknet og tenkte "hva kan jeg sentralisere i dag?" 

- Justisministeren vknet, strakte seg og tenkte er det ikke litt for mange lensmannskontorer i Norge? Jeg tror jeg fr legge ned lensmannskontorene i distriktene.

Og s liknende om helseministeren, landbruksministeren, kommunalministeren og utdanningsministeren - om hvordan de vknet, pusset tennene og tenkte at jeg fr vel "legge ned noen lokalsykehus", eller sl sammen noen kommuner eller skoler. 

Denne harselasen syntes Erna slett ikke var morsom. Hun etterlyste rett og slett en "viss serisitet", og mente at slik latterliggjring fra Stortingets talerstol bare skaper diskreditt for norsk politikk. 

LES OGS: Jeg har vokst opp med fengselsfugler

S tok hun p seg boksehanskene, og lurte p om "representanten Vedum" husket hvordan han en gang hadde spdd at det "ikke ville bli fr i fr-i-klen" dersom hun ble statsminister. 

- Vel, i dag er vi selvforsynt med lammekjtt for frste gang p lang tid, sa Solberg. Og minte om at da Vedum selv var landbruksminister - ja da mtte Norge importere store mengder frekjtt fra utlandet for dekke ettersprselen. 

Og reaksjonene lot ikke vente p seg. Mange godtet seg. Og mange nikket anerkjennende. For dette har vi sett fr: Erna Solberg er god nr hun blir irritert. Hun er god nr hun blir engasjert. Hun er til og med god nr hun blir sint.

Og Vedum?

Han sto tilbake med et noks frete smil.

 

N er det alvor



En tale i et ltelt i Bayern i helga kan komme i historiebkene. Den nord-atlantiske alliansen kan rett og slett g mot slutten. 

Internasjonale aviser er fulle av illevarslende spdommer, og selv om noen kanskje trekker det for langt, er det ikke til spke med nr forbundskansler Angela Merkel for frste gang sier det direkte: 

Vi europeere m ta vr skjebne i egne hender

Bakgrunnen er at Donald Trump har vrt p sin frste utenlandstur som amerikansk president. De siste dagene har han mtt NATO og G7, og der har han tydeligvis gjort inntrykk.

- Tiden da vi fullt og helt kunne stole p andre, er til en viss grad forbi, det er det jeg har erfart de siste dagene, sa Merkel foran 2000 tilhrere like etterp.

Og NATO-eksperten Svein Melby, en av veteranene ved institutt for forsvarsstudier, var raskt ute p Twitter: 

Ogs den tidligere taleskriveren for George W. Bush, redaktr David Frum i The Atlantic, skriver om at tilliten mellom USA og den jevne tysker er p et lavml, og at den n ligger s vidt over Putins Russland. 

Dette kan f store konsekvenser ogs for Norge:

I hele etterkrigstida har artikkel fem i NATO-pakten vrt selve grunnpilaren i europeisk sikkerhetspolitikk: Et angrep p ett av medlemslandene er regne som et angrep p alle, sier den - og srlig for et lite land som Norge har dette i snart 70 r vrt kanskje vr eneste trygghet mot vr store, ofte skremmende nabo i st.  

N ser det ut som om denne garantien er i spill. For det den tyske forbundskansleren egentlig sier, er at vi ikke lenger kan stole -"fullt og helt" p at amerikanerne kommer oss til unnsetning dersom vi blir angrepet. 

Den som kan glede seg aller mest over det, er selvsagt Vladimir Putin. 

N kan det jo ogs finnes positive argumenter for at Europa ikke lenger bare skal vre ukritisk "haleheng" til USA. Men uansett kan helgens toppmter forespeile et storpolitisk jordskjelv vi enn ikke aner konsekvensene av.

Og uansett har Nettavisen-blogger  Simen A. Johannessen rett nr han sier at vi heretter br bruke mindre tid p gjre narr av Donald Trump.

For n er det alvor.

Pasientsikkerhet, sannhet og slseri

Styreleder Ann-Kristin Olsen i Helse Sr-st mottar Slseriprisen 2016 av Skattebetalerforeningens Karine Ugland Virik.

I april ble Helse Sr-st tildelt Slseriprisen av Nettavisen og Skattebetalerforeningen. I mai har helsegiganten vrt i fokus for manglende pasientsikkerhet, og en IT-direktr mtte g. Tilfeldig? Neppe.

Begge saker handler om offentlig kompetanse (eller inkompetanse) nr det gjelder IT. Og begge saker handler om anbudsregler som antakelig ikke er gode nok. 

Helse Sr-st er vrt strste helseforetak, med hele 35 sykehus og ansvar for hele 2,8 millioner mennesker. 

Frst rntgen: I 2013 kjpte Helse Sr-st nytt datasystem for radiologi, eller rntgenbilder. Vinneren av anbudsrunden var en av verdens strste leverandrer. Carestream Health skulle ha 478 millioner kroner for jobben, som ble beskrevet som "hyllevare". Alts en halv milliard kroner for ferdig teknologi som nrmest bare skulle plukkes og monteres.

I 2016 fortalte TV2 at systemet fremdeles ikke var innfrt p et eneste sykehus. Og de berrte rntgenlegene som hadde forskt deler av systemet, ville skrote hele greia

Som resultat av dette ble Helse Sr-st i april tildelt Slseriprisen av Nettavisens lesere i samarbeid med Skattebetalerforeningen. Da styreleder Ann-Kristin Olsen motvillig mottok prisen 28. april, mente hun prisen var urettferdig - og forsikret om at n var feilene rettet opp, og at n var de p god vei til finne en lsning sammen med leverandrene.   

Bare to uker senere kunngjorde helseforetaket at rntgensystemet var utsatt i ytterligere fem r

Teknologidirektr Thomas Bagley ved Helse Sr-st satt fremdeles tilsynelatende trygt. Mens administrerende direktr Cathrine M. Lofthus var taus som en sters.

Thomas Bagley mtte g fra Helse Sr-st, men har ftt ny statlig toppjobb i Norsk Helsenett. 

S pasientsikkerhet: Men i mai blir direktrene Bagley og Lofthus drevet fra skanse til skanse i en annen sak, om pasientsikkerhet og utenlandske IT-arbeideres tilgang til sensitive opplysninger i forbindelse med at helseforetakets datasystemer skal flagges ut til den amerikanske giganten HPE.

Helseministeren fr misvisende eller mangelfull informasjon, og n er tlmodigheten tilsynelatende slutt: Teknologidirektren m g, og trekker seg ogs fra vervet som styreleder i det heleide selskapet Sykehuspartner. Samtidig stoppes outsourcingen

Utenfra ser dette noe kaotisk ut.

Det ene er de interne problemene som Norges strste helseforetak penbart sliter med. En ledelse som for det frste har et problematisk forhold til pressen, og for det andre har et avslappet forhold til sann og presis informasjon, er sjelden et godt tegn.

Det andre gjelder praksisen med anbud, og her er flere offentlige virksomheter i samme skvis som Helse Sr-st:

Mange vil vre enig i at outsourcing og utsetting p anbud kan gi store konomiske innsparinger. Men en bieffekt er penbart at virksomheten selv risikerer bli tappet for kompetanse, og at interne folk kjemper i for bratte motbakker mot store, veltalende eksterne leverandrer.

Det siste ankepunktet er at pris kan bli tillagt for stor vekt i forhold til kvalitet og leveransesikkerhet. Veireno og sppelkaoset i Oslo er kanskje det mest nrliggende eksempelet p det. 

Ann-Kristin Olsen er tidligere politimester, fylkesmann og sysselmann p Svalbard.

 

Frekkhetens ndegave


I flge seg selv har pastor Jan Hanvold i Visjon Norge mange ndegaver. En av dem er frekkhetens.

Mange vil huske Brennpunkts glimrende dokumentar Pengepredikanten i fjor hst, der det kom fram at Hanvold de siste 15 rene har samlet inn over 1 milliard kroner. De flittigste giverne er ufretrygdede og minstepensjonister.

LES OGS: Gule og rde kort p vegne av Gud

Men tro ikke at det er disse som er ofrene i denne saken, eller andre som i god tro har gitt penger til Hanvolds eiendomsimperium. Nei, det er selvsagt Hanvold det er synd p - denne gode mannen fra Drammen som helt uskyldig er blitt uthengt til spott og spe av skruppellse journalister som vrir og vrenger p alt. 

Heldigvis ble dette tvet i dag kontant avvist av Pressens faglige utvalg (PFU). 

For selv om Hanvold tidligere har sagt at dokumentaren ikke inneholder feil, kom han plutselig p andre tanker da han s hvilket spetakkel det ble da virksomheten hans ble tatt med ut i dagslyset. I ettertid har han derfor via advokat psttt brudd p hele tte paragrafer i Vr varsom-plakaten. Spass m det vre.  

Det mest kurise er kanskje at Hanvold i fullt alvor mener at det ikke var relevant opplyse i dokumentaren at han tidligere er straffedmt for konomisk kriminalitet.  

Les hele klagen og partenes tilsvar her.  

Hovedessensen i klagen fra lurendreieren i Visjon Norge er at han ble lokket med p falske premisser, og at han ikke kom til orde for svare p pstandene som kom fram.  

Dette har programskaper Bjrn Olav Nordahl tidligere svart p i Kringkastingsrdet, hvor han ogs forklarte at Hanevold samarbeidet med NRK tett opp mot sending.   

- Hanvold fikk 16 sprsml med undersprsml en og en halv uke fr jeg selv intervjuet ham. Han tok selv opptak av intervjusituasjonen for kunne ha dokumentasjon p at vi ikke kryssklipte ham. Men han har ikke brukt noe av det materialet i etterkant s vidt jeg kan se. Han var invitert til se den ferdige filmen to uker fr sending. Da var han her i lokalene og mtte en redaktr, undertegnede og en klipper. Vi skiltes som ganske forlikte. S har han valgt en annen kommunikasjonsform etter at han skjnte dette tok av i sosiale medier, sa Nordahl i flge fagbladet Journalisten.

Den underligste frekkheten er likevel at TV-predikanten, som selv lever av og p TV, ikke nsket  la behandlingen i PFU bli strmmet p nettet - slik at tilhengere og/eller motstandere selv kunne flge med og bedmme utvalgets arbeid og synspunkter.

Nei, det er rart med det:

Nr du ikke har regien selv, er det atskillig vanskeligere vre fast i troen p at Gud eller lykken skal st den kjekke bi.

17. mai Forever!


Nettavisen-blogger Trym Riksen spdde denne uka at 17. mai-feiringen slik vi kjenner den snart kan ta slutt. Som sannhetsvitne bruker han en nobelprisvinner i konomi. Jeg tror at begge tar feil.

Argumentasjonen til Riksen i bloggen Nasjonalstatens fall er spennende nok. Han viser til en kronikk i DN (bak betalingsmur), der den amerikanske konomen Robert Shiller snakker om nasjonalstatens fall som den neste "rettferdighetsrevolusjonen" - en revolusjon som bygger p kt kommunikasjon:

Jo mer vi kjenner til og vet om hverandre, jo mer vil ulikhetene i verden mtte opphre. Vi godtar nd og fattigdom s lenge den er langt unna. Nr den kommer nrmere, bde fysisk og i vr bevissthet, vil privilegiene innenfor nasjonalstatens grenser mtte opphre.   

Ogs andre argumenter str i k: Miljet krever globale lsninger, og ogs handelen trives best nr ulogiske regler, forskjellige valutaer og lokale sregenheter bygges ned. Det er jo dette globaliseringen handler om. 

Men s skriver han: 

"Eller har konomene problemer med se helheten? Er deres utdannelse og trening egnet til forst dem som elsker nasjonalstaten? Hvor mange konomer finnes det som s logikken i for eksempel brexit?" 

Nettopp. For mennesket er ikke ndvendigvis et rasjonelt vesen.

At britene ville forlate EU kan ha bde rasjonelle og irrasjonelle rsaker.

 

Etterhvert er det kommet mange forklaringsmodeller p hvorfor britene stemte mot EU. Drlig vr den dagen er en av dem, mens hovedstrmmen helst forklarer det med "nasjonalistenes" opprr mot "globalistene":

Globaliseringen har gtt for langt, eller for fort, mener mange, og store grupper har heller ikke ftt smake fruktene av den. Snarere tvert imot: Mens vre middelklasse nyter godt av billige, polske hndverkere - fler store grupper av britiske (eller norske, for den del) hndverkere seg presset ut av jobbene sine av de samme folkene.

Dette er rasjonelle argumenter, men da er det ogs lett f tilslutning til den gamle nasjonsbyggingen og tradisjonelle verdier igjen - selv om det i noen tilfeller bare er symbolpolitikk. 

Et annet eksempel kan vre K'en i skoleverket. Mens det for noen f r siden bare var KrF som ville ha inn igjen kristendom som eget punkt i livssynsfaget, krever n til og med VG p lederplass at K'en m tilbake p grunn av kristendommens sentrale plass i den viktige kulturarven. 

rsaken er antakelig innvandringen, og en kende bekymring for islam. Vi fler oss truet, og den frste refleksen er vende seg mot den trygge og gode tradisjonen - for n er det igjen "vi" mot "dem". Selv om det mest logiske i mtet med autoritre religioner, i alle fall etter min mening, kanskje ville vre ske mer mot sekularisering og verdslige verdier.

P samme mte som bunaden har overlevd, vil ogs flagget og 17.maifeiringen overleve i uoverskuelig framtid. Foto Scanpix.

 

Globaliseringen har nok ftt seg et forelpig skudd for baugen i og med Brexit og andre "folkelige" reaksjoner. Men jeg tror likevel at Trym Riksen og nobelprisvinneren har rett i at utviklingen mot en mer overnasjonal verden ubnnhrlig vil fortsette. Fordi vi tross alt skjnner at det er logisk og fornuftig.

Men nettopp derfor vil de nasjonale symbolene bli enda viktigere. Jo mer nasjonalstaten blir tappet for reell betydning, jo mer vil vi springe ut p gatene for feire vr egenart. Og nr er den beste dagen for gjre det? P 17. mai, selvsagt!

Derfor tror jeg at nasjonaldagen og flagget og bjrkestammen vil overleve og kanskje til og med bli styrket - selv om bde nasjonalstaten og til og med det norske sprket gradvis vil kunne miste sin betydning. Slik at vre barn og barnebarn om noen r med den strste selvflgelighet vil g rundt i 17. mai toget og rope:

17. mai Forever!

Derfor anmelder vi Facebook-forfalskningene

Facebook-siden "Sl ring om Norge" har laget forfalskede lenker fra bde Nettavisen, NRK, Dagbladet og Dagens Nringsliv. Faksimile Medier24

Denne uka innleverte Nettavisen en utvidet politianmeldelse mot den eller de som har forfalsket vre nyhetssider og spredt dem p Facebook. 

Den direkte foranledningen til anmeldelsen er en hendelse i forrige uke, da en sak fra Arbeiderpartiets landsmte ble forfalsket og "vridd" til noe helt annet enn den opprinnelige saken. 

I utganspunktet publiserte Nettavien en helt vanlig nyhetsartikkel med tittel "AUF-lederen vil ha tilbake arveavgift".  Bare f timer etterp ble artikkelen delt p Facebook med tittel "AUF-araber vil ha tilbake arveavgiften for nordmenn" -  og med oppdiktet ingress om at "det trengs flere penger for f p syrere og somaliere i Norge ..."

Politianmeldelsen vekker interesse i presse-Norge, blant annet har generalsekretr Arne Jensen karakterisert forfalskningen som "svrt alvorlig".

Og i dag har nettstedet Medier24.com en god gjennomgang av saken, hvor de avdekker at ogs en rekke andre nyhetsmedier har vrt utsatt for det samme.

LES MER HER: Denne hyrevridde Facebook-siden forfalsker lenker fra en rekke medier. N har Nettavisen anmeldt slik svindel til politiet

Nr Nettavisen har valgt g til politianmeldelse av forfalskningen, er det i hovedsak av tre grunner: 

Den venstre siden er ekte. Siden til hyre er forfalsket. For den vanlige leser er det vanskelig oppdage.

Den er med svekke troverdigheten til Nettavisen. Noen vil kunne tro at det faktisk er Nettavisen som har skrevet en slik dustete/hatefull tittel. Dette er srlig alvorlig for Nettavisen, fordi vi i lang tid har forskt fre en prinsipielt pen linje i innvandrings- og flyktningedebatten. Dette kan noen ganger vre en vanskelig balansegang, hvor det bli tilgriset p denne mten kan vre helt deleggende.

For det andre er det med og delegger troverdigheten til mediene generelt. I disse tider, med s mye oppmerksomhet rundt "falske nyheter", er det helt avgjrende at leserne skal kunne stole p at en Aftenposten-artikkel faktisk er en Aftenposten-artikkel, og at det er Nettavisen som lager titlene i Nettavisen.

Og for riktig bruke store ord:

Forfalskningene med p bryte ned hele den offentlige debatten, noe som igjen er et angrep p selve Grunnlovens paragraf 100 om ytringsfrihet. Her heter det blant annet at det "pligger statens myndigheter legge forholdene til rette for en pen og opplyst offentlig samtale".

Slik sett er forfalskningene et angrep p selve demokratiet, som ptalemyndigheten har plikt p seg til verne om.

LES HELE ANMELDELSEN HER: Straffbare overtredelser av ndsverksloven og straffeloven med hatefulle motiver og undergraving av pressefriheten

Presse- og ytringsfrihetseksperten Jon Wessel-Aas har tro p at politiet vil se alvoret i saken.

Enkelte lesere har advart oss om at anmeldelser etter ndsverksloven blir henlagt av politiet "fr du rekker si sykkeltyveri". Vi er klar over dette, noe som er grunnen til at den anerkjente pressejus- og ytringsfrihetseksperten Jon Wessel-Aas hos Bing Hodneland har hjulpet oss med lfte saken dit den hrer hjemme. 

For det er ikke til legge skjul p at mange, ogs oppegende folk, nrmest har gitt opp reagere i tilfeller som dette. Mens andre mener at det kan da umulig vre ulovlig kalle noen for araber.

Det er riktig.

Om du av en eller annen grunn nsker stille deg opp p en benk i parken og rope at AUF-leder Mani Hussaini er araber som vil innfre sharia i Norge, s har du sikkert full rett til det (bortsett fra at du avslrer deg som en dust - han er s vidt jeg vet verken muslim eller araber, men syrisk kurder med bakgrunn fra en kristen privatskole).

Men det er alts ikke det denne saken dreier seg om. Og vi har godt hp om at politiet og ptalemyndighetene vil vre enig med oss i det.

 

Et forferdelig drlig valg

Sigrid Bonde Tusvik og Lisa Tnne sier at de ikke forholder seg til etikk. Skjermdump fra podcasten.

Onsdag skal Sigrid Bonde Tusvik og Lisa Tnne "pne seg" bak lukkede drer p vrkonferansen til det skalte Medienettverket for kvinner i ledelse. Det er problematisk p minst to mter.

Temaet er den oppsiktsvekkende podcasten like fr pske, der de to komikerne fortalte om Tnnes illebefinnende og sykehusopphold. I den forbindelse brettet de ogs ut mfintlige deler av skittentyvasken mellom Tnne og hennes n snart fraskilte ektemann, P3-programleder Kyrre Holm Johannessen.

Ekspert p ytringsfrihet og personvern, advokat Jon Wessel-Aas, uttalte i ettertid at innholdet i podcasten i prinsippet er straffbart med mindre de omtalte har samtykket, og sjefredaktr Gunnar Stavrum i Nettavisen ppekte syrlig at ett sted m de f tmme seg

Frst til de lukkede drene: 

Medienettverket for kvinner i ledelse er en offisiell del av Mediebedriftenes Landsforbund (MBL), en vesentlig del av Norsk Presseforbund. I seg selv er det et paradoks at en organisasjon med forml arbeide for mer penhet, selv diskuterer slike saker bak lukkede drer - med referatforbud. Ogs Reidun Kjelling Nyb i Norsk Redaktrforening ppeker at dette er uheldig

Tnne og Tusvik har konsekvent nektet svare p sprsml fra pressen om podcasten, sprsml som jo blir rettet p vegne av leserne. Da er alts lsningen for norske redaktrer invitere dem "hjem" til oss for snakke med dem "privat"? 

Slik at vi er helt sikre p at leserne vre, som vi er avhengig av tillit fra, ikke skal f vite det vi har s forferdelig lyst til vite?

S til hovedpersonene selv:

I den siste podcasten forteller Tnne at ektemannen Kyrre "selvflgelig" hadde samtykket i at de to venninnene skulle snakke om dette. Og Tusvik forsikrer om at de "selvflgelig" visste at ellers hadde de brutt norsk lov. Og at de "selvflgelig" visste at de ikke kunne ha gjort dette om de mtte forholde seg til Vr varsom-plakaten.

Selvflgelig.

Generelt kan vi vel ppeke at det ofte gjres mye god krisehndtering i ettertidLikevel er det pfallende at de to podcast-stjernene fremdeles ser ut til unng hva denne saken egentlig handler om: 

I den siste podcasten ler de to komikerne godt fordi de har klart sette mediene sjakk matt i denne saken. De forteller levende om hvordan flere latterlige journalister fra alle de store mediene har forskt f dem i tale, og at det bde har "frdet" og "gnistret". Men uten hell.

Og de har helt rett:

Ingen strre medier, bortsett fra Nettavisen, har omtalt denne saken, til tross for at den alts er interessant nok til et vrmte i Medienettverket. Og legg merke til at heller ikke Nettavisen beskriver detaljene i det som kommer fram i podcasten. 

Det synes du kanskje er latterlig, siden sosiale medier flommer over og "hele Norge" n vet hva dette dreier seg om. Nettavisen har valgt omtale saken, men alts uten detaljer. Det har vrt vrt valg, som det gr an kritisere.

De andre store mediene har valgt vre helt tause. rsaken er Vr Varsom-plakatens paragraf 4.8, hvor det heter:

Det hjelper ikke om Lisa Tnne og Kyrre Holm Johannessen selv velger brette ut sine ekteskapelige problemer. Foto Scanpix.

"Nr barn omtales, er det god presseskikk ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan f for barnet. Dette gjelder ogs nr foresatte har gitt sitt samtykke til eksponering. Barns identitet skal som hovedregel ikke rpes i familietvister, barnevernssaker eller rettssaker."

Det str helt tydelig og eksplisitt at mediene skal ta hensyn til barna - selv om begge foreldrene har gitt sitt samtykke.

Det hjelper alts ikke om bde Tnne og Holm Johannesen selv velger brette ut sine ekteskapelige problemer for pen scene. Enhver redaktr har likevel plikt p seg til vurdere om det kan vre skadelig for barna omtale saken.

Og det er denne problemstillingen Tnne og Tusvik fremdeles ser ut til omg. De tror visst fremdeles at denne saken dreier seg bare om dem.

Det er lett f sympati for Lisa Tnne nr hun sier at det dreier seg om ett av de mest skambelagte tabuene, som nesten ingen vger snakke om. Og det er lett vre enig nr hun spr:

- Hvem skal skamme seg? Det er jo ofte den det er gjort mot, som skammer seg. Det er jo feil.  Jeg nekter skamme meg, jeg vil ikke bli tvunget inn i en offerrolle.

Jeg har sympati med dette. Jeg skjnner henne, og jeg er enig med henne. Ogs nr hun sier at den minste sorgen for hennes barn, er at alle vet det. At det ville vrt verre om de skulle be dem om holde det hemmelig, ikke  snakke om det.

Dette er riktig. De fleste vil mene at det er viktig kunne snakke pent om det, med venner og familie, kanskje ogs i klassen og p skolen.  Det er mye bedre enn  mtte g og bre p en hemmelighet.

Men snakke pent med venner og familie er noe helt annet enn kringkaste det til hele Norge.

De fleste vil vite hvor pinlig det er for barn om et vindu skulle st pent nr foreldrene krangler. For tenk om noen hrer det. Og tenk p hvor mye annet foreldre gjr som kan vre pinlig for barn i ulike aldre.

Sigrid Bonde Tusvik vil heller legge ned hele podcasten. Foto Wikipedia

Barn p seks og tte r kan faktisk ikke samtykke til at foreldrene bretter ut skittentyvasken sin i full offentlighet. De er lojale til foreldrene, og er pent ndt til ta det som kommer. 

I podcasten sier Lisa Tnne at hun og ektemannen har forskt forklare barna at:

"Noen ganger tar noen mennesker forferdelig drlige valg. De er ikke forferdelige mennesker likevel". 

Dette er kloke ord.

De kan ogs brukes om hennes egne valg i denne saken. Srlig kan de brukes om Sigrid Bonde Tusviks "programerklring" om at "Tnne & Tusvik" rett og slett ikke forholder seg til etikk. Og at hvis ikke Lisa Tnne skal kunne snakke om dette, s kan de like gjerne legge ned hele podcasten.

Jeg er klar over at selve ideen bak "Tnne & Tusvik" er at de skal snakke om "alt".

Jeg vil likevel mene at om du er s dopet p oppmerksomhetsadrenalin at du mener at alt - absolutt ALT - har offentlig interesse, ja da br du kanskje, om ikke legge ned podcasten, s i alle fall snakke med en venn.

Fortrinnsvis en venn som ikke er like dopet p oppmerksomhetsadrenalin som du selv.

Kalde fakta i ulvetider

Jo verre ulvene herjer, jo flere sauer blir det. Foto Scanpix.

I disse ulvetider, med mistillitsforslag mot ulveministeren og skrekkelige ulvehyl fra de dype skoger, kan det vre p sin plass se p hvordan de har det, disse stakkars menneskene som er tvunget til bo langt der inne mot svenskegrensen.

Som alle vet er det jo sauebndene som har det verst.

Det er de som m st i frontlinjen mot de snerrende ulveflokkene. Derfor frst noen kalde fakta om antall tapte sauer de siste fem ra, hentet fra Rovbasen til Miljdirektoratet:  


Tabellen viser tap av sauer i Oppland fra 2012 til 2016. Kilde: Miljdirektoratet.


Her ser du, i motsetning til hva du kanskje ville tro, at tap av sauer har gtt jevnt og trutt nedover de siste ra.  P toppen ble det i 2013 meldt om 9.000 tapte sauer i Oppland. Av disse var 3000 skalte normaltap, det vil si at de ikke hadde noe med rovdyr gjre overhodet - mens ca 6000 dyr ble erstattet fordi et villdyr hadde vrt p ferde. 

I 2015 var antall erstatninger halvert til rundt 3000.

Men 3000 er jo fortsatt ganske mange, sier du. Joda, men ulven var skadevolderen i bare 10 prosent av disse tilfellene. Resten, alts nesten 90 prosent, var det jerv, gaupe. bjrn eller rn som sto bak.

S vil du kanskje si at det er naturlig at antall tap har gtt ned, siden det totale antall sauer sikkert har gtt voldsomt ned etter alle de forferdelige tapene. 

Men nei.

For de norske sauebndene er i sannhet et heroisk folkeslag - nesten like heroisk som sunnmringene.

For dette er jo noe alle nordmenn vet: Jo mer avlingene slo feil, jo kaldere regnet haglet mot fjresteinene, jo svartere havet ble - jo fastere bet sunnmringen seg fast i naustveggen og vokste og gjorde seg feit.

Men slik er det med sauebonden p stlandet ogs! 

For jo verre sauen og sauebonden har det, jo mer skremmende ulveflokkene blir, og jo flere som str fram p Dagsrevyen og forteller om sine lidelser, jo flere sauer blir det!

Her kan vi g til statistikk fra Landbruksdirektoratet, som viser at antall voksne sau for eksempel i Oppland har kt de siste ti ra, fra 84 416 dyr i 2006 til 86 358 i 2016. 


Antall voksne sau i Norge fra 2006 til 2016. Kilde: Landbruksdirektoratet.


Tendensen er den samme i de to "ulvefylkene" i Trndelag. Ogs om du ser p den generelle husdyrstatitiskken fra Landbruksdirektoratet ser du den samme utviklingen - jo mer ulven snerrer, jo mer populrt blir det med sau i forhold til de kjedelige dyreslagene ku og gris: 


Antall voksne sauer i forhold til kyr og griser. Kilde: Landbruksdirektoratet.


I nyaktige tall kte antall sauer i Norge fra 723 226 sauer fra 1. januar 2012 til 784 668 i 2016.

I disse grusomme ulvetider skjer alts det paradoksale at sauehold framstr som mer attraktivt enn storfe og gris. Forst det den som kan.

En mulig forklaring kan vre at den tenkte fare tydeligvis er mer skremmende enn den reelle fare - for i de innerste tanker er det jo bare fantasien som setter grenser.

For du har kanskje ftt med deg hva Norsk institutt for Naturforskning sier om hvor mange mennesker som er blitt drept av ulv i Norge de siste 200 rene? Alts ikke de siste 20 rene, men de siste to hundre rene? 

Svaret er null. Ingen.

Vet du hvor mange voksne og barn som er blitt skadd av ulv de siste 200 rene?

Null.

Ingen.

S det er jo helt penbart at statsrden m g.

 

Journalistisk bragd av Brennpunkt

- Hva gjr alle mennene? sprres det i filmen. Her fr vi svaret. Skjermdump NRK

Av og til m en bare ta av seg hatten i respekt for dyktig utfrt journalistikk. Brennpunkts dokumentar Lykkelandet som ble vist p NRK i gr er et eksempel p det.

*Bloggen er oppdatert. Se kommentar nederst.

Over en periode p nesten to r har to garvede journalister og en fotograf fra NRK Hordaland brukt skjult kamera og spanet p et nettverk av tiggere/magasinselgere/prostituerte/narkodealere i Bergen. Tlmodighetsarbeidet ga uttelling umiddelbart:

Etter visningen av Lykkelandet i gr kveld har politikere nrmest sttt i k for foresl tiltak. Og p sosiale medier har folk reagert med overraskelse, sinne og avsky. En av dem er den tidligere NRK-journalisten Erling Borgen:

To ganger tidligere har de to Bergens-journalistene Kjersti Knudssn og Synnve Bakke vunnet SKUP-prisen. I 2006 for Kvikkslvjentene og Kvikkslvbarna (om tannlegeassistenter og barna deres), og i 2009 for dokumentaren om Vest Tank-ulykken ret fr.

Metoden denne gangen har vrt omfattende spaning p et milj med 140 personer, hovedsakelig bosatt i tre ulike hus i Bergen. Opptak med skjult kamera, sammenholdt med bilder og avslrende "skrytefilmer" p Facebook, har kunnet gi sikker identifikasjon av flere nkkelpersoner - og et mildt sagt sprikende bilde:  

P dagtid stakkarslige tiggere og magasinselgere. P kveldstid prostituerte, pengekurerer og halliker. I tillegg til en flom av penger fra narkosalg. 

Gjennom skjult kamera og kartlegging p Facebook dokumenterer Brennpunkt et nettverk p over 100 personer. Skjermdump.

Ett av de sterkeste virkemidlene i filmen er faktisk den neddempede tonen. Her er ingen skremsler eller luftige pstander, bare nktern gjennomgang av fakta. Ingen personer blir identifisert, og etter min oppfatning er bruken av skjult kamera penbart etisk begrunnet.

I Vr varsom-plakaten 3.10 heter det:

"Skjult kamera/mikrofon eller falsk identitet skal bare brukes i unntakstilfeller.  Forutsetningen m vre at dette er eneste mulighet til avdekke forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning."

I filmen kommer det tydelig fram at skjult kamera er "eneste mulighet". De fleste vil nok ogs vre enig i at avslringene har "vesentlig samfunnsmessig betydning".

Bare fra Bergen er det overfrt 100 millioner kroner til Romania de siste fem rene. Skjermdump.

Den sobre tonen i dokumentaren understreker ogs at dette ikke handler om utsatte etniske grupper, men om kriminelle bander med svre pengesummer i omlp. Bare fra Bergen er det utfrt 100 millioner kroner til Romania de siste fem rene - via pengebyrer ved siden av banksystemet. P landsbasis 700 millioner.

Ikke akkurat smpenger, med andre ord, noe som ogs gir mening bak Brennpunkts tittelsprsml for filmen:

- Handler det om penger i koppen?

Dokumentaren selv svarer et tydelig nei p det, selv om det grundig dokumenteres at tigging og magasinsalg er effektive skalkeskjul for den kriminelle virksomheten.

Derfor er det litt underlig se alle de som n nrmest av gammel vane hopper til og vil forby tigging.

Det kan selvsagt vre et virkemiddel. Men det kan ogs vre en kortslutning, siden det er en mulighet for at de kriminelle bandene faktisk fortrenger de tiggerne som faktisk er - la oss si verdig trengende.

Da m det uansett vre mer relevant ruste opp politiets arbeid mot de konkrete miljene, og srge for at kriminelle blir utvist. Vi skjnner at politiet allerede har gjort mye. Men vi skjnner ogs at dette er ekstremt lukkede miljer hvor det er vanskelig skaffe hndfaste bevis.

For bare to uker siden viste Brennpunkt Den norske islamisten, ogs den en viktig dokumentarfilm - signert Ulrik Imtiaz Rolfsen og Adel Khan Farouk.

Vi  kan derfor godt si at NRKs graveredaksjon er inne i en god stim, og at NRK n svarer grundig p denne delen av samfunnsoppdraget sitt.

Det er nesten s vi snart kan glemme Romkvinnesaken.

* I ettertid er det kommet fram at tre av pengebildene i Brennpunkt-dokumentaren ikke er autentiske, men at de omtalte personene har hentet dem fra nettet og lagt dem ut som "skrytebilder". Det betyr at "Lykkelandet" ikke til fulle dokumenterer at rumenerne har tjent mye penger, men at de delvis skryter av ha mye penger. Det er to forskjellige ting.

For sitere en tidligere TV 2-kollega:



 

   

LES OGS: Derfor tror vi p Rolfsen

FIKK DU MED DEG DENNE? Endelig har svenske medier vknet

PFU-massakre etter "kollektiv hjernebldning"

For snart tre uker siden skrev jeg at om kravet om srlige hensyn til barn i Vr Varsom-plakaten overhodet skal ha en mening, m det vre i saker som Angelica-saken p Beitostlen. 

I dag falt dommen i Pressens faglige utvalg (PFU) om hvordan norsk presse behandlet ddsfallet til avmagrede Angelica Heggelund (13) p nyttrsaften for snart halvannet r siden. 

LES OGS: "En kollektiv pressetisk hjernebldning"

Til sammen ble ni medier klaget inn.

N er sju av dem felt i det som sjefredaktr Kjersti Sortland i Asker og Brum Budstikke tidligere har kalt "en kollektiv presseetisk hjernebldning". For holde oss til den dramatiske terminologien, m vi nesten kalle dagens PFU-mte en "presseetisk massakre":

Bde TV2, NRK, NTB, Dagbladet og Dagsavisen fikk fellelse i form av brudd p god presseskikk. Aftenposten og Budstikka i form av delvis kritikk, som ogs er en fellelse, men mildere i formen.  

Liv Ekeberg fra Agderposten ledet dagens PFU-mte, siden bde leder Alf Bjarne Johnsen (VG) og Anne Weider Aasen (TV2) mtte fratre som inhabile. Foto NTB

Hovedankepunktet mot de innklagede mediene er pstandene om at Angelica indirekte dde p grunn av mobbing. For eksempel kunne TV 2 fortelle p direkten at "TV 2 vet at hun ble utsatt for mobbing, og at mobbingen frte til spiseforstyrrelser". NRK fulgte opp med avslre at "det var p denne skolen mobbingen foregikk".

Flere av mediene har i ettertid beklaget den ensidige dekningen, og TV 2s nyhetsredaktr Karianne Solbrkke har allerede innrmmet at TV 2 gikk for langt, og at de burde tatt flere sprklige forbehold.

VG ble derimot bermmet av PFU i dag for ha gjort nettopp det - tatt ndvendige forbehold. 

- Jeg synes VG her bekrefter vrt poeng om at det er mulig omtale pstandene om mobbing, uten belaste barna som blir beskyldt for mobbing. Det gjres ikke til hovedsak, skolen identifiseres ikke og det gjres ikke kobling mellom mobbing og ddsfallene, sa utvalgsmedlem Sylo Taraku iflge Medier24.

Ogs lokalavisa Valdres ble frikjent. Asker og Brum Budstikke ble frikjent for sin omfattende dokumentar Da Lommedalen mistet en av sine egne. Avisa fikk derimot kritikk for ha satt p trykk et altfor detaljert leserinnlegg.

I ettertid er det kommet fram sterk tvil om at mobbing overhodet spilte en rolle i den tragiske saken.  

For eksempel mener politiet og ptalemyndigheten at det er moren til 13-ringen som m bre hovedansvaret, og har tiltalt henne for for grov mishandling med dden til flge.

Rettssaken begynner allerede om tre dager. Til sammen er det kalt inn nesten 70 vitner som skal belyse det som egentlig skjedde. Moren mener at tiltalen byger p enkelthendelser tatt ut av sin sammenheng, og nekter straffeskyld.

 

Drmmeopphold i stengt pskeby

Ytterst mot havet fikk det unge paret fra Frankfurt med seg solnedgangen etter en fantastisk rundtur p Sunnmre. Foto: Geir Bjrndal Srisoi.


Ok, jeg innrmmer vre litt i feriemodus fremdeles. Derfor passer det bra med den fantastiske historien som n deles over hele Europa, om paret fra Tyskland som fikk snudd en marerittaktig ferie til et drmmeopphold i pskestengte lesund.

Vi snakker mye om reiseliv og satsing p turisme her i landet. Og jeg vet bedre enn de fleste hvor fantastisk det kan vre i Norges vakreste by med tilliggende herligheter som Geirangerfjorden og Trollstigen.

Men jeg vet ogs hvor steinddt det kan vre i en stengt norsk smby.

Da er det godt vi har entusiaster som bretter opp ermene nr alt annet gr galt.

Og akkurat det skjedde da Danielle Euler (24) og kjresten Paul Seeger (23) fra Frankfurt oppdaget sin katastrofale feilvurdering: De hadde lagt opp til tidenes pske i lesund, for se p Jugendbyen, fjord og fjell - bare for oppdage at i Norge, her tar vi helligdagene p alvor!

Frst forsvant bagasjen. S oppdaget de at her var ingenting pent. Og at her gikk ingen busser. 

Strandet i en pskestengt by ringte de fortvilet rundt. Uten svar. Her satt alle og koste seg for seg selv - hjemme. Eller p hytta.

Men s kom de p skrive en mail til Bypatrioten, ett av disse sm nettstedene som popper opp rundt omkring for mobilisere til frivillig innsats og for promotere by- og reiseliv. 

DCIM\100GOPRO\G0010246.JPG
Fossevandring i Geiranger og tid for selfie. Entusiast og fotograf Geir Bjrndal Srisoi til venstre.

"We really want to visit the Geirangerfjord but have no idea to arrive there, because the public transport don't pass there while the holidays, not even on Saturday. And we don't have a driving license, so we can't rent a car Maybe you have an idea or know someone we could join to see the fjord?
Kind regards, Danielle and Paul

Nettstedet sendte mailen videre til alle sine samarbeidspartnere, og plutselig kom mail tilbake fra frivillig Geir Bjrndal Srisoi, bypatriot og fotograf.

- Dette gr ikke. Jeg tar de med meg, Jeg trenger uansett ei pause fra svigermor, svarte han med glimt i yet. Hele den fantatiske historien kan du lese her.

Dermed bar det avgrde innover fjordene, til Norddalen, Geiranger med fossevandring, Flydalsjuvet og Dronningstolen. 

- P vei hjem snakket jeg med kona som var i gang med lage middag. Jeg tenkte kanskje hun kunne lage noe ekstra som de kunne f med seg videre. Det endte med at de ble med hjem til oss, forteller Srisoi.

- En utrolig flott by, sier Paul Seeger og Danielle Euler etter det overraskende besket i lesund.

Men turen var ikke over med det. Etter middag bar det utover mot Alnes, ytterst mot storhavet - hvor det overveldede unge paret fikk med seg solnedgangen.

- Jeg lot de vre alene i noen minutter. Det kunne jo ha kommet et frieri, ler den entusiastiske guiden - som fikk dokumentert hele turen med bilder. Du kan se flere foto her.

N er paret vel tilbake i Tyskland, og skriver:

"We can't thank you enough for your support, today was just awesome! The atmosphere and this hole day was so special, we will never forget. 
Thanks to everyone who helped to make this possible, this day was perfect!"

Akkurat slik reklame som Norge trenger, alts.

Og ikke minst slike historier som kan vre med bryte myter om bde trauste og kalde nordmenn og gjerrige sunnmringer.  

 

Facebook er verstingen p falske nyheter

Verstingen Mark Zuckerberg vil gjre mer for stoppe spredningen av falske nyheter p Facebook.


Facebook-grunder Mark Zuckerberg la i natt ut en melding om et kommende verkty der du selv kan avslre falske nyheter i feeden din. Det er bra, for i en underskelse gjort av Medietilsynet mener det norske folk at det er Facebook som er aller verst. 

I kjent stil avslrer ikke Zuckerberg for mye om hvordan det nye Facebook-verktyet skal virke, bortsett fra at det vil ligge i toppen av nyhetsstrmmen din, og at du der vil f tips om hvordan du skal avslre og flagge historier som er laget for  blffe eller villede deg.

- stoppe spredningen av falske nyheter er viktig for bygge et informert samfunn. Vi vet at brukerne vre nsker korrekt informasjon. Vi har mer arbeid gjre, men dette er et viktig skritt i riktig retning, skriver Zuckerberg i meldingen som du kan lese her.

Og dette kan man jo si passer bra, for tidligere denne uka la Medietilsynet fram en underskelse om hvordan det norske folk oppfatter spredningen av falske nyheter. Her peker  62 prosent p Facebook som selveste verstingen. 

62 prosent mener de oftest finner usann informasjon presentert som nyheter p Facebook. 21 prosent finner det i tradisjonelle medier.

En av forskerne bak underskelsen, medieviter Ida Aalen, sier til fagbladet Journalisten at flelser kan vre et stikkord for forst hvorfor Facebook er verst: 

- Informasjon som vekker sterke flelser, sprer seg raskere. Det dele noe i sosiale medier er ofte en impulsiv handling, og gir grobunn for falske nyheter fordi det er lettere vekke sterke flelser hvis man ikke forholder seg til fakta, mener hun. 

Underskelsen forteller ogs at godt over halvparten av befolkningen (55 %) daglig eller ukentlig finner nyheter p nettet som de "ikke opplever som helt sanne".

Tilsvarende er det 45 prosent som daglig eller ukentlig finner nyheter som de tror er "funnet p, dvs bevisst usanne".  Jeg vil mene at dette rett og slett er oppsiktsvekkende, all den tid underskelsen bruker en tilsynelatende streng definisjon av hva falske nyheter er:

20 % (daglig) og 35 % (ukentlig) ser nyheter som oppleves som "ikke helt sanne". Tilsvarende tall for nyheter som er "bevisst usanne, dvs funnet p" er 15 % (daglig) og 30 % (ukentlig).

"Falske nyheter kan forklares som nyhetslignende saker som bevisst sprer usannheter, propaganda eller lignende. Hensikten kan blant annet vre politisk motivert, skape informasjonskaos, konomisk vinning (clickbait) eller svindel. Falske nyheter ser ofte ut som vanlige nyhetssaker og kan vre vanskelig oppdage".

Om omfanget av falske nyheter virkelig er s stort at nesten halvparten av det norske folk blir plaget av det daglig/hver eneste uke, s fr den nye faktasjekketjenesten Faktisk mye gjre.

En forklaring kan vre at folk flest har laget seg sin egen definisjon av falske nyheter, uavhengig av hva underskelsen sier.

Eller s er ordet "propaganda" som er tatt med i Medietilsynets definisjon spass vidt og pent for tolkning at det truer med delegge hele definisjonen. I en vanlig opphetet politisk debatt, hvem skal definere hva som er propaganda?

Heldigvis mener nesten halvparten av de spurte at de selv selv klarer oppdage om en nyhet er falsk eller usann. Tiltroen til naboen eller andre lesere er ikke like stor. Bare litt over 20 prosent mener at andre er like flinke.

47 prosent er "veldig" eller "ganske" sikre p at de selv klarer oppdage en falsk nyhet. Bare 22 prosent mener at andre klarer det.

Ganske mange forteller at de har vrt med p spre falske nyheter selv. 23 prosent mener at de en eller flere ganger har delt en nyhet som de senere fikk vite var funnet p. 

Mens litt frre, 15 prosent, innrmmer at de har delt en nyhet som de allerede p delingstidspunktet "visste eller mistenkte var usann". 

Fikk du med deg denne? Dette er ikke falske nyheter
Les ogs Gunnar Stavrum: N er jeg lei av falske nyheter

 

Derfor tror vi p Rolfsen

De to domfelte: 20-ringen som ble arrestert p vei til Syria, og Ubaydullah Hussain. Skjermdump Brennpunkt

Mottakelsen av Ulrik Imtiaz Rolfsens film Den norske islamisten fr unison hyllest av norske medier, og p sosiale medier er vanlige folk sjokkert. Hvorfor tror vi p hans film, mens vi ikke trodde p Anders Magnus' stkant-reportasje?

I lpet av kort tid har vi sett tre ulike framstillinger av skandinavisk "virkelighet":

I gr viste Brennpunkt dokumentarfilmen Den norske islamisten av Adel Khan Farouk og Ulrik Imtiaz Rolfsen. Tirsdag sendte Kalla fakta p svensk TV4 dokumentarreportasjen om jentene bakerst i skolebussen.

Og for tre uker siden sendte Dagsrevyen en "dokumentarreportasje" fra livet p stkanten i Oslo. 

Les ogs Endelig har svenske medier vknet

Fikk du med deg denne? NRK med egenprodusert virkelighet

Til Ubaydullah Hussain i Profetens Ummah frst:

Det er hovedpersonen som inviterer oss med. Vi hrer ham snakke. Vi fr vite hvordan han tenker. Og ikke minst: vi fr vre med ham i mte med andre. Og kanskje det mest sjokkerende: han opptrer menneskelig, med varme og omtanke for "sine". 

Og premisset er klart: fotografen Adel Khan Farooq presenterer seg i speilet tidlig i filmen, og forklarer hvilken avtale han har gjort med hovedpersonen. S flger vi ham rundt i Oslo, p kafeer og t-banestasjoner, til London og Kbenhavn. Stort sett med pne sprsml: Hva tenker du om det? Hvorfor gjr du slik?

Fotografen forklarer premissene for filmen. Skjermdump Brennpunkt

Vi overvrer ogs en diskusjon mellom islamisten og en vanlig muslim, som mener han overhodet ikke representerer islam. Frst mot slutten av filmen blir Rolfsen konfronterende: hvordan kan du gjre dette, samtidig som du nyter godt av demokratiske privilegier her hjemme. Og hvorfor reiser du ikke selv?

S er selvsagt den perfekte timingen avgjrende for troverdigheten. Dagen fr filmen blir vist p NRK blir han dmt til 9 rs fengsel. Vi skjnner at dette er alvor - ramme alvor, og vi har akkurat ftt vre med inn i hodet til en dmt forbryter. 

Kalla fakta p svensk TV4 er helt annerledes. Her fr vi ikke vite noe om hvordan de omtalte tenker. Men ogs denne er troverdig, og bruker helt andre, ndvendige grepene for vise at den er det:

For det frste fr vi se autentiske bilder av jentene som blir samlet og dirigert inn bakerst i bussen, mens guttene gr inn foran. Fotografen kommer tilbake for filme en gang til, for vise at det ikke er et engangstilfelle. De flger ogs bussen helt fram, for sjekke at jentene fortsatt sitter bak. 

De klarer etablere et faktum. Jentene blir faktisk bedt om sette seg bak, akkurat som de svarte amerikanerne ble det i srstatene p 50-tallet. 

Dette faktum blir forsterket av skolens rektor, som frst ikke vil la seg intervjue om skolebussene - og truer med politi for kaste journalistene p dr. Deretter, da avslringen er et faktum, bedyrer han at dette kjente han ikke til - og n skal det ryddes opp.

Et enkelt faktum: Jentene m sitte bak i bussen. Skjermdump Kalla fakta

S gr Kalla fakta videre til kvinner som fler seg trakassert. De viser et autentisk lydopptak av unge menn som trakasserer og truer med knuse vinduer. De viser bide at et knust vindu, og intervjuer en kvinne som selv er blitt trakassert. 

De har etablert seg selv som troverdige. Dermed tror vi ogs p de andre pstandene som blir framsatt: at folk har ftt kjeft for drikke vin p terrassen, at kvinner resskjelles fordi de har for korte skjrt. Vi tror p det, selv om vi ikke fr bevis for akkurat dette, fordi fortelleren har ethos, som den klassiske retorikken definerer som troverdighet eller overbevisningskraft.

S over til reportasjen som ikke hadde det, nemlig Dagsrevyens skrekk-reportasje fra de stlige bydelene i Oslo. 

Her er ingen autentiske bilder, bare pstander. Den forsker bygge troverdighet med ha med statistiske fakta om befolkningen, og forsker gjre seg skummel ved sladde helt vanlige ungdomsgjenger p et kjpesenter. Det eneste ekte intervjuet i reportasjen, en hockeytrener som forteller om reelle, selvopplevde problemer med truende ungdommer, blir delagt av anonyme hasjselgere som kommer med fantastiske pstander om at over halvparten av ungdommene i bydelen bruker stoff.

Kilder som ikke er troverdige smitter over p andre kilder. Skjermdump Dagsrevyen

For troverdighet, eller mangel p troverdighet, er smittsomt. Hvis noe i en film ikke er troverdig, delegger det ogs resten av filmen.

Derfor er historien om den norske islamisten og de svenske jentene med og bringer en flsom debatt framover. Vi vet mer om hvordan islamister tenker, og vi har ftt mer fakta om hvordan det er i enkelte svenske bydeler.

Mens Dagsrevyen kan ha brakt oss bakover. For her virker det motsatt: her blir det vanskeligere for andre journalister lage reportasjer om stkanten og de reelle problemene der, fordi de kan risikere bli mtt med et overbrende flir og kilder som ikke vil stille opp. 

Et spark til PST til slutt: 

Politiets sikkerhetstjeneste hadde tilstrekkelig bevis til f dmt Ubaydullah Hussein og den unge Syria-fareren uten ropptakene fra Rolfsens film. Heldigvis ble beslaget opphevet av Hyesterett.

Vi fr g ut fra at ogs PST n har sett den endelige filmen, og at de ser og forstr hvorfor politi og medier skal og m ha ulike oppgaver i et demokrati. Politiet skal etterforske og f forbrytere dmt. Journalister skal gi oss fakta og innsikt. Derfor er medienes rmateriale beskyttet av loven.

Ulrik Imtiaz Rolfsen forteller at PST gjennom sin beslag gjorde sluttarbeidet med filmen vanskeligere, og at kilder trakk seg. Den norske islamisten kunne alts vrt enda bedre, om det ikke var for PSTs klnete inntreden. Vi fr hpe de har lrt.

For slik journalistikk trenger vi mer av.

Det mest sjokkerende: hovedpersonen viser seg som et vanlig menneske, ikke et monster. Skjermdump Brennpunkt.

Endelig har svenske medier vknet

Moderne kjnnssegregering: Jentene m sitte bak i bussen. Skjermdump Kalla fakta

Avslringen om jentene som m sitte bakerst i skolebussen har sltt ned som en bombe i Sverige i gr kveld. Det er bra. Endelig ser det ut til at svenske medier begynner  vkne.

Her hjemme har vi lenge debattert "svenske tilstander" i vrt naboland.  Dels har det blitt brukt som beskrivelse av parallellsamfunn og skalte no go-soner i enkelte drabantbyer. Dels har det beskrevet svenske mediers og politiets vegring mot beskrive reelle problemer.

Les ogs: NRK med egenprodusert virkelighet

Derfor var grsdagens sending i Kalla fakta p TV4 et slags gjennombrudd. Kalla fakta har ogs tidligere vrt en bauta i svensk journalistikk, og i gr sto kjnns-apartheid p dagsorden i en faktabasert dokumentar:

Nr skolebussene fra Tenstad og Rinkeby kommer for hente elevene ved en muslimsk privatskole i Stockholm, blir elevene sortert av skolens personale. Jentene m g inn bakerst, mens guttene blir sluppet inn framme.

Kalla fakta-journalisten blir truet med politi av skolens rektor, som ikke vil intervjues om skolebussene. Etter avslringen, derimot, forsikrer han at dette var ukjent for skoleledelsen og at n skal det ryddes opp. Skjermdump

En ekspert p reskultur, doktorand Devin Rexvid ved Ume Universitet, setter fenomenet i perspektiv: I Alabama p 50-tallet var det hudfargen som bestemte hvem som mtte sitte bakerst i bussen. N, i et lukket, lite samfunn i Sverige i 2017, er det kjnn.

- Jentene er "det andre kjnn". Det er derfor stater som Saudi-Arabia eller Iran noen ganger blir kalt for kjnnsapartheid-stater, sier han.

Men Kalla fakta gr videre: 

De forteller ogs om det egenoppnevnt moralpolitiet som trakasserer kvinner som bor alene, skjeller ut folk som tar et glass vin p terrassen, gr med for kort kjole - eller har hund.

Resultatet er selvsagt at mange kvinner flytter ut. Andre har tatt det opp med sosialkontor eller andre offentlige myndigheter, uten hell - eller levert anmeldelser til politiet, som s blir henlagt.

Kalla fakta viser skjulte opptak fra konkrete episoder der kvinner har flt seg truet. Skjermdump

Jeg tror de fleste svensker og nordmenn er enige om en ting: Slik kan vi rett og slett ikke ha det. Men hva skal vi gjre med det? Her hjemme raser jo debatten om akkurat det, og en pen og fri debatt er faktisk frste forutsetning.

Svenskene har vrt reddere for stte de religise eller kulturelle minoritetene enn vi har vrt i Norge og Danmark.

- Dette skyldes jo en miks av religion og kultur som hittil har vrt vanskelig snakke om, sier journalisten nkternt til TV4.

Derfor er det helt ndvendig at svenske medier n flger opp, av to grunner:

God, nktern journalistikk som bringer fram fakta er frste betingelse for at mediene, politikerne og offentligheten kan fre en informert debatt.

God, nktern journalistikk er ogs det beste middelet mot at overdrevne myter skal f blse opp problemene og gjr dem enda verre hanskes med.

- Man kjenner seg sviktet. Mitt liv holder p rase sammen, sier en av kvinnene som blir intervjuet av Kalla fakta. Skjermdump.
 

- For ellers er jeg bare en lort

Erna Solberg skaffer seg ekstra fallhyde foran neste mte med Kina. Foto Paul Weaver/Nettavisen

Kinesiske dissidenter mener statsminister Erna Solberg opptrer som en feig fiskeselger nr hun drar til Kina denne uka - uten ta opp menneskerettighetene. 

Det er forstelig.

Noen ganger m det likevel vre lov vise vanlig hflighet. Samtidig som regjeringen Solberg m vite at de n bygger ganske stor fallhyde for seg selv.  

Norge har vrt i Kinas "fryseboks" siden 2010, da den norske Nobelkomiteen ga fredsprisen til den kinesesiske dissidenten Liu Xiaobo. Jeg er av dem som mener at akkurat denne fredsprisen er en av de beste davrende komiteleder Thorbjrn Jagland var ansvarlig for.

Men den kostet, selv om det er skarp uenighet om hvor mye den kostet:

Det er et faktum at diplomatiske forbindelser mellom Kina og Norge ble stengt, at handelsavtaler ble frosset, og at srlig laksenringen p Vestlandet mtte betale en hy pris med kansellerte kontrakter. 

Samtidig har handelen med Kina fortsatt blomstre gjennom andre kanaler. Kinesiske turister har strmmet til Norge som aldri fr, og ogs kinesiske investeringer har fortsatt som om ingenting var hendt.

Men n er alts lille Norge ute av fryseboksen, og igjen er vi invitert til det store kinesiske handelsbordet. 

Det krever klkt. Men ogs standhaftighet.

Statsminister Erna Solberg str p god fot med fiskerinringen. Faksimile FiskeribladetFiskaren.

Jeg skjnner godt at kinesiske dissidenter er utlmodige. Nobelprisen til Liu Xiaobo betydde mye for opposisjonelle i Kina, og det ville vre et direkte svik om norske myndigheter n utelukkende forsker  glatte over eller smiske seg inn hos president Xi Jinping og kinesiske handelsmyndigheter ved glemme hele greia. 

Det gr likevel an skjnne regjeringens argumentasjon:

N er det frst og fremst viktig pne kanalen igjen. Vi trenger ikke gjre oss hye og mrke p det aller frste mtet, da str vi i fare for heller pleie vrt eget moralske ego framfor bidra til Kinas demokratiske utvikling.

Sagt med andre ord: Det er lov vre taktisk. Og det er lov vre hflig.

Men da er ogs fallhyden stor. 

Professor Stein Tnnesson ved PRIO sa for eksempel i et intervju med Nettavisen fredag at om Erna Solberg overhodet ikke nevner menneskerettighetene denne gangen, kan det ligge en klar risiko i skape et tabu. Og da kan det bli enda vanskeligere neste gang.

Dette gr jeg ut fra at regjeringen har vurdert, siden lftene fra bde Solberg og utenriksminister Brge Brende har vrt s klare om at neste gang ...

For da m det bli alvor. 

Neste gang m menneskerettighetene p dagsorden. Neste gang m Norge vise at vi ikke firer p prinsippene. Hvis ikke, fr de kinesiske vennene til Liu Xiaobo rett i at vi bare er en gjeng feige fiskeselgere hele bunten.

Eller for sitere fra Astrid Lindgrens store barnebok Brdrene Lvehjerte, mot slutten av boka, der storebror Jonatan forteller at han er ndt til reise tilbake til Klungerdalen selv om lillebror Kavring mener risikoen er for stor.

"Men da sa Jonatan at det fantes saker man bare m gjre, selv om det farlig. "Hvorfor det" undret jeg. "For ellers er man ikke noe menneske, men bare en liten lort, sa Jonatan."

 

Vrt beste forsvar mot fake news


SKUP-vinnerne Mona Grivi Norman (tv) og Synnve seb gr rett i kjernen p hva fremragende journalistikk kan utrette.
 

TNSBERG: Noen ganger slr journalister til og viser fram sitt ypperste samfunnsoppdrag: De avdekker kritikkverdige forhold og forsvarer vre aller svakeste mot undig maktbruk. Samtidiig styrker de tilliten til journalistikken og viser hvorfor mediene er livsviktige for et levende demokrati.  

I snart et halvt r har "alternative fakta" og "falske nyheter" sttt p dagsorden. Etter Trumps valgkamp og -seier i USA kan du knapt streife en mediedebatt uten at sviktende tillit til pressen og forakt for journalister er tema. De sosiale mediene har overtatt, heter det, og om ikke dinosaurene skjerper seg kan de snart bare stenge betalingsmurene og kaste nkkelen i myra.

Dette er det nok en del rett i.

Nettopp derfor er det suverent se hvordan de to vinnerne av rets SKUP-pris, VG-journalistene Synnve seb og Mona Grivi Norman, har gtt rett i kjernen p hva fremragende journalistikk faktisk kan utrette - og vre vr beste medisin og beste forsvar mot fake news.

I mnedsvis har de kjempet for f innsyn i hvor ofte, og hvorfor, psykiatriske pasienter p vre i alt 115 psykiatriske institusjoner blir bundet fast med reimer. 

Disse institusjonene er de eneste, sammen med politi- og fengselsvesen, som har lov til bruke voldelige matkmidler mot medborgere. De har lov til bruke fysisk makt for  legge pasienter i bakken. Og de har lov til reime dem fast, enten fordi de kan skade andre - eller seg selv. 


Reimer skal brukes bare nr det er fare for liv og helse - og s kortvarig som mulig.
 

Dette er ikke kontroversielt. Men nettopp fordi de har lov tl bruke den ytterste makt, er det desto viktigere at makten blir ettersett og kontrollert, at alt skjer etter boka. Og reglene er klare: Det m vre fare for liv eller helse. Det er ikke lov som behandling eller straff. Det skal vre s kort som mulig.

Her er det alts det svikter fullstendig.

Det er rett og slett en rystende historie de to journalistene har lagt fram i sin omfattende reportasjeserie i VG:

Norske pasienter ble i lpet av ett r lagt i reimer nesten 4000 ganger. Hele 640 av belteleggingene var ulovlige eller sterkt problematiske. Flere hundre beltelegginger ble ikke protokollfrt. Det er store georgrafiske forskjeller, med institusjonene p Vestlandet som klare verstinger. Srlig ker bruken av reimer p ettermiddagene, etter at legene er gtt hjem, og i feriene - nr vikarene inntar avdelingene.

Og det verste av alt: De skalte kontrollkommisjonene - som liksom skulle passe p p vegne av oss alle - gir stort sett blaffen.

Alt dette er kjent og har tidligere blitt presentert i VG. Det nye n er den grundige metoderapporten, og dagens overbevisende vinner-presentasjon i Tnsberg. Her viste de to journalistene hvordan de mysommelig har krevd og omsider ftt innsyn i sykehusenes protokoller. Hvordan de manuelt har gtt gjennom og digitalisert  tusenvis av hndskrevne protokoller. 


Underskelsene viser at kontrollkommisjonene ofte gir blaffen.
 

Og hvordan et omfattende maktapparat av sykeshusleger og -direktrer, jurister og kommunikasjonssjefer, omsider har blitt tvunget av Helse- og omsorgsdepartementet om gi etter for ndvendig og lovfestet innsyn. 

Slik omfattende gravejournalistikk har hittil ikke blitt gjort av sosiale medier. For slik omfattende gravejournalistilkk koster penger, og det er vr oppgave som samfunnsborgere srge for at slik journalistikk kan finansieres - om det s er gjennom stiftelser, mikrofinasiering, brukerbetalling, skattepenger, reklame eller andre livskraftige modeller. 

For bare slik kan mediene i det lange lp legitimere sin posisjon som "fjerde statsmakt", og vise fram forskjellen mellom "alternative fakta" og klassisk, dokumenterbar, gjennomsiktig og grundig journalistikk. 

Mediene driver med masse tull og tys og hundrevis av ting og tang som ikke kan sies vre verken nyttig eller refullt. For vi skal ogs underholde og dekke behovene til alle tenkelige og utenkelige srinteresser. Men av og til m vi vise fram samfunnsoppdraget p ramme alvor. Det gjr SKUP-vinnerne p beset mte.

Derfor tusen takk til Synnve seb og Mona Grivi Norman.

"En kollektiv presseetisk hjernebldning"


Det var her p hytta p Beitostlen at 13 r gamle Angelica Heggelund ble funnet nyttrsaften 2015. Foto Scanpix
 

TNSBERG: Var mediedekningen av ddsfallet til den 13 r gamle jenta p Beitostlen resultat av kollektiv presseetisk hjernebldning? Det skal Pressens faglige utvalg (PFU) ta stilling til - bare f dager fr moren str tiltalt i retten for grov omsorgssvikt med dden til flge. 

Sjelden har norsk presse, og kanskje ogs ptalemakten, sttt overfor en mer komplisert sak enn da den avmagrede Angelica Heggelund ble funnet p familiens hytte p Beitostlen nyttrsaften for snart halvannet r siden. 

I dag satt beskyldningene lst under den skalte SKUP-konferansen i Tnsberg, hvor over 500 journalister fra hele landet er samlet for diskutere metode og etiske sprsml.

Mitt forhndstips er at her kommer mange medier til bli felt.

Ikke bare kunne TV 2 fortelle p direkten at "TV 2 vet at hun ble utsatt for mobbing, og at mobbingen frte til spiseforstyrrelser". NRK fulgte opp med avslre at "det var p denne skolen mobbingen foregikk". Mens Asker og Brum Budstikke noen mneder senere gikk til frontalangrep p alle som beskyldte barna for mobbing, samtidig som de selv kanskje glemte ta andre hensyn. 

Stiftelsen for en Kritisk og Underskende Presse tok seg tid til selvransakelse i Valdres-saken.

 

Budstikka ble klaget inn for ikke ha tatt hensyn til mor, og deretter ballet det p seg: Til sammen er hele ni medier klaget inn, med TV 2, NRK, VG og NTB i spissen - de fleste av davrende generalsekretr Nils E. y i Norsk Presseforbund.

Han vil ha belyst de prinsipielle sidene av saken - med srlig fokus p barna og deres rettigheter.

For hvis Angelica ble mobbet, m ndvendigvis noen av skolekameratene vre mobberne - og alts mer eller mindre utpekt som mordere av flere toneangivende medier. Eller m det vre slik? Gr det an fle seg mobbet uten at "mobberne" er klar over at de mobber?

Jon Gangdal, journalist og forfatter av boka Angelica: en varslet tragedie, gikk langt i hevde dette. Nyhetsredaktr Karianne Solbrkke ville ikke rpe hvilke kilder de hadde p mobbingen, og sjefredaktr Kjersti Sortland i Budstikka - som tidligere har brukt uttrykket "kollektiv presseetisk hjernebldning" -  beskyldte TV 2 for ikke vite forskjell p frste- og annenhnds kilder.

Ordfrer Lisbeth Hammer Krog (H) rykket ut og ba folk passe ordbruken sin. Foto: Scanpix

 

Det merkelige er at PFU n skal behandle klagene 18. april, bare en uke fr rettssaken mot moren starter den 24. april. 

Ved nrmere ettertanke er det kanskje logisk: Pressens lpende dekning av en sak skal vre etisk korrekt uansett hva dommen i en senere rettssak blir. Det betyr at den skal vre balansert, ikke forhndsdmmende - og vre srlig observant dersom barn er involvert. Dette kan PFU ta stilling til - uansett om moren blir dmt eller frikjent.

Paragraf 4.8 i Vr varsom-plakaten slr fast at det er "god presseskikk ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan f for barnet". Og videre at "barns identitet skal som hovedregel ikke rpes i familietvister, barnevernsaker eller rettssaker."

N vil de fleste mediene hevde at de nettopp ikke identifiserte barna. Dette vil likevel bli et definisjonssprsml, for hvor mye skal egentlig til av opplysninger i et lite lokalsamfunn fr alle vet hvem det er snakk om?

TV 2s nyhetsredaktr Karianne Solbrkke har allerede innrmmet at TV 2 gikk for langt, og at de burde tatt flere sprklige forbehold.

Jeg tipper at flere av mediene blir felt av utvalget 18. april, og mener det er to grunner til det. For det frste at fungerende generalsekretr selv har benyttet sin rett til klage. Men kanskje det viktigste:

Skal paragrafen om srlige hensyn til barn overhodet ha en mening, m det vel vre i saker som dette.

 

Det gr til helvete - bra at ingen hrer p


Siv og Erna behersker kunsten kommunisere med befolkningen. NABilder Paul Weaver.
 

Har du en nyhet du ikke nsker oppmerksomhet rundt, legg den fram fredag ettermiddag - helst fredagen fr pske - for da er alle journalistene p vei ut av byen. Slik lyder et gammelt jungelord fra kommunikasjonsbransjen,.

Dette rdet har regjeringen Solberg klart perfeksjonere.

I dag er riktig nok ikke fredagen fr pske, her har kommunikasjonsstrateg Sigbjrn Aanes ved Statsministerens kontor bommet p en uke. Men til gjengjeld starter hele to landsmter i dag: Venstres landsmte i lesund, og partiets Rdts landsmte i Oslo.

Her er mange av landets politiske journalister allerede p plass og opptatt med sitt.

I tillegg er 500 journalister p vei til Tnsberg, for her pner den rlige SKUP-konferansen - akkurat i dag. Dermed er resten av de politiske journalistene satt ut av spill.

Og akkurat i dette bakrommet er det alts at statsminister Erna Solberg (H) og finansminister Siv Jensen (Frp) velger legge fram to av de viktigste stortingsmeldingene om Norges framtid p flere r.

Frst den skalte Perspektivmeldingen. Den tar for seg " de viktigste utfordringene velferdssamfunnet og norsk konomi str overfor de neste tirene", og legges fram p Kuben videregende skole i Oslo i ettermiddag.


Oppdatert med regjeringens offisielle bilde av finansministeren fra pressekonferansen p Kuben n i ettermiddag.

 

Men det er ikke alt. Ogs den frste Industrimeldingen p 36 r blir kjrt gjennom statsrd i ettermiddag. Noen godbiter ble riktignok presentert p Herya i gr, til protest fra Senterpartiet og LO, men ikke helheten som kan gi grunnlag for kritiske sprsml og meningsfull debatt.

Om de to stortingsmeldingene er viktige? Det er nok en underdrivelse:

Oppsummert kan vi si at Perspektivmeldingen skildrer hvordan alt sakte vil g til helvete etter hvert som oljen tar slutt og robotene tar over alle arbeidsplassene vre. Deretter skal Industrimeldingen fortelle hva vi muligens kan gjre for bte p det.

Bra at det ikke er noen der for  hre p!

Ogs Jens hadde sine snedige triks. NABilder Paul Weaver.

S vil du kanskje si at det sikkert er tilfeldig. At statsministerens kontor ikke visste om verken de to partilandsmtene eller konferansen til Stiftelsen for en Kritisk og Underskende Presse (SKUP). Du kan ogs si at dette m da jammen journalistene ordne opp i selv, det er ikke politikernes feil at de kriserammede mediene sender dobbelt s mange medarbeidere p tur enn strengt tatt ndvendig. 

Og dette har du jo helt rett i.

Derfor er ikke dette noen harmdirrende pekefinger - snarere en nktern konstatering at slik er det blitt. Dessuten fr vi sikkert mange fine selfies og oppdateringer p Twitter og Face, kanskje til og med p Snap og Insta. Her er statsrdene og kommunikasjonsavdelingene up to date.

I USA kaller de det Friday Laundry - og ett av de mer utspekulerte tidspunktene for "fredagsvask" her hjemme sto statsminister Jens Stoltenberg (Ap) bak, da den rdgrnne regjeringen la fram det omstridte Datalagringsdirektivet i 2007 - med dissens fra bde SV og Senterpartiet. 

Det ble kjrt gjennom i statsrd formiddagen 10. desember  - bare minutter fr hele nasjonen og NRK og TV 2 og resten av verden gikk i fredspris- og direktesendingsmodus sammen med Al Gore og hele FNs klimapanel.

Noen bedre?

 

Storbank til kamp mot falske nyheter


JP Morgan: Markedet er med og rydder opp.
 

Sdan er ogs kapitalismen: Den nest strste banken i USA, JP Morgan Chase & Co, seiler plutselig opp som en spydspiss i kampen mot fake news. Virkemiddelet er som s ofte fr: penger.

Ogs her hjemme har debatten om fake news gtt livlig etter den amerikanske valgkampen. Likevel er det i USA at fenomenet virkelig har vrt et problem: I de to siste mnedene fr valget av Donald Trump ble falske nyheter delt dobbelt s mye som ekte nyheter p sosiale medier.

Og da snakker vi "ekte" falske nyheter, om vi kan si det slik. Alts klare, oppdiktede historier p falske nettsteder - ikke vinklinger eller vanlige saker som inneholder feil.

Fikk du med deg denne? Noen m ta ansvar for falske nyheter

Les ogs: Dette er ikke fake news

En viktig bakgrunn for suksessen til de falske nyhetsstedene, er framveksten av det som reklamefolket kaller programmatisk annonsering. I stedet for annonsere i en srskilt  avis eller TV-stasjon, kan Google eller Facebook eller andre store aktrer tilby annonsrene spre budskapet sitt "der det treffer best".

Ideelt sett kan alts en leverandr av for eksempel fluefiskestenger spre budskapet sitt "treffsikkert" til spesielt interesserte p srskilte nettsteder og blogger for sportsfiskere - eller kanskje direkte til din mobiltelefon fordi du har vist interesse for en artikkel om elvepadling i Gudbrandsdalen ...

Rett og slett genialt alts - om det virker.

 

 

Men hvor treffsikkert det er, kan diskuteres. Du har kanskje selv opplevd  bestille hotellrom i London p nettet, for s bli bombardert med annonser for hoteller i London i mnedsvis - lenge etter at du har kommet hjem.

Men det virkelig store problemet med de programmatiske annonsene har vrt at annonsrene ogs dukker opp der de slett ikke nsker vre. Ogs her hjemme har for eksempel bde Telenor, Maxbo og Toro opplevd dukke opp p nettsteder eller YouTube-kanaler med ekstremt eller sttende innhold - enten det gjelder steder for fake news, hjemmesider for terror, tilnrmede nazisteder eller porno.

Ikke bare er det svrt drlig reklame. Slik er de ogs med p finansiere innhold de slett ikke vil forbindes med.

Google og YouTube sier at de lenge har forskt ordne opp, men mest effektivt er det tydeligvis nr annonsrene selv tar grep. Det er her JP Morgan Chase kommer inn, i flge New York Times. For bare noen uker siden annonserte storbanken p hele 400 000 nettsteder over hele verden. N har de klart redusere det til "bare" 5000.

Det forblffende resultatet er at annonse-effekten er den samme. Eller som det heter i tittelen til New York Times:

"Chase Had Ads on 400,000 Sites. Then on Just 5,000. Same Results."

Metodikken til banken var omfattende, men enkel: Av de 400 000 nettstedene banken hadde benyttet de siste 30 dagene, var det bare 3 prosent - eller 12.000 - som ledet til aktivitet i tillegg til selve annonsevisningen.

Bankens personell klikket seg manuelt inn p alle disse 12.000 nettstedene eller kanalene for forsikre seg om at dette var steder der banken nsket vre. Hele 7.000 steder var det ikke. Dermed satt banken igjen med 5000 steder, som s ble "hvitelistet". 

N vil banken utvide det manuelle grepet sitt om nettmarkedsfringen sin. Som markedsdirektr Kristin Lemkau i banken sier det: 

- P ett eller annet punkt er det greit at et menneske tar en titt.

"Sdan r kapitalismen" sang den svenske visesangeren Fred kerstrm i en legendarisk revyvise om kapitalismens fortredelser for mange r siden.

Dette er alts et eksempel p at storkapitalen og markedet ogs er med og rydder opp.


Eksempel p mennesker: Fred kerstrm og Cornelis Vreeswijk.

Nr Islamsk Rd taper ansikt


Hva er det generalsekretr Mehtab Afsar pnsker p? Den nytilsatte Leyla Hasic innfelt. Foto NTB.


Islamsk Rd har ansatt en kvinne med heldekkende nikab for vre brobygger til storsamfunnet, eller kanskje heller ... kremt, organisasjonens ansikt utad. Det er nesten ikke til tro.

Reaksjonene har vrt forutsigbare:

Kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) var naturlig nok raskt ute, og kalt ansettelsen ytterst uklok og provoserende. I tillegg ymter hun om trekke tilbake statlige penger. For stillingen er ironisk nok finansiert av ekstramidler fra departementet p nesten en halv million kroner, penger til "styrke dialogen med storsamfunnet og samholdet muslimer imellom". 

Nettavisen-blogger Aesel Manouchehri ppeker at nikab verken er representativt for Islam eller for muslimske kvinner.

Og til og med den konservative Mohammad Usman Rana reagerer p twitter og viser til sin bok "Norsk islam" - hvor han blant annet omtaler nykonverterte og nyreligise som legger vekt p ytre ting og plutselig blir mer katolske enn paven.


Ogs flere av de konservative muslimene reagerer p ansettelsen, her Mohammad Usman Rana.(Twitter)

 

Men sprsmlet gjenstr: hvorfor i all verden gjr de det? Hvorfor velger de fronte en steinalderskikk fra et fjernt rkenstrk i vrt moderne og sekulre Norge?  

Historien viser at det ikke bare er Vrherres veier som uransakelige. Det er ogs veiene til Islamsk Rd. 

Det er under ett r siden davrende styre i Islamsk Rd Norge gikk av etter en dyp konflikt med den samme generalsekretr Mehtab Afsar, som etter planen skulle sies opp p grunn av "manglende resultater" og "drlig omdmme".

Men slik gikk det alts ikke. Etter en temmelig tildekket maktkamp, i alle fall for den norske offentligheten, var det i stedet styret som mtte g. Mens generalsekretren ble sittende.

P denne bakgrunnen er det nrliggende tenke at det ogs denne gangen er beinhard maktkamp som ligger bak. Som kjent skal Islamsk Rd vre en fellesorganisasjon for alle muslimer i Norge, bde pakistanere, somaliere, tyrkere, arabere - og vanligvis mer europeisk orienterte bosniere og albanere. 

Ansettelsen av den heldekkede Leyla Hasic kan vre et grep for sikre seg sttte blant de mest fundamentalistiske kreftene i Islamsk Rd, samtidig som ansettelsen m vre en bevisst provokasjon mot arbeidet for skaffe flertall p Stortinget for et nasjonalt forbud mot nikab i skoleverket.

Og et nske om polarisere debatten. Det synes jeg ikke vi skal la skje.

Uansett synes det tydelig at Islamsk Rd n taper ansikt i offentligheten med generalsekretrens vitende og vilje. Jeg tror ikke han gjr det av ubetenksomhet, eller fordi han er dum. 

Sprsmlet n er om de moderate kreftene blant norske muslimer er villige til la det skje.

 

Fikk du med deg denne? Fram for den ekstreme middelvei

Les ogs: Er det s lurt gi Listhaug skylda for alt?

N m vi journalister jekke oss ned litt


Kulturnytt kom plutselig med udokumenterte pstander selv. Faksimile nrk.no


Jeg er selv blant dem som hilser nysatsingen Faktisk velkommen. Og jeg er selv blant dem som mener at enkelte politikere misbruker begrepet "falske nyheter" om vinklinger de ikke liker. Men vi arrogante journalister skal jammen jekke oss ned litt.

Et kostelig eksempel p det var Kulturnytt p NRK i gr. Hit var redaktr Kristoffer Egeberg fra det nye faktasjekkeprosjektet Faktisk invitert, for  fortelle om det nye samarbeidet mellom NRK, VG og Dagbladet. Og sjefredaktr John Arne Markussen i Dagbladet innrmte at det nok "var et element av selvkritikk" i prosjektet.

Men selvkritikken har nok ikke sivet inn i riktig alle kriker og kroker av store mediehus. For deretter kom Frps "bulldog" - stortingsrepresentant Mazyar Keshvari p banen. Flg med n:

Keshvari sier han ble veldig glad og optimistisk da han hrte nyheten om Faktisk. For omsider kunne det se ut som om journalistene og mediene tok inn over seg problemene med manglende tillit i befolkningen. 

- Men p pressekonferansen forsvant gleden, for de fortsatte i samme gnlete sporet som de har gjort - med en rekke udokumenterte pstander som at politikere m slutte kalle saker de ikke liker for falske nyheter. Hvilken politiker er det som har gjort det? spr han.

- Ja, du har vel gjort det du her i Kulturnytt for et par uker tilbake! hevder programleder Birger Kolsrud Jsund.

- Ja, kan du ikke vre s snill konkretisere det, slik at vi kan debattere det? svarer Keshvari.

Allerede her skjnner kanskje Kulturnytt at de har gjort en tabbe. Kan de rett og slett ha kommet i skade for slenge fram en pstand som ikke lar seg dokumentere i en debatt om pstander som ikke lar seg dokumentere?


Programleder Birger Kolsrud Jsund. Foto NRK

- Ja, det er litt vanskelig p stende fot, men jeg hrte jo sendingen s vi skal nok klare finne det opp igjen, men Keshvari ... forsker Jsund.

Keshvari avbryter: 

- Saken du viser seg dreier seg om at TV 2 ble tatt med buksene nede, etter ha blnekta for at de gjorde Mahad til offer for Listhaugs knallharde linje, s har de snudd (...) Det er dere som skaper falske nyheter med komme med den slags pstander ...

- Men hr n her Keshvari ...

Programlederen vil vekk fra det sporet, og gr tilbake til Faktisk. Men i dag kommer alts Kulturnytt tilbake, under tittelen Kulturnytt beklager. Programleder Birger Kolsrud Jsund refererer til ordskiftet i gr og sin egen pstand om Keshvari og falske nyheter.  

- Det var feil, det lot seg ikke dokumentere, det var ikke dekning for en slik pstand fra meg i den debatten jeg siktet til. Jeg har sjekket arkivet, og jeg tok feil. Det beklager Kulturnytt, sier han.

Etter min mening er det to ting vi kan lre av dette:


Stortingsrepresentant Mazyar Keshvari (Frp). Foto: Scanpix

 

1. Redaktrstyrte medier, som NRK eller Nettavisen, har den penbare fordelen at vi kan stilles til ansvar. I motsetning til mange sosiale medier, kan NRK bli tvunget til sjekke pstanden sin - og deretter komme tilbake. Det gjorde NRK, og beklaget raskt og greit.

2. Vi arrogante journalister m jekke oss litt ned av og til. Vi er flinke til slenge ut karakteristikker om politikere og andre - og s er vi enkelte ganger ikke hakket bedre selv. Og bare for presisere: jeg vet godt at akkurat n singler det tydelig i glass.

Men denne gangen ble det Kulturnytt - Keshvari 0 - 1.

*

PS: Jeg er forvrig enig med Kulturnytt i at enkelte bruker begrepet fake news feilaktig. Om du gidder, kan du lese mer om det her:

Fikk du med deg denne? Dette er ikke fake news

Les ogs Gunnar Stavrum: N er jeg lei av falske nyheter

Skammens oljetransport


I Dagsrevy-innslaget fra 1987 fortelles at over 180 sjfolk hittil var drept i Persiagulfen. Skjermdump NRK.
 

Av og til fortelles historier som kan ryste en nasjons selvbilde. NRK Brennpunkts dokumentar "Pappas siste reis" som ble vist i gr kveld, er en slik. 

Det er journalist Mikal Olsen Leren som forteller om pappaen han mistet som 19-ring. Olav Lery var kaptein p tankeren "Susangird" da den ble bombet i Persiabukta i 1987. Skipet var iransk eid, men drevet av det norske rederiet Johan Reksten. 

21 mennesker dde i branninfernoet som fulgte, og Lerens far ble omtalt som det frste ddsofferet i krigen mellom Iran og Irak. Bare fem mennesker overlevde angrepet fra de irakiske rakettene, en polakk og fire filippinere. I dokumentarfilmen mter vi blant annet den siste som s Lery i live, overstyrmann Restituto Auxilio.


Olav Lery ble det frste norske ddsofferet i den 9 r gamle krigen mellom Iran og Irak. Skjermdump NRK
 

Motivasjonen til rederiene og sjfolkene som deltok i den omstridte oljetransporten var delte: 

Delvis var det snakk om svrt raske penger, srlig for rederne. Men ogs sjfolkene fikk krigstillegg p opptil 300 prosent. 

Delvis var det ogs en slags idealisme og pliktflelse, i behovet for opprettholde verdens energiforsyning til tross for krig.

I tillegg kommer pstander om pne eller skjulte trusler om svartelisting fra rederiene og pflgende arbeidsledighet dersom du sa nei til oppdrag i gulfen. Det var drlige tider. Fjordene p Vestlandet var fulle av tankere i opplag, og tusenvis av norske sjfolk gikk arbeidsledige med opptil 16 prosent boligrente.

Det er n 30 r siden tankfarten i Persiabukta, og jeg husker godt mediedekningen fra den gangen. Flere norske rederier deltok i den risikofylte trafikken - hvor det var eventyrlige fortjenester hente. Blant annet slo en av Norges rikeste menn, John Fredriksen, seg opp i denne perioden.


Mikal Olsen Leren mter snnen til en av de polske sjflgene som var ombord i "Susangird". Skjermdump NRK
 

Men etterp ble det stille, bde fra rederinringen, sjmannsorganisasjonene og fra myndighetene.

Heller ikke n, i arbeidet med filmen, vil Norges Rederiforbund lette p slret og bidra med statistikk p hvor mange norske sjfolk som deltok i trafikken, og hvilke rederier det var snakk om.

Iflge NRKs anslag kan det dreie seg om over ett tusen norske sjfolk. Mange av disse ble traumatisert, oppflgingen var mildt sagt mangelfull, og flere tok sitt eget liv i rene som fulgte. En skjebne tilnrmet lik de mer kjente krigsseilerne etter 2. verdenskrig. Av denne grunnen hadde det vrt svrt interessant f rederne i tale.

Derfor er det leit at Brennpunkt misser p dette avgjrende punktet:


Overstyrmann Restituto Auxilio, n pensjonert og bosatt i Manila, forteller detaljer fra Olav Lerys siste reis. Skjermdump NRK

 

Ett av filmens brende elementer er en underliggende pstand om at kaptein Olav Lery mer eller mindre ble tvunget til reise inn i krigs-infernoet av sin reder Johan Reksten - til tross for at skipet hadde tekniske mangler. I flge pressens etiske regler skal folk f imteg alvorlige beskyldninger, og to ganger i filmen ringer Leren fortjentsfullt til Johan Ludwig Reksten for konfrontere ham med opplysningene.

Han mter bare en telefonsvarer - som NRK i en utro etter programmet opplyser er feil telefonsvarer. Den tilhrer nemlig snnen til Johan Ludwig Reksten, med samme navn - ikke den ansvarlige rederen.. 

I ettertid sier NRK at de har hatt kontakt med familien til den riktige Reksten, som s har formidlet tilbake at han ikke vil gi noen kommentar. Dermed fr vi ikke hre redernes versjon - denne gangen heller.

Det er synd.

For det kunne vrt med kaste lys over en skammens periode i norsk skipsfart. Ikke ndvendigvis fordi det ble begtt lovbrudd - det er ikke psttt. Men fordi mange norske sjfolk utvilsomt flte seg presset til gjre en livsfarlig innsats, der f eller ingen fikk ndvendig oppflging etterp. 

Etter 2. verdenskrig, og etter de norske krigsseilernes skammelige skjebne - som blant annet Jon Michelet har skrevet levende om i bestselger-serien En sjens helt - hadde vi alts ingenting lrt.

Derfor br Mikal Olsen Leren og Brennpunkt-redaksjonen g videre i det viktige arbeidet de har begynt p. Ogs ledelsen i Norges Rederiforbund br g i tenkeboksen, og vurdere p nytt om de snart skal pne arkivene - slik at vi kan f fakta p bordet om hva som skjedde i norsk skipsfart disse skjebnetunge rene mellom 1980 og -88.

 

Hvorfor er vi s sinte og sure?

Eidsvoll 20140517.
Kronprinsesse Mette-Marit og Kronprins Haakon p 17.mai feiring under 200-rs Grunnlovsjubileet p Eidsvoll.
Foto: Anette Karlsen / NTB scanpix
Et lykkelig kronprinsparet feirer 200-rsjubileet som selvstendig og lykkelig nasjon p Eidsvoll i 2014. Foto: Scanpix 
 

Norge har havnet helt p toppen av FNs statistikk over verdens lykkeligste land. Det store sprsmlet blir da: Hvorfor er vi s sinte og sure?

Det er FNs World Happiness report som i dag, p intet mindre enn Verdens Lykkedag, kan fortelle at Norge har skjvet Danmark ned fra pallen som verdens lykkeligste land. Den frste rapporten kom i 2012. Mleenheten "lykke" er alts ganske fersk.

Og hvordan mler man den?

Jo, ved se p faktorer som regnes som avgjrende for at du og jeg skal fle oss lykkelige: Omsorg, frihet, sjenersitet, rlighet, helse, inntekt og godt styresett.

 

De som skrer hyest her i r er alts Norge, Danmark, Island, Sveits og Finland. De fem nederste er ikke uventet fire afrikanske land pluss Syria.

Men tilbake til sprsmlet: Hvis vi er s innmari lykkelige, hvorfor er mediene fulle av elendighetsrapporter?  Hvorfor blir vi hver eneste dag fortalt om hvor forferdelig vi har det, og ikke minst om den "stadig kende" tillitskrisen mellom politikere og velgere? 

Vi som iflge rapporten er ett av verdens mest demokratiske land?

Noe m nok mediene ta ansvar for, og journalistikkens iboende hang til negative nyheter. Skilpere tatt av ras kommer umiddelbart p Dagsrevyen - en vellykket skitur kan bare drmme om en notis i medlemsbladet til Den Norske Turistforening.

Et annet eksempel er gjenganger p journalistutdanningene: Hund biter mann er ingen nyhetssak. Mann biter hund, derimot...

Men mediene kan antakelig ikke ta skylda for alt. 

En annen forklaringsmodell kan vre de "stigende forventingers misnye": Vi er rett og slett blitt s vant til at alt gr framover at vi ikke tler den minste motstand. 

Eller som VG-tegner Roar Hagen formulerte det for ti r siden, med sin bermte tegning av Nordmannen p sofaen mens Carl I Hagen kysser hans ftter og Thorbjrn Jagland vifter ubehagelig svette av hans panne. Med en evig skinnende sol p oljeplattformene utenfor vinduet klapper han seg p magen og utbryter:

- N er jeg s mett at jeg begynner bli alvorlig irritert ...!

S kan kanskje Island framst som en overraskelse p statistikken. Ogs i r kommer Sagaya hyt p lykkestatistikken, til tross for sin helt ferske ekstrarunde p finanskrisen i fjor. Vi husker alle de sinte plakatene og indignasjonen over islandske politikere.

Bilder fra de islandske demonstrasjonene gikk verden rundt. Foto: Scanpix

 

Og her kan vi kanskje ogs finne en liten flik av en forklaring:

Nemlig at vi kan bli s sure og sinte vi bare vil. At vi kan hyle mot udugelige politikere og hamre ls i kommentarfeltene (stort sett) som vi nsker. 

Det er kanskje godt for lykkeflelsen. Og det sier kanskje noe om hvor trygge vi er i de nordiske landene. Bde p oss selv og p hverandre.

Samtidig som vi innerst inne vet at vi jo slettes ikke har det s verst. 

NRK med egenprodusert virkelighet


Dagsrevyen vil ha oss til tro at en fjerdedel av ungdommene p stkanten selger hasj. Hvor i all verden har de det fra? Skjermdump.
 

All re til NRK for ville se nrmere p forholdene i Oslo st. Men det vi trenger i innvandringsdebatten er dokumenterbare fakta - ikke oppskrudde flelser og tv-dramaturgi som forsker sannsynliggjre en virkelighet som ingen kjenner seg igjen i. 

Jeg var en av dem som med stigende undring s NRKs reportasje fra Oslo st i helga. Jeg har ogs fulgt debatten etterp, og sett den vanlige polariseringen i ettertid - mellom dem som tror, og ikke tror.

Og for si det slik: Jeg er ikke av dem som mener vi br feie problemene med innvandring under teppet. Tvert om blir Nettavisen av og til kritisert for vre for innvandringskritiske, eller at vi slipper til for mange innvandringskritikere i spaltene. 

Det er fordi vi prinsipielt nsker en pen debatt, med flest mulig fakta p bordet. Vi arrangerte nettopp en konferanse om emnet.

Men s er det nettopp fakta som er hovedproblemet med NRK-reportasjen: Det inneholdt den nemlig bemerkelsesverdig lite av, desto mer flelser og tv-dramaturgi for dekke over svake punkt. Det skal jeg komme tilbake til.

Frst en advarsel: Dette kommer til bli langt.  

Deretter m jeg opplyse om at jeg kjenner reporter Anders Magnus fra fr. Vi jobbet sammen i TV 2 i flere r, og jeg anser ham som en dyktig og hyggelig kollega. Dessuten har jeg selv bodd i bydelen Sndre Nordstrand i Oslo i over ti r. Jeg har barn som gr p skole der. Dette kan vre bde en styrke og en svakhet. P den ene siden har jeg greie p hva jeg snakker om. P den andre siden kan jeg bli mistenkt for ville "snakke opp" min bydel.

Men i tillegg kan jeg litt om tv-dramaturgi. Og det er det som er mitt hovedpoeng her. For av og til kan det vre nyttig g grundig gjennom hva det egentlig er vi ser. Her er min gjennomgang:

Frst kommer en dramatisk intro, med bilder av hasjplante, en hettekledd ungdom, en pistol og et kart over Oslo ST.  "Kraftig voldskning blant ungdom i stlige bydeler" blir det sagt fra studio.

Deretter gr vi rett over til en politipatrulje som stopper en bil. Det er kveld p Haugenstua, og en stemme sier at slikt er "helt vanlig her". Vi fr  ikke vite hva som er helt vanlig her, om det er en narkohandel som gr skeis eller om det er en bilist som mangler en baklykt. 


Det ser skummet ut. men hva ser vi egentlig? Det svarer ikke NRK p. Skjermdump
 

S kommer Anne Karima Nordengen inn i bildet. Hun sier at det blir "gradvis verre og verre, og ute av kontroll". NRK forteller at hun er frivillig, og jobber for ungdom.

- Ja, det er ungdom p 15-16 r som gr med vpen her, sier hun. 

- Hva slags vpen da?

- Skytevpen. Pistoler.  

Vi fr ikke vite noe om hvor Nordengen er frivillig. Heller ikke om pistoler er noe hun har sett selv, eller noe hun har hrt fra andre. 

Deretter treffer vi en sympatisk landhockeytrener, som forteller om ungdomsgjenger som lager brk. At det skjer narkotikasalg p pen gate i bydelen. Han sier at gjengene kan vre truende, og han ber foreldre om ikke sende ungene sine alene til senteret. 

S forteller NRK om gjenger som samler seg p Mortensrud-senteret for starte brk og slsskamper. S fr vi se dem, ungdomsgjengene. Ikke ndvendigvis kriminelle gjenger, kanskje er det bare noen som henger p senteret.

Men de blir sladdet. NRK vil kanskje si at det blir gjort for ikke kaste mistanke over uskyldige, men en effektiv bi-effekt - som NRKs redigerer selvsagt kjenner til - er at det n ser ordentlig skummelt ut. For ikke bare er ungdommene sladdet, vi kan ogs se at de er mrke. 

NRK forteller at her er det barn ned i 12-rsalderen som bruker og selger hasj. 

S over til kontoret til politiinspektr Einar H Aas, som bekrefter at foreldre er bekymret, og at det finnes gjenger som er blitt en maktfaktor i de kriminelle miljene. 

Dermed blir vi med en spaningspatrulje som gr inn i et hus ett eller annet sted i Oslo. Vi aner ikke hvor, men NRK forteller at politiet "daglig finner mindre mengder narkotika". Men at de ikke klarer stanse "flommen av ulovlige rusmidler".

S kjrer vi bil gjennom mrke gater. NRK forteller at kriminelle gjenger har ftt "kraftig fotfeste", og at sosiale problemer gjr det lett for gjenglederne rekruttere ungdom, og ogs barn, til selge narkotika for dem. 

Den frste anonyme hasjselgeren dukker opp. NRK kaller ham "Younus". Han ruller seg en skikkelig bnne mens han bekrefter at de som begynner selge kan vre 12-13 r. 

Utstyrt med balaklava (hette mer pning bare for ynene og munnen) sier han at mange gr med vpen.

- Du kan finne en 15-ring som har en ekte pistol hjemme, sier han.

 Heller ikke n fr vi vite om dette er noe han har sett selv, eller om det er noe han har hrt om fra andre. 


Hasjselger med bare pning for munnen forteller om vpen. Skjermdump
 

S treffer vi hasjselger nummer to. NRK kaller ham "Veton". Han bekrefter at det er mye vpen i omlp:

- Alt. Pistoler, hagler, rifler. Kniver, balltre, kller ...   

Deretter treneren igjen, som forteller at noen en gang truet og stjal en hockeklle fra en av guttene, som de brukte til knuse en buss. En anonym guttespiller forteller at han er redd gjengene. 

- De er fulle, og kommer og angriper deg, sier han

Jeg mener ikke bagatellisere denne redselen. Det er mange barn som er redd for ungdommer. Noen av dem er farlige, og ungdomsgjenger med hockekller er ikke til spke med. 

Men det jeg lurer p, hvis det er slik at vpnene florerer i Oslo st: Hvorfor viste ikke NRK bilder fra ett av de mange beslagene som politiet da helt sikkert har gjennomfrt i de ulike bydelene? Politiet har jo vrt svrt flinke til ta bilder av slike beslag tidligere?

N kommer det statistikk p skjermen: Vi fr vite vite at Grorud, Stovner og Sndre Nordstrand har opp mot dobbelt s mange sosialhjelpsmottakere og barn p barnevernstiltak som hele Oslo - og nesten fire ganger s mange som stkantens "vestkant" - Nordstrand. Ogs frafallet fra videregende skole er hyere.

Nyttig og solid informasjon, alts. Som kunne sagt noe vesentlig om ulike oppvekstvilkr i Oslo.

I stedet kommer en ny hasjselger p banen, denne gang er det "Abdul" i hettegenser. Han var 13 nr han begynte ryke. NRK spr om han kjenner noen som var yngre. 

- ja. 11-ringer som holder joint lissom, sier "Abdul".

 Som ogs forteller at yngste selgeren han har hrt om er 12, "men det fins garantert mange yngre enn det ogs". 

S forteller NRK at Abdul forteller at det n er svrt mange som selger hasj, "rundt en fjerdedel av alle ungdommer p hans alder, og over". 

En fjerdedel? 25 prosent av alle ungdommene i tre bydeler? I alle ungdomsskoleklasser med for eksempel 20 elever er det alts i gjennomsnitt fem som selger?


"Det finnes garantert mange yngre enn det ogs". Skjermdump
 

S skjer det underlige: Vi fr se rapporten Ung i Oslo 2015, utgitt av forskere p NOVA, som har intervjuet 24000 ungdommer over hele Oslo. Denne rapporten sier at under 10 prosent i de aktuelle bydelene har ruset seg p hasj. 

Men det er for lite, sier NRK enkelt. For ingen av de  som NRK har snakket med, tror at tallet er s lavt. De fleste mener det ligger rundt 50 prosent.

P hvilket grunnlag mener de det? Hvem er kildene for dette? Er det "Abdul" som sier det? Eller "Veton"? Hvordan skal de vite det? Sndre Nordstrand, Stovner og Grorud bydeler i Oslo har rundt 90 000 innbyggere - dobbelt s mange som i hele lesund kommune - hvor jeg vokste opp p 70-tallet, og hvor det ogs fantes hasjselgere.

Dette str jo rett og slett ikke til troende. Jeg sier ikke at de snakker usant, men "Abdul" og "Veton" kjenner vel ikke s mange flere enn sin egen omgangskrets? Og s den logiske bristen da: hvis en fjerdedel selger, og "bare" halvparten bruker - hvem selger de til? Har de en kunde hver? 

Men her tar NRK "medvitertrikset", en god og velprvd metodikk:

NRK spr politimannen: 

- Ungdommer som vi har snakket med, og kriminelle, sier at hvertfall en fjerdedel av jevnaldrende i alderen 15 til 18 r selger, og at over halvparten har rykt eller bruker daglig hasj eller mariuana?  

Dette er tall inspektren ikke kan god for, sier han.

- Men jeg reagerer heller ikke p tallene nr du oppgir dem p den mten der. 

Neivel. Som vanlig seer vil du kanskje oppfatte dette som en bekreftelse p at det virkelig er slik NRK sier. Men det er selvsagt ikke det. Det er ikke sikkert politiinspektren fr med seg helt hva som blir sagt i sprsmlet en gang, eller har satt seg inn i tallene. Om vi er riktig skeptiske kan det hende han bare er velvillig. 

Les ogs: Politiet kjenner seg ikke igjen i NRKs virkelighetsoppfatning

S kommer en ny pstand fra NRK, samtidig som vi ser T-banen forlate en mrk Mortensrud stasjon

- I de stlige bydelene har vold blant ungdom kt kraftig, samtidig som kriminaliteten gr ned i resten av Oslo. 

Denne gangen bryr ikke NRK seg med nevne kilder i det hele tatt. 

Ingen statistikk for sannsynligjre pstanden. Men hocketreneren er bekymret, og tror at rsaken kan vre lavinntektsfamilier som ikke flger opp barna sine godt nok.

- M det mer politi til? spr NRK - og fr bekreftende svar p det. Som NRK ogs ville ftt i Sykkylven eller Bod eller andre steder der folk ogs synes det er for lite synlig politi i gatene.

Men n mer statistikk: I Oslo st er det opp mot 50 prosent innvandrere, viser en plansje. I hele Oslo: 32 prosent, og nabobydelen Nordstrand 16 prosent.

Tilbake til "Veton" igjen, som sier at integreringen har sltt feil. At nr det samles s mange utlendinger ett sted, s dannes egne smsamfunn.

S godt passer denne replikken inn i dramaturgien, at det nok var mange som hevet et yenbryn da Adel Khan Farooq, som har skrevet om radikalisering av innvandrerungdom og jobbet sammen med filmskaper Ulrik Imtiaz Rolfsen, la ut en melding p twitter lrdag kveld. Her hevdet han at han hadde blitt oppringt av NRK og spurt om han kunne si at "det er svenske tilstander i Oslo". Han begynte bare le, fortalte han.


Tweeten som satte debatten i gang.
 

NRK har tilbakevist dette, og her er det sikkert rom for misforstelser. Det er ikke sikkert at noen snakker usant.

Uansett - tilbake til reportasjen: N presenterer NRK oss for Naom Daniel fra Haugenstua. Vi fr ikke vite hvem han er eller hva han gjr, bortsett fra at han "kjenner miljene med utsatt ungdom, og hvordan de har utviklet seg".

- Vi har en indre justis. Det er ikke politiet du er redd for, hvis du har mista hasj eller blir tatt med hasj. Du er redd for de som mter deg hver dag ute i miljet, sier han.

- Og da har vi p en mte laget et parallellsamfunn, legger han til. 

S spr NRK om han er redd for at det skal skje det samme her i Oslo som i mange av Sveriges storbyer?

- Jeg mener at det skjer. Det skjer hver dag. Det er bare at folk har ikke sett det, sier han.

Han fr sttte fra Anne Karima Nordengen, som vi husker fra starten av reportasjen:

- Vi er p god vei dit, sier hun.  

Javel.

Jeg er enig med Jan Bhler (Ap), som blir intervjuet til slutt i reportasjen, om at gjenger som styrker seg kan vre en stor trussel mot vrt samfunn. Jeg er ogs enig med ham i at de som ikke vil "prate ned" bydelene sine, og holder munn, bare delegger for de omrdene det gjelder.

Jeg er ogs enig i at det m massive tiltak til i de stlige bydelene i Oslo. Men da m vi vite hvilke tiltak vi skal sette inn.

Problemet er at NRK med sin reportasje er at den skyter langt over ml. 

Den er ikke i nrheten av dokumentere at det florererer med skytevpen blant barn og ungdom p stkanten i Oslo. NRK har slett ikke pvist, ikke engang sannsynliggjort, at "en fjerdedel av ungdommene i bydelene Stovner, Grorud og  Sndre Nordstrand selger hasj" - eller at "over halvparten av dem har brukt eller bruker hasj daglig".

Vi som bor i de stlige bydelene i Oslo vet at pstanden er latterlig. Vi har ikke oppdaget noe svenske tilstander. Ikke politiet heller. Og ikke forskerne. I den samme rapporten som NRK viste fram, men ikke trodde p, str det til og med at narkotika blant undom er mer utbredt i andre bydeler.  

Men vi vet at det finnes voldelige gjenger. Vi vet at det selges narkotika, og vi vet at enkelte er ekstremt unge - sikkert ned mot 12-13 r, for slike finnes andre steder i landet ogs. Noen har sikkert vpen. Og det er grunn til tro at innvandrerungdommer er mer involvert enn andre. Det er ogs mulig volden er kende.

Men dette fr vi faktisk ikke vite noe om. For i stedet for en faktabasert reportasje har NRK laget en "dokumentar" som tar i bruk alle triksene i boka slik at det skal se mest mulig skummelt ut, og som hovedsakelig baserer seg p "heresay" og historier om at det blir "stadig verre". 

Hva med satse p at fakta holder? Da kunne vi ftt en ndvendig debatt om Oslo st. N fikk vi i stedet en debatt om reportasjen. Jeg oppfordrer herved NRK om  f debatten p sporet igjen - ved legge fram faktagrunnlaget sitt.

Slik reportasjen er n, fungerer den utelukkende polariserende:

De som allerede tror p forferdelige tilstander p Oslo st, fr bekreftet sin virkelighetsoppfatning. Mens de som skjnnmaler "det fargerike fellesskapet" og mener at alt vil g seg til av seg selv, kan avfeie det hele som hplst overdrevne skrekkscenarier.  


Riktig skremmende uttalelse fra 15-16 r gammel hasjselger. Skjermdump
 

Jeg har tidligere argumentert for den ekstreme middelvei i innvandringsdebatten. Om styre unna de mest flelsesladde argumentene p begge sider av debatten. Og heller forske f fram harde fakta.

Jeg mener det er viktig ta opp problemene p Oslo st. NRK skal ha all re for at de vger berre innvandring og integrering og rus og kriminalitet. Men det m gjres med fakta som er dokumenterbare, ikke forske sannsynliggjre pstander som du enten m tro eller ikke tro p. 

Men Dagsrevyen var ikke i faktahjrnet lrdag kveld. I stedet ble reportasjen avsluttet med et skikkelig apokalyptisk skremmeskudd fra en av hasjselgerne:  

- Vi kommer alltid til vre et steg foran. For hvert skritt politiet tar og tror de kommer nrmere, tar vi alltid ti skritt videre.

Sier alts en ungdom p 15-16 r til NRK. Kanskje har han rett.

Eller kanskje str han bare der og tffer seg.

En korrekt - og riv ruskende gal dom


At Mahad Abib Mahamud er dyktig i jobben som bioingenir er ikke et bra nok argument for domstolen. Foto: privat.
 

Bioingeniren Mahad Abib Mahamud ble ikke trodd, og tapte saken mot staten i Oslo tingrett. Jeg vil ikke argumentere mot dommen, men mener likevel det er riv ruskende galt utvise en dyktig arbeidstaker som har bodd 17 r i Norge.

Stikkordet er foreldelse.

For rlig talt, folkens. Han kom hit som 14-ring. Han var i begynnelsen av tenrene. Alene. La oss g ut fra at tingretten har rett - at han faktisk ly. At han opprinnelig kom fra Djibouti, men diktet opp en historie om at han vokste opp i farlige Mogadishu i Somalia - rett og slett fordi han hadde hrt at det var det som mtte til for f asyl i rike Norge. Det ville kanskje jeg ogs gjort.

Likevel: Om han ly, s er dagens dom i Oslo tingrett logisk og korrekt: Dommeren tror ikke p ham,, men mener at dokumentene og indisiene som er lagt fram gjr det overveiende sannsynlig at Mahamud opprinnelig er fra Djibouti. Da skal han utvises. Slik er loven.

Derfor mener jeg ogs at kritikken mot UDI og UNE har vrt uberettiget. De har gjort det de skal gjre. De fikk et tips om at her var en asylsker som ikke hadde rent mel i posen, og som dermed mtte underskes, og det gjorde de. hetse saksbehandlere fordi de flger instruksen i jobben sin, er usaklig.

Rett ml for eventuell kritikk er tvert om politikerne og partiene p Stortinget.

Det er de som er lovgivere, og som nesten enstemmig har bestemt hvordan Utlendingsloven skal formuleres. Og loven er klar: Om du ikke snakker sant nr du sender inn en asylsknad, skal du utvises. Og det finnes ikke unntak for loven. Det hjelper ikke om du er flink i jobben din, eller p annen mte har gjort deg "fortjent" til f bli her, som mange har argumentert med.

Det finnes ikke en lov for folk som har skaffet seg arbeid, og en annen lov for arbeidsledige.

Likevel er det lett forst de 40 000 som p ulik mte har demonstrert til sttte for bioingeniren p Ullevl. For her er tydeligvis noe som skurrer i folks rettsoppfatning.

LES OGS SOPHIE ELISE: N er det faen meg nok!

Men hva er det som skurrer? Hva er det som gjr at s mange reagerer p sende ut en mann som har bodd her i 17 r?

Etter min mening er svaret enkelt: 

Jo, nettopp det at han har bodd her i 17 r.

For selvsagt burde ogs slike saker ha foreldelsesfrist. P samme mte som de fleste andre forbrytelser har det, br ogs lgn i en asylsknad kunne foreldes. P andre omrder er det slik at jo mer alvorlig forbrytelsen er, jo lenger er foreldelsesfristen. Se for eksempel Straffelovens tabell under:


Kidnapping, grov vold og menneskehandel er foreldet etter ti r. Det samme gjelder grovt skattesvik og grove bedragerier. Kilde: Lovdata.

 

I dag er det slik at mord blir foreldet (*se korreksjon). Overfall og voldtekt blir foreldet. Og konomisk kriminalitet blir foreldet. Men alts ikke lgn i en asylsknad.

Som eneste parti p Stortinget har Miljpartiet De Grnne i dag varslet et lovforslag om at statsborgerskap ikke br kunne trekkes tilbake, selv om det er gitt p et uriktig grunnlag. Argumentet er at dagens ordning gir en slags A- og B-statsborgerskap.

Det er forsvidt en prinsipiell begrunnelse, men som alle andre partier er uenige i. Ogs jeg synes det er er drlig - fordi ogs dette s penbart vil stride mot manges rettsflelse: En som har lyet seg til statsborgerskap, og som s blir avslrt etterp, br ikke automatisk ha skaffet seg en slags "immunitet" som aldri kan oppheves. Da er jo statsborgerskapet gitt p feil grunnlag.

Men stikkordet er igjen foreldelse.

Om en slik foreldelsesfrist ble satt til for eksempel ti r, som vil samsvare med grovt bedrageri, vil det gi et klart signal til utlendingsmyndighetene: Det er selvsagt de som forsker lyve seg inn n, vi er mest opptatt av. Det er de som gir signaleffekt. Det vil ogs gi et kraftig signal til byrkratiet om sette fart i saksbehandlingen, og til bevilgende myndigheter om sette inn de ressursene som trengs for at ikke saker skal trekke ut i det absurde.

Da vil riktig nok noen juksemakere klare komme seg unna.

Men det kan vi leve med, p samme mte som vi lever med at enkelte bedragere, menneskesmuglere, voldtektsforbrytere og mordere kommer seg unna.

 

Korreksjon: Jeg er gjort oppmerksom p at mord og voldtekt ikke lenger foreldes etter den nye straffeloven av 2015. Jeg fastholder likevel mitt poeng.

LES OGS GUNNAR STAVRUM Tilgir grov vold men ikke asyljuks

 

Overivrig kongevenn

 
"Nothing to see here!" Marianne Hagen skjermer kong Harald mot pgende pressefolk i Tyrkia i 2013. Foto: Scanpix

Kong Harald har akkurat fylt 80 r, og alle hjerter gleder seg. Som de fleste nordmenn liker jeg kong Harald. Han er vr mann - og han har flinke folk til passe p omdmmet sitt. Men de m passe p s de ikke blir for ivrige.

Det er Dagbladet som har den pussige historien i dag:

I forbindelse med en kritisk reportasjeserie om kongehusets konomi har intervjuobjekter opplevd bli oppringt av Slottets kommunikasjonssjef Marianne Hagen i etterkant.

Stortingsrepresentant Sveinung Rotevatn (V) opplevde telefonen som sint.

Professorene Per Lgreid og Eivind Smith er s hflige at de ikke vil si hvordan de opplevde telefonpraten.

Professor Peggy Brnn p Handelshyskolen BI er derimot svrt direkte om Slottets kommunikasjonsstrategi: 

- Strategien betyr at de ser angrep som beste forsvar i mtet med kritisk journalistikk og fagfolk. Den gr blant annet ut p forske pvirke faglig ekspertise og andre som uttaler seg slik at de endrer mening, sier hun.

Kommunikasjonsjefen selv bedyrer at hun bare ville forsikre seg om at de som ble intervjuet ble "presentert for hele bildet". 


Slik vil vi se kong Harald, den folkelige monarken som inspiserer skadene p Rovde p Sunnmre etter nyttrsorkanen i 1992. Foto Scanpix.


Jeg har tidligere argumentert for det politiske standpunktet "situasjonsbestemt monarkist" i kongedebatten. Det tror jeg det er mange nordmenn som er.

FIKK DU MED DEG DENNE? Gratulerer med 80-rsdagen, kong Harald!

Vi vil gjerne ha kongedmme s lenge kongen fortsetter vre vr mann. S lenge han og dronningen og kronprinsfamilien fortsetter representere oss p beste mte, og s lenge de klarer den vanskelige balansegangen mellom vre opphyd kongelige og nkternt folkelige.

Srlig elsker vi kongen vr nr han for eksempel reiser til Nordvestlandet for mte vanlige mennesker og rusle rundt med grnne slagstvler og litt for kort boblejakke etter en dramatisk nyttrsorkan.

Men en slik folkets mann tler bli sett i kortene. En slik folkekonge tler at norske medier driver vanlig journalistikk for finne ut hvordan Slottet skjtter eiendommene sine, og hva pengene vre gr til.

Og en slik konge trenger ikke et overivrig hoff som forsker seg med klnete hersketeknikker for pvirke hva eksperter eller vanlige folk skal mene. Det kan tvert om virke mot sin hensikt.

I kongedmmet Norge er ytringsfriheten nedfelt i Grunnloven. Her vil vi gjerne ha pen og fri debatt om alle de viktigste samfunnsinstitusjonene vre.

Herunder ogs Slottet 

Ikke la deg lure p Kvinnedagen

Kvinnedagen
Kommunistiske kvinner demonstrerer
8. mars 1962
8. mars 1962 i Oslo: Politiet ga Norsk kvinneforbund tillatelse til g i tog med maks 15 deltakere - forutsatt at alle holdt seg p fortauet. Foto: Arbeidsbevegelsens arkiv.


Det er den internasjonale Kvinnedagen, og i r som i fjor og tidligere r vil mange komme ut med meldingen om at dagen er fullstendig overfldig - for kvinnekampen er jo allerede vunnet! Ikke la deg lure. 

Det er liten tvil om at vi her i Norge og Skandinavia lever i de mest likestilte samfunnene i verden. Juridisk er likestillingen sikret p nr sagt alle felt, og ogs p sosiale omrder vil norske kvinner skre svrt hyt. 

LES OGS: 7 gode sitater av kvinner

Likevel er det lett finne skjevheter: 

  • Nesten 2 av 3 ledere i arbeidslivet er menn, og menn tjener i snitt 15 prosent mer enn sine kvinnelige kolleger.
  • Kvinner gjr fremdeles omlag dobbelt s mye husarbeid som menn, og det er fortsatt vanskelig for mange menn ta full pappapermisjon.
  • Stigende seksuell trakassering i yngre rsklasser, ofte kamuflert som "uskyldig moro", sist eksemplifisert med russelten fra Bergen med de festlige linjene "Si meg hvor mye m jeg betale for f no' fitte her", for ikke snakke om "Er du 13, er du med. Nr du suger, s g ned". 
  • Tvangsekteskap, kjnnslemlestelse og  reskultur i innvandrermiljene.

Srlig det siste har vrt et forsmt omrde blant norske feminister, mye p grunn av den velkjente berringsangsten overfor alt som kan tenkes "krenke" religise minoriteter. Her er det srlig grunn til heie fram Shabana Rehman Gaarder og de andre kvinnene i SeFF (Sekulr Feministisk Front), som for en mned siden varslet kt kamp mot den patriarkalske reskulturen i et intervju i Nettavisen.


SEKULR FEMINISTISK FRONT (SeFF):  Bak: Anita Farzaneh, Ingalill Sandal, Tone Grebstad.Foran: Atefeh Moradi, Shabana Rehman Gaarder og sl Manouchehri. Foto: Guro Holmene, Nettavisen.

 

Men s skal vi ikke glemme at kjnnskampen ogs gr andre veien. Det finnes eksempler der det er gutter eller menn som sliter:

  • Det er flere gutter enn jenter som sliter p skolen. Mye tyder p at den norske grunnskolen er overfeminisert, og at undervisningen favoriserer jentene. Ogs p videregende er det guttene som dropper ut.
  • Mange barnefordelingssaker etter skilsmisser er en skam. Flotte familiefedre kan plutselig st nesten uten rettigheter, og det fins flere eksempler p at menn ogs etter medhold i opprivende rettssaker str makteslse i forhold til barna.
  • Det er fortsatt menn som har de farligste yrkene, og den laveste levealderen - ofte p grunn av stress eller overbelastninger.

Men selv om du er mann og fler deg urettferdig behandlet p ett av disse omrdene: Ikke la deg lure til tro at det er fordi kvinner ikke er undertrykt, eller at det ikke lenger er skjevheter mellom kjnnene i vrt likestilte samfunn.

Her er nok ta tak i, for begge kjnn - og vi klarer det antakelig best sammen. 

Gratulerer med dagen!

Utsetter kampen mot falske nyheter

Oslo 20170307.
Mediemangfoldsutvalget. Kulturminister Linda Hofstad Helleland og utvalgsleder Knut Olav ms under presentasjonen. Mediemangfoldsutvalget leverer sin NOU: Det norske mediemangfoldet ? En styrket mediepolitikk for borgerne.
Utvalgsleder Knut Olav ms presenterte hovedpoenger fra utredningen, og overleverte denne til kulturminister Linda Hofstad Helleland.
Foto: Lise serud / NTB scanpix
Utvalgsleder Knut Olav ms sammen med statsrd Linda Hofstad Helleland (H). Foto Scanpix.

I formiddag overleverte det skalte Mediemangfoldsutvalget sin rapport til kulturminister Linda Hofstad Helleland. Herfra gr rapporten rett ut i et stort politisk sort hull.

Det eneste som er sikkert med utvalgets innstilling er nemlig at kulturministeren og resten av den sittende regjeringen ikke rekker gjre noe som helst med den fr valget til hsten. Hva som skjer etterp, er det ingen som vet. 

De politiske realitetene str dermed i sterk kontrast til de politiske godordene som fulgte rapporten "Det norske mediemangfoldet" da den ble lagt fram i formiddag. Selv hevdet Helleland at det beste forsvaret mot falske nyheter er gode medier som bde er etterrettelige og har midler til effektiv kvalitetskontroll.

Ogs utvalgsleder Knut Olav ms fortalte om et visst press under arbeidet med rapporten, der den alvorlige situasjonen for norske medier - med stadig nye nedskjringer og kutt - nrmest utviklet seg "fra mte til mte". 

- Det haster, var den klare beskjeden fra utvalget.

Men noen hasteprosess legger departementet ikke opp til:

Frst skal NOU'en med undertittel "En styrket mediepolitikk for borgerne" ut p tre mneders hring. Nr hringen er over tar stortingsrepresentantene sommerferie, og s er det valgkamp. Og, som ett av utvalgsmedlemmene ppekte, det er svrt f eksempler p at en ny regjering klarer stable p beina en stortingsmelding i lpet av det frste ret. Realistisk kommer derfor kanskje ikke mediepolitikken p Stortingets dagsorden fr vinteren 2019.

Nrmere 120 mediefolk var mtt fram for se nrmere p sin egen framtid.  

 

Det er synd, for mange av forslagene kan ha muligheter for sanke flertall ogs p Stortinget:  

Det strste grepet er forslaget om innfre fritak for arbeidsgiveravgift, et tiltak som vil koste 500-600 millioner - og som uten tvil vil styrke alle norske medier i konkurransen mot nullskattebetalende utenlandske selskaper som Google og Facebook.

Dette skal delvis kompenseres med justeringer av produksjonssttten, selv om det ikke p noen mte er snakk om noen "massakre" for de skalte meningsbrende avisene Klassekampen, Dagsavisen, Nationen eller Vrt Land. Her er utvalget tvert om svrt forsiktige, noe som kanskje er hovedrsaken til at utvalget kunne legge fram en enstemmig innstilling. 


Knut Olav ms varslet ingen revolusjon verken for Klassekampen-redaktr Bjrgulv Braanen eller Aftenposten-redaktr Harald Stanghelle. Foto: Scanpix
 

Mer nytenkende har utvalget vrt nr det vil gjre NRK til en uavhengig stiftelse. Dette, sammen med ny finansieringsmodell, vil kunne gjre statskringkastingen mer uavhengig av makthaverne og sittende regjeringer.

I tillegg foreslr utvalget tre nye tilskuddsordninger: 

Frst en pott p 30 millioner kroner til innovasjonsprosjekter, deretter 20 millioner til "samfunnsviktig journalistikk" - og s 20 millioner til nyhetsmedier som er gratis. 

Men ingenting av dette vil vi alts se noe til fr tidligst om et par r.

Riktig nok foreligger det en mulighet for at regjeringen kan nappe ut enkelttiltak, for eksempel forslaget om null-arbeidsgiveravgift eller forslaget om gjre NRK til stiftelse, og kjre dem gjennom som enkeltsaker i Stortinget. Men slik handlekraft fra en avtroppende kulturminister er det ingen som venter.

I mellomtida kan jo vi i mediene fortsette krangelen om hva som er falske nyheter eller ikke. 

 

Merknad: Sjefredaktr Gunnar Stavrum i Nettavisen har vrt medlem av utvalget ledet av Fritt Ord-direktr Knut Olav ms. Det har ogs NRK-sjef Thor Gjermund Eriksen, TV 2-sjef Olav T. Sandnes, direktr Randi grey i Mediebedriftenes Landsforening, styreleder Ivar Rusdal i Nordsj Media, redaktr/daglig leder i B Blad Hilde Eika Nesje, sivilkonom og dr. oecon Ellen Altenborg og professor i medievitenskap Hallvard Moe.

 

 

 

 

Beviset p at hemmelighold er farlig

Hva er sannheten om kriminalitet og innvandring til Sverige, spr Tino Sanandaji i en artikkel i National Review.

I helga kastet den svenske faktasjekkeren og konomen Tino Sanandaji seg inn i den amerikanske debatten mellom Trump og Sverige. I en artikkel i National Review viser han med all mulig tydelighet hvor farlig det er holde tilbake fakta.

Tino Sanandaji deltok p Nettavisen-konferansen Islam.Innvandring.Ytringsklima for et par uker siden, og utgangspunktet for artikkelen n i helga er president Donald Trumps mye omdiskuterte tweet om hvor forferdelig det str til i Sverige. Tweeten var igjen basert p en "dokumentar" Trump hadde sett p Fox News kvelden fr.  

Som kjent gikk debatten i velkjent spor i hele forrige uke, der noen framstilte Sverige nrmest som en syrisk krigssone - mens andre pstr at her har intet skjedd. Eller som Tino Sanandaji skriver i artikkelen:

"S hva er egentlig situasjonen? En marerittaktig voldtektshovedstad i Europa eller en trygg velferdsstat som blir urettferdig baksnakket av hyrevridde agitatorer?"

Sanandaji, som selv kom til Sverige som kurdisk flyktning, svarer at Sverige har et kende problem med kriminalitet knyttet til innvandring. Men at reportasjene i Fox News er tatt ut av enhver sammenheng.

Blant annet peker han p at selv i de "verste" omrdene i Sverige er kriminaliteten lav i forhold til en del amerikanske byer. Blant annet er det ti ganger s mange drap i Chicago i forhold til folketallet som i "innvandrerbyen" Malm. Alts ikke bare litt flere drap i Chicago. Men ti ganger s mange - nrmere bestemt 28 drap pr 100 000 innbyggere i Chicago, mot bare 3 i utskjelte Malm.

P den andre siden pviser han den merkelige argumentasjonen til den svenske regjeringen, som har svart Trump-tilhengerne med at mordraten i Sverige har sunket siden 1990 - etter at innvandringen tok til.

Det er riktig, sier Sanandaji, men da m en ogs ta med at mordratene har sunket i nesten alle europeiske land, av ulike rsaker - blant annet at medisinske framskritt redder flere voldsofre enn fr. Og at mordraten faktisk har sunket minst i Sverige, fra 1.3 til 1.1 - mens den for eksempel i Norge har sunket fra 1.1 til 0,4. 

Sanandajis hovedanliggende er likevel fortelle om det svenske (og delvis norske) "forskningstabuet" rundt innvandring og kriminalitet.

Siste gang Sverige presenterte detaljert statistikk p innvandring og kriminalitet, var i 2005 - for rene 1997 - 2001. Statistikken viste da at utenlandskfdte hadde 4 ganger strre sjanse til vre mistenkt i drapssaker, og 4,5 ganger strre sjanse for vre mistenkt i voldtektssaker. 

Mistenkt, alts. Ikke dmt. Og statistikken sier ikke noe hvilke innvandringsgrupper som er representert. Eller situasjonen i dag. 

Tino Sanandaji p Nettavisen-konferansen i forrige uke. Bak med-debattant Sylo Taraku og til hyre konferansier Kjetil Rolness. Foto: Paul Weaver, Nettavisen.

 

For siden 2005 har det ikke vrt laget slik statistikk i nabolandet, for i Sverige (og delvis i Norge) er man redd for at slik forskning skal skape fordommer mot svake grupper. Som Sinandaji s syrlig skriver:

"Amerikanere som er interessert i dette emnet, br heller fokusere p det surrealistiske tabuet rundt statistikk, ikke tegneserieaktige overdrivelser som skaper et falskt bilde av Sverige som en krigssone."

Jeg har tidligere tatt til orde for den ekstreme middelvei i innvandringsdebatten. Om forske styre unna de mest flelsesladde argumentene p begge sider av debatten - som ofte er kjennetegnet av en pfallende forakt for fakta.

For det er mangelen p fakta som skaper fordommer. Det er mangelen p fakta som gjr at Fox News og Trump kan blse opp situasjonen i Sverige til ugjenkjennelige, eller at svenske politikere kan late som om alt er rosenrdt.

Det er rett og mangelen p fakta som skaper feilaktige myter om svake grupper, og jeg har sjelden sett et mer talende eksempel enn den pgende "Trump vs Sverige"-debatten i USA.

Tino Sanandaji drar konklusjonen enda lenger, og ppeker at forskene p skjule fakta kanskje ogs er med p underminere selve demokratiet:  

"Denne hangen til hemmelighold er et perfekt eksempel p hvordan vestlige regjeringer fyrer opp under populisme og mistillit til etabelerte politikere", skriver han.

 

* Se Sanandajis og andres opptreden p Nettavisen-konferansen her

 

Gratulerer med 80-rsdagen, kong Harald!


Etter en fem r lang verdenskrig kom lille prins Harald tilbake til Norge sammen med resten av kongefamilien i 1945.


I dag fyller kong Harald 80 r. Han er historisk p flere mter.  Da han kom til verden 21. februar 1937, var han frste kongsemne fdt p norsk jord p over 600 r.

I dag er han tredje ledd i den frste "moderne" norske kongerekken, den som ble innledet av kong Haakon i 1905 - kongen som bde ble invitert hit av en fersk nasjonalforsamling og godkjent av folket i folkeavstemning.

Ogs p egen hnd har kong Harald modernisert det norske kongehuset. Frste gang da han giftet seg med Sonja Haraldsen, en borgerlig kvinne fra Oslo vestkant. Forholdet var s kontroversielt at davrende kong Olav brnektet - og det mtte holdes hemmelig i flere r. Til slutt satte kronprinsen hardt mot hardt og sa at hvis han ikke fikk gifte seg med henne, s ville han forbli ugift. Underforsttt: da ville kongehuset d ut av seg selv.

Med Sonja som dronning fikk det norske kongehuset utvidet sitt naturlige interessefelt vesentlig, til ogs gjelde kunst og kultur i tillegg til militrkunst, ski og seiling.

Les ogs Kjell Arne Totland: Helt konge!

Ogs ved sine barns bryllup bidro Sonja og Harald til ndvendig modernisering. Frst ved arveprins Haakon Magnus' gifterml med alenemoren Mette-Marit Hiby i 2001, men ogs ved prinsesse Martha Louises gifterml med bohemforfatteren Ari Behn. 

Det er ogs under kong Haralds tid at den grunnlovsbestemte arverekken er blitt endret, slik at det n er kronprins Haakons eldste datter Ingrid Alexandra - og ikke lillebroren Sverre Magnus - som eventuelt blir regent nr den tid kommer.

Men s er det dette ordet "eventuelt", da:

Kongefamilien under Grunnlovsjubileet i 2005. De to tronarvingene Ingrid Alexandra og Haakon Magnus til venstre. Foto NTB

 

Det er ingen tvil om at at kongehuset str sterkt i Norge. Ulike meningsmlinger de siste rene viser at 60-80 prosent av alle nordmenn sttter monarkiet. 

Og moderniseringen av det norske kongehuset har blitt gjennomfrt uten altfor mye sty. Norge har hatt langt frre skandaler enn mange andre kongedmmer vi kan sammenlikne oss med. Ikke har vi hatt danske turboprinser, og ikke har vi hatt svenskekonger p strippeklubb eller spanskekonger p elfenbensjakt. Ikke har vi hatt kjrlighetslse ekteskap og utfrysing av unge Diana'er heller.

I Norge har vi i stedet lrt oss bli glad i litt utagerende festing, lysfontener og engleprat.

Likevel vil enkelte mene at tiden snart er inne til avskaffe dette gammeldagse og udemokratiske systemet for prakt og makt. Selv vil jeg kalle meg situasjonsbestemt monarkist.



Kongehusets offisielle bilde av kongeparet p den store dagen. Kong Harald blir 80 i dag, dronning Sonja flger etter i juli).

 

Prinsipielt er det ingen tvil om at en republikk hadde vrt riktig, med en valgt president som kunne vise til folkets tillit gjennom valg. Men en slik ordning kan aldri mle seg med kongehuset i glamour, og vil aldri kunne kaste glans over lille Norge p samme mte som konger og dronninger, prinsesser og prinser. 

Betingelsen er selvsagt at de kaster glans.

I det yeblikket skandalehistoriene overskygger samfunnsnytten, vil jeg fort tenke at nok er nok. Og balansegangen er ytterst krevende: kongehuset m bruke tilstrekkelig med penger til skape tilstrekkelig prakt, men ikke s mye at det blir oppfattet som slsing. Kongehusets medlemmer m vre opphyd kongelige, men ogs nkternt folkelige. De m kunne st for noe, men ikke blande seg inn i daglig politikk.   

Kong Harald med sin hustru Sonja har klart denne balansegangen forbilledlig. De er sikkert levende opptatt av at ogs neste generasjon skal f det til. 

Gratulerer med dagen!

 

Fram for den ekstreme middelvei

De fleste kjenner til den gyldne middelvei. flge den er som oftest en god leveregel. I dag vil jeg likevel sl et slag for - ikke den gyldne, men heller den ekstreme middelvei.


Hege Ulstein og Sylvi Listhaug mttes til duell uten kalle hverandre ting. Foto: Paul Weaver



I gr gjennomfrte Nettavisen konferansen Friske meninger 2017: Islam. Innvandring. Ytringsklima. Jeg skal komme tilbake til noe av innholdet, men frste bare hoppe rett til konklusjonen:

Framfor alt viste konferansen behovet for finne middel-standpunktene i den ofte ytterliggende debatten om islam, innvandring og asyl- eller flyktningepolitikken. S tydelig er dette budskapet at jeg nrmest vil erklre meg som ekstrem, eller til og med fundamentalistisk tilhenger av den strenge middelvei i debatten. 

Les ogs: Unni Wikan: - Jeg ble kalt nazist

Frst og fremst er det viktig f fram to meldinger til skyttergravskrigerne:

"Hyresiden" i innvandringsdebatten m legge vekk paranoiaen sin. Det er ikke slik at islam er "ondskapens religion", og at alle muslimer er potensielle terrorister. Folk som nsker ta mot flyktninger er ikke landssvikere.

Det er heller ikke slik at innvandrerne er kriminelle. Enkelte deler av innvandrerbefolkningen er mer kriminelle enn etniske nordmenn p noen omrder, men ikke s mye som enkelte tror - og ikke ndvendigvis de gruppene vi tror.

De fleste flyktninger og asylskere og andre innvandrere er rett og slett ganske alminnelige mennesker som har lyst til gjre en innsats for seg selv og det norske samfunnet.

Se alle foredragene og debattene fra konferansen.

"Venstresiden" i innvandringsdebatten m legge vekk den moralske overlegenheten sin. Det er ikke slik at alle som vil begrense innvandringen er kaldhjertede rasister, og at folk som er kritiske til islam er islamofober. 

Tvert om er det tvingende ndvendig vre kritisk til visse sider av religionen islam, p samme mte som venstresiden har stolte tradisjoner for kritikk av kristendommen.

Det er heller ikke slik at innvandringen er problemfri. Tvert om skaper innvandringen massevis av problemer, og integrering er vanskelig og knallhardt arbeid.


Fra venstre: Mahmoud Farahmand, Brd Vegar Solhjell, Maryam Namazie, Bjrn Kvalsvik Nicolaysen og Shoaib Sultan. Foto: Paul Weaver
 

P konferansen fikk vi hre folk p alle sider av debatten snakke til hverandre - med innestemme.

Statsrd Sylvi Listhaug (Frp) duellerte med Dagsavisen-kommentator Hege Ulstein - og de gjorde det med respekt. Ikke slik at de ble enige med hverandre, det er ikke ndvending. 

 

Tor Brekke i Hero Group etterlyste arbeidsro, og slapp til med noen fakta. Blant annet at den mye omtalte uroen ved norske asylmottak var betydelig overdrevet, og p vei nedover - selv i perioden da antall flyktninger gikk oppover. Blant annet kunne han fortelle at det i gjennomsnitt brenner dobbelt s ofte p norske hoteller som p norske asylmottak.

Kosovo-albanske Bardhec Ademaj, som driver et svrt renholdsfirma i lesund, fortalte hvor viktig det var stille krav: Bde krav om lre seg norsk, men ogs om kravet han selv stilte til sine egne brdre som nektet f kvinnelig sjef. Da fikk de beskjed om at han ikke hadde jobb til dem.

Journalist Jon Hustad og Agenda-rdgiver Sylo Taraku diskuterte hvilke integreringstiltak som virker, eventuelt ikke virker.

 

Den svenske konomen og forskeren Tino Sanandaji la fram nkterne tall p kriminalitet og innvandring, og diskuterte rolig med den selvoppnevnte faktasjekkeren og forfatteren Gunnar Tjomlid hvorfor fakta i seg selv har en egenverdi for kunne ta riktige beslutninger.


Fra venstre Tino Sanandaji, Gunnar Tjomlid, Gunnar Stavrum og Kjetil Rolness. Foto: Paul Weaver.
 

For ikke snakke om den britiske ex-muslimen Maryam Namazi, som ppekte at konfliktene vi opplever i Europa i dag ikke er en kamp mellom kristendom og islam, men mellom religise mrkemenn p den ene siden og sekulre verdier p den andre. Der fikk hun full sttte fra stortingsrepresentant Brd Vegar Solhjell (SV).

Eller som forfatter og blogger Walid al-Kubaisi sa det, da han beskrev grsdagens debatter i motsetning til mange av de konstruerte debattene vi ellers hrer:

- Nr Lars Gule og Islamsk Rd mtes i debatt, s hres det ut som om de er uenige. Men egentlig er de enige. For begge frer en debatt basert p ideologier, sa han.

Konferansen i gr ble arrangert i samarbeid med LIM - Nettverket for Likestilling, Integrering og Mangfold og SSI - Senter for Sekulr Integrering. Flere av ildsjelene der er bloggere i Nettavisen, og representerer den halvparten av norske muslimer som ikke er medlem i noen moske.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Dette er ikke fake news

I et intervju med Nettavisen i dag bruker landslagssjefen i langrenn, Vidar Lfhus, begrepet "falske nyheter" eller "fake news" om en Northug-melding i TV 2.

Dermed melder han seg inn i hel rekke av folk som er begynt misbruke begrepet - og dermed vanne det ut. 

Landslagssjefen kan beskylde TV 2 for mye, men ikke for "falske nyheter".


For ta det fra starten:

Landslagssjefen og hans folk arbeider med sette sammen det 12 mann store laget som skal til VM p ski. De forsker holde uttaket hemmelig helt til de er ferdige, og vil helst presentere laget p et tidspunkt de selv velger. 

Samtidig arbeider alle norske sportsredaksjoner p spreng for forske finne ut av hvem som skal til Lahti. Av erfaring er det nesten alltid lekkasjer, noe som er en del av den naturlige konkurransen i vre frst med nyhetene. 

Og torsdag kveld mente alts TV 2 vite at Petter Northug allerede er tatt ut p laget. Iflge kanalen har journalist Ernst A. Lersveen en eller flere kilder p dette, nok til at redaksjonen velger g ut med det.

Dette blir s blankt avvist av landslagssjefen, som sier at en endelig konklusjon ikke er tatt.

Dette er helt normalt. Og det er slik det skal vre: Nyhetsmediene forsker f tak i nyheter og presentere dem s snart som mulig - og de som sitter p informasjonen forsker  styre den s godt som mulig.

Jeg aner ikke hvilke kilder Lersveen har. Men jeg vet at dette ikke har noe som helst med fake news eller falske nyheter gjre. Om det skulle vise seg vre feil, at Northug ikke blir tatt ut til VM, er det likevel ikke fake news.

Begrepet oppsto i den amerikanske valgkampen, der snedige folk p nettet rett og slett diktet opp ting som de presenterte som "nyheter" p steder som til forveksling liknet et nyhetssted.

Det mest kjente eksempelet er satirikeren Paul Horner, som blant annet diktet opp "nyhetene" om at Paven stttet Trump, og at en FBI-agent som etterforsket Hillary hadde tatt sitt eget liv. Det var bare tull. I ettertid har det kommet fram at 20 av disse mest populre oppspinn-historiene i den amerikanske valgkampen ble delt mer enn de 20 mest delte ekte nyhetssakene.

LES OGS:  Noen m ta ansvar for falske nyheter    

Dette er alts noe helt annet enn at TV 2 mener ha en kilde som sier at Northug er tatt ut.

En genuint falsk nyhet ville for eksempel vre om noen ga seg ut for vre TV 2 og fortalte at Thomas Alsgaard i hemmelighet har ligget i treningsleir i Alpene og er klar for et knusende comeback i Lahti. Morsomt og oppsiktsvekkende. Men alts fake.

Jeg tror landslagssjef Vidar Lfshus vet dette. P samme mte som mange med vilje beskyldte TV 2 for "falske nyheter" da de fortalte at bioingeniren Mahad Adib Mahamud var "offer for Listhaugs knallharde linje".

Jeg var selv kritisk til TV 2s vinkling i bloggen Er det s lurt gi Listhaug skylda for alt?, men dette har ingenting med falske nyheter gjre. Saken om Mahamud var ikke oppdiktet, og hva som er Listhaugs skyld eller ikke gr det rett og slett an vre uenig om.

Et tredje penbart eksempel er forrige helgs Facebook-trefninger mellom Nordlys-redaktr Skjalg Fjellheim og tre ganske fremtredende Frp-polikere, der justisminister Per Willy-Amundsen ikke kunne dy seg og kalte avisens dekning av veien om kommer/ikke kommer for "fake news p norsk."

(teksten fortsetter under bildet)


Justisministeren har rett i at redaktrer kan bli bde selvhytidelige og pompse. Men fake news er noe annet. Faksimile fra Facebook.
 

Det gir selvsagt litt ekstra smell nr det er selve justisministeren som bruker begrepet, samtidig som det gir en ekstra begrunnelse for be nettopp han om slutte med det.

Det er helt legitimt beskylde medier for ha trukket en sak for langt, ha en spekulativ vinkling, ikke ha sjekket kildene sine godt nok,  ha slurvet, kanskje ha en skjult agenda, eller misforsttt fullstendig, ja - det er et helt register av mulige ting mediene kan beskyldes for, ofte med rette.

Men fake news er alts noe annet. 

Hvorfor er dette viktig? Jo, fordi ingen av oss liker  bli lurt. Og hvis vi skal forske gjre noe for hindre det, kan vi ikke blande inn alt vi mener er feil eller ikke liker eller er uenige i. Det gjelder ogs oss i mediene som ukritisk videreformidler beskyldningene.

Bltt lys for kontantsttten

I gr la det skalte Brochmann 2-utvalget fram sin rapport om hvilke utfordringer innvandringen gir det norske samfunnet.

En av de mest innlysende konsekvensene av rapporten, og ett av de enkleste tiltakene, er fjerne kontantsttten.


Grete Brochmann kan f Sylvi Listhaug og Frp til snu i sprsmlet om kontantsttten. (Foto: Scanpix)
 

Kontantsttten har vrt under alvorlig ild ogs tidligere, men s seint som i 2014 sa gikk davrende barne-, og likestillingsminister Solveig Horne (Frp) inn for ke satsene i den omstridte ordningen.

I gr pnet nvrende innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug fra samme parti for vrake hele ordningen. Det kan bety at KrF blir stende isolert i dette for dem s viktige familiesprsmlet - og da kan det heldigvis g fort.

I utgangspunktet er det jo en merkelig ordning at vi skal betale folk for g hjemme med barna sine, mennesker som vi ellers nsker ut i arbeidslivet og inn i samfunnet.

Forsker Lars Hst i Statistisk Sentralbyr skrev i Samfunnsspeilet i mai i fjor om hvordan srlig kvinner med innvandrerbakgrunn er hjemme mens barna er sm (13-23 mneder). Nrmere bestemt 44 prosent med innvandrerbakgrunn, mot 17 prosent i den vrige befolkningen.

Iflge Hst er det store forskjeller mellom landene, der srlig pakistansk, marokkansk og somalisk bakgrunn utmerker seg.

De negative konsekvensene for integreringen er penbare:

For det frste blir mange innvandrerkvinner gende hjemme uten mulighet til bli kjent med norsk sprk eller kultur. Kanskje gjelder dette srlig kvinner i sterkt patriarkalske kulturer, alts de vi aller helst ville hatt med oss ut i samfunnet.

For det andre blir en rekke smbarn holdt hjemme uforholdsmessig lenge, slik at heller ikke de blir kjent med jevnaldrende barn og norsk sprk.

Ogs innvandrerne selv har pekt p dette problemet mange ganger. Like fr jul var for eksempel sl Manouchehri, styremedlem i organisasjonen Likestilling, integrering, mangfold (LIM) ute i mediene og pekte p sammenhengen mellom kontantsttten og manglende integrering.  

(teksten fortsetter under bildet) 


Styremedlem sl Manouchehri i LIM sier det samme som Brochmann-utvalget.  
 

N konkluderer Brochmann-utvalget med det samme. Dersom det kan f Sylvi Listhaug til snu, er det opplftende. 

Listhaug har tidligere sttt p den kristen-konservative linjen som s gjerne vil promotere "valgfrihet" p dette omrdet. Om hun n som integreringsminister endelig ser at den samme valgfriheten faktisk gjr at mange familier "velger" ikke la seg integrere, fortjener hun ros for det - selv om mange allerede er ute og kaller henne "vingle-Sylvi".

En fjerning av kontantsttten vil antakelig ikke fre til at staten sparer penger isolert sett, fordi en barnehageplass uansett er dyrere enn den mnedlige utbetalingen.

fjerne ordningen vil likevel gi langt bedre samfunnskonomi, om det samtidig ble satt inn tilstrekkelig sprkopplring og arbeidsmarkedstiltak.

 

Les ogs Gunnar Stavrum: God integrering er lnnsomt

 

 

Gratulerer, alle homofile og lesbiske

Den kristne avisa Vrt Land har i dag et historisk foto p sin forside: Et bilde av en regnbuefarget bltkake som symbol p feiringen av at endelig kan alle homofile og lesbiske gifte seg i kirken.

Ledsaget av en tekst som forteller at etter at vedtaket var fattet, meldte enkelte seg ut av Den norske kirke p minuttet.


En historisk regnbue-bltkake p forsiden av Vrt Land. Faksimile.

 

Det er grunn til gratulere bde kirken og alle landets homofile, lesbiske og transpersoner med det historiske vedtaket p kirkemtet i gr.

Hele 83 av de 116 medlemmene i kirkens verste rd stemte for forslaget, som n pner for to vigselsliturgier i kirken: Den nye, som er kjnnsnytral, og den nvrende som understreker at ekteskapet er mellom mann og kvinne.

Du kan trygt si at Kirken har tatt tida til hjelp: I dag vil de fleste nordmenn nikke anerkjennende til Kirkemtets vedtak. For mange av oss er det selvflge at ogs homser og lesber og transer m kunne vise sin kjrlighet og gifte seg som alle andre.

Slik sett er kanskje Bjrn Eidsvgs reaksjon p Facebook talende for det svrt mange nordmenn og -kvinner fler: 

 "En stor dag for alle lesbiske og homofile og alle oss andre, gratulerer! Takk for den modige kampen dere har kjempet for kjrligheten og menneskeverdet. I dag er jeg stolt av vre en del av kirken. Gud er livets og kjrlighetens kilde og kraft. Jeg er ikke s flink med halleluja, men i dag gr jeg for et: Halleluja!"


I dag tilhrer Bjrn Eidsvg flertallet. Det er ikke lenge siden han var i mindretall. Foto fra Facebook.  

 

P den "andre siden" var det likevel 29 som stemte mot. Enkelte sa tydelig fra om at dette var "vranglre og usant". Kirkerdsmedlem ivind Benestad fra Agder og Telemark bispedmme meldte seg ut p minuttet og forlot mtet p dramatisk vis, og for eksempel sokneprest Helge Standal p Sunnmre varslet at han vil si opp sin stilling i protest. 

P en dag som denne er det grunn til minne om at det ikke er mer enn 20-30 r siden Benestad og Standal tilhrte et stort flertall blant landets biskoper som rett og slett fnyste av tanken om homofile ekteskap. Mens "rockepresten" Eidsvg var en rabulist uten respekt for Bibelens uttrykkelige ord og lre.

P en dag som denne er det derfor ogs grunn til trekke fram Nora Mehsen, en modig muslimsk kvinne som i hst sto fram i Underhuset p TV 2 og fortalte at homofili var en gave fra Gud og at hun som lesbisk var stolt av sin muslimske bakgrunn.

En av motdebattantene, Fahad Qureshi i Islam Net, hevdet som ventet at homofili ikke er forenlig med islam.

"Islam er veldig tydelig p at det ikke er lov praktisere homofili", uttalte han, "men dette betyr ikke at islam har en undertrykkende holdning til homofile".

Neida, selvsagt ikke. For det er selvsagt praksisen Quereshi er opptatt av. Du m gjerne vre homo, s lenge du ikke praktiserer, m vite, og dette er jo nyaktig som hre p de norske majoritets-prestene i Norge for 30 r siden.

Ogs de var rrende opptatt av sine medmenneskers praksis, men drev selvsagt ikke med diskriminering. Nei, det skulle tatt seg ut.

(teksten fortsetter under bildet)

Nora Mehsen insisterer p tolke religionen sin selv. Det fortjener all mulig sttte. Faksimile fra TV 2.

 

S er vi alts kommet dit at Nora Mehsen, som ogs er styreleder i Skeiv Verden, tolker islam annerledes enn Quereshi og de andre mrkemennene i konservative moskeer verden rundt. Hun insisterer alts p tolke religionen sin selv, i likhet med et voksende antall moderne muslimer over hele Europa.

Men i et intervju med Morgenbladet for et par uker siden ppeker hun det paradoksale i at for eksempel Underhusets faste deltaker, Dag og Tid-journalist Jon Hustad, var fullstendig p linje med Quereshi i debatten:

Bde islamisten og islamkritikeren var rrende enig i at homofili er fullstendig uforenlig med islam. Dermed forskte de ta monopol p religionen hennes, ppekte Mehsen.  

Og da er ndvendig islamkritikk kommet inn i et blindspor. I stedet for insistere p at islam er slik eller slik, br vi heller gjre alt vi kan for sttte de som utfordrer konservativ islam - om det s er muslimske homser og lesber eller andre mer sekulre bloggere og samfunnsdebattanter. Bare slik kan islam gjre en helt ndvendig tilpasning til Europa og europeisk samfunnsliv.

S m vi huske at det bare er 20-30 r siden at et overveldende flertall norske prester mente akkurat det samme som Quereshi og andre konservative imamer gjr i dag. 

Det gir grunn til optimisme. 

For islam er selvsagt ikke uforanderlig. For bare f dager siden kom FAFO med en fersk rapport om at muslimsk ungdom blir stadig mer sekulre og mer tolerante enn foreldrene sine, selv om de fremdeles har et stykke og g. Om kristendommen kan utvikles og moderniseres, kan vel islam ogs gjre det?  

I mellomtida kan vi dele gleden og jubelen til alle de homofile, lesbiske og transseksuelle som har nsket gifte seg i kirken, og som n endelig kan gjre det.

En gang i framtida gr det kanskje an gjre det i moskeen ogs.

 

 

N m vi vre tydelige mot Trump

I helga gikk bde statsminister Erna Solberg og utenriksminister Brge Brende ut med tydelige signaler mot president Donald Trumps ensidige tiltak mot muslimer fra sju navngitte land. 

Det var bra. Og det var p tide. Ensidige tiltak begrunnet i menneskers tro, nasjonalitet eller rase er ikke bare i strid med folkeretten. Det er ogs et farlig selvskudd i kampen mot terror.


Utenriksminister Brge Brende sier fra om at Norge mener "sterkt" at flyktninger skal behandles likt uavhengig av religion, nasjonalitet eller rase". 
 

Jeg var av dem som hpet at Trumps mange valgkamputspill var nettopp det, utspill som skulle vinne stemmer i en knallhard valgkamp -  men som s ville bli moderert idet han ble ansvarlig president.  

Men i uka som gikk har Trump virkelig gtt i gang:

Muren mot Mexico skal bygges, og 5000 nye grensevakter skal ansettes for passe p den. Obamas helsereform er stoppet, og amerikanske organisasjoner som sttter abort i utlandet skal miste sttte. Han innfrer straffetoll p varer fra selskaper som flyttes utenlands, og USA er trukket ut av en handelsavtale med statene rundt Stillehavet. Og omstridte oljeledninger mellom USA og Canada er godkjent, for bare nevne noe.

Alt dette viser en president med handlekraft, en president som er tydelig - og en president som er svrt langt ute mot hyre i det politiske landskapet.

Men dette kan man vre enig eller uenig i. Det er innenfor det som er varslet, og innenfor det man kan kalle vanlig politikk.

Noe helt annet er hans uttalte sttte til tortur i et intervju med TV-kanalen ABC News, og ikke minst hans generelle innreisestopp for muslimer fra sju land: Syria, Iran, Libya, Somalia, Jemen, Irak og Sudan.   

Som statsminister Erna Solberg sa det i forsiktig diplomatsprk i helga:

"Flyktninger og andre mennesker m behandles likt, uavhengig av religion, nasjonalitet og hudfarge."

Nemlig. Dette har i hele etterkrigstida vrt en av brebjelkene i alt internasjonalt arbeid. Noe annet gir assosiasjoner til regimer og historiske epoker vi ikke liker sammenlikne oss med.

For det andre er tiltaket uvanlig lite treffsikkert: Det er faktisk ingen terrorister fra de sju nevnte landene som har angrepet USA de siste 20 rene. De som sto bak 11/9 kom for eksempel fra Saudi Arabia, Egypt og Libanon - som ikke er rammet av forbudet..

For det tredje bryter det, igjen iflge Solberg, med den omforente strategien om "bygge en bred koalisjon som inkluderer moderate muslimske krefter, som str fast ved vre liberale verdier - og er en motvekt mot ekstremistenes verdier." 

LES OGS: Norges viktigste stemmer

Det er derfor reaksjonene har vrt s usedvanlig kraftige i lpet av helga. For eksempel fra forbundskansler Angela Merkel i Tyskland eller fra statsminister Justin Trudeau i Canada - som selv ble rammet av terror natt til i dag.  

I helga gikk ogs de to republikanske senatorene John McCain og Lindsey Graham ut mot Trumps flyktningordre:

"Vi frykter at denne presidentordren vil ende opp som et selvpfrt sr i krigen mot terror", skriver de to i et pent brev, og nevner blant annet alle irakerne som har kjempet side om side med amerikanske styrker i kampen mot IS.  


John 'McCain er en av USAs mest kjente republikanske senatorer og krigsveteraner.
 

Og her er vi ved hovedpoenget:

De aller, aller fleste av verdens moderate muslimer er vre venner i kampen mot terror. Det er de som er vre fremste allierte i mange land, og det er de som kan ta tak i grunnlaget for de ekstreme ideologiene innenfra.

behandle alle disse som potensielle terrorister gjr at vi stter mange av dem fra oss. Det frer til frustrasjon og forvirring, og frer til at terroristene p en mte fr "rett". N kan de peke p USA og Trump og si "Hva sa vi? Der ser dere at USA og Vesten er mot alle muslimer!"

Jeg skjnner at norske politikere, og ikke minst den norske regjering, har vrt avventende i reaksjonene mot USAs nyinnsatte president Donald Trump. Det flger av vanlige diplomatiske spilleregler om ikke legge seg opp i andre lands politikk.

Men n er det det p tide st sammen med andre demokratiske regjeringer i og utenfor NATO og si klart og tydelig fra om at dette - dette er vi ikke med p. 

 

FIKK DU MED DEG DENNE?: Er det s lurt gi Listhaug skylda for alt?

 

 

N faller USA p demokrati-indeksen

N faller USA p demokrati-indeksen, det vil si at landet ikke lenger er blant verdens ledende demokratier.

rsaken er at fallende tillit til "systemet" pvirker The Economists barometer - som ellers setter Norge helt p topp i tabellen.


The Economist bruker 60 ulike kriterier for definere demokratiene, blant annet tillit til politikerne og systemet.
 

USA, som jo alltid har sett p seg selv som selve "standarden" for verdens demokratier, har fra 2015 til 2016 gtt fra vre et "fullt demokrati" til et "demokrati med feil", i flge The Economist. Du kan g inn og studere detaljene ved flge denne lenken.

Enkelte har allerede framstilt det som om USA n faller p indeksen p grunn av valget av Donald Trump som president. Det er ikke riktig, skriver The Economist selv. Fallet er heller forrsaket av de samme faktorene som frte Mr. Trump til Det hvite hus:

(teksten fortsetter under bildet)


USA faller ikke p grunn av Trump, men p grunn av det som gjorde ham til president. Foto: Scanpix
 

rsakene sammenfattes som en generell og varig fallende tillit til regjeringsapparatet og valgte politikere.

En slik manglende tillit snakker vi av og til om her i Norge ogs, men i s fall slr den ikke ut i verdensstatistikken:

Norge ligger helt verst med 9.93 "demokratipoeng", foran Island med 9.50 og Sverige med 9.39. Kilde: The Economist Democracy Index.

The Economist plasserer like godt Norge helt p toppen av statistikken, foran Island, Sverige, New Zealand, Danmark, Canada og Irland. Til sammen er det 19 skalt "full democracies" i verden og 57 "flawed democracies" 

Her kommer USA i klasse med land som Japan, Italia og Frankrike. 

40 land er skalte "hybrider", som for eksempel Kenya og Thailand, mens 51 land blir definert som "autoritre". Aller verst er Syria og Nord-Korea.

FIKK DU MED DEG DENNE? Trump gir blaffen i Rolling Stones

LES OGS: Verden holder pusten for Trump

 

Frp-politiker boikotter Nettavisen

I USA er president Donald Trump i krig med journalister og medier, som han mener er ensidige og uredelige.

Her hjemme er stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen (Frp) helt enig - og boikotter Nettavisen.


Jan Arild Ellingsen (Frp) er i likhet med Donald Trump sint p deler av pressen.
 

Bakgrunnen er en nyhetssak i Nettavisen offentliggjorde da den kjente justispolitikeren mistet frerkortet i sju mneder i fjor. Boikotten kommer fram i en sak NRK Nordland har laget om pressens dekning av Donald Trump.

Her trekker Ellingsen paralleller mellom norsk og amerikanske presse, og velger alts sin egen sak som eksempel. Bakgrunnen er at Ellingsen 20. mai i fjor la ut flgende melding p Facebook: 

(teksten fortsetter under bildet)


Ellingsens"Facebook-tilstelse" 20. mai.

 

"Godtfolk. Jeg har en tilstelse komme med. For to uker siden kjrte jeg for fort og mistet frerkortet. Selvflgelig skulle jeg gjerne sett dette ugjort, men heldigvis gr det bare ut over meg selv".

Etter det nektet den kjente Frp-politikeren, som sitter i Justiskomiteen p Stortinget, snakke mer med pressen om saken. En etter hvert ganske vanlig taktikk blant toppolitikere bde i Norge og USA, alts: legge ut det de selv nsker av detaljer p sosiale medier, for deretter avsl utdype.

Men iflge norsk lov blir forelegg sidestilt med dommer i det yeblikk de blir vedtatt. Dermed blir de ogs offentlige p vanlig mte, og Nettavisen fortalte at Ellingsen hadde kjrt minimum 91 km/t i en 60-sone i Nordland. For det mistet han frerkortet i ni mneder og mtte betale 9000 kroner i bot.

Norsk presse ikke har for vane omtale fartsbter. Men det finnes unntak for enkelte offentlige personer, srlig for politikere som selv har vrt med p vedta de lovene som alle vi andre m rette oss etter. 


Justispolitiker Jan Arild Ellingsen med forelegget innfelt. Foto: Scanpix
 

At Ellingsen sitter i Justiskomiteen p Stortinget teller selvsagt med i en slik vurdering. Av samme grunn blir det ogs litt underlig at Ellingsen ikke kjenner offentlighetspraksisen i domstolene, men hevder at politiet "lot seg lure" til offentliggjre opplysninger.

S kan det legges til at Nettavisen ikke har merket stort til at Jan Arild Ellingsen etter eget sigende ikke vil snakke med oss. Uansett:

Om en norsk Frp-politiker ser seg tjent med Trump-liknende fakter og begynner boikotte norsk presse p grunn av egne dumheter, er det lite vi kan gjre med det - annet enn forske flge sentrale politikere enda tettere.

 

Munch i nabokrangel

Den genierklrte kunstneren Bjarne Melgaard nsker  "dele" Edvard Munchs fdested Ekely i Oslo ved  bygge et skalt "ddshus" p deler av den fredede tomta. 

Et ja eller nei vil komme fra Riksantikvaren i lpet av denne uka. I dette tilfellet br Riksantikvaren bestrebe seg p vre nettopp det - alts riksantikvar.

Modell av huset der kunsteren Bjarne Melgaard nsker leve og d. Foto: Snhetta.

 

Prosjektet "A house to die in" - et kombinert bolighus/atelier med basseng under - har mtt massiv motbr blant kunstnere som vil verne Edvard Munchs minne. Prosjektet har selvflgelig skapt omfattende protester ogs fra naboene. Til sammen 19 klager er kommet inn.

Til dette har Melgaard svart at han mener naboene er en "gjeng tapere som burde passe sine egne saker".

S kan man jo innvende at det er akkurat det naboene gjr. Likevel er det klart at dette er en sak av nasjonal interesse, der naboenes synspunkter ikke kan tillegges altfor stor vekt.

(teksten fortsetter under bildet)


Bjarne Melgaard br finne sin egen tomt bygge huset sitt p. Foto Scanpix.
 

For si det frst: Jeg personlig er ikke i stand til oppdage Melgaards geni.

Men jeg har ikke kunstfaglig ekspertise, og har respekt for andre som har det. Jeg ser argumentene om at det kan bli et "kult" prosjekt som kanskje kan vitalisere et sovnende Ekely. Jeg har ogs respekt for Snhetta - ett av vre mest fremragende arkitektkontor med internasjonal heder og bermmelse. Nr Snhetta gr god for et prosjekt, er det verdt lytte til. 

Men for det frste er kunstekspertene uenige. Og ogs kunsteksperter br ha mageml:

Edvard Mucnh (1863 - 1944) ble innkjpt av Nasjonalgalleriet for frste gang i 1899. Han har vrt anerkjent som en av vre strste kunstnere i over 100 r. Tidens tann har ikke slitt ham ned - snarere tvert imot. Tiden har til overml befestet og forsterket hans posisjon som vrt aller strste - og eneste - internasjonale kunstneriske ikon.

Bjarne Melgaard (1967 - ) blir av mange regnet som en av Norges mest sentrale kunstnere. Her i Norge. I dag.

(teksten fortsetter under bildet)


Edvard Munchs "Kvinner i hagen" - fra omrdet der Ekely ligger i dag. 
 

Ingen kunsteksperter i verden klarer sp hvordan Melgaard vil bli oppfattet om 20 r. For ikke snakke om 50 r. Kanskje er han fremdeles anerkjent. Eller kanskje ikke - kanskje er han fullstendig glemt. 

Det er rett og slett en for stor sjanse ta. 

Og det er jo akkurat slikt vi har Riksantikvaren til. Viktigere enn hindre noen i skifte vindu p hundre r gamle hus, er det hindre det som kan bli en uforholdsmessig invasjon fra en kunstner som helst burde pynte seg med sine egne fjr. 

Byantikvaren sa ja. N br Riksantikvaren si nei til "ddshuset" p Ekely. S fr Melgaard heller finne en annen tomt bygge huset sitt p.

 

Forspling i Bergens Tidende

Mathias Fischer i Bergens Tidende kommer 23. januar med et merkelig og grovt usaklig angrep p Nettavisen.

Utgangspunktet hans er at behandlingen av MDG-politiker Lan Marie Nguyen Berg, i hovedsak p Facebook, til dels har vrt skammelig. Det er jeg enig med ham i.


Bergens Tidende blander sammen vanlig journalistikk med motbydelige meldinger p Faceboook og later som om det er samme greia. Faksimile.
 

Men s gjr han noen merkelig svinger. Frst mot Anders Magnus, pga et uvanlig aggressivt intervju i NRKs Valgstudio i fjor, og deretter mot Nettavisens kritiske journalistikk p Miljpartiet De Grnnes politikk i hovedstaden.

For det frste reagerer Fischer p at Nettavisen gjorde et stort nummer av at hun tok drosje hjem fra en av sine frste debatter p NRK. De fleste har ftt med seg at det var Norges samferdselsminister som frst gjorde et nummer av det. Kanskje ikke en viktig sak, men mener virkelig Fischer (og BTs nyhetsredaktr) at dette ikke var verdt en sak sett i lys av MDGs offensive miljretorikk?

For det andre peker han p blogginnlegget Har hun satt norgesrekord i arroganse? av PR-rdgiver Jarle Aab i fjor, om mangelfull skilting og pflgende btelegging av hundrevis av bilister rundt Rdhuset i Oslo.  Fischer pstr at innholdet er fullstendig feil, og viser med det at han ikke har fulgt med i timen. Den ene av pstandene i bloggen (den om at MDG hadde vedtatt forbudet) var gal, og ble rettet opp umiddelbart. Det andre - om bteleggingen og gjennomfringen av forbudet - var korrekt.

I disse Trump-tider er det overraskende at en representant for den frie presse mener at bloggere ikke skal ha lov til kalle sentrale politikere for arrogante.  BTs kommentator har kanskje heller ikke ftt med seg at Nettavisen ble klaget inn til Pressens faglige utvalg (PFU) for denne saken - og ble frikjent p alle punkt.

For det tredje sukker Fischer over at Nettavisen fant det verdig en nyhetssak at Berg og hennes samboer brukte nrmere fem dgn p ta toget tur/retur Barcelona p pskeferie, i stedet for fly. Javel. Jeg skal ikke legge meg opp i hvordan BT og andre lokalaviser vurderer dette, men i riksmediene fikk saken fortjent oppmerksomhet.

S til utgangspunktet for Fischer, nemlig den motbydelige kommentaren fra Frp-politikeren som i forrige uke kalte Nguyen Berg for et fittetryne av en vietnamesermegge p Facebook.

Om Fischer hadde giddet underske, ville han sett at Nettavisen var ett av mediene i Norge som IKKE videreformidlet denne meldingen, fordi vi fant den rasistisk og uverdig - og fordi vi kjenner til denne helt spesielle politikeren fra fr.

Fischer har rett p ett punkt, og det er at Facebook er en hodepine bde for oss og mange andre riksmedier. I lpet av det siste ret har vi gjort mye for kvalitetssikre vre egne kommentarfelt (som vi for vrig ble nominert til rets Nyskaper-pris for av redaktrforeningen i fjor), men p vre Facebook-sider blir vi inntil videre nektet mulighet til bygge slik redaksjonell kontroll. Derfor har Fischer klart finne noen usaklige Berg-kommentarer ogs her.

Min personlige oppfatning er at Lan Marie Nguyen Berg er en sterk og modig politiker som i beundringsverdig grad str opp for sine meninger og byrdets miljpolitikk. Men dermed blir hun ogs kontroversiell, og fr av den grunn fortjent oppmerksomhet fra bde medier og lesere - ogs fra oss.

Det Fischer gjr i sin kommentar er rre sammen helt vanlig, samfunnskritisk journalistikk i Nettavisen med ufyselige kommentarer p sosiale medier - ja, til og med drapstrusler fra Mannegruppa Ottar p Facebook drar han med seg i samme rennet.

For si det forsiktig: Det er stor forskjell p slike motbydeligheter og vanlige, kritiske vinklinger overfor en mektig byrd i hovedstaden. Jeg tror de fleste ser dette.

Nr Fischer ikke gjr det, bidrar han til forsple en viktig debatt om vrt politiske ytringsklima p en mte som ikke er Bergens Tidende verdig.

 

(NB: Denne bloggen er frst sendt som tilsvar til Bergens Tidende.)

Trump gir blaffen i Rolling Stones

Har Donald Trump et hjerte av stein?

Eller er bruken av Rolling Stones-lten "Heart of Stone" en direkte peke-nese mot gruppa - som forgjeves har forskt f den kommende presidenten til stoppe bruken av musikken deres?


Donald Trump med sin Melanie vandrer ned trappene til tonene av Heart of Stone. Skjermdump.

Du har kanskje lagt merke til at Trump flere ganger har brukt Stones-lter i forbindelse med mter og kampanjer. Bde Brown Sugar, You Can't Always Get What You Want og Start Me Up har runget over hyttalerne p diverse Trump-arrangementer, noe som sikkert har ftt mange til lure:

Er den aldrende Stones-gjengen blitt Trump-tilhengere?

Ovehodet ikke. Iflge Billboard har Jagger/Richards flere ganger bedt Trump om slutte bruke ltene deres, noe som vanligvis er regnet som god folkeskikk ta hensyn til.

Men Trump er ikke vanlig. Han gir rett og slett blaffen. Andre artister som har ftt merke det, er blant andre Adele og R.E.M.

Og i gr gjorde Donald Trump (70) det igjen:

For da den kommende presidenten gikk nedover trappa foran Lincoln Memorial sammen med sin fru Melanie, var det til tonene av Heart of Stone fra 1964. (trykk p lenken, s fr du se.)

Og antakelig mtte Keith Richards (73) enda en gang rive seg i hret. For allerede i 2015 uttalte Richards at utsiktene til f Trump som president var hans "verste mareritt".

Keith Richards og resten av Stones liker ikke at Trump bruker ltene deres. Foto: Scanpics

Om ltvalget ikke er et pek til Rolling Stones, er det mildt sagt underlig for anledningen. For dette er ikke akkurat en kjrlighetserklring, verken til Melanie eller det amerikanske folk, for si det slik.. Du kan lese teksten her.

I dag blir han innsatt, og i bde tradisjonelle og sosiale medier har det svirret med rykter om hvem som har sagt nei til opptre i forbindelse med seremonien - som alts begynte allerede i gr. 

Bde Elton John, Celine Dion og Kiss skal ha blitt spurt, men har sagt nei. 

Ogs Andre Bocelli skal ha sagt nei, men her sier Trump-administrasjonen at det var Trump som ikke ville ha ham.

Ogs svensk-britiske Rebecca Ferguson skal ha blitt spurt. Iflge BBC skal hun ha gitt beskjed om at hun ville "garciously accept", men bare hvis hun fikk synge Strange Fruit, en verdensbermt jazzlt fra 1939 om lynsjing av afro-amerikanere, frst framfrt av legendariske Billie Holiday.

En slags fornrmelse tilbake, der alts, og i ettermiddag fr vi se om Donald Trump klarer snike inn en Stones-lt til.

 

Verden holder pusten for Trump

Det er ikke overdrive si at verden vil holde pusten et sekund eller to mens Donald Trump i morgen blir innsatt som USAs president. 

Ekstra spenning er det i NATO-hovedkvarteret i Brussel, der "vr egen" generalsekretr Jens Stoltenberg har grunn til rlite uro.

NATO Secretary General Jens Stoltenberg previews Antalya meeting of NATO Foreign Ministers during a press conference given at NATO headquarters

Jens Stoltenberg som relativt fersk generalsekretr i mai 2015. Foto: Nato

For tre dager siden sa Trump i et intervju med tyske Bild og britiske Times at militralliansen fra 1948 var "utdatert". Ogs tidligere har han ment at NATO fortsatt har for stort fokus p den kalde krigen og Russland, og at den ikke har klart forsvare seg mot terrorisme. 

Og for bare to dager satt Trumps hyre hnd Anhony Scaramucci i Davos og sa at Nato ikke virker helt.

- Ingen jeg kjenner bor i det samme huset og gr i de samme klrne som de gjorde i 1948, sa han, og mente at NATO m "omstruktureres" for komme p rett kjl. (Se hele intervjuet mer Scaramucci her.)

Rett nok sa Trump-rdgiveren til Dagbladet etterp at Stoltenberg "ikke ndvendigvis m byttes ut", men det skal ikke s stor fantasi for skjnne at slike uttalelser ikke ndvendigvis virker direkte beroligende p hovedkvarteret.  

(teksten fortsetter under bildet)


Nato er et gammelt hus som ikke er pusset opp siden 1948, mener Anhony Scaramucci. Skjermdump.

Mest misfornyd er likevel den kommende presidenten og forretningsmannen med at flesteparten av medlemslandene ikke betaler for seg.  

USA bruker i dag tre/fire prosent av sitt brutto nasjonalprodukt (BNP) p forsvar, og str i dag for nesten 70 prosent av de samlede forsvarsutgiftene til de 28 medlemslandene. Det gjr selvsagt at synspunktene til den amerikanske presidenten tillegges en helt spesiell vekt. 

Ogs Storbritannia, Polen, Estland og Hellas ligger p over to prosent av BNP, mens alle de andre ligger godt under den avtalte prosentandelen.. Det gjr ogs Norge - med sine vel 1,5 prosent.

Hva kan vi s vente av en forretningsmann i en slik situasjon?

Nr det gjelder Trump er det som kjent ikke s lett sp, men det er vel ikke helt usannsynlig at han vil tromme p avtalen med pekefingeren og true med inkasso. 

Deretter kan det jo hende han vil peke p rike Norge og forlange at landet til selveste generalsekretren m g foran med et godt eksempel, ellers ...

Det kan bli dyrt. 

Nrmere bestemt 15-20 milliarder kroner ekstra i ret, avhengig av hvordan du regner. Og s mye er kanskje ikke en generalsekretr verdt?

 

Fakenews p norsk

Fakenews er kommet til Norge. Ikke til de store avisredaksjonene, s vidt jeg kjenner til, men i alle fall til bruk i hissige Facebook-debatter om Rema1000 og dieselforbud. 

To av ofrene er Drammens Tidende og trolig ogs tidligere statsminister Jens Stoltenberg.

Det som ser ut som et klipp fra Drammens Tidende er manipulert. Skjermdump fra Facebook.

 

Som sjefredaktr Kristin Monstad i Drammens Tidende skrev i en kommentar rett etter Rema1000-oppstyret i forrige uke:

Med tittelen "Rva1000" og en knallhard Rema-negativ ingress er denne lederen blitt Drammens Tidendes mest leste sak det siste dgnet. Problemet er bare at verken ingressen eller tittelen er vr.

Det som ser ut som et klipp fra Drammens Tidende, er manipulert og forandret p - uten at den vanlige Facebook-leser har den minste mulighet til oppdage det.

I dette tilfellet var det folkene bak en uoffisiell fan-side for Drammens-bryggeriet Aass som sto bak. - og alts endret bde tittel og ingress p kommentaren. Ikke en sak av det alvorligste slaget, kanskje, men realiteten bak er seris nok: Slik svekkes den generelle tilliten  i samfunnet, og slik misbrukes andres troverdighet.

N har ogs tidligere rdgiver p Statsministerens kontor, Sindre Beyer, lagt ut et eksempel p Facebook som han hevder er manipulert:

(teksten fortsetter under bildet)

Eksempel p at undertekster blir manipulert. Skjermdump Facebook

P en Facebook-melding er det lagt inn et bilde fra 2007, der ser det ut til at tidligere statsminister Jens Stoltenberg direkte oppfordret folk til velge dieselbil, mens han p et klipp fra 2010 sier at dieselbiler er mindre miljvennlige enn bensinbiler.

Beyer hevder at sitatene ikke eksisterer, underforsttt at tekstene er manipulert, og at han er ganske sikker p at det siste bildet ikke handler om biler i det hele tatt - men "manifest mot mobbing" p Mllergata skole.

FIKK DU MED DEG DENNE? Falske nyheter ble delt oftere enn ekte nyheter i valgkampen i USA

Om Beyer har rett, og det tror jeg - fordi norsk sjelden blir tekstet p norsk tv - har vi enda et eksempel p hvordan vi kan bli lurt p nettet. Det gir ogs dystre perspektiver p den kommende valgkampen.

Bare en liten presisering til slutt:

Det er mange som bruker begrepet fakenews om vinklinger de ikke liker, eller titler som ikke er helt presise eller kan gi et feilaktig inntrykk i vanlige medier. Ikke gjr det, for da mister begrepet innhold.

Du kan mene mye om norske medier, og det er helt legitimt vre kritisk til mye av det som str bde i Nettavisen og de fleste andre medier. Men de redaktrstyrte mediene lager ikke forfalskninger med vilje. Og hvis noe er galt, kan de bli stilt til ansvar for det.

Med fakenews menes at noen med viten og vilje lager en forfalskning, i et bevisst forsk p lure oss. Det har vi alle en plikt til forske stoppe.

PS: Om du oppdager det, send gjerne eksempler p fakenews til erik.stephansen@nettavisen.no

OPPDATERING: I ettertid har Sindre Beyer sendt den originale videoen som klippet er hentet fra:

https://www.youtube.com/watch?v=WEFtZjePtGc&app=desktop

 

 

Er det s lurt gi Listhaug skylda for alt?

I helga eksploderte saken om Mahad Adib Mahamud p sosiale og tradisjonelle medier.

"Offer for Listhaugs knallharde linje", hevdet TV 2, og fortalte om mannen som kom alene til Norge som 14-ring, og som n - 17 r senere - risikerer bli fratatt statsborgerskapet.


Det virker ikke logisk hjelpe Listhaug til  f alle innvandringsdebatter til handle om henne. Faksimile TV 2

 

I utgangspunktet kan det jo presenteres som en "rysare" av en human touch-historie:

Om hvordan 14-ringen fra Somalia, n bosatt i Brumunddal, mot alle odds klarte f seg utdannelse, og n arbeider som bioingenir p Ullevl sykehus. Om hvordan UDI pstr at han ly og sier at han slett ikke kom fra Somalia, men tvert om fra nabolandet Djibouti. Og at han derfor skal kastes ut, men at Djibouti nekter ta imot ham, og at han derfor kan bli statsls uten jobb.

- N er det faen meg nok, skrev Sophie Elise

- Hele tiden eitrende forbannet, skrev Europardet-leder og tidligere Arbeiderparti-leder Thorbjrn Jagland om sin egen sinnsstemning p skituren i helga.

- Erna, vi m snakke om Sylvi, skrev samfunnsredaktr Lasse Jangs i Nordlys.

S er det bare det at denne saken har svrt lite med Sylvi Listhaug gjre. For det frste ble saken satt i gang av UDI i 2015, lenge fr Listhaug var tiltenkt rollen som statsrd. Og for det andre ble loven om trekke tilbake statsborgerskap vedtatt av et nrmest enstemmig Storting allerede i 2005 - selvsagt med velsignelse ogs fra Arbeiderpartiet og fr nevnte Jagland, m med akutt  drlig hukommelse.

Misforst meg ikke: Jeg er selv av dem som mener at Listhaug opptrer helt undvendig provoserende i enkelte saker.

Les for eksempel bloggen Hvor lavt kan egentlig en statsrd g?

Og: Jeg mener det er all grunn til diskutere om det er riktig utvise/frata statsborgerskapet til en mindrerig som kanskje ly for 17 r siden . Kritiske synspunkter vil da ogs komme rikelig fram i rettssaken i februar, se for eksempel framtredende jurister som Jon Christian Elden eller Mads Andens

Men det er ikke saken.

Saken er at gi Listhaug skylda for alt som er vondt og vanskelig i verden er en ganske drlig strategi hvis man nsker en mer liberal asyl- og flyktningpolitikk enn den regjeringen frer i dag.

For det frste er hun selv ekspert p f nesten alle debatter til dreie seg om seg selv eller Frp som "den ene mot resten".   hjelpe henne med dette virker ikke logisk. 

For det andre slr det ganske sterkt tilbake nr det viser seg at ogs de andre partiene, som i denne saken, har sttt for nyaktig den samme politikken som Listhaug n fr skylda for.

For det tredje glipper vi p  diskutere de rent saklige sprsmlene, som for eksempel:

- br en eventuell lgn fra en mindrerig (i dette tilfelle 14 r gammel) vre alvorlig nok til frata statsborgerskap?

- br det vre foreldelsesfrist i saker som dette?

- br det ha betydning for saken at folk har skaffet seg utdanning og jobb - eller ikke?

Det er sprsml som dette politikerne vre burde bli utfordret p. I stedet lar vi dem slippe unna altfor lett i det sedvanlige flelsesmessige (ski)sporet, der ingen egentlig blir stilt til ansvar for noe som helst. 

Nr "tanta" plutselig blir verstingen

- Man skal lytte til selvskryt, for det kommer fra hjertet, sa min bestemor av og til.

Og i dag er det vi i Nettavisen som enda en gang kan glede oss over framgang p et viktig omrde, nemlig statistikken over fellelser i Pressens faglige utvalg (PFU).


Espen Egil Hansen fikk mye oppmerksomhet for sitt Facebook-utspill i fjor. N m han tle posisjonen som etikk-versting.
 

Det var PFU-leder og VG-journalist Alf Bjarne Johnsen som la fram norsk presses "Etikkstatistikk" for 2016 i formiddag. Den viser at det er Aftenposten som n har inntatt lederposisjonen av medier med flest fellelser.

Aftenposten, som i riktig gamle dager ble kalt "tanta i Akersgata" fordi den var s pertentlig,  fikk i alt 31 klager mot seg i fjor. Avisa ble felt hele fem ganger, blant disse var tre brudd og to "kritikk" - som er en mildere form for fellelse.

Den offisielle Ni p topp-lista over etikk-verstinger i 2016 ser slik ut:

1. Aftenposten. 5 fellelser av 31 klager.

2. TV 2: 3 fellelser av 26 klager.

3. Finansavisen: 3 fellelser av 6 klager

4. Tnsberg Blad: 2 fellelser av 6 klager

5. VG: 2 fellelser av 38 klager

6. Bergens Tidende: 2 fellelser av 6 klager

7. Akershus Amtstidende: 2 fellelser av 3 klager

8. Hamar Arbeiderblad: 2 fellelser av 5 klager

9. NRK: 2 fellelser av 70 klager

P delt tiendeplass kommer en lang rekke p over 30 medier, som alle ble felt 1 gang av PFU i lpet av fjorret.

Her finner vi ogs Nettavisen, som fikk 21 klager i fjor. Av disse  kom bare tte til reell behandling i utvalget, de andre ble enten trukket, avvist eller behandlet forenklet som ubegrunnede.

Nettavisen ble felt bare en gang ogs i 2015. I 2014 ble vi felt to ganger.

S m vi selvsagt legge til at Nettavisen tar den ene fellelsen alvorlig. Den gjaldt ukritisk klipping av en sak med bilde fra utenlandske medier. Saken er allerede beklaget, og har frt til skjerpede rutiner. 

Men alt i alt kan vi alts gratulere oss selv i Nettavisen i dag.

Skal vi vre riktig rause er det ogs grunn til gratulere etikkredaktr Per Arne Kalbakk i NRK, som har klart fjerne statskanalen fra den tvilsomme tittelen som etikkversting. Gratulerer ogs til Dagbladet, som faktisk ikke ble felt en eneste gang i fjor.


Kan puste lettet ut. Per Arne Kalbakk og NRK er ikke lenger versting. Foto: NRK

 

Sex, lgn og videotape i amerikansk valgkamp

Den amerikanske valgkampen er over, men de mest oppsiktsvekkende historiene ser ut til gjenst:   

Siste nytt fra Washington er at Putin skal sitte med kompromittererende sex-videoer av Donald Trump sammen med russiske prostituerte p et Moskva-hotell i 2013.



Og pstandene er ikke akkurat regne som "vanlige" konspirasjonsteorier, selv om de i frste omgang leder tankene mot den amerikanske suksessfilmen Sex, lgn og videotape fra 1989.

I flge CNN kommer de fram i et to siders notat som ble overlevert Trump og president Obama forrige fredag, som vedlegg til en bestilt rapport om den psttte russiske hackingen av den amerikanske valgkampen.

Det er viktig f med at pstandene ikke p noen mte er bekreftet. Men det faktum at notatet ble overlevert av de fire mest framstende etterretningssjefene i USA, deriblant FBI og CIA, sier vel at det ikke dreier seg om de aller lseste ryktene p det amerikanske kontinentet.

Selv om Trump i natt var raskt ute p Twitter og avkreftet det hele:



Iflge CNN og  New York Times har den amerikanske etterretningen fulgt med Trump i revis. Den amerikanske milliardren har i mange r reist fram og tilbake til Moskva p jakt etter lukrative eiendomshandler, i tillegg til at han i flere r fulgte Miss Universe-kringene, som han personlig eide, tett.

I flge rapportene fra etterretningstjenestene skal russerne sitte p ulikt materiale av bde kompromitterende og "slibrig" karakter, der det mest konkrete alts er samkvem med prostituerte p et hotell i Moskva i 2013. I tillegg skal russerne ha informasjon om ulike finansielle transaksjoner som heller ikke tler dagens lys.

For en vanlig observatr kan historiene virke som om de er tatt rett ut av en tredjerangs spionroman. Men om det stemmer, kan den vre med forklare bakgrunnen for russernes angivelige forsk p hjelpe Trump i valgkampen gjennom hackingen av Clinton-kampanjen.

Scenarioet er jo nesten uvirkelig: Etter at Donald Trump ble innsatt som ny amerikansk president 20. januar, skulle han alts kunne "dirigeres" rundt p verdenskartet av en russisk president med kompromitterende sex-videoer p baklomma.

Det kunne utvilsomt fre til en rekke farlige og uholdbare situasjoner.

FIKK DU MED DEG DENNE? Tenk om vi er blitt lurt i tte r?

LES OGS: Noen m ta ansvar for falske nyheter

S gjenstr det jo vurdere sannsynligheten i historiene.

P den ene siden er det jo slett ikke veldig usannsynlig at herr Trump har drevet med bde det ene og det andre bde p russiske hoteller gjennom rene.

P den andre siden er det jo akkurat dette tvilsomme kvinne-renommeet som taler mot: Med alt som allerede er kommet fram om Trump, er det vanskelig se at omgang med russiske prostituerte skulle utgjre noen s avgjrende forskjell at han skulle la seg presse.

Da tror jeg personlig det kan vre mer krutt i eventuelle lyssky finansielle eskapader. Eller pstandene om at Trump-kampanjen kjente til, og kanskje ogs hjalp russerne med den psttte hackingen.  

 

En hyllest til vrt norske rettsvesen

P omtrent samme tidspunkt i formiddag - uten noen som helst sammenlikning forvrig:

Tidligere politisjef Eirik Jensen starter sin forklaring i Oslo tingrett i en av norgeshistoriens strste korrupsjonssaker. Bare noen minutter tidligere har massedrapsmannen Anders Behring Breivik gjort nazihilsen ved ankomsten til den spesialbygde rettssalen i Skien fengsel. 


Eirik Jensen har vrt under etterforskning i snart tre r. Foto: NTB Scanpix

 

Vi i mediene ser det oftest som vr oppgave kritisere. Srlig maktpersoner eller maktstrukturer. Og srlig statsapparatet.

I dag vil jeg benytte anledningen til det motsatte, nemlig hylle rettssystemet vrt - et system som i alle fall i disse to viktige sakene fortjener bde respekt og tillit.

Eirik Jensen ble pgrepet og siktet for grov korrupsjon i februar 2014. Den tidligere polititoppen har alts vrt under etterforskning i nesten tre r, og etterhvert ble siktelsen og etterhvert tiltalen utvidet til ogs gjelde innsmugling av tonnevis med hasj sammen med medtiltalte Gjermund Cappelen.

Hele saken gjennomfres for pne drer. Spesialenheten for politisaker nsket lukke retten, men det ville ikke retten g med p. Dermed kan vi flge nye med p Jensens forklaring - selv om hans nske om fotoforbud gjr at vi ikke kan se levende bilder akkurat mens han forklarer seg. Alt det andre kan vi flge med p.

Jeg har ingen formening om den tidligere politisjefen Eirik Jensen er skyldig eller ikke skyldig. Og det kan sikkert reises kritikk mot Spesialenheten for at saken har tatt s lang tid.

Men jeg har full tillit til at tingretten og eventuelle senere rettsinstanser vil gjre sitt beste for komme fram til en riktig dom. 

(Teksten fortsetter under bildet)


Ogs denne gangen gjorde Anders Behring Breivik nazihilsen til retten. Foto: NTB Scanpix.
 

Den hyreekstreme massedrapsmannen Anders Behring Breivik ble dmt til 21 rs forvaring i august 2012. Det er ingen som helst tvil om at han er skyldig i en av de mest avskyelige forbrytelser i Norge i moderne tid.

Men etter tre rs soning stevnet han staten for brudd p menneskerettighetene, og dommen som falt 20. april i fjor sa at noen av soningsforholdene var i strid med Menneskerettskonvensjonens forbud mot umenneskelig eller nedverdigende behandling. Begge parter anket, og n er det Borgarting lagmannsrett som skal vurdere om den frste dommen var riktig.

Jeg fulgte rettssaken fra Oslo tingrett i mars i fjor, og ble imponert over med hvilken grundighet dommeren gikk gjennom saken, og alts til slutt kom fram til at en del av tvangsmidlene mot Breivik faktisk var undvendige. Av den grunn har jeg igjen full tillit til at lagmannsretten kommer fram til en rettferdig dom, nrmest uansett hva den faller ned p. 

Juristene har mange begreper nr de skal forklare bakgrunnen for prinsippene om penhet i rettspleien. Det viktigste for oss som borgere er at vi selv skal kunne flge med, for selv kunne sjekke at alt gr riktig for seg.  

For si det mildt: Det er nok av land i verden der dette ikke gr an. Og der det er grunn til tro at det slett ikke gr riktig for seg. 

Denne gangen viser det norske rettssystemet at det takler penhet ogs i en krevende sak mot en av statens mest betrodde tjenestemenn. Og at det takler gi ogs den mest avskyelige massedrapsmann den behandling han etter loven har krav p. 

Det fortjener respekt.

 

 

 

 

 

Nr blir til Rva 1000

Ulykkene har begynt hjemske matvaregiganten Rema 1000. I revis har "colonialmajor" Odd Reitan erobret markedsandeler og kuttet priser med motorsag, til ellevill jubel fra det norske folk. 

Men n ser det ut som om byggverket rakner. Ikke klarer kjeden vre billigst lenger. S gr det langvarige rykter om at hele greia er til salgs, uten at det heller lykkes. Og i Nord-Norge har butikkene like godt ftt kallenavnet Rva 1000. 


... eller hjelper deg legge ned lokalt nringsliv. Faksimile fra Rema 1000- appen


rsaken er selvsagt den ulykksalige avtalen med den danske bryggerigiganten Carlsberg om kaste ut alle de andre konkurrentene fra brus- og lhyllene, deriblant det tradisjonsrike Mack-let fra Troms.

P sosiale medier snakkes det om folkeopprr. Mitt tips er at Reitan-gruppen allerede n arbeider frenetisk for komme ut av avtalen, og at de allerede om kort tid kommer med "gledesmeldingen" om at "lokale varianter" som Mack, Aass og Hansa likevel skal f st i hyllene.

Men da kan det vre for sent.

Riktig nok heter det at all PR er god PR, men det er grenser. For her leker ladejarlen fra Trondheim med krefter som har preget norsk politikk i hele vr moderne tid, og som faktisk har vunnet to folkeavstemninger:

For vel vil vi ha billige matvarer. Men vi selger ikke arveslvet vrt til byrkratene i Brussel frivillig. Heller ikke til kongen i Kbenhavn.

Den som undervurderer disse kreftene, kan det g riktig ille.

Det vet alle som sitter p Stortinget. For norsk politikk er i oppsiktsvekkende grad lik distriktspolitikk. Samferdselspolitikken er fullstendig dominert av det. Helsepolitikken har i revis dreid seg nesten utelukkende om lokalisering av sykehus, og ogs norsk forsvarspolitikk handler egentlig om hvor flybasene skal ligge. 

(teksten fortsetter under bildet) 


Snnen Ole Robert sliter tydeligvis med viderefre suksessen til "colonialmajor" Odd Reitan. Montasje Scanpix.
 

Og ja, ofte er det bare symboler det dreier seg om. Som for eksempel at en eller annen handelsmann vil kaste ut det lokale Mack-let for tilfredsstille en internasjonal gigant i en vanhellig hestehandel om dyrebare markedsandeler.

Da blir nordlendingen forbanna, og gr over til kalle matvarekjeden for Rva 1000 - som politisk redaktr Skjalg Fjellheim i Nordlys beskriver i kommentaren Rema 1000 er ikke min bestevenn i gr.

Og da blir ogs vestlendingen forbanna, fordi han skjnner at neste gang gjelder det eplejuice fra Sogn eller laks fra lesund. Og selv sindige srlendinger kan bli skikkelig irritert hvis Hennig OIsen-isen blir kastet ut av frysedisken til fordel for en eller annen kontinental billigvariant.

Antakelig var det akkurat dette fenomenet som gjorde at den tyske billigkjeden Lidl ikke klarte etablere seg i Norge. Kanskje tenker strategene i Rema 1000 og Reitan-gruppen at dette ikke gjelder dem, og at dette bare er krusninger som vil g over.

Jeg ville ikke tatt sjansen p det.

*

OPPDATERING: Mandag ettermiddag snudde Rema 1000, og sendte ut "gledesmeldingen" om at Mack, Aass og Hansa fortsatt skal f st i hyllene.

 

Nrsynt. Trangsynt. Eller direkte svaksynt: Nr pen debatt blir "farlig"

Nettavisen offentliggjorde forrige uke nyheten om at vi i februar skal arrangere konferansen Islam. Innvandring. Ytringsklima. Friske meninger 2017. Det skapte naturlig nok ulike reaksjoner. 

Den merkeligste kom i dag, fra Saksynt-blogger Gunnar Tjomlid. Han mener konferansen er "farlig". Intet mindre.


Gunnar Tjomlid mener en at en pen debatt om islam, innvandring og ytringsklima kan vre farlig.

 

I utgangspunktet visste vi at temaet for konferansen er kontroversielt. Noen av reaksjonene har derfor vrt forutsigbare. Men til Tjomlid frst:

Tidligere, da han var blogger i Nettavisen, var han kjent som en dyktig faktasjekker. Den praksisen synes jeg han burde ta opp igjen. Et godt rd kunne vre frst lese det han kritiserer. Han skriver nemlig:

"Nettavisen arrangerer i februar en konferanse om "Islam og ytringsfrihet". 

Nei, vi gjr ikke det. Konferansen er om islam, innvandring og ytringsklima. Feilen kan se liten ut, men ser ut til vre avgjrende for Tjomlid forstelse. Han fortsetter:  

"En slik konferanse fremstilles som viktig, men i praksis medfrer den bare til at det fiktive premisset som det Rolness kaller vrt viktigste stridstema bare forsterkes. Det er uheldig, og det er farlig.

Det undrer meg ... at Nettavisen velger atter en gang gjre muslimer til den truende part i kampen for ytringsfrihet. De velger arrangere en konferanse for drfte og utfordre en mentalitet som 80 % av befolkningen innehar, men hvor fokuset er p de to-tre prosent utpekte skyldige."

Nei, Tjomlid. Vi gjr ikke muslimer til den truende part. Vi har ikke utpekt muslimer som skyldige. Vi snakker ikke om "oss" og "dem". Tvert imot. Vi skal faktisk diskutere akkurat det du etterlyser, hva den vanskelige innvandringsdebatten gjr med oss.

SISTE NYTT OM KONFERANSEN: Britisk ex-muslim, programleder og kvinneaktivist til Oslo

LES OGS: Rolness skal lede Nettavisen-konferanse

Derfor har Nettavisen en rekke framtredende sekulre muslimer som samarbeidspartnere for konferansen, folk som har omtrent det samme problematiske/ikke problematiske forhold til ytringsfrihet og religion som nordmenn flest. Ett viktig tema for konferansen blir blant annet hva vi kan gjre for f debatten inn p rett spor igjen.

For det er ytringsklimaet som er sentralt p konferansen. 

Nrmere bestemt dagens betente ytringsklima, som gjr at alle springer i skyttergravene, beskylder motparten for de verste motiver, kaller hverandre rasister eller landsforrdere - eller gjr det vi kan for mistenkeliggjre hverandre, uten den minste vilje til lytte til hva den andre parten faktisk har si.

Eller for den saks skyld: det betente ytringsklimaet som gjr at en psttt faktabasert blogger skyter fra hofta og mistenkeliggjr en konferanse han overhodet ikke har satt seg inn i. Og som for virkelig vise hvor galt det kan g, trekker fram synspunkter fra folk som ikke skal delta p konferansen.

Forstr ikke Tjomlid at han selv blir det beste eksempelet p dette betente ytringsklimaet? Et kroneksempel p hvordan vi lar reflekser og fordommer styre synspunktene vre, i stedet for sjekke fakta frst? 

S langt Tjomlid.

For han er ikke den eneste som er redd for debatt. Noen er ogs redde for at fakta om innvandring, eller at muslimer skal kritisere visse deler av sin religion, kan skape grobunn for rasistiske holdninger. Til det er si: 

Nettavisen er en avis som er enig med eidsvoldsmennene, som mente at "Ytringsfrihet br finne sted." Vi tror p pen debatt, ogs om vanskelige temaer. For det er ikke pen meningsbrytning som skaper rasisme. Det er mye farligere forske skjule fakta, forske holde kritiske rster skjult.  

I tillegg er det noen - srlig p venstresiden, av en eller annen underlig grunn, som har en rrende omsorg for at troende muslimer ikke skal f slippe til p konferansen. De har et lite poeng: 

Islamsk Rd blir ikke invitert denne gangen, ikke Islam Net heller, og heller ikke hytstende imamer fra en av Oslos moskeer. Ganske enkelt fordi de er invitert og lyttet til svrt mange ganger fr.

Men det er ikke slik at troende muslimer ikke slipper til. Vre samarbeidsorganisasjoner LIM - nettverket for Likestilling, Integrering og Mangfold og SSI - Senter for Sekulr Integrering representerer bde troende og ikke-troende muslimer.

Og det er et sterkt underkommunisert faktum at nesten halvparten av Oslos muslimer ikke er medlem av noen moske. Jeg mener det er p tide vi lytter til hva de har si.

 

LES OGS: Kan vi ikke snart slutte med dette velmeneriet?

FIKK DU MED DEG DENNE? Hvor lavt kan egentlig en statsrd g?

 

Den misforsttte tegneren

I dag presenteres den pkostede boken In your Face av tegneren Thomas Knarvik, han du vet som tegnet den svenske politikeren Ali Esbati som apekatt. 

Boka er uten tvil interessant, som et slags demokratisk eksperiment, men er dessverre preget av forestillingen om Knarvik som et slags misforsttt geni.


Innbydelsen til dagens presentasjon sammenlikner Thomas Knarvik med Dagbladet-tegneren Finn Graff.
 

Det er Trolltekst og forlegger Nils Horvei som har gitt ut boka, som ogs har ftt forord av Dennis Meyhoff Brink ved instititutt for kunst og kulturvitenskap ved Kbenhavns univsersitet. Det skal borge for den kunstneriske kvaliteten. 

Og la det vre sagt aller frst: Knarvik er en dyktig tegner. Han er fantasifull, stort sett passe og frydefullt frekk, og i enkelte tegninger er han oppe og mler seg med de beste, som Finn Graff, Roar Hagen, Gsta Hammarlund eller Jan O. Henriksen. 

Men allerede invitasjonen fra forlaget viser at det er ett eller annet som tegneren (kanskje ogs forlaget) ikke har forsttt: 

Invitasjonen, som er formet som et julekort, viser Knarviks tegning av Ali Esbati fra tidligere i r, sammen med en tegning av Finn Graff fra 2005.

S skriver forlaget:

2005: Finn Graff tegner politikeren Erna som gris. En samlet presse sttter tegneren. 2016: Thomas Knarvik tegner Ali Esbati som ape. En samlet presse fordmmer tegneren. Hva har skjedd i det norske ytringsklimaet det siste tiret?

Svaret er dessverre ganske kjedelig: Kanskje ingenting. For det er ingenting i de to tegningene som sier noe som helst om eventuelle endringer i det norske ytringsklimaet det siste tiret. 

Fordi tegningene er helt forskjellige, av en penbar grunn:

En av de mest skjellsettende skamplettene i menneskehetens historie er den endelse strmmen av slaver som gikk, hovedsakelig p europeiske skip, fra det afrikanske kontinentet over til det "lovede land" Amerika p 1700-1800-tallet. Det har vrt omfattende slavehandel andre tider og steder p jorden ogs, men dette var industrielt.

Det er dette bakteppet Thomas Knarvik ikke skjnner, eller kanskje rettere: ikke vil skjnne. 

(teksten fortsetter under tegningen)


I enkelte tegninger er Thomas Knarvik frydefullt frekk.
 

Det er nemlig et hav av forskjell p tegne Erna som grisepurke og Carl I. som sprengkt hanngris og Lars Sponheim som ivrig hjelper og befrukter. For det er ikke noe bakteppe her. Det er bare morsomt. Grotesk, ja - men morsomt: Ha ha. Erna som gris! Hagen som prver befrukte henne! Sponheim som luringen bak! 

Det gr inn i en lang og sunn tradisjon, karikere maktmennesker som dyr.

tegne Ali Esbati som apekatt, derimot, tilhrer en helt annen tradisjon. Den tegningen har et helt annet bakteppe. Rett og slett fordi det har vrt en hyst levende, rasistisk praksis i rhundrer framstille svarte eller mrkhudede mennesker som apekatter.   

Enda tydeligere blir bakteppet i den famse tegningen av Haddi N'jie og Trond Giske, der deres felles barn blir framstilt som en apekatt.

I boka forsker Knarvik forklare at han "spiller" p disse fordommene. For han er nemlig ikke rasist, forteller han. Han bare bruker rasistiske fordommer i kunsten sin, for si noe som - ja, hva er det egentlig han forsker si? 

Jeg oppfatter mest av alt at han forsker framstille seg som den misforsttte tegneren, det misforsttte geniet som kan heve seg over vanlige konvensjoner. Og da er det som kjent vi som er dumme som misforstr ham.

Derfor sier ikke de to tegningene noe som helst om ytringsklimaet i Norge i dag, fordi reaksjonene mot apekatt-tegningene sannsynligvis hadde vrt akkurat like sterke i 2005 som i dag. Med en helt penbar grunn.

For ordens skyld: Jeg tror ikke Thomas Knarvik er rasist. 

Det kunne heller ikke falle meg inn ville forby noen av Knarviks tegninger. Tvert om skjnner jeg Fritt Ord som har stttet utgivelsen, antakelig som et slags demokratisk eksperiment. 

Men det er ikke slik at vi er forpliktet til like eller heie p alle kontroversielle ytringer. Det hrer ogs inn under ytringsfriheten si klart og tydelig fra nr vi mener at ytringer blir usmakelige. Og det er her Knarvik skiller seg fra de andre store avistegnerne: Han har ikke fingerspitzgefuhl. Han har ikke flelse, ikke tilstrekkelig teft.

Derfor reduserer han seg selv til ls kanon p dekk - som ingen kan ta alvorlig.


In your Face. Coffee table format. Trolltekst 2016. Kurator og forlegger: Nils Horvei. 251 sider. 

 

 

Kan vi ikke snart slutte med dette velmeneriet?

Siden Slemdal skole i Oslo krever underskrift fra foreldrene for at barna skal f g rundt juletreet i r, bringer vi i dag reprise p denne bloggen fra 27. november i fjor:

 

Friday

Noen veldig velmenende mennesker bytter navn fra juleball til vinterball, og dermed har vi det gende.

 

I gr kunne Nettavisen bringe historien om Runni ungdomsskole i Akershus som dper om juleballet sitt til vinterball, fordi ledelsen og foreldreutvalget (FAU) ved skolen nsker at arrangementet skal vre pent for alle - uansett kultur og religion.

Fra fr har vi hatt skoler som har sluttet med nisseball. Noen har kastet ut juletreet, andre kaller det vinteravslutning i stedet for juleavslutning. Eller lysfest.  

Reaksjonene lar ikke vente p seg. For eksempel i Nettavisens kommentarfelt. Her kan vi lese at dette er et "knefall for islam". "Trist at det norske ikke er godt nok lenger". "Hvorfor skal vi tilpasse oss dem - og ikke omvendt?"

Men hvem er det egentlig som str bak dette - unnskyld uttrykket: tullballet?

Er det virkelig muslimene?

Nei, i alle fall ikke de religise muslimene jeg kjenner. De sender heller barna sine p den ordentlige julefesten i kirka enn p den blasse "lysfesten" i samlingssalen. Og de har ingenting imot nisseluer. Eller juletrr. Eller Lucia-feiring.

Da er det vel ateistene eller de gudlse human-etikerne, da?

Neida, i forrige uke sendte Human-Etisk Forbund ut et ordentlig nissebilde og skrev i Fri Tanke at heller ikke de er motstandere av jula. 

(tektsen fortsetter under bildet)


Human-etikerne er lei av bli beskyld for vre mot jul og Lucia-fest og har sendt ut et ordentlig nissebilde av ledelsen. (Foto:HEF)


Men hvem er det da som str bak?

Ogs her er det en i kommentarfeltet som skisserer en mulighet, og som spr om det kanskje kan vre "noen litt for ivrige nordmenn som tror de gjr muslimer en tjeneste?"

Jeg tror han er inne p noe. Jeg mistenker en udefinert gruppe av svrt velmenende mennesker, noen ekstra tolerante, ekstra forstelsesfulle, som s gjerne ikke vil stte noen.

Noen som er mer katolsk enn paven, om vi skal holde oss i den kristne terminologien, eller enda mer muslimvennlige enn muslimene selv, om du vil.

Jeg tror de er gode mennesker som vil godt. Og egentlig er det jo fortjenstfullt at de nsker alle velkommen, at de vil vre inkluderende og ikke ekskluderende.

Men de er kanskje ikke klar over at de oppnr nyaktig det motsatte av hva de nsker. At de faktisk fyrer opp under fordommer mot mange som gjerne vil ta del i norske juleskikker, som kanskje til og med synes det er riktig artig med disse rde nisseluene ... 

Jeg synes vi n ved inngangen til advent skal bli enige om en ting: De fleste av oss liker jula godt. Vi liker juletrr og nisseluer,  julepynt og glgg, og adventskalendre og Luciafeiring, kakemenn og julemanna - som det heter der jeg kom fra.

Det skal vi holde fast p. Det har jo ingenting med kristendommen gjre, uansett. Vi synes bare det er fint - og det er vel begrunnelse god nok?

S helt til slutt: Det kan hende det finnes enkelte muslimske mrkemenn der ute, som ikke liker dette juletullet og som klager til skoleledelsen. P samme mte som det finnes andre mrkemenn, for eksempel fra Vestlandet, som ikke liker at det skal danses p det fr omtalte skoleballet p Rnni ungdomsskole i Akershus.

Men vi trenger ikke bry oss om dem heller.  

 

#Jul #juletradisjoner #religion #HEF #Nettavisen #ErikStephansen

 

 

 

Hvor lavt kan en statsrd egentlig g?

Denne ukas store mediesak har uten tvil vrt flelsesduellen mellom statsrd Sylvi Listhaug og skuespiller Kristoffer Joner p sosiale medier.

En hne- eller hanekamp som dessverre utelukkende har polarisert debatten og forverret mulighetene til en saklig samtale om norsk flyktningepolitikk.


Nr Sylvi Listhaug og Kristoffer Joner barker sammen til duell blir du tvunget til heie p enten den ene eller den andre.
 

Egentlig er den heftige skinndebatten nesten uvirkelig:

P den ene siden str statsrd Sylvi Listhaug, en skalt representant for "folk flest" som er lei av bli overkjrt av den "meningsbrende eliten". P den andre siden skuespiller Kristoffer Joner, en kjendissskuespiller fra Stavanger med skalt sterkt medmenneskelig engasjement.

Det er bare det at begge er paradokser:

Listhaug har bakgrunn fra First House, et byr med hemmelige kundelister og et lnnsniv folk flest bare kan forestille seg. N med privatsjfr og statsrdlimousin, og profesjonell hjelp fra et helt korps av spinndoktorer og en 24-rig Facebook-ekspert som gir seg ut for vre henne p sosiale medier. Som elsker framstille seg selv som "enkel bondejente" fra Sjholt, som ble hetset i ungdommen fordi hun snakket "rett fra levra" og stttet Frp. Vi som kjenner geografien vet at Sjholt er en av de sterkeste Frp-bastionene p hele Vestlandet. I sitt milj ble hun nok heller bret fram p gullstol.

S har vi Joner, en i utgangspunktet rufsete fyr fra Stavanger som jobbet natta lang p bar fr han ble oppdaget og gjorde kometkarriere i norsk film. Omtrent uten utdannelse, men i dag likevel sett p som klar representant for kultureliten. Som jo ofte har tendens til fortelle folk flest hva de skal mene, og ikke minst fle. Men som denne gang ble hyret inn, riktig nok uten honorar, av et reklamebyr for simulere "ekte spontant engasjement" for samle inn mest mulig penger til Norsk organisasjon for asylskere (Noas).

Poenget er de er hverandres yndlingsfiender.

Hun som representant for en "innvandringsfiendtlig" hyreside. Han som representant for en "innvandringsvennlig" venstreside. 

Nr disse barker sammen til duell p lven, er alle tilskuere tvunget til flokke seg bak hvert sitt fjrkre. Du m heie p enten den ene, eller den andre. Du har ingen mulighet for stille deg i midten, for lokalet er allerede fullt av bookmakere som tar i mot veddeml: Hvor mange likes vil Listhaug f? Hvor mange likes vil Joner f? Hvor mange millioner kroner vil Noas f?

Og her er vi ved selve problemet:

En slik "debatt" er utelukkende sementerende: De som i utgangspunktet er enig med Listhaug, blir bare enda mer overbevist om behovet for vre "streng". Og de som sttter Joner, blir enda sterkere i troen p at de er "snille".

Det blir nesten umulig komme gjennom med det som virkelig trengs:

Argumenter i midten. Argumenter som kan bygge bro i et av de viktigste og vanskeligste sprsmlene i vr tid. Argumenter som kan virke samlende, slik at vi kan meisle ut en politikk som har oppslutning og kan gjennomfres. For merk: krangelen denne uka har overhodet ikke handlet om det den burde handle om, for eksempel:

- Over en million flyktninger er returnert til Afghanistan i r, delvis ved hjelp av FN, hvorfor er det verre at Norge gjr det? 

- Er det ndvendig for politiet hente folk om natta?

- Listhaug nsker tydeligvis at Norge framstr som det strengeste/kjipeste landet i verden. Har regjeringen vurdert denne signaleffekten opp mot andre hensyn, for eksempel Norges omdmme i verdenssamfunnet, som fredsmegler, som turistnasjon, som eksportr av olje, kraft, fisk?

Jeg mener at bde heiagjengen til Listhaug og "hylekoret" til Joner har bidratt til forverre debattklimaet i Norge. Det er ikke slik at hensikten helliger midlet. Eller at det alltid er bra "svare med samme mynt". 

Om en statsrd spiller p flelser, er det ikke sikkert at det lureste er bruke flelsesmessig argumentasjon tilbake. For det kan like godt gi backlash, som i dette tilfellet, eller vre tilslrende. Tilslrende for det faktum at Joners eget Arbeiderparti ogs vil sende familier tilbake til Afghanistan.

Faktum er at flertallet bde p Stortinget og i meningsmlingene er enig i den strenge asylpolitikken. 50 prosent synes den er passe streng, 29 prosent vil vre strengere - mens 15 prosent vil vre mer liberal. Det er lett fyre opp de som allerede misliker Listhaug, men om det er opinionen som skal pvirkes kan det like gjerne sl motsatt vei - bare se p valget i USA. 

S til statsminister Erna Solberg: Det er mange som har ppekt gjennom uka at en statsrd skal vre statsrd for alle, ikke bare for sin egen lille menighet. En statsrd representerer Norges regjering, ogs p Facebook, og br ha en viss verdighet.

Det er jeg enig i. Jeg synes det er usmakelig nr statsrdene Listhaug og Sandberg bruker "stakkars kvinne" som argument mot en aviskommentator, nr en finansminister sender "morsom" tiggermelding til sttte for en streng innvandringspolitikk,  og nr en 24-ring sender rene mobbemeldinger mot politiske motstandere p vegne av regjeringen.

Det er lett se at det er Trump som er forbildet. Men vil vi ha det slik, Erna Solberg?

Du har nettopp lagt fram en strategi mot hatefulle ytringer, og har et overordnet ansvar for skape et levende demokrati med gode beslutningsprosesser. Synes du det greit at kollegene dine driver p som tenringer p nettet?

Eller - hvor lavt kan en statsrd egentlig g?  

 

Unnskyld, Tybring-Gjedde!

Nettavisen presenterte i ettermiddag (tirsdag) en nyhet om at et parti med navn Alliansen skulle presenteres i Porsgrunn torsdag kveld.

Saken var basert p et tips, som i hovedsak var riktig.

Det som imidlertid ikke var riktig, var at det nye partiet hadde noe som helst med familien Tybring-Gjedde gjre.

Det hevdet forsvidt ikke tipserne heller. Og heller ikke lederen i det kommende interimstyret, Hans Jrgen Lysglimt Johansen. 

Partistifterne hadde bare tilfeldigvis lagt mtet til samme sted og (nesten) samme tid som der Christian Tybring-Gjedde skulle delta p et forsvarspolitisk debattmte samme kveld, p lvespeilet i Porsgrunn. 

Arrangren hadde ogs passet p ikke fjerne Tybring-Gjeddes navn fra programmet, selv om Christian Tybring-Gjedde forteller at han takket nei til delta p det forsvarspolitiske mtet med tittel Hva truer Norge for lenge siden. 

Siden ekteparet Tybring-Gjedde var mye omtalt i forbindelse med et nystartet parti med navn Alliansen tidligere i hst, var det naturlig legge to og to sammen: Christian Tybring-Gjedde i samme by, til samme tid, p samme sted? Det kunne jo ikke vre tilfeldig?

N hrer det med til historien at Nettavisen ikke skrev direkte at Tybring-Gjedde hadde noe med det planlagte partiet gjre. Vi bare antydet det, ved skrive om tidligere koblinger, blant annet en mye omtalt middag tidligere i hst - der det nye partiet ble diskutert.

Men vi antydet likevel tydelig nok til at det kunne skade ekteparet Tybring-Gjedde - der hun er statssekretr for Fremskrittspartiet, og han er stortingsrepresentant.

N skal ikke jeg beskylde noen for ha lurt noen. Men da Nettavisen snakket med "partistifter" Hans Jrgen Lysglimt Johansen for f bekreftet tipset, kan vi vel g s langt som si at han ikke gjorde mye for oppklare den penbare misforstelsen.

Og da Nettavisen ogs kontaktet stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde for kommentar, valgte han ikke ville svare p sprsml - og la p. 

Det skjnner jeg godt.

Han er selvsagt lut lei av bli koblet til et parti som han selv gjentatte ganger har forsikret ikke ha noe med gjre - og som det ville vre illojalt overfor eget parti om han hadde.

S derfor er tiden kommet for en uforbeholden beklagelse:

Unnskyld, Ingvil og Christian Tybring-Gjedde, for at vi igjen koblet deres navn til noen som forsker starte et nytt parti ved navn Alliansen. 

Nettavisen har ingen som helst grunn til tro at dere har noe med initiativet i Porsgrunn gjre.

 

 

Noen m ta ansvar for falske nyheter

Det er nesten ikke til tro: I de siste mnedene av den amerikanske valgkampen ble falske nyheter delt oftere p Facebook enn ekte nyheter. 

Jeg tror at dette vil vre med og presse fram en utvikling der Facebook og andre sosiale medier blir ndt til ta redaktransvar for stoffet sitt.


De siste "kritiske" mnedene av valgkampen fikk de 20 mest populre falske historiene 8,711.000 delinger, likes eller kommentarer p Facebook. De 20 mest populre ekte historiene fikk bare 7.367.000 reaksjoner. Kilde: Buzzsumo.

 

I gr kunne Washington Post publisere et intervju med en av de mest aktive lgnerne, satirikeren Paul Horner som str bak nettsteder som National ReportNewsexaminer og denne falske ABC News siden - som til forveksling likner den ekte amerikanske nyhetsgiganten ABC News

I utgangspunktet gjorde han det for skade Trump, forteller han, ved vise at Trump-tilhengerne var s dumme at de nrmest trodde p hva som helst. 

Men s tok det helt av, og blant historiene som ble tatt for god fisk var at Amish-folket stttet Trump, og at profesjonelle brkmakere var betalt 3.500 dollar for demonstrere mot Trump.

Andre falske historier som ble spredt i rekordfart var den om at paven stttet Trump, og at en FBI-agent som etterforsket Hillarys private emailer p mistenkelig vis hadde tatt sitt eget liv. 

N angrer Horner, og tror at Trump kanskje vant valget p grunn av ham. Det er det nok delte meninger om, og ikke mitt anliggende denne gang. Det mest oppsiktsvekkende med disse historiene er nemlig hvilke enorme utfordringer vi etterhvert har ftt med  skille fakta fra fantasi, skitt fra kanel - eller snrr fra barter, om du vil.

Hvordan skal vi kunne vite hva som er sant?

Jeg mener det er en feilkobling skylde p "dumme" Trump-tilhengere. For hvordan i all verden skal folk flest kunne avslre en falsk nyhet fra et falskt nyhetsted p nettet?

Som kjent har Facebook-grunder Mark Zuckerberg blitt drevet fra skanse til skanse nr det gjelder redaktransvaret for egne sider. Det bermte Vietnam-bildet ble fjernet p grunn av en "regel", og ogs nr det gjaldt pstanden om at fake news kunne ha pvirket presidentvalget mente han i utgangspunktet at det var en "pretty crazy idea".  

rsaken til motviljen mot redaktransvar er ressurser. En "regel" kan styres av algoritmer, mens en "vurdering" m gjres av mennesker. Derfor insisterer Facebook p at de er et uskyldig teknologiselskap som bare hjelper folk dele og holde kontakten med hverandre.

LES MER HER: Facebook p autopilot

Og helst vil Zuckerberg sammenlikne Facebook med telefonen: Teleselskapene legger til rette for at du kan snakke i den. De kan ikke ta ansvar for at du snakker sant.

Men kjempen er p glid. Bildereglene ble endret slik at Vietnambildet ble tillatt, og n har Zuckerberg i en lang post p sin egen side  forsikret at Facebook ogs tar problemet med fake news alvorlig. 

Det er p tide. Hvordan de skal gjre det, gjenstr se. Algoritmer og "regler" kan sikkert brukes til luke ut falske nyheter og falske nyhetssteder som allerede er kjent.

Men hvem skal avgjre om et nyopprettet nyhetsted er ekte eller falskt? Og hva med alle nyhetene der kilden er ekte nok, men der kilden hevder at innholdet er oppdiktet? Eller det mest banale - at kilden mener seg feilsitert?

Dette er prinsipielt sett et uhyre komplisert landskap, som m angripes med forsiktighet.

Det sier seg selv at Facebook ikke kan sjekke millioner av delinger hver eneste dag. Men det er denne materien de m bevege seg inn i. Og da begynner jobben  likne mistenkelig p det som redaktrer over hele verden baler med hver eneste dag. 

Den digitale medievirkeligheten er enn ung. Flommen av falske nyheter i det amerikanske presidentvalget viser mest av alt at et slikt redaktransvar er ndvendig.

 

Det er Demokratene som har sviktet

Jeg er blant dem som har hpet at Donald Trumps ekstreme utspill i valgkampen bare har vrt skuespill for f oppmerksomhet - og at han n vil vise seg som ansvarlig politiker.

Men tenk om det virkelig store skuespillet har foregtt i det Demokratiske partiet - rett foran ynene p oss, gjennom tte samfulle r?


Det kuleste presidentparet - ever. Tenk om det har vrt et skuespill? (Foto: Det hvite hus)

 

Etter sjokkvalget av Trump som USAs 45. president er norske medier n full av selvransakelse og selvkritikk. Noen kaller det etterpklokskap, men det er mye bedre enn ingen klokskap.

Dagbladets John Olav Egeland sier det slik:

"Trumps valgseier omtales gjerne som et sjokk. Som en nrmest umulig hendelse. Det er i seg selv et tegn p hvordan politikere, medier, skalte eksperter og meningsmlere ikke forstr sin samtid."

Dette er en noks presis oppsummering. Vi har rett og slett ikke forsttt hvor vanskelig mange amerikanere har ftt det de siste ra, og hvor sviktet de har flt seg av den politiske eliten i Washington.

Men noen forsto det:

Bernie Sanders var kandidaten som ville fre en politikk som ligger nrmest vre nordiske land som Norge, Sverige og Danmark. I  USA er han radikal, men ikke etter norske forhold. Her ville han antakelig glidd godt inn i Hyre.

Sanders pekte tidlig p de samme tingene som mange har pekt p de siste dagene: Om hvordan middelklassen har sakket akterut, om hvordan arbeiderklassen (de som mange n kaller "hvite uten utdannelse") ligger med brukket rygg og fler seg sveket av alt og alle.  

Hadde Demokratene tatt dette p alvor, ville de valgt Bernie Sanders til partiets presidentkandidat. Men det gjorde de ikke.

LES OGS: These simple facts suggest Bernie Sanders could have beaten Donald Trump

For her hjemme og i resten av verden har vi alle vrt blendet: For tte r siden syntes vi det var s fantastisk med en svart president at Obama fikk Fredsprisen fr han hadde gjort noe som helst. Han hadde dessuten fantastiske retoriske evner og kunne fortelle om bde change og kvinners rettigheter og fred p jord.

Og n i valgkampen har vi vrt blendet av en kvinne. Vi har syntes det var s fantastisk at en kvinne kunne bli president at vi fullstendig har oversett at kallenavnet "Crooked Hillary" faktisk kunne inneholde et snev av sannhet: 

Vi har bagatellisert det faktum at hun som utenriksminister holdt millioner av eposter unna innsyn fra andre i statsapparatet ved hjelp av en privat server. Vi har bagatellisert det faktum at hun og ektemannen har mottatt rause pengegaver til "Clinton Foundation" fra milliardrer som kanskje ventet f noe igjen dersom hun ble valgt. Og vi har bagatellisert hennes nre tilknytning til finansmiljet p Wall Street.

LES OGS: Misnyen ble undervurdert - igjen

Og fremdeles gr vi rundt og snakker om the Obamas som det kuleste presidentparet ever.

Jeg har som sagt vrt blant dem som har lurt p om Trump egentlig bare er en god skuespiller. Men forsk tenk denne tanken:

Tenk om det virkelig store skuespillet har foregtt i Det hvite hus - rett foran ynene vre gjennom tte r?

At Obama har vrt gallionsfiguren som utad har framsttt som den "radikale" presidenten som bde skulle stenge Guantanamo og gi hpet om forandring tilbake til de fattige.

Mens innad har partiapparatet vrt fullstendig i hendene p et "establishment" som ndelst og kynisk har fortsatt en politikk som konsekvent har gjort de rike rikere og de fattige fattigere.

Kanskje er det dette de amerikanske velgerne har gjennomskuet. Og kanskje vil historiebkene vise at det er her det store sviket ligger.

(teksten fortsetter under bildet)


Vi vil gjerne tro p fortellingen om "den gode" mot "den onde". Men kanskje er de skuespillere begge to? Foto: Scanpix 
 

Jeg ser motargumentet, om at Obama ikke har klart gjre s mye fordi republikanerne har sabotert i Kongressen. Og ogs jeg stritter imot tanken. For ogs jeg har beundret Obama og hans taler. Jeg vil gjerne tro at han er en redelig mann som bare vil gjre godt. 

Men da Ronald Reagan ble valgt, var mange overbevist om at han bokstavelig talt bare var en skuespiller som spilte rollen som amerikansk president, mens det var helt andre folk som styrte. Og har du egentlig sett s mye fred p jord de siste ra?

Les ogs: En smule ydmykhet, takk

Uansett har John Olav Egeland rett i en ting til:

Nr demokratiet svikter, str autoritre krefter p lur for "rydde opp".

For dette er det ingen tvil om:

Donald Trump er autoritr. Skremmebildet som norske medier har skapt av ham som en despot med ustabile trekk er antakelig riktig. Det er ikke det kritikken av norske medier har gtt ut p. Hovedkritikken har vrt den uriktige framstillingen av at det nrmest bare var rasistiske hillbillies som ville stemme p ham.

Faren er at Trump kan pne opp for autoritre politikere ogs i Europa. Derfor er utfordringen til alle demokratiske krefter, bde politikere og media, viktigere enn noen gang:

De demokratiske institusjonene m ta folkelige strmninger p alvor, og komme med adekvate lsninger i tide. Det verste vi kan gjre er avfeie folk flest som dumminger som ikke vet sitt eget beste.

 

 

OPPDATERING: En leser har sendt meg denne satiren fra den britiske "reporteren" Jonathan Pie, i skuespiller Tom Walkers skikkelse. Anbefales p det sterkeste:

 

En smule ydmykhet, takk

Da er tiden kommet for selvransakelse i norske medier, etter at en nr sagt samlet presse bommet grovt p Donald Trumps valgseier. 

Bde VG og Aftenposten har varslet gjennomgang, og Reidun K. Nyb i Norsk Redaktrforening stiller sprsml om mediene har fjernet seg fra viktige strmninger i folket.


Umiskjennelig flelse av blmandag etter Donald Trumps overraskende valgseier. Denne "oppsummeringen" er delt over 1,1 millioner ganger p sosiale medier. Instagram tegning: Badgalriri
 

Til Dagens Nringsliv ppeker hun at mange ser p Trump-seieren og brexit som en protest mot eliten, og at mediene kanskje er blitt en del av denne eliten. 

Utspillet fra redaktrforeningen er klokt og ndvendig. Tidligere i hst har det vrt vitset mye i pressekretser om den store horden av norske journalister som er sendt over dammen for dekke det amerikanske presidentvalget. Og ikke minst hvor mange av dem som plutselig ble utropt til "USA-eksperter."

Etter at resultatet var klart tidlig onsdag morgen norsk tid, var politisk redaktr Kjetil B. Alstadheim i Dagens Nringsliv raskt ute med twittermeldingen: "Nav arrangerer omskoleringskurset "Ny sjanse" for USA-eksperter i Oslo mandag klokken 08"

(teksten fortsetter under bildet)



N er det kanskje urettferdig stille strengere krav til norske journalister enn til amerikanske. For ogs de amerikanske mediene gjorde samme feil, som igjen kan forklares med meningsmlernes feil.  

LES OGS: Misnyen ble undervurdert

Men, som redaktr Gard L. Michalsen i Medier24 skriver: 

"Her er det lett skylde p meningsmlinger, men man kan ikke skylde p dem for at norske medier har plassert Trump i en kontekst der bare rasister, kvinnehatere og veldig enkle sjeler har stemt p ham." 

Ogs Nettavisen m ta selvkritikk her. Ogs vi har bragt reportasjer og kommentarer som i altfor liten grad har forskt fram hvilke aktverdige grunner mange amerikanere har hatt for heie p Trump.

Heldigvis er det ikke slik at alle norske medier har bommet hele tiden. NRK sendte for eksempel kvelden fr valget en Trygdekontoret spessial - i Hillary og Donalds bakgrd - der Thomas Seltzer beskte sine slektninger i Texas og p forbilledlig vis fikk fram hplsheten, depresjonen og desperasjonen p den amerikanske landsbygda der nede mot grensa til Mexico. 

Og at det er helt alminnelige folk som har bret Trumps protestblge fram mot Det hvite hus. 

Men NRKs utenrikseksperter fikk nok ikke tid til se kollega Seltzers kommentar, de var kanskje for opptatt med forberede live-presentasjonen av Hillarys kommende brakseier. De fikk heller ikke sjekket sosiale medier - hvor hele 71 prosent av "hashtagene" som er brukt p nett har vrt til sttte for Trump, iflge Meltwater og DN. 

(teksten fortsetter under bildet)


Assisterende generalsekretr Reidun K. Nyb krever selvransakelse blant norske journalister og redaktrer.

Det er nok riktig at grunnlaget for fadesen ligger hos de amerikanske meningsmlingsinstituttene, som i gr hadde en enda strre blmandag enn de britiske etter Brexit. Forklaringene eller bortforklaringene er mange:

Noen av de som ble oppringt av meningsmlerne vget kanskje ikke innrmme at de skulle stemme Trump. Store grupper av lavtlnte, hvite unge menn som tradisjonelt ikke har stemt, ble ikke spurt. Og kanskje har de spurt for mange i de store byene, for f p landsbygda.

Men utfordring for de mediene som n skal gjennomg dekningen sin, er at det er de samme journalistene som tok feil som n skal forklare hvorfor de tok s feil. Det krever ydmykhet, en egenskap som kanskje ikke er den aller frste som blir trukket fram nr medienes rolle blir diskutert rundt omkring i selskapslivet.

I den store omveltningen som foregr i medieverdenen, er det mange tradisjonelle medier som har satset p meningsstoff i tillegg til rask formidling av enkle nyheter. Det kan vre klokt. 

Men kanskje skal fokuset i strre grad rettes mot hva leserne mener, ikke s mye hva avisenes egne journalister og kommentatorer mener. Og ikke minst hva dem det gjelder mener. Og hvorfor.

Det kan sies mye negativt om Donald Trump. Og mye av det er nok riktig. Men det store sprsmlet n er hvorfor halvparten av det amerikanske folket likevel har stemt p ham. Det gleder jeg meg til at norske og amerikanske journalister kaster seg over. 

For journalistikkens frste oppgave og ypperste srtrekk er fremdeles underske, g rundt  blant eksperter og vanlige folk og sprre og grave, for deretter formilde hva man faktisk finner ut.

 

Misnyen ble undervurdert - igjen

Det som mange har fryktet, har skjedd. Brsene stuper i Asia, og det store sprsmlet n er hvordan eksperter og meningsmlere i den grad kunne undervurdere misnyen i det amerikanske folket.

Donald Trump blir USAs 45. president. Vi fr hpe at bajaseriet har vrt taktisk begrunnet, og at han vil vise seg som en ansvarlig vinner.

 

Allerede kl 5.42 i dag tidlig tok TV 2s tallknusere sjansen p utrope Donald Trump som den 45. amerikanske presidenten. Da hadde Trump ledet gjennom store deler av natta, helt fra den store, viktige staten Florida tikket inn som den aller frste Trump-staten.

Med Brexit friskt i minne, og n med Trump som president, er det nok mange som i lpet av dagen vil utrope 2016 til annus horribilis for de etablerte, politiske klassene i den vestlige verden. Det som i alle fall er sikkert, er at 2016 er annus horribilis for meningsmlerne.

For igjen har de undervurdert misnyen og mistilliten til "elitene" blant vanlige folk. S og si alle de etablerte byrene utropte Clinton som vinner p forhnd, og mange vil n berettiget sprre: hvordan kunne de ta s feil?

Noen har forskt seg p svar allerede: 

Clintons "kvinne-effekt" har vrt overdrevet. Hvite menn har strmmet til valglokalene og stemt Trump i strre grad enn ventet. Ogs store hispanics-grupper har stemt Trump. Det har ogs mange lavtlnte. 

Den viktigste underliggende grunnen er likevel at mistilliten til det etablerte, politiske systemet har vrt undervurdert. En meningsmling (sic) fanget det opp p denne mten blant velgere som kom ut fra stemmelokalene i gr:

Et flertall av velgerne fler at de politiske partiene ikke bryr seg om "slike som meg". Et flertall mener at det konomiske systemet i USA er laget for de rike. Et flertall mener at "mainstream media" er mest opptatt av tjene penger, ikke av f fram sannheten om konomiske og politiske forhold.

Og tallenes tale er klar: Den gjennomsnittlige amerikaneren er blitt fattigere de fire siste presidentperiodene. USAs svar p Statistisk Sentralbyr fortalte nylig at realinntekten til den typiske amerikanske familien falt med hele 2,4 prosent i perioden 1999 - 2015. 

Ikke bare det: De rikeste er blitt betydelig rikere. Og de fattige er blitt betydelig fattigere. Enkelte arbeidstakergrupper har ikke hatt lnnskning p 40 r.

Barack Obama har ikke klart endre p det, selv om akkurat det siste ret har sett lysere ut. Kanskje viktigere: mange amerikanere er begynt tvile p om Obama virkelig ville endre p det - til tross for hans mange vakre ord og suverene retorikk.

I lpet av dagen og uka vil vi nok f mange forklaringer, bde fra eksperter, meningsmlere og amerikanske media, om hvorfor valgresultatet ble helt annerledes enn de hadde spdd. 

Det vi vet er at USA er et splittet land, med en kommende president som mange er usikker p og som mange frykter - med god grunn.

I valgkampen har Donald Trump sttt fram som en bajas, en outsider med ustabile trekk og et temperament som slett ikke egner seg for verdens viktigste embede. Noe av det mest urovekkende for et lite land som Norge er hans holdning til internasjonalt samarbeid og srlig til NATO.

Vi fr hpe det har vrt bevisst strategi for bli valgt. At han, nr valget er over, str fram som en ansvarlig vinner som snarest forsker samle nasjonen.   

 

OPPDATERT: Da har Donald Trump nettopp holdt sin frste tale som nyvalgt president. Her gjorde han som vi kunne hpe: Han takket Hillary Clinton for en hard valgkamp, han rettet en utstrakt hnd til sine motstandere - og forsikret at han nsket vre president for alle amerikanere.

Plutselig framsto han som en varm, samlende figur som "skal gjre Amerika stort igjen", samtidig som han forsikret en urolig verden om at USA skal opptre ansvarlig og "fair". 

Det blir spennende tider.

 

Nr nyhetene blir stadig likere

Dagsrevyen og Nyhetene TV 2 blir stadig likere, viser en underskelse. Det er ikke ndvendigvis bra for oss seere.

 




NRK Dagsrevyen og TV 2 Nyhetene kl 21.00 alle dager i uke 10 og 11. Kilde: Fire underskelser gjort av Universitetet i Oslo og Hyskolen i Oslo og Akershus. 

 

Det er Hyskolen i Oslo og Akershus som har gjennomfrt rets underskelse, som frste gang ble gjort i 1993. Siden den gang har den vrt gjentatt hvert sjuende r for kunne se utviklingen p de to allmennkringkasterne.

Og de to konkurrentene nrmer seg stadig hverandre. Noen vil hevde at TV 2 er blitt mer "seris", andre at NRK er blitt mer "tabloid". Jeg vil tro at begge pstandene er riktige. Mest overraskende er nok at for frste gang ligger krim-stoffet p topp ogs hos Dagsrevyen. 

Professor Kristin Skare Orgeret sier til Aftenposten at dette delvis kan forklares med at rets underskelse ble gjennomfrt de to ukene i mars da Breivik-saken gikk. Men ogs p andre omrder er de to nyhetssendingene tilnrmet like. Sosiale sprsml ligger p andreplass hos begge, med politikk p tredjeplass. 

Ellers er det verdt merke seg at kvinneandelen i begge kanalene er steget med hele 9 prosentpoeng de siste sju ra, med TV 2 p topp. At politikk ser ut til tape terreng i begge kanalene - og at klimasprsml nesten ikke dekkes av noen av dem. 

Underskelsen er viktig og aktuell akkurat n fordi Regjeringen snart skal svare p hvordan fullverdige nyhetssendinger fra TV 2 skal sikres i ra som kommer. 

Og p kort sikt er underskelsen bra for TV 2, fordi den viser at den kommersielle kanalen i hy grad klarer konkurrere med statskanalen.

Men p lengre sikt er underskelsen urovekkende. 

Selve grunnlaget for TV 2 var lage et alternativ til NRK, og i starten var det ingen problemer med se tydelige forskjeller p de to nyhetsleverandrene - bde nr det gjaldt geografi og dramaturgi og redaksjonelle prioriteringer. 

Dette var utvilsomt en fordel for seerne, som n fikk et langt strre mangfold velge mellom. Og samtidig som TV 2 var eksperimentelle, gjorde den kte konkurransen at det noe sedate NRK tok seg kraftig sammen.

N, mer enn 20 r senere, er bde Dagsrevyen og TV 2 Nyhetene blitt langt mer profesjonelle, i takt med bde generelle kvalitetskrav og "det folk vil ha". Men dermed har ogs mye av "alternativet" - bde for folk flest og for politikerne - forduftet.

Riktig nok kan TV 2 si at med Nyhetskanalen er alternativet blitt tydeligere enn noen gang.

Men nr det gjelder hovedsendingene kan vi paradoksalt nok spissformulere og si at jo bedre Nyhetene TV 2 er blitt, jo mindre er behovet blitt for en alternativ nyhetssending.

 

 

Si meg hvem du omgs - og hvor du bor ...

Politisk kommunikasjon kan vre s mangt: De siste dagene har for eksempel Arbeiderpartiet i Oslo ftt pes fordi nr halvparten av listetoppene til stortingsvalget er PR-folk.

Hva du gjr gir jo et slags signal p hvem du er. Et annet signal er hvor listetoppene bor


BESTE VESTKANT: Jonas Gahr Stre og to andre listetopper i Arbeiderpartiet bor p Oslos mest fasjonable adresser. Foto: Google/Scanpix.
 

Ordsprket Si meg hvem du omgs, s skal jeg si deg hvem du er, er eldgammelt, og skal iflge kristen tradisjon stamme fra en gresk vismann som levde mer enn 400 r fr Kristus. 

For det er ikke bare hva du sier, som forteller hvordan du er eller hvilken type du nsker vre. Det sier like mye hva du gjr.

Som et apropos var det avisa Klassekampen som denne uka fortalte at av Oslo Arbeiderpartis 25 navn p lista til kommende stortingsvalg, er 20 yrkesaktive. Av disse er det bare fire (4) som har en annen jobb enn rdgivning, PR eller politikk p fulltid. 

- Kva tenkjer du om at nesten halvparten av toppkandidatane er kommunikasjonsrdgjevarar? spurte Klassekampen

- Det har eg faktisk ikkje reflektert over. Kven er det snakk om? svarte lederen i nominasjonskomiteen, Signe Horn.

(Teksten fortsetter under bildet)


BESTE VESTKANT: Marianne Martinsen. Foto Arbeiderpartiet

Komiteen har sannsynligvis ikke reflektert over hvor toppkandidatene bor heller, men igjen kan onde tunger hente fram det gamle ordtaket. For her kan vi raskt sl fast at hele tre av fem toppkandidater er villaeiere i Vestre Aker bydel, til og med p de aller mest fasjonable stedene. 

Jonas Gahr Stre (1) bor p Ris, Marianne Martinsen (2) bor p Slemdal, og Espen Barth Eide (5) bor p Vinderen. De er praktisk talt naboer p Holmenkollbanen, bare med Gaustad i mellom. S rent praktisk er det lite i veien for at de kan mtes hver 1. mai for avsynging av "S samles vi p Vinderen"

"Si meg hvor du bor, s skal jeg si deg din adresse", blir det fleipet i eiendomsbransjen. Ogs Oslo Arbeiderparti m nok tle en del fleip rundt PR-bransje og beste vestkant fram mot valget neste r.

Vi kan vel si at det er lenge siden Einar Gerhardsen og Trygve Bratteli. Jeg synes det er rart at et sosialdemokratisk parti frivillig legger ballen s tydelig midt p straffesparkmerket. 


BESTE VESTKANT OG ... : Espen Barth Eide bor p Vinderen. Mens for eksempel frstekandidat for Hyre, Ine Marie Eriksen Sreide, bor i Gamlebyen.
 

Norges viktigste stemmer

Nettavisen feirer vre sekulre bloggere: Fra venstre rundt bordet: Lily Bandehy, Shahram Shaygani, debattredaktr Siv Elisabeth Limkjr, Mina Bai, nyhetsredaktr Erik Stephansen, Mahmoud Fahramand og Walid al-Kubaisi. Foto: Guro Holmene

Det store diskusjonen om flyktninger, innvandring og islam er kanskje vr tids aller viktigste offentlige samtale. Den kommer ikke til g over med det frste. Og mten vi gjennomfrer den p kan vre avgjrende for vre barns framtid.


(Denne kommentaren str ogs p trykk i Nettavisens jubileumspapiravis i anledning 20-rsdagen, sammen med artikkelen Skaper storm med islamblogger)

 

Samtidig er det ingen diskusjon som polariserer like mye, og som vekker slik temperatur: Derfor vger jeg pstanden: Nettavisens sekulre, muslimske bloggere er blant Norges viktigste stemmer.

Det var 11. november i fjor at forfatteren Mina Bai takket ja til bli samarbeidsblogger i Nettavisen. Vi hadde lagt merke til hennes tydelige meldinger p Facebook en stund, og moderne muslimske stemmer som hennes var sjeldne i den norske offentligheten. 

For hittil hadde norske medier gjort omtrent det samme hver gang det dukket opp et sprsml rundt innvandring eller islam, og journalistene for syns skyld trengte noen synspunkter fra "muslimene":

Vi ringte en eller annen moske og snakket med en eller annen imam. 

Det samme gjorde norske myndigheter, som forstelig nok trenger "formelle" organisasjoner som samarbeidspartnere. Men det har ogs frt til at de religise kreftene ftt altfor stor betydning i den norske samfunnsdebatten. Mens mer moderate og ikke-relgise innvandrere knapt ble hrt.

I dag har Nettavisen flere bloggere som kan g under sekkeposten "sekulre muslimer": Etter Mina Bai kom Walid al-Kubaisi, som allerede var skribent i nynorsk-avisen Dag og Tid, og s kom Mahmoud Farahmand, Lily Bandehy og Shahram Shaygani. Felles for alle disse er at de er helt som vanlige folk. Og derfor helt forskjellige. 

Til begynne med var det riktig nok mange som stusset over begrepet "sekulr muslim". Det var jo en selvmotsigelse! Det gr ikke an vre bde sekulr og muslim!

Men joda, det gjr det. 

Noen bruker begrepet sekulr muslim for vise at du kan vre religis som privatperson, men likevel mene at samfunnet br styres etter verdslige (sekulre) lover. Noen av bloggerne betegner seg som ex-muslimer, og noen kaller seg kulturelle muslimer - alts at de tilhrer den muslimske kultursfre, og har vokst opp med muslimsk familie og rtter, men at de selv ikke er spesielt religise. 

Med andre ord: De er muslimer p omtrent samme mte som du og jeg er kristne. 

Og plutselig opplever vi det som helt vanlig. P under et r er vi blitt vant til hre mange ulike stemmer, ogs fra muslimene. Vi hrer at de er uenige. At de krangler og diskuterer, med oss og med hverandre.

Og ikke misforst - det dukker opp spennende folk andre steder ogs. I Aftenposten, for eksempel, som har knyttet til seg "de skamlse jentene" Nancy Herz og Sofia N. Srour. Pluss at "vre" bloggere er blitt populre som spaltister ogs for de andre store mediene, for VG, for Dagbladet - og for Klassekampen.

Det synes vi er hyggelig. Nettavisen liker tenke at vi er del av den moderne delingskonomien. 

De nye sekulre stemmene er viktige av minst fire grunner:

1. De utvider den offentlige samtalen i Norge. De problematiserer vanskelige felt innen innvandring og religion, direkte og uten filter. De snakker om seg selv og sine, uten behov for vre overdrevent hflige eller kunstig hensynsfulle. Dermed kan vi andre ogs vre mer direkte.

2. Vi som ikke er muslimer lrer en masse om ting vi fr ikke hadde peiling p. De kan dermed skape forstelse og innsikt blant folk som i utgangspunktet er fiendtlige - og de kan refse etniske nordmenn som er altfor velmenende og misforsttt "snille".  

3. De er med p det europeiske nybrottsarbeidet for modernisere islam og tilpasse en gammel religion til et demokratisk samfunn. For det er fra sine egne man skal ha det, for vri p meningen i et ordtak. Det er forskjell p om en muslim argumenterer for blandingsekteskap eller om en innfdt trnder gjr det. 

4. De er blitt forbilder for tusenvis av muslimske ungdommer, som ikke bare flger nye med fra sidelinjen p jakt etter argumenter til bruk ved kjkkenbordet hjemme. Men som ogs vurderer kaste seg utp og vre med p den store offentlige diskusjonen selv.

Mange vil nok mene at jeg er altfor optimistisk, og at vi har en lang vei g.

Det har vi nok. Men jeg mener at Nettavisens muslimske bloggere p mindre enn ett r har vrt med og flyttet "islamdebatten" i Norge et sjumilssteg framover. De rydder vei, og etter hvert vil det komme flere sekulre stemmer til, ganske enkelt fordi det er veldig mange av dem.

Viktig fakta: Av Norges vel 100 000 muslimer har nesten halvparten (46 000) valgt ikke vre medlem i en moske.

Det er p tide vi lytter til hva de har si.

 

 

LES OGS: Den "dannede" innvandringsdebatten frer til mer vold

LES OGS: Den stygge hetsen mot Hadia

LES OGS: N m vi snart slutte med dette velmeneriet

LES OGS: N m vi sttte de sekulre muslimene

 

Facebook p autopilot mter Norge

Ingen hemmeligheter ble avslrt da Facebook mtte den norske regjeringen og norsk presse til debatt i dag. I stedet mtte vi et Facebook p autopilot - som insisterer p kjre p autopilot ogs i tida som kommer. 


Ordstyrer Sindre stgrd (til venstre), Patrick Walker (Facebook), Jan Thoresen (Aller), Monica Lid (Egmont), kulturminister Linda Hofstad Helleland og Espen Egil Hansen (Aftenposten). 
 

Mange som har seilt over Nordsjen mot Shetland kjenner autopilotens velsignelse. Rett vest for Runde kan du stille inn GPS'en, ta deg et glass hvitvin og holde st kurs mot sr-srvest, rett gjennom Statfjord B, og ikke overta roret igjen fr innseilingen til Lerwick 30 timer senere.

Parallellen er dobbel: 

P forhnd var nok forventningene store. Patrick Walker er Director of Media Partnership i Europe, Middle East and Africa i Facebook, og er tidligere ansatt i bde BBC, Google og YouTube. 

En som vet hva han snakker om, alts, som skulle mte bde kulturminister Linda Hofstad Helleland og blant andre Aftenposten-redaktr Espen Egil Hansen til debatt etter "bilde-tumultene" for noen uker siden.

Eneste som manglet var forfatter Tom Egeland, som startet det hele da han publiserte det bermte Vietnam-bildet og ble kastet ut av Facebook.

Men her mtte vi en Facebook-representant p autopilot, med et forhndsinnvd budskap som verden har hrt mange ganger fr:

Vi er bare et uskyldig teknologiselskap. Vi hjelper bare folk dele og holde kontakten med hverandre. Facebook har ikke noe redaktransvar, for redaktren er dere (pekefinger mot salen), og algoritmene vre hjelper dere bare velge hvilket stoff dere vil ha. For at alle skal vre trygge (safe), har vi regler som alle m etterleve, over hele verden.

Rett nok viste det seg at disse reglene ikke var ufeilbarlige, innrmte han, siden Facebook n har snudd i sprmlet om Nick Uts ikoniske bilde. Og n skal bde "nyhetsverdi", "historisk verdi" og "kulturell verdi" kunne mles opp mot regelen mot nakenhet. 

Men Walker kunne ikke fortelle noe om hva som gjorde at Facebook snudde, hvem som tok avgjrelsen, og hvordan dette vil pvirke redigeringen av Facebook i framtida. 

For her er vi ved kjernepunktet: 

Espen Egil Hansen fra Aftenposten forskte s godt han kunne insistere p at Facebook er et medieselskap, ikke bare et teknologiselskap, som sledes m kunne redergjre for hvilke redaksjonelle vurderinger det tar - og hvem som gjr det, slik at vi kan klage til dem og diskutere med dem. Det m alle andre medier gjre, noe som faktisk er en forutsetning for demokratiet.

Under debatten ble det ogs presentert et krav fra de nordiske presseorganisasjonene i fellesskap, om at innhold som allerede har vrt innom et "presseetisk system", alts en redaksjon, ikke skal kunne fjernes fra Facebook.

Her var Walker med p diskusjonen med interessante problemstillinger: skal det gjelde alle redaksjoner, eller bare de strste? Skal journalister og redaktrer behandles annerledes enn vanlige folk? 

Men ogs denne diskusjonen gjelder reglene.

For Facebook insisterer fortsatt p kunne kjre p autopilot - ved hjelp av regler - gjennom lunt eller opprrt farvann p alle verdenshav.

Om det blser opp, og skipperen m overta roret (og det gjr det, Nordsjen er sjelden stille 30 timer i strekk), skal vi fortsatt ikke vite hvem skipperen er som overstyrer eller tolker reglene. Eller enklere: hvem som er redaktr, og hvilke vurderinger han gjr.

Kanskje er det ikke s rart. For hvis Facebook frst aksepterer at de er verdens strste medieselskap, og til og med har et redaktransvar, vil det f store konsekvenser bde etisk og bemanningsmessig for det 12 (!) r gamle selskapet. 

Kanskje m de begynne skatte ogs.

 

Nr eierne stikker av med pengesekken

Den norske journalistikken har utvilsomt frigjort seg fra partipolitikk og gamle bindinger de siste ra. Men det har sannelig eierne ogs.

 

Papiraviser gir fortsatt gevinst - for noen. Faksimile Medier24.

 

De store eierne skal derfor opptre klokt for unng boomerang-effekt nr politikerne skal finne nye mter styrke norske medier p. 

For ikke mange r siden var de fleste norske riksaviser eid av politiske partier - eller familier med politiske sympatier. Det samme gjaldt lokal- og distriktsavisene, hvor avisfamiliene kanskje sto enda sterkere. Noen tok ikke utbytte i det hele tatt - mens smaksjonrene var storfornyd med en bedre middag p byens beste hotell etter rets hytidelige generalforsamling.

I lpet av 30 r er bildet endret. N har konsernene Schibsted, Amedia, Polaris og danske Aller kjpt opp de fleste avisene. I tillegg til eier danske Egmont TV 2 og halve Nettavisen.

Det er i denne situasjonen at den bedrvelige historien om Dagbladet kan kaste skygge over en hel bransje. 

Trygve Aas Olsen ved Institutt for journalistikk har ogs tidligere skrevet om Dagbladet-eierne, blant annet i boka med den megetsigende tittelen "Sex, drap og drlig ledelse" fra 2010.

I en kronikk i Medier24 i forrige uke forteller han hvordan familiene rundt investor Jens P. Heyerdahl frst klarte utmanvrere de andre gamle eierne, for deretter  tjene 470 millioner p eiendommene.

For riktig nok ble avisa solgt til Aller-konsernet i 2013. Men bare logoen og de ansatte. N er eiendommene ogs solgt, for nesten 1 milliard kroner - hvorav alts 470 millioner gikk rett i lomma p the Heyerdahls.  

Som kapitalister i et fritt samfunn str det selvsagt eierne fritt gjre slikt.

Men budskapet til politikere som akkurat i disse dager skal ta stilling til nye mter sikre mediemangfoldet p, er noks tydelig:

Om vi sttter mediene med penger, er det fare for at de ikke blir vrende der. For det gjelder jo ikke bare Dagbladet.

- Eierselskapet Mentor Media, som eier pressestteavisene Vrt Land, Rogalands Avis og Dagsavisen, ble for ikke lenge siden kritisert for srdeles gunstige lnns- og bonusavtaler til avtroppende redaktr Helge Simonnes.

- Schibsted har mtt kritikk for hvordan finn.no, skapt av rubrikkmarkedene i Aftenposten og flere regionaviser, er blitt skilt ut fra den opprinnelige mediedriften - uten at tilsvarende verdier er tilbakefrt for styrke journalistikken. 

Hvor utbredt eier-skepsisen er, viser den siste TV 2-rapporten som konkurrenten TV Norge/Discovery bestilte av to professorer ved Handelshyskolen i Bergen, en rapport jeg tidligere har omtalt i bloggen Professorer til salgs i tv-krigen. Her blir det sagt mer eller mindre direkte at gi penger til TV 2 er som kaste penger ut av vinduet. For pengene vil bare g direkte videre til Egmont i Kbenhavn, hevdes det.

Jeg deler ikke denne skepsisen mot eierne. Men vi kan vre ganske trygge p at mediepolitikerne p Stortinget flger nye med p hva som foregr i de norske avishus og -hytter. 

Om noen mneder skal ms-utvalget fortelle hvilken medisin de vil foreskrive for den truede dyrearten "norske redaksjonelle medier". Da tler ikke mediene altfor mange Heyerdahl-historier.

 

 

Gule og rde kort p vegne av Gud

Den mest oppsiktsvekkende mediebegivenheten denne uka er kanskje NRK Brennpunkts dokumentar om lurendreieren fra Drammen som tar inngangspenger til Himmelrik og deler ut gule og rde kort p vegne av Gud.

Akkurat slik ekstreme islamister gjr.


Om du har glemt kontanter, tar de heldigvis kort i Himmelen. Skjermdump NRK
 

I arbeidet med dokumentaren om Visjon Norge-predikanten Jan Hanvold har journalistene i Brennpunkt-redaksjonen klart komme p innsiden av Visjon Norge-konglomeratet i Drammen. De har brukt lang tid, har opparbeidet tillit, og latt mannen f snakke seg varm. 

Slik klarer de vise hvordan "Pengepredikanten" de siste 15  har samlet inn rundt 1 milliard kroner. De forteller ogs hvordan Hanvold har beriket seg personlig gjennom et nettverk av private selskaper, der han har sittet p begge sider av bordet under de konomiske "forhandlingene" med seg selv.

Hanvold selv bekrefter at det ikke er faktiske feil i dokumentaren. Men han mener at  klippingen og vinklingen er "hl i huet". Det kan jeg godt forst.

P forbilledlig vis fr nemlig folkene bak dokumentaren fram hvordan en kynisk Hanvold har plassert seg selv ved billettautomaten til selve Himmelriket. Han er for smart til si direkte ut p kamera at 10 000 blanke kroner sikrer deg en plass i himmelen, men budskapet er tydelig nok: 

Du kan ikke bare sitte i godstolen og vente p at noe skal skje av seg selv. Du m gjre noe. Dette "noe" er for eksempel dra kortet hos mannen i den gule vesten der borte. Eller sende inn penger til kontonummeret som kommer opp p skjermen akkurat n. For vil du hste, m du s.

Slik blir Hanvold reneste Kinderegget. Han tilbyr bde frelse, helbredelse og suksess. P den andre siden kan de som ikke gir, bare ha det s godt. De kan bare sitte der i rullestolen sin og lure p hva galt de har gjort for ende slik.

Eller verre:  

Etter Brennpunkt-dokumentaren kom bannbullen i form av en sms til de ansatte: Her blir "den eller de" som har gitt opplysninger til NRK minnet om at Judas gikk og hengte seg etter ha sveket Jesus, og at ogs de "ville f sin fortjente lnn fra Herren, for sitt svik mot Visjon Norge."

Noe som straks fikk Dagen-redaktr Vebjrn Selbekk til rykke ut i lederartikkelen "Jan, Judas og Jesus". Her ppeker han at nr man snakker om et svik i Judas-dimensjoner, hvem er det man sammenlikner seg selv med da?

Og fortsetter:

"Varsleren hos TV Visjon Norge er ingen Judas. Tvert imot fortjener han eller hun ros. Og Jan Hanvold er i hvert fall ikke Jesus."

Vebjrn Selbekk er i denne sammenhengen mer interessant enn de fleste. Han kjenner nemlig godt til flgene av totalitre religise bevegelser. Det var han som mtte ta styten her hjemme, da islamister over hele verden gikk bananas og utstedte ddsdommer under den store karikaturstriden.

Ogs her dreier det seg om folk som opphyer seg selv til Guds sendemenn p jorden, de som liksom "vet" hvordan guddommen tenker, og derfor kan piske kvinner som ikke dekker til kroppen sin - eller dele ut jomfruer i himmelen til martyrer som faller i strid.

Hanvold har ikke truet med drepe noen. Men som Herrens mann p jorden lover han adgang til Himmelriket for de som betaler, og oppfordrer indirekte folk som har "sveket ham" til g og henge seg.

Det er nyaktig samme tenkemte som ligger bak IS og andre islamistiske terrorgrupper. Det er hpe at norske politikere som tidligere har latt seg lokke av Visjon Norges suksess, n ogs kan se den mrke baksiden av denne "herlighetsteologien".

Slik blir NRK Brennpunkt viktig journalistikk.

 

 

Stopp dullingen rundt Johaug

Da Johaug-saken eksploderte i mediene i forrige uke, skrev jeg en blogg med tittel: Hvordan i all verden er det mulig?

N vet vi mer om akkurat det. Men jeg undres fremdeles: Frst og fremst over teamet og apparatet rundt Therese Johaug, som ikke ser at den passive mediehndteringen og dullingen rundt henne bare bidrar til styrke mistanken mot henne og mot norsk skisport.


Norsk skisport ser mer og mer ut som et rullende "Medicine Show". Foto: NTB/Scanpix

 

For selv om vi n vet mer, er ogs sprsmlene blitt flere, bde her hjemme og i utlandet. I dag mener for eksempel en profilert kommentator i svenske Expressen at Johaug n m komme fram fra skjulestedet sitt og utdype akkurat hva som skjedde da hun fikk i seg det ulovlige stoffet Clestobol.

Men nr Nettavisen bringer nsket videre til Johaugs manager Jrn Ernst, er svaret betegnende:

- Det viktigste er hvordan hun har det midt oppi dette, s fr vi ta slike ting etter hvert, sier han. 

Smak p den. Det viktigste er alts hvordan hun har det. 

Nei, det er ikke det.

Selv om jeg fortsatt mener at hun kanskje er uskyldig, og selv om apparatet rundt henne selvsagt skal ta vare p henne, er ikke dette det viktigste. 

For det frste: Hvordan Johaug har det er i alle fall ikke det viktigste for omdmmet til norsk skisport.

For det andre: Det er heller ikke det viktigste for Johaug selv hvordan hun har det akkurat n. Det viktigste for Johaug er hvordan hun lander p beina nr denne saken omsider er over. 

Jeg vet ikke om den hulkende Therese Johaug p pressekonferansen var spontan og naturlig, eller ledd i en bevisst mediestrategi for plassere henne i rollen som uskyldig offer. 


Therese Johaug er ikke et barn. Hun er en voksen forretningskvinne. Foto: NTB/Scanpix

Uansett ble vi invitert til se p henne som den stakkars godtroende skijenta som bare har lyst til g fort p ski. Siden har vi ikke sett henne.

Denne rollen er det n stadig vanskeligere tro p. Srlig i en tid der avslringen av egne rom for inhalering av medisiner i smretraileren fr norsk skisport til se mer og mer ut som et rullende Medicine Show.

I tillegg er rollen kvinnediskriminerende.

Therese Johaug er ikke et barn. Hun er ikke 18. Hun er 28 r og voksen. Hun er ogs en dyktig forretningskvinne, med egen kleskolleksjon og eget management og 37 millioner kroner i likningsformue. 

Vi kan for eksempel tenke oss at toppsjefen i Statoil (som har mindre formue enn Johaug), ble tatt for ett eller annet kritikkverdig. S kom kommunikasjonsavdelingen ut til pressen p gangen og sa at nei, vi kan ikke forstyrre ham med sprsml n. Det viktigste n er hvordan han har det.

En slik uttalelse ville vre absurd.

Fordi det ville vrt forventet av Statoil-sjefen, bde i kraft av sin stilling og helt vanlig rolleforventning, at han "tok det som en mann". Og at han tenkte like mye p selskapet som seg selv.

Det br Johaug ogs gjre. 

Ikke misforst: Jeg skjnner at apparatet rundt Johaug er der frst og fremst for ta vare p henne - ikke det norske skilandslaget.  

Men slik situasjonen er n, bidrar de bare til styrke mistanken om at dette ikke str til troende. At her er det noe som blir skjult. At dette likner mer og mer p et cover up for noe vi enn ikke skjnner.

Som den svenske kommentatoren skriver:  

"Therese Johaug sier alt beror p en tabbe, at hun er uskyldig. At hun ikke har noe skjule. Fint. Bare vis det, da".

 

 

Jenter som ikke eier skam i livet

- Jeg tok av hijaben i august. Jeg var p ferie i Italia, og prvde der frst. Det funket fint. S gjorde jeg det i Norge. Jeg merket det med en gang: Folk smilte mer til meg, og jeg flte meg straks mer som en del av samfunnet. 

 

Sofia N. Srour og Nancy Herz. Jenter som ikke har noe skamme seg over.

 

Muslimske Sofia N. Srour er en av "de skamlse jentene". Jentene som ikke eier skam i livet. De som ikke aksepterer at de har noe skamme seg over. 

Sammen med eks-muslimske Nancy Herz deltok hun i gr p regjeringens integreringskonferanse  i Oslo. Her fortalte Srour blant annet om sitt personlige valg da hun i hst bestemte seg for ta av seg hijaben. 

Hennes historie kan kanskje lre oss nordmenn noe om hijab. I korte trekk gr den slik: 

Sofia N. Srour begynte bruke hijab som 11-ring. Ganske tidlig, alts. Hun ble mobbet for det p skolen, men da skulle hun ihvertfall ikke ta den av. For hun var stolt. Om hun skulle ta av seg hijaben, s skulle det vre hennes valg. Ingen andres. 

S, i sommer var alts tiden kommet. For sikkerhets skyld tok hun den av i utlandet frst. For teste. Det fltes ok. S prvde hun hjemme i Norge ogs, og oppdaget med en gang at folk var mye blidere mot henne, hun flte seg straks mer inkludert. 

Og ikke minst: De samme folkene som tidligere hadde kritisert henne, begynte sttte henne. Og omvendt. Bare p grunn av et lite klesplagg. 

(Teksten fortsetter under bildet)


Sofia N. Srour fr hun tok av seg hijaben. Foto: LinkedIn.
 

Logisk, tenker du. Eller kanskje mener du at historien er banal. Det er den ikke.

Jeg tror den rommer en innsikt som vi enten kan kalle "enkel psykologi" eller "dyp sannhet" om oss mennesker:

Jo mer storsamfunnet kritiserer ungjentene med hijab for bruke hijab - jo mer vil noen av dem tviholde p den. 

Jeg presiserer at jeg n ikke snakker om hijab i politiet, eller hijab p smjenter i skolen. Men om de som enten velger eller ikke velger g med hijab som voksne privatpersoner.

For om de lar seg presse til ta av hijaben, da har de jo ikke tatt noe selvstendig valg. Da har de jo bare byd seg for enda en majoritet. 

- For det er ikke slik at de som bruker hijab er undertrykt, og de som ikke gjr det er frigjorte, sa Srour.  

For dette synspunktet fikk hun full sttte fra Nancy Herz, som var den som innfrte begrepet "de skamlse jentene" i en kronikk i Aftenposten i vr. Herz kaller seg ateist, og oppfordret innvandrerungdommer til vge mer. Vge tenke selv, vge ta sine egne valg.   

- For det finnes bde mild og sterk sosial kontroll. Mange flere m vge snakke med foreldrene sine, sa Herz.

Jeg blir optimist nr jeg hrer slike jenter. 

For det siste ret har det skjedd mye. Mange flere stemmer har kommet til i den norske innvandringsdebatten, bde unge og gamle, kvinner og menn, fra mange kanter av verden, bde her i Nettavisen og i andre medier. 

Og nr de unge jentene entrer arenaen, da kan det g fort. For antakelig sitter det tusenvis av unge, muslimske eller ikke fullt s muslimske jenter rundt omkring i Oslo og i Norge og flger "de skamlse jentene" med argusyne. Mange av dem tenker: Om de kan, da kan kanskje jeg ogs?

Nr de frst bestemmer seg, kan det bli en blge som bres fram av sin egen tyngde, og som det heldigvis ikke er mulig stoppe.

Men de m velge det selv. 

 

--------------------

 

KORREKSJON:

Sofia N. Srour mener at jeg har mistolket henne, og at sitatene fra konferansen er tatt ut av sammenheng - slik at de kan misforsts. Jeg lar henne derfor komme til orde her:

"Jeg har reklamert hverken for eller mot hijab, jeg snakket kun for selvbestemmelsesretten og kritiserte hetsen jeg har ftt p flere fronter.

For meg handlet ikke valget om hva andre (ofte utenforstende) folk mente, tenkte og hvordan de behandlet meg fr/etter mitt personlige valg... valget mitt handlet ikke om tilfredsstille disse menneskene - det var et fritt, personlig valg jeg tok for meg selv, noe jeg uttrykkelig sa p konferansen. Men dette ble jeg selvflgelig ikke sitert p.

Det jeg sa om fle seg inkludert handlet om at jeg synes det var trist at noen mennesker har disse fordommene og ikke-inkluderende holdningene. Det var kritikk rettet mot fordommene. Jeg skyldte aldri p den frivillige hijaben, jeg sttter den."

Professorer til salgs i tv-krigen

Det gr en historie om den legendariske gammelredaktr Arve Solstad i Dagbladet. En journalist hadde nettopp fortalt at en professor mente slik og slik om en sak, uten at det gjorde nevneverdig inntrykk p "Storoksen":

- Det er da ikke noe bry seg om. Det er bare ringe en professor som mener det motsatte!


MOTSATT KONKLUSJON: TVNorge-sjef Harald Strmme og TV 2-sjef Olav T. Sandnes med hver sine "vitenskapelige" rapporter om allmennkringkasteroppdraget.

 

Arve Solstad dde i juni r, men poenget hans er like godt for det. I disse dager fr vi det illustrert i kampen om TV 2, eller rettere sagt kampen om allmennkringkasteroppdraget.

I gr kunne Kampanje fortelle om en rapport fra to professorer ved Norges Handelshyskole i Bergen. Rapporten gr langt i hevde at statssttte til en "liner reklamefinansiert allmennkringaster" i Bergen er bortkastede penger.

I flge professorene vil slik statssttte like gjerne g til kt utbytte for danske Egmont, kjp av dyr tv-sport eller satsing p betalingstjenesten Sumo.

"En indikasjon p dette er at avtalene TV 2 tidligere har hatt, ikke har hindret nedbygging av allmennkringkasterfunksjonen. Blant annet har vi de siste rene sett en betydelig reduksjon av debattprogrammer p TV 2. Videre har journalistiske oppgaver blitt flyttet fra Bergen til Oslo", skriver professorene Hans Jarle Kind og ystein Foros.

Som ogs hevder at TV 2 har drevet elendig kostnadskontroll de siste rene, og at kostnaden med nyhetsproduksjon er betydelig overdrevet.

S dukker jo sprsmlet opp: Er det virkelig en vitenskapelig rapport som hevder dette, eller er det TVNorge-sjef Harald Strmme i Discovery Networks?

Sprsmlet er relevant, fordi det er TV 2s hovedkonkurrent TVNorge og dets eier som str bak rapporten. Det er de som har bestilt den fra NHH, og det er de som har betalt for den. Det gjorde de nok fordi TV 2 for to r siden betalte for en liknende rapport fra NHH.

Den var laget av en tredje professor ved Handelshyskolen, eller rettere sagt en frste, og den hadde nyaktig motsatt konklusjon:

Den fortalte hvor utrolig dyrt det var lage tv-nyheter fra Bergen, og hvilken utrolig fordyrende hemsko det var for TV 2 mtte lage nyheter - i motsetning til for eksempel sin erkerival TVNorge, som droppet nyheter for flere r siden. Og derfor: hvor utrolig viktig det var at staten ga rikelig med statssttte til nettopp TV 2 for at de skulle kunne utfre allmennkringasteroppdraget.

Den gangen beskyldte jeg professor Trond Bjrnenakk og rapporten hans for Mor Nille-logikk i bloggen TV 2 er en sten.

Jeg syntes ogs det var rart at Norges Handelshyskole lar seg bruke p denne mten.

S hrer det med til historien at TVNorge-sjef Harald Strmme og rapporten hans akkurat rekker de siste mtene i det skalte Mediemangfoldsutvalget, som allerede mandag skal sende sine konklusjoner til kulturminister Linda Helleland. Her sitter for vrig Strmme selv, sammen med bde TV 2-sjef Olav T. Sandnes og NRK-sjef Thor Gjermund Eriksen - sammen med vr egen Gunnar Stavrum m/ flere.

Og hvem vet: kanskje er det slik at de to rapportene "jmnar ut sig", og utfyller hverandre og dobler innsikten til utvalget. Eller s kanskje velger utvalgsleder Knut Olav ms kaste begge rapportene i spla. 

 

Hvordan i all verden er det mulig?

S kom bomben: Vr alles Therese Johaug har testet positivt p et stoff som str p listen over forbudte doping-stoffer.

Therese Johaug - selveste kremjenta, den blideste og hyggeligste og steste og raskeste av alle de blide, hyggelige, ste og raske skijentene vre. Selve nasjonalsymbolet p alt som er friskt og naturlig i det friske og naturlige Norge.


Therese Johaug - her like lys og mild som fltemysost.
 

Hvordan i all verden er det mulig?

La meg frst sl fast: Det er selvsagt alt for tidlig si at Therese Johaug har dopet seg. At det er derfor hun har vunnet og vunnet og vunnet. For det er det sikkert ikke. Jeg tror forelpig p Johaug nr hun sier at hun bare har brukt en krem p en solforbrent leppe. 

Og jeg tror p landslagslege Fredrik S. Bendiksen, som sier at Therese Johaug er en "utrolig rettsskaffen person" og at han hadde forsikret henne om at kremen var fullt lovlig bruke. .

Men hvordan i all verden er det mulig?

Det er bare tre mneder siden Martin Johnsrud Sundby ble dmt for brudd p dopingreglene. Han ble tatt for hatt det forbudte stoffet salbutamol i kroppen etter to skirenn i 2014 og 2015.

Han var ogs helt uskyldig, hevdet skiforbundet. Han hadde bare brukt astmamedisinen Ventoline.

Ogs her tok landslagslege Knut Gabrielsen p seg det hele og fulle ansvaret. Han hadde bare misforsttt regelverket, fortalte han. S kom det fram at det var massevis av andre som brukte Ventoline ogs. Ikke fordi de hadde astma. Neida, De bare brukte det.

Hvorfor?

Nei ... det var vanskelig svare p. De bare brukte det.

Jaha.

(teksten fortsetter under bildet)


Therese Johaug p den gripende pressekonferansen etter doping-avslringen. Foto: Scanpix
 

Det er mange som i kjlvannet av Sundby-saken har hevdet at dette bare er toppen av isfjellet - at norske idrettsledere bevisst har tyd grensene til det ytterste - og at n ble de tatt med buksa nede. N vil mange flere hevde det. Og en ting er sikkert:

Omdmmefallet for norsk skiidrett er enormt, og kan rett og slett ikke overdrives. Fallet er s stort at norske skilpere risikerer pipekonsert nr de mter opp til internasjonale skistevner i vinter.

I utlandet risikerer vi n at det etablerer seg som en kjensgjerning at norske skilpere doper seg. I historiebkene str det allerede at Martin Johnsrud Sundby ble tatt i doping. That's it. Det vil det gjre om Therese Johaug ogs - om ikke noe oppsiktsvekkende skulle skje.

For om bare noen r, kanskje bare om noen f mneder, er det ingen som husker forsikringene om at det "bare" var en uskyldig astmamedisin, at det "bare" var en uskyldig leppekrem.

Sundby og Johaug er tatt i doping. Punktum.

P den bakgrunn er det nrmest utrolig hva skipresident Erik Rste sier til NTB i sin frste kommentar etter avslringen:

- Dette er en forferdelig trist dag. N er vi mest opptatt av Thereses og Fredriks ve og vel. Vi str sammen i denne vanskelige situasjonen. Skistyret er bekymret for at norsk langrenn igjen har havnet i en s krevende situasjon ...

Virkelig?

For det er selvflgelig forferdelig synd p dere alle sammen. For at dere helt uforskyldt har "havnet" i denne situasjonen.

I andre bransjer eller andre idretter hadde noen krevd opprydning. At noen for eksempel m kreve at lpere og leger som minimumskrav m gidde sette seg inn i hvilke stoffer som er lovlige og hvilke som er forbudt. At noen m ta ansvar.

P den gripende pressekonferansen tidligere i dag gjorde landslagslege Fredrik S. Bendiksen nettopp det - han trakk seg som landslagslege med umiddelbar virkning.

Likvel gjenstr sprsmlet til resten av det enorme apparatet rundt skijentene:

Hvordan i all verden er det mulig?

 

Fare for svarte TV-skjermer - igjen

I gr fikk vi ny TV-boks i heimen. Den gamle sluttet rett og slett virke, og leverandren sendte oss straks en ny. Dermed mtte vi ha ny kabel, og i hurlumheien som oppsto rundt nye koblinger og adaptere dukket sprsmlet opp:

Hva skal vi egentlig med den dvd-spilleren p hylla der? Er ikke den bare kaste?


Satsingen p Sumo er logisk, men dermed pner ogs TV 2-sjef Olav T. Sandnes opp en ny front i TV-krigen. Foto: Scanpix
 

Jeg vet man skal vre forsiktig med trekke konklusjoner ut fra egne erfaringer.

Men en rask sjekk med nabofamilien viser at de har kastet sin DVD-spiller allerede. Og det underbygges av statistikk fra SSB: I 2015 kom hele 65 prosent av "videobruken" i det norske folk fra ulike strmmetjenester, bare 16 prosent kom fra DVD/Blu-ray. Og tallet er dramatisk synkende.

Fra fr vet vi at vi nesten har sluttet se p liner tv. N er vi i ferd med slutte se p DVD ogs. Begge forholdene gir et klart pekepinn p hvorfor TV-sjef Olav Sandnes var klar og tydelig p ett punkt da den svre innsparingspakken til kanalen ble presentert i forrige uke:

TV 2 skal satse mer p Sumo.

Nrmere bestemt har kanalen en mlsetting om at 750 000 norske husstander skal abonnere p Sumo innen 2020, tre ganger flere enn i dag. Med en pris p 149 kroner mneden vil det gi en inntekt p 1,3 milliarder i ret. Med dagens fall i annonseinntekter kan det fort nrme seg brorparten av de framtidige inntektene.

Men dermed pner TV 2 ogs en ny front i TV-krigen. For dette vil ikke distributrene sitte rolig og se p. Til Dagens Nringsliv sier for eksempel Get-sjef Gunnar Evensen at dersom TV 2 satser ytterligere p egen distribusjon via Sumo, s vil kanskje distributrene begynne lage innhold.

Med andre ord: Legger du deg ut med oss, s legger vi oss ut med deg.

S kan vi kanskje hpe at forbrukerne vil nyte godt av en slik tv-krig: Alle de fire store distributrene i Norge, Canal Digital, Get, Altibox og RiksTV, er sikkert i stand til kjpe programmer p egenhnd. Det vil ke det samlede tilbudet. Det vil ogs skje om TV 2 og TV Norge-eier Discovery satser tungt p egne strmmetjenester.

Men s er det bare det at vi alle husker den knallharde konflikten mellom Canal Digital og TV Norge tidligere i r. Den ga svarte skjermer for tusenvis av abonnenter. For bare tre r siden hadde vi den samme konflikten mellom Canal Digital og TV 2.  

Noen vil sikkert si at jeg overdriver, men faren er overhengende for at et kt konfliktniv mellom sjefene i TV-bransjen igjen kan g ut over forbrukerne i form av svarte skjermer. Det er ingen tjent med.

Ved nrmere ettertanke tror jeg at vi beholder DVD-spilleren litt til. Kanskje fr vi bruk for den igjen. Den kan i alle fall ligge p loftet et par-tre r fr vi kaster den.

 

N skal Fruhjorth-saken opp til doms

Tirsdag denne uka skal den mye omtalte @fruhjorth-saken opp til doms i Pressens faglige utvalg (PFU). Her kan du lese hvordan de ulike mediene forsker renvaske seg, og hvorfor jeg mener at noen av dem blir felt.

Journalist Mina Ghabel Lunde blir grillet i Dagsnytt 18 etter at hun ble avslrt som ansvarlig eller delansvarlig for @fruhjorth.

 

@fruhjort er Twitterkontoen som spesialiserte seg p sarkastiske meldinger om medier og mediefolk, og som medier24-redaktr Gard Michalsen og VG-kommentator Anders Giver ved felles anstrengelser klarte  "blse" like fr sommerferien.

DETTE ER SAKEN: Journalister p kildejakt

Tidligere Etter Brs-journalist Mina Ghabel Lunde har klaget inn totalt ti medier til PFU etter behandlingen hun fikk av mediene. Flere paragrafer i Vr varsom-plakaten er berrt. Nettavisen har ftt innsikt i "forsvarsskriftene" fra noen av mediene, jeg skal her ta for meg de viktigste mulige bruddene:

SJOKK OG SORG: Mina Ghabel Lunde hevder at hun gikk p tunge medisiner etter et opprivende besk hos legen da hun frste gang ble kontaktet av Medier24. I klagen forteller hun at hun til og med ba Gard Michalsen lese hyt fra resepten hvilke medisiner det var snakk om. Han avviser dette som usant, og sier at grten kom frst da hun skjnte hva saken dreide seg om. Fr det "framstod hun sterk og klar", iflge Michalsen.

Paragraf 4.6 i VVP sier: "Vis srlig hensyn overfor personer som ikke kan ventes vre klar over virkningen av sine uttalelser. Misbruk ikke andres flelser, uvitenhet eller sviktende dmmekraft. Husk at mennesker i sjokk eller sorg er mer srbare enn andre."

Dette er i hy grad et tolkningssprsml, og her blir det ogs et sprsml hvem PFU-medlemmene velger tro p. Det er likevel hevet over tvil at det er mediet, eller journalisten, som har plikten p seg til underske om vedkommende er i balanse - ikke omvendt.

(teksten fortsetter under bildet)

@fruhjorth om seg selv p Twitter

 

SAMTIDIG IMTEGELSE: Om dette sier paragraf 4.14 i VVP: "De som utsettes for sterke beskyldninger skal s vidt mulig ha adgang til samtidig imtegelse av faktiske opplysninger."

Lunde hevder at Medier24 var uryddig, og villedet henne blant annet om publiseringstidspunktet. Dermed fikk hun ikke gitt en fullstendig imtegelse. Lunde ble heller ikke konfrontert med alle beskyldinger, mener hun. Michalsen p sin side mener at hun fikk tilstrekkelig bde tid og tilsvar.

VG, derimot, innrmmer i sitt tilsvar til PFU at de overhodet ikke var i kontakt med Lunde fr de kjrte ut sitt hovedoppslag. Det begrunner de oppsiktsvekkende nok med at Gard Michalsen kontaktet Mina Ghabel Lunde "p vegne av" bde Medier24, VG og Aftenposten, og at Medier24 "samarbeidet med VG og Aftenposten om artikkelen".

Lunde p sin side hevder at Michalsen aldri sa et ord om han representerte VG til henne, og at dette "for vrig er en praksis hun aldri har hrt om fr". VGs versjon er ogs noe annerledes enn hva Michalsen selv skriver i sitt tilsvar, og hva ogs Aftenposten har uttalt i ettertid.

LES OGS: Her kan du lese PFU-klagen i sin helhet

SITERING OG FLGEFEIL: Heller ikke de andre mediene har gitt Lunde mulighet til samtidig imtegelse, men har ukritisk sitert Medier24 og VG. Bergens Tidende forsvarer dette, og hevder det ville vre en "vesentlig innskrenking av videreformidlingsretten" dersom "alle" mtte innhente samtidig imtegelse ved "sekundrpublisering".  

Ogs VG forsker seg p noe liknende, og gjr seg svrt hye og mrke nr de skriver: "Hun synes vre av den oppfatning at det er VG som m kontakte henne for at premisset om samtidig imtegelse skal vre oppfylt. Det er et verdensbilde helt i strid med den praksis PFU har nedfelt gjennom de siste 20 r".

Tja. Det sprs om PFU kjenner seg igjen i dette verdensbildet. Paragraf 2.1 sier at "Den ansvarlige redaktr har det personlige og fulle ansvar for mediets innhold", og det er nok begrenset i hvor stor grad en sjefredaktr kan skylde p andre.

Det er en rekke eksempler p at skalte "flgefeil" blir pdmt av PFU. Blant annet ble Nettavisen s sent som i vr felt for ha videreformidlet en sak fra vr samarbeidspartner Bergensavisen, fordi vi unnlot la en omskrevet idrettsdommer f sjanse til svare p beskyldninger i BA-artikkelen. 

(teksten fortsetter under bildet)


Avslringen av twitterkontoen fikk umiddelbare konsekvenser. (Faksimile fra medier24.com)

 

FEILAKTIGE OPPLYSNINGER: De tte "sekundrmediene" er ogs i faresonen nr det gjelder viderebringe feilaktige opplysninger. Her er det likevel hovedsakelig Medier24 og VG som er i sentrum for klagen.

Bde Medier24 og VG hevdet at Mina Ghabel Lunde alene sto bak Twitterkontoen @fruhjorth. Hun p sin side har hele tiden sagt at hun var del av et kollektiv, at det var flere som sto bak. Hun hevder ogs at de "verste" tweetene som omhandlet DN og tidligere kolleger ikke ble skrevet av henne, men av andre i kollektivet.

Dette tror ikke Medier24 og VG noe p, og begge gr langt i sine tilsvar for sannsynliggjre at Mina Ghabel Lunde var alene.

Men de klarer ikke dokumentere det, og gr derfor over til legge bevisbyrden p henne - ut fra en logikk om at dette er s  sannsynlig at det nrmest ikke er ndvendig dokumentere det.

UETISKE METODER: Mina Ghabel Lunde har i sin klage ogs gtt ut mot det hun mener er uetiske metoder. Her kan bde paragraf 2.2 om "uavhengighet, integritet og troverdighet" og "bindinger" trekkes inn, siden Lunde mener at bde Michalsen og srlig Anders Giver i VG var blant dem som ble mest angrepet av @fruhjorth. Alts at de var ute p en personlig vendetta og dermed inhabile til skrive om saken.

Hun trekker ogs inn paragraf 3.10 om "skjult kamera/mikrofon eller falsk identitet", all den tid VG brukte en slags skjult digital provokasjon da de la ut "fellen" som ledet dem til Lunde. Her innrmmer VG at det var behov for ta "andre metoder i bruk", men unnlater problematisere at dette bare kan gjres i saker av "stor samfunnsmessig betydning".

LES OGS: Nr halve PVU m fratre

LES OGS: Fornrmede journalister med redusert dmmekraft

OMFATTENDE SAK: Fra fr er det kjent at halve PFU m fratre nr PFU skal behandle saken. Det gjelder bde PFU-leder Alf Bjarne Johnsen (VG) og andre fra de innklagede mediene.

De mange vararepresentantene gjr det vanskeligere sp utfallet av klagen, men dette kan sl begge veier: Vararepresentanter er selvsagt ikke s rutinerte, men samtidig er sannsynlig at de vil sette seg ekstra godt inn i denne svrt omfattende og kompliserte saken.

Uansett er dette en typisk skjnnsmessig sak.  Dels vil det vre sprsml om hvem man skal tro p, og dels er det avveininger der det finnes gode argumenter bde den ene og den andre veien.

Jeg personlig tror vi kan vente noen fellelser.

 

 

Derfor vil Uber vinne fram - mens Airbnb m holdes i rene

Forelpig er Uber forbudt i Norge og enkelte andre land, mens Airbnb ser ut til vinne fotfeste over hele verden. Etter en tur til delingskonomiens hjemland:  her er noen grunner for hvorfor den "nye konomien" vil vinne fram til slutt - og hvorfor den br reguleres. 


James Galagher er pensjonert politimann i Denver, og tjener velkomne ekstrapenger p Uber.

For ta det frste frst: 

Jeg har prvd Uber fr, i flge med andre, men n har jeg lastet ned appen selv. Jeg ville se hvordan det var. Kan det sammenliknes med vanlige taxier? Er det trygt nok? Er bilene like bra? 

Rent praktisk tar det fire-fem minutter laste ned appen og registrere seg. Uber skal ha navn og telefonnummer, adresse og epost. Deretter m jeg knytte meg til en paypal-konto. Det skal vise seg vre svrt s praktisk. S er det bare kjre p.

I utgangspunktet vet gps'en i appen akkurat hvor jeg er, s jeg trenger ikke skrive inn noen adresse. Appen viser tilgjengelige biler i omrdet p et enkelt lite kart, og etter ha skrevet inn adressen dit jeg skal, fr jeg sprsml om jeg er villig til dele turen med andre. Med UberPool er prisen for akkurat denne turen 7,12 dollar, mens den vil koste 9,47 dersom jeg vil ha bilen for meg selv.

Jeg svarer at jeg gjerne deler, og etter 15-20 sekunder fr jeg beskjed om at James er p vei i sin Hyundai Sonata og vil vre framme om tre minutter. En person ved navn Gay skal omtrent samme vei. En kuriositet: Jeg fr ogs vite hvilken musikk James hrer p i bilen sin, og kan taste inn mine nsker.

(teksten fortsetter under bildet)

Jeg ser straks bilen til James p kartet, og kan ogs dele kartet med noen hjemme. 

 

Konklusjonen er enkel: I lpet av ei dry uke brukte jeg Uber totalt 17 ganger. I absolutt alle tilfellene var bilene helt ok, noen ganger direkte fine. Sjfrene var alle slags folk, kjrte raskt og greit dit jeg skulle, var hyggelige og vennlige, og med f unntak hentet de meg i lpet av f minutter.

Og jeg flte meg rett og slett tryggere enn i vanlige taxier.

Denne gangen er det den pensjonerte politimannen James som kommer, og jeg fr vite at han har kjrt for Uber i et halvt rs tid. Det er godt komme seg litt ut, forteller han, og hyggelig mte nye folk. Uber tar 20 prosent provisjon for hver tur, og det synes han er greit. Han mener Uber er tryggere ogs for sjfrene, fordi Uber vet hvem jeg er. Etter kjreturen gir vi hverandre karakterer p appen, s folk som ikke oppfrer seg eller sjfrer som kjrer drlig eller har skitne biler raskt blir skviset ut.

Og det beste skjer nr turen er over:

Etter ha sagt farvel taster James inn at turen er gjennomfrt, Paypal overfrer penger automatisk fra min konto, og et millisekund etterp ligger kvitteringen for turen i min mailboks. Ikke noe rot med vekslepenger, ingen sprsml om tips, ingen venting p en kvittering som du kanskje likevel mister p veien mot regnskapskontoret eller vaskemaskinen.

(teksten fortsetter under bildet)

Patricia har Uber som heltidsjobb, og mener hun tjener bedre som sjfr enn som butikkhjelp.

 

Alts er brukervennligheten helt overlegen. Samtidig som jeg tenker at Oslo kunne hatt godt av dette, en hovedstad som i en rrekke har slitt med den kanskje drligste og dyreste taxinringen i hele Europa - og som aldri ser ut til f orden p virvaret av konsesjoner og skattesprsml og taxieiere som lever godt p drlig lnnede sjfrer.

Jeg skjnner at det er problemer med Norges grisgrendte strk. Jeg aksepterer at det offentlige har plikt p seg til opprettholde taxitilbudet over hele landet, og at det her kan vre ndvendig med konsesjoner og reguleringer. Men slike politiske og juridiske utfordringer m vel kunne overvinnes? 

S til Airbnb: 

Airbnb kan vre et stort, flott soverom med tilsttende bad i et vennlig nabolag like utenfor sentrum av Denver, et vrelse som koster 590 kr natta i stedet for 2590 p nrmeste hotell - og som holder minst like hy standard.

Ogs her er brukervennligheten i samme klasse som Uber. Du finner lett et passende sted gjennom appen, spr om det er ledig, bestiller og betaler - med kvittering i mailboksen.

Men det kan ogs vre et bittelite krypinn i en omgjort sentrumsleilighet i San Francisco med 6 bittesm soverom langs en mrk korridor der det ogs finnes et felles do med dusj. 

Alts akkurat det det er - et billig pensjonat med do p gangen.

(teksten fortsetter under bildet)


Kvaliteten p Airbnb varierer enormt, og du klarer ikke alltid gjennomskue bildene. 
 

Og med Airbnb kommer jo ogs skrekkhistoriene, srlig fra historiske byer som Roma, der hele bydeler hevdes vre overtatt av Airbnb-spekulanter som kjper opp leiligheter og bygger dem om. Om tradisjonsrike kafeer og barer som legges ned, mens McDonalds og 7Eleven rykker inn - sammen med endelse rekker av turister med trillebager p vei over tomme brosteinsgater. 

For Roma kan dette bli en tragedie, bde for oss turister og for lokalbefolkningen. 

Og viktigere: N har det jo ikke lenger noe med delingskonomi gjre, men ren spekulasjonskonomi som bare vil gjre enkelte luringer rike og alle oss andre fattigere p kulturelle og autentiske opplevelser.

Derfor strever flere land n med ny lovgivning slik at vi kan unng de utilsiktede utslagene av den nye konomien. Vi fr hpe at politikerne og juristene lykkes med utfordringene her ogs. 

 

Vinn eller forsvinn p tre sekunder

DENVER (Nettavisen): Speed is everything, sier amerikanske mediefolk - men tenker ikke ndvendigvis p OL i Rio. Frst og fremst tenker de at hvis det gr mer enn tre sekunder fr en artikkel lastes opp, s forsvinner nesten halvparten av leserne.

Mange opplever det som s irriterende mtte vente p en artikkel at de rett og slett forsvinner.

 

Derfor handler mye av det som foregr p mediekonferansen ONA16 (Online News Association) her i Denver om hastighet.

For den alminnelige leser er ikke lenger imponert over den "vidunderlige nye verden" av digitale lsninger. Det var i gr vi sa "wow" fordi vi kunne sende et bilde fra en verdensdel til en annen i lpet av sekunder.

I dag skal det skje p millisekunder. Og det holder ikke at telefonen bare er smart. Den skal vre verdensrekordholder i sprint ogs.

Iskald forskning viser at 40 prosent av leserne forsvinner fra en webside dersom det tar mer enn tre sekunder laste den ned.

Srlig har utfordringene vrt store p mobil. Ikke bare har opplastningen vrt treg, men ofte popper det opp noe som ikke skulle vrt der, eller du befinner deg plutselig et helt annet sted p siden enn der du skulle vrt.

Derfor er konkurransen n beinhard for n de 53 prosent av verdens mobilbrukere som sier at de nsker lese nyheter p mobil.

LES OGS: Nr du trenger hjelp til uttrykke flelser

LES OGS: Hva om Facebook dolker oss i ryggen for en neve dollar?

Facebook lanserte sine Instant Articles i fjor, som ogs Nettavisen er med og tester ut i Norge. Og n kommer AMP, eller Accelerated Mobile Pages. Dave Merrell i Washington Post forteller at de opplever tre til fire ganger raskere opplasting til sine mobilsider.

Dermed opplever de ogs tydelige resultater. Blant lesere som har lest en AMP-artikkel, ker sjansen for at de skal komme tilbake til Washington Post i lpet av de neste 7 dagene med 23 prosent.

(teksten fortsetter under bildet)

Hyere hastighet gir mer fornyde brukere, som gjerne kommer igjen.

 

Ogs Nettavisens tekniske avdeling driver og forbereder vre mobilsider for AMP. Frst vil teknologien bli klar p de kommersielle sidene, deretter str redaksjonen for tur.

Verdt merke seg likevel er at forskjellen p "vanlig" fart og AMP eller Instant Articles ikke er fullt s stor i Norge som i andre deler av verden. rsaken til det er at den norske bredbndutbyggingen allerede er kommet ganske langt.

Men et sekund her og et sekund der, det blir fort minutter av slikt.

 

 

Nr du trenger hjelp til uttrykke flelser

DENVER (Nettavisen): Har du av og til problemer med skjnne beskjeden du nettopp har ftt p sms eller Twitter, Messenger eller Facebook? Er det fleip? Ironi? Eller alvor? Er kanskje avsenderen irritert, men har slengt p et smilefjes snn for sikkerhets skyld?   

(De frste eksemplene p skalte emojier)

 

Da kan du trste deg med at dette forskes det n intenst p verden rundt. Nr kommunikasjonsformene vre endres, endres ogs sprket og journalistikken.

For vi er blitt mer muntlige. I en tradisjonell avisartikkel bruker vi fortsatt tradisjonelt skriftsprk. Men p Twitter, Facebook, Snapchat, Instagram, sms og alle de andre sosiale mediene "snakker" vi mer enn vi skriver. Det blir lsere og ledigere. Men vi mister noe vesentlig: nemlig ansiktsuttrykket, mimikken, smilet eller yebevegelsen som gjr at vi forstr meningen bak ordene.

Anjali Mullani fra Fast Company er en av dem som har forsket p akkurat dette. P ONA16, digitalkonferansen til Online News Assosiation i Denver, Colorado, fortalte hun denne uka hvordan den manglende "flelsen" bak ordene gjr oss utrygge.

Nr vi snakker, sender vi ut massevis av sosiale signaler som blir oppfattet av mottakeren, bevisst eller ubevisst. Er vi p "blgelengde", ja - da skjnner vi hverandre.

LES OGS: Hva om Facebook dolker oss i ryggen for en neve dollar?

De store selskapene har selvsagt utfrt bttevis av psykologiske tester allerede. Og de viser at nr de sosiale signalene forsvinner, da blir vi flelsesmessig utrygge. Da fr vi mindre tillit til bde avsenderen og til beskjeden. Blir vi flelsesmessig trygge, derimot, ker tilliten. Da tror vi p budskapet, og tar det ogs gjerne videre til handling.

Det er derfor Facebook nettopp har utvidet "like"-knappen til seks ulike sinnsstemninger. For at vi skal kunne vre mer presise. I videste forstand mener forskerne at den flelsesmessige "koden" kan vre med p styrke den generelle tilliten til mediene, som jo er synkende over store deler av verden.

(teksten fortsetter under bildet)

Delte synspunkter p hjertetegn i tide og utide.

 

S er ikke alle like begeistret for disse hjertetegnene i tide og utide. Enkelte mener de bare er irriterende, og noen vil hevde at hvis du ikke har klart uttrykke deg tydelig nok uten hjelp av slike kunstige stimuli, s fr du prve en gang til.

Men disse kjemper antakelig en tapt sak. Emojien 😂 (smilende fjes med gledestrer) ble kret til rets ord av selveste Oxford English Dictionary i 2015, og antakelig har vi bare sett begynnelsen. Katalogen over nye emojis utvikles stadig, samtidig som det ogs blir eksperimentert med farger og billedlige signaler for uttrykke ofte kompliserte menneskelige flelser.

Ordet emoji kommer for vrig fra det japanske ordet emodʑi (絵文字), som i sin tur er satt sammen av ordene e (bilde) og moji (tegn). (Kilde: Wikipedia).

Skjnner? :-)

 

Her er det bare velge og vrake. Men det menneskelige flelsesregisteret er stort, s det er vanskelig lage emojier som er presise nok.



De menneskelige flelsene er mye sterkere enn intellektet. Er vi utrygge, tar vi ikke inn budskapet.
 

 

 

Hva om Facebook dolker oss i ryggen for en neve dollar?

PALO ALTO (Nettavisen): Her ligger de, alle de internasjonale gigantene, bde Facebook og Google, Apple, HP og Yahoo! -  innenfor et bittelite omrde i Silicon Valley, rundt den vesle byen Palo Alto like sr for San Francisco.

 


Turister fra alle verdens hjrner viser tommel opp utenfor Facebooks hovedkvarter i Palo Alto.
 

Sjelden har s mye makt vrt samlet p en plass. I alle fall ikke s mye populr makt, tiljublet av mennesker over hele verden. For alle liker Facebook, gjr vi ikke? 

 

Jeg er p tur for delta p en mediekonferanse i Denver p stipend fra Norsk Redaktrforening, men har tatt en omvei om San Francisco og Silicon Valley for mte noen av de "nye" mediene vi alle er blitt s avhengige av.

 

Forrige gikk ut med jubel i Medie-Norge. Forfatter Tom Egeland, statsminister Erna Solberg og norske redaktrer hadde seiret over selveste Facebook. Aftenpostenredaktr Espen Egil Hansens forside gikk verden rundt, og til slutt mtte den store, amerikanske giganten bite i gresset for det sregne norske pgangsmotet.

Eller mtte den det?

Fremdeles er det sparsomt med kommentarer fra Facebooks hovedkvarter her i Palo Alto. Hittil har vi ftt vite at de har snudd "after hearing from our community". Ingenting om andre bilder - om dette betyr at de kommer til endre reglene ogs for andre historiske bilder.

(teksten fortsetter under bildet)

Facebooks nye 55 000 kvm store hovedkvarter med parkanlegg p taket. Det gamle hovedkvarteret i bakgrunnen.

Noen synes nok at Facebook har vrt skikkelig greie.  At det gr an snakke til dem, liksom. Andre har ftt en skikkelig yepner. 

For maktforholdene har ikke endret seg. Fremdeles kan Facebook tillate eller ikke tillate akkurat hva de vil av det vi legger ut. Fremdeles er reglene hyst uklare og uforutsigbare. 

Og kanskje m norske redaktrer innse at vi har malt oss inn i et hjrne. At vi har gjort oss avhengige av en distribusjonskanal vi ikke kan stole p, men som kan skalte og valte med oss akkurat som de vil. Og som kanskje til og med vil dolke oss i ryggen for en neve dollar.

For det er liten tvil om at mange av oss har latt oss blende av Mark Zuckerberg og hans altruistiske motto - "to give people the power to share and make the world more open and connected."

Kanskje har de rett de som sier at det finnes ikke noe slikt som en snill kapitalist. Kanskje var Zuckerberg idealist i starten, men at n skal han tjene penger for aksjonrene. 

Det er bde lovlig og hederlig, men vi m slutte behandle Facebook som om Zuckerberg var en gammel kompis fra college. 

Og kanskje har til og med de mest skeptiske rett: I forrige uke var det bildet av napalm-jenta som ble tatt bort.. I morgen er det kanskje et annet bilde. Kanskje et lite flatterende bilde av en amerikansk president, eller en litt for kritisk ytring om den nye president Trump ...

Utrolig, synes du? Tja. Vi vet allerede at Facebook fjerner kart over Kurdistan, eller kritiske artikler om Tyrkias politikk overfor kurderne. For Facebook vil inn i Tyrkia, og da kan de ikke ha innlegg som provoserer den vanlige tyrker, m vite, det m jo vre "trygt"  vre p Facebook.

Og fra fr vet vi at hverken Facebook eller Google betaler en krone i skatt til Norge - til tross for at enkelte analytikere mener at de to gitantene kommer til dra inn nrmere 4 milliarder kroner fra det norske reklamemarkedet i r.

Men hva skal vi gjre?

Forfatteren Tom Egeland har krevd at Facebook m skaffe seg egne redaktrer for hvert land, og at de globale reglene  m tilpasses lovgivningen til hvert enkelt land.

Norsk Presseforbund har bedt norske politikere se nrmere p Oljefondet, for om mulig legge press p et sprk som blir forsttt: Er det virkelig riktig  investere 20 milliarder i et selskap som angriper norske prinsipper for ytringsfrihet?  .

Og forfatteren Eirik Newth har foresltt bringe saken inn for EU. Han mener at felles europeisk lovgivning kan vre veien g, og at EU er eneste instansen som kan vre mektig nok til st opp mot den amerikanske giganten.

Alt dette er gode forslag. I dag er det opplest og vedtatt av Facebook som privat selskap har loven p sin side, at s lenge du aksepterer betingelsene, s m du rette deg etter Facebooks regler.

Men lover kan endres, og dette er nytt omrde. Ett sprsml kan vre: Nr "alle" snart er p Facebook, hva m til for at det sosiale samfunnet defineres som offentlig omrde - et omrde der norsk lov gjelder? 

Uansett: Siste ukes hendelser viser at vi snart br bygge en felles strategi for klare oss uten vre venner i Palo Alto. Norske medier kan ikke vre avhengig av Mark Zuckerbergs gode vilje.

 

 

Nr "radikale" vil sensurere jdisk blogger

Linn Winsnes Rosenborg er en av Nettavisens tffeste bloggere. I gr publiserte hun en blogg med tittel Hvordan er det mulig vre s patetisk og historiels? som - av alle ting - klarte vekke indignerte grynt og krav om sensur fra enkelte "radikale" p venstresiden.

Bloggen ble senere klippet av Dagbladet og presentert der ogs. Om du ikke har lest den, anbefaler jeg deg gjre det n.




I bloggen gr Rosenborg til frontalangrep p de som har tagget og vandalisert minnesmerker over jder som ble deportert og drept av nazistene under 2. verdenskrig.

"En skjebne mer enn 6 millioner jder led. Hvorfor? Fordi de var jder. Hverken mer eller mindre. De var jder, p samme mte som jeg er jde", skriver hun.

Linn Rosenborg er alts selv en ung, kampklar jde. Hun er rasende, og utfordrer dem som skjender minnet om hennes familie og slektninger. Jeg synes hun er rtff. Og modig.

For straks strmmer kommentarene p. I skrivende stund 311 stykker, og den frste er en skalt holocaust-fornekter, en av disse som tror at jdeforflgelsene er en konspirasjonsteori. Rosenborg diskuterer med ham. Flere kommer til, av de aller fleste fr Rosenborg massiv sttte.


 

Og blogger Rosenborg har et prinsipp: hun vil ikke slette noen av kommentarene. Folk skal f se hva som kommer. Faktisk det samme prinsippet som Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajik har uttrykt. Tajik vil heller ikke at redaksjoner skal slette stygge kommentarer om henne.

Men s kommer "Twitter-venstre" p banen. Denne gangen representert ved forlagsredaktr Anders Heger i CappelenDamm. Han synes ikke at slike diskusjoner passer seg, og sender ut p twitter:



Flere twitter-troll henger seg p, pluss ganske mange som tydeligvis ikke helt har ftt med seg hva det dreier seg om - bare at det er noe holocaust-greier i Nettavisen som de sikkert misliker.

Heger og andre mener at Nettavisen har abdisert fra redaktransvaret. Vi skyver bloggerne foran oss, mener de, og lurer p hvem som hadde hatt ansvaret om Rosenborg hadde latt en injurie passere p sin blogg.  

Det svaret er ikke vanskelig: Det er Nettavisen som har redaksjonelt ansvar for alt som blir publisert i Nettavisen. Ogs kommentarene under de redaksjonelle artiklene - og kommentarene under Rosenborgs blogg.

Og vi skyver aldeles ikke bloggerne foran oss. Vi str tvert imot last og brast med dem. Som Rosenborg selv skriver p Facebook:

For vre tydelig: I dette tilfellet respekterte vi bloggerens nske om ikke slette stygge kommentarer. Det betyr ikke at vi gir fra oss redaktransvaret. Injurier eller andre ulovligheter ville blitt tatt bort.

Men saken er at holocaust-fornektelse ikke er ulovlig. Det er heller ikke vaksinemotstand, pstander om at jorda er flat eller all verdens andre konspirasjonsteorier.

Jeg er ikke i tvil om at holocaust-fornektere mtes best i pent landskap. Det er f hendelser som er bedre dokumentert i historien enn massedrapet p rundt 6 millioner jder under krigen. Det finnes vitnesbyrd, befolkningsstatistikk, utryddelsesleire med arkiver, foto, you name it.

Derfor er jeg imponert over folk som Linn Rosenborg, som orker ta diskusjonen med folk som "Terje Ove" i sin egen blogg. Og jeg er imponert over folk som Shoaib Sultan, MDGs ordfrerkandidat og n spesialrdgiver ved Antirasistisk Senter, som kaster seg inn i kommentarfeltene og blir med p diskusjoner med hvem det mtte vre.

Det er ikke sikkert de klarer overbevise "Terje Ove". Men det sitter tusenvis av andre lesere der, ringside, kanskje ungdommer, og flger med i hva som blir skrevet. De m vi overbevise igjen og igjen, med argumenter og dokumentasjon, ikke med fortielse.    

(teksten fortsetter under bildet)


Forlagsredaktr Anders Heger i Cappelen Damm. Foto: Wikipedia
 

Jeg er ikke fullt s imponert over folk som Anders Heger, som aldri ville nedlate seg til delta i en diskusjon i et kommentarfelt, men som heller sitter der i loftsleiligheten sin (for omskrive Karpe Diem) og skriver indignert p Twitter om hvor fle folk er.

Tvert imot er det vel grunn til vre rlite overrasket over hvor lite prinsipiell en forlagsredaktr klarer vre i en debatt rundt ytringsfrihet.

Statsministeren som kan flytte fjell

Erna Solberg har n en enestende sjanse til  skrive seg inn i historiebkene som Norges sterkeste statsminister, statsministeren som kan flytte fjell ...


Historien om det muligens gavmilde landet har allerede gtt verden rundt, her fra CNN.

 

I morgen drar kong Harald og dronning Sonja til Finland p statsbesk. De har enn ikke med seg noe signal til den finske presidenten p et sprsml som kanskje ikke er blant de viktigste i vr tid - men som likevel kan sette Norge og Finland p verdenskartet p grensesprengende vis:

Sprsmlet om Norge vil forre fjelltoppen Halti til vre finske venner i 100-rsjubileumsgave neste r.

I flge signaler fra statsministerens kontor s tenker Erna fremdeles. Jeg tipper hun har lyst. Men at hun fremdeles ikke har ftt med seg juristene i UD laget.  

Egentlig er dette bare en st historie, en historie som allerede har vrt omtalt i flere utenlandske medier, og som kan skape forbausede smil, varme flelser og anerkjennende ord verden rundt om den blir en realitet.

Det er ikke hverdagskost i dagens urolige verden at naboer gir fra seg land - helt frivillig.

Historien startet p 70-tallet da geologen Bjrn Geirr Harsson drev landmling ifor Statens kartverk i grenseomrdene mellom Norge og Finland. Han bet seg merke i at landegrensen gr like under toppen p den 1331 meter hye toppen Halti - p finsk side. Om grensen ble flyttet umerkelig bare om lag 100 meter vestover, ville toppen ligge i Finland - og dermed bli Finlands hyeste fjell!

(teksten fortsetter under kartet)


Kart over omrdet. En umerkelig sving p grensen, og vi er kvitt mange tusen kilo grstein - samtidig som Halti blir Finlands hyeste fjell.
 

Finland har nesten ikke fjell. De har bare tusen sjer og dype skoger. Vi derimot, har nesten bare fjell. Vi har sannelig nok grstein. Vi ville ikke merke det engang, tenkte sikkert Harsson.

Han skrev brev til Utenriksdepartementet, men ble prompte avvist. Ogs i dag er det enkelte som fnyser av ideen. Jusprofessor Carl August Fleischer, for eksempel, viser til Grunnlovens formulering om Norge som et "udelelig rike", og legger til at den som gir bort noe av Norge til og med kan straffes med opptil 21 rs fengsel. 

Andre viser til at sm grensejusteringer foregr hele tida. Kfjord kommune, som "eier" fjelltoppen i dag, har til og med skrevet brev til regjeringen om at de sttter gaveforslaget. Og p Facebook er det allerede en stttegruppe som har ftt rundt 17 000 likes!

La meg frst sl fast at hadde det vrt snakk om Sverige, s hadde det ikke vrt snakk om.

Svenskene er altfor overlegne til f en slik gave, dessuten er de strre enn oss, flere enn oss, og dessuten - ja du vet. Dessuten ville ikke Halti bli Sveriges hyeste fjell, p langt nr.

Men finnene derimot!


Regjeringens offisielle bilde av statsministeren som kan flytte fjell.
 

Finnene liker vi. De har akkurat passe sisu til at vi nikker anerkjennende. De er lillebrdre akkurat som oss, der de ligger i skyggen av den store russiske bjrn. De er flinke med skolene sine. Dessuten drikker de som oss.

Derfor synes jeg vi alle sammen skal hjelpe Erna bli Norges sterkeste statsminister.

Det kan vi gjre ved sette oss ned alle sammen, hvor vi enn er i verden, og hpe og tro at dette kan gjennomfres, at byrkratene og juristene i UD til sist m bite i gresset og innrmme at dette ville vre en flott og storslagen folkegave fra alle oss nordmenn til alle vre finske venner i st, med nske om hell og lykke og nok grstein ogs i de neste 100 r.

Det ville ikke bare vre en vennskapelig gest. Det ville ogs vre et bevis p at tro kan flytte fjell.

 

 

 

 

 

Hva kan vi gjre med Facebook?

Sprsmlet "Hva kan vi gjre med Facebook" er selvsagt litt optimistisk. En mer pessimistisk variant ville vre "Hva kan Facebook gjre med oss?"

Det frste sprsmlet reises p bakgrunn av bachelor-oppgaven til student Hannah Kols ved Mediehgskolen Gimlekollen. Hun har sett nrmer p hva fem norske medier deler p Facebook. Det andre sprsmlet er aktuelt p grunn av  den amerikanske gigantens sensur av bilder og meninger.

Det frste frst:

 

Mediehus som deler flest saker p Facebook som i mindre grad er vesentlig for samfunnsoppdraget (Illustrasjoner fra oppgave).

 

I en artikkel hos Medier24.com ppeker Kols at Facebook spiller en stadig viktigere rolle for hvilke nyheter folk flest konsumerer, og at det dermed kan vre farlig for demokratiet dersom mediene i for stor grad legger ut "uviktige" saker innen "egenpromotering, kjendis, sport, forbruker, kultur/underholdning".

Som vi ser er det VG og TV 2-nyhetene som topper statistikken. Nettavisen er ikke med, men jeg kan ikke tenke meg at vi ville vrt noe srlig bedre enn disse. 

Men i illustrasjonen fra Aftenposten en tilfeldig dag er det tydelig hva folk liker og deler. Det skalte mamma-stuntet fr 623 likes, mens den "viktige" flomsaken fr ett. 


Illustrasjon fra Aftenposten-statistikk en tilfeldig dag.

 

Dette reiser selvsagt sprsml om hna og egget: Legger mediene ut de uviktige sakene fordi det er disse de nsker at folk skal lese, eller blir de lagt ut fordi all statistikk viser at det er dette folk vil ha?

Det er selvsagt det siste. Alle mediehusene har eksperter p dette, og etter hvert har det avleiret seg mye kunnskap om hva du og jeg liker og deler p Facebook. Dermed gir vi deg det du vil ha.

Likevel er det en god observasjon, og enda en pminning om de sosiale medienes funksjon som ekkokammer: Ikke bare gir algoritmene i Facebook deg bare det du vil ha - vi i mediene er aktivt med og forsterker den samme tendensen. 

Dataene er innhentet i lpet av et avgrenset tidsrom, nrmere bestemt i lpet av en uke.

Noen vil kanskje si at et slikt "ukesbilde" er for lite til si noe som helst, men jeg tror de fleste metodelrere vil mene at det er nok til peke p en gyldig tendens.

(Teksten fortsetter under bildet)


Eksempel p sak som ikke er blant de viktigste i verden, men som skaper stort engasjement blant folk flest.


Mer politisk betent blir det imidlertid nr vi gr til det andre sprsmlet: 

Forrige helg kunne Nettavisen fortelle at forfatteren Tom Egeland fikk fjernet ett av det ikoniske bildene han hadde lagt ut p sin Facebook-side, bilder som hadde gjort noe med oss og antakelig ftt konkret, politisk betydning. Ett av dem var Nick Uts bermte bilde fra Vietnam-krigen, bildet som han senere fikk Pulitzerprisen for.  

(teksten fortsetter under bildet)


Khim Phuc var ni r gammel da ett av verdens mest bermte bilder ble tatt i 1972. Hun fikk senere behandling for omfattende napalmskader p huden. (Foto: Nick Ut).

rsaken til at bildet ble tatt vekk var de "generelle reglene om nakenhet" - som Facebook tidligere har redegjort for overfor Nettavisen:

Les ogs: 3 nye ting du vil vite om Facebook

Direkte parodisk ble det da Facebook ogs tok vekk en tekst av Anine Kierulf, en av Norges fremste ekspert p - ja, nettopp ytringsfrihet. Her stilte Kierulf sprsml ved reglene, srlig Facebooks egen unntaksregel om "innhold i undervisningsyemed". Etter min mening er det penbart at det bermte krigsbildet gjerne kunne blitt kategorisert som det.

(teksten fortsetter under bildet)


Facebook beklager at teksten til Anine Kierulf ble tatt vekk. N er den tilbake igjen, sier de.

 

Teksten til Kierulf er n p plass igjen, og i en mail til Nettavisen sier Facebooks Norden-kommunikasjonssjef Peter Munster at "hvor det er mennesker involvert vil det alltid skje feil, og vi gjr det beste vi kan for rette p dem s snart vi blir gjort oppmerksomme p dem." Ut over det vil han ikke kommentere enkeltsaker.

Det er ingen tvil om at Facebook har juridisk rett til gjre hva de vil inne p sitt eget nettsted. Jeg synes likevel det er dypt problematisk, ikke bare fordi det gr ut over din og min ytringsfrihet.

Men ogs fordi norske medier, som tidligere omtalt, daglig sitter og deler hundrevis, kanskje tusenvis av artikler p nettopp Facebook. I tillegg til at en rekke norske medier, inkludert Nettavisen, er blitt ivrige brukere av Instant Articles - der artiklene ikke bare blir delt, men lagt direkte ut p Facebook.

Den puritanske naken-praksisen vil uvegerlig fre til selvsensur, der redigerere og redaktrer etter hvert blir forsiktige med hva de deler eller legger  ut, fordi det blir s mye "hazzle" om noe forsvinner. 

Jeg skrev at tittelsprsmlet er litt optimistisk, fordi det kanskje ikke er s mye vi fr gjort med Facebook. Fordi de er s store, og vi er s sm.

Men Facebook har tidligere godtatt ammebilder etter press fra publikum. N er det p tide at mediene presser p for  stoppe regelrytteriet som fjerner historiske bilder og klassiske skulpturer. Jeg er enig i at det m vre grenser - ogs for gi fra seg redaktransvar.

 

Omdals hersketeknikker

(Denne artikkelen er frst publisert som tilsvar til Sven Egil Omdals spalte Fripenn i Stavanger Aftenblad, Fdrelandsvennen og Adresseavisen)

Du kjenner kanskje fenomenet: du koser deg med en avis og leser gode og innsiktsfulle artikler og kommentarer - helt til du kommer til noe du virkelig har greie p. Da ser du alle unyaktighetene, og alle feilene ...


Sven Egil Omdal bruker hersketeknikk, slurv og juks for  forgifte en allerede forkvaklet debatt. (Faksimile Stavanger Aftenblad)

 

Slik har jeg det n med Sven Egil Omdal. Med sin sylkvasse penn har han vrt en av mine yndlingskommentatorer. Jeg har elsket hans giftige kommentarer og infame poeng.

Men lrdag skriver han om Nettavisens dekning av innvandring og kriminalitet, i kommentaren Faren ved hete Abdil. (Bak betalingsmur - du kan ogs lese Omdals kommentar her.)

Da ser jeg plutselig at kommentaren bare er retorisk form, nesten ingenting innhold. Og at det vesle som er av innhold hovedsakelig bestr av slurv eller juks.

P sedvanlig vis kaller Omdal Nettavisen for en "foringsmaskin for fordommer". Bakgrunnen er en kronikk av politiinspektr Thomas Utne Pettersen i Haugesunds Avis for et par uker siden. Den var ogs gjesteblogg i Nettavisen, og vi fulgte opp med kommentarer fra politikerne. Inspektren fikk frst sttte av statsrdene Anundsen og Listhaug (kanskje ikke overraskende), og s kraftig motbr av Ap-politiker Stein-Erik Lauvss. 

Nettavisen brakte deretter to innsiktsfulle blogger fra en jurist og en forfatter, som begge kom med sterk kritikk av inspektren. I tillegg hadde vi redaksjonelle artikler der vi ved hjelp av tilgjengelig statistikk underskte inspektrens pstander nrmere. Ganske balansert, med andre ord.

S, til sist viste vi et "ukesbilde" fra Oslo tingrett, som viste en klar overvekt av utenlandske navn blant de tiltalte. Det er denne artikkelen som vekker Omdals hellige vrede.

LES OGS: Nr svenskesyken gjr deg dummere enn du er

LES OGS: Borgersrud skaper klima for mer rasisme, ikke mindre

Slurv eller juks nr 1: Omdal skriver at Nettavisen ble s "begeistret for politiinspektrens metode at de gjorde den til sin egen. Alternativt kunne de lyttet til de som allerede hadde plukket i stykker den tendensise statistikkbruken hans".

Det er bare det at det nettopp var i Nettavisen den ble plukket i stykker. Blant annet ppekte advokat John Christian Elden (i Nettavisen) at selvsagt var utlendinger overrepresentert i varetekt, de ble jo varetektsfengslet nettopp pga faren for at de kunne stikke av. Men det fikk visst ikke Omdal med seg, eller det passet ikke inn.

Slurv eller juks nr 2: P samme mte forsker Omdal sl Nettavisen i hartkorn med inspektren fordi han "sauset sammen andekdoter og tendensise statistikker" for vise at "frykt for flyktninger var hyst rasjonell og berettiget."

Men det var jo nettopp Nettavisens journalist som fant fram til statistikken som viser at det ikke er asylskere og flyktninger som ker statistikken, men tvert om europeiske Schengen-borgere. Sjefredaktr Gunnar Stavrum skrev til og med en Nettavisen mener-artikkel som ppekte akkurat dette. Men det fikk visst Ikke Omdal med seg, eller det passet ikke inn.

Slurv og juks nr 3: S gjr Omdal seg morsom over at Nettavisens journalist i artikkelen fra tingretten ogs tok med saker mot folk som nektet godta forelegg for ikke hre p politiet, eller ikke overholdt vikeplikten. "Som alle vet, er vikeplikt en viktig del av norsk kultur", skriver Omdal muntert.

Det er bare det at i forseelser er norske navn i klar overvekt. Om vi ikke hadde tatt med slike forseelser, men bare hadde tatt med straffesaker, hadde tallene sett enda skjevere ut. Men det fikk visst ikke Omdal med seg, eller det passet ikke inn.

Slurv eller juks nr 4: S forsker Omdal la det se ut som om det var Nettavisen som "etter et dgn mtte innrmme at de hadde operert med feil tall."

Nettavisen "innrmmet" ikke noe som helst. Det var tingretten som hadde lagt ut ufullstendige opplysninger om tiltalene p sitt nettsted domstol.no, og som senere utfylte seg selv. Det brakte vi selvsagt videre til vre lesere. Bildet viste forvrig den samme tendensen, om enn noe svakere. Vi tok ogs med tall fra uken etterp, som viste det samme. Men det fikk visst ikke Omdal med seg, eller det passet ikke inn.

S til det vi kan vre enige om: Nettavisens utvalg (bare to etterflgende uker) er noks tynt. Tallene er ikke representative, og de kan ikke brukes til trekke konklusjoner. Men det gjorde vi ganske grundig rede for, og presiserte ganske nye. Premissene var ganske klare: dette var ikke forskning, og ikke statistikk.

Situasjonsbildet fra Oslo tingrett er likevel tydelig nok til peke p et fenomen som burde underskes nrmere. Det mente Shoaib Sultan i Antirasistisk senter ogs.

Her kunne vi alts hatt en interessant diskusjon om metodebruk, slik som vi har p det fleste andre journalistiske omrder. Men det er ikke Omdal interessert i. Han bruker heller sin aller giftigste retoriske evner til mistenkeliggjre "motstanderens" motiver.

Med utilslrt hersketeknikk gjr han sitt ytterste for forgifte en allerede forkvaklet debatt. En debatt der det er omtrent umulig plassere seg i sentrum, men der du nesten uten unntak blir skjelt ut som enten "rasist" eller "landsforrder" straks du pner munnen.

Fordi hver gang noen forsker reise en debatt eller peke p et fenomen, s kommer det alltid en eller annen Omdal-type og slenger en stinkbombe inn  i rommet slik at alle m forlate lokalet.

Stinkbomben kan komme fra venstre eller hyre. Men resultatet er at vi nesten ikke har journalistikk p feltet, fordi journalistene og mediene er redde for ta i problematikken. Vi har nesten ikke forskning heller, fordi ogs forskerne er redde - og politikerne. For hver gang noen foreslr bevilge penger til forskning kommer det noen og mistenkeliggjr motivet.

Jeg synes det er p tide at vi slutter med det. Fakta har aldri skadet noen, heller ikke om de er ufullstendige. For da kan de suppleres med flere fakta.

Det som virkelig skader oss, er den evige mistenkeliggjringen og trangen til dekke over ubehagelige fakta - som igjen skaper mistanke blant folk flest om at mediene og eliten forsker skjule noe. Slik mange har hevdet det er i Sverige. Det er farlig for demokratiet.

Hersketeknikkene til Omdal representerer venstresiden, men jeg vet at store grupper langt inne i SV og Rdt er mkk lei disse evinnelige giftpinnene som gjr at vi aldri kommer ut av skyttergravene.

Det er p tide vi senker skuldrene og setter oss ned og snakker sammen. S kan Sven Egil Omdal og andre "herskere" bale rundt med de gamle fiendebildene sine selv.

Derfor m vi si nei til burkini-forbud

I dag skal den franske grunnlovsdomstolen ta stilling til om burkini-forbudet p Rivieraen er i strid med den franske grunnloven. Samtidig foreslr Aina Stenersen i Oslo Frp innfre burkini-forbud ogs p norske badestrender. Det er minst tre grunner til at et slikt forslag br avvises.


Muslimsk kvinne godt tildekket p europeisk badestrand skaper sterke flelser. Men vi kan ikke forby alt vi ikke liker. Foto: Reuters
 

For presisere frst:

Jeg har stor forstelse for de sterke flelsene som nyskapningen burkini skaper blant badeglade europeere - og blant liberale muslimer. Les for eksempel Nettavisen-blogger Mina Bais sterke argumentasjon for et forbud i bloggen Frankrikes burkini-forbud.

Hennes norsk-iranske bakgrunn gir frstehnds kjennskap til saken, og hun beskriver levende hvordan mange muslimske kvinner utvikler alvorlige komplekser for sin egen hud, kropp, seksualitet og hr p grunn av den patriarkalske kulturen.

Likevel:

For det frste mener jeg forbudet m avvises av rent prinsipielle grunner. I Europa lever vi i frie, liberale samfunn, der verken lovgivere eller ptalemyndighet har noe med hvordan vi gr kledd. Om en kvinne bader fullt pkledd, kan vi godt mislike det. Vi kan ogs argumentere mot det, og sprre hvorfor i all verden hun vil gjre noe s dustete.

Men vi har ingen rett til forby det. Det er ikke statens oppgave bestemme hvordan vi gr kledd.

Det var nok mange som hadde lyst til forby europeiske jenter bade toppls p 70- og 80-tallet ogs, bde i Norge og i for eksempel det noe mer ortodokse Hellas. Men et liberalt sinnelag og et godt lovverk hindret dem.  

For det andre tror jeg det er en taktisk kjempetabbe. De lokale myndighetene i Nice begrunner det med at badeklrne kan skape uro i en tid hvor Frankrike er i alarmberedskap p grunn av terrorangrepene. Forbudet er alts et ledd i en slags kulturstrid mellom "oss" og "dem", mellom vre vestlige demokratier og ekstreme islamske grupperinger.

Men tenk p hvordan dette ser ut for muslimer verden over. Tenk for et propagadaovertak IS og liknende grupper har ftt nr de n kan g rundt med bilder si:

Se! Slik behandler de muslimer i Vesten! Der gr det vpnet politi rundt p badestrendene og beordrer dydige kvinner til kle av seg!

Og det verste er jo at det er sant!

For det tredje tror jeg det er uklokt rent psykologisk. Det er utallige eksempler p at grupper som blir angrepet "utenfra", heller slutter rekkene enn fye seg etter press.

Slik risikerer vi at helt vanlige muslimer, som i utgangspunktet aldri hadde tenkt ikle seg noe burkini, gjr det i ren protest - eller begynner sympatisere med dem som gjr det. Dermed risikerer vi oppn det motsatte av det vi nsker

Den samme mekanismen er kjent fra vr egen historie. Alf Gjsund fortalte tidligere denne uka i Vrt Land om hvordan hans egen menighet, Smiths Venner, tidligere tvang jentene sine til g med dydige, lange kjoler p skolen. Helt til menighetens ledere lempet p reglene, helt frivillig.

"Det ville aldri skjedd dersom det offentlige forskte tvinge dem. Garantert."

Liberale demokratier vil bruke autoritre metoder for vise at vi er liberale demokratier.

Den fella br vi ikke g i.   

 

Borgersrud skaper klima for mer rasisme, ikke mindre

Aslak Borgersrud i Dagsavisen gir seg ikke, og fyrer i dag av et nytt angrep mot Nettavisen i en kommentar med tittel Innvandring i krim og virkelighet.   


Aslak Borgersud begrunner sine utbrudd med at han er antirasist.
 

Les ogs min blogg fra i gr: Nr svenskesyken gjr deg dummere enn du er.

 

Riktig nok har Borgersrud moderert seg kraftig siden i gr. N forklarer han sitt politiske eller moralske ststed med at han er antirasist:

"Jeg er antirasist. Jeg mener undertrykking basert p hudfarge, opprinnelsesland eller religion er urettferdig og livsfarlig. Jeg drmmer om en verden hvor alle kan vre den de er, hvor som helst i verden. Jeg hper at jeg en gang kan bo et sted hvor ingen er redde for hverandre basert p hudfarge eller religion."

S er det bare det at det er jeg ogs. Jeg er ogs antirasist.

Jeg kan forsikre Borgersrud om at jeg er fullstendig enig i det han skriver om undertrykking basert p hudfarge, opprinnelsesland eller religion. Jeg er ogs enig i hans drm om en verden der ingen er redde for hverandre. Jeg er ogs enig i flgende observasjon:

"Og s viser det seg jo gjerne, at folk som er venner med innvandrere eller har innvandrere i barnehagen til barna er mer positive til innvandring, og mindre rasistiske i sine holdninger."

Men s skriver han: 

"Og det gjr nok noe med hvordan jeg skriver."

Det er dessverre her det gr galt for Borgersrud. Han gjr det kanskje i beste mening, han vil kanskje bare godt mot sine medmennesker, og han gjr det kanskje ut fra en oppfatning om et slags moralsk overtak.

Men det gjr ganske riktig noe med hvordan han skriver.

Det gjr nemlig at han kan skjelle ut andre for ikke vre like moralske eller rettferdige som han, han kan mistenkeliggjre andre for motivene de har, og han kan for eksempel f seg til si om folk som er uenige med ham at de "spraymaler virkeligheten med brunt".

Med andre ord: "De som ikke er med meg, er mot meg".

Den ideologien kjenner vi - fra begge sider i debatten. Det er den ideologien som overoppheter og forkvakler den norske debatten og gjr at "rasist" og "landsforrder-skjellsordene fyker over skyttergravene.

Men det som gjr at Borgersrud havner utfor grfta saklig sett, er denne:

"For eksempel mener jeg det er farlig og dumt konstruere tall som viser at innvandrere er mer kriminelle enn nordmenn, hvis det ikke er sant."

Det er bare det at det er sant.

Tallene er ikke konstruert. Tilgjengelig statistikk viser det. Og vre yeblikksbilder fra Oslo Tingrett viser det.

Les ogs: Tiltalte i Oslo tingrett en tilfeldig uke: 35 tiltalte - 8 norske eller nordiske navn.

Les ogs: Oslo tingrett fant flere utenlandske og norske navn 

Hvis vi ikke erkjenner det, men fortsetter benekte og bortforklare i redsel for "gi grobunn for rasisme",  kan vi heller ikke gjre noe med rsakene til det. At det kanskje dreier seg om fattigdom, sosiale forskjeller, utenforskap eller ensidig befolkningssammensetning - hva vet jeg.

Vi vil heller ikke se at vi trenger mer forskning om det.

Les ogs: Her er tallene p utlendinger og kriminalitet

Nettavisens dekning de siste ukene har blant annet ftt fram at det ikke er flyktninger og asylskere som str bak den utenlandske kriminaliteten, men derimot europeere fra Schengen.

Er ikke det ganske nyttig  f fram i "rasisme-debatten"?

Faktum er at fakta aldri skadet noen, selv om de noen ganger er ufullstendige. For da kan de bli mer fullstendige etter hvert.

Det som derimot gjr skade er ulne bortforklaringer og rene fornektelser som gir mistanke om at mediene og eliten i Norge skjuler noe som vanlige folk ikke skal vite om. Slik kan Borgersruds selvrettferdige debattform vre med skape klima for mer rasisme, ikke mindre. Det er her parallellen til Sverige kommer inn.  

Som nyhetsredaktr i Nettavisen har jeg ingen annen agenda enn grave fram mest mulig fakta og skape en god debatt om et vanskelig emne. Det skal Nettavisen fortsette med.

Slik hper jeg skape grobunn for mindre rasisme, ikke mer.

 

 

 

 

 

Nr svenskesyken gjr deg dummere enn du er

Aslak Borgersrud i Dagsavisen er tydeligvis en av journalistene her i landet som helst skulle jobbet i Sverige. Der kunne han stukket hodet i sanden og brukt strutsefjrene sine til sl p tastaturet i forsk p forme virkeligheten slik den egentlig burde ha vrt. 


Mange utenlandske navn i Oslo tingrett. Enkelte er sladdet fordi det er s f med akkurat disse fornavnene i Norge.

 

I gr skrev han om Nettavisen i en kommentar med tittel "Dette er ikke kriminalstatistikk. Det er vill gjetning." Her beskriver han det han mener er et "bunniv for norsk nettjournalistikk".

Intet mindre. 

Det han reagerer p er en av Nettavisens mange artikler om norsk kriminalstatisistikk i denne og forrige uke: Tiltalte i Oslo tingrett en tilfeldig uke: 35 tiltalte. 8 norske eller nordiske navn.

En artikkel som i flge Borgersrud "penbart er skrevet for f leserne til dirre i harme og frykt". 

I en fullstendig faktabasert sak gikk vi gjennom de 35 sakene som var oppe i Oslo tingrett forrige uke. Vi ppekte nyaktig det tittelen sa: At av de tiltalte i forrige uke hadde 27 utenlandske navn, bare tte av de 35 tiltalte hadde norske eller nordiske navn. Vi presiserte at dette gjaldt akkurat forrige uke, og at det ikke var gyldig som generell statistikk. 

Og nei, Borgersrud: Vr journalist s ikke "navn p en tavle". Ogs vr journalist er fullstendig klar over at fornavn ikke er tilstrekkelig til si noe sikkert, og at "en Youssef kan vre norsk eller pakistansk, engelsk eller fra USA". Derfor gikk han selvsagt inn i dokumentene, og kikket nrmere p bde etternavn og andre detaljer. 

Vi presiserte ogs at dette godt kan dreie seg om norske statsborgere, for det sier ikke dokumentene noe om. 

Men du trenger ikke gjre deg dummere enn du er, Borgersrud:

(teksten fortsetter under bildet)


Aslak Borgersrud, kommentator i Dagsavisen. Foto: Scanpix   

 

27 stk Youssef eller Jacek kan selvsagt vre sjette generasjons nordmenn fra Gjvik eller Hjrungavg - alle sammen. Men for de fleste av oss er det penbart at deres primre tilknytning sannsynligvis er annet steds fra. 

Artikkelen gir med andre ord et tilnrmet korrekt tidsbilde av tilstanden i Oslo tingrett akkurat i forrige uke. Etter hvert utvidet vi med et "yeblikksbilde" fra denne uken ogs. Da kunne vi se at av 51 saker var det denne uken 31 tiltalte som hadde utenlandske navn - mens 20 hadde norske eller nordiske. Et klart flertall av utenlandsklingende navn innvrende uke ogs, alts.

Dette er likevel ikke poenget.

Det er ingen problemer innrmme at en artikkel med tall fra en eller to uker er altfor spinkelt til si noe om kriminalstatistikk dersom den sto alene.

Men det gjorde den ikke. Artikkelen gikk inn i en strre reportasjeserie som startet med en kronikk av politiinspektr Thomas Utne Pettersen i Haugesund, som skrev om overvekt av utlendinger i arresten. 

Han fikk sttte av Frp-statsrdene Anundsen og Listhaug, men ble motsagt av Ap-politikeren Stein-Erik Lauvss. Ogs forfatter Tor Inge Vormedal og advokat Silje Christine Hellesen kom med innsiktsfull kritikk av politiinspektrens gjesteblogg.  

P bakgrunn av denne debatten gikk vr journalist nrmere inn i materien. Frst i artikkelen Her er tallene p utlendinger og kriminalitet, hvor bde SSB-statistikk og Kripos-tall viser at Utne Pettersen delvis har rett: Utlendinger er overrepresentert nr det gjelder kriminalitet. 

Men han fikk ogs fram at det ikke er flyktninger og asylskere som er gjengangere p kriminalstatistikken - men helst grupper av mennesker fra Schengen-landene, alts statsborgere i andre europeiske land som for eksempel Polen, Romania og Litauen.

Men disse artiklene og bloggene gadd du kanskje ikke lese, Borgersrud? 

Kriminalstatistikk over nordmenn og utlendinger er et vanskelig felt. P noen omrder fres statistikk med statsborgerskap, mens andre operer med fdeland. Begge deler kan i mange tilfeller gi et skjevt inntrykk.

Det har ogs historisk vrt betydelig motvilje mot f fram slik statistikk. Fordi man har vrt redd for at den kunne misbrukes. Eller for bruke Borgersruds ord: det kan "skape grobunn for rasisme." 

Akkurat som i Sverige, alts.

Derfor gjorde Nettavisen enda et forsk p f fram ytterligere et utsnitt av virkeligheten: Hvordan ser virkeligheten ut i Oslo tingrett akkurat denne uka? Hvordan ser det ut for dem som jobber der akkurat n? Hva kan vi for eksempel lese ut fra navnene p de som str tiltalt?

En slik journalistisk metode er helt vanlig, til og med i store reportasjebker fra Norges mest respekterte utenriksjournalister: Hvordan ser det ut i akkurat denne bittelille delen av Tsjetsjenia akkurat i disse f dagene jeg er der? Slike yeblikksbilder gir likevel innsikt, selv om de ikke pretenderer gi et "statistisk" riktig bilde. Poenget er at du m gjre premisset klart. Det gjorde Nettavisen.

Det vi har presentert er harde fakta. Fakta fra forrige uke, i tillegg til fakta fra denne uka i artikkelen Utenlandske navn i flertall - vi m ikke bortforklare slike tall.  

Og det er ikke fakta som skaper grobunn for rasisme, Borgersrud. Fakta har aldri skadet noen. 

Jeg har tvert i mot full tiltro til at det norske folk tler f servert fakta - selv om faktaene i noen tilfeller er ufullstendige. Og at harde fakta til og med er livsviktig for skape en ordentlig debatt - som igjen er livsviktig for finne gode lsninger.  

Det som delegger og forkvakler enhver saklig debatt er derimot disse evinnelige bortforklaringene, denne fornektelsen og mistenkeliggjringen, denne typisk svenske mten forske kneble motstanderne p ved slynge ut rasismebegrepet i tide og utide. 

Akkurat slik som du, Borgersrud.

Det er du som skaper grobunn for rasisme, ved ville sensurere visse deler av virkeligheten, ved ville definere hva som er "passende" presentere for folk flest, og ved dermed skape mistillit og mistenksomhet til alle norske medier. 

Jeg trodde vi var enige om at det er i Sverige de holder p slik?

 

Les ogs: N m vi sttte de sekulre muslimene

Les ogs: Fornrmede journalister med redusert dmmekraft

Les ogs: Den "dannede" innvandringsdebatten frer til mer vold

Nye tider for Marius og kongehuset

Nettavisen fortalte i gr historien om Marius Borg Hiby og kjresten Linn Helena Nilsen p ferietur i USA. Bakgrunnen er at paret selv har lagt ut bilder av seg selv og kommentert forholdet overfor sine mer enn 35 000 flgere p sosiale medier.


Faksimile av meldingen med bilde av de to som ble lagt ut p Instagram.
 

Historien forteller i et ntteskall hvilke nye utfordringer Kongehuset str overfor.

I det lengste har Slottet forskt skjerme unge Marius. Dels er det blitt sagt at han ikke er en del av kongehuset, siden han jo "bare" er snn av kronprinsesse Mette-Marit fra et tidligere forhold. Han har ikke selv skt offentlighet, sies det, og han har dermed rett p privatlivets fred. Dessuten er han ung.

Dette er gode argumenter, som norsk presse hittil har respektert. 

Men Borg Hiby er ikke "Lille Marius" lenger. Og etter hvert er Slottet blitt klar p at han er en del av kongefamilien. Han deltar i offisielle sammenhenger, og har egen hjemmeside p slottet.no. Dette er et sympatisk trekk av kongefamilien, og signaliserer at Marius er et like fullverdig medlem av familien som de andre - selv om han ikke er en del av kongerekken.  

Det betyr at kongefamilien tilpasser seg til en ny tid.

Men det innebrer jo ogs en logisk konsekvens: Du kan ikke ene maidagen st som del av kongefamilien og vinke fra balkongen, for s neste dag  vre en vanlig privatperson.

Men den unge kvinnen er i alle fall en vanlig privatperson, sier du. Det er riktig. Og det hadde blitt respektert, om hun hadde sttt fast p det. P samme mte som det hadde blitt respektert om Marius hadde sltt i kjkkenbordet hjemme og sagt at han ikke ville vre en del av kongefamilien, og ikke ville leve et liv i offentlighetens skelys.

Men s kommer den nye medievirkeligheten inn. Borg Hiby har over 32.500 flgere p sin Instagram-profil. Nilsen har 3000.

De to er 19 og 20 r gamle. De vet hva de gjr. De kan ikke legge ut bilder av seg selv og kommentere kjresteforholdet overfor 35.000 flgere, og samtidig pberope seg privatlivets fred.

De m nesten velge.

S hrer jeg straks innvendingene om at dette overhodet ikke har offentlig interesse. Hvem Marius er kjreste med har ikke det norske folk noe med, sier du, og avisene burde jammen finne andre ting skrive om - selv om det er midt i agurktida.

Og det har du selvflgelig rett i. P samme mte som mange mener det er komplett uinteressant hvem danskeprinsen flrter med og hva svenskeprinsessen hadde p seg i utdrikningslaget til venninnens svigerinne.

Men da snakker vi om kongehus uten offentlig interesse. Det er en helt annen diskusjon.

 

 

 

Nr halve PFU m fratre

Nettavisen kunne i gr publisere hele klagen til Pressens faglige utvalg (PFU) fra tidligere DN-journalist Mina Ghabel Lunde etter den skalte @fruhjorth-saken.



PFU-klagen i @fruhjorth-saken gir unik innsikt i hvordan det kan oppleves plutselig vre i medienes skelys.

Her kan du lese PFU-klagen i sin helhet

Som mange fikk med seg, var det medienettstedet Medier24 og VG som avslrte hvem som skal ha sttt bak den anonyme Twitter-kontoen. Senere kastet flere medier seg p, samtidig som blgene gikk hyt p sosiale medier.

N er bde Medier24 og VG klaget inn for PFU. Det er ogs NRK, Morgenbladet, Hegnar, Dagbladet, P4, TV 2, Bergens Tidende og NTB, fordi de mer eller mindre ukritisk videreformidlet saken uten gjre selvstendige underskelser selv.

I hovedsak hevder Lunde at hun ikke fikk tilstrekkelig mulighet til samtidig tilsvar. At det ble presentert feil fakta. At journalistene som "avslrte" henne var personlig part i sakene. At mediene egentlig ikke var interessert i oppklare saken. Og at det ikke ble tatt hensyn til at hun nettopp hadde gjennomgtt et medisinsk inngrep og var sterkt medisinert.

Vr Varsom-plakaten kan du lese her: Etiske normer for pressen

S er det alltid vanskelig forskuttere hva som blir utfallet av en klage til PFU.

Noe som likevel synes temmelig forutsigbart, er at omtrent halve utvalget vil mtte fratre nr den massive klagen skal behandles.

Frst ryker antakelig utvalgsleder Alf Bjarne Johnsen (VG) ut, og deretter Anders Opdal (NRK) og Anne Weider Aasen (TV 2). Men heller ikke varamedlemmet Frode Hansen (Dagbladet) kan kalles inn. S blir det et interessant sprsml om Martin Riber Sparre (DN) kan mte. Dagens Nringsliv er ikke innklaget, men samtidig er det mot DN @fruhjorth er beskyldt for vre illojal. 

De tre representantene fra allmennheten, Eva Sannum (Geelmuyden Kiese) Sylo Taraku (Tankesmien Agenda) og Nina Fjeldheim (Humanistskolen) ser ikke ut til ha interesser i saken.

Utvalgets sammensetning kan du se her: Dette er PFU

Men uansett utfall er klagen fra den tidligere DN-journalisten et viktig dokument.

For det frste gir den unik innsikt i hvordan det kan oppleves  plutselig vre i medienes skelys, s og si p den andre siden, mens kobbelet av "blodhunder" er p jakt etter deg.

For det andre viser den hvordan mediene noen ganger lper i flokk.

Det var n avdde sjefredaktr Steinar Hansson i Dagsavisen som frste gang introduserte begrepet blodtke i norsk pressedebatt. Han brukte det om fenomenet som av og til oppstr i nyhetsredaksjoner - nr en kjent person fr en alvorlig beskyldning mot seg, og alle lper i beina p hverandre for vre frst, strst eller best.

Da kan det vre lett glemme ta ndvendige hensyn. Og da kan det vre lett glemme sjekke hvordan dette ser ut fra motsatt synspunkt.

N er ikke Mina Ghabel Lunde srlig kjent. Twitterkontoen @fruhjorth hadde heller ikke mer enn noen hundre flgere. Men hun terget p seg profilerte pressefolk, og da skal du ha takk ...

Les ogs: Journalister p kildejakt

Les ogs: Fornrmede journalister med redusert dmmekraft

 

Fra Central Park til Color Line Stadion

- Love lies bleeding, synger Elton John til et forventningsfullt publikum p Color Line Stadion i lesund. Eller Funeral for a friend, som lten ogs heter, og det passer i grunnen godt. 

For meg vil Elton John alltid vre indirekte knyttet til en av de mest dramatiske hendelsene i pophistorien.

Sir Elton John blir snart 70 r, men fyrer opp p Color Line Stadion i lesund.  (Foto: Anne Marthe Vestre Berge/Bypatrioten.com) 
 

Vi er mange som har funnet veien til Color Line denne hustrige junikvelden. lesunderne er ikke altfor bortskjemt med superstjerner p besk, s de 17000 billettene har vrt utsolgt i flere mneder.

Det fem mann sterke orkesteret pner med et potpourri. Deretter kommer sjefen sjl ruslende inn. Den britiske poplegenden blir snart 70, men det ser ut som om han holder koken - selv om vestavinden feier over stadion. se ham i hjembyen er en opplevelse i seg selv, srlig fordi jeg har et dobbelt forhold til Elton John:  

Det er jo i ungdomstida musikksmaken "setter seg" for de fleste, og den gangen var den britiske popskriveren litt for sukkerst etter min smak.

Men allerede i 1973 kom han inn i livet mitt. Som nyvalgt musikkansvarlig p Badet Fritidsklubb var Crocodile Rock den frste singelen jeg kjpte. Jeg husker det godt, fordi Steinar p platesjappa til Aarfot ertet med at jeg sikket kjpte den bare p grunn av tittelen.

Et par r etterp gjorde briten med de store brillene en uforglemmelig inntrykk som selveste Pinball Wizard i filmen Tommy The Who.

Men det var for 36 r siden jeg opplevde jeg ham p verdens inntil da strste rockekonsert i Central Park i New York.

(teksten fortsetter under bildet)

Central Park september 1980: Elton John i full blomst som entertainer. (Foto: Erik Stephansen)

ret var 1980, og jeg hadde jobbet to sommermneder p en ungdomsleir for slum-unger i New York. Etter en mneds pflgende haiketur langs stkysten vandret jeg rundt p Manhattan og ventet p fly hjem. Den frste, store gratis sndagskonserten p The Great Lawn mtte jeg selvsagt f med meg.

Allerede om morgenen ba de lokale radiostasjonene folk om la bilen st hjemme. P formiddagen ble det meldt om kdannelser i undergrunnen, og rundt lunsjtider var meldingen klar. Skulle du inn til Manhattan i dag, mtte du g. Alle transportmidler sto. 

Woodstock elleve r tidligere hadde samlet 500 000. Over tre dager. De mest optimistiske n hadde hpt p 100 000. 

Det kom 400 000.

Fredelige. Blide. Feststemte. Med vin og mat og tepper under armen. Og inn p scenen kom Elton John i et slags Donald Duck-kostyme. Folk jubler. Elton John var allerede da kjent for staffasjen. Og for brillene. Konserten ble den reneste idyll. Etter et par timer toppet det seg. N skulle han synge en lt skrevet av en god venn som bor rett bort i gata her, fortalte han - og nikket bortover mot West Side.

S spilte han Imagine, og en fredfylt stemning senket seg over et publikum som sang optimistisk med i refrenget om sharing all the world og brotherhood of man. Der og da ble vi alle hippier.

Tre mneder senere ble John Lennon skutt.

*

Tilbake p Color Line Stadion fortsetter Elton John med Bitch is back, og folk ruller med i regntyet sitt. S flger hiit'ene som perler p en snor: Daniel, Rocket Man, Yellow Brick Road, This is Your Song.

Elton John reiser seg mellom hver sang som en ekte britisk engelskmann. Hans personlige favorittliste over lter han selv har skrevet fortsetter: Sorry is the Hardest Word. I Still Standing.

Elton John presenterer bandet. Han trekker srlig fram trommisen Nigel Olsson, som har vrt fast trommis i bandet siden 1969. Han var nok med i Central Park ogs.

De forsker avslutte med Saturday Night Will Be All Riight for Fighting, men det gr selvsagt ikke. Folk vil ha mer, og hva passer vel bedre en kald kveld enn Candle in the Wind.

Men han gir seg ikke med det, og helt til slutt kommer den - Crocodile Rock. Ringen er p en mte sluttet. Folk har ftt det de kom for: To og en halv time med levende pophistorie. En levende legende som kanskje skal fortsette levere i flere r til.

S kan man lure, hva det er med den fortsatt "sukkerste" Elton John som gjr at han etter 40 r ikke bare er blant de mest folkekjre artistene, men ogs blant popskriverne med "kred"? En forklaring kan vre at han i like mange r har vrt symbol og frontfigur for en homokamp som for ikke mange dagene siden viste sin synlige triumf i Oslos gater.

Men mest av alt handler det selvflgelig om musikalsk kvalitet. Om enkle lter og intrikate arrangementer. Og en menneskelig ekthet som skinner tvers gjennom klisjeene og staffasjen og minner oss p at jammen kunne vi tenkt oss  ha vrt hippier en liten stund til.

Frste gang Elton John kom til Norge, var i 1982 - bare to r etter den legendariske konserten i Central Park i New York. Siden den gangen har han holdt over 30 konserter i Norge. I morgen og lrdag 2. juli spiller han p Sverresborg Arena i Trondheim. Gled dere.

Funeral for a friend/Love lies bleeding. Elton John p Color Line Stadion anno 2016. (Foto: Anne Marthe Vestre Berge/Bypatrioten.com)

Elton John anno 2016 p en litt hustrig Color Line Stadion i lesund. (Foto: Erik Stephansen)


Central Park september 1980: En litt yngre Elton John entrer scenen som Donald Duck (Foto: Erik Stephansen)


Central Park september 1980: Der og da ble vi alle hippier. (Foto Erik Stephansen)


Central Park september 1980: 400 000 mennesker hjelper Elton John holde det grnt. (Foto: Erik Stephansen)
 

Hvis Doremus er den viktigste, str det drlig til

(Denne bloggen ble frst publisert i fagtidsskriftet Journalisten):

I en ellers interessant artikkel om mediekritikk mener tidligere redaktr Hans-Christian Vadseth at Doremus Schafer er "kanskje Norges viktigste mediekritiske rst for tiden". Da str det drlig til.

 

Eksempel p utpreget mediekritikk p twitter. 

 

Jeg har selv vrt innom kommunikasjonsfaget, og bifaller Vadseths hjertesukk om hvordan "uforberedte, arrogante og lite lydhre journalister" kan oppleves fra den andre siden. Jeg er derfor enig i at det er behov for god pressekritikk. Jeg er som kjent ogs enig i at spurven @fruhjorth ikke var verdt dra fram kanonene for.

Men rlig talt, Hans-Christian - har du lest Doremus i det siste?

Brd Larsen i Civita har en anbefalelsesverdig gjennomgang av virksomheten hans i bloggen Patos og inkognito denne uka. Her beskriver han blant annet hvordan den skalt "saklige" mediekritikeren er forfalt til "sarkasmer og utilbrlig avkreving av svar" p sosiale medier. 

Ogs jeg har opplevd Doremus redusere seg selv til et helt alminnelig nettroll p twitter, der han med et hvinende kor at tilhengere stiller sprsml av typen om nr jeg har tenkt slutte sl min kone. Noen ganger er han bare sarkastisk og bllete, andre ganger er han morsom - men langt under nivet til for eksempel @fruhjorth.

I tillegg vil jeg henlede oppmerksomheten mot hva Doremus klarte lire av seg i artikkelen Storm i et parkeringskilt i Journalisten denne uka. Her redegjorde han ordrikt om hvorfor han mente Nettavisen burde dmmes i PFU i Aab-saken. 

Med fare for melde meg p i et pgende norgesmesterskap i arroganse: Dette er s svakt at jeg anbefaler alle lese den.

For her synser Doremus i vei omtent uten en eneste prinsipiell tanke. Iflge Doremus kan nemlig Jarle Aab muligens ha lov til skrive at byrd Lan Marie Nguyen Berg er arrogant. Men ikke norgesmester. Neivel. Hva med kretsmester, da? Er det ok?

Oppsummert mener Doremus at Aab ikke burde hatt lov til ta fullt s hardt i. Og at det ikke var pent av Nettavisen fronte bloggen hans. Og at 500 kroner i parkeringsbot tross alt ikke er s mye. Og at det burde vre viktigere ting skrive om. Javel.

Hydepunktet er nr Doremus mener at "det er noe med proporsjonene" og at man ikke br "hente fram den aller strste stortrommen for enhver sak man nsker engasjement om".

Dette er det jo lett vre enig i. Men hva i all verden har det i PFU gjre?

Heldigvis er ikke PFU et smaksorgan som skal dmme om hva som er lov mene - eller om en blogg er god eller drlig - men et organ som etter vanlige rettsstatlige prinsipper skal forske dmme ut fra skrevne og vedtatte regler.

Og hva handlet egentlig tvisten mellom Nettavisen og MDG om? Et fyldig svar kan du lese i min blogg Derfor vant Nettavisen i PFU. Om du ikke gidder, kan en kortversjon se omtrent slik ut:

Har Aab rett til mene at Berg er arrogant? Ja. Har han dermed ogs rett til gradbye og mene at Berg er norgesmester i arroganse? Ja. Hadde Aab en feil i bloggen sin? Ja. Hadde den avgjrende betydning for at Aab mente Berg var arrogant? Nei. S Aab har fortsatt rett til mene at Berg er arrogant? Ja. Gjorde Nettavisen det som var mulig for rette opp feilen i Aabs blogg? Ja. Inneholdt bloggen sterke beskyldninger som utlste rett til samtidig imtegelse? Nei.  Fikk MDG likevel slippe rikelig til med sitt syn? Ja. S Nettavisen har alts ikke brutt god presseskikk? Nei.

S, for presisere veldig tydelig:

Jeg mener ikke at Berg er norgesmester i arroganse. Jeg mener ikke engang at hun er srlig arrogant. Tvert imot er min personlige mening at brevet hennes var omtrent like arrogant som de fleste brev du fr fra et offentlig kontor.

Men det er ikke poenget.

Poenget er at Jarle Aab mener at Berg er arrogant. Og det er han i sin fulle rett til bde mene og skrive. Nettavisen har ogs full rett til mene at utspillet fra Aab var spass oppsiktsvekkende at det fortjente plass p fronten.

For heldigvis bor vi i et demokrati der man har lov til mene og skrive det man vil - bare man flger visse etiske retningslinjer. Det har Jarle Aab gjort. Og det har Nettavisen gjort - helt uavhengig av hva man ellers mtte mene om Jarle Aabs blogg.

Jeg mener det er forstemmende mtte ppeke et s enkelt faktum i Norge i 2016, srlig overfor pressekolleger og en moralistisk "medierefser" som attptil fr sttte fra "Fritt Ord".

Derfor ble Nettavisen frikjent i PFU

Lederen i Pressens faglige utvalg (PFU) Alf Bjarne Johnsen sa det slik ved avslutningen av saken om Nettavisen og MDG i formiddag:

- Jeg har opplevd en klar forventing i offentligheten om at PFU n skulle ta bloggeren for den sterke ytringen om "norgesrekord i arroganse". Men dette er helt soleklart innenfor hva det er lov mene.


Faksimile av forsiden i Nettavisen om kvelden 15. mai - natten fr 1. pinsedag.
 

Klagebehandlingen mot Nettavisen har bakgrunn i Jarle Aabs blogg Har hun satt norgesrekord i arroganse? fra 15. mai i r. Ordet "hun" ble senere byttet ut med "MDG" i tittelen. 

Bloggen omhandlet miljbyrd Lan Marie Nguyen Berg, men det var Nettavisen-leser og SV-politiker Thor Egil Braadland som klaget avisen inn. P grunn av reglene mtte derfor Berg samtykke til at klagen ble behandlet. Det gjorde hun. N har begge tapt i PFU etter behandlingen i dag. 

Bakgrunnen var et brev til miljbyrden fra bystyrerepresentant Hermann Kopp (H), der han var sterkt kritisk til det han mente var mangelfull merking av en ny MC-parkeringsplass ved Rdhuset - hvor 2800 bilister var blitt btelagt i lpet av noen f mneder. 

Aab mente svaret fra Berg var spass arrogant at det kvalifiserte til deltakelse i et norgesmesterskap, samtidig som han hevdet at det var det sittende byrdet som hadde innfrt parkeringsordningen. Dette viste seg seinere vre feil, ordningen ble innfrt av forrige byrd - noe Aab rettet opp i bloggen MDG hadde snudd likevel. Ogs Nettavisen brakte en sak om morgenen 1. pinsedag med MDGs versjon. 

Nettavisen er enig i at siden bloggen til Jarle Aab ble publisert p Nettavisens front, s har Nettavisen redaksjonelt ansvar for hva som str i den.  Det betyr at det er Nettavisens ansvar kvalitetssikre faktaopplysningene i bloggen. Det er ogs Nettavisens ansvar innhente kommentarer eller eventuelt samtidig tilsvar dersom det framkommer "alvorlige beskyldninger". 

Her er det ingen uenighet mellom Nettavisen og klageren.

Uenigheten bestr i om det er greit mene at noen deltar i et norgesmesterskap i arroganse. Og om hvor alvorlig den ppekte feilen er, og hvor raskt den ble rettet opp.

Om det frste punktet var det ingen uenighet i PFU: Som toppolitiker m du tle sterk kritikk, og Aab var i sin fulle rett til mene at Berg var arrogant. Det har ingen stor betydning for eventuell arroganse at det var forrige eller nvrende byrd som innfrte ordningen. Det sittende byrdet er like fullt ansvarlig for praktiseringen av den.

S til hvordan feilen ble rettet opp: Samtidig som bloggen ble publisert, sendte vaktsjefen i Nettavisen en foresprsel til Miljpartiet De Grnne om de ville kommentere den sterke meningsytringen. Det ville ikke partiet, og svarte at "Vi kommer tilbake til dere i morgen". 

Senere p kvelden ble feilen om hvem som hadde innfrt ordningen ppekt av samboeren til byrden, Eivind Trdal, p Facebook og via sms. Hans pstand var naturlig nok vanskelig f verifisert om natten, men p bakgrunn av Facebook-meldingen ble artikkelen MDG slr tilbake etter kritikk fra Jarle Aab publisert p morgenen 1. pinsedag. 

Noen timer senere ble saken oppdatert, da tidligere samferdselsbyrd Guri Melby, ogs hun via Facebook, bekreftet at det var hun som hadde innfrt ordningen.

Men hvem som har innfrt ordningen er alts ikke avgjrende for Aabs rett til mene at Berg er arrogant. Det er fortsatt hun som er ansvarlig for ordningen, og det er fortsatt hun som har sendt brevet Aab mener er s arrogant.

Som utvalgsmedlem Henrik Syse sa det:

- Jeg har stor sympati for klagen, men jeg finner ikke hvordan Nettavisen skal kunne dmmes uten at det ville bli en vesentlig innsnevring av ytrings- og pressefriheten i Norge.

Og siden Nettavisen hadde gjort det vi kunne for rette opp feilen s raskt som mulig, og at MDG hadde kommet rikelig til orde, ble avisen frikjent p alle punkt: Nettavisen har ikke brutt god presseskikk. 

 

#PFU #presseetikk #blogg #MDG #ErikStephansen #Nettavisen

  

 

Fornrmede journalister med redusert dmmekraft

Det er fortsatt fyr i den journalistiske sandkassen etter at nettstedet medier24.com avslrte DN-journalisten Mina Ghabel Lunde bak twitterprofilen @fruhjorth - hun du vet som spredde anonyme meldinger om kolleger og sjefer og andre mediefolk.


Avslringen av twitterkontoen fikk umiddelbare konsekvenser. (Faksimile fra medier24.com)

 

(I parantes kan nevnes at Ghabel Lunde selv sier at hun bare var en av seks bak pseudonymet, men det er ikke dokumentert. Det kan vi alts velge tro p eller ikke tro p).

I tillegg til redaktr Gard L. Michalsen i Medier24 var blant annet VGs profilerte kommentator Anders Giver sentral bak avslringen. Dette skrev jeg kritisk om i kommentaren Journalister p kildejakt onsdag - og siden har det haglet med avsky- eller sympatimeldinger p sosiale medier. 

Og n har Giver ogs avlagt Nettavisen og meg en visitt i kommentaren Anonyme kolerikere. Foruten en snerten tittel gir han her en god og fornuftig analyse p hvorfor pseudonymet Doremus Schaefer ikke br f sttte og hyllest som anonym medierefser - en analyse jeg er enig i.

Men s sporer det av for Giver, antakelig fordi han s penbart er part i saken om @fruhjorth.

Han er en av dem som ble mest negativt omtalt av @fruhjort. Det var han som tok initiativ til den intense kildejakten. Og det var til overml han som til slutt avslrte henne ved hjelp av et cover up som mildest talt kunne vrt en strre sak verdig.

I kommentaren min kunne jeg sagt som for eksempel redaktr Sigvald Sveinbjrnsson i Bergensavisen. Han skriver at han blir "p grensen til uvel over at bransjens "mektigste" journalister organiserer klappjakt for ryke ut en uskyldig twitter-konto. Er disse journalistene utviklet med s veik rygg br de gjre noe med det".

I stedet forskte jeg stille noen prinsipielle sprsml:

Om det var en insider som kom med anonyme twitterkommentarer om det indre livet i ledelsen i Statoil, ville vi da se det som en oppgave for norske journalister avslre vedkommende?

Om det samme skjedde i politiet?

Giver mener penbart ja - uten forsk p begrunnelser. Han tar seg heller ikke bryet med  gjengi meg korrekt. Han tar sats og skriver: "Under Stephansens definisjon kan ethvert nettroll pberope seg varslerrolle, og ethvert forsk p avslre dem vil vre kildejakt."

Det har jeg aldri skrevet eller ment. Jeg har skrevet at det gr an argumentere for at @fruhjorth er en varsler ut fra posisjonen hennes.  

Grunnen til det er at @fruhjort har sittet sentralt plassert i en redaksjon og snakket stygt om sine kolleger og sjefer, samtidig som hun kommenterte pgende og tidligere skandaler i avisen. Eller som Wikipedia skriver: 

"Varsler er et nyord i norsk som betegner en person som avdekker og varsler om kritikkverdige forhold eller ulovligheter i selskaper, organisasjoner eller offentlige institusjoner der vedkommende har vrt ansatt eller involvert".

Kanskje gr det an si at hun har vrt med p avdekke en kultur innad i DN? 

Selvsagt gr det ogs an argumentere mot, som Giver og en del andre gjr. At hun bare har drevet med skittkasting og sjikane. At hun bare har vrt ondsinnet, og ikke har avdekket noe som helst. 

Jeg ser poenget, selv om det er vanskelig for meg vurdere - siden jeg ikke har lest alle de 1300 meldingene hennes. Det tviler jeg p at s mange andre har gjort heller. 

Men ok, om hun bare har drevet med sjikane og skittkasting, er jeg enig: Da er hun ikke en varsler. 

Men like fullt str det prinsipielle sprsmlet igjen: Hvem skal avgjre om du bare driver med sjikane og skittkasting, eller om det faktisk ligger fnugg av sannhet bak meldingene dine? Hvem skal avgjre om det du sier er viktig nok, og hvem skal avgjre om formen er saklig nok? Hvem skal avgjre om du er en verdig varsler?

Vanligvis er det et sprsml for rettssystemet.

Og jeg vet hvem det ikke br vre:

Det br ikke vre opp til overivrige journalister eller aviskommentatorer. Og i alle fall ikke kommentatorer som selv er blitt fornrmet - og som dermed har personlige interesser og kanskje srede flelser i saken.

Jeg skjnner jo at Michalsen og Giver i ettertid fler behov for  legitimere det de har gjort. Men jeg konstaterer at for eksempel Aftenposten stanset arbeidet med saken, og at en av avisens journalister - som ogs var spesielt uthengt av @fruhjorth - fikk beskjed om legge den vekk. Fordi saken ikke var dokumentert godt nok, og fordi hun var part i saken.

En klok avgjrelse, nettopp fordi srede flelser og inhabilitetet skaper fare for redusert dmmekraft.

Jeg konstaterer ogs at den kolossale "avslringen" av den formastelige @fruhjorth ikke ble publisert i VG, men i enmannsredaksjonen Medier24 - der man naturlig nok har mindre muligheter til second opinion enn i strre redaksjoner. 

Les ogs: Journalister p kildejakt

 

#medier #mediekritikk #VG #medier24.com #Nettavisen #ErikStephansen #DN 

Journalister p kildejakt

Dagens store snakkis i journalistkretser er at en journalist i Dagens Nringsliv har sttt bak en anonym, mediekritisk konto p Twitter med 815 tilhengere.


Faksimile fra Medier24.coms dekning av saken.
 

Det er redaktr Gard L. Michalsen i Medier24.com som har avslrt at det er Etterbrs-journalist Mina Ghabel Lunde i DN som str bak @fruhjorth (Emma Deer). Til hjelpe seg har han hatt bde VG-journalist Anders Giver og til en viss grad en Aftenposten-journalist.

Jeg er den frste til mene at saken er underholdende og delikat. For det er ikke bare kolleger i andre medier som har ftt gjennomg i kommentarer av typen "Finnes det virkelig ikke et mer kompetent og mindre bitterskrullete menneske enn Sidsel Wold blant NRKs 3600 ansatte til dekke Midtsten?"

Hun har ogs gtt ls p sine egne i Dagens Nringsliv:  

(Teksten fortsetter under bildet):


Mina Ghabel Lunde har i dag slettet Twitter-kontoen. Foto fra Facebook-profil. 

 

"- penbart fritt fram for journalister i DN lage bestillingsintervjuer med bestekompisens klienter" er en melding.

"- Imponerende hvor raskt landets beste avismagasin har klart bli det mest tvilsomme. Frst Forsang-fadesen, n dette", er en annen.

Og etter hvert som Butenschn-saken utviklet seg i fjor sommer kom blant annet denne:

 "Og bak enhver mannlig skruppells journalistisk posr str ofte en inkompetent kvinne. Butenschn/Egenes. Henriksen Jrstad/Roang Bostad."

Men n er alts den anonyme @fruhjorth avslrt, og alle kan godte seg.

Eller kan vi egentlig det?

Ved nrmere ettertanke er det en rekke prinsipielle sprsml stille ved denne saken. For eksempel:

Om det var en insider som kom med anonyme twitterkommentarer om det indre livet i ledelsen i Statoil, ville vi da se det som en oppgave for norske journalister avslre vedkommende?

Om noe liknende skjedde i politiet?

Svaret er penbart nei.

Det ville vre fullstendig p jordet gjre noe slikt. I Sverige ville det til og med vre forbudt. Der er det ulovlig drive kildejakt.

Hva er det da som gjr det legitimt jakte p egne mediekolleger? Er det fordi kommentarene har gtt ut over oss?

Norge har ogs en annen anonym "mediepersonlighet" p Twitter. Det er @doremus42 (Doremus Schafer), som har et slags program om at han skal g pressen nrmere etter i smmene. Han blir beskyttet av minst to norske redaktrer, Journalisten-redaktr Helge grim og Dagbladet-redaktr John Arne Markussen, som begge vet hvem han er.

@doremus42 er utfordret av blant annet hervrende sjefredaktr Gunnar Stavrum, som har nektet ham tilsvar p en kommentar, noe som igjen har frt til en anonym klage til PFU - noe som s kan bli en underholdende hodepine fordi anonyme klager ikke er tillatt.

Men forskjellene p de to er penbar: 

@doremus42 er en mainstream synser som kommer med noks ukontroversielle synspunkter. Han ser heller ikke ut til vre en insider, til det er hans betraktninger for alminnelige. Hans behov for anonymitet er derfor vanskelig f ye p.  

Mina Ghabel Lunde derimot, har et penbart motiv for vre anonym. Hun legger seg ut med kolleger. Hun legger seg ut med sjefen. Men hun blir alts aktivt avslrt av gravende journalister som pent skryter av sin metodikk som var det en kommende nominasjon til neste rs SKUP-pris.

Til Media24 sier DN-journalisten at hun "bare lufter meninger jeg ikke kan si under fullt navn". Det er penbart riktig. Det er derfor fullt mulig argumentere med at hun faktisk er en varsler.

Jeg synes @fruhjort har vrt et frekt og frisk pust i mediedebatten - som flere ganger har gitt meg en god latter. Slikt burde vi rett og slett tle ha mer av, ikke mindre. 

S skjnner jeg selvsagt at mange er blitt mektig irritert. Og at det ikke ndvendigvis er etisk eller kollegialt eller arbeidsrettslig riktig det hun har gjort. Men det legitimerer ikke behovet for  skyte spurv med kanoner.  

Dermed gir jeg siste ord til @fruhjorth:



Faksimile fra twitterkorrespondanse mellom Medier42 og @fruhjort.

 

 

N m vi sttte de sekulre muslimene

Av og til gr verden tilsynelatende framover. I dag ba for eksempel Stortinget regjeringen om utrede muligheten for trekke konomisk sttte til trossamfunn som oppfordrer til lovbrudd eller tar imot utenlandsk finansiering fra stater som bryter fundamentale menneskerettigheter.


SV-leder Audun Lysbakken har lenge hatt en pfallende motvilje mot kritisere muslimske mrkemenn. Lovforslaget markerer kanskje en slutt p det. Foto: SV. 
 

Forslaget kom fra SV-leder Audun Lysbakken og SV-represesentant Karin Andersen, og i begrunnelsen sier Lysbakken at vi den siste tida har sett mange modige jenter, stort sett med muslimsk bakgrunn,  som har sttt fram i offentligheten og fortalt om sosial kontroll og bedt politikerne ta et oppgjr med reskultur og konservativ religion.

Mange vil nok si "velkommen etter".

Og det er fristende sitere Nettavisens ikke-religise toppblogger Mina Bai - som i gr kom med flgende utblsning p Facebook:

"Nr vi skriver om hatet til homofile, fr vi det ikke delt av venstresida. Men nr en muslim gjr det, plutselig er de interessert og deler. Nr vi snakket om rekultur (og det har vi snakket om lenge), ingen hrer p. Nr et par muslimske jenter gjr det, plutselig er det p agenda. Klovner!"

Det er lett forst frustrasjonen til Bai, som selv har flyktet fra et muslimsk redselsregime i Iran. Jeg er enig i kritikken hennes av SV-leder Audun Lysbakken og resten av norsk venstreside. De har lenge hatt en pfallende vegring mot kritisere islamske mrkemenn.

Nr jeg likevel velger rose SV for forslaget, er det ut fra det enkle prinsipppet om bedre sent enn aldri. Ingenting hadde vrt bedre om ogs norsk venstreside snart kunne begynne bruke de stolte tradisjonene fra Arnulf verland til rette den samme selvflgelige kritikken mot islam som mot den tiende landeplage kristendommen.

Men nr det er sagt, har jeg ingen tro p at lovforslaget vil fre fram. Det er p grunn av den rent prinsipielle siden av saken: Ytringsfriheten er en av de mest fundamentale rettighetene i et liberalt samfunn. Trosfriheten likes. Din tanke er fri. Det m vi alltid holde fast p.

For ganske fort dukker sprsmlene opp: Er det nok mene at homofile br steines, eller m man aktivt oppfordre til steining for miste statssttte? Og er det nok mene at kvinner skal tie i forsamlingen, eller m man aktivt forby dem snakke?

For det er jo grenselandet som er vanskelig. Bare se p problemene det norske rettssystemet har hatt for f dmt Krekar.

Men her kommer det viktigste:

Nr regjeringen n fr plegg om begynne forberede et forslag for kunne trekke statssttte til ekstreme organisasjoner, vil den penbare lsningen tre tydeligere fram. Nemlig fjerne all statssttte til religis virksomhet. Med den enkle begrunnelse at det du tror p er en privatsak. Du skal ikke ha statssttte for praktisere religionen din. Den fr du finansiere selv.

Arbeidet med et slikt lovforslag vil ogs ke fokuset p den relange, misforsttte sttten til de mange religise gruppene som liksom skal representere muslimer i Norge. Ett eksempel er Islamsk Rd, som krangler slik at de knapt klarer representere seg selv. Et annet er ekstremistene i Islam Net - som krever garantier for fordelaktig omtale for snakke med journalister.

Sannheten er at mange norske muslimer ikke er mer muslimer enn du og jeg er kristne. Statistikken viser at av 106 000 muslimer i Norge er bare 60 000 knyttet til en moske eller et trossamfunn. 46 000 av dem har aldri vrt knyttet til en eneste moske.

Det vil si nesten halvparten.

Og s har du rett i at det fremdeles er et stykke igjen til at den jevne muslim vger st opp mot de religise mrkemennene. Det er kanskje p grunn av den uforholdsmessige posisjonen norske myndigheter har gitt moskeene i integreringsarbeidet.

Det kan det kanskje bli en slutt p, nr til og med SV synes ha vknet fra sin tornerosesvn. Uansett er det n p tide gi aktiv sttte til de ateistiske eller sekulre muslimene, de som nsker leve i et moderne, liberalt samfunn.

Ett eksempel er organisasjonen LIM (Likestilling, integrering, mangfold), med Nettavisen-blogger Mahmoud Farahmand i spissen

Et annet er det nystartede Senter for Sekulr Integrering (SSI), som blir ledet av psykiater Shahram Shaygani og Shakeel Rehman - broren til den mer kjente komiker og Krekar-lfter Shabana Rehman.

Etter hvert kan det komme flere organisasjoner.

Frst nr disse fr tilstrekkelig moralsk og konomisk sttte kan vi hpe p et skikkelig lft i integreringen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vet du hvilke bilder barna dine sender fra seg?

Den store medieunderskelsen fra Medietilsynet ble presentert i dag. Den viser at det er dobbelt s mange ungdommer som sender nakenbilder av seg selv til andre i dag enn for fire r siden.

 


Andel ungdommer som har sendt nakenbilder av seg selv til andre. Kilde: Medietilsynet
.
 

Det kan derfor se ut som om de mange nettvett-kampanjene ikke har hjulpet s mye.

I alt er 2888 barn og 2007 blitt spurt i den store Barn- og medier-underskelsen 2016. En av de mest markante endringene som er funnet fra forrige underskelse, er doblingen i utveksling av nakenbilder i aldersgruppen 13 - 16 r.

De fleste jentene forklarer at de sender nakenbilde av seg selv til kjresten sin, mens guttene frst og fremst sender til ei jente som er en venn. Det er like mange gutter som jenter som sender nakebilder.

Tallene viser at rundt 15 prosent av 15-16-ringene har sendt nakenbilder av seg selv til andre.

Det betyr faktisk at to-tre elever i hver klasse p ungdomsskolen har erfaring med dette.

S kan du si at det ikke er s mange. Det betyr jo at hele 85 prosent av ungdommene vre ikke har gjort det. De har alts skjnt hva de utsetter seg for ved gjre det. At det kan bli delt videre, kanskje bli misbrukt eller offentliggjort, og kanskje vre umulig f slettet.

(teksten fortsetter under figuren)


Dette er hva mobiltelefonen blir brukt til, iflge underskelsen. Kilde: Medietilsynet
 

Jeg synes likevel ikke at dette er tall vi kan sl oss til ro med.

Heldigvis viser underskelsen at skolen er kommet mer p banen. I 2012 fortalte 66 prosent av ungdommene at de lrte om trygg og sikker bruk av nettet. N er dette tallet kt til 85 prosent.

Det store sprsmlet er jo likevel hva elevene lrer, og hva de snakker om. Hele 40 prosent av de 16-rige jentene i underskelsen svarer at de har ftt unskede seksuelle kommentarer p nettet i lpet av det siste ret, mot 13 prosent av guttene.

(teksten fortsetter under tabellen)


Slik reagerte ungdommene p de unskede seksuelle kommentarene. Kilde: Medietilsynet
 

Men dette snakker de ikke med de voksne om. Bare seks prosent av de som har opplevd unskede seksuelle kommentarer, snakker med foreldrene sine om det. Bare to prosent snakker med en annen voksen, for eksempel en lrer. Antakelig er det her skolen kan komme inn i sterkere grad.

Andre ting legge merke til:

  •  80 prosent av ungdommene bruker bde Snapchat og Instagram
  •  90 prosent av alle 16-ringer er p Snapchat
  •  7 prosent forteller at de har vrt utsatt for nettmobbing p ukentlig eller mnedlig basis
  •  5 prosent at opplevd trusler p ukentlig eller mnedlig basis.
  • Bde nr det gjelder mobbing og trusler ker dette med alderen, og oppleves mest av 16-ringene.
 

Derfor var det riktig navngi Julio Kopseng

Den tidligere TV-danseren Julio Kopseng ble denne uka dmt til 21 r forvaring, med 10 rs minstetid, for voldtekt og overgrep mot i alt 19 kvinner. Nettavisen har sin del av ansvaret for det.


Faksimile fra Nettavisens oppslag 16. oktober 2014

 

I et pent brev, gjengitt i VG i dag, takker Kopsengs samboer gjennom mange r, Ane Marthe Stavrum, de andre jentene som ogs anmeldte Kopseng.

"Dere var med sette lys over et forferdelig menneske som har gtt i gatene altfor lenge og skadet alfor mange jenter p veien. Takk for at dere ga meg en ekstra sterk stemme. Takk for at dere ga meg ekstra mot til kjempe p. Takk for at dere turte, og hadde mot."

Norske medier har ulik praksis for identifisering av lovbrytere. Nettavisen var det frste riksmediet i Norge som offentliggjorde navnet p Kopseng, da tiltalen ble tatt ut. Det gjorde vi av to grunner:

For det frste for  advare norske kvinner mot en mann som fremdeles kunne vre farlig. For det andre fordi det kunne vre flere kvinner der ute som var utsatt for det samme, men som ikke var klar over at det var samme mann.

(teksten fortsetter under bildet)

Da rettssaken begynte i november 2014 ld tiltalen p voldtekt av ni kvinner i tillegg til de to Kopseng allerede var dmt for.

 

Nettopp dette siste viste seg vre riktig - og viktig. Allerede under de frste dagene av rettssaken i november 2014 ble Nettavisens journalist kontaktet av kvinner som kunne fortelle liknende historier om Kopseng. En av dem er blant dem som n har ftt oppreisning i form av norgeshistoriens strengeste dom mot en seksualforbryter.

Til sammen er Julio Kopseng n dmt for voldtatt 19 kvinner. I tillegg kommer alle som har ftt sakene sine henlagt, fordi bevisene ikke holdt. Etter hvert ble Kopseng identifisert av flere medier, og en hel rekke nye anmeldelser fant veien til politiet.

Sprsmlet om identifisering er alltid vanskelig, og ulike land har ulik praksis. Som fundament for vre vurderinger ligger Vr varsom-plakatens paragraf 4.7:

4.7. Vr varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn p personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold. Vis srlig varsomhet ved omtale av saker p tidlig stadium av etterforskning, i saker som gjelder unge lovovertredere, og der identifiserende omtale kan fre til urimelig belastning for tredjeperson. Identifisering m begrunnes i et berettiget informasjonsbehov. Det kan eksempelvis vre berettiget identifisere ved overhengende fare for overgrep mot forsvarslse personer, ved alvorlige og gjentatte kriminelle handlinger, nr omtaltes identitet eller samfunnsrolle har klar relevans for de forhold som omtales, eller der identifisering hindrer at uskyldige blir utsatt for uberettiget mistanke.

Men vurderingen rundt Kopseng hadde et moment i tillegg. Fr identifiseringen i 2014 var det tipsere som beskyldte oss og andre norske medier for ikke ville identifisere Kopseng fordi han var mrk. De mente vi holdt tilbake vesentlige opplysninger for ikke bli beskyldt for fremme "fremmedhat".

Mange var sterkt kritiske til identifisering. En av dem var Nettavisen-blogger Gunnar Tjomlid, som skrev om Problematisk identifisering av voldtektsforbryter samme dag som vi offentliggjorde navnet:

"- Identifisering kan medfre at flere kvinner skjnner at de ikke er alene og velger g til anmeldelse, sier Stephansen. Det er en god tanke, men rettferdiggjr det g ut med navn og bilde? (...) Jeg synes dessverre Nettavisen trkker over en etisk grense ved identifisere denne forbryteren. Den preventive effekten er hyst diskutabel, men de negative effekter er hyst til stede."

Det skrev alts Gunnar Tjomlid den gangen. Nr vi i dag sitter med fasiten, kan vi si at Nettavisen hadde rett - og Tjomlid tok feil.

Men det betyr ikke at Tjomlids argumenter var feil den gangen. For det var de ikke. Og hans innvendinger er like tunge i dag. Det skal fortsett vre et unntak identifisere lovbrytere, og jeg er helt enig i Vr Varsom-plakatens pbud om vre - ja, nettopp varsom. Men noen ganger er det alts riktig gjre det.

Der jeg er helt enig med Tjomlid, er hans ppekning p Facebook i gr om at dommen mot Kopseng ikke har noe som helst gjre med dagens debatt om innvandring. Kopseng ble adoptert hit som lite barn, og har vokst opp i Norge med norske foreldre.

Han er verken asylsker, flyktning, innvandrer eller representant for en fremmed kultur.

Det er derfor lett gjre Tjomlids ord til mine:

Drittsekker fins i alle kulturer. Vi her i Norge er fullt i stand til fostre vre egne kriminelle p egenhnd.


Facebook-oppdatering fra Gunnar Tjomlid i gr.
 

 

Gult kort i rasismedebatten

Det raser en rasismedebatt over landet. Det startet med at den norsk-svenske politikeren Ali Esbati beskyldte NRK for rasisme, og fortsatte med at kunstneren Thomas Knarvik tegnet Esbati som ape.

N beskyldes Esbati for  trekke rasismekortet i tide og utide, mens Knarvik beskyldes for vre rasist. Jeg mener at begge beskyldningene er riktige, og at begge flyene fortjener gult kort.



Tegningen av Ali Esbati som Thomas Knarvik publiserte p sin Facebook-side.

 

Jeg var selv en av dem som reagerte p Esbatis rasisme-beskyldninger mot NRK etter reportasjene for to uker siden. I Det store intervjuet  forklarte NRK-reporter Anders Magnus hvordan han og kameramannen ble "steinet" vekk fra bydelen Rinkeby, og ville ha seg frabedt  bli kalt rasist.

I ettertid har noen forskt forsvare Esbati. Med at han selv er fra Rinkeby og kjenner stedet. At det er flere forhold enn innvandring som har skapt de uholdbare tilstandene, for eksempel arbeidsledighet og store klasseforskjeller.

Det er antakelig riktig. Men da fr han si det.  trekke rasismekortet uten grunngi det er en bllete hersketeknikk, som utelukkende stempler motstanderen  p typisk "svensk" vis, glimrende ppekt av Nettavisen-blogger Mina Bai her.

Jeg synes Esbati og hans likesinnede skal slutte med det.

De delegger og knebler en viktig debatt. Men like viktig: I tillegg skyver de antakelig mange tvilere vekk fra seg, tvilere som kanskje ellers ville ha hrt p deres mer saklige argumenter.  si at en journalist fra NRK er rasist fordi han forsker lage en reportasje fra en innvandrertett bydel, er fordummende.

Men s kommer tegneren Thomas Knarvik p banen. Han finner ut at han skal tegne Esbati som apekatt, og i teksten under parodierer han Esbatis "Ni ar  rasister, ni, ni, ni ar rasister ...".

Tegningen gjr at Knarviks side blir blokkert av Facebook. Antakelig fordi den er blitt rapportert og definert innenfor Facebooks definisjon av "hate speach".

Jeg synes Facebook skal slutte med det.

Ved blokkere kunstneren gr Facebook rett inn i en farlig tradisjon med sensurere karikaturtegninger, ppekt av blant annet tegneren Per Elvestuen i en kronikk i VG. Jeg misliker sterkt at Facebooks team i Dublin tar p seg en "dommerrolle" de slett ikke skal ha, og en redaktrrolle de selv sier at de ikke har.

Srlig fordi Facebook ikke er pne p hvilke kriterier de vurderer en slik tegning etter, og fordi de gr inn og knebler en norsk debatt. Og fordi de ved blokkere Knarvik gir ham mer oppmerksomhet enn han fortjener.

For sannelig har Knarvik ftt sine forsvarere. For eksempel Kjetil Rollnes, n med Riksmlsforbundets gullpenn, som i likhet med Elvestuen mener at apetegningen gr inn i en stolt satiretradisjon og "tilhrer sivilisasjonen".

Og Nettavisen-blogger George Gooding, som forsker reinvaske Knarvik for rasisme ved ppeke at Esbati er hvit perser - ikke svart afrikaner. Det er nemlig frst nr afrikanere blir framstilt som aper at det blir rasisme, iflge Gooding.

La g at tegningen er "svar p tiltale". Jeg er ofte enig med Rollnes, som mener at norsk venstreside har et merkelig unnfallende forhold til politisk islam. Og jeg har stor sans for Elvestuen og Gooding. De har rett i at karikaturtegninger skal ha et srlig vern. Og at satire skal beskyttes mot sensur.

Men det betyr ikke at karikaturtegninger ikke kan vre rasistiske. En rasistisk tegning kan ikke frikjennes for rasisme bare fordi den er en tegning.

Ogs Knarvik innrmmer at tegningen kan oppfattes rasistisk, om vi tenker banalt. Deretter konstruerer han noen veldig intelligente og kulturpolitiske tanker om hvorfor den likevel ikke skal oppfattes slik.

Men verre blir det nr du oppdager tegningen som Knarvik la ut p Facebook for snart tre uker siden, men som var ukjent for de fleste inntil den ble vist fram p Dagsnytt 18 mandag:

Det er en tegning av en naken Trond Giske som str og holder en apebaby i hendene, mens en naken Haddy N'jie med store aperer henger i Trond Giskes erigerte penis. En apebaby, alts, intet mindre. Tegningen har ftt tittelen "Den hellige treenighet", med forklarende tekst av Knarvik selv:

"Det som kan virke som en logisk brist; at en hvit og en halvape fr en renraset ape, er ingen umulighet. Gener kan "hoppe" over ledd, s en mulatt kan f eks f en helt hvit, eller helt sort. Genes are fun."

 


Knarviks egen kommentar til Giske/N'jie-tegningen.


P Dagsnytt 18 forskte Knarvik  forklare teksten som "satire" over rasismedommen mot han som kalte Haddy N'jie for "halvape". Han forskte ogs  forklare at apebabyen ikke var ment vre babyen til Giske og N'jie, m vite, men alts bare en ape. Den synes jeg han kan dra lenger ut p landet med.

En ting er at Knarvik n plutselig passer inn ogs i Goodings rasismedefinisjon, siden N'jie jo faktisk har afrikansk bakgrunn. Men det er enklere enn som s: henge ut folk p grunn av rase er selve definisjonen p rasisme.

Jeg synes Thomas Knarvik skal slutte med det.

Jeg tror ikke ndvendigvis at Knarvik er rasist. Jeg tror det er ganske f mennesker som faktisk er det. Men i sin iver etter provosere, eller gjre seg selv kjent, tegner han en rasistisk tegning. P samme mte som Hitlers propagandrer tegnet jder med krokete neser. Det gr inn i en tradisjon som ikke er s veldig "sivilisert".

Knarviks tegning av Giske og N'jie er ekkel. Tegningen er fornrmende mot paret, og motbydelig mot det vesle barnet som nettopp er fdt. Derfor vil jeg ikke gjengi den p min blogg. Jeg vil ikke vre med og formidle den.

Javel, Giske er toppolitiker - og m tle mer enn de fleste. Men hva har musikeren og programlederen N'jie gjort? Og barnet? Jeg vet hva min bestemor ville sagt om Knarvik: Han burde skamme seg.

Men legg merke til at jeg ikke vil forby tegningen.

Det gr nemlig godt an mislike noe p det sterkeste, og argumentere heftig mot det, uten ville forby det. Men selv om rasisme ikke br forbys, har Dagsavisens Hege Ulstein uten tvil et poeng i kommentaren Etter apingen: Den mest hplse mten bekjempe rasisme p, er late som om den ikke finnes.

Problemet med Esbatis ubegrunnede rasismebeskyldninger er at de blokkerer en viktig debatt. Det samme er problemet med Knarviks rasistiske tegninger.

Jeg synes vi skal slutte med det.

Debatten om asylpolitikken, om innvandringen, om islams rolle i europeisk og norsk virkelighet er altfor viktig til at vi kan la den bli kidnappet av ytterliggende krefter p begge sider.

Vi m slutte slenge skit mot hverandre. Slutte hvine henrykt hver gang "vre" folk fr inn et ekstra bitende slag.

Jeg vet det er det kjedeligste standpunktet av alle - det i midten. Men det er der vi m vre. For dette er ingen boksekamp. Det er diskusjonen om vre barns felles framtid.

- FN er som et sort hull

Arrangr og grunder Thor Halvorssen la ikke fingrene mellom da han foretok den formelle pningen av Oslo Freedom Forum i formiddag:

- Jeg har stor tro p at FN kan reformeres. Det er p tide at organisasjonen snart viser penhet rundt regnskapene sine, hva de bruker penger p. N er det som sende penger inn i et stort, sort hull.

 


Thor Halvorssen sammen med generalsekretr John Peder Egens i Amnesty Internasjonal (tv) og kvinnerettsaktivisten Manal al-Sharif, som la ut video av seg selv mens hun kjrte bil i Saudi-Arabia i 2011.


Oslo Freedom Forum arrangeres i r for ttende gang i Oslo, og igjen er det norsk-venezuelanske Thor Halvorssen Mendoza som str bak. Under pningen i gr pekte han p det er tre ganger s mange som lider under diktatur i verden i dag, enn som lider sult. Men det er ingen stor folkebevegelse i sving for f slutt p det. Her har FN og politikerne i verden sviktet sin rolle.

Men det henger jo sammen, iflge Halvorssen.

- Noe av det tydeligste bildet du kan se p demokratiutviklingen i verden, er satellittbilder over Korea om natta. Sr-Korea lyser bokstavelig talt opp, som et av de mest moderne, teknologiske og demokratiske landene. I nord er det absolutt mrkt.

I den imponerende deltakerliste finnes ogs den russiske opposisjonspolitikeren Vladimir Kara Murza, som i mai i fjor skal ha blitt forskt forgiftet av den russiske etterretningstjenesten  p samme mte som Alexandr Litvinkeko i London 2006.

(teksten fortsetter under bildet)


Den russiske opposisjonelle Vladimir Kara Murza. 

Han minte om at 2015 var det verste ret for demokratisering p lenge, alts at det gr den gale veien - blant annet p grunn av situasjonen i hjemlandet Russland. Han var opptatt av mytene i Vesten, som det ser ut som altfor mange tror p, at for eksempel Russland ikke er "moden" for demokrati.

- Det er bare tull. Russland er mer enn klar for demokrati. De som blir frstegangsvelgere ved neste valg 2018, ble fdt under Putin. Vi var klar for demokrati da, og vi er klare for det n. Men s lenge har Putin vrt ved makten, og s lenge har det gtt feil vei.

(teksten fortsetter under tabellen)


Demokrati-indeksen 2015, de 12 verste. Nord-Korea og Syria rangert som de absolutt verste i hele verden. (Kilde: Wikipedia)

 

Han fikk umiddelbar sttte fra Halvorssen:

- Det er det samme som blir sagt om Kina, at det er noe srskilt med "kulturen" deres som gjr at de ikke er klar for demokrati. Det er som om vi forsker  "innfre" noe nytt, tanker og ideer som oppsto flere steder p kloden for flere tusen r siden. Det er jo bare se p Taiwan, som har akkurat den samme kulturen og historien som fastlands-Kina.

Til orientering: Russland og Kina ligger som henholdsvis nummer 132 og 136 p Wikipedias demokrati-indeks for 2015, mens Taiwan ligger som nummer 31.

Som du ser av tabellen under, s ligger Norge som nummer en (1), foran Island, Sverige og New Zealand  - s det er ikke alt som har gtt skeis her i landet ...

 





 

 

NOORA ER R! Noora er queen!

Enkelte ganger skjer det yeblikk i film- eller tv-historien som endrer folks liv. Et slikt kan du vre vitne til p NRK i kveld.

- Hva er det du studerer i Stockholm, n igjen? (Fra NRK)

 

TV-serien Skam er blitt vrens store snakkis blant ungdom, og etterhvert ogs blant godt voksne seere. Serien er nyskapende, ogs p den mten at produsenten legger inn sm snutter fra kommende episode p seriens hjemmeside.

Det er en slik snutt p sju minutter som ble lagt ut allerede i gr kveld. Tusenvis har sett den allerede n, mens mange venter til se sekvensen i sin rette sammenheng nr episode 10, sesong 2, sendes i kveld.

Bakgrunnen er flgende:

Denne sesongens hovedperson, Noora, som er blitt diskutert blant fansen fordi hun tilsynelatende har sviktet sin rolle som "sterk" ved forelske seg i seriens  "badguy" og "fuckboy" William,  er blitt utsatt for noe hun ikke burde utsettes for av Nicolai - Williams storebror.

N mter hun overgriperen p kafe, og vi aner hva som kommer nr hun uskyldig spr:

Noora: - Hva er det du studerer i Stockholm igjen?

Nicolai (med selvtilfreds smil): - Internasjonal finans.

Noora: - Du burde valgt juss.

Nicolai: ?

Deretter kommer en forelesning i strafferett som ellers ville gtt seriens mlgruppe hus forbi. Men som n kommer til sitte spikret i tusenvis av unge jenter og gutters bevissthet - og som antakelig kommer til bli diskutert og kommentert i norske klasserom helt fram til sommerferien og lenger enn det.

Om paragraf 204 A om nakenbilder av barn under 18 r, definert som barnepornografi, med strafferamme tre rs fengsel.

Om paragraf 263, om trusler, og paragraf  251 om tvang, strafferamme to rs fengsel.

Og om alkohollovens paragraf 1 til fem, om skjenking til mindrerige.

LES OGS: Noora m slutte rulle med russen

Spass episk er denne leksjonen i strafferett at den kanskje kan f betydning for generasjoner. For dtrene vre, som vokser opp og skal orientere seg jungelen av skikk og bruk og forventninger og press og sosiale medier og venninner og kjrester. Og for snnene vre, som skal det samme - men som i tillegg har et srlig ansvar fordi de er sterkere og ofte eldre.

(teksten fortsetter under bildet)

Manusforfatter Julie Andem og produsent Mari Magnus i Bergen forrige uke.

 

Reaksjonene p NRK-seriens hjemmesider lot heller ikke vente p seg i gr kveld:

"FYYFAEN, NOORA ER R!!", "Attituden hennes er s jvlig bra", "GIIIRL, YOU NAILED IT!", "Skal begynne lese norske lover...", "Noora er queen!", "Han ble slakta s jvlig", "Sjukeste episoden noen sinne!!!", "GIRL POWERRRRRR💯💥"

Det er sjelden NRK fortjener slik uforbeholden ros, men her mener jeg statskanalen oppfyller sin rolle som allmennkringkaster og folkeopplyser p forbilledlig vis.

Ogs rent fortellermessig er det suverent. Noe av det mest ubetalelige er den moderne Nooras ddelige avskjedsreplikk fr hun reiser seg og gr:

- Jeg hadde ikke plukka opp den spa i dusjen da, hvis jeg var deg - for si det snn...

 

 

Noora m slutte rulle med russen

Det er 18.mai og dagen derp - og typisk tid for etterpklokskap. Jeg tar likevel sjansen:


Hva skjer med dtrene vre? Den geniale NRK-serien Skam illustrerer det p glimrende mte. Faksimile fra NRK.
 

 

Etter enda en russetid, med sjokkerte uttalelser fra politiet, lrere som aldri har opplevd maken, og en russ som fikk livet smadret p taket av en russebuss i Bergen, er det p tide sette foten ned:

Noen voksne m gripe inn.

Det er likevel ikke den utagerende festingen og den alkoholrelaterte galskapen jeg er mest bekymret for.

Jeg er mest bekymret for hva som skjer med snnene og dtrene vre.

Aftenposten hadde fr 17. mai-helga en strre reportasje om "russeleker" med suge-konkurranser og jenter ned i 14-rsalderen som fler seg presset til selge sex for innynde seg med russen.

Noe av den samme tematikken blir tatt opp i vrens store snakkis, den geniale TV-serien SKAM p NRK. Og i Bergen i forrige uke hadde jeg gleden av  hre p produsent Mari Magnus og manusforfatter Julie Andem fortelle om bakgrunnen for serien.

Om hvordan de hadde dybdeintervjuet jenter i 15-16-rsalderen p flere skoler over hele landet, og om hvordan navnet Skam var blitt til ved avstemning p audition.

Srlig gjorde det inntrykk hre Andem fortelle at det hun var blitt mest overrasket over, var hvor viktig det var for dagens jenter  f rulleplass ( f vre med p russebuss, min oversettelse).

Da hun selv begynte p videregende, fortalte hun, var det viktigste f seg kjreste. Og det var selvsagt kult om han gikk i tredje.

Men n dreide alt som om f vre med russeguttene rulle, nr du selv var jente og gikk i frste.

- Og det kule med det, var at da kan du ta bilder av deg selv og legge ut p sosiale medier, og vise at du er ute og ruller, sa Andem til en fullsatt sal av voksne mediefolk.

(teksten fortsetter under bildet)


Julie Andem og Mari Magnus som str bak NRK-suksessen Skam.
 

Det er da jeg lurer p hva i all verden som er i ferd med skje med ungdommene vre.

For noe skjedd. De fleste jeg har snakket med som var russ p 70- eller 80- eller 90-tallet er enige om javisst handlet det om utagerende festing og sex da ogs, med da var jentene i like stor grad subjekter som objekter.

Som resultat av flere tir med kvinnefrigjring hadde jentene en lang periode med stor grad av seksuell frihet som hele samfunnet, og ogs guttene, hadde godt av. N er jentene redusert til "bitches" og "horer" som vrsgod skal s til tjeneste for verdens hersker.

Dagens 19-rige gutter har tatt en posisjon som 19-rige gutter slettes ikke har godt av.

Og det er da jeg lurer p:

Hvor er feministene blitt av? Hvor er mdrene til skolejentene og -guttene blitt av? Eller for den saks skyld vi fedrene?

Vi kan sikkert skylde p rpp og hip-hop og massevis av annet. Men n er det p tide ta grep.

Som sagt mener jeg at noen voksne snart m gripe inn stoppe det verste russetullet. Men det viktigste ta tak i er faktisk det forkvaklede kvinnesynet som kommer til uttrykk i hele russekulturen. Det kan vi ikke overlate til 15-16-rige jenter og gutter alene.

Nora og Noora m snarest slutte rulle med russen. Kanskje m russen slutte rulle. Ellers sender vi jentene vre tilbake til middelalderen.

 

PS: Noen formuleringer i bloggen er endret etter gode innspill fra lesere.

Norske journalister driver selvsensur

Driver norske medier selvsensur? Lar journalister vre skrive om ting fordi det kan f uheldige konsekvenser for dem, og lar redaktrer vre sette p trykk fordi det kan bli ubehagelig?


Professor Frank Aarebrot presenterer Medieunderskelsen i Bergen (Foto: Erik Stephansen)

Skal vi tro professor Frank Aarebrot og Den norske medieunderskelsen, er svaret ja. Hele 17 prosent av de spurte journalistene svarer at de driver en viss form for selvsensur. 12 prosent av redaktrene svarer det samme.

Du kan si at dette er lave tall, men egentlig burde jo svaret vre null. For selvsensur er en alvorlig ting. Det betyr at du egentlig nsker ta opp en sak som du synes er viktig, men s lar du vre - p grunn av en eller annen ubehagelig konsekvens.

Nesten hver femte journalist har unngtt ta opp vanskelige saker, og i de fleste sakene dreier det seg om barnevernet. 10 prosent av journalistene, og 19 prosent av redaktrene sier de har latt vre ta opp ubehagelige barnevernsaker.

Deretter fordeler svarene seg slik:

Islam-kritikk: 6 prosent (redaktrene 8 prosent)

Integrering av flyktninger: 6 prosent (redaktrene 4 prosent)

Flyktningkrisen: 5 prosent (redaktrene prosent)

Kvoteringsregler: 3 prosent  (redaktrene 1 prosent)

Klimaskepsis i miljsaker: 4 prosent (redaktrene 4 prosent)

Aarebrot og gjengen hans har ogs spurt hvilke konsekvenser journalistene er redde for, og her svarer 36 prosent at "man blir lett misforsttt". 24 prosent er redd for "stigmatisering fra kolleger", mens 21 prosent svarer at de lar vre av "hensyn til familien".

9 prosent er redd for "stigmatisering fra lesere, lyttere, seere", mens bare 4 prosent opplever "frykt for vold og trusler"

Medieunderskelsen svarer ikke p om utviklingen gr i riktig eller gal retning akkurat p disse punktene, men p et annet felt er underskelsen etter min mening direkte opplftende.


Alle er blitt mindre engstelige for stte noen.

Forskerne har satt opp to ulike utsagn i tilknytning til den allmenne samfunnsdebatten:

A: Det er viktig at alle holdninger i samfunnet kommer fram, selv om det i enkelte tilfeller vil stte noen.

B: Sttende ytringer frer til hatske stemninger i samfunnet og undergraver ytringsfriheten.

I 2014 var 70 prosent av journalistene enige i dette.

I 2016 har dette liberale standpunktet steget til 84 prosent (blant redaktrene 95 prosent).

Publikum vil vre litt mer forsiktige: Her var det 60 prosent enig i A i 2014, noe som steg til 70 prosent i 2016.

Konklusjonen m vre at norske journalister og redaktrer til en viss grad driver selvsensur, noe vi br bestrebe oss p ikke gjre. P den andre siden blir vi stadig mindre engstelige for stte noen.

Det er godt for ytringsfriheten og den allmenne debatten.

Det betyr ikke at norske medier skal skrive hva som helst. Men vi skal ikke ta undvendige hensyn til at noen kanskje kan bli krenket eller at det kan f ubehagelige konsekvenser for oss selv.