hits

Når hattene blir mange, og jula setter inn

PÅVIRKET: Partileder Siv Jensen lot seg tydeligvis ikke påvirke av First House-rådgiver Sylvi Listhaug i saken om norsk OL-søknad. Foto: Scanpix

 

Igjen står First House i sentrum for en sak som kan bringe kommunikasjonsbransjen og norsk politikk i vanry. Norges Idrettsforbund (NIF) trenger vi ikke snakke om, de er allerede ferdig kompromittert.

Konkret dreier det seg om offentliggjøringen av million-fakturaene som ble sendt fra First House til den dumsnille onkelen på Ullevaal i perioden 2011-2015. Til sammen sendte byrået regninger til NIF for over ti millioner kroner, og sentralt i Dagbladets avsløring i går står bruken av daværende First House-rådgiver Sylvi Listhaug.

Den store saken som NIF skulle hjelpes til å "vinne", var at Norge skulle søke OL i 2022. Ett av partiene som skulle påvirkes, var Fremskrittspartiet. Og hva var da mer naturlig å bruke enn en sentral Frp-politiker - ja, til og med så sentral at hun satt i partiets sentralstyre?

Slik tenker altså et kommunikasjonsbyrå som ikke akkurat har stått øverst på etikk-pallen siden oppstarten i 2010.

LES OGSÅ: Å bli dradd gjennom søla med utestemme

ELLER DENNE: Keiserens nye First House

For oss tilskuere er dette en underlig historie:

En politiker som sitter helt inne i partiets innerste sirkler blir altså brukt for å drive lobbyvirksomhet mot sitt eget parti. Eller tydeligere: Hun blir betalt av utenforstående for å påvirke sine egne partifeller. 

Selv sier Sylvi Listhaug til Dagbladet at hun i september 2013 ikke visste at hun skulle bli utnevnt til landbruksminister like etterpå. Hun hadde en jobb som måtte "utføres på en profesjonell måte», og erklærte seg dessuten inhabil i alle spørsmål om OL både i partiet og regjeringen, forklarer hun. 

Jammen, da så.

Å erklære seg inhabil når sakene formelt er oppe, er jo bare en selvsagt - men liten side av saken. Hovedsaken er jo alle de uformelle diskusjonene om OL i alle partisammenhenger, og ikke minst den detaljerte kunnskapen om hvilke OL-argumenter som er viktigst for Frp-politikerne. Dette er "innside-informasjon" som selvsagt er gull verdt for kunden. Noe som også utdragene fra fakturaene viser: 

"Arbeid med utkast FrP" , "justering strategi FrP", "Møte gjennomgang FrP-strategi" osv. osv. 

Første spørsmål er hva Sylvi Listhaug selv tenker om dette i dag. Det velger hun å svare formalistisk på.

Andre spørsmål er hvordan First House kunne tillate det den gangen. Mange andre byråer har nemlig etiske regler mot akkurat dette:

  • Noen steder kan man rett og slett ikke bli ansatt som rådgiver dersom man samtidig har sentrale verv i et politisk parti.
  • I andre byråer kan man bli ansatt, men må drive med andre ting enn politikk - for eksempel medietrening eller rådgivning mot bedriftskunder.

Av den åpenbare grunn at hattene kan bli for mange.

Men ikke slik i First House. Her er et sentralstyremedlem i Fremskrittspartiet "en naturlig bidragsyter i arbeidet med å kartlegge holdninger til OL blant ulike målgrupper, spesielt på nei-siden", ifølge First House-sjef Per Høiby.

Og spesielt i Fremskrittspartiet, kunne han lagt til. Men det gjorde han ikke.

Og her er det tredje spørsmålet:

Hva synes det politiske partiet selv om at et betrodd medlem av sentralstyret fikk godt betalt av en kunde for å påvirke dem i et politisk spørsmål? 

- Jeg synes dette er helt uproblematisk, valgte partileder Siv Jensen å si i Politisk kvarter denne onsdag morgenen nå i siste uka før jul, og brukte som bærende argument at Frp jo sa et rungende "nei" til OL-søknad den gangen.

Som om saken lukter bedre av at First House ikke fikk det til, og at Norges Idrettsforbund også her kastet millioner av kroner rett ut av vinduet. 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar