hits

Mistroens farlige spiral - faktisk

ELLER DELVIS: Helt feil eller delvis feil? Det er sprsmlet som Faktisk.no burde vurdert litt nyere.

Om det er slik at det norske debattklimaet er blitt forverret den siste tida, hvem har i s all ansvaret for det?

Jeg har ikke tenkt forske meg p noe faktisk svar p sprsmlet. Men litt nrmere kan vi kanskje komme:

I forrige uke sto Faktisk.no i fokus. Magasinet Side3/Nettavisen hadde skrevet en sak der tittelen ble strukket litt langt, og fikk karakteristikken "Faktisk helt feil". I kjlvannet av dette avdekket jeg systematisk motvilje mot penhet, ledende sprsml og tildels lurvete metoder hos faktasjekkerne.

I diskusjonen som fulgte oppdaget vi noe pfallende:

Vi fikk voldsomme heiarop fra ytterste hyre. Og tilsvarende mistro og motvilje fra venstre. Hvorfor det?

Selve saken handlet om et opprop om tiltak for redde verden fra miljkrise. Det var ingen tydelig hyre- eller venstrevinkel  i verken oppropet eller artikkelen som skulle tilsi en slik reaksjon.

S hvorfor heiet hyresiden i kommentarfeltet s voldsomt p at vi skulle "ta" Faktisk.no?

Og hvorfor var det s mange p venstresiden som nrmest instinktivt skulle forsvare alt Faktisk.no hadde gjort, til tross for den betydelige dokumentasjonen vi la p bordet? 

Jeg tror svaret er foruroligende - og det ble tydeliggjort denne uka, da stortingsrepresentant Mazyar Keshvari (Frp) - iflge twitter-figuren Forsberg - nektet svare p sprsml fra Faktisk.no.  Noe som naturlig nok fikk mange p venstresiden, blant annet Forsberg til reagere:

Twittermeldingen fra Forsberg. Faksimile

Reaksjonen hans er forstelig, og i dagens dabattklima vil jeg presisere:

Jeg er enig med ham. Jeg synes det ville vre foruroligende om en norsk stortingspolitiker kom med pstander i et intervju p Resett, og deretter nekter gi kommentar til Faktisk.no eller andre aviser etterp. 

(Keshvari ppeker at dette ikke er korrekt, se presiseringen nederst)

Som politiker skal du vite at uansett hvilket parti du tilhrer: De fleste velgerne dine leser aviser, ser p tv, hrer p radio hver dag.  ikke svare p sprsml fra serise medier er ikke bare arrogant. Det viser et udemokratisk sinnelag.

Og, som Forsberg skriver: Det kan bety at vi er p vei mot en mediehverdag som i USA - der en fersk underskelse viser at rundt 80 prosent av republikanerne ikke har tillit til de ordinre mediene. Tilsvarende tall for Demokratene er rundt 25 prosent, og viser en s  fullstendig ulik verdensoppfatning at at de to partene omtrent ikke klarer snakke med hverandre.

Dette farlig.  

Men her har ogs Faktisk.no selv et ansvar. Noe jeg ogs ppekte i den forrige "krangelen" mellom Faktisk.no og Nettavisen. 

Faktisk.no ble opprettet i et opprivende klima etter Brexit og den amerikanske valgkampen. Det ble avslrt at falske nyheter ble mer lest enn reelle nyheter, og bde Facebook og Google satte i gang tiltak for stanse flere av de falske "nyhetsnettstedene". Derfor ble ogs Faktisk.no opprettet. Men siden de tydeligvis ikke fant s veldig mye fake news i lille Norge, s mtte de kaste seg over mer ordinre saker i stedet.

Og dermed har de gjort seg til ambassadrer for rsm, pedantiske og moralistiske krangler om detaljer og tolkninger. Som denne angjeldende Keshvari:

- Det har aldri vrt mer kriminalitet, barnefattigdom og uroligheter, sa han.

Og det er selvsagt feil. Vi kan bare tenke oss hvordan det var p stkanten 1800-tallet. Men ogs de siste rene har kriminaliteten gtt ned.

Men Keshvari har likevel et poeng: Det var nemlig en kraftig kning i kriminaliteten i fjor. 

Noe Nettavisen-blogger George Gooding ppekte i en rliten twitter-diskusjon med faktasjekkerne.

 

Twitterdialogen p Twitter. Faksimile.

 

Gooding fikk sttte fra noen, men ble ogs umiddelbart latterligjort. For Gooding har jo tidligere psttt at ikke absolutt alt som har sttt om Trump i norske medier er sant, s han er jo helt noldus. Amerikaner og greier. Bare en dust, iflge "twitter-trollene" - som ofte er like ille som de mer velkjente i kommentarfeltene.

Selv om Gooding har et helt penbart poeng:  Med bare rlite godvilje skjnner vi at det er en talemte. Alle p Vestlandet har gtt ut i stormen og psttt at vi aldri har opplevd en slik vind fr - selv om vi alle vet at det var mye verre under nyttrsorkanen i 92.

Det er derfor det blir et s penbart selvskudd bruke det knallrde kortet for arrestere en politiker som bare har tatt litt for mye i.

P sine nettsider skriver Faktisk.no at de opererer med en skala p fem karakterer:

  • Faktisk helt sant (grnt)
  • Faktisk delvis sant (gult)
  • Faktisk ikke sikkert (grtt)
  • Faktisk delvis feil (orange)
  • Faktisk helt feil (rdt)

Det er derfor det blir s underlig - med tanke p hva som virkelig er falske nyheter, og hvilken skade det kan gjre p vre demokratier - at Faktisk.no drar fram det knallrde kortet nr en norsk politiker drar det litt for langt i et pgende ordskifte.

Srlig nr tilsvarende dra-det-litt-for-langt-tilfeller fra eksempel Audun Lysbakken (SV) og Jonas Gahr Stre pviselig er blitt behandlet mildere med karakteren Faktisk delvis feil (se lenker). 

Vi som leser kommentarfelter har sett det lenge:

Ute p hyrekanten, der mange faktisk trenger en troverdig faktasjekk, er det ikke tillit til Faktisk.no. Der ytres det synspunkter som at "Faktisk.no ble opprettet bare for kunne knekke rights.no og document.no. S m de bare "liksom" ta noen andre i tillegg, for virke troverdig"

Jeg vet at det ikke er slik. Jeg vet at Faktisk.no ble opprettet ut fra et ekte nske om kvalitetssikre norske medier, og samtidig hindre at rene falsknerier  skulle f spillerom.

Faktasjekkerne som ikke ville la seg faktasjekke

Faktisk.no ble opprettet for faktasjekke norsk presse, men vil ikke la seg faktasjekke selv. I stedet tyr de til lurvete snarveier og nekter vise fram en redelig metodikk som lar seg etterprve. N i november var det Nettavisen som fikk gleden av bli faktasjekket av Faktisk.no.

 

Men da m Faktisk.no selv arbeide hardt for skaffe seg tillit - i alle politiske leire, og ikke henfalle til tolkninger, detaljer eller rent tv som at Halloween ikke kommer fra USA - men fra Skottland eller Irland. Og de m for all del ikke skape mistanke om at de selv tilhrer en slags venstreside og dermed dmmer politikere p hyresiden strengere. 

Om Faktisk.no skal ha noen funksjon i det norske medielandskapet og i det norske samfunnet,  m de vre pinlig nyaktige. Og passe p at de er rettferdige og nytrale. Bruke pne metoder. Og vre litt mindre skrsikre. Hvis ikke de klarer dette, bidrar de faktisk til ke mistroen til norske medier i stedet for minske den.

S tilbake til Kesvari-saken, og et morsomt poeng til slutt:

I sin "dom" har Faktisk.no intervjuet instituttleder Heidi Mork Lomell ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo. Hun bidrar med massevis av statistikk, og sier mye klokt. Blant annet blir hun referert slik av journalisten i Faktisk.no

"P generelt grunnlag forteller hun at endringer i kriminalstatistikken ikke alltid gir et riktig bilde p om kriminaliteten faktisk gr ned eller opp."

Jeg synes redaksjonen i Faktisk.no br lese akkurat den setningen en gang til.

For det frste innebrer det hun sier at de rent faktisk ikke kan pst noe sikkert i det hele tatt. For det andre minner det meg om det en lrer sa til meg en gang: Jo mer du vet om et felt, jo mindre skrsikker blir du. 

Hvis han hadde rett i det, betyr det at instituttlederen vet og forstr mye. Mens Faktisk.no ikke skjnner noe som helst. 

 

RETTELSE/PRESISERING: Jeg tok det for gitt at nr Faktisk.no skrev at Keshvari ikke ville gi tilsvar til saken, s var det sant. N dokumenterer Keshvari at han har svart p sprsml fra dem i flere ulike mailer. Keshvari sier ogs at han ikke er blitt kontaktet av andre aviser i saken, og at han flgelig heller ikke har nektet svare dem. Det blir derfor feil nr jeg skrev i den opprinnelige teksten at han skriver seg inn i en noks stygg Frp-tradisjon, der det blant annet inngr brenning av lokalaviser

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar