hits

Faktasjekkerne som ikke ville la seg faktasjekke

kommentarer
Mediehusene VG, Dagbladet og NRK går sammen om å faktasjekke det offentlige ordskifte og avsløre falske nyheter. Tjenesten Faktisk vil være tilgjengelig for alle. Kristoffer Egeberg blir ansvarlig redaktør og er her avbildet med deler av prosjektgruppen som har laget tjenesten. fra venstre foran Jari Bakken, Kristoffer Egeberg, Silje Sjursen Skiphamn og Bjørn Reitzer. Bak: Gunn Kari Hegvik, Ola Strømman og Ingrid Reime.FOTO: TORE KRISTIANSEN, VG
LURVETE METODER: En del av staben i Faktisk.no ved oppstarten. Sjefredaktør Kristoffer Egeberg smilende i midten framme. Foto NTB/Scanpix.

 

Faktisk.no ble opprettet for å faktasjekke norsk presse, men vil ikke la seg faktasjekke selv. I stedet tyr de til lurvete snarveier og nekter å vise fram en redelig metodikk som lar seg etterprøve. 

Nå i november var det Nettavisen som fikk gleden av å bli faktasjekket av Faktisk.no. Det ga oss mulighet til et dypdykk som ga overraskende innsikt i manglende empiri, subjektive tolkninger og tvilsomme arbeidsmetoder.

Så tenker du kanskje: Å, spar meg, her er enda en som skal protestere mot en "dom" de har fått - kan dere ikke bare rette opp og gå videre. Men ikke så raskt, er du snill. For dette er verre enn jeg klarer å få inn i en beskjeden tittel og ingress.

(En liten advarsel: Dette må nødvendigvis bli langt, detaljert og spissfindig, det er jo det faktasjekking handler om. Men hold ut, det kommer noen rosiner i pølsen til slutt.)

Det var 14. november Side3/Nettavisen publiserte en artikkel med tittel Over 16.000 forskere ber deg slutte å få barnmed undertittel - Du må begrense din egen reproduksjon.

LES ARTIKKELEN HER:   Over 16.000 forskere ber deg slutte å få barn.

LES HELE OPPROPET HER:  «Verdens forskeres advarsel til menneskeheten: Et andre varsel».

Men dette kunne ikke stemme, tenkte faktasjekkerne som er finansiert av NRK, TV 2, Dagbladet og VG - og gikk i gang. 

Allerede 16. november er de sikre i sin sak, og sender sin konklusjon til oss:

«Det er ikke riktig at over 16 000 forskere ber deg slutte å få barn. Forskerne Side3/Nettavisen viser til har skrevet under på et opprop, der de trekker frem befolkningsvekst som ett av mange problemer for jordens bærekraft. På bakgrunn av dette oppfordrer de til at folk ikke bør få så mange barn at befolkningen øker. For å opprettholde befolkningen i Norge må kvinner i snitt få 2,1 barn. Tall fra SSB viser at norske kvinner i snitt fikk 1,71 barn i 2016, noe som altså er under det som skal til for å opprettholde befolkningstallet. Side3/Nettavisens overskrift om at forskerne ber deg slutte å få barn er derfor helt feil.»​

Vi får tilbud om å kommentere "dommen", og det vil vi selvsagt. Jeg går gjennom saken sammen med journalist Magnus Blaker, og er i utgangspunktet innstilt på å argumentere for "delvis riktig" - ut fra at vi kanskje har trukket tittelen litt for langt, at dette med befolkningsreduksjon kanskje ikke gjelder "deg og meg" her i den moderne verden. 

Men så leser jeg oppropet i sin helhet. Og her leser jeg: 

«It is also time to re-examine and change our individual behaviors, including limiting our own reproduction (ideally to replacement level at most) and drastically diminishing our per capita consumption of fossil fuels, meat, and other resources».

Faksimile av den utfyllende artikkelen slik den framsto på Side3/Nettavisen. 

Forskerne sier altså uttrykkelig at også vi må tenke gjennom våre "individuelle valg" og vår "egen reproduksjon". Dette gjelder ikke bare den 3. verden, men også du og jeg. Her i lille Norge.

I klartekst betyr det at jeg, som allerede har tre barn, definitivt må slutte å få barn. Også du som har to må slutte å få barn, ifølge oppropet. 

Men også de som har fått ett barn må vurdere å begrense seg, ifølge forskerne, siden vi "på det meste" må komme opp til det som på norsk kalles erstatningsraten.

Altså at vi maksimum må få 2 barn, helst færre. 

Jeg svarer derfor at tolkningen til Faktisk.no er både pedantisk og etnosentrisk:

"Vi vil sterkt vil bestride at tittelen er "helt feil", som Faktisk.no hevder. Det er i så fall en svært etnosentrisk konklusjon. De 16.000 forskerne har gått ut med en advarsel til menneskeheten. Denne menneskeheten er også vi nordmenn en del av. Og selv om nordmenn «bare» får 1,7 barn i snitt - altså under erstatningsraten - så er det befolkningsvekst også i Norge. Forskerne skriver da også eksplisitt at dette også gjelder oss."

Og stikkordet her er tolkning. Faktisk.no har sin tolkning. Men vi fastholder at vår tolkning er rett. Ja, det er riktig at tittelen er en spissformulering. Men sammen med undertittelen gir den et presist bilde av innholdet.

Men faktisk.no hører ikke på det øret, og 17. november offentliggjøres "dommen" som sier at Nettavisens tittel er "helt feil." Som sannhetsbevis føres to av forskerne som har vært med å utarbeide oppropet. Blant annet sier professor Bill Laurence ved James Cook University følgende:

"Vi har identifisert overbefolkning som et kritisk problem, men ingen trygler folk om ikke å få barn", svarer han på spørsmål fra Faktisk.no.

Jaha, ja. Det er altså ordet "trygle" på fronten han reagerer på. Og her innrømmer jeg at meningene kan være delte. Forskerne skriver tydelig at dette er "andre varsel". Noen vil derfor hevde at det er å trygle. Jeg vil kanskje mene at ordet er litt vel fargelagt. Men dette er i alle fall snakk om en tolkning.

Også førsteamanuensis Eileen Crist ved Virginia Tech mener at budskapet blir "feiltolket og forvrengt" i overskriften hun har fått referert, og presiserer at "det viktigste poenget er å argumentere for frivillig familieplanlegging". 

Æh... ja? Å argumentere for frivillig familieplanlegging er vel ganske likt vår undertittel "Du må begrense din egen reproduksjon"?

"Det er så sprøtt og demoraliserende at enhver uttalelse om befolkningsstørrelse kan bli feiltolket", fortsetter hun. Og understreker selv at det er tolkninger det er snakk om. 

Men det er nå vi begynner å lure for alvor. For nå står spørsmålene i kø:

De norske faktasjekkerne har tydeligvis oversatt svarene fra de to forskerne fra engelsk til norsk. Vi vil gjerne se hele svaret deres, på originalspråket. Og ikke minst: Har de referert hele vår tittel - altså inkludert undertittelen? 

Men det vil ikke Faktisk.no svare på.

"Du har allerede fått mer enn nok dokumentasjon både muntlig og skriftlig fra vår side - både hvem de er, hva de har blitt spurt om, og hva de har svart," skriver sjefredaktør Kristoffer Egeberg i en mail. 

Nei det har vi ikke. Vi har ikke fått vite hva de ble spurt om, og ikke hele svaret deres. Det skal jeg komme tilbake til, men først googler vi de to refererte forskerne:

Både Laurence og Crist er miljøforskere. Laurence er spesialist på tropiske skoger og påvirkning fra landbruk og for eksempel jakt. Crist er spesialist på dyreliv, biomangfold og klimaendringer.

De har altså ikke særlige kvalifikasjoner på befolkningsvekst, og har antakelig ikke vært med og skrive det som står om befolkningsvekst i oppropet. Men dette kan ikke Faktisk. gi oss svar på.  

Australske Bill Laurence er spesialist på tropisk mangfold og tropisk bærekraftig utvikling.

Så til forskerne her hjemme:

Faktisk.no skriver at de har vært kontakt med 39 av de 107 norske forskerne som har skrevet under på oppropet. En av dem er Per Fauchald i Tromsø. Han er seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning, og er blant annet ekspert på det arktiske økosystemet i Barentshavet. Han formulerer seg slik: 

"Det er en sterkt misvisende tittel. Hovedbudskapet i artikkelen er ikke å få folk til å slutte å få barn, men gjennomføre en bærekraftig politikk som ikke ødelegger livsgrunnlaget på jorda. Befolkningsøkning er en del av dette sammensatte problemet. Av 13 forslag til tiltak, nevnes tiltak mht. fruktbarhet i ett."

Aha. Jeg skjønner, han mener at forskernes hovedbudskap ikke er å få folk til å slutte å få barn.

Det er vår journalist Magnus Blaker ikke enig i. Det er riktig at oppropet nevner hele 13 ulike tiltak for å gjennomføre en bærekraftig politikk. Men forskerne skriver tydelig at det ene tiltaket som handler om befolkningsvekst, nærmest er en forutsetning for at de andre tiltakene skal lykkes.  

Derfor har vårt journalist konsentrert seg om dette ene punktet. Han har valgt ut det punktet han oppfatter som tyngst og mest oppsiktsvekkende, og skrevet en utfyllende artikkel om det. Det kalles journalistikk.

At forskere er misfornøyd med at journalister ikke får med seg alt, eller helheten, er klassisk. Og velkjent.

Men det har ingenting med faktasjekking å gjøre.

Og nå insisterer vi på å få vite: Hva har egentlig Faktisk.no spurt forskerne om? Har forskerne faktisk lest oppropet de har skrevet under på? Og har Faktisk.no virkelig rukket å være i kontakt med 39 forskere på bare to dager?

Men Faktisk.no vil fremdeles ikke svare på noen av disse spørsmålene.

Som "dokumentasjon" sender de oss 41 navn med mailadresser. Journalisten i Faktisk.no, som jeg lar være å navngi fordi hun antakelig er ganske fersk, skriver at "et flertall" er kritiske. Men flere eksempler på hva de faktisk skriver, vil hun ikke utlevere. Derimot skriver hun:

"Et par av de rundt 40 jeg har snakket med har også sagt at de ikke har underskrevet på dette".

Jøss, har hun virkelig snakket med 40 forskere i løpet av to dager? Det er imponerende. Men hvordan kan det ha seg at to av dem faktisk ikke har skrevet under på oppropet, selv om de står der? Nei, det kan jo ikke hun vite, sier hun.

Nei. Men noe er hun sikker på:

"Oppropet har de fleste allerede lest, all den tid de har underskrevet på det. Noen har også lest artikkelen på nytt.  I tillegg til det har de lest Nettavisens fremstilling, og svart på hvorvidt de mener at det er grunnlag for å si at "16.000 forskere trygler deg om å slutte å få barn"/"Over 16.000 forskere ber deg slutte å få barn" ut fra innholdet i oppropet."

Dette går vi ikke med på. Du kan ikke gå ut fra at alle 107 forskere har lest et ni siders langt opprop, selv om de har skrevet under. Kanskje har de tenkt at det sikkert er et godt formål?

Men Faktisk.no står på sitt. Og de holder fast på at de ikke vil svare på hva forskerne er spurt om, altså selve ordlyden.Selv om vi påpeker hvor lett det er å stille ledende spørsmål. 

Men her er redaktør Kristoffer Egeberg klinkende klar:

"Vi stiller ikke ledende spørsmål, vi driver ikke cherry picking på sitater, og vi holder ikke tilbake vesentlig informasjon. Det er ikke slik sjangeren faktasjekk fungerer, og det er ikke slik vi utøver den."

Nei vel, nei. 

Det er tid for å oppsummere norsk presses flaggskip på faktasjekking:

  • De presenterer et redigert utvalg av sitater, og sier at "et flertall" er kritisk.
  • Det er tydelig at forskerne har svart på hva de mener er hovedbudskap, ikke om en tittel er "feil".
  • De nekter å dokumentere hva forskerne har svart i sin helhet.
  • De nekter å dokumentere hvordan spørsmålene deres er stilt.

Men heldigvis tenker vi journalister slik, at hvis vi ikke får svar fra den ene parten, så får vi spørre den andre. Og ganske riktig: Allerede den første forskeren vi spør, sender gjerne den fullstendige mail-utvekslingen mellom Faktisk.no og ham selv.

Her kan vi se at faktasjekker-journalisten først presenterer seg. Så forklarer hun at hun skal faktasjekke en påstand i en tittel (hun tar ikke med undertittelen). Hun skriver at hun har lest både artikkelen og selve oppropet. Og så kommer det:

"Så vidt jeg kan forstå er det ingen som ber "deg" om å slutte å få barn" (...) Jeg tenkte jeg også skulle høre med dem som har skrevet under på oppropet: Er det man ber om at folk skal slutte å få barn? Hvis nei, hva mener du at er hovedbudskapet i artikkelen og i oppropet?"

Men ledende spørsmål? Nei, det hadde ikke Egeberg hørt om. ​I rest my case, som de sier i amerikanske rettsdramaer.

I et siste spørsmål skriver jeg til Faktisk at de har vært litt uklare om hvordan de har vært i kontakt med forskerne, at de dels skriver om mailkontakt, men at journalisten et annet sted skriver at hun har "snakket med" 40 forskere. Om de kan oppklare? 

Jeg får svar fra journalisten:

- Jeg har hatt dialog med dem over mail.

- Så du har ikke snakket med noen av dem?

- Jeg har snakket med dem via mail.

Jeg gir meg her, foreløpig.

Bare en liten oppfordring til styret i Faktisk.no til slutt: Dere må snarest få inn folk som er kompetente på metode, eller forskning, som det kalles ved universitetene. Folk som ikke fristes av snarveier, men driver etter vanlige, redelige metoder som kan etterprøves. 

For å eksemplifisere: Jeg mener vi har tatt Faktisk.no med buksene nede. Men det er en tolkning. Ikke et faktum.