Et virvar av konspirasjoner og vikarierende motiv

GJENSTRIDIG: Hittil har både avgående direktør Christine Meyer og finansminister Siv Jensen tapt prestisje i denne betente saken.

Siv Jensen gikk høyt ut for å sette skapet på plass i SSB-saken. I stedet ble hun stående til spott og spe og bakse med et gjenstridig skap i full offentlighet.

La det ikke herske noen tvil: Hittil har både Finansdepartementet og Statistisk Sentrabyrå (SSB) tapt prestisje og tillit i denne betente striden. Og sjelden har et gammelt jungelord fra papiravisenes tid vært mer aktuelt: 

Ennå har ingen klart å vaske seg ren i trykksverte.

Men ellers er jo denne saken først og fremst full av konspirasjonsteorier, mistro, paradokser - og ikke minst vikarierende motiv. På den ene siden går for eksempel jusprofessor Mads Andenæs ut i DN og hevder at Siv Jensen har gjort stor skade både på SSB, vårt politiske system og det norske samfunnet.

- Det spiller ingen rolle hva som var grunnlaget for den erklærte mistilliten. Dersom det nå etableres at SSB-direktøren må ha tillit fra finansministeren, er vi kommet på helt galt spor. Dette åpner for alle slags former for misbruk i fremtiden, sier Andenæs til Dagens Næringsliv.

Men som nå avdøde redaktør Arve Solstad i Dagbladet brukte å si til sine journalister:

Om en jusprofessor sier noe som ikke passer, så er det bare å finne en annen. 

Og ganske riktig: 

Jusprofessor Geir Woxholth, også han ved Universitetet i Oslo, skriver på sin Facebook-side:  «At organet benevnes uavhengig, er ikke til hinder for instrukser. Det er helt klart at departementet kan gi enhver form for administrativ instruks om organiseringen av SSB, generell eller konkret».

Til Klassekampen sier professoren at han tror Christine Meyers offentlige angrep på Jensen ble gjort for å sikre eget omdømme og en romslig etterlønn.

LES OGSÅ GUNNAR STAVRUM: Ydmykende seigpining

LES OGSÅ ERIK STEPHANSEN: Boksekamp med kjent utfall

- Å stanse omorganiseringen i påvente av mer kunnskap er helt innenfor ordinær instruksjonsmyndighet. Meyer må ha skjønt at hun ikke kunne bli sittende og valgte å gå til offensivt motangrep, dels for å redde egen ære og dels for å sikre seg en god sluttpakke. Denne åpne forestillingen smaker veldig av taktikkeri, sier Woxholth til Klassekampen.

Hva denne saken egentlig handler om? Tja. En mulig kortversjon er denne:

Norske samfunnsøkonomer (fra Universitetet i Oslo) har lenge hatt "makta" i SSB, der de blant annet har laget ulike modeller for framtida. Denne makta har blitt utfordret av andre økonomer (særlig fra Handelshøyskolen i Bergen), som vil bruke mer "moderne" metoder. Tradisjonelt har venstresiden heiet på samfunnsøkonomene, og høyresiden på NHH-økonomene.

Men så viste det seg at de "gamle" modellene gir høyere innvandrerkostnader enn de nye, noe særlig Frp ser seg tjent med å få fram. 

Og dermed gikk det i ball for alle.

Dette er selvsagt for enkelt. Men det er liten tvil om at synet på innvandring har farget mange av paradoksene i denne saken, i tillegg til prestisje og sårede følelser. For eksempel er deler av Arbeiderpartiet nå svært ivrige med å heie på Høyre-politikeren Meyer (de ønsker selvsagt også å gjøre mest mulig skade på Jensen).

En av de som etter min mening forsøker å være prinsipiell, er tidligere Høyre-statsråd Kristin Clemet i tankesmien Civita. Hun er kritisk til Meyers "seigpining" og stadige smådrypp mot Finansdepartementet, som i følge Clemet "først og fremst går ut over SSB".

- Jeg syns også det er skuffende at hun selv nå sier at hun publiserte noe som, etter hennes mening, ikke holdt mål, fordi hun var redd for å bli beskyldt for å holde det tilbake pga sine politiske holdninger. Det er jo nettopp slike ting, som å la politiske hensyn gå foran saklige hensyn, hun foregir å ville nedkjempe, skriver Clemet på sin Facebook-vegg.

En annen prinsipiell stemme er redaktør Bjørgulf Braanen i Klassekampen. Han skriver på lederplass:

"Det er tydelig at Meyer ikke har forstått hva som er poenget med styringsdialogen med departementet. Hun ser heller ikke ut til å ha forstått hvor mye modellarbeidet som SSB utfører, betyr for Finansdepartementet. (...) SSB er en faglig uavhengig institusjon, men omorganiseringer som berører samfunnsoppdraget, må godkjennes av departementet. Det er vanskelig å se at Finansdepartementet har gått utover sine fullmakter her. Problemet ser ut til å ha vært at Christine Meyer har misforstått SSBs rolle og ikke lyttet til styringssignalene."

Det eneste som er sikkert i denne saken, er at den ikke er over. Allerede nå er det klart at den kommer til å gå strake veien til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite.

Her vil vi få høre mer om hemmelige telefonsamtaler, hvem som sa hva, kjennskap og vennskap, sårede egoer og hvem som er gift med hvem. Følg med! Følg med!

 
hits