hits

Derfor stoler du ikke p mediene

Mange fellelser i PFU trekker tilliten til mediene ned. Mens kommentarfelt trekker opp. Kilde Norsk Medborgerpanel.

 

Bergen: Tilliten til mediene har sunket, og forskere i Bergen mener n kunne vre med p forklare hvorfor.

Norsk Redaktrforening har hstmte i Bergen, og medieforsker Erik Knudsen ved Universitet i Bergen la fram ferske tall fra Norsk Medborgerpanel.

Dette er et samarbeid mellom UiB og Rokkansenteret, og er nettbaserte underskelser av flere tusen nordmenn som blir intervjuet om aktuelle samfunnssprsml.

Her har de blitt spurt om hva som gjr at de har tillit til, eller eventuelt ikke har tillit til, mediene.

Jeg mener slike underskelser alltid m tas med en klype salt, blant annet fordi folk ofte legger ulike ting inn i begrepene. Og: folk har gjerne tillit til "sitt" medium, men ikke til "mediene".

Likevel er funnene interessante:

Postdoktor Erik Knudsen. Foto Universitetet i Bergen.

Mange etiske overtramp, dvs fellelser i PFU, vil trekke tilliten sterkt ned. Det samme svarer deltakerne dersom mediet flagger sitt partipolitiske syn - srlig om du er uenig med det partiet.

Skalte nyhetsblogger har lav tillit, men det har ogs rene nettaviser uten en papiravis i "bakhnd" (som f eks Nettavisen).

Iflge underskelsen er ogs content marketing negativt.

Det som srlig trekker tilliten opp, er derimot om mediet har kommentarfelt - srlig dersom avisens folk selv er med og diskuterer. Vesentlig for ke tilliten er ogs om mediet har mange lesere.

Om dette kan det sies mye. Blant annet stemmer resultatene her ikke med blant annet hstens store omdmmeunderskelse, der Nettavisen kom helt opp p 6. plass - langt over flere papiraviser. "Tillit" er her et sentral begrep for definere "omdmme".

LES MER HER: Nettavisen fram p omdmmemling

Og nr det gjelder partistandpunkt, for eksempel, menes da de gamle partiavisene - eller gjelder det uavhengige medier som flagger hva de anbefaler i et konkret valg?

Og hva betyr egentlig ha tillit til? Er det det samme som "vre enig med" - eller ikke?

Redaktr Bjrgulv Braanen i Klassekampen. Foto Scanpix

Ett konkret eksempel: jeg har inntrykk av (uten noe empirisk belegg) at mange oppfatter avisa Klassekampen som en "god" eller "redelig" avis, ogs av meningsmotstandere - til tross for (eller kanskje p grunn av) at den er svrt klar og tydelig i sitt politiske budskap.

Her kommer den omtalte sprreunderskelser til kort, og redaktr Bjrgulv Braanen (bildet), nettopp i Klassekampen, var da ogs blant de mer kritiske i paneldebatten etterp.

- I andre underskelser ser vi tydelig at folk p hyresiden har mindre tillit til mediene enn de p venstresiden. Det kommer nok av vr egen berringsangst - srlig i innvandringsdebatten, saker vi ikke kan ta opp, folk vi ikke kan snakke med.

- Da er det nettopp disse sakene vi skal skrive om, og disse folkene vi skal intervjue for ke tilliten til de etablerte mediene, sa Braanen.

Jeg er blant dem som mener vi trenger mer forskning p disse omrdene. Derfor er det spennende at ogs Universitetet i Bergen og Rokkansenteret forsker bore i disse sprsmlene. For en ting er i alle fall sikkert:

Dette er ingen eksakt vitenskap. 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar