hits

Derfor stoler du ikke på mediene

Mange fellelser i PFU trekker tilliten til mediene ned. Mens kommentarfelt trekker opp. Kilde Norsk Medborgerpanel.

 

Bergen: Tilliten til mediene har sunket, og forskere i Bergen mener nå å kunne være med på å forklare hvorfor.

Norsk Redaktørforening har høstmøte i Bergen, og medieforsker Erik Knudsen ved Universitet i Bergen la fram ferske tall fra Norsk Medborgerpanel.

Dette er et samarbeid mellom UiB og Rokkansenteret, og er nettbaserte undersøkelser av flere tusen nordmenn som blir intervjuet om aktuelle samfunnsspørsmål.

Her har de blitt spurt om hva som gjør at de har tillit til, eller eventuelt ikke har tillit til, mediene.

Jeg mener slike undersøkelser alltid må tas med en klype salt, blant annet fordi folk ofte legger ulike ting inn i begrepene. Og: folk har gjerne tillit til "sitt" medium, men ikke til "mediene".

Likevel er funnene interessante:

Postdoktor Erik Knudsen. Foto Universitetet i Bergen.

Mange etiske overtramp, dvs fellelser i PFU, vil trekke tilliten sterkt ned. Det samme svarer deltakerne dersom mediet flagger sitt partipolitiske syn - særlig om du er uenig med det partiet.

Såkalte nyhetsblogger har lav tillit, men det har også rene nettaviser uten en papiravis i "bakhånd" (som f eks Nettavisen).

Ifølge undersøkelsen er også content marketing negativt.

Det som særlig trekker tilliten opp, er derimot om mediet har kommentarfelt - særlig dersom avisens folk selv er med og diskuterer. Vesentlig for å øke tilliten er også om mediet har mange lesere.

Om dette kan det sies mye. Blant annet stemmer resultatene her ikke med blant annet høstens store omdømmeundersøkelse, der Nettavisen kom helt opp på 6. plass - langt over flere papiraviser. "Tillit" er her et sentral begrep for å definere "omdømme".

LES MER HER: Nettavisen fram på omdømmemåling

Og når det gjelder partistandpunkt, for eksempel, menes da de gamle partiavisene - eller gjelder det uavhengige medier som flagger hva de anbefaler i et konkret valg?

Og hva betyr egentlig å ha tillit til? Er det det samme som å "være enig med" - eller ikke?

Redaktør Bjørgulv Braanen i Klassekampen. Foto Scanpix

Ett konkret eksempel: jeg har inntrykk av (uten noe empirisk belegg) at mange oppfatter avisa Klassekampen som en "god" eller "redelig" avis, også av meningsmotstandere - til tross for (eller kanskje på grunn av) at den er svært klar og tydelig i sitt politiske budskap.

Her kommer den omtalte spørreundersøkelser til kort, og redaktør Bjørgulv Braanen (bildet), nettopp i Klassekampen, var da også blant de mer kritiske i paneldebatten etterpå.

- I andre undersøkelser ser vi tydelig at folk på høyresiden har mindre tillit til mediene enn de på venstresiden. Det kommer nok av vår egen berøringsangst - særlig i innvandringsdebatten, saker vi ikke kan ta opp, folk vi ikke kan snakke med.

- Da er det nettopp disse sakene vi skal skrive om, og disse folkene vi skal intervjue for å øke tilliten til de etablerte mediene, sa Braanen.

Jeg er blant dem som mener vi trenger mer forskning på disse områdene. Derfor er det spennende at også Universitetet i Bergen og Rokkansenteret forsøker å bore i disse spørsmålene. For en ting er i alle fall sikkert:

Dette er ingen eksakt vitenskap. 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar