hits

Hvem er det egentlig som krenker hvem?

Apropos Jensen-debatten: En femring i USA kan ikke kle seg ut som heltinnen Moana (til venstre), men heller ikke som Elsa i Frost (til hyre) .

 

Fulgte du debatten om Siv Jensen i Pocahontas-kostyme? Ristet du p hodet og tenke at n har det jammen gtt for langt? Da kan du vre glad du ikke bor i USA.

Den norske debatten om Siv Jensens indianerhabitt er bare krusninger i forhold til diskusjonene i USA, srlig n foran den eksploderende halloween-feiringen. Jeg skriver eksploderende, fordi halloween er av de raskest voksende hytider i hele verden, ogs her i Norge.

Men du er kanskje blant de gretne gubbene som fnyser av hele greia, og mener at julebukken fr i tida var mye, mye bedre? 

Da m du bare innse det:

Du er gammeldags, utenfor, pass - ferdig snakka. N er det halloween som gjelder, med knask eller knep, nifse kostymer og  grusomme skrik. Og har du noenlunde folkeskikk, da pner du dra for ungene, lytter til en sang og gir dem litt godteri. For det er bare p gy ... 

Men tilbake til USA, der den skalte identitetspolitikken er kommet mye lenger enn her:

Moana er en sterk jente fra Polynesia som leder sitt folk i kamp mot klimadeleggelser - og lykkes. Men kle ut barnet ditt som henne kan vre krenkende.

 

Tenk bare: hvis Siv Jensen i indianerdrakt er krenkende, hvilke uante krenkelsesmuligheter finnes ikke nr ungene skal kle seg ut til halloween?

For illustrere den korrekte middelklassens kvaler, fortalte nylig New York Post om en mor og hennes fem r gamle datter:

Femringen nsket frst vre utkledd som den polynesiske Disney-figuren Moana. I en blogg p nettstedet raceconscious.org problematiserte moren dette, fordi det kunne oppfattes som "kulturell appropriasjon", alts latterliggjre en annen "underprivilegert" kultur - akkurat slik Siv Jensen skal ha gjort i sitt indianerkostyme. 

Mor og datter gikk derfor vekk fra den sterke og tffe Moana, og vurderte i stedet sndronningen Elsa fra Frost. Men dette kunne oppfattes som forherligelse av hvite, mente moren, og ville kunne gi en slags "beskjed" til den fem r gamle datteren om at hun mtte vre hvit, ha bl yne og lyst, flagrende hr for vre en ordentlig prinsesse.

Til slutt fant mor og datter ut at det beste var kle seg ut som Mikke Mus, da sto de nemlig ikke i fare for gjre narr av noen utsatt gruppe.

Og n gr debatten. For gudbedre, det skal jammen ikke vre lett!

Sn-dronningen Elsa i Frost kan heller ikke brukes som rollefigur, da kan du mistenkes for favorisere hvite.

 

Men ikke misforst: Jeg skjnner hva som menes med motebegrepet "kulturell appropriasjon". Jeg skjnner at urfolk eller andre kan fle det nedlatende om privilegerte grupper stjeler deres kultur og bruker deler av den for spotte eller gjre narr. 

Derfor gr det godt an lytte til sametingspresident  Aili Keskitalo nr hun i Jensen-debatten drar sammenlikninger til hva kulturell appropriasjon kan ha betydd p Finnmarksvidda. Jeg skjnner ogs at mange svarte i Srstatene ikke synes det er spesielt festlig nr godseiere har karneval og gnir skosverte i ansiktet p tjenerne for minnes "gode gamle, dager".

Men jeg skjnner aller best de to indiandersstrene Sonia og Elizabeth Huanca Vold, som i en VG-kronikk i kjlvannet av debatten stttet kostymevalget til finansministeren. For lar vi debatten styres av flelser, kveler vi det frie ord - og forvansker vanlig diskusjon.  

Og vi m frst og fremst huske p dette:

Barn er grunnleggende fargeblinde. Barn som vokser opp med ulik kultur og bakgrunn fr venner av alle slag, og nr en hvit fem r gammel jente vil kle seg ut som en brun heltinne er det selvsagt p grunn av ekte beundring - ikke noen form for misbruk eller latterliggjring.

Vi tror ikke p arvesynden lenger, heller. En fem r gammel hvit jente har selvsagt intet ansvar for hva forfedrene hennes gjorde av grusomheter i kolonitiden, like lite som en fem r gammel indianerjente har noe ansvar for hva hennes forfedre mtte ha gjort mot andre indianerstammer.

Det farligste, tror jeg, er likevel alltid ville ta alt opp i verste mening. Det er det som i frste rekke skaper utrygghet, mistenksomhet og polarisering. 

De aller fleste av oss gjr nemlig det aller meste i den aller beste mening.

Vi nsker ikke sre noen som helst. Men vil gjerne kunne kle ut barna eller oss selv bde til karneval og halloween bare for moro skyld, uten at det skal legges noen dypere mening i det. Sframt vi har alminnelig folkeskikk, selvsagt.

Og ja: jeg vet at jeg selv er en middelaldrende, hvit mann, og angivelig ikke meningsberettiget til sprsml som gjelder andre identitetsgrupper. Jeg tror likevel at skal vi lre oss leve sammen her i landet, m vi alle tle bli krenket litt mer, ikke mindre.   

Husk ogs at det er noe som p engelsk kalles "the racism of low expectations": Alts at noen er s stakkarslige at du for all del ikke m stille krav til dem, eller sre flelsene deres.Du skal ikke se bort fra at ogs det kan vre srende.

Med en slik tankegang kan det faktisk bli uklart hvem som egentlig krenker hvem i denne debatten. 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar