hits

Hva med litt selvkritikk, Hege Storhaug?

Hege Storhaug blir intervjuet av Nettavisens Magnus Blaker. Foto Paul Weaver.

Human Rights Service (HRS) er i hardt vær. De var millimeter unna å miste statsstøtten, og nå forlater også vennene dem. Kanskje det er på tide at Hege Storhaug & Co øver bittelitt selvkritikk?

Her i Nettavisen har vi flere ganger åpnet spaltene for Hege Storhaug og HRS. Vi hadde Det store intervjuet med henne like før jul for tre år siden, intervjuet som gjorde at Kjetil Rolness etter eget utsagn utropte seg selv til "djevelkvinnens advokat".

Hun har blogget hos oss flere ganger, og vi hadde det første intervjuet med henne nå da stormen brøt løs etter det omstridte dokumentasjonsprosjektet.

Og for å presisere: Jeg er blant dem som mener det er riktig å videreføre statsstøtten til HRS. Vi trenger denne stemmen i debatten. Og viktigere: statlig støtte må ikke være avhengig av om meningene er "innafor" eller ikke. 

LES OGSÅ GUNNAR STAVRUM: Norge tåler Hege Storhaug

Men selv om jeg mener vi trenger denne stemmen, trenger jeg slett ikke være enig med henne. Jeg kan til og med mene at nå må Hege Storhaug slutte å sutre, og heller forsøke seg på bittelitt selvkritikk. 

Nå i helga besluttet for eksempel styret i Senter for sekulær integrering (SSI) at de ikke lenger vil publisere innlegg på rights.no, og ikke lenger vil anse HRS som samarbeidspartner. Vedtaket gjaldt også det ytterliggående nettstedet Document og den nye fløy-avisen Resett.

Bakgrunnen er at SSI ikke ønsker å bidra med generell "mistenkeliggjøring av mennesker som har en spesifikk religiøs tro eller tilhørighet". 

Dette er et sterkt signal, som bærer bud om at SSI noen ganger synes det er pinlig å bli slått i hartkorn med HRS. Og tro ikke at SSI, som for en stor del består av innvandrere og moderate muslimer, har vært fremmed for islamkritikk selv:  

"Vi har vært nådeløse i vår kritikk av regressive religiøse krefter og atferd, samt ukultur i innvandrermiljøet. Mange av oss har innvandrerbakgrunn og mener at det er helt essensielt å snakke åpent om slike forhold."

Men skal man fremme integrering, er det ikke bare viktig hva man sier. Det er også viktig hvordan man sier det: 

"Vi opplever derimot at en del av deres publikasjoner har skadet og hindret det krevende arbeidet for integreringen. Vi opplever at den harde og generaliserende retorikken inviterer ikke til noe dialog, men heller mer avstand."

Den prinsipielle kritikken fra SSI burde kanskje få bjellene til å ringe hos Hege Storhaug og HRS. Kanskje burde også kritikken av fotoprosjektet ført til bittelitt ettertanke. 

Men nei. 

I det før omtalte intervjuet med Nettavisen i forrige uke sier Storhaug at hadde hun visst at "kynismen er så sterk der ute, og viljen til å misbruke gode intensjoner er så sterk", så hadde hun heller brukt et annet bilde enn av de muslimske kvinnene på busstasjonen.

De fire muslimske kvinnene og den kulturelle endringen. Faksimile rights.no

- Hvis vi skal ta selvkritikk på noe, så er det for det første at vi ikke hadde tenkt på at folk skulle komme med en så nedrig tolkning av det vi forsøkte å få til, fortalte hun. 

Javel.

Mange vil nok være enig i at det er ganske vanlig å vri og vrenge på det folk sier i islam- og innvandringsdebatten. Der har Storhaug et poeng.

Hun må likevel ta hovedansvaret selv for at prosjektet ble oppfattet som det ble. Også jeg forsto det som at nå skulle HRS-tilhengere landet rundt springe ut på gatene og ta bilder av folk i hijab eller turban eller bare mørk hud. 

Og nå i helga gikk de videre, med bildet av såkalte "koranklosser" utenfor Oslo City.

Også jeg vet at årsaken til betongbarrikadene er alle terroraksjonene i Europa, begått av forrykte islamister. Men jeg vet også at han som sist kjørte en varebil inntil et signalbygg i Oslo sentrum med onde hensikter, var alt annet en muslim. Han var tvert om en forrykt kristenfundamentalist. Slik sett kunne barrikadene like gjerne bli kalt "bibelblokker", eller "kristenklosser", som Joachim Lund i Aftenposten har forsøkt seg med.

Hovedgreia er dette:

Islamkritikk er viktig og legitimt. Det er viktig å snakke om alle problemene som kommer på grunn av økt innvandring, om islamisme og terror. For det er bare slik vi kan løse dem. 

Men det er ikke muslimene som er problemet.

Mange muslimer er tvert imot våre viktigste forbundsfeller i kampen mot islamisme og radikalisering.

Det er deler av religionen som er problemet, ikke menneskene. Det er de moderate muslimene som kan kritisere islam innenfra. Det er de moderne muslimene som best kan røske opp i de eldgamle kulturelle kodene som fører til sosial kontroll, æreskultur og i verste fall tvangsekteskap og omskjæring. 

Som de skamløse jentene. Som de sekulære bloggerne i Nettavisen. Som ildsjelene i Senter for sekulær integrering, LIM (Likestilling, integrering, mangfold), eller Ex-Muslims of Norway -  bare for å nevne noen. 

Dette ser det ut som om HRS ikke har fått med seg. I stedet lar de seg beruse av jubelen fra høyreekstreme stemmer som ikke klarer å se nyansene i kritikken, eller som rett og slett ikke ønsker å se forskjell på mennesker og sak, mennesker og religion - eller mennesker og hudfarge.

Dermed virker noen av utspillene til HRS direkte mot sin hensikt:

De sier at de vil sette fingeren på kritikkverdige forhold, men ender bare med at folk får behov for å forsvare de angrepne. 

Høres det kjent ut?

Ja. For det er akkurat samme mekanismen som trer inn når enkelte overivrige stemmer på den andre siden legger skylden på alt som er vondt og vanskelig på Sylvi Listhaug. Det virker ofte mot sin hensikt det også. 

LES OGSÅ: Er det så lurt å gi Listhaug skylda for alt?

Jeg skjønner Senter for sekulær integrering godt. De er blitt en toneangivende aktør i den viktige debatten om islam og integrering i Norge. Da ønsker de ikke, og kan de ikke, bli omfavnet av krefter med helt annerledes målsetting enn de selv. 

Det synes jeg Hege Storhaug og vennene hennes burde bruke et minutt eller to til å tenke på før de entret barrikadene igjen.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar