hits

En framtid med frykt, fordommer og fake news

kommentarer
Hvilken spennende duppeditt er det mannen med hatt har i hånden? Hvem er mannen til høyre, og hvor kan jeg få tak i den nydelige kjolen? Snart har du svarene i løpet av sekunder.

 

WASHINGTON: Smarttelefonen er snart historie. Ikke slik at vi vil slutte å gjøre det vi gjør med smarttelefonene våre i dag. Men selve telefonen vil forsvinne.

Amy Webb er en av verdens fremste trendforskere. På konferansen til Online News Association i Washington nå i helga, med 3007 journalister fra hele verden til stede, blir hun mottatt omtrent som en rockestjerne - til tonene av R.E.M.s It's the End of the World as We Know It.

Amy Webb er leder for Future Today Institute, og var i Bergen for to år siden under Mediedagene. I fjor ga hun ut boka  The Signals Are Talking: Why Today's Fringe Is Tomorrow's Mainstream, som raskt gikk inn på listen over Amazons beste bøker i 2016.

Hun kaller seg selv "kvantitativ futurist", og i år er det tiende året på rad hun presenterer sine spådommer basert på uhorvelige datamengder fra hele verden.

SE HELE FOREDRAGET HER: 10 Tech Trends in Journalism

Amy Webb var høydepunktet på ONA17, konferansen til Online News Association i Washington.

 

Og for å si det med en gang: Amy Webb har sluttet å være optimist.

Snarere er hun blant dem som mener at alt går til helvete - om vi ikke snarest begynner å gjøre noe med det. Stikkord er frykt, fordommer og fake news, synkende tillit og gradvis forvitring av demokratiet som vi kjenner det.

Hovedårsaken er framveksten av kunstig intelligens, som nå går så fort at det snart er altoppslukende. Dermed er vi vi framme ved hennes tre hovedtrender for tiåret som kommer: 

Den første hovedtrenden: Visualisering

For å si det slik: Ansiktsgjenkjenning er kommet for å bli. I Kina er "smile to pay" i daglig bruk enkelte steder. Både bankkort, kodebrikker og fingeravtrykk er ute. I stedet betaler du til et kamera som kjenner igjen ansiktet ditt. 

Og Kina som eksempel er ikke tilfeldig. Flere av de nå ukjente selskapene som ifølge Webb vil komme til å dominere det neste tiåret, også hos oss, er kinesiske. 

De kan nemlig eksperimentere og forske på 800 millioner mennesker med et helt annet avslappet forhold til personvern enn vi er vant med i Vesten. Snart kan maskinene kjenne deg igjen ikke bare på ansiktet, men like gjerne kroppsbygningen og kroppsspråket, hvordan du beveger deg. Du kan derfor bli gjenkjent i en menneskemengde, med ryggen til. 

Dette er selvsagt er urovekkende i et storebror-ser-deg-perspektiv. Men bare tenk når denne kunnskapen kommersialiseres.

I Kina har flere store kjeder tatt i bruk teknologi som gjør at du betaler med ansiktet, eller Smile to pay.

 

For det ene er at teknologien fra dagens smarttelefoner snart finnes i brillene dine, i en ring i øret eller på fingeren din, eller i et bånd rund håndleddet. 

Det andre er at om du lurer på hvem den unge mannen like foran deg er, da sender du bare fra deg et raskt og diskret foto ... - og i neste sekund mottar du informasjon om at dette er den og den, født der og da, gift med den eller den - eller hva du ellers måtte ønske å vite.

Mannen rett foran deg har kanskje en ny og spennende duppeditt i hånda, og kvinnen med solbrillene har kanskje en kjole du har lyst på. Snart er både produkt og butikk identifisert, og på et øyeblink er varen bestilt og betalt - og kanskje allerede på vei hjem til deg. 

Og tilbake til ansiktsforskningen: Hils på den maskinelle gaydaren - et program som ved å analysere 70 000 bilder av streite og skeive mennesker på et dating-nettsted mener å kunne si hvem som er hva bare ut fra ett, eneste ansiktsfoto.

Maskinenes vidunderlige verden: Om du analyserer mange nok bilder, kan du kanskje se hvem som er snille og slemme også?

 

Så til den andre hovedtrenden: ​Stemmen din

Allerede i dag kan du legge inn "Can you take guns into a hotel in Las Vegas?" på Google og få massevis av lenker som svar. Teknologien blir mer og mer presis, men virkelig sving på det blir det når også lyd, eller radio og tv kommer med. 

De fleste av oss har allerede snakket med "Siri", og teknologien er snart så god at vi slutter å skrive til maskinene, vi begynner å prate med dem på daglig basis. Og de svarer oss med en stemme du ønsker.

Eller den kan etterlikne en stemme. For eksempel en tweet av Donald Trump, som en maskin kan lese høyt med Trumps egen stemme - selv om Trump aldri har sagt akkurat dette muntlig. I dag hører vi forskjell på ekte og fake om vi hører riktig godt etter, men snart er teknologien så god at du må ha spesialverktøy for å oppdage det.

Donald Trump leser høyt sin egen tweet - bortsett fra at det gjør han ikke.

 

Så kan vi legge til at 3D-teknologien snart er så god at hvem som helst kan bruke eksisterende bilder av Trump og lage det vi tror er ekte, levende bilder - der vi ser med egne øyne at Trump leser tweeten høyt.

I dag er teknologien såpass skral at vi ser at det er fake, men antakelig ikke i morgen. Og da er vi over på det som er Amy Webbs hovedbekymring:

Den tredje hovedtrenden: Mangel på pålitelig informasjon.

For her er det store paradokset: Mens du allerede i dag kan skaffe deg tilgang på mer informasjon i løpet av ett minutt enn du klarer å konsumere resten av livet, blir det stadig vanskeligere å skille hva som er ekte informasjon, og hva som er falsk.

Dette gir uante muligheter for manipulasjon, og med den amerikanske valgkampen friskt i minne sier Amy Webb at manipulasjon ikke er noe som kan skje, det vil skje. 

Og det verste er, i følge Webb, at 70 prosent av alle amerikanske nyhetsorganisasjoner svarer at de ikke gjør noenting for å henge med på den enorme utviklingen skissert i de to første hovedtrendene. Ikke har de penger til det, og ikke har de skjønt hvorfor det er viktig. 

Men det har andre selskaper, som for eksempel Google, Apple, IBM og Facebook, eller Tencent og Alibaba (kinsesiske). Selskaper som ikke nødvendigvis har urent mel i posen, men som heller ikke har demokratiets sunne utvikling som hovedmål. 

Dermed står dagens nyhetsorganisasjoner ikke bare i fare for å miste kontroll over distribusjonen. De vil stadig miste markedsandeler til høyfrekvente "nyhetsmaskiner" som i større grad sender ut tidlige meldinger basert på ubekreftede rykter eller politiske motiver.

Vi klarer ikke lenger å finne virkelig troverdig informasjon, eller skille sant fra usant. Resultatet blir mer frykt, mistillit og fordommer - i ulike ekkokamre der en ene "sannheten" snart kan motbevises av en annen.

Internettet vil snart være lovregulert inn i flere ulike "splinternett" - med større sårbarhet for hacking og desinformasjonskampanjer.

 

For å gjøre dystopien komplett gjør Amy Webb et poeng av at også det åpne internettet, slik vi kjenner det, snart er historie.

Allerede i dag er det lovreguleringer på gang som vil legge begrensninger på både plattformer og distributører. Lovreguleringen vil være ulik i ulike land. Dermed er verden snart delt opp i ulike "splinternets". 

Disse ulike splinternettene vil være sårbare for angrep, og vi vil i høyere grad enn i dag bli vitne til store internasjonale kampanjer med desinformasjon. Sannheten forvitrer, i følge Amy Webb, og demokratiet forvitrer.

Om vi altså ikke gjør noe med det.