hits

En framtid med frykt, fordommer og fake news

Hvilken spennende duppeditt er det mannen med hatt har i hnden? Hvem er mannen til hyre, og hvor kan jeg f tak i den nydelige kjolen? Snart har du svarene i lpet av sekunder.

 

WASHINGTON: Smarttelefonen er snart historie. Ikke slik at vi vil slutte gjre det vi gjr med smarttelefonene vre i dag. Men selve telefonen vil forsvinne.

Amy Webb er en av verdens fremste trendforskere. P konferansen til Online News Association i Washington n i helga, med 3007 journalister fra hele verden til stede, blir hun mottatt omtrent som en rockestjerne - til tonene av R.E.M.s It's the End of the World as We Know It.

Amy Webb er leder for Future Today Institute, og var i Bergen for to r siden under Mediedagene. I fjor ga hun ut boka  The Signals Are Talking: Why Today's Fringe Is Tomorrow's Mainstream, som raskt gikk inn p listen over Amazons beste bker i 2016.

Hun kaller seg selv "kvantitativ futurist", og i r er det tiende ret p rad hun presenterer sine spdommer basert p uhorvelige datamengder fra hele verden.

SE HELE FOREDRAGET HER: 10 Tech Trends in Journalism

Amy Webb var hydepunktet p ONA17, konferansen til Online News Association i Washington.

 

Og for si det med en gang: Amy Webb har sluttet vre optimist.

Snarere er hun blant dem som mener at alt gr til helvete - om vi ikke snarest begynner gjre noe med det. Stikkord er frykt, fordommer og fake news, synkende tillit og gradvis forvitring av demokratiet som vi kjenner det.

Hovedrsaken er framveksten av kunstig intelligens, som n gr s fort at det snart er altoppslukende. Dermed er vi vi framme ved hennes tre hovedtrender for tiret som kommer: 

Den frste hovedtrenden: Visualisering

For si det slik: Ansiktsgjenkjenning er kommet for bli. I Kina er "smile to pay" i daglig bruk enkelte steder. Bde bankkort, kodebrikker og fingeravtrykk er ute. I stedet betaler du til et kamera som kjenner igjen ansiktet ditt. 

Og Kina som eksempel er ikke tilfeldig. Flere av de n ukjente selskapene som iflge Webb vil komme til dominere det neste tiret, ogs hos oss, er kinesiske. 

De kan nemlig eksperimentere og forske p 800 millioner mennesker med et helt annet avslappet forhold til personvern enn vi er vant med i Vesten. Snart kan maskinene kjenne deg igjen ikke bare p ansiktet, men like gjerne kroppsbygningen og kroppssprket, hvordan du beveger deg. Du kan derfor bli gjenkjent i en menneskemengde, med ryggen til. 

Dette er selvsagt er urovekkende i et storebror-ser-deg-perspektiv. Men bare tenk nr denne kunnskapen kommersialiseres.

I Kina har flere store kjeder tatt i bruk teknologi som gjr at du betaler med ansiktet, eller Smile to pay.

 

For det ene er at teknologien fra dagens smarttelefoner snart finnes i brillene dine, i en ring i ret eller p fingeren din, eller i et bnd rund hndleddet. 

Det andre er at om du lurer p hvem den unge mannen like foran deg er, da sender du bare fra deg et raskt og diskret foto ... - og i neste sekund mottar du informasjon om at dette er den og den, fdt der og da, gift med den eller den - eller hva du ellers mtte nske  vite.

Mannen rett foran deg har kanskje en ny og spennende duppeditt i hnda, og kvinnen med solbrillene har kanskje en kjole du har lyst p. Snart er bde produkt og butikk identifisert, og p et yeblink er varen bestilt og betalt - og kanskje allerede p vei hjem til deg. 

Og tilbake til ansiktsforskningen: Hils p den maskinelle gaydaren - et program som ved analysere 70 000 bilder av streite og skeive mennesker p et dating-nettsted mener kunne si hvem som er hva bare ut fra ett, eneste ansiktsfoto.

Maskinenes vidunderlige verden: Om du analyserer mange nok bilder, kan du kanskje se hvem som er snille og slemme ogs?

 

S til den andre hovedtrenden: ​Stemmen din

Allerede i dag kan du legge inn "Can you take guns into a hotel in Las Vegas?" p Google og f massevis av lenker som svar. Teknologien blir mer og mer presis, men virkelig sving p det blir det nr ogs lyd, eller radio og tv kommer med. 

De fleste av oss har allerede snakket med "Siri", og teknologien er snart s god at vi slutter skrive til maskinene, vi begynner prate med dem p daglig basis. Og de svarer oss med en stemme du nsker.

Eller den kan etterlikne en stemme. For eksempel en tweet av Donald Trump, som en maskin kan lese hyt med Trumps egen stemme - selv om Trump aldri har sagt akkurat dette muntlig. I dag hrer vi forskjell p ekte og fake om vi hrer riktig godt etter, men snart er teknologien s god at du m ha spesialverkty for oppdage det.

Donald Trump leser hyt sin egen tweet - bortsett fra at det gjr han ikke.

 

S kan vi legge til at 3D-teknologien snart er s god at hvem som helst kan bruke eksisterende bilder av Trump og lage det vi tror er ekte, levende bilder - der vi ser med egne yne at Trump leser tweeten hyt.

I dag er teknologien spass skral at vi ser at det er fake, men antakelig ikke i morgen. Og da er vi over p det som er Amy Webbs hovedbekymring:

Den tredje hovedtrenden: Mangel p plitelig informasjon.

For her er det store paradokset: Mens du allerede i dag kan skaffe deg tilgang p mer informasjon i lpet av ett minutt enn du klarer konsumere resten av livet, blir det stadig vanskeligere skille hva som er ekte informasjon, og hva som er falsk.

Dette gir uante muligheter for manipulasjon, og med den amerikanske valgkampen friskt i minne sier Amy Webb at manipulasjon ikke er noe som kan skje, det vil skje. 

Og det verste er, i flge Webb, at 70 prosent av alle amerikanske nyhetsorganisasjoner svarer at de ikke gjr noenting for henge med p den enorme utviklingen skissert i de to frste hovedtrendene. Ikke har de penger til det, og ikke har de skjnt hvorfor det er viktig. 

Men det har andre selskaper, som for eksempel Google, Apple, IBM og Facebook, eller Tencent og Alibaba (kinsesiske). Selskaper som ikke ndvendigvis har urent mel i posen, men som heller ikke har demokratiets sunne utvikling som hovedml. 

Dermed str dagens nyhetsorganisasjoner ikke bare i fare for miste kontroll over distribusjonen. De vil stadig miste markedsandeler til hyfrekvente "nyhetsmaskiner" som i strre grad sender ut tidlige meldinger basert p ubekreftede rykter eller politiske motiver.

Vi klarer ikke lenger finne virkelig troverdig informasjon, eller skille sant fra usant. Resultatet blir mer frykt, mistillit og fordommer - i ulike ekkokamre der en ene "sannheten" snart kan motbevises av en annen.

Internettet vil snart vre lovregulert inn i flere ulike "splinternett" - med strre srbarhet for hacking og desinformasjonskampanjer.

 

For gjre dystopien komplett gjr Amy Webb et poeng av at ogs det pne internettet, slik vi kjenner det, snart er historie.

Allerede i dag er det lovreguleringer p gang som vil legge begrensninger p bde plattformer og distributrer. Lovreguleringen vil vre ulik i ulike land. Dermed er verden snart delt opp i ulike "splinternets". 

Disse ulike splinternettene vil vre srbare for angrep, og vi vil i hyere grad enn i dag bli vitne til store internasjonale kampanjer med desinformasjon. Sannheten forvitrer, i flge Amy Webb, og demokratiet forvitrer.

Om vi alts ikke gjr noe med det.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar