Gjenoppretter statusen til mamma og pappa

TV 2-reporter Kadafi Zaman (44) med sin far Chaudhry Mohammad Zaman (73)

Det er noe dypt menneskelig i undersøkelsen som ble lagt fram av Kunnskapsdepartementet i dag, om andregenerasjons innvandrerungdom som snart har tatt igjen andre nordmenn i å fullføre videregående skole.

Det er Statistisk Sentralbyrå som er kilde for undersøkelsen, som i rene tall er forbløffende:

For fire år siden var det 70,6 prosent av alle elever som fullførte videregående skole i løpet av fem år. Andelen av norskfødte elever med innvandrerforeldre som fullførte var 66,3 prosent.

Fire år senere er tallet for "alle" krabbet opp til 73 prosent. Mens andelen andregenerasjon har økt til hele 72,4prosent. Dermed får vi en kurve som ser slik ut:

Kilde; Kunnskapsdepartementet

Med andre ord: Gapet er nesten tettet, noe som betyr minst to ting:

For det første må mange av integreringstiltakene de siste årene rett og slett ha virket, og tusenvis av lærere og andre ildsjeler i skoleverket må ha gjort en kjempejobb.

For det andre må noen av kostnadsberegningene for innvandring være for negative. En større del av andregenerasjonen blir positive bidragsytere i nasjonaløkonomien tidligere enn skeptikerne tror.

På den andre siden viser undersøkelsen at fremdeles er det langt færre gutter enn jenter fullfører. Og at fremdeles henger de utenlandsfødte igjen (se plansje lenger nede).

For å menneskeliggjøre statistikken har jeg lyst å trekke fram en melding som tidligere TV 2-kollega Kadafi Zaman la ut på Twitter for ei uke siden. Bildet viser hans far på ryggen av en hvit hest, i fullt firsprang over de punjabiske slettene for snart 50 år siden.

Meldingen Kadafi Zaman la ut for en uke siden.

"Stolt av hans generasjon. Tøffinger som ga sine beste år til Norge", skriver Zaman om en av de mange som kom fra Pakistan på 70-tallet - og som har vært med og bygge opp dagens norske velferdssamfunn.

Når forskerne skal forklare motivasjonen til dagens andregenerasjon, er nemlig foreldrene et vesentlig moment. Som forsker Are Skeie Hermansen ved Universitetet i Oslo påpekte på NRK Dagsnytt i dag morges:

Mange av de som kommer til Norge har lav utdanning om vi sammenlikner dem med andre nordmenn. Men de har høyere utdanning enn de fleste i hjemlandet.

Are Skeie Hermansen ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi. Foto UiO

Svært mange av dem hadde også høyere status hjemme.

En vesentlig motivasjon for mange er derfor å gjenopprette foreldrenes status, kombinert med takknemlighetsgjeld for mulighetene de har fått i Norge. 

Så er det selvsagt forskjell på tvers av landene de kommer fram. Innvandrerungdom med bakgrunn fra Marokko og Tyrkia gjør det dårligere enn snittet, mens Sørøst-Asia, særlig Vietnam, gjør det bedre. Den store gruppen fra Pakistan legger seg rundt midten.

Kilde: Kunnskapsdepartementet

At jentene gjør det bra, er påpekt i undersøkelser også tidligere. I denne tabellen ser vi at de norskfødte jentene med innvandrerforeldre faktisk er flinkere til å gjennomføre videregående skole enn resten.

LES OGSÅ GUNNAR STAVRUM: Norsk skole gjør gutter til tapere

I en melding til meg i ettermiddag forteller Zaman mer om farens bakgrunn:  

"Han vokste opp i en landsby i Punjab. Gikk først på skole i nærområdet og så universitetet i storbyen Rawalpindi. (Gordon College) Studerte statsvitenskap, men fikk ikke jobb. Tre kompiser fra landsbyen bestemte seg for å reise til Europa i 70. Jobbe noen år og komme tilbake, tenkte de. Derfor ble de kalt for gjestearbeidere. Her begynte han å jobbe på Nora fabrikk. Sorterte flasker. Noen år senere fikk han jobb i Sporveien. Frem til han gikk av med pensjon:)"

hits