Valgkampen som sporet helt av

Heldigvis går dette "electio horribilis" mot slutten. Valget mandag blir saktens spennende nok. Men valgkampen i høst vil trolig gå over i historien som valgkampen som sporet helt av.

Grovt oppsummert kan vi si at valgkampen 2017 har dreid seg om meningsmålinger og skittkasting.

I den siste øvelsen har Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet vært verstingene. 

Mer om det seinere. Først: 

Det var Dronning Elisabeth som for 25 år siden frisket opp igjen det latinske uttrykket annus horribilis. Året 1992 rommet hennes 40-årsjubileum som regent, men var samtidig året der prins Charles tok ut separasjon fra Lady Diana, prins Andrew skilte seg fra Sara Fergusson, prinsesse Anne skilte seg fra Mark Philips - og Windsor Castle brant ned.

Sammenlikningen halter naturligvis. Men også valgkampen 2017 brant fort ned.

Bare noen få ganger ble det tilløp til diskusjon om saker. Aller mest har det vært snakk om målinger.

På ett vis er det naturlig. Det ligger an til dødt løp, at da blir det selvsagt spennende å forsøke å se hvordan det går. Men i år har det gått over alle støvleskaft.

Særlig fordi de færreste mediene er opptatt av gjennomsnittet av målinger, som jo vil gi det sikreste resultatet. I stedet kjører de fram målingene de selv har betalt for.

En av verstingene her er faktisk NRK, som sist onsdag brukte fire og et halvt minutt - helt på topp i sin prestisjesending kl 7:30 - på sin egen meningsmåling. Hvor de fortalte om Fremskrittspartiets "vitamininnsprøyting" og tegnet og fortalte og kommenterte.

Det hadde jo vært helt greit, hvis det ikke var for at absolutt alle endringene i denne målingen lå innenfor feilmarginene.

I klartekst betyr det at endringene er så små at de kan være bare tilfeldigheter og ikke betyr noe som helst.

LES MER HER: Fem grunner til at du bør være skeptisk til meningsmålingene

Likevel:

Det er skittkastingen og polariseringen i innvandringsdebatten som har vært verst. 

Mye av dette handler om Sylvi Listhaug. 

Hun visste selv å provosere ved å dra på valgkampstunt til Rinkeby. Og hun innførte en helt ny statsrådsjargong ved å hevde at KrF-leder Knut Arild Hareide "sleiket imamer oppetter ryggen".

Vi er ikke vant til at statsråder snakker slik i Norge. 

FIKK DU MED DEG DENNE? Høyt spill fra Listhaug 

Men særlig gikk hun over streken da hun hevdet at AUF-leder Mani Hussaini skal ha sagt at "Frp jubler når barn drukner i Middelhavet".

Utsagnet er ikke dokumentert. Hussaini selv nekter for å ha sagt det, og får støtte fra flere av de som var til stede - mens tre debattdeltakere mener de hørte det. 

For å si det slik: Vi er ikke vant til statsråder som viderebringer udokumenterte rykter heller, særlig ikke slike som medfører drapstrusler mot den det gjelder.

Men jammen har de gjort så godt de kunne på den andre siden også. Og har handler det i hovedsak om Arbeiderpartiet.  

For eksempel Arbeiderpartiets bystyremedlem i Arendal, Gjermund O. Bjørndahl, som kalte Listhaug for "jævla rasistkjerring", og at hun er "rasismens fyrtårn" og "Norges Goebbels".

Eller Are Tomasgård i LOs toppledelse, som til og med syntes han måtte trekke inn Høyre som nazi-sympatisører:

"En stemme til Høyre er også en stemme til at Listhaug fortsetter på det Vigrid applauderer. Nazister marsjerer i norske gater. Vigrid heier på integreringsminister i Erna Solberg sin regjering. (...) Er det virkelig slik at Høyres velgere nå støtter den samme politikken og de samme politikerne som Vigrids leder?»

Så kommer AUF-videoen i Trøndelag:

Over et bilde av en gråtende jente på fire-fem år legges sitatet: «Deira eige liv betyr ikkje noko for dei. Dei drep seg sjølve og andre».

Selv om AUF utmerket godt visste at Listhaug-utsagnet ikke handlet om barn eller flyktninger. Rett før hadde hun snakket om terrorangrepene i Barcelona og Finland, og at mesteparten av terroren i Europa har bånd til IS. 

Og hva skal Arbeiderpartiet med fiender, når de har slike venner:

For eksempel reklamemannen Ingebrigt Steen Jensen, som tidligere i sommer sammenliknet regjeringens politikk med jødeutryddelsen i Warsawa-ghettoen under andre verdenskrig.

Og norsk bokbransjes "grand old man" William Nygaard, som rett og slett mente at Sylvi Listhaug er "den rikspolitikeren som ligger tettest på en autoritær og rasistisk fascisme i norsk politikk i dag."

Intet mindre.

Jeg har tidligere tatt til orde for den "ekstreme middelvei" som metode i innvandringsdebatten. Jeg kan ikke påstå at den har vært særlig seierrik i valgkampen 2017.

LES OGSÅ: Fram for den ekstreme middelvei

Det kan hende jeg har glemt noen eksempler, og fremdeles kan det komme nye utspill som parkerer middelveien. 

I helga for eksempel, fant Fremskrittspartiets stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde det for godt å legge ut dette bildet på Facebook:

 

Bildet skulle selvsagt vise den påståtte "islamiseringen" av Arbeiderpartiet. Men viser altså elever ved voksenopplæringa i Oslo som besøkte alle valgbodene på Karl Johan for å få en innføring i norsk demokrati. 

Tybring-Gjedde har nå slettet bildet fra sin Facebook-vegg. På Twitter fikk han dette svaret fra kontoen "Historiske bilder":

Jammen er det godt det snart er over.

Godt valg!

 

Rettelse: Ingebrigt Steen Jensens sammenlikning med Warsawa-utryddelsene kom i november i fjor. Nå i valgkampen har han bare advart om et "skjebnevalg".

hits