Ja, det går an å spøke med absolutt alt

De to hovedmormonerbrødrene portretteres ellevilt av Kristoffer Olsen og Frank Kjosås. Alle foto Fredrik Arff.

Går det an å spøke med absolutt alt? Er det ingen grenser for hva du kan si om andre menneskers religion eller tro?

Svaret på det første spørsmålet er ja. På det andre nei. 

I alle fall i musikalen Book of Mormon som hadde premiere på Det Norske Teatret i helga.

For i dette Broadway-stykket av South Park-duoen Trey Parker og Matt Stone er det de virkelig store spørsmålene som blir tøyset og tullet med og latterliggjort hinsides alle grenser.  

For å sitere stykkets oversetter Are Kalvø:

"Er dette greitt? Kan ein seie slikt? Kan ein verkelig gjere dette? Er dette i det heile tatt lov?"

Som når selveste Jesus, med en liten birolle i stykket, snur seg mot en av mormonermisjonærene i Frank Kjosås' skikkelse og sier harmdirrende:

"Du er ein kuk!"

Jeg er ingen teateranmelder, så jeg skal nøye meg med å si at dette er det frekkeste, drøyeste, mest elleville, infame - og samtidig hjertevarme - fyrverkeriet av en forestilling jeg har sett på lenge. 

For her er det mye å gapskratte av: 

Møtet med den afrikanske kulturen i Uganda blir ikke helt som mormonerne hadde tenkt.

Av mormonerne, eller Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige  som tror at Jesus dro til Amerika etter oppstandelsen. Av Joseph Smith, som angivelig fant "det tredje testamente" i form av nedgravde gulltavler på 1800-tallet, og ikke minst av misjonærene i hvite skjorter og slips som hvert år sendes ut to og to fra Salt Lake City i mormonerstaten Utah.

Som denne gangen havner i Ugangda, og etter hvert utvikler sin helt egen lille variant av en religion - der både kampen mot omskjæring, skyteglade krigsherrer, Star Wars, Ringenes herre, aids og puling av frosker er sentrale elementer.  

Men gradvis går det opp for oss at det er ikke mormonerne vi ler av. For om han kunne gå på vannet, er det jo ikke så veldig mye rarere at han tok seg en svipptur til Amerika.

For selvsagt er det religion i sin alminnelighet vi ler av. Og ikke religion heller, skjønner vi etter hvert, men oss selv og menneskets evige dumhet og forfengelighet.

Hvordan reagerer så mormonerne på harselasen?

Jo, ved selv betale for helsides annonser i programmet, der det for eksempel står at "Nå har du sett forestillingen - nå kan du lese boka". 

"Er dette greitt? Kan ein verkelig gjere dette?"

Og ikke minst ved å stå på gata utenfor teatret idet publikum kommer ut, som de gjorde i Oslo i helga, og smile og le og dele ut Mormons bok under slagordet "Boka er alltid bedre".

Slik blir dette "ateistiske kjærlighetsbrevet til en religion" et spark rett inn i samfunnsdebatten. Om karikaturstrid og Charlie Hebdot  og drepte og lemlestede, om hvordan vi skal kunne leve med hverandre og kritisere hverandre og tøyse med hverandre uten å bli så forbasket krenket hele tiden.

For en ting er jeg sikker på:

Om det finnes en gud, så lo han hjertelig på Det Norske Teatret i helga.  

hits