Når journalister skyter seg selv i foten

Bryggesaken til Jonas Gahr Støre vekker sterke følelser blant norske journalister. Foto: Scanpix

Mange har ment og sagt mye om bryggen til Jonas Gahr Støre de siste dagene. Det mest kuriøse er alle journalistene som peker på at journalisten bak oppslaget i Finansavisen er høyreorientert.

Jeg er blant dem som mener at bryggesaken til Støre ikke er den aller største bomben i valgkampen.

Både NHO-leder Kristin Skogen Lund og den konservative Jan Arild Snoen i Minerva har rykket ut til Støres forsvar.

Deres argument er at om alle hadde gjort like mye som Støre i denne saken, så hadde ikke svart arbeid vært noe problem.

Til det kan svares at saken ikke er avsluttet enda. Fremdeles gjenstår noen spørsmål om hva Støre egentlig gjorde den gangen.

Det er også legitimt å mene at en sentral lederskikkelse i Arbeiderpartiet bør gjøre mer for å sjekke at alt er ok enn du og jeg, selv om han for seks år siden "bare" var utenriksminister og ikke statsministerkandidat.

Men det er ikke poenget mitt denne gangen. 

Nå vil jeg peke på alle journalistene i sosiale medier, og for eksempel tankesmien Agenda, som oppskjørtet kan fortelle at mannen bak avsløringen i Finansavisen, journalist Kjell Erik Eilertsen, er høyrevridd.

Det er han nok. Og når han er høyrevridd, er det jo klart at han må ha en politisk agenda bak oppslaget. Da er jo saken så ååååpenbart del av en drittpakke, og derfor ikke noe å bry seg om.

Javel?

Nå er det slik at professor Frank Aarebrot hvert eneste år legger fram et partibarometer under Mediedagene i Bergen som forteller at norske medier har klar overvekt av journalister med venstresympatier.

Og hvis det er slik at en høyrevridd journalist automatisk har en agenda, må vi vel tro at venstrevridde journalister har det også?

Å skyte seg selv i foten, kalles dette.

 
hits