hits

Nei til angiveri

Sylvi Listhaug ber skolen og lrerne om rapportere til utlendingsmyndighetene. Skjermdump Dagsrevyen.

Sylvi Listhaug foreslr at lrere i den norske skolen br melde fra dersom elever drar p ferie til hjemlandet familien har flyktet fra. Det er et pussig forslag fra en statsrd fra et liberalt parti.

Det er lett forst bakgrunnen for utspillet fra innvandrings- og integreringsministeren: 

UDI har i dag et syttitalls saker der de mistenker at flyktninger har reist p ferie til det landet de har flyktet fra, rett etter at de er innvilget opphold her. Dette strider mot folks rettsflelse, og er med undergrave asylinstituttet. 

Jeg mener derfor det er viktig at UDI tar disse sakene alvorlig. Om folk kan reise p ferie med familien til hjemlandet, er det vanskelig tro at de har vrt s veldig forfulgt og i livsfare der. 

S langt er jeg enig med Listhaug, og ikke med Ann-Magrit Austen i Norsk organisasjon for asylskere (NOAS), som nrmest p refleks gr i forsvar for mulige lovbrudd.

Men enigheten med Listhaug stopper der.  

For som Sylvi Listhaug sikkert lrte p lrerhyskolen, er det ikke alltid slik at mlet helliger midlet. Det hun foreslr er nemlig at skolen og norske lrere skal drive angiveri mot elevene sine. Det br de ikke gjre.

De fleste vil skjnne at skolen og lrerne er avhengig av tillit fra elevene, og dette m selvsagt gjelde alle elevene, ogs de med utenlandsk bakgrunn. En lrer er ansatt for gjre jobben sin som lrer, ikke for vre myndighetenes eller politiets forlengede arm inn i klasserommet. 

Uten sammenlikning forvrig, s bringer utspillet unektelig tankene til st-Tyskland og det forhatte hemmelige STASI-politiet i perioden 1950 - 1990. Ulike kilder anslr at Stasi p det meste hadde over 90.000 ansatte. I tillegg kom over 100.000 skalte informanter, som hjalp myndighetene med informasjon om naboer, kolleger, venner og familiemedlemmer.

Mange av disse var lrere. 

Jeg tror ikke Sylvi Listhaug nsker et slikt samfunn. Men nettopp derfor br hun som statsrd i en norsk demokratisk regjering tenke nyere gjennom hvilke signaler hun sender ut.

Som privatpersoner str vi ansvarlig for vre egne moralske valg. Som privatperson kan jeg velge ringe UDI om jeg fr mistanke om at en psttt forfulgt har vrt p ferie i hjemlandet. Som privatperson kan jeg ogs velge skjule en asylsker som str i fare for bli kastet ut. Det er valg jeg selv m st moralsk, og eventuelt juridisk, ansvarlig for.

Men en lrer er en offentlig tjenesteperson. Og offentlige tjenestepersoner har ulike oppgaver. Leger og sosialarbeidere skal hjelpe folk. Lrere skal undervise folk. Politi og innvandringsmyndigheter skal arrestere og eventuelt kaste ut folk.

Blander vi disse rollene, begynner vi med en gang nrme oss ideologier og samfunnssystemer vi ikke nsker sammenlikne oss med.

Det kler et liberalt parti som Fremskrittspartiet svrt drlig. Det kler ogs en norsk regjering drlig.

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar