hits

Den gale professoren - 1

kommentarer

Har du akkurat kommet hjem fra sommerferie, og føler at du har gått glipp av årets heteste sommerdebatter? Fortvil ikke, her kommer sommerdebatthjelpen!

Hver sommer har sine sommerbataljer, som kanskje dukker opp fra intet, eller i mangel på noe annet godt stoff, og som mediene kaster seg på.

Og vi som allerede har vært på ferie kan fort få følelsen av å ha gått glipp av moroa. Kanskje gjorde du som jeg, og fulgte med med et halvt øye der du lå ved bassengkanten? Men nå er tida kommet til et lite dypdykk. 

Først den gale professor nummer 1 i Stavanger: 

Denne sommerdebatten begynte med at universitets-nettavisen Khrono kunne fortelle at en navngitt professor ved Universitetet i Stavanger drev og sendte grove og upassende meldinger til unge kvinnelige studenter. Nå var en av kvinnene lei, og la ut noen av meldingene på Facebook.

Blant meldingene var "Kan jeg kjøpe trusen din.", og "Liker du rimming".

Slikt har selvsagt stor opphisselses- og underholdningsverdi i sommervarmen, og snart spredte ilden seg som en sørfransk skogbrann. 

Både på sosiale medier og i riksdekkende medier gikk debatten høyt, og etterhvert i kjente baner. Professoren har nemlig tidligere markert seg som som en slags innvandringskritiker og blant annet lagt ut en dustemelding om "jævla pakistanere".

Og pussig nok - eller kanskje heller typisk nok så kom blokkmentalieten fram også her:

Islamkritikere som Kjetil Rolness ville gjerne bagatellisere professorens atferd, og mente det bare var snakk om selvskading eller fyllerør på menns vis som alltid vil finnes og ingen burde ta alvorlig.

Mens MDGs trekk-opp-kommentator Eivind Trædal nok gjerne ville ha rullet professoren i fjør og tjære og torturert ham bare bittelitt før de kastet ham ut av campus.

For min egen del synes jeg det er greit å forsøke å være litt prinisipiell i saker som dette. I ettertid har professoren beklaget det hele. Og etter min mening er det minst tre ulike debatter her:

For det første: Var det riktig av de utsatte kvinnene å dele professorens slibrigheter på Facebook?

Etter min mening ja. Mest av alt kan professorens oppførsel sammenliknes med den gamle grisen som henger igjen i baren og klår på yngre kvinner. Da er ofte klar tilbakemelding beste botemiddelet, og slik sett er deling av hans egne Facebook-meldinger helt adekvat. Dette er ikke å henge ut noen i gapestokk. Dette er å gi ham en ørefik og be ham pelle seg derifra. Ingen kvinner skal behøve å finne seg i slikt.

For det andre: Bør Universitetet i Stavanger reagere, og bør han eventuelt miste jobben?

Både ja og nei. Slik oppførsel er nok ikke oppsigelsesgrunn i seg selv. Men det er nokså åpenbart at en professor ikke kan holde på slik - enten det er hans egne studenter det går ut over, eller ikke. En professor er i en klar maktposisjon, for eksempel som sensor.

Jeg vet ikke hvilke virkemidler et universitet har å spille på, men noe må de gjøre. Om ikke advarsler eller andre represalier hjelper, og han fortsetter med utidighetene, kan han selvsagt ikke undervise studenter. Det er ingen menneskerett å ha tittelen professor. Om han ikke direkte kan sies opp fra Universitetet, er det kanskje ledig noe i kantinen?

For det tredje: Er medienes omtale av saken noe for Pressens faglige utvalg (PFU)?

Etter min mening nei. Dette til tross for at Anki Gerhardsen, som har hatt en av de mest interessante kommentarene om saken i sommer, argumenterer sterkt for dette, og mener at både VG, NRK og Khrono har brutt god presseskikk.

Til det er ikke saken alvorlig nok. Så vidt jeg vet, har ikke professoren vært i nærheten av noe kriminelt. Han er ikke anmeldt for seksuell trakassering, og vel har kvinnene opplevd det ubehagelig - men antakelig ikke mer enn kvinnene i den før omtalte baren.

Derfor synes jeg Gerhardsen argumenterer mot seg selv når hun hevder at professoren minimum burde vært siktet i en kriminalsak før mediene offentliggjorde navnet hans. 

Hun har rett i at Vær varsom-plakaten ber om "særlig varsomhet" med bruk av navn og bilde på personer som omtales i forbindelse med "klanderverdige eller straffbare forhold". Og ofte er det slik at en anmeldt minimum må være siktet før pressen går ut med navn,  i tillegg til at det eventuelt er fare for gjentakelse eller at omtaltes samfunnsrolle har klar relevans til saken. 

Men om en sak bør ligge over et visst alvor for å kunne omtales med navn i mediene, bør den også være over et visst nivå for overhodet å bli aktuell for PFU.  

Så kan du sikkert påpeke et paradoks i min argumentasjon:

Først mener jeg at professoren i verste fall bør miste jobben, men deretter at saken ikke er alvorlig nok for PFU? Ja. Det finnes flere saker der folk har vist seg uskikket til undervisningsstillinger, uten at saken nødvendigvis er såkalt alvorlig:

En høyskolelektor jeg kjenner til mente for eksempel på at Peer Gynt var den aller beste barnelitteratur. Det var for så vidt greit, helt til han insisterte på at Peer Gynt var den eneste godkjente barnelitteratur, og varslet at han bare og utelukkende ville undervise i Peer Gynt i et helt semester - om barnelitteratur. Da ble norskstudentene naturlig nok urolige - og ledelsen fant ham uskikket til å undervise i norsk.

Men han var selvsagt ikke i nærheten av noe klanderverdig eller kriminelt i en slik forstand at navnet hans ikke burde omtales i en norsk avis. 

Slik er det etter min mening med professoren også:

Han har oppført seg som en dust. Og til forskjell fra tidligere tider ved baren, har han selv kommet i skade for å legge tåpelighetene sine ut offentlig - slik at også reaksjonene blir offentlige. Da må han nok finne seg i at også navnet hans blir offentlig kjent - selv om noen medier, som Nettavisen, velger å la være å fortelle navnet av menneskelige hensyn.

Og da blir det unektelig litt pussig at andre skal føle seg krenket på vegne av ham, og klage saken inn for PFU. Norske medier er fulle av folk som gjør klanderverdige ting hver eneste dag. 

Dette er saken om en av dem. Det får da være måte på til krenkethet.

I morgen: Enda en gal professor i Stavanger