hits

Den gale professoren - 1

Har du akkurat kommet hjem fra sommerferie, og fler at du har gtt glipp av rets heteste sommerdebatter? Fortvil ikke, her kommer sommerdebatthjelpen!

Hver sommer har sine sommerbataljer, som kanskje dukker opp fra intet, eller i mangel p noe annet godt stoff, og som mediene kaster seg p.

Og vi som allerede har vrt p ferie kan fort f flelsen av ha gtt glipp av moroa. Kanskje gjorde du som jeg, og fulgte med med et halvt ye der du l ved bassengkanten? Men n er tida kommet til et lite dypdykk. 

Frst den gale professor nummer 1 i Stavanger: 

Denne sommerdebatten begynte med at universitets-nettavisen Khrono kunne fortelle at en navngitt professor ved Universitetet i Stavanger drev og sendte grove og upassende meldinger til unge kvinnelige studenter. N var en av kvinnene lei, og la ut noen av meldingene p Facebook.

Blant meldingene var "Kan jeg kjpe trusen din.", og "Liker du rimming".

Slikt har selvsagt stor opphisselses- og underholdningsverdi i sommervarmen, og snart spredte ilden seg som en srfransk skogbrann. 

Bde p sosiale medier og i riksdekkende medier gikk debatten hyt, og etterhvert i kjente baner. Professoren har nemlig tidligere markert seg som som en slags innvandringskritiker og blant annet lagt ut en dustemelding om "jvla pakistanere".

Og pussig nok - eller kanskje heller typisk nok s kom blokkmentalieten fram ogs her:

Islamkritikere som Kjetil Rolness ville gjerne bagatellisere professorens atferd, og mente det bare var snakk om selvskading eller fyllerr p menns vis som alltid vil finnes og ingen burde ta alvorlig.

Mens MDGs trekk-opp-kommentator Eivind Trdal nok gjerne ville ha rullet professoren i fjr og tjre og torturert ham bare bittelitt fr de kastet ham ut av campus.

For min egen del synes jeg det er greit forske vre litt prinisipiell i saker som dette. I ettertid har professoren beklaget det hele. Og etter min mening er det minst tre ulike debatter her:

For det frste: Var det riktig av de utsatte kvinnene dele professorens slibrigheter p Facebook?

Etter min mening ja. Mest av alt kan professorens oppfrsel sammenliknes med den gamle grisen som henger igjen i baren og klr p yngre kvinner. Da er ofte klar tilbakemelding beste botemiddelet, og slik sett er deling av hans egne Facebook-meldinger helt adekvat. Dette er ikke henge ut noen i gapestokk. Dette er gi ham en refik og be ham pelle seg derifra. Ingen kvinner skal behve finne seg i slikt.

For det andre: Br Universitetet i Stavanger reagere, og br han eventuelt miste jobben?

Bde ja og nei. Slik oppfrsel er nok ikke oppsigelsesgrunn i seg selv. Men det er noks penbart at en professor ikke kan holde p slik - enten det er hans egne studenter det gr ut over, eller ikke. En professor er i en klar maktposisjon, for eksempel som sensor.

Jeg vet ikke hvilke virkemidler et universitet har spille p, men noe m de gjre. Om ikke advarsler eller andre represalier hjelper, og han fortsetter med utidighetene, kan han selvsagt ikke undervise studenter. Det er ingen menneskerett ha tittelen professor. Om han ikke direkte kan sies opp fra Universitetet, er det kanskje ledig noe i kantinen?

For det tredje: Er medienes omtale av saken noe for Pressens faglige utvalg (PFU)?

Etter min mening nei. Dette til tross for at Anki Gerhardsen, som har hatt en av de mest interessante kommentarene om saken i sommer, argumenterer sterkt for dette, og mener at bde VG, NRK og Khrono har brutt god presseskikk.

Til det er ikke saken alvorlig nok. S vidt jeg vet, har ikke professoren vrt i nrheten av noe kriminelt. Han er ikke anmeldt for seksuell trakassering, og vel har kvinnene opplevd det ubehagelig - men antakelig ikke mer enn kvinnene i den fr omtalte baren.

Derfor synes jeg Gerhardsen argumenterer mot seg selv nr hun hevder at professoren minimum burde vrt siktet i en kriminalsak fr mediene offentliggjorde navnet hans. 

Hun har rett i at Vr varsom-plakaten ber om "srlig varsomhet" med bruk av navn og bilde p personer som omtales i forbindelse med "klanderverdige eller straffbare forhold". Og ofte er det slik at en anmeldt minimum m vre siktet fr pressen gr ut med navn,  i tillegg til at det eventuelt er fare for gjentakelse eller at omtaltes samfunnsrolle har klar relevans til saken. 

Men om en sak br ligge over et visst alvor for kunne omtales med navn i mediene, br den ogs vre over et visst niv for overhodet bli aktuell for PFU.  

S kan du sikkert ppeke et paradoks i min argumentasjon:

Frst mener jeg at professoren i verste fall br miste jobben, men deretter at saken ikke er alvorlig nok for PFU? Ja. Det finnes flere saker der folk har vist seg uskikket til undervisningsstillinger, uten at saken ndvendigvis er skalt alvorlig:

En hyskolelektor jeg kjenner til mente for eksempel p at Peer Gynt var den aller beste barnelitteratur. Det var for s vidt greit, helt til han insisterte p at Peer Gynt var den eneste godkjente barnelitteratur, og varslet at han bare og utelukkende ville undervise i Peer Gynt i et helt semester - om barnelitteratur. Da ble norskstudentene naturlig nok urolige - og ledelsen fant ham uskikket til undervise i norsk.

Men han var selvsagt ikke i nrheten av noe klanderverdig eller kriminelt i en slik forstand at navnet hans ikke burde omtales i en norsk avis. 

Slik er det etter min mening med professoren ogs:

Han har oppfrt seg som en dust. Og til forskjell fra tidligere tider ved baren, har han selv kommet i skade for legge tpelighetene sine ut offentlig - slik at ogs reaksjonene blir offentlige. Da m han nok finne seg i at ogs navnet hans blir offentlig kjent - selv om noen medier, som Nettavisen, velger la vre fortelle navnet av menneskelige hensyn.

Og da blir det unektelig litt pussig at andre skal fle seg krenket p vegne av ham, og klage saken inn for PFU. Norske medier er fulle av folk som gjr klanderverdige ting hver eneste dag. 

Dette er saken om en av dem. Det fr da vre mte p til krenkethet.

I morgen: Enda en gal professor i Stavanger

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar