hits

Vi m snakke mer om Utya og 22. juli

Hver dag kommer fremdeles rundt 150 mennesker innom 22. juli-utstillingen.


Nyhetsmeldingene i dag preges av regjeringens vedtak om et minnested ved Utya. Og fortsatt kommer det beskende til 22. juli-senteret i Regjeringskvartalet i Oslo.

Det er snart seks r terroren rammet Norge. Frst i gr kunne kommunalminister Jan Tore Sanner presentere vedtaket om at det nasjonale minnesmerket skal bygges p Utykaia, der terroristen gikk om bord i MS "Thorbjrn" etter frst ha detonert bomben i Oslo sentrum.

Reaksjonene har vrt lavmlte. Og godt er det.

Avgjrelsen har vrt av det vanskelige slaget, bde for styresmakter og overlevende, prrende og naboer. Det har vrt mange forslag. Trusler om rettssak. N kan det kanskje se ut som om de aller, aller fleste kan sl seg til ro med at slik blir det.

Fremdeles kommer det folk til 22. juli-senteret i frste etasje av Hyblokka i Akersgata. Hittil har 102.312 mennesker vrt innom senteret, og en vanlig torsdag i juni vil rundt 150 mennesker rusle stille rundt og la minnene komme tilbake. Fra i morgen fredag, i det sommerferien starter, vil besket synke litt - fr det igjen tar seg opp igjen med sommerturister fra alle kanter av landet.

De fleste nordmenn har sterke minner knyttet til den dramatiske julidagen 2011. Ogs de som ikke er direkte berrt. Mange husker akkurat hvor de var og hva de tenkte eller trodde da de frste gang hrte om angrepet. Mange husker dager og netter med nyhetssendinger.

Derfor gjr det s sterkt inntrykk se igjen portretter av de 77 drepte. Igjen grsser det i deg nr du innser at det faktisk er de ekte restene av terrorbilen som ligger der p gulvet. Og at det faktisk var akkurat her det skjedde.

Mange naboer til Utya gjorde en heroisk innsats den dramatiske dagen. Bilde fra utstillingen

P den flere meter lange tidslinjen i utstillingen finner du igjen noen av heltene fra den dramatiske dagen. Srlig gjr bildene av naboer ute i bt inntrykk. Folk som tilfeldigvis var ute p sjen, eller oppholdt seg p campingplassen i nrheten, som uten tanke p eget liv plukket livredde ungdommer opp fra vannet eller tok i mot dem p stranda. 

Derfor skal vi ha respekt for naboer som er redd for at et minnesmerke skal prege omrdet for alltid. Men samtidig skal vi ogs ha respekt for prrende og overlevende som har behov for et sted dra til. Og for nasjonens behov for snakke om det.
 

Utstillingen viser blant annet fram terroristens falske papirer og symboler.


At over 100 000 mennesker har vrt innom utstillingen i Akersgata taler sitt tydelige sprk om at den fremdeles fyller et behov - og at den m sikres et sted vre nr gjenoppbyggingen starter. Om du ikke har ftt den med deg enn, br du benytte anledningen i sommer. 

Da utstillingen pnet for to r siden, var enkelte redd for at den skulle bli et slags "fascistenes Mekka" et slags minnested med massemorderens relikvier. Frykten var forstelig nok. Men slik har det ikke blitt.

Tvert om viser rene som har gtt at vi trenger snakke mer om Utya og Regjeringskvartalet og 22. juli. 

Under rettssaken gjorde forsvarer Geir Lippestad et poeng av at vi ikke mtte demonisere terroristen, eller late som om han var et slags uforklarlig uhyre eller monster. Da ville vi som samfunn ikke lre noe som helst. Det samme forteller boka til sne Seierstad med den talende tittelen En av oss, kret til en av verdens ti beste bker av New York Times i 2015.

Derfor er det fint om vi n kan legge bak oss debatten om hvor minnestedene skal ligge, og heller snakke enda mer om hvordan i all verden det kunne skje. Og hva vi kan gjre for hindre at noe liknende skjer igjen.

Restene av bombebilen ligger fremdeles i nrheten av der eksplosjonen skjedde.



 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar