17. mai Forever!


Nettavisen-blogger Trym Riksen spådde denne uka at 17. mai-feiringen slik vi kjenner den snart kan ta slutt. Som sannhetsvitne bruker han en nobelprisvinner i økonomi. Jeg tror at begge tar feil.

Argumentasjonen til Riksen i bloggen Nasjonalstatens fall er spennende nok. Han viser til en kronikk i DN (bak betalingsmur), der den amerikanske økonomen Robert Shiller snakker om nasjonalstatens fall som den neste "rettferdighetsrevolusjonen" - en revolusjon som bygger på økt kommunikasjon:

Jo mer vi kjenner til og vet om hverandre, jo mer vil ulikhetene i verden måtte opphøre. Vi godtar nød og fattigdom så lenge den er langt unna. Når den kommer nærmere, både fysisk og i vår bevissthet, vil privilegiene innenfor nasjonalstatens grenser måtte opphøre.   

Også andre argumenter står i kø: Miljøet krever globale løsninger, og også handelen trives best når ulogiske regler, forskjellige valutaer og lokale særegenheter bygges ned. Det er jo dette globaliseringen handler om. 

Men så skriver han: 

"Eller har økonomene problemer med å se helheten? Er deres utdannelse og trening egnet til å forstå dem som elsker nasjonalstaten? Hvor mange økonomer finnes det som så logikken i for eksempel brexit?" 

Nettopp. For mennesket er ikke nødvendigvis et rasjonelt vesen.

At britene ville forlate EU kan ha både rasjonelle og irrasjonelle årsaker.

 

Etterhvert er det kommet mange forklaringsmodeller på hvorfor britene stemte mot EU. Dårlig vær den dagen er en av dem, mens hovedstrømmen helst forklarer det med "nasjonalistenes" opprør mot "globalistene":

Globaliseringen har gått for langt, eller for fort, mener mange, og store grupper har heller ikke fått smake fruktene av den. Snarere tvert imot: Mens øvre middelklasse nyter godt av billige, polske håndverkere - føler store grupper av britiske (eller norske, for den del) håndverkere seg presset ut av jobbene sine av de samme folkene.

Dette er rasjonelle argumenter, men da er det også lett å få tilslutning til den gamle nasjonsbyggingen og tradisjonelle verdier igjen - selv om det i noen tilfeller bare er symbolpolitikk. 

Et annet eksempel kan være K'en i skoleverket. Mens det for noen få år siden bare var KrF som ville ha inn igjen kristendom som eget punkt i livssynsfaget, krever nå til og med VG på lederplass at K'en må tilbake på grunn av kristendommens sentrale plass i den viktige kulturarven. 

Årsaken er antakelig innvandringen, og en økende bekymring for islam. Vi føler oss truet, og den første refleksen er å vende seg mot den trygge og gode tradisjonen - for nå er det igjen "vi" mot "dem". Selv om det mest logiske i møtet med autoritære religioner, i alle fall etter min mening, kanskje ville være å søke mer mot sekularisering og verdslige verdier.

På samme måte som bunaden har overlevd, vil også flagget og 17.maifeiringen overleve i uoverskuelig framtid. Foto Scanpix.

 

Globaliseringen har nok fått seg et foreløpig skudd for baugen i og med Brexit og andre "folkelige" reaksjoner. Men jeg tror likevel at Trym Riksen og nobelprisvinneren har rett i at utviklingen mot en mer overnasjonal verden ubønnhørlig vil fortsette. Fordi vi tross alt skjønner at det er logisk og fornuftig.

Men nettopp derfor vil de nasjonale symbolene bli enda viktigere. Jo mer nasjonalstaten blir tappet for reell betydning, jo mer vil vi springe ut på gatene for å feire vår egenart. Og når er den beste dagen for å gjøre det? På 17. mai, selvsagt!

Derfor tror jeg at nasjonaldagen og flagget og bjørkestammen vil overleve og kanskje til og med bli styrket - selv om både nasjonalstaten og til og med det norske språket gradvis vil kunne miste sin betydning. Slik at våre barn og barnebarn om noen år med den største selvfølgelighet vil gå rundt i 17. mai toget og rope:

17. mai Forever!

hits