hits

Kalde fakta i ulvetider

kommentarer
Jo verre ulvene herjer, jo flere sauer blir det. Foto Scanpix.

I disse ulvetider, med mistillitsforslag mot ulveministeren og skrekkelige ulvehyl fra de dype skoger, kan det være på sin plass å se på hvordan de har det, disse stakkars menneskene som er tvunget til å bo langt der inne mot svenskegrensen.

Som alle vet er det jo sauebøndene som har det verst.

Det er de som må stå i frontlinjen mot de snerrende ulveflokkene. Derfor først noen kalde fakta om antall tapte sauer de siste fem åra, hentet fra Rovbasen til Miljødirektoratet:  


Tabellen viser tap av sauer i Oppland fra 2012 til 2016. Kilde: Miljødirektoratet.


Her ser du, i motsetning til hva du kanskje ville tro, at tap av sauer har gått jevnt og trutt nedover de siste åra.  På toppen ble det i 2013 meldt om 9.000 tapte sauer i Oppland. Av disse var 3000 såkalte normaltap, det vil si at de ikke hadde noe med rovdyr å gjøre overhodet - mens ca 6000 dyr ble erstattet fordi et villdyr hadde vært på ferde. 

I 2015 var antall erstatninger halvert til rundt 3000.

Men 3000 er jo fortsatt ganske mange, sier du. Joda, men ulven var skadevolderen i bare 10 prosent av disse tilfellene. Resten, altså nesten 90 prosent, var det jerv, gaupe. bjørn eller ørn som sto bak.

Så vil du kanskje si at det er naturlig at antall tap har gått ned, siden det totale antall sauer sikkert har gått voldsomt ned etter alle de forferdelige tapene. 

Men nei.

For de norske sauebøndene er i sannhet et heroisk folkeslag - nesten like heroisk som sunnmøringene.

For dette er jo noe alle nordmenn vet: Jo mer avlingene slo feil, jo kaldere regnet haglet mot fjæresteinene, jo svartere havet ble - jo fastere bet sunnmøringen seg fast i naustveggen og vokste og gjorde seg feit.

Men slik er det med sauebonden på Østlandet også! 

For jo verre sauen og sauebonden har det, jo mer skremmende ulveflokkene blir, og jo flere som står fram på Dagsrevyen og forteller om sine lidelser, jo flere sauer blir det!

Her kan vi gå til statistikk fra Landbruksdirektoratet, som viser at antall voksne sau for eksempel i Oppland har økt de siste ti åra, fra 84 416 dyr i 2006 til 86 358 i 2016. 


Antall voksne sau i Norge fra 2006 til 2016. Kilde: Landbruksdirektoratet.


Tendensen er den samme i de to "ulvefylkene" i Trøndelag. Også om du ser på den generelle husdyrstatitiskken fra Landbruksdirektoratet ser du den samme utviklingen - jo mer ulven snerrer, jo mer populært blir det med sau i forhold til de kjedelige dyreslagene ku og gris: 


Antall voksne sauer i forhold til kyr og griser. Kilde: Landbruksdirektoratet.


I nøyaktige tall økte antall sauer i Norge fra 723 226 sauer fra 1. januar 2012 til 784 668 i 2016.

I disse grusomme ulvetider skjer altså det paradoksale at sauehold framstår som mer attraktivt enn storfe og gris. Forstå det den som kan.

En mulig forklaring kan være at den tenkte fare tydeligvis er mer skremmende enn den reelle fare - for i de innerste tanker er det jo bare fantasien som setter grenser.

For du har kanskje fått med deg hva Norsk institutt for Naturforskning sier om hvor mange mennesker som er blitt drept av ulv i Norge de siste 200 årene? Altså ikke de siste 20 årene, men de siste to hundre årene? 

Svaret er null. Ingen.

Vet du hvor mange voksne og barn som er blitt skadd av ulv de siste 200 årene?

Null.

Ingen.

Så det er jo helt åpenbart at statsråden må gå.