Journalistisk bragd av Brennpunkt

- Hva gjør alle mennene? spørres det i filmen. Her får vi svaret. Skjermdump NRK

Av og til må en bare ta av seg hatten i respekt for dyktig utført journalistikk. Brennpunkts dokumentar Lykkelandet som ble vist på NRK i går er et eksempel på det.

*Bloggen er oppdatert. Se kommentar nederst.

Over en periode på nesten to år har to garvede journalister og en fotograf fra NRK Hordaland brukt skjult kamera og spanet på et nettverk av tiggere/magasinselgere/prostituerte/narkodealere i Bergen. Tålmodighetsarbeidet ga uttelling umiddelbart:

Etter visningen av Lykkelandet i går kveld har politikere nærmest stått i kø for å foreslå tiltak. Og på sosiale medier har folk reagert med overraskelse, sinne og avsky. En av dem er den tidligere NRK-journalisten Erling Borgen:

To ganger tidligere har de to Bergens-journalistene Kjersti Knudssøn og Synnøve Bakke vunnet SKUP-prisen. I 2006 for Kvikksølvjentene og Kvikksølvbarna (om tannlegeassistenter og barna deres), og i 2009 for dokumentaren om Vest Tank-ulykken året før.

Metoden denne gangen har vært omfattende spaning på et miljø med 140 personer, hovedsakelig bosatt i tre ulike hus i Bergen. Opptak med skjult kamera, sammenholdt med bilder og avslørende "skrytefilmer" på Facebook, har kunnet gi sikker identifikasjon av flere nøkkelpersoner - og et mildt sagt sprikende bilde:  

På dagtid stakkarslige tiggere og magasinselgere. På kveldstid prostituerte, pengekurerer og halliker. I tillegg til en flom av penger fra narkosalg. 

Gjennom skjult kamera og kartlegging på Facebook dokumenterer Brennpunkt et nettverk på over 100 personer. Skjermdump.

Ett av de sterkeste virkemidlene i filmen er faktisk den neddempede tonen. Her er ingen skremsler eller luftige påstander, bare nøktern gjennomgang av fakta. Ingen personer blir identifisert, og etter min oppfatning er bruken av skjult kamera åpenbart etisk begrunnet.

I Vær varsom-plakaten 3.10 heter det:

"Skjult kamera/mikrofon eller falsk identitet skal bare brukes i unntakstilfeller.  Forutsetningen må være at dette er eneste mulighet til å avdekke forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning."

I filmen kommer det tydelig fram at skjult kamera er "eneste mulighet". De fleste vil nok også være enig i at avsløringene har "vesentlig samfunnsmessig betydning".

Bare fra Bergen er det overført 100 millioner kroner til Romania de siste fem årene. Skjermdump.

Den sobre tonen i dokumentaren understreker også at dette ikke handler om utsatte etniske grupper, men om kriminelle bander med svære pengesummer i omløp. Bare fra Bergen er det utført 100 millioner kroner til Romania de siste fem årene - via pengebyråer ved siden av banksystemet. På landsbasis 700 millioner.

Ikke akkurat småpenger, med andre ord, noe som også gir mening bak Brennpunkts tittelspørsmål for filmen:

- Handler det om penger i koppen?

Dokumentaren selv svarer et tydelig nei på det, selv om det grundig dokumenteres at tigging og magasinsalg er effektive skalkeskjul for den kriminelle virksomheten.

Derfor er det litt underlig å se alle de som nå nærmest av gammel vane hopper til og vil forby tigging.

Det kan selvsagt være et virkemiddel. Men det kan også være en kortslutning, siden det er en mulighet for at de kriminelle bandene faktisk fortrenger de tiggerne som faktisk er - la oss si verdig trengende.

Da må det uansett være mer relevant å ruste opp politiets arbeid mot de konkrete miljøene, og sørge for at kriminelle blir utvist. Vi skjønner at politiet allerede har gjort mye. Men vi skjønner også at dette er ekstremt lukkede miljøer hvor det er vanskelig å skaffe håndfaste bevis.

For bare to uker siden viste Brennpunkt Den norske islamisten, også den en viktig dokumentarfilm - signert Ulrik Imtiaz Rolfsen og Adel Khan Farouk.

Vi  kan derfor godt si at NRKs graveredaksjon er inne i en god stim, og at NRK nå svarer grundig på denne delen av samfunnsoppdraget sitt.

Det er nesten så vi snart kan glemme Romkvinnesaken.

* I ettertid er det kommet fram at tre av pengebildene i Brennpunkt-dokumentaren ikke er autentiske, men at de omtalte personene har hentet dem fra nettet og lagt dem ut som "skrytebilder". Det betyr at "Lykkelandet" ikke til fulle dokumenterer at rumenerne har tjent mye penger, men at de delvis skryter av å ha mye penger. Det er to forskjellige ting.

For å sitere en tidligere TV 2-kollega:



 

   

LES OGSÅ: Derfor tror vi på Rolfsen

FIKK DU MED DEG DENNE? Endelig har svenske medier våknet
hits